ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 53 03 15 89 postmottak.planavdelingenbergen.kommune.no www.bergen.kommune.no, Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201620007/3 ESARK 5120 120716 MVES NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID YTREBYGDA BYDEL, GNR. 39 BNR. 2 MFL. FERÅSEN BOLIGER Møtedato: 24.06.2016 Møtedeltakere - Forslagsstiller: Block Watne AS, Arild Halseth Block Watne AS, Petter Sunde Plankonsulent: Opus Bergen AS, Monica Stoknes Kommunen: Marianne Veste, seksjon for private planer (møteleder) Tine Neverdal, seksjon for private planer Andre: 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. 80 boenheter, rekkehusbebyggelse, 130-140 m 2 Utvidelse av adkomstvei, samt etablering av ny veg inne i feltet Overflateparkering
2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor. Fagetaten er positiv til plangrepet som er valgt med etablering av rekkehusbebyggelse. Fagetaten kan derimot ikke anbefale en fortetting på rundt 80 rekkehus grunnet terreng og trafikale forhold. Det er viktig å ivareta områdets kvaliteter og ny bebyggelse må tilpasses terreng. Det er bratt, og det vil være utfordrende å få til uteoppholdsareal som tilfredsstiller kvalitetskravene i KPA med så mange boenheter. Kapasiteten til adkomstveien vil også i stor grad styre hvor mange enheter området kan tåle. Det må legges godt til rette for grønne lunger, uteoppholdsareal, tilgjengelighet gjennom planområdet. Området er i dag ubebygget, og deler av planområdet er avsatt til grønnstruktur i gjeldene plan. Disse områdene bør bevares i ny plan. Det er ønskelig med en god gangforbindelse gjennom planområdet da det ligger en sti der i dag som blir benyttet som snarveg til Petedalsheia. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) 3.1.1 Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre 240615, sak 164-15. 3.2 Kommuneplanens arealdel (KPA) 3.2.1 Gjeldende plan Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt Berøringsgrad 60910000 BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 200817958 24.04.2013 100,0 % 2010-2021 Arealformål i henhold til kommuneplanen Planid Arealformål (kode - forklaring) Berøringsgrad 60910000 1001 - Bebyggelse og anlegg jfr. bestemmelser og retningslinjer 88,7 % 60910000 3001 - Grønnstruktur jfr. bestemmelsene 24 11,3 % 3.2.2 Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel 2015-2026. Kunngjort oppstartet 30.08.2015. 3.3 Reguleringsplaner, detaljregulering 3.3.1 Gjeldende planer Reguleringsplaner på grunnen Planid Type Plannavn Saksnr Status Ikrafttrådt Berøringsgrad 7520000 30 YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, 190510459 3 26.03.1990 100,0 % PLANOMRÅDE 5A, FELT IX Side 2 av 14
Reguleringsformål (Reguleringsplaner på grunnen) Planid 7520000 Reguleringsformål (kode - forklaring) Utdypende forklaring Berøringsgrad 110 - Bolig 69,2 % 7520000 400 - Offentlig friområde 11,1 % 7520000 310 - Kjørevei 6,4 % 7520000 710 - Felles avkjørsel 6,1 % 7520000 750 - Felles lekeareal 3,6 % 7520000 720 - Felles gangareal 2,0 % 7520000 319 - Annen veigrunn 1,1 % 7520000 420 - Turvei 0,5 % Planendringer relatert/muligens relatert aktuell eiendom Planid Type Plannavn Saksnr Ikrafttrådt 7520001 31 YTREBYGDA. GNR 39 BNR 163 M.FL. 190240102 18.03.1992 7520004 31 YTREBYGDA. GNR 39 BNR 58 M.FL., FERÅSEN 190430042 05.04.1994 OBS! Flere planendringer kan evt. også ha relevans til eiendommen, - sjekk punktrepresentasjon i kartet og planarkivsystem. 3.4 Temaplaner 3.4.1 Forvaltningsplan for vassdrag 3.4.2 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune 3.4.3 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 3.4.4 Trafikksikkerhetsplan for Bergen, 2014-2017 Side 3 av 14
4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Området er avsatt til boligformål i gjeldende reguleringsplan. Det ble stilt spørsmål i møtet om dette kunne gå som en mindre endring av eksisterende plan. Gjeldende reguleringsplan åpner opp for ca. 24 eneboliger, og er en eldre reguleringsplan som ble vedtatt i 1990. Det er andre krav til regulering som er gjeldende etter nytt lovverk/kpa og områdets kapasitet må vurderes utover det eksisterende plan legger opp til. Fagetaten vil derfor kreve en ny reguleringsplan for gjeldende område hvis det er ønskelig med en økt utbygging, uansett omfang. Fagetaten er positiv til rekkehusbebyggelse innenfor angitt område, og det kan legges opp til en større fortetting enn det eksisterende plan legger opp til. Det er derimot flere forhold som må ivaretas i og utenfor planområdet. Dette omfatter terrenginngrep, grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, trafikksikkerhet og eksisterende vegforhold. Skisse som viser opp mot 80 enheter vil ikke gi området gode kvaliteter, og det er ikke fokus på uteoppholdsareal og gangadkomst gjennom planområdet. Det er viktig at ny bebyggelse tilpasses terreng, og at det ikke legges opp til store skjæringer/fylling samt murer innenfor planområdet. Grunnet terreng så er kvalitetskravene for uteoppholdsareal en utfordring. Antall enheter vil i stor grad styres av kapasiteten på Saksarhaugen, Feråslia og Feråsen, samt kravene til uteoppholdsareal. Anviste plangrense bør utvides til og også ta med Feråslia og Feråsen inntil Saksarhaugen, da vegen her må oppgraderes for å tåle en økt utbygging. Plangrensen må også utvides i sør for å ta med gang- og sykkelforbindelse, da den fungerer som snarveg til bybanestopp. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Boligformål er i samsvar med eksisterende reguleringsplan, og fagetaten har ingen innvendinger mot at formålet videreføres. Foreslått omfang av utbygging må reduseres. Fortetting i utgangspunktet i samsvar med KPA pkt 23.1. Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Side 4 av 14
Området er i dag ubebygget og består av skogkledde arealer. Ellers rundt planområdet er det eneboligbebyggelse, og det skal fortettes frem til eksisterende boliger, bortsett fra i sør. Området ligger ca. 1 km fra fremtidig bybanestopp. Ellers er det god kollektivdekning 500-1000m fra planområdet. Derfor er det viktig med fokus på gode gang- og sykkelveier, samt snarvei gjennom planområdet mot Petedalsheia. Det er ingen hensynssoner innenfor området som påvirker fremtidig utbygging. 4.4 Alternativer (adkomster, formål, bebyggelsesstruktur, lokalisering) Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.5 Bebyggelse og byform Konsentrert boligbebyggelse i form av rekkehus. Det er vist til ca. 80 enheter, med et BRA på mellom 130-140 m 2. 4.6 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Rekkehusbebyggelse er i samsvar med strøkskarakteren. For å frigi overflateareal så anbefales parkering under bebyggelsen, og det er kun ønskelig med kjørbar gang/og sykkelveg mellom boligene. Bebyggelsen kan plasseres slik at det dannes tunløsninger med grønne arealer mellom bebyggelsen. Det er viktig at ny bebyggelse tilpasses terreng, og naturlige koller skal bevares. For tilpasning til terreng kan bygg trappes. På grunn av det bratte terrenget og den trafikale situasjonen innenfor området foreslår forslagsstiller at deler av bebyggelsen (i øst) kan etableres som leilighetsbygg med flere enheter, med parkering under bygg. Adkomst til dette området kan være fra øst, slik at en fordeler trafikken på to adkomstveier. Dette er noe som må diskuteres underveis i planprosessen, men fagetaten foretrekker fortrinnsvis en rekkehusbebyggelse i dette området. Større leilighetsbygg slik det foreslås plassert vil også ha større negativ innvirkning på det nord-sør gående grøntdraget, som delvis inngår i planområdet. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA 2010. 4.7 Bebyggelsesstruktur Rekkehusbebyggelse, og muligens noen leilighetsbygg øst i området, jf. tilbakemelding ovenfor. 4.8 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) I KPA åpnes det opp for en utnyttelsesgrad på % -BRA= 60 %. Det er imidlertid ikke det eksakte prosenttallet som er det viktige, men snarere hvordan en fremtidig bebyggelse vil fremstå med hensyn til volum, byggehøyder, plassering, tilpasning til terreng, landskap og omkringliggende bebyggelse. 4.9 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) Side 5 av 14
4.10 Fjernvirkning Innpassing i boligmiljøet. Ny bebyggelse er tenkt plassert i en skråning som er synlig for omgivelsene. Bebyggelsen må terrengtilpasses og materialvalg kan være avgjørende for grad av fjernvirkning. Det samme gjelder bruk av støttemurer. Fjernvirkning må være et vurderingskriterium i plansaken. 4.11 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Eiendommen er ikke berørt av BKK's konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.12 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det er viktig med en vurdering i dette området, da det er ubebygget med særs høy bonitet av lauvskog. I følge Grønn etat kan dette området ha potensiale for stor verdi for naturmangfold. Uttale fra Grønn etat: Planområdet er del av en viktig sammenhengende grønnstruktur i dag, og dette må også være et tema som belyses. Planområdet består av lauvskog på særs høy bonitet, og området kan derfor ha potensiale for stor verdi for naturmangfold. Dette underbygges av registrering av dvergspett ved Vestre Solheia sør for planområdet (registrering i 2010, se Naturbase og Artskart). Dvergspett vurderes som en spesielt hensynskrevende art i forhold til leveområde/krav til habitat, og regnes derfor som en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA 2010. 4.13 Grønnstruktur Områder som ligger inne som grønnstruktur i eksisterende reguleringsplan bør videreføres som grønnstruktur i ny plan. Deler av området bør bevares med sammenhengende grønnstruktur. 4.14 Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Det går en snarvei gjennom planområdet fra Feråslia frem til Petedalsheia. Denne må sikres videre, og det kan stilles krav til oppgradering av denne. Uttale fra Grønn etat: Planområdet er del av Feråsen, som er et friluftsområde klassifisert som A-område (høyeste verdi) i pågående kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Bergen. Ivaretakelse av friluftsinteresser må derfor være et viktig tema i planarbeidet, der en ser på hvordan dagens bruk og verdi best mulig kan ivaretas ved en utbygging - herunder særlig eksisterende stier og tilkomst. Side 6 av 14
4.15 Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Bratt skogkledd terreng som skråner mot øst. 4.16 Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. 4.17 Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) For rekkehusbebyggelse er det krav om 75 m 2 privat uteoppholdsareal, samt 50 m 2 felles uteoppholdsareal. Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA 2010. Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Dette kan være utfordrende grunnet terrenget, og det er derfor viktig at felles uteoppholdsareal plasseres på best egnede arealer. Samferdsel 4.18 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Det er lagt opp til adkomst via Feråslia som er en kommunal veg. Denne vegen er i dag belastet og ikke dimensjonert for en økt utbygging. Det må derfor gjennomføres tiltak med oppgradering av veg helt frem til Saksarhaugen. Det kan også bli stilt krav om oppgradering av Saksarhaugen som også er underdimensjonert. Det samme gjelder fortau langs disse kommunale veiene. Det bør eventuelt vurderes andre adkomstveier. En trafikkanalyse må utarbeides for å avdekke hvilke utbedringer som må påregnes. Uttale fra Trafikketaten: - Kommunale veger Feråslia og videre Feråsen inntil Saksarhaugen er underdimensjonert (både kjørebane og fortau). Disse må oppgraderes i henhold til gjeldende håndbok N100. - Jeg forstår det slik at kommunale vegen Feråslia skal forlenges i samme stand sørover og avsluttes med snuplass. Det skal ikke reguleres parkering i form av utvidelse av kommunal veg, slik det skissert av planforslagsspiller. - Fra snuplassen må reguleres off gang- og sykkelveg som bør knyttes til eks. fortau langs kommunal veg Petedalsheia. Dette blir skoleveg. GS må ha asfalt og lys. - Grusveg mellom Feråslia og Feråsvegen bør etter min syn også reguleres som o_gs med tillat kjøring kun til eks. boliger. Vegen må ha asfalt og lys. Den bør knyttes til eks. sti. Uttale fra Statens vegvesen: Statens vegvesen ber om at det foretas en trafikkfaglig vurdering av om krysset mellom kommunalveg og fylkesveg tåler videre utbygging i området, og om det bør utføres endringer her som følge av økt trafikk på fylkesveg og kommunal veg. Side 7 av 14
4.19 Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Det må sikres gode gang- og sykkelforbindelser da det er ønskelig med mindre bilbruk. Det er ca. 1 km avstand til fremtidig bybanestopp og tilgjengeligheten frem til kollektiv transport må være god. 4.20 Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal i utgangspunktet være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA 2010. Fagetaten oppfordrer derimot til en lavere parkeringsdekning for å bidra til målene om 0-vekst i biltrafikken i Bergen kommune. Det er et mål at flest mulig skal reise kollektivt, og med gode gang- og sykkelveier vil dette være mulig også her. Bildelering som nevnt av forslagsstiller i møtet kan vurderes som et tiltak hvis det er marked for det. Utdrag fra uttale plan og geodata: Det foreslåtte området har utfordringer for å oppnå målsettinger i 0-vekst i biltrafikken i Bergen kommune. Utbygger bør derfor utfordres til å foreslå tiltak som kan redusere biltrafikkandelen i området sett opp mot reisevanene i bydelen. Mulige tiltak kan være: - Utbygger bidrar til opprusting av snarvei til Petedalsheia for å korte ned avstanden til bybaneholdeplass i Sandslivegen. - Etablering av felles parkeringsanlegg nærest etablert bebyggelse i Feråslia, og kun etablere kjørbare gangveier til boligene. - Reduksjon i parkeringsdekningen - Etablere gode sykkelparkeringsfaseliteter ved bebyggelsen. - Etablere snarveier internt i området. Barn og unge 4.21 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Ytrebygda bydel har tilfredsstillende barnehagedekning. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for 2016 2030 vedtatt i bystyret 16.06.2016, sak 164/16. Skranevatnet opptaksområde for barne- og ungdomsskole. 4.22 Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se http://www.statkart.no/norge_digitalt/norsk/prosjekter/barnetrakk/ Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.23 Kulturminner Side 8 av 14
(enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Må undersøkes om det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 4.24 Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA 2010. For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9459/article-131067 Risiko og sårbarhet 4.25 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA 2010. For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte 20.03.13, sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). 4.26 Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. 4.27 Støy (sone, type skjerming) Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA 2010. 4.28 Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Må undersøke geotekniske forhold, og helning på terreng om det kan være skredfare her. Ved vegetasjonsrenskning kan forholdene endre seg og dette må utredes. 4.29 Flom 4.30 Lokalklima (inversjon, vind, sol) Solforhold er noe varierende innenfor planområdet. Østvendt skråning som kan føre til mer skygge i den østlige delen av planområdet. Nærmiljø 4.31 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes. 4.32 Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Sandsli. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er 4.9. Side 9 av 14
4.33 Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Hvis det reguleres en gang- og sykkelforbindelse gjennom planområdet og ned til Petedalsheia så vil det være positivt for nærmiljøet. Det må her vurderes tiltak for trafikksikkerheten langs tilkomstveg. 4.34 Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.35 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. 4.36 Kriminalitetsforebyggende hensyn (redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer) 4.37 Folkehelse (beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller) Sjø og vassdrag 4.38 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Kommunaltekniske anlegg 4.39 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling. 4.40 Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.41 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Må påregnes rekkefølgekrav i forbindelse med oppgradering av adkomstveg, og snarveg til Petedalsheia. 4.42 Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Side 10 av 14
Kart Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. 4.43 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) 4.44 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet. 4.45 Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Utvide plangrense i nord og sør for å inkludere veg frem til Saksarhaugen, og gangforbindelse til Petedalsheia. Ber om at planavgrensning sendes til kommunen for kontroll før varsel om oppstart. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gisbergen.kommune.no Medvirkning 4.46 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Diverse 4.47 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) 4.48 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Ytrebygda, gnr.39 bnr.2 mfl. Feråsen boliger. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.49 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de Side 11 av 14
oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer. 4.50 Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes. 4.51 Saksbehandlingstid (jf. Pbl 12-10 og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 12 av 14
5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer 5.1.1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. 5.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 5.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer 5.2.1 Arealpolitiske retningslinjer 5.2.2 Regional plan for attraktive senter i Hordaland 5.3 Regional planbestemmelse (ingen) 5.4 Regional planretningslinje (ingen) 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag skal bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv 6.10 VA-rammeplan 6.11 Trafikkanalyse 6.12 Lengde- og tverrprofiler veg 6.13 Kulturminnedokumentasjon 6.14 Kulturminnegrunnlag 6.15 Landskapsanalyse 6.16 Natur 6.17 Rekreasjon / friluftsliv 6.18 Barnetråkk 6.19 ROS-analyse 6.20 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 13 av 14
VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan saksbehandler kontaktes på telefon 55566012, eller e-post marianne.vestebergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201620007. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Marianne Veste - saksbehandler Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Side 14 av 14