Til medlemmer og varamedlemmer i brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal Til aktive brukarrepresentantar i Helse Møre og Romsdal Vår ref.: 2012/19-0 GEN Dykkar ref.: Dato: 13.08.2012 Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal og til fellesmøte med brukarrepresentantane i Helse Møre og Romsdal Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF og til fellesmøte med brukarrepresentantar i Helse Møre og Romsdal fredag 7. september 2012, Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Agenda for dagen: kl. 10.00 12.00: Ordinært brukarutvalsmøte kl. 12.30 15.00: Fellesmøte med brukarrepresentantane Tema for fellesmøtet: Å vere brukarrepresentant i Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal v/strategi- og utviklingssjef Espen Remme Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall til skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, telefon 71 12 09 73. Vi ønskjer alle vel møtt. Hanne Lilian Søvik leiar brukarutvalet sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00 Postadresse: E-post: Postboks 1600 6026 Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562
BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE fredag 7. september 2012, kl. 10.00 Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Det skal vere eit fellesmøte med brukarrepresentantar i Helse Møre og Romsdal, kontaktperson frå regionalt brukarutval og brukarutvalet sine medlemmer og varamedlemmer i etterkant av brukarutvalsmøtet kl. 12.30-15.00 Utvalssaksnr. BU 2012/59 BU 2012/60 BU 2012/61 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 07/12 frå møte 15.06.12 (utan saksframlegg) Høring Forslag om å flytte meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Muntleg orientering v/ kvalitetssjef Vidar Hagerup Orienteringssaker BU 2012/62 Orientering om saker til styremøte 11.09.12 BU 2012/63 BU 2012/64 BU 2012/65 BU 2012/66 BU 2012/67 Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF Oppfølging av rapport fra Helse Midt-Norge - styring og koordinering av legeressursene. Vurdering av sårbare fagmiljø ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal Sluttrapport prosjekt DMS Sunndal Oppnemning av brukarrepresentant med vara til klinisk samhandlingsutvalg innan for fagområdet svangerskap, fødsel og barselomsorg (samarbeidsorgan) Eventuelt BU 2012/68 Godkjenning av protokoll nr. 08/12 frå møte 07.09.12
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Høring forslag om å flytte meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 09.12.2010 Fra: Statens helsetilsyn Til: Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 9. desember 2010 Vår ref:2010/835 II SPA/ABG Sammendrag 1. Bakgrunn 2. Generelt 3. Merknader til ny meldeordning 3.1 Formål 3.2 Meldingene som grunnlag for tilsyn 3.3 Konsekvenser for ledelsens ansvar for kvalitets- og sikkerhetsarbeid 3.4 Pasientsikkerhetsenhetens bruk av meldingene 4. Kunnskapssenterets plikt til å melde til Statens helsetilsyn 5. Overlappende meldeordninger 6. Anbefaling Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 15. oktober 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har valgt å sende vår uttalelse til forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 3-3, jf. kapittel 38.4 i eget brev. Det vises til brev av 9. desember 2010 for vår uttalelse om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Sammendrag I høringsnotat av 15. oktober 2010 foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å flytte dagens meldeordning knyttet til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ved Pasientsikkerhetsenheten. Etter Statens helsetilsyns vurdering vil de foreslåtte endringene gå langt utover flytting av meldeordningen. Etter vår oppfatning er endringene så omfattende at forslaget i realiteten omhandler opphør av en meldeordning og etablering av en ny. Forslaget om flytting og ny meldeordning begrunnes med underrapportering og dårlig meldekultur i helsetjenesten på grunn av frykt for administrative reaksjoner fra Helsetilsynet. I høringsnotatet blir det lagt til grunn at ved å gi mulighet for å melde anonymt, og utenom linjeledelse og tilsynsmyndigheter, vil antall meldinger øke og læringsmulighetene bedres.
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Slik vi oppfatter forslaget, vil den enkelte helsearbeider måtte vurdere hvorvidt en hendelse skal meldes eller ikke. I så fall blir meldingen en sak mellom melder og Pasientsikkerhetsenheten. Etter vår vurdering, vil en meldeordning som omgår linjeledelsen i institusjonen være en svekkelse av virksomhetens og ledelsens ansvar for risikostyring, kvalitet og pasientsikkerhet. Det er lokalt, og nær der hendelsen skjedde, at det kvalitetsforbedrende arbeidet best kan skje og vil ha effekt. Derfor er det ikke tilrådelig å åpne for at meldinger kan gå utenom virksomhetenes kvalitetssystem og ledelse. Det er heller ikke tilrådelig at Helsetilsynet i fylkene avskjæres fra å motta 3-3 meldingene. Det er foreslått at Kunnskapssenteret skal ha plikt til å melde til Statens helsetilsyn om saker med alvorlig systemsvikt som krever tilsynsmessig oppfølging. Teoretisk vil dette være mulig, men erfaringer fra tilsynssaker er at de fleste hendelser skyldes en kombinasjon av systemsvikt og individuelle handlinger. Det bør utarbeides ytterligere retningslinjer, eventuelt i forskrift, for hva Kunnskapssenteret skal melde til tilsynsmyndigheten. Vi mener at meldingen må gå til det lokale Helsetilsynet i fylket, og ikke til Statens helsetilsyn. Vi vil understreke at meldinger fra Kunnskapssenteret til tilsynsmyndigheten ikke vil kunne erstatte den informasjon Helsetilsynet i fylkene får gjennom dagens meldeordning. 1. Bakgrunn Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 15. oktober 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 3-3, jf. kapittel 38.4. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å flytte dagens meldeordning knyttet til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ved Pasientsikkerhetsenheten. Statens helsetilsyn ønsker i sin høringsuttalelse å peke på de prinsipielle spørsmål og praktiske konsekvenser som en lovendring vil medføre. 2. Generelt Etter Helsetilsynets vurdering representerer den foreslåtte lovendringen mer enn flytting av dagens meldeordning fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter ved Pasientsikkerhetsenheten. Hvis meldinger skal kunne gå direkte fra det enkelte helsepersonell til Pasientsikkerhetsenheten, vil de kunne omgå ledelsen og det interne kvalitetssystemet. På den måten vil lovendringen kunne bidra til å svekke ledelsens ansvar for risikostyring av virksomheten, herunder å ha et ledelsesmessig fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. En endring av meldeordningen vil også frata Helsetilsynet i fylkene en kilde til innsikt i risikoforhold og kvalitetsarbeid i helseinstitusjoner de fører tilsyn med. Helsetilsynet i fylkene vil også miste en viktig inngang til dialog med helseforetakene om pasientsikkerhet og kvalitet, og en mulighet for å følge opp hendelser tilsynsmessig. 3. Merknader til ny meldeordning 3.1 Formål I forslag til ny lovtekst heter det: Formålet med meldeplikten er bedre pasientsikkerhet ved at meldingene brukes for å avklare årsaker til hendelser for så å forebygge at tilsvarende hendelse skjer igjen. I høringsnotatet vises det til internasjonale anbefalinger som "skal sikre at helsepersonell skal kunne melde om uønskede hendelser uten frykt for sanksjoner. Det vises videre til at:
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Kunnskapssenteret ved Pasientsikkerhetsenheten vil kunne behandle meldinger om uønskede hendelser internt utelukkende med sikte på å bidra til læring og forbedring internt i helseforetaket/annen spesialisthelsetjeneste. Meldesystemet vil bli et rent læringssystem og meldeskjemaet vil designes utelukkende ut i fra læringsperspektiv og at det ikke gjøres vurderinger om uforsvarlig virksomhet eller administrative reaksjoner i helsetjenesten. I Høringsnotatet er underrapportering og dårlig meldekultur i helsetjenesten tilskrevet frykt for administrative reaksjoner fra Helsetilsynet. Det er (derfor) foreslått et nytt ledd i 3-3 fjerde ledd om sikring av konfidensialitet for den som melder. Det faktiske forhold er at en melding etter 3-3 ytterst sjelden fører til administrativ reaksjon mot helsepersonell. Kun i 1-2 promille av sakene i 2006-2008 hvor 3-3-melding inngår, endte saken med reaksjon mot helsepersonell. Helsepersonell har dermed liten grunn til å frykte reaksjoner på grunn av meldeordningen. Dagens ordning har verken som formål eller konsekvens straff og sanksjoner mot enkeltpersoner. Hovedformålet har vært og er å avklare bakgrunnen for uønskede hendelser og forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen, slik at pasienter ikke risikerer å bli utsatt for skade. Det fremgår av gjeldende lovs forarbeider og rundskriv I-54/2000. Det bildet som skapes av meldeordningen som et sanksjonssystem, er feilaktig og uheldig for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. 3.2 Meldingene som grunnlag for tilsyn Meldeplikten etter gjeldende 3-3 skal legge til rette for Helsetilsynet i fylkets tilsyn og oversikt over alvorlige hendelser og kvalitetsmangler i helsetjenesten. Meldeordningen skal særlig bidra til: tilsyn og rådgivning knyttet til helseinstitusjonenes systematiske behandling av uønskede hendelser og internkontrollarbeid, og oppfølging av repeterende eller alvorlige hendelser som er egnet til å medføre fare for pasientenes sikkerhet eller til å påføre pasientene en betydelig belastning Helsetilsynet i fylket følger opp meldingene gjennom å kontrollere at den enkelte melding er fullstendig, og spesielt at helseforetaket har vurdert og analysert hendelsen og iverksatt nødvendige tiltak. I motsatt fall tar Helsetilsynet i fylket kontakt med helseforetaket for å gjennomgå én eller flere hendelser og de tiltak som er (eller ikke er) iverksatt. Alvorlige og/eller gjentatte feil følges opp tilsynsmessig. I tillegg gjennomgår Helsetilsynet i fylket meldingene med hvert foretak minst én gang årlig. Gjennomføres den foreslåtte endringen, vil Helsetilsynet i fylkene miste en viktig kilde til kunnskap om hvordan styringssystemene og kvalitetsarbeidet fungerer i ulike deler av virksomheten, og en mulighet til å følge opp foretakenes kvalitetsarbeid og eventuelt gripe inn ved alvorlige tegn på svikt. Samlet vil Helsetilsynet tape et viktig grunnlag for tilsynet med spesialisthelsetjenestetilbudet i Norge. Også helseforetakene vil miste en dialog med et tilsynsorgan som også kjenner de lokale forhold fra andre kilder. Det elektroniske meldesystemet som er under innføring vil effektivisere kommunikasjonen gjennom raskere responstid og forbedre kvaliteten på informasjonen. 3.3 Konsekvenser for ledelsens ansvar for kvalitets- og sikkerhetsarbeid I dag er det helseinstitusjonen som er pålagt meldeplikt ved alvorlige hendelser. I forslaget til ny lovtekst 3-3 annet ledd heter det: Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal sørge for at meldinger...snarest rapporteres til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I fjerde ledd er det referert til den som melder. Det framgår klart av høringsnotatet at det enkelte helsepersonell skal (kunne) melde. Men lovteksten er uklar med hensyn til hva som er helseinstitusjonens rolle. Hva betyr sørge for i denne sammenhengen? Har helseinstitusjonen meldeplikt eller bare tilretteleggingsplikt? Dette må tydeliggjøres. Vi har likevel oppfattet at hovedregelen i ny ordning skal være at den enkelte helsearbeider skal
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no vurdere om en hendelse skal meldes eller ikke. Meldingen blir i så fall en sak mellom det enkelte helsepersonell og Pasientsikkerhetsenheten. Etter vår vurdering vil en meldeordning som omgår linjeledelsen svekke snarere enn styrke læring og pasientsikkerhet. En slik rutine for å melde uønskede hendelser, vil kunne føre til at det å melde blir individualisert. Det kan føre til en mer lukket kultur, der også ledelsen får mindre innsikt i uønskede hendelser i institusjonen. Det er Helsetilsynets oppfatning at anonymitet internt vil kunne svekke kvalitetsarbeidet, i situasjoner der det er viktig å kunne gå grundig inn i hendelsen lokalt for å analysere og identifisere årsaksforhold og forbedringstiltak. Etter Pasientrettighetsloven 3-2 skal pasienter og pårørende informeres om påført skade. Vi kan ikke se at det alltid vil være praktisk mulig å etterleve informasjonsplikten til pasienten og samtidig ivareta anonymitet for involvert helsepersonell. I henhold til foreslag til lovtekst, skal også Pasientsikkerhetsenheten sikre melders konfidensialitet (overfor virksomheten og Helsetilsynet). Etter vår oppfatning er det prinsipielt viktig å kunne spore melders og virksomhetens identitet. Vi mener at det strider mot den alminnelige rettsfølelse om offentlige myndigheter ikke kan følge opp virksomhetene for å forhindre nye hendelser når pasientsikkerheten er i fare. De fleste aktiviteter i helsetjenesten i dag er komplekse prosesser som omfatter avansert teknologi og en rekke helsearbeidere med ulikt ansvar, ulike oppgaver og ulik kompetanse. Hvis ansvaret for å melde flyttes over på enkeltpersoner, vil det være uklart hvem som skal melde, og hvem som skal ta ansvar for at den uønskede hendelsen meldes som én hendelse og ikke flere. Statens helsetilsyn ser det som vesentlig at meldeordningen uansett må understøtte ledelsens ansvar for kvaliteten og pasientsikkerheten helt opp til styrenivå i helseforetaket. Det forutsetter at virksomhetens ledelse får kjennskap til og tar ansvar for håndteringen av de uønskede hendelsene. Dersom involvert helsepersonell har handlet uansvarlig, eller det er avdekket systemsvikt, er det et arbeidsgiveransvar å ta hånd om det. Statens helsetilsyn er derfor uenig i det som fremgår av høringsnotatet side 425, 3. avsnitt: Pasientsikkerhetsenheten vil kunne ha kort responstid på en melding responsen vil være rådgivning og ikke myndighetsutøvelse. Dessuten vil Pasientsikkerhetsenheten kunne gi enkle og konkrete råd og forslag som respons på meldingene. Vi vil bemerke at man i dagens kompliserte virkelighet ikke kommer langt med enkle og konkrete råd og forslag utenfra, spesielt dersom mottaker er enkeltpersonell. Vi vil også påpeke at en slik tilnærming vil undergrave lederansvaret og internkontrollplikten. Gjennom tilsyn har vi gang på gang konstatert mangelfullt lederskap når det gjelder kvalitet og kvalitetsforbedrende arbeid. All organisasjonskunnskap og erfaring viser at dersom det skal skje endring og læring i en organisasjon, må det forankres i linjeledelsen. På side 432 i høringsnotatet foreslås det et forbud mot bruk av 3-3 meldingene som grunnlag for administrative reaksjoner. Det fremgår imidlertid at: Man kan ikke oppnå immunitet mot administrative reaksjoner mv ved å melde. Det kan ilegges sanksjoner mot helsepersonell på bakgrunn av en hendelse selv om helsepersonellet har meldt den til Kunnskapssenteret, men selve meldingen kan ikke brukes som grunnlag for vedtaket. Kunnskapen som danner grunnlag for en sanksjon må komme fra andre kilder. Ved en eventuell ny meldeordning er det helt nødvendig med en bestemmelse om at det å melde i seg selv ikke gir immunitet. Helsepersonellet må gjøres godt kjent med dette. Oppsummert mener vi at det ved uønskede hendelser som skal meldes i henhold til en eventuell ny 3-3, også må tilrettelegges for at virksomhetens ledelse blir kjent med saken anonymt eller åpent. Det er lokalt, nær der hendelsen skjedde, at det kvalitetsforbedrende arbeidet kan skje og vil ha effekt.
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Det er et lederansvar, i samsvar med internkontrollplikten. Vi vil fraråde en ordning der Pasientsikkerhetsenheten skal kunne gi direkte råd og veiledning til det enkelte helsepersonell i forbindelse med en uønsket hendelse. Det vil svekke lederansvaret, og vår tilsynserfaring tilsier at en slik tilnærming er urealistisk overfor en så komplisert virksomhet som vi finner i dagens spesialisthelsetjeneste. 3.4 Pasientsikkerhetsenhetens bruk av meldingene Pasientsikkerhetsenhetens oppfølging av meldinger bør etter vår oppfatning bestå i å bruke aggregerte data for å peke på områder hvor det svikter i spesialisthelsetjenesten, og å formidle resultater gjennom ulike typer publikasjoner og på annen måte. Kunnskapssenteret vil ha et godt grunnlag for å utarbeide egne rapporter basert på hendelser innenfor spesifikke fagområder. Rapportene vil være viktige for Helsetilsynets risikovurderinger i forbindelse med ulike tilsynsaktiviteter. Videre vil det være naturlig at Helsetilsynet i fylket tar opp risikovurderingene i sine årlige møter med helseforetakene og i møter som Helsetilsynet i fylkene i en helseregion har med det regionale helseforetaket. 4. Kunnskapssenterets plikt til å melde til Statens helsetilsyn Det er i høringsnotatet forslag om at Kunnskapssenteret gis plikt til å melde fra til tilsynsmyndigheten i saker med alvorlig systemsvikt som krever tilsynsmessig oppfølging dersom meldeordningen flyttes. Det er et forslag vi støtter. Vi vil imidlertid bemerke at dersom enkeltpersonell melder anonymt om alvorlig svikt, vil det ikke være mulig for Kunnskapssenteret å varsle Helsetilsynet om hendelsen. Etter vår erfaring er vurderingstemaet i de fleste av disse sakene en kombinasjon av systemsvikt og individuelle handlinger. I dag bygger tilsynet på betydelig innsikt i og forståelse for hvordan systemet virker inn på individets handlinger. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere systemet isolert uten også å vurdere individperspektivet. Etter Helsetilsynets vurdering må det utarbeides ytterligere retningslinjer, eventuelt i forskrift, for hva Kunnskapssenteret skal varsle tilsynsmyndigheten om dersom meldeordningen flyttes dit. Vi vil tilrå at slike meldinger skal gå til det lokale Helsetilsynet i fylket som har ansvar for tilsyn med spesialisthelsetjenesten. Vi vil understreke at en slik sikkerhetsventil som foreslått her, ikke vil erstatte den informasjon Helsetilsynet i fylkene får gjennom dagens meldeordning. 5. Overlappende meldeordninger Den 1. juni 2010 innførte Helse- og omsorgsdepartementet en varselordning fra helseforetakene til Statens helsetilsyn. Formålet med varselordningen er å få en bedre og raskere avklaring av hendelsesforløpet, pasienter og pårørende skal lyttes til i større grad enn tidligere, og det skal være en bedre og raskere tilsynsvurdering av alvorlige saker. Innføringen av varselordningen er eierstyrt og ikke lovhjemlet. Virksomhetene må derfor selv ha gode internkontrollrutiner for varsling. Helseforetakene er pålagt en rekke meldeplikter i tillegg til plikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3. De regionale helseforetakene og helseforetakene forventer at det etableres systemer som gjør det enklere å etterleve de ulike meldepliktene og at dobbeltrapportering unngås. Flere meldeordninger kan skape usikkerhet om hva som skal meldes hvor, og vi har erfart at meldinger blir sendt til feil instans. Helseforetakene får nå nok en meldeordning å forholde seg til. Varslingsplikten omfatter de aller alvorligste hendelsene. Alle hendelser som faller inn under varslingsplikten faller også inn under meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3. Varslene kan sorteres i tre ulike kategorier:
Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Varsler om hendelser som fører til (rask) utrykning fra tilsynsmyndigheten. Helsetilsynet i fylket vil normalt delta ved selve utrykningen, men den tilsynsmessige oppfølgingen utføres av Statens helsetilsyn. Varsler som ikke fører til utrykning, men som må følges opp tilsynsmessig av Helsetilsynet i fylket relativt raskt. Varsler som ikke kvalifiserer til oppfølging gjennom utrykning eller annen rask tilsynsmessig oppfølging, men der tilsynet kan og bør avvente virksomhetens egen håndtering av hendelsen. I dag gjøres dette enkelt og rutinemessig gjennom at virksomheten/varsleren får beskjed om at videre oppfølging vil bli vurdert i Helsetilsynet i fylket når 3-3-meldingen foreligger. Den siste kategorien har så langt vært langt den største. Dersom Helsetilsynet i fylket fratas muligheten til å følge opp hendelsen gjennom 3-3-meldingene, vil Statens helsetilsyn måtte pålegge virksomheten å melde tilbake om sin håndtering og oppfølging av hendelsen på annen måte. Det blir da i tilfelle et dobbelt løp som vil belaste spesialisthelsetjenesten, og som kan tenkes å resultere i usikkerhet om 3-3-meldinger. Vi mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør ha en samlet gjennomgang av konsekvenser av ny meldeordning etter 3-3, Kunnskapssenterets plikt til å melde fra til Statens helsetilsyn i saker med alvorlig systemsvikt, og varslingsordningen fra 1. juni 2010. 6. Anbefaling Meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 er et viktig virkemiddel i helseforetakenes og tilsynsmyndighetens arbeid med å bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Det at meldeplikten er tillagt helseforetakets ledelse bidrar til at uønskede hendelser kan utløse lokale tiltak for å redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen. Allmenn læring av egne og andres erfaringer er en viktig, men likevel sekundær gevinst av et velfungerende meldesystem rettet inn mot pasientsikkerhet. Det vil på denne bakgrunn ikke være tilrådelig å endre ordningen slik at meldinger kan gå utenom virksomhetenes kvalitetssystem og ledelse. Det vil heller ikke være tilrådelig at Helsetilsynet i fylkene avskjæres fra å motta 3-3 meldingene. Det er derimot ikke av avgjørende betydning for Statens helsetilsyn at Meldesentralen blir værende i Statens helsetilsyn, så lenge vi har tilgang til databasen med tanke på analyser for tilsynsformål. Med hilsen Lars E. Hanssen Marianne Noodt fagsjef Saksbehandler: Sidsel Platou Aarseth, tlf. 21 52 99 79 Anne Berit Gunbjørud 21 52 99 82
BU 2012/61 Orienteringssaker Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 07.09.2012 Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2012/24 Saksutgreiing: 1. Visittid Medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus 2. Regionalt brukervalg - Protokoll frå møta 18.06.12 og 27.08.12. 3. Handlingsplan - Opplæring av pasienter og pårørende 2012-2016 Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til etterretning. Astrid J. Eidsvik adm. direktør
Medisinsk klinikk Til Brukarutvalet v Roar Berg Helse Møre og Romsdal, HF Dykkar ref: Vår ref: Dato: 10.05.2012 Medisinsk avdeling fekk etter søknad til brukarutval endre visittida på sengepostane. Det var eit ynskje frå brukarutval om at vi skulle gjennomføre ein brukarundersøking for å sjå om pasientar og pårørande var meir nøgde med den nye ordninga. Avdelinga har ikkje gjennomført denne undersøkinga. Årsaka til det er at vi etter innføring av visittid ikkje har motteke klage frå korkje pasientar eller pårørande. Noko vi fekk tidlegare. Likeeins har vi ikkje fått avvik knytt til vanskeleg arbeidssituasjon under visittid for dei tilsette på postane. Tidlegare opplevde dei ofte vanskelege situasjonar der visittid kom i konflikt med observasjonar og tiltak for enkeltpasientar. Vi ber derfor om å få fortsette med visittid mellom kl 13 14 og kl 17-19. Beste helsingar Gro Åsnes, Avdelingssjef Medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF, 6026 Ålesund gro.asnes@helse-mr.no 70105000/5660 Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00 Postadr: 6026 Ålesund Internett: www.helse-mr.no E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr: 997005562
REGIONALT BRUKERUTVALG FELLESMØTE HELSE MIDT-NORGE RHF MØTEREFERAT Møtested: Helse Midt-Norge RHF, Strandveien 1, Stjørdal Møtetidspunkt: 18.06.2012 Kl 09:00 15:30 Arkivsaksnummer: 2012/05 Møtende medlemmer: Snorre Ness Brit Haugdahl Arthur Mandal Laila Langerud Bjørn Bratvik Jakob Strand Mona Sundnes Steinar Waksvik Bjørn Stian Hojem Forfall: Roy Aleksander Farstad Fra administrasjonen møtte: Ingerid Gunnerød Tor Harald Haukaas Jan Erik Thoresen Kjell Åge Nilsen (referent) 1
HELSE MIDT-NORGE RHF SAK 39/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Innkalling og sakliste godkjennes. SAK 40/12 Godkjenning av referat fra forrige møte Vedtak: Godkjennes SAK 41/12 Orienteringssaker v/leder Snorre Ness 1. Styremøte 20. og 21. juni i Ålesund 2. Pasientreiser Pasientreiser og praktisering av pasientreiser: Hvordan praktiserer HMN regelverket. Statlig regelverk Rekvisisjon på en pasientreise sett ut fra et etisk perspektiv (faglig vurdering). Pasientreisen sett som en del av pasientforløpet (standardiserte pasientforløp) Helseforskjeller gjennom nye ordning for pasientreiser. 3. Oppfølging av møte i Nettverk mellom de regionale brukerutvalgene møte i Stavanger den 21. 22.5.12 Strategi 2007, Handlingsplan 2010-2013, Strategi 2020. Oppfølging av Oppdragsdokumentet. Evaluering av 10 år med RBU. Pasientreiser. Opplæring av ansatte vedr Brukermedvirkning (tilrettelegging). Fritt rehabiliteringsvalg (jf fritt sykehusvalg). Erfaringer med pasient- og brukerombud. Lage en felles uttalelse fra alle BU i regionen? Hvordan? Sak for styret? Sak laget av AU til neste gang? Oppdragsdokumentet: Hvordan jobbe opp mot dette fram til 15. august. Vedtak: Tas til orientering 2
SAK 42/12 Styresaker Orientering ved direktør Ingerid Gunnerød Ventetider og fristbrudd: Diskusjon om hva som er årsaken til fristbruddene. Epikriser: Diskusjon om innhold. LTB: bedre koordinering i spesialisthelsetjenesten som sådan. Avtalespesialister brukt i en regional strategi. Regional plan for kreftomsorg: helhetlig forløpsplan fra diagnostikk, behandling til oppfølging Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. SAK 43/12 Ny magasin Helse nr 2012 Orientering ved Tor Harald Haukaas Nytt magasin Helse nr 2 Prosjekt web-tjenester RBU-nytt. Tradisjonelt nyhetsblad eller elektronisk publikasjon? Vedtak. Roy A Farstad utnevnes til kontaktperson. SAK 44/12 Brukermedvirkning i Ambulanse Midt-Norge HF Vedtak Jakob Strand og Bjørn Stian Hojem Representantene bør få tale- og forslagsrett på generelt grunnlag i alle saker. Valgperioden er fram til foretaket blir avviklet SAK 45/12 Forskningsprisen Orientering ved leder Snorre Ness Helse Midt-Norges forskningspris ble lyst ut for første gang i 2004. Prisen er instituert av styret for Helse Midt-Norge RHF etter anbefaling fra Samarbeidsorganet Helse Midt- Norge/NTNU. Prisen Tiden er inne for å øke summen Vedtak: Brukerutvalget foreslår at forskningsprisens beløp økes til kr 100 000,00. Anmodning om at den deles ut ved starten av konferansen. Prisen kan med fordel synliggjøres enda mer! 3
SAK 46/12 Oppnevning av bruker representanter til nasjonale og internasjonele oppdrag Ved leder Snorre Ness Henvendelse kan komme til ett av RHF-administrasjonene eller til en eller flere av RBU ledere. Rutinene er uansett de samme. Det er lagt opp til følgende prosedyre: Det sjekkes ut at oppdraget gjelder spesialisthelsetjenesten, og oppdragsgiver bør om det er tvil oppfordres til å avklare om det er mest korrekt å henvende seg til organisasjoner, sammenslutninger eller paraplyorganisasjonene sentralt/nasjonal. Henvendelser til RHF, RBU sekretær eller RBU leder/medlem formidles til alle RBU sekretærer og ledere. RBU ledere vurderer om RBU er rett instans for å foreslå kandidat, en av RBU lederne tar ved behov kontakt med organisasjonene sentralt/nasjonalt. RBU ledere sikrer forankring / vedtak i eget RBU. RBU lederne blir enige om kandidater og hvem som melder tilbake til den instans som har bedt om brukerrepresentasjon, eventuelt via det RHF som har fått henvendelsen. Kopi sendes RBU sekretærer og øvrige RBU ledere. Brukerrepresentanten godtgjøres fra det RHF vedkommende er tilknyttet. Vedtak. Vedtas med en endring: Brukerrepresentanten godtgjøres fra det RHF vedkommende er tilknyttet til byttes ut med: Den organisasjon som ber om å få en brukerrepresentant skal også betale reise og godtgjørelse for representanten. SAK 47/12 IKT-strategi i Helse Midt-Norge Orientering ved Jan Erik Thoresen Kort bakgrunn Strategi 2020 Mandat Organisering Prosess for gjennomføring og forankring Stortingsmelding om ehelse: innspill fra HMN Utfordringsbildet på IKT for HMN: deling av info når 95% av alle pasientforløp går innenfor regionen! Fellessystemer for hele helsetjenesten: nasjonalt, regionalt og private leverandører Pilotering i Midt-Norge Thoresen fikk følgende innspill fra Brukerutvalget: IKT-strategi ønskes velkommen Positivt at man løfter ambisjonsnivået så høyt Utstrakt bruka av teknologien i sin ytterste konsekvens (jf telemedisin) Tilgang til egne pasientdata: deling av info og verne om informasjon Brukervennlige opplysninger og brukervennlig tilganger De som har tilgang til teknologi og de som ikke har Koordinering av polikliniske konsultasjoner (for hele familier!) 4
Samtykkebasert behandling mellom lege og pasient Vedtak: Brukerutvalget tar IKT-strategi til orientering. Arbeidet følges opp av RBU utover høsten. SAK 48/12 Brukerrepresentant nasjonal strategi for kreftområdet Vedtak: Mona Sundnes blir representant fra Helse Midt-Norge SAK 49/12 Innovasjon og Loven for offentlige anskaffelser Orientering ved Kjell Åge Nilsen Vedtak: Tas til orientering. RBU følger opp saken gjennom sekretær. Sak 50/12 Eventuelt 1. Regional Rehabiliteringskonferanse, 23. og 24. oktober 2012 (Mona Sundnes og Steinar Waksvik deltar) 2. MS-forbundet Oppdal 29. september 2012 (ingen deltar) 3. Handlingsplan: Opplæringsplan for pasienter og pårørende (tas til orientering) 4. Oversikt over brukerrepresentanter som er oppnevnt i de ulike utvalg. (Ansvar: sekretær) 5. Pris-komiteen. Pris 1 på individnivå: Relasjonspris Mål: positive tiltak i helseforetakene. Til personer som ser og lytter til pasienten. Pris 2 på systemnivå: Navn? Mål: Gode systemtiltak overfor pasienter og pårørende Arbeidet med begge priser pågår 5
Protokoll ble godkjent og signeres ved neste møte i Regionalt Brukerutvalg. Snorre Ness Brit Haugdahl Arthur Mandal Laila Langerud Bjørn Stian Hojem Bjørn Bratvik Jakob Strand Mona Sundnes Elin Reinaas Steinar Waksvik (Vara) 6
Rett til å mestre eget liv Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge 2012-2016
INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 ARBEIDSGRUPPE... 3 1.2 PERSPEKTIVSKIFTE... 4 1.3 BAKGRUNN OG STATUS I HELSE MIDT-NORGE... 4 1.4 HVA ER OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE?... 5 1.5 EFFEKT AV OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE... 6 1.6 MÅL FOR OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE... 7 2. SATSNINGSOMRÅDER... 7 2.1 OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE I STANDARDISERTE PASIENTFORLØP... 7 2.2 KOMPETANSE I OPPLÆRING: HELSEPEDAGOGIKK... 8 2.3 KUNNSKAPSBASERT OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE... 8 2.4 KUNNSKAP OM OPPLÆRING I GRUNNUTDANNINGER VED UNIVERSITET OG HØGSKOLER... 9 2.5 KVALITETSINDIKATORER... 9 2.6 BRUKERMEDVIRKNING I OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE... 9 2.7 SAMHANDLING MELLOM SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNENE OM OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE... 10 2.8 LIKEVERDIGE HELSETJENESTER... 10 2.9 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK... 10 2.10 INFORMASJONSUTVEKSLING/IKT/E-HELSE... 11 2.11 SYSTEMATISERING OG BEKJENTGJØRING AV OPPLÆRINGSTILTAK... 11 3. REFERANSER... 12 2
1. Innledning Kunnskap og medbestemmelse er en forutsetning for forebygging og mestring av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Dette gjenspeiles i bl.a. Spesialisthelsetjenesteloven (1) der opplæring av pasienter og pårørende er en av de fire oppgavene som sykehusene særlig skal ivareta. Det betyr at opplæring skal tilbys pasienter og pårørende innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Hensikten med en handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende er å bidra til kvalitetsmessige gode opplæringstilbud i helseregionen. Planen har tatt opp i seg framtidas utfordringer skissert i Samhandlingsreformen (2) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (3). Den bygger på følgende målsettinger i Strategi 2020 (4): Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid 1.1 Arbeidsgruppe Helse Midt-Norge RHF ba høsten 2011 Regionalt fagnettverk for opplæring av pasienter og pårørende om å utarbeide et forslag til handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende, i samarbeid med representanter fra brukere og kommuner. Deltagere i arbeidsgruppen har vært: Toril Kvisvik, Helse Møre og Romsdal HF Ann Kathrin Hagen Røstad, Helse Nord-Trøndelag HF Borghild Lomundal, St. Olavs Hospital HF Siri Haugedal, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Anne Kathrine Gårdvik, Rusbehandling Midt-Norge HF Randi Erdal, Helse Møre og Romsdal HF Unni Dahl, Helse Midt-Norge RHF Lise Lundbom Støylen, St. Olavs Hospital HF, Leder for Regionalt fagnettverk Jan Ole Bolsø, Helse Møre og Romsdal HF, Sekretær for Regionalt fagnettverk Arthur Mandahl, Regionalt Brukerutvalg Handlingsplanen har vært behandlet i avdeling for Helsefag, forskning og utdanning i Helse Midt-Norge RHF, Regionalt brukerutvalg, Forskergruppe for pasientopplæring og brukermedvirkning ved Institutt for Samfunnsmedisin NTNU og Regionalt fagsjefmøte. Planen ble behandlet i ledergruppen for Helse Midt-Norge RHF 08.05.12. 3
1.2 Perspektivskifte Økt oppmerksomhet på læring, mestring og brukermedvirkning er en del av en større utvikling i helsetjenesten. Befolkningen har mer kunnskap om helsetjenestene og pasientene / brukerne får nye roller gjennom lovfestede rettigheter (5). Pasienter og pårørende (brukerne) har rett til å medvirke både på individ- og systemnivå. I dette ligger blant annet at brukerne skal ha innsikt i egen helsetilstand, innholdet i behandlingstilbudet og innflytelse på selve behandlingen (6). I ytterste konsekvens vil det si at pasienten får kompetanse til å forebygge og håndtere egen sykdom. Det er tre sentrale perspektiv som er vektlagt i handlingsplanen: Pasientens møte med hverdagen Endring i perspektivet er flyttet fra pasientens møte med helsetjenesten til pasientens møte med hverdagen. Pasientrollen endres fra å være en passiv mottaker av helsetjenester til å bli en aktiv deltager der pasienten tar et større ansvar for egen helse og har innflytelse på egen diagnostikk, behandling, opplæring og rehabilitering. Integrere læring i pasientforløp Det er et økt fokus på pasientforløp både internt i og mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det krever et endret perspektiv for å ivareta integrering av læring i pasientforløpene. Samarbeid I Samhandlingsreformen (2) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (3) legges det vekt på at pasientene skal få et bredest mulig tilbud av god kvalitet i nærmiljøet. Perspektivet på spesialisthelsetjenestens ansvar for opplæring av pasienter og pårørende må dermed ses i sammenheng med det tilbudet pasienten får andre steder; i kommuner, i private og frivillige organisasjoner. 1.3 Bakgrunn og status i Helse Midt-Norge For å møte nye oppgaver i spesialisthelsetjenesten ble det i 1997, etter initiativ fra Helse- og sosialdepartementet, brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, opprettet et prosjekt; Lærings- og mestringssenter ved Aker sykehus. Dette senteret fikk senere status som nasjonalt kompetansesenter (Nasjonalt kompetansesenter for Læring og Mestring, NK LMS). Hovedoppgaven var å fremme etablering av lærings- og mestringssentre (LMS) i spesialisthelsetjenesten. Et LMS er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende som legger til rette for at pasienter og pårørende skal få kunnskap og bistand til mestre sykdom og helseforandringer. NK LMS utviklet modellen Standard metode, en arbeidsform som benyttes ved alle landets lærings- og mestringssentre. Standard metode er utviklet fra Demings sirkel, en internasjonal modell for kvalitetsforbedring (7). Standard metode bygger på at brukernes erfaring med det å leve med sykdom og helsepersonells fagkunnskap, skal integreres både i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstiltakene. 4
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gjennom bestiller-/oppdragsdokument til Helse Midt-Norge RHF stilt krav om at pasienter og pårørende som har behov for opplæring, skal få et kvalitativt godt tilbud om dette og at opplæringen skal bidra til å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Det er lagt vekt på at det skal være lærings- og mestringssenter ved alle helseforetak og at brukerne skal medvirke systematisk i utviklingen av tjenestetilbudene (8, 9). Helse Midt-Norge RHF stilte i 2003 krav om opprettelse av lærings- og mestringssentre i helseforetakene i regionen. Lærings- og mestringssentrene skulle etableres for å være en ressurs og støtte for pasient- og pårørendeopplæring i de kliniske avdelingene. I de påfølgende årene har Helse Midt-Norge RHF, i tråd med bestilling fra HOD, lagt vekt på at helseforetakene skal (10): Utvikle gode opplæringstilbud i spesialisthelsetjenesten Integrere opplæring i behandling og habilitering/rehabilitering Bidra til kunnskapsutvikling innen pasient- og pårørendeopplæring Det er lærings- og mestringssenter ved alle helseforetak i Midt-Norge, men de er ulikt organisert. Rusbehandling Midt-Norge har et regionalt Lærings- og mestringssenter og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF ivaretar opplæringsoppgaven uten et eget lærings- og mestringssenter. Det er opplæringskoordinatorer/opplæringsansvarlige i kliniske avdelinger som er et bindeledd mellom avdelingene og lærings- og mestringssenteret. Lærings- og mestringssenteret samarbeider med de kliniske avdelingene og bidrar til god kvalitet i opplæringen av pasienter og pårørende gjennom: Utvikling av helsepedagogisk kompetanse Tilrettelegging for brukermedvirkning Evaluering av opplæringstiltak Helsepedagogikk forstås her som bruk av pedagogiske virkemidler i helsetjenesten for å fremme læring, mestring og helse. Videre forstås læring som relativt langvarig endring av kunnskaper, ferdigheter og holdninger, mens mestring dreier seg om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv (12). I 2005 opprettet Helse Midt-Norge RHF en forskerstilling knyttet til Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU. Dette har utviklet seg til en større forskergruppe for pasientopplæring og brukermedvirkning, som har etablert og er navet i et regionalt forskningsnettverk, og som bidrar til en nærmere kobling mellom forskning og klinisk arbeid. I 2010 ble det opprettet et regionalt fagnettverk for opplæring av pasienter og pårørende for å støtte opp under pasient- og pårørendeopplæringen i regionen. Fagnettverket består av representanter fra helseforetakene og ledes av en klinikksjef ved St. Olavs Hospital. 1.4 Hva er opplæring av pasienter og pårørende? Opplæring dreier seg om å tilrettelegge betingelsene for at pasienten selv blir i stand til å utvikle ideer, ta beslutninger og handle på kvalifisert grunnlag. Opplæringen skal gi pasienter 5
og pårørende kunnskap, ferdigheter og holdninger og slik bidra til at de kan håndtere sykdom og fremme helse i hverdagen. Når et familiemedlem har en kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, er det ikke bare pasienten som trenger opplæring og veiledning. Familie og andre nærstående må takle utfordringer når nye situasjoner oppstår og livssituasjonen endrer seg. Opplæring skal bidra til å gi pårørende kunnskap og innsikt til å mestre det nye livet samt til å være en ressurs og støtte for pasienten. Opplæring av pasienter og pårørende defineres som et sett planlagte aktiviteter igangsatt for å bedre pasientens helseatferd og helsestatus (11). Opplæringen kan gis både individuelt og i grupper, den kan tilbys personer med en bestemt diagnose eller være diagnoseuavhengig. I spesialisthelsetjenesteloven brukes opplæring av pasienter og pårørende mens i forbindelse med kommunale helsetjenester omtales ofte opplæring som lærings- og mestringsaktiviteter. Dette omfatter ulike former for undervisning, veiledning eller ferdighetstrening. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende legger vekt på gruppeopplæring med LMS som en helsepedagogisk og organisatorisk ressurs for de kliniske avdelingene. Intensjonen er at oppbygging av helsepedagogisk kompetanse også skal styrke den individuelle opplæringen i pasientforløpene. 1.5 Effekt av opplæring av pasienter og pårørende Det finnes etter hvert en del forskning på pasientopplæring, men det er fremdeles usikkert hvilken type opplæring som er best, hvilke områder effekten viser seg på og hvor lenge effekten varer (13). Opplæringens rolle i helhetlige pasientforløp er imidlertid et nytt område som det ikke er forsket på. I en oversikt over studier som har målt effekt av ulike opplæringstiltak for pasienter med kroniske sykdommer, fant man at 64 % av studiene rapporterte bedring etter opplæringen. Effektmål i opplæringstiltak er ofte mestringsevne, kunnskap og symptomhåndtering (13). Det finnes også noen danske og norske kunnskapsoppsummeringer gjennomført av helsemyndighetene: Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring: En oppsummering av systematiske oversikter (14) Sundhedspædagogik i patientuddannelse. En litteraturbaseret gennomgang af udvalgte sundhedspædagogiske begrebers anvendelse i patientuddannelse (15) Patientuddannelse en medicinsk teknologivurdering/mtv (16) Hovedfunnene fra Kunnskapssenterets oppsummering (14) viser at dokumentasjonsgrunnlaget innen pasient- og pårørendeopplæring pr. i dag er lavt, noe som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Gruppeundervisning ser ut til å ha positiv effekt på psykososiale utfall som psykisk helse, mestring, relasjoner og kunnskap om egen sykdom. 6
I 2006 startet et evalueringsarbeid i Helse Midt-Norge som viser at opplæringstiltak har effekt på deltakernes mestringsevne. Dette er et samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene og forskergruppe for pasientopplæring og brukermedvirkning ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. 1.6 Mål for opplæring av pasienter og pårørende Hovedmålet for opplæring av pasienter og pårørende er å bidra til selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Handlingsplanen har fire delmål. Opplæring av pasienter og pårørende skal: Integreres i helhetlige pasientforløp Benytte helsepedagogisk kompetanse Være kunnskapsbasert Ta utgangspunkt i både fagkompetanse og brukerkompetanse Disse målene ligger til grunn for satsningsområdene og tiltakene i handlingsplanens del 2. 2. Satsningsområder I tillegg til Strategi 2020 bygger Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende på Langtidsbudsjett/langtidsplan 2012-2015 (17) og tidligere Handlingsprogram for pasient- og pårørendeopplæring (12). 2.1 Opplæring av pasienter og pårørende i standardiserte pasientforløp Pasient- og pårørendeopplæring skal være en naturlig del av pasientforløpene både i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten må ha systemer for å sikre at pasienter og pårørende får informasjon og opplæring som setter den enkelte i stand til å medvirke i eget behandlings- og tjenestetilbud. Tiltak Ansvar Igangsatt Implementere overordnet retningslinje for pasient- og pårørendeopplæring i standardiserte pasientforløp. Integrere opplæring av pasient og pårørende i utarbeiding og gjennomføring av standardiserte pasientforløp. Helseforetak 2012 Helseforetak 2012 7
2.2 Kompetanse i opplæring: Helsepedagogikk Helsepedagogikk er bruk av pedagogiske virkemidler i helsetjenesten for å fremme læring, mestring og helse. Helsepersonell med ansvar for opplæring av pasienter og pårørende trenger kompetanse i helsepedagogikk. Lærings- og mestringssenteret skal være en pedagogisk og organisatorisk ressurs i helseforetakene og bidra til å bygge opp helsepedagogisk kompetanse i de kliniske avdelingene. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Lærings- og mestringssenteret skal arrangere kurs i helsepedagogikk for ansatte i helseforetaket og kommuner. Helseforetak 2012 2.3 Kunnskapsbasert opplæring av pasienter og pårørende Både pasienter, pårørende og helsepersonell skal kunne ta godt informerte valg om diagnostikk og behandling. Det er et overordnet mål i Helse Midt-Norge å etablere og drive kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det behov for dokumentasjon gjennom evaluering og kvalitetssikringsarbeid i den daglige virksomheten. Evaluering av pågående virksomhet Evaluering av opplæringstiltak har pågått i Helse Midt-Norge siden 2006 som et samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene og forskergruppe for pasientopplæring og brukermedvirkning ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Spørreskjemaet Patient Activation Measure (PAM) (18), på norsk kalt Pasientaktiveringsmål, ble høsten 2006 valgt tatt i bruk ved lærings- og mestringssentrene i Helse Midt-Norge som det skjemaet som best ville representere målet med pasientopplæring (19). Pasientaktiveringsmål er et instrument utviklet for å gi et mål på kunnskap, ferdigheter og evne til å mestre egen helse og helsetjenestebruk. Den norske versjonen har god validitet og verktøyet er velegnet til evaluering av tiltak som skal stimulere pasienter til å ta en aktiv rolle i håndteringen av egen helse. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Videreføre og tilrettelegge for bruk av PAM som Helseforetak 2012 evalueringsverktøy av opplæringstiltak Ta initiativ til andre aktuelle evalueringsverktøy Helse Midt-Norge 2014 tilpasset rus og psykisk helse RHF Ta initiativ til andre aktuelle evalueringsverktøy rettet mot barn, ungdom og foreldre Helse Midt-Norge RHF 2014 Forskning og utvikling For å bygge opp fagområdet for opplæring av pasienter og pårørende trengs det en målrettet forskningsinnsats. Forskningen må ta utgangspunkt i daglig virksomhet for å sikre relevans slik at resultatene får direkte betydning for videre virksomhet. Det er derfor viktig med forskningsbasert kunnskap om hva som gjøres og effekten av dette, samt studier på hva en mener vil gi effekt. 8
Tiltak Ansvarlig Igangsatt Forskning på innsamlede PAM-data Helse Midt-Norge 2012 RHF Videreføre forskerstilling og regional Helse Midt-Norge 2012 forskergruppe for pasientopplæring og brukermedvirkning ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU RHF Utarbeide en regional strategiplan for forskning Universitetsklinikken, 2013 innen feltet pasient- og pårørendeopplæring Integrere tilgjengelig forskningskunnskap med klinisk erfaring og pasientens verdier og preferanser i det kliniske arbeidet St. Olavs hospital Helseforetakene 2012 2.4 Kunnskap om opplæring i grunnutdanninger ved universitet og høgskoler Fremtidige helsearbeidere skal ha grunnleggende kunnskap om opplæring av pasienter og pårørende. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Arbeide for at universitet og høyskoler tar inn pasient- og pårørendeopplæring som tema i helseutdanningene Helse Midt-Norge RHF 2012 2.5 Kvalitetsindikatorer I opplæringen av pasienter og pårørende er det nødvendig å utvikle indikatorer som kan måle aktivitet og sikre kvalitet. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Vurdere bruk av nasjonal kursdatabase som Helse Midt-Norge RHF 2014 styringsverktøy Fremme prosjekter som kan hente ut Helse Midt-Norge RHF 2014 kvalitetsindikatorer fra evalueringsverktøyet PAM Innføre erfaringer fra pasient- og pårørendeopplæring i brukerundersøkelser Helse Midt-Norge RHF 2013 2.6 Brukermedvirkning i opplæring av pasienter og pårørende Et viktig tiltak i Strategi 2020 er at virksomheten legger til rette for aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå. I pasient- og pårørendeopplæring skjer dette i et likeverdig samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstiltak. Videre har bruker-/interesseorganisasjonene mange informasjons- og opplæringstiltak som kan integreres i lærings- og mestringsarbeidet. 9
Tiltak Ansvarlig Igangsatt Lærings- og mestringssenteret og kliniske avdelinger Helseforetak 2012 skal bidra til at brukermedvirkning integreres i alle opplæringstiltak Lærings- og mestringssenteret skal ha et systematisk samarbeid med brukerutvalg og brukerorganisasjoner Helseforetak 2012 2.7 Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om opplæring av pasienter og pårørende Helsetjenesten utfordres til å finne nye løsninger for å møte framtidens behov (2). Nasjonal helse- og omsorgsplan (4, side 88) skisserer et behov for oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene. En viktig prioritering i Strategi 2020 (3) er desentraliserte helsetilbud til de store pasientgruppene. Det betyr at sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til pasienter med kronisk sykdom i samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Pasient- og pårørendeopplæring skal tas inn i Helseforetak 2012 samarbeidsavtalen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Utvikle lærings- og mestringstilbud for de store Helseforetak 2012 pasientgruppene og personer med kronisk sykdom sammen med kommunene Utvikle diagnosespesifikke opplæringstiltak i Helseforetak 2012 spesialisthelsetjenesten Etablere samarbeid med kommunal lærings- og mestringsvirksomhet og frisklivssentraler Helseforetak 2012 2.8 Likeverdige helsetjenester Helseforetakene skal yte likeverdige helsetjenester og tilby opplæring til pasienter og pårørende, uavhengig av deres kulturbakgrunn, tro, tilhørighet og funksjonsnivå. Det er et mål å styrke helsepersonells språk- og kulturkompetanse. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Spesialisthelsetjenestens opplæringstiltak skal ta hensyn til universell utforming og være tilgjengelig uavhengig av språk, kultur og funksjonsnivå. Helseforetak 2012 2.9 Riktig legemiddelbruk Pasient og pårørende har behov for kunnskap om legemiddelhåndtering og legemiddelbruk. Det er et mål å oppnå maksimalt god helse gjennom riktig bruk av legemidler. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Samtale om legemidler i forbindelse med innleggelser Helseforetak 2012 og polikliniske konsultasjoner 10
Benytte kompetanse fra sykehusapotekene i opplæring og i samarbeid med lærings- og mestringssentra Inkludere sykehusapotekene i avtaler med kommunene som omhandler opplæring i legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Helseforetak 2012 Helseforetak 2012 2.10 Informasjonsutveksling/IKT/E-helse Forventningene fra befolkningen er at det er mulig å kunne skaffe seg relevant informasjon, kunnskap og faglige råd ved hjelp av nettets muligheter til å overføre lyd, tekst og bilde. E-helse er en samlebetegnelse som omfatter bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten med mål om å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet (20). En satsing på E-helse skal understøtte helsetjenestene, inkludert området pasient- og pårørendeopplæring. Virkemidlene som i større grad kan tas i bruk i pasientopplæringen omhandler e-læring, webinformasjon, helsefilmer, sosiale medier og digitale dialoger mellom brukere og mellom helsepersonell og brukere. I dag er det ingen utbredt og systematisk bruk av E-helseverktøy innenfor opplæring av pasienter og pårørende. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Stimulere til økt bruk av E helse innen Helse Midt-Norge RHF 2013 opplæring av pasienter og pårørende i helseforetak, regionalt og nasjonalt Utvikle E tiltak i pasientforløp som fremmer pasientens og pårørendes mestring Helse Midt-Norge RHF 2013 2.11 Systematisering og bekjentgjøring av opplæringstiltak Helsepersonell og brukere må ha kjennskap til hva som finnes av tiltak. Oversikt over lokale og regionale opplæringstiltak i Midt-Norge skal etableres gjennom en nasjonal kursdatabase. Tiltak Ansvarlig Igangsatt Informasjon om opplæringstiltakene skal være Helseforetak 2012 tilgjengelig til brukergruppene (f.eks websider, «pasientterminal», brosjyrer og lignende) Delta i etablering og videreutvikling av Helse Midt-Norge RHF 2012 Nasjonal kursdatabase Kursdatabasen skal implementeres i foretakene Helseforetak 2013 og Lærings- og mestringssenteret skal bidra i arbeidet Kursdatabasen skal gjøres kjent for fagpersoner i kommunene, brukerorganisasjoner, pasienter og pårørende i Midt-Norge Helseforetak 2013 11
3. Referanser 1. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (1999): Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html 2. Helse- og omsorgsdepartementet (2009): St.melding.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid http://www.regjeringen.no/pages/2206374/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf 3. Helse Midt-Norge RHF (2010): Strategi 2020 http://www.helse-midt.no/no/aktuelt/strategi-2020/ 4. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2011): Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) http://www.regjeringen.no/pages/16251882/pdfs/stm201020110016000dddpdfs.pdf 5. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (1999): Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html 6. Helse Midt-Norge RHF (2010): Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge (2010 2015) http://www.helsemidt.no/upload/brukermedvirkning/handlingsplan%20for%20brukermedvirkning%20i%20helse%20 Miidt-Norge%202010-2015%20%20Vedtatt%2016%2012%2009.pdf 7. Langley, Nolan, Nolan, Norman, Provost: The Improvement Guide, New York; Jossey Bass, 1996 8. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2007 2010): Oppdragsdokumentene til Helse Midt-Norge RHF 2007-2010. https://ekstranett.helse-midt.no/1001/foretaksmter/forms/allitems.aspx 9. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2005 2006): Bestillerdokument til Helse Midt-Norge RHF 2005 2006. https://ekstranett.helse-midt.no/1001/foretaksmter/forms/allitems.aspx 10. Helse Midt-Norge RHF (2003-2011): Styringsdokument 2003-2011 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/foretaksmter/helse%20nordtrøndelag%20hf%202003.pdf 11. Lorig, K 2001, Patient Education-A practical approach, Sage Publications 12. Helse Midt-Norge RHF (2004): Handlingsprogram for pasient- og pårørende opplæring 2004-2007 http://www.helse-midt.no/upload/77385/pp-hprogram.pdf 13. Coulter A and Ellins J. (2006) Patient-focused interventions: A review of the evidence. Quest for Quality and Improved Performance (QQUIP). The Health Foundation and Picker Institute Europe http://www.health.org.uk/public/cms/75/76/313/526/patient%20focused%20interventions.pdf?realnam e=juncmr.pdf 14. Austvoll-Dahlgren A, Nøstberg AM, Steinsbekk A, Vist GE (2011) Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring: En oppsummering av systematiske oversikter nr 09 2011, Rapport fra Kunnskapssenteret nr 9-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt+av+gruppeundervisning+i+pasient- +og+p%c3%a5r%c3%b8rendeoppl%c3%a6ring.12442.cms?threepagenor=1 15. Grabowski D, Bruun-Jensen B, Willaing I, Zoffmann V, Schiøtz MA.(2010): Sundhedspædagogik i patientuddannelse. En litteraturbaseret gennomgang af udvalgte sundhedspædagogiske begrebers anvendelse i patientuddannelse. Steno Center for sundhedsfremme og patientbehandling. Gentofte, http://www.steno.dk/documents/sundhedsfremme/dokumenter/basisrapport.pdf 16. Sundhedsstyrelsen, Monitorering & Medicinsk Teknologivurdering (2009). Patientuddannelse en medicinsk teknologivurdering. Medicinsk Teknologivurdering 2009; 11(3) København http://www.sst.dk/mtv 17. Helse Midt-Norge RHF (2010): Sak 57/11 Langtidsplan og budsjett Helse Midt-Norge 2012 2017 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/sakspapirer/sak%2057-11%20ltp%20ltb%20helse%20midt- Norge%202012-2017.pdf 18. Hibbard JH, Mahoney ER, Stockard J et al. (2005): Development and testing of a short form of the patient activation measure. Health Serv Res 2005; 40: 1918 30 19. Steinsbekk A.(2008): Måling av effekt av pasientopplæring. Tidsskrift for Den Norske Legeforening 2008; 128: 2316-8 http://tidsskriftet.no/article/1748238 20. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2011): NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812 12
BU 2012/62 Orientering om saker til styremøte 11.09.12 Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 07.09.2012 Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2012/25 Saksutgreiing: Adm. direktør vil i møtet gje ei muntleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 11.09.12. Styresakene vil bli lagt ut på styreadministrasjon så snart saksframlegga er ferdig utarbeidd. Adm. direktørs innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 11.09.12 til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør
BU 2012/63 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 07.09.2012 Saksbehandlar: Espen Remme / gen Arkivreferanse: 2012/231 Saksutgreiing:./. Vedlagt følgjer styresak sak 2012/62 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Styret skal behandle saka i styremøte 11.09.12. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2012/62 - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Astrid J. Eidsvik adm. direktør
STYRET Sak 2012/62 Alternative løysingsmodellar - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme 11.09.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til grunnlag, føresetnader, avgrensingar og oppdragsforståing slik det kjem fram i saksframlegget til administrerande direktør. Dette underlaget vil vere utgangspunkt for det vidare arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. 2. Med bakgrunn i overordna prinsipp for utvikling av spesialisthelsetenesta i føretaket, fagleg kvalitet, likeverdige tenester og god ressursutnytting, legg styret den utvida tolkinga av vurderingskriteria gjort i saksframlegget til grunn for utgreiinga av løysingsmodellar. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til dei sju framlagde alternative løysingsmodellane for sjukehusstruktur og overordna funksjonsfordeling i utviklingsplanen fram til 2030, slik dei er omtala i saksframlegget. Modellane vil bli fullstendig utgreia fram mot ekstraordinært styremøte 1. oktober 2012. 4. Styret sluttar seg til at løysingsalternativa blir sendt ut til høyring no. Supplerande leveranse med utgreiing og vurdering av modellane vil bli handsama i ekstraordinært styremøte 1. oktober. Løysingsalternativa saman med denne tilleggsleveransen vil då utgjere det samla høyringsdokumentet. Høyringsfrist vert sett til 7. november 2012. Ålesund, 4. september 2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Grunnlagsdokumentasjon
2 Samandrag: Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF skal ha eit overordna perspektiv på innbyggjarane sitt behov for spesialisthelsetenester fram mot år 2030. Det er tidlegare i arbeidet peika på at det er mange forhold som verkar inn på føretakets evne til å levere, og det er presentert ein eigen modell som syner samanhengen mellom ulike sentrale utviklingsdrivarar. I tillegg til å utarbeide ein utviklingsplan, følgjer det av bestillinga at ein skal ta konkret stilling til sjukehusstrukturen i Møre og Romsdal og spørsmålet om tre eller fire sjukehus. Det er vidare omtala at nærhet til føde og akuttilbud kan løysast gjennom to eller eitt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Denne svært konkrete bestillinga som omfattar ei avklaringa av sjukehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, medfører ein ubalanse i utviklingsplanen som viser seg krevjande å handtere. Sakshandsaminga av utviklingsplanen skjer gjennom fleire saker og styremøte. Alternative løysingsmodellar og vurderingsgrunnlag vert presentert i møtet 11. september, så vert modellane utgreidd på fagleg og økonomisk grunnlag og presentert i møte 1. oktober. Dette grunnlaget inngår i høyringsrunden, med høyringsfrist 7. november. Styret vil handsame innkomne høyringar i styremøte 20. november, for så å ta saka opp til endeleg handsaming 13. desember 2012. Grunnlaget for saka og styrande signal er sett opp i kronologisk rekkefølgje, med utdrag av sentralt meiningsinnhald. Vidare er det trekt opp ein del føresetnader og avgrensingar som skal vere avklarande for arbeidet. Kva vurderingskriterie dei ulike alternative løysingsmodellane skal evaluerast mot står svært sentralt. Det er teke utgangspunkt i styrets signal i juni, om at sikring av kvalitet i tenestetilbodet, likeverdige tenester og god ressursutnytting skal vere berebjelkar i utforminga av framtidas spesialisthelseteneste i føretaket. Desse er operasjonalisert i underkriteria. Dette vil ein kome nærare tilbake til 1. oktober. Dei alternative løysingsmodellar som er presentert omhandlar i denne omgang hovudsakleg avklaringa av sjukehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Det er gjort greie for korleis ein vurderer Ålesund og Volda sjukehus i den samanheng. Det er teke omsyn til forhold som naturleg gjev grunnlag for unntak i tid og/eller tiltak, men alt anna likt må ein føre dei same utviklingsprinsipp for heile føretaket. I arbeidet har ein kome fram til sju ulike alternative løysingsmodellar (Byane her er hhv. Molde og Kristiansund): 0 Vidare drift som i dag. (Tidlegfaseveiledaren krev at dette alternativet er med) 1 A og 1 B Trinnvis utvikling av dagens sjukehus 2 A og 2 B Eit nytt felles akuttsjukehus bynært den eine av byane 3 A og 3 B Eit nytt felles akuttsjukehus midt i mellom dagens sjukehus Det vert ikkje argumentert for eller imot dei ulike alternativa i denne omgang. Til neste styremøte 1. oktober skal ein legge fram faglege og økonomiske vurderingar av dei ulike alternative løysingsmodellane.
3 Saksutgreiing: Innhald Sak 2012/62 Alternative løysingsmodellar - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF... 1 Forslag til vedtak:... 1 Samandrag:... 2 Saksutgreiing:... 3 1. Innleiing... 4 2. Bakgrunn og mandat... 5 2.1. Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 utdrag frå protokoll... 5 2.3. Føretaksmøtet HMR HF 30. juni 2011... 5 2.4. Styremøte HMR HF 20. desember 2011... 6 2.5. Styremøte HMR HF 11. juni 2012.... 7 3. Føresetnadar og avgrensingar.... 8 3.1. Oppdraget... 8 3.2. Planhorisont... 9 3.3. Utfordringar på kort og mellomlang sikt... 9 3.4. Brukarmedverknad... 9 3.5. Tilhøvet til Rusbehandling Midt-Norge HF.... 10 3.6. Prehospitale tenester... 10 3.7. Samhandlingsreforma... 10 3.8. Grenseområde mot andre Helseføretak og Regionale helseføretak.... 11 3.10. Sokkelberedskap og storkatastrofeansvar... 12 3.11. Drivkrefter og modell... 12 4. Løysingsmodellar... 14 4.1. Psykisk helsevern... 14 4.2. Sjukehuset i Ålesund... 14 4.3. Sjukehuset i Volda... 15 4.4. Funksjonsfordeling og kategorisering innan spesialisthelsetenesta... 15 4.5. Alternative løysingsmodeller... 16 5. Vurderingsgrunnlag... 18 5.1. Sikre kvalitet på tenestetilbodet... 19 5.1.1. Nasjonale og regionale føringar... 19 5.1.2. Sikre prioritering av store pasientgrupper... 19 5.1.3. Gode pasientforløp... 20 5.1.4. Kunnskapsbasert pasientbehandling... 20 5.1.5. Robuste fagmiljø... 20 5.1.6. God infrastruktur (MTU/ bygg/ikt)... 21 5.1.7. Samle funksjoner - men samtidig desentralisere... 21 5.1.8. Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus... 22 5.1.9. Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking... 22 5.2. Likeverdige tenester... 22 5.2.1. Avstand ved akutt sjukdom... 22 5.2.2. Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar... 24 5.2.3. Tilgjenge på tenester... 24 5.3.4. God informasjon om tenestetilbodet... 24 5.3. God ressursutnytting... 24 5.3.1. Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt... 24 5.3.2. Gode rutiner og system... 25 5.3.3. Økonomi... 25
4 1. Innleiing Styret for Helse Møre og Romsdal ba i sak 2012/231 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, pkt. 5, administrerande direktør om å presentere alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur for styre i månadsskifte august/september 2012. Sakshandsaminga av utviklingsplanen skjer gjennom fleire saker og styremøter. Presentasjon av alternative løysingsmodellar og vurderingsgrunnlag vert presentert i møtet 11. september, så vert modellane utgreidd på fagleg og økonomisk grunnlag og presentert i møte 1. oktober. Dette grunnlaget inngår i høyringsrunden, med høyringsfrist 7. november. Styret vil handsame innkomne høyringar i styremøte 20. november, for så å ta saka opp til endeleg handsaming 13. desember 2012. Figur: Framdriftsplan utviklingsplanarbeidet Helse Møre og Romsdal HF 2012. Etter styremøtet 11. september 2012, vert aktuelle høyringsinstansar til skrivne om at første del av høyringsgrunnlaget er lagt ut til gjennomgang på våre internettsider. Så vil ein rett i etterkant av styremøtet 1. oktober, legge ut fullstendig høyringsdokumentasjon med grunnlag i styret i Helse Møre og Romsdal si avgjerd. I perioden mellom 1. oktober til 6. november vil det vere omfattande møteaktivitet og dialog med aktuelle instansar, for å tydeleggjere innhaldet i høyringsdokumentet. Dette vil også sikre involvering frå lokalsamfunna ut over ei tradisjonell høyring.
5 2. Bakgrunn og mandat Mandat og dei ulike føringane som her er vist til, ligg i vedlegg 1 til saka. 2.1. Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 utdrag frå protokoll Føretaksmøte for HMN RHF 25. januar 2011 vedtok at det skulle etablerast eitt helseføretak i Møre og Romsdal innan 1. juli 2011 Det eksplisitte oppdraget med utviklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, vart gjeve til Helse Midt-Norge RHF i føretaksmøtet den 8. juni 2011; Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt- Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid. Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Dennne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Byggetiltak må som i øvrige regioner planlegges innenfor regionens helhetlige faglige og økonomiske rammer. Det framgår her at eigar ønskjer at Utviklingsplanen for bygningsmassen bør innehalde både ei vidareutvikling av begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, samt eit nytt sjukehus mellom noverande sjukehus med tilstrekkeleg nærleik til begge byar. Dette utelukkar ikkje andre alternativ, men desse alternativa bør vere med. Eigar understrekar også at aktuelle byggetiltak som ein fremjar, må vere planlagt innanfor regionens heilskaplege faglege og økonomiske rammer. 2.3. Føretaksmøtet HMR HF 30. juni 2011 Oppdraget vart gjeve vidare til Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 30. juni, der det i protokollen vart presisert at Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. I same føretaksmøte var det også eit eige vedtak knytt til: Sak 3 Arbeid for å tilpasse drifta i langtidsbudsjettperioden 2012 2017, vedtak: 1. Utfordringsbildet for 2012 tilsvarer ei samla reduksjon av kostnader på ca 2,5 %. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal HF gjer ein årleg og varig produktivitetsforbetring tilsvarande minimum 1 %.
6 Føretaksmøtet føresett vidare at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 effektiviserar for 5 mill kr i tillegg til generell effektivisering og tiltak knytt til Strategi 2020 som skissert over. Endelig krav til samla effektivisering vil bli klart i samband med budsjettprosessen for 2012. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal utarbeidar planar for: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområda og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkret tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus. Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. Grunnen til at også vedtaket i sak 3 er teke med her er fordi det understrekar tydeleg både økonomiske utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF, samt at det understrekar ein del av dei faglege utviklingsmåla som Strategi 2020 trekker opp for helseføretaket. 2.4. Styremøte HMR HF 20. desember 2011. Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav administrasjonen prosjektmandatet i styremøtet 20. desember 2011 i sak 2011-63, med det overordna mål å: Utarbeide ein samla plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både økonomisk og fagleg) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadane og rammevilkår som er gitt for føretaket. I mandatet var det også krav om forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal, og tre alternativ vart spesifisert: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. Det blei og stilt krav om ein utviklingsplan for bygningsmassen, og ut frå brev frå statsråden var det i mandatet lagt stor vekt på at prosjektet skal ta for seg rekruttering og sikring av robuste fagmiljø: Ein skal skape innsikt i kva faktorar som påverkar rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø.
7 Det er avgjerande at dei strukturar som blir valt også sikrar eit godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om kva som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis er viktig kunnskap å få oversikt over. Arbeidet skal vidare sjå til: Nasjonal helse- og omsorgsplan Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Strategi 2020 2.5. Styremøte HMR HF 11. juni 2012. Styret i Helse Møre og Romsdal HF, la i styresak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, 11. juni 2012 følgjande føringar for målsettinga med utviklingsplanen: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrert i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet.
3. Føresetnadar og avgrensingar. 8 3.1. Oppdraget Frå føretaksmøtet til Helse Midt Norge RHF heiter det: Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt- Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. På på vanlig måte tolkes her som å følgje det som føreligg av sentrale føringar for helseføretak sitt arbeid med utviklingsplanar. Nasjonal veileder IS 1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter omhandlar i hovudsak tidlegfasa altså frå det tidspunktet at det er vedteke (B1) at eit byggeprosjekt skal utgreiast - men den seier også noko om sjølve utviklingsplanen som skal ligge i forkant av avgjerd om utgreiing av konkrete byggetiltak. Samanhengen mellom utviklingsplanen og dei verksemdsmessige og bygningsmessige tiltak går fram av ein figur frå veiledaren. Dette er altså ein prinsippmodell som viser samanhengen mellom overordna utviklingsplan og tidlegfasa for investeringsprosjekt. Samstundes står det i same føretaksprotokollen: Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Dennne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Dette avsnittet i oppdraget peiker på at det er ønskeleg med ei konkret løysing på føde og akuttilbodet i Nordmøre og Romsdal, anten ved begge dagens sjukehus eller ved eit fellessjukehus mellom dagens sjukehus. Vidare vert det bedt om at utviklingsplanen for bygningsmassa bør innehalde desse alternativa. Utviklingsplanen skal peike på overordna utviklingstrekk for den helsefaglege verksemda, for så å synleggjere dei bygningsmessige konsekvensar av denne verksemda for heile Møre og Romsdal. Men ein er altså på same tid bedt om å svare ut ei konkret strukturavklaring av sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Denne konkrete strukturavklaringa høyrer naturleg heime i tidlegfasa, og ikkje i samband med sjølve utviklingsplanen. Det ligger derfor ei todeling i oppdraget som legg stor vekt på struktur som konsekvens av aktuell lokalisering i Nordmøre og Romsdal, og mindre fokus på det overordna spørsmålet om korleis vi som føretak best utviklar
spesialisthelsetenestene for heile folkesetnaden i Møre og Romsdal. I saksutgreiinga og i prosjektarbeidet er det forsøkt å balansere desse omsyna. 9 3.2. Planhorisont I arbeidet med utviklingsplanen har ein lagt til grunn eit utviklingsperspektiv fram mot år 2030. Ein ser frå arbeid med utviklingsplan som andre føretak har gjort, Vestre Viken, OUS, Sjukehuset Østfold HF, Sjukehus Innlandet, at ein gjennomgåande har valt eit 15 20 års perspektiv som planhorisont. Grunnlagsdata er i hovudsak henta frå føretakets eigen aktivitet og produksjon i 2011, med nokon tall frå 2010 på grunn av at 2011-tall frå desse områda ikkje er kvalitetssikra nok. 3.3. Utfordringar på kort og mellomlang sikt Helse Møre og Romsdal HF har i samband med realiseringa av Strategi 2020 og gjennom reduserte inntekter som resultat av ny finansieringsmodell, tydelige både faglege, strukturelle og økonomiske utfordringar. Det er svært viktig at føretaket evner å ta tak i utfordringar på kort og mellomlang sikt, for på den måten å legge grunnlaget for ein langsiktig hensiktsmessig utvikling. Dersom ein ikkje klarer å handtere faglege, strukturelle og økonomiske utfordringar på kort sikt, vil ein ikkje kunne utvikle fagmiljø eller strukturkapital på ein måte som legg grunnlaget for morgondagens spesialisthelseteneste. I arbeidet med utviklingsplanen må ein også vise korleis løysingar på lang sikt heng saman med løysing for utfordringane på kort og mellomlang sikt, ikkje minst knytt til bygningsmassen. 3.4. Brukarmedverknad Det er etablert system for brukarmedverknad både i utvikling av fagtilbod og på systemnivå gjennom brukarutval, brukarrepresentantar osv. I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 17. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at virksomheten legger til rette for aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå. Brukarmedverknad er viktig for å ta vare på demokratiske rettar og for å sikre kvalitet. Helseføretakslova pålegg helseføretaka å etablere system for å hente erfaringar og synspunkt frå pasientar og andre brukarar. Brukarane skal supplere det heilskaplege kunnskapsgrunnlaget før avgjerder i spesialisthelsetenesta. Brukarperspektivet vert best ivareteke når brukarane kan påverke også dei premissleverande prosessane. Brukarane kan definerast ut frå ulike perspektiv og ut frå om dei tek del i prosessar på individnivå eller systemnivå. Helse Møre og Romsdal må ha tiltak for å sikre medverking ut frå dei ulike perspektiva. Frå eit samfunnsperspektiv er alle innbyggjarar potensielle brukarar og ulike interessegrupper har ulik kunnskap til grunn for debatten. For å kunne diskutere på like fot med fagfolk og administrativt personell må befolkninga ha betre tilgang til forståeleg informasjon om medisinske høve, prosess og anna relevant kunnskap. Helseføretaket må i den vidare prosessen med utviklingsplanen derfor skape dei fora som trengst for å fange opp kommentarar og diskusjon på ulike nivå. Dette føreset auke i aktivitetar knytt til brukarmedverknad.
3.5. Tilhøvet til Rusbehandling Midt-Norge HF. 10 I Helse Midt-Norge RHF er rusområdet som fagfelt organisert som eige føretak, med unntak av tilbodet ved ruspoliklinikkane i klinikk for psykisk helsevern. I styresak 37/12 Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet, behandla i styret i Helse Midt-Norge i møte den 10. mai 2012, vart det i punkt 5 gjort slikt vedtak: Styret ber administerende direktør om å videreføre arbeidet med integrasjon mellom rus og psykisk helsevern. I saka understrekar ein m.a. behovet for å utvikle integrerte pasientforløp mellom rus, psykisk helsevern, somatikk og kommunane. I eit samhandlingsperspektiv mellom ulike fagfelt, har ein spesielt peika på behovet for tettare samarbeid mellom psykisk helsevern og rus. Tilrettelegging av tilbod for pasientar med rus- og psykiske lidingar med særskilte behov er eit av områda med behov for konkrete tiltak. Med bakgrunn i vedtak fatta i Helse Midt-Norge i ovannemnde sak, vil Helse Møre og Romsdal i samarbeid med Rusbehandling Midt-Norge HF og Helse Midt-Norge RHF legg til grunn desse føringane i det vidare arbeidet i utviklingsplanen. 3.6. Prehospitale tenester I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. Det er etablert eit eige ambulanseføretak i Helse Midt-Norge RHF. Det er etablert kontakt mellom prosjektorganisasjonen som arbeidar med utviklingsplanen og leiinga i ambulanseføretaket. I nasjonal helse og omsorgsplan står det: De prehospitale tjenestene består av fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen, nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral), bil-, båt- og luftambulansetjeneste. Kommuner og helseforetak har felles ansvar for å sikre befolkningen et godt akuttmedisinsk tilbud. Konsekvensane av dette er at det vert viktig for både Helse Møre og Romsdal HF og kommunane å samarbeide tett med det nye ambulanseføretaket for å sikre høg kvalitet og samhandling i dei prehospitale tenestene. Dei prehospitale tenestene må tilpassast endringar i samferdslemønsteret. 3.7. Samhandlingsreforma Intensjonar og endringar Ein av hovudintensjonane i Samhandlingsreforma er at pasientane skal få tilbod om utredning og behandling nærare der dei bur. Bakteppet var ei brei politisk semje om eit utfordringsbilde som måtte endrast. Forbruket av spesialisthelseteneste har økt mykje dei siste åra, og med mellom anna stor auke i antall eldre dei neste tiåra vil vi ikkje kunne ivareta etterspurnaden etter tenester i befolkninga. Det er og semje om behovet for å koordinere tenestene til pasientane betre og bruke de samla ressursane meir effektivt. Kommunane skal settast i stand til å takle større del av pasientforløpa, både fagleg og økonomisk. Veksten i spesialisthelsetenesta skal dermed dempast betydeleg og verkemidlane for å stimulere til den ønska endringa i oppgåvefordelinga inneheld sterke økonomiske insentiv. 5,6 milliardar er for 2012 overførd frå spesialisthelsetenesta til kommunane.
11 Utskrivingsklare pasientar I tråd med politiske signal føreset utviklingsplana at ein i framtida ikkje skal ha utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. Vi ser allereie no at mange kommunar i Møre og Romsdal har tatt grep om dette og tar i mot dei utskrivingsklare pasientane frå dag 1, medan vi i 2011 til ei kvar tid nytta meir enn 30 senger til utskrivingsklare pasientar. Denne endringa påverkar drifta i sjukehusa og aukar kapasiteten for anna aktivitet. Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Innan 1. januar 2016 skal alle kommunane ha på plass eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod for si befolkning. Innretninga for tilbodet er kjente pasientar med forverring av kjent tilstand, som gjer at dei må ha innlegging i institusjon. Kommunen skal kunne ivareta behovet for øyeblikkeleg hjelp hos desse pasientane på ein like god måte som tilbodet dei ville fått i sjukehusa. Dette krev både auka kommunal kompetanse og tett dialog med spesialistar innanfor fagområdet i sjukehusa for å diskutere tiltak. I Møre og Romsdal er mange kommunar godt i gang med å planlegge og etablere slike tilbod. Dermed forventar ein færre innleggingar og redusert behov for senger i sjukehusa framover. Kor stort volum dette er snakk om er vanskelig å seie i dag. Omlegginga vil også krevje at legespesialistane i vakt er meir tilgjengeleg for å diskutere med legane i kommunane om vurderingar og tiltak. Det vil også krevje opplæring og kompetanseoverføring til kommunane, spesielt på sjukepleiarsida. Dette må planleggjast og frigjerast kapasitet til i helseføretaket. Andre endringar i oppgåvefordeling Som følgje av reforma vil ein del oppgåver rundt utredning og behandling, som i dag skjer i sjukehusa, skje i kommunane. Dette kan til dømes vere: Kontrollar etter sjukehusbehandling, palliasjon, delar av eit rehabiliteringsopplegg med meir. Når fleire tiltak rundt pasientane skal skje nærare heimen, er det også viktig at helseføretaket omstiller drifta si slik at vi kan tilby meir ambulante tenester, som vi allereie har tilbod om i dag innanfor nokre fagområdar og må utvidast i framtida, og desentraliserte spesialistpoliklinikkar, som ein til dømes skal prøve ut no i Sunndal kommune. 3.8. Grenseområde mot andre Helseføretak og Regionale helseføretak. Helse Midt-Norge har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetenestetilbodet i Møre og Romsdal. På same måte har Helse Vest ansvaret for innbyggjarane i Nordfjord. Opninga av Kvisvegen 1. oktober vil truleg auke talet på pasientar frå Nordfjord til Volda sjukehus, og eventuelt i ein viss grad også til Ålesund sjukehus. Helse Møre og Romsdal vil overvake omfanget på desse endringane i pasientstraumane nøye, og over tid vurdere om desse endringane vert mellombelse eller meir permanente. Når det gjeld fødande frå Nordfjord, så er det allereie formalisert eit samarbeid som inneber at ein del av desse skal gå til Volda sjukehus. Dette er det allereie teke omsyn til i driftsplanlegginga. I tillegg er det allereie lokalsjukehuspasientar frå Nordmøre og Romsdal som vel å reise til St. Olavs Hospital. Val av sjukehusmodell for Nordmøre og Romsdal vil kunne påverke desse pasientstraumane, utan ein kan seie noko sikkert om omfanget.
3.10. Sokkelberedskap og storkatastrofeansvar 12 I utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF ønskjer ein å ha eit avklara forhold til både medisinsk beredskap for enkeltpersonar som skadar seg i samband med petroleumsverksemd på sokkelen utanfor kyststripa vår, samt oversikt over ansvar og roller i storkatastrofeberedskapen. Helse Midt-Norge RHF har teke initiativet til eit møte med Petroleumtilsynets sikkerhetsforum, aktuelle etatar i Kristiansund og Helse Møre og Romsdal HF for å avklare status, ansvar og roller. Frå Petroleumtilsynets nettsider finner ein følgjande informasjon om sikkerhetsforumet: Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleums-virksomheten på norsk sokkel og på land. Sikkerhetsforum ble opprettet i 2001 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikkerhets-, beredskapsog arbeidsmiljøspørsmål i petroleumsnæringen til havs og på landanlegg i et trepartsperspektiv. Forumet ledes av Petroleumstilsynet ved direktør Magne Ognedal med Angela Ebbesen som faglig sekretær. Følgende medlemsorganisasjoner er representert i Sikkerhetsforum: Oljeindustriens Landsforening (OLF) Norsk Industri Norges Rederiforbund Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Lederne De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) Fagforbundet for industri og energi (IE) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Fellesforbundet. Sikkerhetsforum er arena for høring og oppfølging av en rekke sentrale prosjekter og prosesser. 3.11. Drivkrefter og modell Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF skal peike retning for utvikling av spesialisthelsetenesta i mange år framover. Dersom ein ser 20 år tilbake i tid, kven ville ha spådd den medisinske og teknologiske utviklinga vi har hatt desse åra? Den same utfordringa har vi no når vi skal skue framover og forsøke å spå kva som vil skje dei komande åra. I arbeidet med utviklingsplanen har Helse Møre og Romsdal HF utforma ein modell som syner ulike faktorar som spelar inn på denne framtida.
Figur: Modell over utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF. 13
14 4. Løysingsmodellar I helseføretak er det ikkje uvanleg med diskusjonar omkring sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Dette har også vore tilfelle i tidlegare Helse Sunnmøre HF og ikkje minst i Helse Nordmøre og Romsdal HF. Erfaringane med desse prosessane frå respektive føretak og tilsette sine opplevingar, har blitt med inn i det nye føretaket på godt og vondt. Utgangspunktet for utviklingsplanen skal vere å peike på ei overordna retning for utviklinga av spesialisthelsetenesta. Men som nemnt tidlegare, så har den krevjande strukturdiskusjonen i Nordmøre og Romsdal, det tidskritiske i forhold til bygningsmassa på Lundavang og ikkje minst slitasjen med uavklart utviklingsretning, gjort at det no hastar med ei strukturavklaring. Det har difor blitt særleg merksemd på denne delen i føretaket. Det ligg også i mandatet at ein i første omgang skal ta stilling til tre eller fire sjukehus i Møre og Romsdal. Målet med utforminga av alternative løysingsmodellar har derfor vore å utarbeide realistiske alternativ som tek omsyn til både å sikre kvalitet på tenestene, likeverdige tenester og god ressursutnytting. Det har også vore eit poeng å trekke opp dei rammene som ein ser at sjukehusstrukturen kan løysast innanfor. Dei alternative løysingsmodellane som vert presentert her, skal utgreiast i forhold til vurderingskriteria omtala i kapittel 5. Det er denne vurderinga ein vil kome attende til som ei fullstendig saksutgreiing i ekstraordinært styremøte 1. oktober 2012. 4.1. Psykisk helsevern Mandatet er å utarbeide ein utviklingsplan for spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Psykisk helsevern er ein sentral del av dette. Så langt i arbeidet har somatikken prega prosessen i større grad enn utviklinga innan psykisk helsevern. Den desentraliserte psykiatrien vil nok halde fram. Det vert stilt spørsmål knytt til utviklinga innanfor det sjukehusbaserte psykiatriske tilbodet. I dag er desse miljø lokalisert på Lundavang/ Hjelset og i Ålesund. Det er uttrykt frå fagpersonar innan psykisk helsevern, at ein ser føre seg store endringar innan dette fagområdet i tida som kjem. Det må derfor gjerast ei utgreiing av kva dette vil innebere i plansamanheng. Hittil har ein halde psykisk helsevern utanom oppstillinga i modellalternativa. Det sentrale er å avklare i kva grad psykiatrien og somatikken er gjensidig avhengige av kvarandre. Dette må avklarast innan 1. oktober 2012 og leggast inn i dei ulike alternative løysingsmodellane. 4.2. Sjukehuset i Ålesund Helse Midt-Norge RHF har allereie gjennom sine vedtak stadfesta at Ålesund sjukehus vil vere i ei særstilling med omsyn til fagtilbod i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida. Føretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF frå 30. juni 2011 seier følgjande: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus.
15 Etter dette er det gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan. Desse vedtaka er førande for utviklinga av fagtilbodet i Møre og Romsdal generelt og for Ålesund sjukehus spesielt. Med det største fagtilbodet og fagmiljøet, må Ålesund sjukehus ta opp i seg endringar i framtidig sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Utviklinga av Ålesund sjukehus vil derfor vere avhengig av val av løysingsmodell i Nordmøre og Romsdal, samt avklaring av grenseområda mot Helse Førde HF. 4.3. Sjukehuset i Volda Framtidig innhald og struktur ved sjukehuset i Volda er mellom anna avhengig av kva som skjer med Nordfjord sjukehus og Helse Førde HF (Helse Vest RHF) sine avklaringar. Så langt er det gjort avtale om eit fødesamarbeid mellom Helse Møre og Romsdal HF (Volda sjukehus) og Helse Førde HF. Dette samarbeidet trer i kraft 1. oktober med opninga av Kvivsvegen. Som følgje av opninga av Kvivsvegen, vil Helse Møre og Romsdal HF overvake utviklinga i pasientstraumane tett, for å sjå kva mønster som dannar seg også for andre fagområde. I tillegg til den uavklarte situasjonen mot Helse Førde HF, er spørsmålet om fjordkryssing av Storfjorden mot Ålesund uavklart. Desse tilhøva gjer at det er naturleg å avvente enkelte konklusjonar knytt til framtidig struktur og funksjonsfordeling mellom Ålesund og Volda. Når desse forholda er avklara, er det naturleg å bruke dei same overordna prinsipp kva gjeld struktur og funksjonsfordeling som vert vedtekne for føretaket elles. 4.4. Funksjonsfordeling og kategorisering innan spesialisthelsetenesta I Norge har vi i dag godkjent 30 medisinske hovudspesialitetar og 14 greinspesialitetar, i alt 44 spesialitetar. Helse Møre og Romsdal har 24 av 30 hovudspesialitetar og 13 av 14 greinspesialitetar, totalt 37 av 44 spesialitetar representert i vårt føretak. I Nasjonal helse- og omsorgsplan står det om definisjon av sjukehus: Lokalsykehuset er vårt nærmeste sykehustilbud, og må ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Krav til innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Dette bør rettes inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærheten av der de bor. Det skal iverksettes et arbeid med formål å fastsette et minstekrav til hva som kan anses som sykehus. Kravene forskriftsfestes med hjemmel i spesialisthelsetjenestelovens 2-1a siste ledd, jf. 4-1. Frå Mål for perioden Regjeringen vil videreføre arbeidet med en betre arbeidsdeling mellom sjukehus. Det kan bety at enkelte sykehus skal utføre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Det vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned.
Det er teke kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for en avklaring om kor langt dette arbeidet har kome. Svaret er at det ikkje har starta opp og at det ikkje er avklara kva tid dette arbeidet vert starta. 16 Sykehusstrukturen og innholdet i lokalsykehus har endret seg over tid som følge av endringer i samferdsel og kommunikasjon, bosettingsmønster og faglig utvikling. Økt spesialisering i sykehusene påvirker funksjonsdelingen mellom sykehusene. Behovet for nære sykehustjenester vil være annerledes i områder hvor en stor del av befolkningen er eldre og antall fødsler er lavt, i forhold til store byer med en ung befolkning og høye fødselstall. Derfor må geografi, avstander og tilgjengelighet også legges til grunn. Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan for eksempel samlokaliseres med kommunale tjenestetilbud i lokalmedisinske sentre. I arbeidet med utforming av alternative løysingsmodellar, har ein kome fram til to ulike nivå på framtidige einingar innan somatisk spesialisthelseteneste. Vi held då utanfor det som går under omgrepet lokalmedisinsk senter (LMS)/ distriktsmedisinsk senter (DMS). 1. Poliklinikk og dagbehandling 2. Poliklinikk, dagbehandling, elektiv døgn og akuttilbod I drøftingane knytt til nivåinndelinga, har ein også vurdert om elektiv (planlagt) døgnbehandling skulle inngå som eit alternativ mellom 1 og 2. Helse Midt-Norge har i strategi 2020 vedteke at alle lokalsjukehus som eit minimum skal ha indremedisinsk akuttberedskap. Elektiv kirurgisk døgnbehandling vil krevje omfattande vaktordningar innan ulike spesialitetar og støttepersonell. Med så omfattande vaktordningar i ein slik modell, er vi nær ressursbruken til eit fullverdig akuttilbod. Helse Midt-Norge RHF har også gjort vedtak om å redusere talet på vaktordningar til fordel for bruk av ressursar på dagtid. Med bakgrunn i det vi så langt ser knytt til både utvikling av berekraftige fagmiljø og driftsøkonomi, har ein derfor konkludert med at det i 2030-perspektiv vil vere vanskeleg å ha meir enn dei ovannemnde to nivåa. 4.5. Alternative løysingsmodeller Nr. Beskriving 0 Framleis drift av dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, samt psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Naudsynt oppgradering i forhold til bygningsmessige utviklingsplanar held fram, og pålegg frå Statlige tilsyn vert prioritert. 1A 1B Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på Lundavang som akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus med utgangspunkt i noverande tomt som akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling.
17 2A 2B 3A Nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært 1) blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. Nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Kristiansund. Bynært 1) blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Molde sjukehus på Lundavang til poliklinikk og dagbehandling. Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund vert nytta til poliklinikk og dagbehandling. 3B Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Molde sjukehus Lundavang og Kristiansund sjukehus vert avvikla. 1) 20 minutt er vanleg responstid for legar som har heimevakt. 2) Mellom byane er avgrensa på begge sider mot punkta 20 minutt frå respektive bysentrum. Figur: Illustrasjon av løysingsalternativa
18 5. Vurderingsgrunnlag Utgangspunktet for utviklinga av spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal følgjer av Nasjonale og regionale føringar, samt styret i HMR HF sine vedtak. I Nasjonal helse og omsorgsplan heiter det; Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger i front medisinsk og teknologisk. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. Vidare under overskrifta utvikling av spesialisthelsetenesta : Regjeringen ønsker å legge til rette for at en fremtidig sykehusstruktur skal bygge på betre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehusene. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde, gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Målet bør være å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For å sikre god kompetanse og robusthet i alle ledd i tjenesten, er det nødvendig å etablere og tydeliggjøre en faglig nettverksfunksjon i helseforetakene. Det innebærer at alle enheter har felles faglig ansvar for det samlede tilbudet innenfor de enkelte fagområdene, og at fagressursene på de ulike områdene ses i sammenheng. Helse Midt Norge RHF, har i Strategi 2020, vedteke følgjande strategiske mål: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft Som tidlegare omtala så trekte styret i føretaket opp fagleg kvalitet, likeverdige tenester og god ressursutnytting som dei viktigaste mål for utviklingsplanen. Desse hovudmåla blir i det vidare operasjonalisert i underpunkt, som i neste omgang vert nytta til ei meir detaljert vurdering av alternative løysingsmodellar. a) Sikre kvalitet på tenestetilbodet Sikre prioritering av store pasientgrupper Gode pasientforløp Kunnskapsbasert pasientbehandling Robuste fagmiljø God infrastruktur (MTU/ bygg/ IKT) Samle funksjonar - men samtidig desentralisere Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking Samhandlingsreforma
19 b) Likeverdig tenester Avstand ved akutt sjukdom Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Tilgjenge på tenester (trygghetsbase) God informasjon om tenestetilbodet c) God ressursutnytting Nytte personale til aktive behandling framfor passiv vakt Samarbeid mellom sjukehus Gode system og rutinar Økonomi Nedanfor er dei ulike vurderingskriteria gjennomgått summarisk, og ein vil i saka 1. oktober kome med ei grundigare gjennomgang av kritera. Desse kriteria vil danne grunnlaget for vurdering av dei ulike alternative løysingsmodellane. 5.1. Sikre kvalitet på tenestetilbodet I arbeidet med utviklingsplanen kjem ein stadig tilbake til at det er omsynet til innbyggarane i Møre og Romsdal sitt behov for medisinske spesialiserte tenester av høg fagleg kvalitet som skal vere den viktigaste vurderinga. Innbyggjarane i Møre og Romsdal forventar eit tenestetilbod av god kvalitet, levert av profesjonelle helsearbeidarar med høg kompetanse. Det er helseføretaket si oppgåve å levere og utvikle faglege tenester som møter desse forventningane. Med eit opptaksområde på rundt 254 000 innbyggjarar (2011), har ein eit godt utgangspunkt for å vidareutvikle eit godt og robust spesialisthelsetenestetilbod, med høg kvalitet og sterke fagmiljø i eit 2030-perspektiv. 5.1.1. Nasjonale og regionale føringar I det vidare arbeidet fram mot 1. oktober 2012, vil ein gå gjennom nasjonale og regionale føringar som vi må legge til grunn i vurderinga av dei ulike løysingsalternativa. 5.1.2. Sikre prioritering av store pasientgrupper I nasjonal helse og omsorgsplan står det: Lokalsykehusene skal rette tilbudet inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærmiljøet. I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 5. Styret for Helse Midt-Norge RHF ser det som nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder, og vil ha som konsekvens at ressursene til forskning prioriteres i samme retning.
20 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. Fram mot 1. oktober vil ein gjere ei nærare definering av omgrepet aukande og store pasientgrupper, i tråd med arbeid som er gjort i Helse Midt-Norge RHF. 5.1.3. Gode pasientforløp Utvikling av gode pasientforløp er ein viktig metode i arbeidet med å forbetre kvalitet og pasientsikkerhet. Mykje av denne kvaliteten ligg i god organisering. HMR har ft 36 ulike pasientforløp ferdig implementert eller i utvikling. Pasientforløpsmetodikken er ein av dei viktigaste reiskapane vi har for å betre kvaliteten på pasientbehandlinga. 5.1.4. Kunnskapsbasert pasientbehandling Helse Møre og Romsdal skal følgje opp dei mål Helse Midt-Norge RHF set om auka forskingsaktivitet gjennom styringsdokumentet. Det er behov for forsking og forskingsbasert kunnskap om pasientforløp, om effektive førebyggjande tiltak og bruk av helsetenester. Ikkje minst knytt til samhandling med kommunane om det framtidige helsetilbodet ser ein behov for meir forsking på kva for behandlingsformer som gir pasientane rett oppfølging. Det er eit mål å tilby behandling som har effekt og slutte med det som ikkje har effekt. Vår praksis skal vere kunnskapsbasert. Men framleis er mykje av det vi driv med i sjukehusa, t.d. innan kirurgien, utan eit godt kunnskapsgrunnlag (forskingsbasert kunnskap). For å drive mest mogleg kunnskapsbasert er det viktig å ha forskingskompetanse og aktiv forsking i det kliniske miljøet (jf regional forskingsstrategi). Forskingsaktivitet og kan og gjere fagmiljøet meir attraktivt og dermed rekrutterande på gode fagpersonar. 5.1.5. Robuste fagmiljø For at Helse Møre og Romsdal HF skal kunne yte spesialisthelsetenester av høg kvalitet som gir folket tryggleik, er ein avhengig av å kunne rekruttere, behalde og utvikle dyktige fagpersonar. I Nasjonal Helse- og omsorgsplan står det: Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. I utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF står det sentralt å legge til rette for fagleg aktivitet og utvikling av fagmiljø som både verkar rekrutterande, stimulerande og dermed stabiliserande på grad av turnover. I Nasjonal Helse- og omsorgsplan står det: Regionale helseforetak er gitt i oppgave å analysere fremtidig behov for legespesialister, for å avdekke områder hvor det kan bli et skille mellom forventet behov og tilgang på spesialister. Det må iverksettes tiltak for å bidra til økt utdanning i legespesialiteter som det er vanskelig å rekruttere til.
21 Helse Møre og Romsdal er gjennom styringsdokumentet bedt om å gjere ei vurdering av status i forhold til legedekninga innan dei ulike fagmiljøa i føretaket. Dette er ei oppfølging av regionalt vedtak om Strategi 2020. Dette vil verte gjort i styresak 2012/61 i styremøte 11. september 2012. 5.1.6. God infrastruktur (MTU/ bygg/ikt) God funksjonell tilrettelegging etter universell utforming av bygningsmassen, er god kvalitet. Sitat frå pasient henta frå prosessen bygginga av nytt sjukehus St. Olavs Hospital: Sykehuset blir godt tilrettelagt for oss hjulbeinte og alle andre. Her får vi vårt eget rom og kan være i fred med følelsene våre sammen med pårørende. Flersengsrom virker forstyrrende, og du greier ikke å kople ut smerten. Derfor er enerommet det aller viktigste for pasientene Den medisinske utviklinga er stadig meir teknologibasert, både innan diagnostikk og behandling (MTU, bygningsmasse). Samstundes er tilgangen på ny kunnskap overveldande (IKT). Dette krev eit visst nivå på investeringane dersom ein skal kunne tilby oppdatert og kvalitetsmessig god behandling. IKT skal understøtte arbeidsprosessar og legge til rette for nye arbeidsprosessar gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. IKT-støtte for kliniske prosessar, informasjonsutveksling og logistikk, bygg under gode pasientforløp. 5.1.7. Samle funksjoner - men samtidig desentralisere Eit av dei store utfordringane i utviklinga av spesialisthelsetenester er avveginga av kva som bør planleggast som sentrale faglege tilbod der pasienten må reise til dels langt for å få si behandling, og dei tilboda som med fordel kan leggast ut, og plasserast så nær folk at ein ikkje opplever avstanden som noko problem. I Nasjonal Helse og omsorgsplan står det: Målet bør være å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Den faglige utviklingen går fortsatt i retning av økt bruk av poliklinikk og dagbehandling. Dette gjør det mulig å desentralisere fleire spesialisthelsetjenester. I eit anna kapittel i Nasjonal Helse- og omsorgsplan står det: Også spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. Nye metoder kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr. Samtidig må spesialisthelsetjenesten legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger, i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor. I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud.
22 Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. 23. Styret i Helse Midt- Norge ber seg forelagt en plan for fordeling av planlagt kirurgi i Midt Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene. 5.1.8. Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus. Avhengigheit mellom indremedisin og kirurgi er ei sentral problemstilling i strukturdiskusjonen. Det er framheva frå fagfolk ved alle sjukehusa i Møre og Romsdal at det i ein ideell medisinsk situasjon, ikkje er å anbefale å utvikle tenester der indremedisin og kirurgi er splitta. I tillegg trekker medisinarane fram at i ei akuttmedisinsk avdeling ser ein det naturleg å ha samarbeidspartnarar slik som anestesi/ intensiv, laboratorieservice, billeddiagnostikk og gastrokirurgar. I Nasjonal helse- og omsorgsplan opnar helsestyresmaktene for at det skal kunne gjevast tilbod om akuttfunksjonar i indremedisin utan at full kirurgisk beredskap er tilgjengeleg på same stad: Lokalsykehus med akuttfunksjon må som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap, samt kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis. Akuttfunksjonane i kirurgi og indremedisin har gjensidig nytte av samlokalisering. Desse store faga legg grunnlaget for fagmiljø som også involvera andre fag slik som anestesi/ intensivmedisin, billeddiagnostikk og laboratoriefag. Det kan også argumenterast for samlokalisering av andre fag enn dette. Til dømes er ei robust fødeavdeling, der akutte keisarsnitt ikkje er uvanleg, avhengig av anestesilege, helst på tilstadevakt. Ved oppgåve og funksjonsfordeling der eit sjukehus misser eit fagfelt, kan det vere risiko for at andre fagmiljø vert svekka. 5.1.9. Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking HMR har aukande forskingsaktivitet, men treng å auke denne ytterlegare for å nå måla i den regionale forskingsstrategien og styringsdokumentet. For å oppnå dette er det bygd opp eit større støtteapparat for forsking og innovasjon med god kompetanse og forskingsbudsjetta er blitt auka. HMR ser alt resultat av dette. Vidare framover vil forsking på endringar og utvikling av tenestene (helsetenesteforsking) vere eit satsingsområde. Ein annan trend er at helseføretaket i større grad må ta ansvar for de tilsette si vidare- og etterutdanning. Det blir satsa på å få denne satsinga inn i avdelingsvise kompetanseplanar slik at det er det konkrete behovet for kompetanseutvikling som ligg til grunn. 5.2. Likeverdige tenester Helse Midt-Norge RHF har eit sørge-for ansvar for likeverdige tenester til innbyggarane. Dei prehospitale tenestene skal bidra til å sørge for at tenestetilbodet vert likeverdig trass i ulik geografi og ulik reisetid til spesialisthelsetenestetilbod. 5.2.1. Avstand ved akutt sjukdom I nasjonal helse og omsorgsplan står det: For å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud, må kommuner og helseforetak i større grad samarbeide om utviklingen av de akuttmedisinske tjenestene, slik at tilbudet samlet sett blir tilgjengelig nok og av god kvalitet.
23 I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. Prehospital responstid er definert som tida frå eit meldt behov til ein ambulanse er framme hjå pasienten. Spesifiserte krav til responstid er ikkje nedfelt i lov/ forskrift. I bakgrunnsarbeida for NOU 1998:9 Viss det haster Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, er det oppgjeve ei målsetjing om at 90 % av folket i tettbygde strøk skal verte nådd innan 12 minutt og at folk busett i grisgrendte strøk skal verte nådd innan 25 minutt. Bilambulansar og ambulansehelikopter er utstyr med diagnostisk hjelpemiddel som for ein del akuttsituasjonar, og kan iverksette sjukdomsavgrensande og livreddande behandling før ein kjem fram til sjukehus. Andre tilstandar kan derimot ikkje bli diagnostisert tilstrekkeleg før ein er komen fram til sjukehuset. Med dagens sjukehusstruktur i Møre og Romsdal og akuttmottak ved alle fire sjukehus (justert for samordna vaktordning i Volda, Molde og Kristiansund på helg), så viser Asplan Viak si tilgjengeanalyse at 82 % av befolkninga når sitt næraste sjukehus innan 60 minutt. Dette er med utgangspunkt i biltransport med 10 km/t under skilta fartsgrense. Med ambulanse vil fleire ha tilgjenge innan ein time. Tabell 1: Folket i Møre og Romsdal si tilgjenge til næraste sjukehus med bil 1.1.2011. Tilgjenge til sjukehus med ambulanse for folket i Møre og Romsdal vil verte analysert, og presentert samla 1. oktober. Kva gjeld responstid så er lokaliseringa av ambulanse vel så viktig som val av sjukehusstruktur. Forsvarleg reiseavstand, og dermed reisetid for pasientar med akutte tilstandar, må vurderast ut frå den samla tid det går frå behovet oppstår til riktig/ relevant behandling er gitt på sjukehus eller i ambulanse. Samla tid frå meldt behov til pasienten er framme ved kvalifisert/ adekvat behandlingstilbod er påverka av både: Sjukehusstruktur/ avstand til sjukehus Fagleg funksjonar ved aktuelle sjukehus Kompetanse i førstelinjetenesta Lokalisering av ambulanse (a-båt)/ tilgjenge ambulansehelikopter Av dette følgjer altså at forsvarleg reiseavstand til akuttfunksjonar er avhengig av meir enn talet på kilometer mellom der pasienten vert henta og nærmaste sjukehus.
24 God tilgang på luftambulanse er viktig for å redusere transporttid ved akutte hendingar, herunder også å auke den generelle akuttmedisinske transportkapasiteten. I utviklingsplanen bør kapasitet på både bil, båt og luftambulanse takast med i ein heilskapleg vurdering av prehospital akuttberedskap og transport. 5.2.2. Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Ein pasient med kronisk liding som har behov for vekentleg kontakt med spesialisthelsetenesta, har naturleg nok ein annan oppfatning av akseptabel reiseavstand enn ein pasient som berre har behov for kontakt med spesialisthelsetenesta eit fåtal gonger, eller i ein avgrensa periode. Kor lang tid som går i forflytting mellom heim og behandlingsstad er viktig for opplevinga av eit godt tilbod. For fleire pasientgrupper vil ei stor reisebelastning eller ofte forflytning kunne ha direkte innverknad på behandlinga. Dette aukar behovet for å finne ambulante løysingar og samarbeid med kommunehelsetenesta. 5.2.3. Tilgjenge på tenester Eit sjukehus er samansett av ulike medisinske spesialitetar som representerer ein kompetanse og eit fagleg tilbod. Dette vil som regel variere gjennom døgnet eller året. Nokre sjukehus med små fagmiljø, vil vere meir utsett for slik variasjon, og dermed usikker fagleg dekning for tilbodet. Konsekvensen av dette er at pasientar må sendast dit kompetansen til ei kvar tid finst. Dette gjeld særleg i akutte situasjonar. Nærleik til sjukehus er derfor ikkje alltid ein garanti for å få tilgang til den optimale kompetansen. 5.3.4. God informasjon om tenestetilbodet Vi må sikre god informasjon om innhaldet i tenestetilbodet både for pasientar og fastlegar. Spesielt gjeld dette der tilboda er ulike, slik at pasientar har eit reelt val. 5.3. God ressursutnytting 5.3.1. Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv pasientbehandling. Bruken av passiv vakt og beredskap må gjennomgås i alle foretak og skal reduseres i alle sykehus. Vidare står det også i Strategi 2020: Dagens organisering av vaktberedskapen legger beslag på en stor andel av lønnskostnadene i sykehusene. Mange parallelle vaktteam legger beslag på mange legespesialister som kunne vært brukt i dagarbeidstid. Mange vaktteam med få oppgaver er en utfordring i forhold til god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Kravene om økt bemanning i vaktsystemene i spesialisthelsetjenesten krever flere legespesialister. Administrerende direktør ser det som umulig å imøtekomme krav til 4 til 6-delt døgnvakt i to kirurgiske spesialiteter uten å omdisponere speisalister fra andre deler av heleseforetakene
25 Å omdefinere legestillingar og auke i rammene til kirurgiske fag frå andre fagområde t.d. indremedisin, er ikkje i samsvar med overordna prioriteringar. Snarare tvert om med eit unntak pasientar som treng kirurgisk kreftbehandling. Desse diagnosane skal i all hovudsak sentraliserast til større sjukehus og dermed leggjast der det allereie er og må vere døgnberedskap innan akuttkirurgi. Den regionale kreftplanen omhandlar mellom anna dette. 5.3.2. Gode rutiner og system I framtidig val av sjukehusstruktur må ein legge opp til gode rutinar og system som underbygg god organisering, samordning og gode pasientforløp. Samstundes må ressursane organiserast på ein best mogleg måte gjennom mellom anna fleksibel bruk av personale og gode arbeidstidsordningar, som er tilrettelagt for å møte nasjonale kvalitetskrav. (t.d. ventetider) Det er ei forventning i Nasjonal Helse og omsorgsplan og strategi 2020 at føretaket samarbeidar godt både horisontalt og vertikalt for å optimalisere pasienttilbodet i føretaket. 5.3.3. Økonomi I prinsipp og føresetnader for langtidsbudsjettet for 2013-2018 er det skissert ein rekkje satsingar som vil gje eit utfordringsbilete som medfører høg grad av effektivisering dei neste åra. Utfordringsbilete har samanheng med kva nivå ein ønskjer å ha på investeringar i bygg, IKT og MTU. Vidare har det innverknad kva nivå ein vil ha på driftskreditt, vedlikehald, forsking, rusbehandling og andre satsingar. Dess høgare investeringar og dess fleire områder Helse Midt Norge ønskjer å satse på i langtidsperioden, dess større blir det økonomiske utfordringsbilete og kravet til effektivisering. Det er viktig og vere merksam på at dei ulike prosjekta konkurrerer med kvarandre om dei same økonomiske rammene. Tabellen under gjev eit oversyn over utfordringsbilete i Helse Møre og Romsdal i perioden 2013 til 2017. Dette er henta frå styresak 2012/40 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal HF 2013-2018. Kolonnane viser årlig reduksjon av ramma, og kollona for Sum viser kva dei økonomiske rammene akkumulert for perioden er redusert med når vi kjem til året 2017. Vi har i tabellen teke omsyn til ein årleg og varig effektivisering på 1 %, innføring av ny finansieringsmodell og uendra DRG-ramme og basisramme til Helse Midt Norge. Det er føresett same overskot som i 2012 for alle åra i perioden.
Bakgrunn og mandat for Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Dette vedlegget inneheld dei vedtaka som arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal er direkte knytt til, og mandatet som styret for helseføretaket har gitt for prosjektet. Vedtaka er omtala i kortare form i saksframlegget, av omsyn til lengd på saka. Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 Utdrag frå protokoll frå føretaksmøtet: Sak 10 Organisering av sykehusene i Møre og Romsdal Foretaksmøtet viste til dialogen rundt nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal, senest til oversendt rapporter fra Helse Midt-Norge RHF av 23. november 2010 og Helse- og omsorgsministerens svar av 8. desember 2010. Foretaksmøtet viste til at finansiering av nye investeringer skal skje innenfor bærekraftige økonomiske rammer og at alle de regionale helseforetakene likebehandles. Når det gjelder finansiering av nye investeringer støttet foretaksmøtet vurderingen til administrasjonen i styresaken som styret i Helse Midt- Norge RHF behandliet 21. januar 2011. Videre er det ikkje slik at tredjepart kan avgjøre lokaliseirng av sjukehus gjennom å gi lån eller gaver. Foretaksmøtet stadfestet innholdet i Helse- og omsorgsministerens brev av 8. desember 2010. Foretaksmøtet ba Helse Midt-Norge RHF om å gjennomføre utredninger med hensikt å slå saman helseforetakene i Møre og Romsdal innen 1. juli 2011. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet ber om at det etableres ett helseforetak i Møre og Romsdal innen 1. juli 2011. Føretaksmøte HMN RHF 8. juni 2011 Det eksplisitte oppdraget med utviklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, vart gjeve til Helse Midt-Norge RHF i føretaksmøtet den 8. juni 2011: Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt- Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid. Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Dennne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Byggetiltak må som i øvrige regioner planlegges innenfor regionens helhetlige faglige og økonomiske rammer.
2 Føretaksmøte HMR HF 30. juni 2011 Oppdraget som Helse Midt-Norge RHF fekk 8. juni, vart vidareformidla til Helse Møre og Romsdal HF, utdrag frå protokoll: Føretaksmøtet gjev Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i det nye helseføretaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukehusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. I same føretaksmøte var det også eit eige vedtak knytt til: Sak 3 Arbeid for å tilpasse drifta i langtidsbudsjettperioden 2012 2017, vedtak: 1. Utfordringsbildet for 2012 tilsvarer ei samla reduksjon av kostnader på ca 2,5 %. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal HF gjer ein årleg og varig produktivitetsforbetring tilsvarande minimum 1 %. Føretaksmøtet føresett vidare at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 effektiviserar for 5 mill kr i tillegg til generell effektivisering og tiltak knytt til Strategi 2020 som skissert over. Endelig krav til samla effektivisering vil bli klart i samband med budsjettprosessen for 2012. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal utarbeidar planar for: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområda og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkret tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus. Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. 2. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal HF bidreg til at tiltak også utanfor eige helseføretak blir realisert. 3. Føretaksmøtet føresett at alle tiltaka blir tidfesta og konsekvensutgreia. Den økonomiske gevinsten kvantifiseras for kvart einskilde tiltak. 4. Tiltaka må gje ein økonomisk effekt på minimum 50 mill. kr for 2012 for Helse Møre og Romsdal HF (ref. tabell 1. Helse Møre og Romsdal HF sin del av restutfordringa/ funksjonsdeling) Dersom tiltaka ikkje kan realiseras slik at dei gjev heilårseffekt i 2012, må samla effekt av tiltaka auke tilsvarande. I samband med budsjettarbeidet for 2012, vil økonomiske krav til det enkelte helseføretak bli nærare konkretisert. 5. Føretaksmøtet føresett at oppgåver i spesialisthelsetenesta i større grad skal desentraliserast og at samling av funksjoner skal skje ved både små og store sjukehus. Føretaksmøtet ber om at Helse Møre og Romsdal HF i samarbeid med dei andre helseføretaka i Midt-Norge utgreier dette om kommer med forslag til løysingar. Helse Midt-Norge RHF vil hjelpe til i dette arbeidet. 6. Føretaksmøtet ber om at Helse Midt-Norge RHF får snarleg melding om når planane kan vere klare slik at tiltaka får tilstrekkeleg effekt i 2012.
3 Styremøte HMR HF 20. desember 2011 Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav administrasjonen følgjande prosjektmandat i styremøtet 20. desember 2011 i sak 2011-63 (utdrag frå prosjektoppdrag): 2. Mål 2.1. Overordna mål Utarbeide ein samla plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både økonomisk og fagleg) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadane og rammevilkår som er gitt for føretaket. 2.2. Effektmål 2.2.1. Samla funksjons- og oppgåvefordeling Gjennom ei samla vurdering av funksjons- og oppgåvedeling mellom sjukhusa i føretaket skal ein synleggjere potensiale for å optimalisere spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Ein skal leggje til grunn og samordne arbeidet med Strategi 2020. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. 2.2.2. Sjukehusstruktur Arbeidet skal leggje fram eit forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal. Det er tre alternative sjukehusstrukturar som skal vurderast: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. 2.2.3. Utviklingsplan for bygningsmasse Det skal utarbeidast ein utviklingsplan for byggingsmassen. Planen skal byggje på dei val som er gjort knytt til funksjonsfordeling, oppgåvedeling og sjukehusstruktur jamfør nasjonal helse og omsorgsplan, Strategi 2020 og andre føringar. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. 2.2.4. Rekruttering og sikring av robuste fagmiljø Ein skal skape innsikt i kva faktorar som påverkar rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø. Det er avgjerande at dei strukturar som blir valt også sikrar eit godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om kva som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis er viktig kunnskap å få oversikt over. I følgje brev frå statsråden svarer ikkje konseptplanen for nye Molde sjukehus fullgodt ut spørsmålet knytt til rekruttering av kompetent personale. Brev frå Statsråden mars 2010: Fagleg forsvarleg. Jeg er svært opptatt av at befolkningen i Nordmøre og Romsdal skal få et kvalitativt godt helsetilbud. Tilgang på høyt kvalifisert fagpersonell vil i framtida være en knapphetsfaktor. Det er da viktig å etablere enheter som har et befolkningsgrunnlag som gjør det mulig å etablere kompetente fagmiljøer. Jeg kan ikke se at konseptrapporten basert på dagens oppgavefordeling mellom de to sykehusene gir tilstrekkelig sikkerhet for at det på sikt vil være
4 mulig å opprettholde nok kvalifisert personell på begge sykehusene. Jeg ber derfor om en nærmere utreding av denne problemstillingen. 2.3. Resultatmål Resultatmåla kjem fram av mandata/arbeidsoppgåvene til prosjektgruppa og dei ulike arbeidsgruppene." Styremøte HMR HF 11. juni 2012 Styret i Helse Møre og Romsdal HF, la i styresak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, 11. juni 2012 følgjande føringar for målsettinga med utviklingsplanen: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrert i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet.
BU 2012/64 Oppfølging av rapport frå Helse Midt-Norge - Styring og koordinering av legeressursane - Vurdering av sårbare fagmiljø ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 07.09.2012 Saksbehandlar: Olav Finnøy / gen Arkivreferanse: 2011/527 Saksutgreiing:./. Vedlagt følgjer styresak sak 2012/61 Oppfølging av rapport frå Helse Midt-Norge - Styring og koordinering av legeressursane - Vurdering av sårbare fagmiljø ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal. Styret skal behandle saka i styremøte 11.09.12. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2012/61 - Oppfølging av rapport frå Helse Midt-Norge - Styring og koordinering av legeressursane - Vurdering av sårbare fagmiljø ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal. Astrid J. Eidsvik adm. direktør
STYRET Sak 2012/61 Oppfølging av rapport frå Helse Midt-Norge - styring og koordinering av legeressursane. Identifisering av sårbare fagmiljø ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Olav Finnøy 11.9.2012 Arkivkode: Saksmappe: Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF ser at det er fleire sårbare fagmiljø ved sjukehusa i føretaket som dermed kan gjere driftstituasjonen ustabil. 2. Styret ber administrerande direktør om å leggje kartlegginga av legesituasjonen i sjukehusa til grunn for det vidare arbeidet med utviklingsplanen for å sikre at fagmiljøa blir robuste for framtida. 3. Saka vert oversendt Helse Midt-Norge som oppfølging av rapporten Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressursar. Ålesund, 05.09.2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør
2 Saksutgreiing: 1. Bakgrunn og mandat Helse Midt-Norge skal leggje fram ei styresak knytt til vurdering av sårbare fagmiljø. Dette som eit ledd i revisjon og oppfølging av Strategi 2020. Styresaka vil vere basert på rapporten "Kompetanse og kapasitet - styring og koordinering av legeressursar", og helseforetaka sine vurderingar av eigne fagmiljø. Helse Møre og Romsdal skal identifisere sårbare fagmiljø, risikovurdere disse og iverksette risikovurderande tiltak som ein del av verksemdsstyringa. Basert på dei kriterie for robuste fagmiljø og dei scenarie som er lagt til grunn i rapporten, både kva angår kapasitet og kompetanse, konkluderast det i rapporten med at Helse Midt-Norge RHF har fleire sårbare fagmiljø. Helse Midt-Norge har forsøkt å sette kriterier for å vurdere sårbare fagmiljø. De viktigste kriteriene for å vurdere sårbarheten er: a) krav til kompetanse - jfr. nasjonale og regionale føringer og planer, herunder faglige krav til volum, vaktdekning og mulighetene for utvikling og vedlikehold av kompetanse m.m. b) kontinuitet og stabilitet i tjenesten (rekrutteringsforhold, "vikarstafetter" m.m) c) krav til at vaktordninger og arbeidsplaner er innenfor de rammer som gis i arbeidsmiljølov og tariffavtaler d) mulighet for å tilrettelegge utdanningsløp som sikrer bærekraftig rekruttering av spesialister med tanke på langsiktige behov og erstatningsrekruttering For fagmiljøer som identifiseres som sårbare, forutsettes det gjennomført ROS-analyser med beskrivelse av tiltak for å redusere sårbarheten. Typer tiltak vil være: 1. Forbedringstiltak knyttet til pasientforløp, aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging, oppgavedeling mellom faggrupper m.m. 2. Funksjonsfordeling og/eller vaktsamarbeid, basert på prinsippene i Strategi 2020. 3. Styrking av fagmiljøene i form av stillinger/ressurser, herunder skissere behov for legestillinger fram mot 2020. Helse Møre og Romsdal har i styresak 48/2012, i rapporten Rekruttering og robuste fagmiljø omtalt utfordringa med å definere eit robust fagmiljø. Det ligg i omgrepet robust at det er eit fagmiljø med relevant kompetanse knytt til fleire profesjonar og fag. Det er kjenneteikna ved at det består ved endringar, og at det er eit fagmiljø som blir styrka gjennom synergiar der heilskapen utgjer meir enn delane. Enkeltindivid er viktige i eit fagmiljø, men ved robustheit toler ein at indidvid sluttar. Robuste fagmiljø har god omstillingsevne i forhold til både faglege, samfunnsmessige og interne endringar. Robustheit kan bli styrka gjennom forpliktande samarbeid på tvers av sjukehusa. Arbeidet med å kartlegge og vurdere sårbare fagmiljø i Helse Møre og Romsdal har saman med prosjektleiar Espen Remme vore handtert av arbeidsgruppa for rekruttering og robuste fagmiljø, som består av 12 personar som representerer ulike område innanfor spesialisthelsetenesta. Arbeidsgruppa er samansett slik:
3 Olav Finnøy personaldirektør (leiar arbeidsgruppe) Trond Håvard Eidet seniorrådgjevar, Helse Midt-Norge (permisjon frå 1.8) Ståle Hoff klinikksjef kirurgi Ålesund Jorun Bøyum avdelingssjef Kreftavdelinga Grete Teigland avdelingssjef, Avd. for kvinne og fødesykd. Gro Birkeland avdelingssjukepleiar Akutt avd. Volda Hans Christian Ofstad avdelingssjef, Avd. for kir. og akuttmed, Ove Lange seksjonsoverlege Medisinsk avdeling Georg N. Johnsen vara FTV YLF Anestesiavdelinga i Molde Anette Lekve HTV / NSF Volda Olaf Hartelust assistentlege Vaksenpsykiatrien Ålesund Nina Skaugvoll trainee personalavdelinga, Kristiansund 2. Sårbare og robuste fagmiljø For å kunne definere kva som utgjer eit sårbart eller eit robust fagmiljø har vi valt ut kriteria frå Helse Midt-Norge sin rapport Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressurser. Tal legar i spesialiteten Tal legar i utdanning (LIS) pr. legespesialist Aldersfordeling legespesialistar Vakanse/vikarstafettar/innleige Brot på arbeidsmiljølova Kriteria er valt ut av Helse Midt-Norge både fordi dei er faktorar som kan seie ein del om kor robust eit fagmiljø er, og fordi det er faktorar der det er mogleg å finne påliteleg datamateriale for å teste robustheita i ulike miljø. Rapporten frå Helse Midt-Norge har sett på krav og forslag til nye standardar for tal leger i eit fagmiljø. Her skiller ein mellom fagmiljø som berre har dagarbeid og fagmiljø som er vaktberande med dagarbeid og vakt/døgnvakt. Helsedirektoratet har i sin rapport Et trygt fødetilbod forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjonar. Her stiller Helsedirektoratet krav om tilgjengelig kompetanse for å sikre ønsket kvalitet i tenesta. For ei fødeavdeling er det krav til vaktberedskap med ein gynekologspesialist i vakt. Det foreslåast krav om at anestesipersonalet skal ha tilstadevakt (fysisk tilstade på sjukehuset). Rapporten foreslår at det minimum må vere 4 gynekologar i vaktsystemet, men ein skal tilstrebe ein bemanning på 6 spesialistar. Helse Midt-Norge har laga scenarier med nokre av dei same krava. Tilbakemeldingane viser at det vil vere utfordringar for fag med lite aktivitet på ubekvem arbeidstid, å forsvare eit høgt tal legar. Andre tilbakemeldingar er at det bør vere 8 leger for å drive ein 6-delt vakt pga av fråvær. I rapporten frå Helse Midt-Norge har dei eit scenario for fullskalaløysing som byggjer på 6 overlegestillingar og 4 LIS-stillingar i alle hovudspesialitetar ved alle sjukehus, medan vakt for grenspesialitetar er samla ved St. Olavs Hospital. Dette scenarioet vil medføre behov for ei bemanningsstyrking på legesida med 237 stillingar i Møre og Romsdal. Ei slik stor opptrapping på kort sikt, vil innebere oppbygging av ein betydeleg overkapasitet i forhold til forventa aktivitetsbehov. Dette alternativet må ein difor sjå på som urealistisk.
4 Et anna scenario er fullskala løysning med 6 overlegestillingar og 4 LIS-stillingar i alle hovudspesialitetar ved alle helseforetak. Også i dette scenariet er vakt for greinspesialitetar samla ved St. Olavs Hospital. Det krev dermed intern samordning av vaktordningane innanfor HF et. Dette alternativet er isolert sett realistisk, både innanfor det som kan forventast av tilgang på legar, og basert på ei opptrapping som samsvarer med vekst i aktivitetsbehov/produksjon. Alternativet inneber ein bemanningsstyrking på 121 legar ved sjukehusa i HMR i forhold til dagens nivå. Eit tredje scenario i rapporten er ei løysing med totalt 7 overlege- og LIS-stillingar i alle hovudspesialitetar ved alle sjukehus. Også i dette scenarioet er vakt for grenspesialitetar og nokre lab.fag samla ved St. Olavs Hospital. Dette alternativet er isolert sett realistisk, både innanfor det som kan forventast av tilgang på legar, og basert på ei opptrapping som samsvarer med vekst i aktivitetsbehov/produksjon. Alternativet inneber ei bemanningsstyrking på 169 legar i forhold til dagens nivå, om modellen skal brukast for alle sjukehusa i HMR, men færre ved sterkare funksjonsdeling mellom sjukehusa (80). Strategi 2020 Strategi 2020 er Helse Midt-Norge sitt overordna rammeverk også for styring og fordeling av legeressursar. I strategien vil Helse Midt-Norge: styrke tilbodet til die store og veksande pasientgruppene, særlig innanfor rusbehandling og psykisk helsevern flytte ressursar frå akuttberedskap til planlagt verksemd omdisponere ressursar frå døgn til dag og poliklinikk omdisponere ressursar frå drift til investeringar 3. Identifisering av sårbare fagmiljø i Helse Møre og Romsdal Tabellane under viser status når det gjeld tal legespesialistar (overlegar) og tal tilsette legar i utdanningsstilling (Lis). For overlegar syner ein andel overlegar over 60 år, med tanke på behov for erstatningsrekruttering. Tabellen viser også dei fagmiljøa som er vaktberande (V) og dei som berre har dagaktivitetar/poliklinikk (D). Tal legar (LIS) i utdanningsløp/ spesialisering er viktig for at desse spesialitetane skal ha eit berekraftig og sjølvrekrutterande miljø. Utan utdanningsstillingar vil vi vere avhengig av å rekruttere frå andre område enten i eller utanom regionen.
5 Identifisering av sårbare fagmiljø Ålesund sjukehus Faktiske tal på tilsette overlegar og LIS legar pr 1. august 2012. Hovedspesialiteter Grenspesialiteter Tal overlegar Ålesund Tal Lis Andel overl 60+ Indremedisin 13,5 V Blodsjukdommar 2 0 % Endokrinologi 2 50 % Fordøyelsessjukdommar 4 0 % Geriatri 2 0 % Hjartesjukdommar 3 33 % Infeksjonssjukdommar 1 100 % Lungesjukdommar 3 33 % Nyresjukdommar 3 0 % Onkologi 7 4 0 % V Generell kirurgi 8 0 % V Gastroenterologisk kirurgi 4 25 % Karkirurgi 1 0 % Thoraxkirurgi 1 0 % Urologi 3 0 % Bryst og endokrinkirurgi 2 0 % Anestesiologi 17 8 47 % V Kjevekirurgi og munnhulesjukdommar 2 0 % D Ortopedisk kirurgi 10 7 22 % V Plastikkirurgi Øre Nese Halssjukdommar 5 2 15 % V Augesjukdommar 5 3 20 % V Fødselshjelp og kvinnesjukdommar 7 6 0 % V Barnesjukdommar 12 8 8 % V Barne og ungdomspsykiatri 2 6 0 % D Radiologi 10 6 10 % V Nukleærmedisin Fysikalsk medisin og rehabilitering 3 2 67 % D Nevrologi 2 1 50 % D Revmatologi 4 3 25 % D Hud og veneriske sjukdommar 3 1 33 % D Klinisk nevrofysiologi Immuniologi og transfusjonsmedisin 1 0 % D Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi 1 0 % Patologi 2 50 % D Psykiatri 19 13 37 % V Vakt/ Dag Medisinsk avdeling har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, med har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Anestesifaget har mange overlegar, men med fleire legar over 60 år. Dette er kritisk for dekning av vakt på ambulansehelikopter og vakt på overføringsfly. Nytt direktiv krev at berre overlegar deltar i vakt på helikopter. I sum eit fag med fleire vaktberande system. Blautdelskirurgi har også felles vaktordning. Her er det utfordringar med kapasitet innan urologi, brystkirurgi og karkirurgi.
Eit anna vaktkrevjande fag er fødselshjelp og kvinnesjukdommar (krav om 15 min tilkallingstid. Ålesund skal ta dei mest kompliserte fødslane, og legane har mange tilkallingar på vakt. 6 Ålesund har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, ortopedi, barnesjukdommar, radiologi, onkologi og ØNH. Det er vakt i alle desse faga. Det er eit robust fagmiljø innan revmatologi og hudsjukdomar, men begge faga har kapasitetsutfordringar. Innan dei faga som ikkje har vakt har fysikalsk medisin og rehabilitering, patologi og nevrologi fleire over 60 år. For patologi er også kapasitet og alder ein kritisk faktor. Skal ta inn lege i utdanningsstilling frå 2013. Einingane i ØNH og Auge i Molde og Ålesund har langt tradisjon for samarbeid om ferieavvikling med vekselvis stenging om sommaren og i jule- og påskehøgtidene.
7 Identifisering av sårbare fagmiljø Molde sjukehus Faktiske tal på tilsette overlegar og LIS legar pr 1. august 2012. Molde Tal overlegar Andel overl 60+ Hovedspesialitetar grenspesialitetar Tal Lis Indremedisin 10 V Blodsjukdommar 1 0 % Endokrinologi 2 0 % Fordøyelsessjukdommar 2,5 20 % Geriatri Hjartesjukdommar 3 0 % Infeksjonssjukdommar 1 0 % Lungesjukdommar 2 0 % Nyresjukdommar Onkologi Generell kirurgi 1 5 0 % V Gastroenterologisk kirurgi 2 50 % Karkirurgi 0,5 100 % Thoraxkirurgi Urologi Bryst og endokrinkirurgi 1 50 % Anestesiologi 6 5 17 % V Kjevekirurgi og munnhulesjukdommar 1 0 % D Ortopedisk kirurgi 4 2 0 % V Plastikkirurgi 0,5 0 % Øre Nese Halssjukdommar 5 2 20 % V Augesjukdommar 2 4 50 % V Fødselshjelp og kvinnesjukdommar 5 1 20 % V Barnesjukdommar 1 0 % D Barne og ungdomspsykiatri 5 5 20 % D Radiologi 9 5 22 % V Nukleærmedisin 1 100 % D Fysikalsk medisin og rehabilitering Nevrologi 5 7 33 % V Revmatologi Hud og veneriske sjukdommar Klinisk nevrofysiologi 1 Immuniologi og transfusjonsmedisin 1 Medisinsk biokjemi 1 D Medisinsk mikrobiologi 3 2 67 % V Patologi 2 50 % D Psykiatri 19 12 37 % V Vakt/ Dag Molde sjukehus har berekraftige fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Spesielt kritisk er geriatri ut frå ei veksande pasientgruppe. Innan kirurgi er det utfordringar med manglande legar innan urologi, og kapasitet innan brystkirurgi og karkirurgi. Det er etablert vaktsamarbeid med Kristiansund sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa.
8 Eit sårbart fagmiljø finn ein innan fødselshjelp og kvinnesjukdommar (tal legar og vakt). For patologi er også kapasitet og alder ein kritisk faktor. Kritisk er det også innan augesjukdommar (vakansar og aldersamansetting). Einingane i ØNH og Auge i Molde og Ålesund har langt tradisjon for samarbeid om ferieavvikling med vekselvis stenging, om sommaren og i jule- og påskehøgtidene. Identifisering av sårbare fagmiljø Kristiansund sjukehus Faktiske tal på tilsette overlegar og LIS legar pr 1. august 2012. Kristiansund Hovedspesialitetar grenspesialitetar Tal overlegar Tal Lis Andel overl 60+ Vakt/ Dag Indremedisin 7 V Blodsjukdommar Endokrinologi Fordøyelsessjukdommar 3 33 % Geriatri 2 0 % Hjartesjukdommar 1 0 % Infeksjonssjukdommar Lungesjukdommar Nyresjukdommar 1 0 % Onkologi Generell kirurgi 1 2 V Gastroenterologisk kirurgi 0 % Karkirurgi Thoraxkirurgi Urologi 1,5 1 33 % Bryst og endokrinkirurgi Anestesiologi 5 0 % V Kjevekirurgi og munnhulesjukdommar Ortopedisk kirurgi 5 3 20 % V Plastikkirurgi Øre Nese Halssjukdommar 0,5 Augesjukdommar Fødselshjelp og kvinnesjukdommar 4 1 25 % V Barnesjukdommar 4,33 1 8 % V Barne og ungdomspsykiatri 3 4 67 % D Radiologi Vakt frå Molde D Nukleærmedisin Fysikalsk medisin og rehabilitering Nevrologi Revmatologi Hud og veneriske sjukdommar 1,5 0 % D Klinisk nevrofysiologi Immuniologi og transfusjonsmedisin Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Patologi Psykiatri 4 2 0 % D
9 Kristiansund sjukehus har sine sterkaste fagmiljøa innan ortopedi og vaksenpsykiatri. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Kristiansund ikkje tilsett lungespesialist og har berre ein hjertespesialist. Mest kritisk er situasjonen innan fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Her er det vakanse som føreset vikarinnleige. Dei mest sårbare fagmiljøa er blautdelskirurgi (spesielt innan gastrokirurgi) og barnesjukdommar. Desse fagmiljø har periodar med vakanse som føreset vikarinnleige. Det er etablert vaktsamarbeid med Molde sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa. Innan ØNH er det lege frå Molde som har poliklinikk. Ansvar for radiologitilbodet og radiologivakt er lagt til Molde.
10 Identifisering av sårbare fagmiljø Volda sjukehus Faktiske tal på tilsette overlegar og LIS legar pr 1. august 2012. Tal overlegar Volda Andel overl 60+ Hovedspesialitetar grenspesialitetar Tal Lis Indremedisin 4 V Blodsjukdommar 1 0 % Endokrinologi 1 0 % Fordøyelsessjukdommar 1 100 % Geriatri 1 100 % Hjartesjukdommar 1,5 0 % Infeksjonssjukdommar Lungesjukdommar 2 50 % Nyresjukdommar Onkologi 1 100 % D Generell kirurgi 1 1 0 % V Gastroenterologisk kirurgi 2 0 % Karkirurgi Thoraxkirurgi Urologi 2 100 % Bryst og endokrinkirurgi Anestesiologi 4 1 0 % V Kjevekirurgi og munnhulesjukdommar Ortopedisk kirurgi 4 1 0 % V Plastikkirurgi Øre Nese Halssjukdommar Augesjukdommar Fødselshjelp og kvinnesjukdommar 4 0 % V Barnesjukdommar Barne og ungdomspsykiatri 1 1 0 % D Radiologi 2 1 50 % D Nukleærmedisin Fysikalsk medisin og rehabilitering (Mork rehabilitering) 1 100 % D Nevrologi Revmatologi Hud og veneriske sjukdommar Klinisk nevrofysiologi Immuniologi og transfusjonsmedisin Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Patologi Psykiatri 3 2 33 % D Vakt/ Dag Volda sjukehus har sitt sterkaste fagmiljøa innan ortopedi og medisin. Medisinsk avdeling har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, med har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Fagmiljøet sårbart med fleire einespesialistar og fleire legar over 60år. 4 LIS legar på Medisin er for få i eit vaktintensivt fag, og få for å sikre rekrutteringa Dei mest sårbare fagmiljøa er fødselshjelp og kvinnesjukdommar og vaksenpsykiatri. Desse fagmiljø har periodar med vakanse som føreset vikarinnleige.
11 Vaktkrevjande fag som fødselshjelp, ortopedi og anestesi ved Volda sjukehus har ikkje nok legar til å fylle krava i rapporten. Radiologi har eit sårbart fagmiljø. Om natta og i helger dekkjer Ålesund sjukehus vakt innan radiologi. Ålesund dekkjer vakt innan blautdelskirurgi på natt. Vurderingar Tala viser at det er fleire fagmiljø i helseføretaket som i forhold til kriteria ikkje kan få nemninga berekraftige. Om vi ser på aldersamansettinga, er det fleire miljø som har høg gjennomsnittsalder, utan at det er spesialiseringsløp der det blir rekruttert yngre legar inn i faget. I rapporten frå Helse Midt-Norge blir det gjort følgjande vurderingar av Helse Møre og Romsdal samla; Tabellen viser at det er fem spesialiteter som har færre enn 0,4 leger i spesialisering per overlege. Anestesiologi har imidlertid så mange leger i spesialisering at dette virker lite sårbart over tid. Det er også vanskelig å si om det er for mange overleger eller om det er antallet stillinger for leger i spesialisering som er for lavt. Hud og veneriske sjukdommar, nukleærmedisin, patologi og plastikk kirurgi har alle overleger og ingen leger i spesialisering. For disse spesialitetene er det derfor ikke et bærekraftig og selvrekrutterende miljø, og HF et vil være avhengig av å rekruttere fra andre områder enten i eller utenom regionen. Høyest Tal LIS per overlege har psykisk helsevern for barn- og unge, nevrologi og ØNH og flere av spesialitetene har nivå på 0,8. I praksis betyr dette at for noen av disse spesialitetene kan det bli overskudd på Tal overleger i perioder. For HMR er det færre enn fire spesialister innenfor medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, nukleærmedisin, patologi, plastikk kirurgi og revmatologi. Tre av disse er omtalt tidligere i forhold til Tal LIS per overlege. De andre tre har i dag et tilstrekkelig Tal leger i spesialisering, men vil naturligvis være sårbare i forhold til tilfeldige hendelser som kan påvirke dette. Spesialitetene bør derfor jevnlig følges opp i forhold til å ha en tilstrekkelig rekruttering. Sjukehusa har vaktordningar som genererer brot på arbeidstidsføresegner i lov og avtalar. Særleg blir reglane i arbeidsmiljølova om kvile etter uttrykking frå heimevakt utfordrande. Elles viser oversiktene at nokre avdelingar fortsatt vel å ha vaktordningar med lange konsentrerte arbeidstidsperiodar. Situasjonen er slik at det ved nokre fagmiljø er periodar med vakanse som forutset vikarinleige frå vikarbyrå. Styrking av fagmiljø Nye legestillingar - formelle rammer Dei formelle rammene for styrking av fagmiljø er knytt til Spesialisthelsetenestelova 4-2 der departementet fordeler heimlar gjennom det årlege Oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka. Vidare fordeling av heimlane skal vurderast ut frå RHF sitt Sørge for ansvar. I perioden 2006 2011 fekk Helse Møre og Romsdal tildelt 67 legeheimlar. RHF skal også vurdere å yte spesialisthelsetenester ved å inngå avtale med private tenesteytarar jf. Spesialisthelsetenestelova 2-1a fjerde ledd. Evt. styrking av fagmiljøa må difor skje i samarbeid med RHF og sjåast i samanheng med dei ulike føretaka i HMN sitt behov. I 2012 får Helse Møre og Romsdal 8 nye legestillingar (inkl 4 stillingar på lån) frå Helse Midt-Norge.
12 Vaktsamarbeid Grunnlaget for vaktordingar er å handtere innleggingar trengande augeblikkleg hjelp og beredskap til pasientar som har fått utførte kirurgiske inngrep. Noen grupper nyopererte pasientar må ligge på sjukehus eller ha nærleik til sjukehuset pga blødingsfaren. Det er eit allment krav at pasientar som får ein narkose ikkje skal vere aleine natta etter operasjon. Pasientar som bur aleine kan altså ikkje utskrivast heim på operasjonsdagen utan tilsyn, sjølv om det kan medisinsk sett er uproblematisk. Det er etablert vaktsamarbeid innan nokre fag i Møre og Romsdal. Det er normalt krav til kort responstid ved vakt. Særleg innan fødselshjelp, intensivbehandling og barnekirurgi er det nødvendig med rask responstid. Vaktsamarbeid krev difor akseptabel reiseavtand. Alternativet er ein planlagt funksjonsfordeling, der nokre fagmiljø handterer dagbehandling og poliklinikk. Innan mange kirurgiske spesialitetar er det stadig fleire diagnosegrupper som blir behandla som dagkirurgi. Erfaring med dagens vaktsamarbeid er blanda. 4 Tiltak Ny klinikkstruktur i Helse Møre og Romsdal vil gjere det enklare å etablere og tydeliggjere ansvar for faglig nettverk i helseføretaket. Det inneber at alle einingar har felles faglig ansvar for det samla tilbodet innanfor dei enkelte fagområda, og at fagressursane på de ulike områda sjåast i samanheng. Innanfor fleire fag vil det vere naturleg at Ålesund sjukehus som har mest fagressursar og breiast fagmiljø, får eit særskilt ansvar for å støtte opp om og bidra til robustheit og høg fagleg kvalitet ved dei andre sjukehusa. I Nasjonal helse- og sosialplan blir innhaldet i fagnettverk omtala slik; Det kan skje gjennom felles fagmiljøer, felles faglige retningslinjer, rotasjons- og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer samt rådgivings- og «bakvakt»-ordninger. Moderne informasjonsteknologi med elektronisk overføring av bilder og prøvesvar, telemedisin og felles beslutningsstøttesystemer på nett, vil være avgjørende for en slik faglig nettverksfunksjon. Å etablere felles kultur og samhørighet mellom fagpersoner ved ulike enheter, kan være krevende. Fra pasientens ståsted vil det ha stor betydning at fagmiljøene samarbeider og at faglige prosedyrer er felles. Dette vil i stor grad bidra til at tilbudet oppleves som helhetlig. Å etablere felles kultur og samhandling mellom ulike fagpersoner og den administrative ledelsen, er også viktig. Enkelte sykehus har lykkes med dette gjennom å beholde lokal administrativ ledelse. Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) Regionale nettverk Det er viktig at det er velfungerande faglege nettverk i Helse Midt-Norge. St. Olavs Hospital må som universitetssjukehus ta ansvar for å starte opp og leie faglege nettverk. Det må settast fristar for at dette blir følgt opp. Om ikkje St. Olavs Hospital ivaretek ei slik fagleg leiarrolle vil sjukehusa i Møre og Romsdal søkje andre nettverk utanfor regionen. Funksjonsfordeling Helse Møre og Romsdal har gjennomført prosessar med funksjonsfordeling mellom sjukehusa, både i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal og i Helse Sunnmøre.
13 Frå strategivedtak i 2010 heiter det: Kvaliteten skal vere overordna for oppgåvedeling mellom sjukehusa. Dette betyr at sjukehusa må vere innstilt på endring av oppgåver. Endringar skal skje innan tilgjengelege økonomiske rammer. Fagmiljøa må i større grad samarbeide og utvikle tilbodet i fellesskap i tråd med nasjonale føringar, standardar og kvalitetskrav. Vi treng meir fleksibel bruk av legeressursen, og sjukehusa må bli brukt meir fleksibelt uavhengig av gjeldande opptaksområde. (intern desentralisering og sentralisering på same tid) Pasienten må elles kanaliserast til rett sjukehus frå starten basert på gjeldande oppgåvedeling. Vi skal ha meir dagbehandling og poliklinisk behanding og redusert bruk av senger for å sikre betre kvalitet og meir effektiv ressursbruk. Overflytting av oppgåver til kommunane skal skje i samråd med kommunane. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal vert førande for framtidig funksjonsfordeling. Eit avklarande vedtak vert også ei rettesnor i prosessar i samband med årlege budsjettutfordringar. Samarbeid om utdanningsløp for legar Ein teknikk for å innarbeide felles rutinar og prosedyrar er å la legar i periodar arbeide ved dei andre sjukehusa. Det vert betydeleg større effekt av å arbeide ved eit anna sjukehus, samanlikna med effekt av fagmøte og kurs. For å utvikle fagmiljøa i Helse Midt-Norge bør eit samarbeid med St.Olavs også bety at leger frå desse fagmiljøa kjem ut i distrikta og arbeider i avtalte og forutsigbare periodar. Det å besøke kvarandre vil utvikle samarbeid, og auke innsikt i kva ressursar og kompetanse som er ved dei andre sjukehusa i regionen. Samarbeid om standardiserte utdanningsløp for legar i utdanningsstillingar bør kunne vere på plass innan kort tid. Også her må St.Olavs ta føring ut frå tildelt ansvar. Slike utdanningsløp vil styrke dei mindre sjukehusa i arbeidet med rekruttering. Risikovurdering Ei nærare risikovurdering av fagmiljøa og ei vurdering av kva tiltak som bør iverksetjast, er naturleg å knytte til utviklingsplanen. Dei alternative modellane i utviklingsplanen vil gje ulike retningar for det vidare arbeide. Oppsummering/vurdering; Helse Møre og Romsdal har valt å vurdere fagmiljøa ved våre fire sjukehus og ikkje samla. Det er foretatt ein kvantitativ vurdering basert på tal legar, tal LIS legar og vakt Det er ikkje tatt in ein samla vurdering av kapasitet, arbeidsbelastning og pasientgrunnlag. Etter ei samla vurdering er det ikkje forsøkt å bruke alternative kvalitetskriteriar på vurdering av fagmiljø. Dette vil vere ein omfattande og krevjande prosess og er ikkje forventa frå Helse Midt- Norge. Det er ein svakheit i rapporten frå Helse Midt-Norge at ein berre vurderer minimumscenarier og ikkje vurderer om fagmiljø i HMN kan ha unødvendig stor kapasitet og unødvendige vaktordningar.
14 Innanfor nokre fag vil den beskrivne styrkinga på legesida vere unødvendig (også på St. Olavs Hospital). Det er også ei svakheit med rapporten frå Helse Midt-Norge at den ikkje ser på moglegheita for vaktsamarbeid mellom St. Olavs Hospital og sjukehus i Helse Nord-Trøndelag. I ulike senarier forutset rapporten at berre St.Olavs i framtida skal ha vakt innan medisinske og kirurgiske grenspesialitetar. Dette må nyanserast innan fag som Hjartesjukdommar, Nyresjukdommar, urologi og gastrokirurgi, jf diskusjonar og anbefalingar i dei regionale fagnettverka.
BU 2012/65 Sluttrapport - Prosjekt DMS Sunndal Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 07.09.2012 Saksbehandlar: Britt Rakvåg Roald / gen Arkivreferanse: 2012/703 Saksutgreiing:./. Vedlagt følgjer styresak sak 2012/64 Sluttrapport prosjekt DMS Sunndal. Styret skal behandle saka i styremøte 11.09.12. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2012/64 - Sluttrapport prosjekt DMS Sunndal. Astrid J. Eidsvik adm. direktør
Sak 2012/64 Sluttrapport Sunndal Distriktsmedisinske Senter Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Britt Rakvåg Roald 11.09.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2011/1182 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tar sluttrapport for Etablering av Sunndal Distriktsmedisinske Senter til orientering. Ålesund, 3. september 2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør
2 Saksutgreiing: Helse Møre og Romsdal HF har mottatt sluttrapport frå Sunndal distriktsmedisinske Senter. Denne blir lagt fram for styret i Helse Møre og Romsdal HF til orientering. Sluttrapporten er behandla politisk og i Sunndal kommune. Hovudprosjektet for etablering av senteret er gjennomført som eit prosjekt i perioden 1. september 2010 til 31. mars 2012. Prosjektet har vore finansiert likt mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF/Helse Møre og Romsdal HF og Sunndal kommune. Helseføretaket har vore representert i styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe, og samarbeidet mellom kommunen og helseføretaket har vore godt gjennom heile prosjektperioden. Mandatet til prosjektet var: 1. Etablere poliklinisk tilbod som røntgen, ortopedi og psykiatri 2. Etablere ulike sengetilbod som intermediær- og observasjonssenger 3. Etablere ulike helseførebyggjande tilbod Hovudprosjektet skulle og inngå forpliktande samarbeid med nabokommunane Nesset, Tingvoll og Surnadal. No er prosjektet avslutta og drift er i gang. Følgjande tilbod er etablert eller i ferd med å bli etablert: 1. Det er tilsett leiar/koordinator for Sunndal Distriktsmedisinske Senter 2. Tidlegare etablert tilbod frå Hørselssentralen og Blodbanken ved Molde sjukehus fortsett i nær relasjon til senteret 3. Poliklinisk tilbod innanfor ortopedi er ferdig planlagt og skal settast i gong hausten 2012, med ortopedar både frå Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus 4. Poliklinisk tilbod innanfor radiologi skal etablerast i løpet av hausten 5. Ambulerande tilbod innan palliasjon frå Molde sjukehus er i gang 6. Poliklinisk tilbod innan psykisk helsevern og nevrologi er framleis i utredings-/ planleggingsfasen 7. Avtale om etablering av øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i Sunndal kommune er inngått mellom Helse Møre og Romsdal HF og Sunndal kommune og Sunndal kommune har søkt Helsedirektoratet innan fristen som var 1. juli 2012 8. Forslag til drift av Frisklivssentral og Lærings- og mestringsarbeid blir lagt frem til politisk behandling hausten 2012 25. april 2012 vart senteret offisielt opna. Administrerande direktør med fleire frå helseføretaket var tilstades på opninga, som og var ei markering av 10 års jubileum for Hørselssentralen sin verksemd på Sunndal.
Sunndal kommune Arkiv: G20 Arkivsaksnr: 2010/1874-87 Saksbehandler: Anne Berit Vullum Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget Etablering av Sunndal Distriktsmedisinske Senter - sluttrapport Rådmannens innstilling Oppvekst- omsorgsutvalget tar sluttrapport fra hovedprosjekt for etablering av Sunndal Distriktsmedisinske Senter til etterretning. Vedlegg 1 Sluttrapport etablering av Sunndal Distriktsmedisinske Senter Saksopplysninger Hovedprosjekt for etablering av Distrikts Medisinsk Senter i Sunndal er gjennomført i perioden 01.09.2012 31.03.2012. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Helse Møre og Romsdal HF, tidligere Helse Nordmøre og Romsdal HF, med 50/50 deling av utgifter. Ved hjelp av ei styringsgruppe, prosjektgruppe og referansepersoner er det arbeidet med å detaljplanlegge innhold, etablering og drift av et DMS i Sunndal i tråd med hovedprosjektets mandat innenfor områdene: 1. Polikliniske tilbud som røntgen, ortopedi og psykiatri 2. Ulike sengtilbud som intermediær- og observasjonssenger 3. Ulike helseforebyggende tilbud Hovedprosjektet hadde som mål å inngå forpliktende samarbeid med nabokommunene Nesset, Tingvoll og Surnadal for å få et befolkningsgrunnlag på ca 20 000 innbygger. Følgende tilbud er planlagt etablert: 1. Polikliniske tilbud innenfor røntgen, ortopedi og psykiatri skal etableres i løpet av høsten 2012 2. Det er inngått samarbeidsavtale med Helse Møre og Romsdal HF om ambulerende tilbud fra palliativt team ved sykehuset i Molde. 3. Det er inngått samarbeidsavtale med Helse Møre og Romsdal HF og søkt Helsedirektoratet om etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen. 4. Det er utarbeidet forslag til drifting av Frisklivssentral og lærings- og mestringsarbeid i kommune - legges frem til politisk behandling for 2013.
Vedlagt følger sluttrapport som viser gjennomført arbeid og resultat i prosjektperioden. Vurdering Hovedprosjektet har ikke lyktes i å inngå et forpliktende samarbeid med nabokommunene for å få til et større befolkningsgrunnlag for etablering av ulike tilbud. Hovedprosjektet har prioritert arbeidet med desentralisering av polikliniske spesialisttilbud fra helseforetaket, noe som ikke krever samarbeid med nabokommunene. I tillegg er det arbeidet for etablering av sengetilbud og helseforebyggende tilbud for Sunndal kommunes egne innbyggere. Prosjektet er fornøyd med å få avtale med helseforetaket om etablering av røntgen og ortopedi i løpet av høsten samt at det jobbes med å få etablert et poliklinisk tilbud. Dette er tilbud som har vært viktige å få på plass og som vil gi innbyggerne både i Sunndal kommune og nabokommunene store fordeler ved redusert reisetid. Sunndal kommune har hatt et godt samarbeid med helseforetaket om utarbeidelse av samarbeidsavtale i forbindelse med søknad om godkjenning av etablering av ø-hjelp døgntilbud. Det er stor tro på at kommunen vil få godkjent denne søknaden og vi da motta ca 1,7 mill i årlig tilskudd til finansiering av et slikt tilbud. Ved innføring av Samhandlingsreformen er fokus på helseforebyggende tilbud svært viktig og prosjektet har hatt fokus på dette i siste del av prosjektperioden. Det er utarbeidet et forslag til drifting av kommunal Frisklivssentral som skal opp til politiskbehandling høsten 2012. I tillegg er det også utarbeidet et forslag til organisering av lærings- og mesteringsarbeid i kommune. Med disse avtalene er en del tilbud i Sunndal Distriktsmedisinske Senter på plass og så må det jobbes langsiktig med å etablere flere tilbud etter hvert. Administrativt er Sunndal Distriktsmedisinske Senter lagt under helse- og barneverntjenesten med egen leder som skal drifte og videreutvikle tilbudet i tett samarbeid med et eget samhandlingsutvalg bestående av representanter fra kommunen samt representanter fra Helse Møre og Romsdal. Rådmannen er meget godt fornøyd med de resultater som dette prosjektet har oppnådd og det videre arbeidet med etablering og videreutvikling av Sunndal Distriktsmedisinske Senter vil være sentralt de kommende år. Side 2 av 2
Versjon: 1.0 Hovedprosjekt: Sluttrapport Etablering av Sunndal Distriktsmedisinsk Senter Godkjent: Dato: