NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID LAKSEVÅG, GNR. 139 BNR. 198 MFL. GODVIK.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Opus Bergen AS Strandgaten 59, 5004 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /3 EBYGG HDNO NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID LAKSEVÅG, GNR. 139 BNR. 198 MFL. GODVIK. Møtedato: Møtedeltakere Forslagsstiller: Godviksvingene AS v/ Casper Hestness og Thorolf Hestness Plankonsulent: Opus Bergen AS v/ Tore Jensen og Torgeir Fiskum Hansvik Kommunen: Guro Sandnæs Svenningsson, seksjon for private planer (møteleder) Hanne Dyrnes Nordø, seksjon for private planer Andre: Marian Dagfrid Barsnes, Statens vegvesen

2 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Beliggenhet og tilkomst Planområdet Storavatnet terminal Sotraveien Planområdet avgrenses av Fv. 197 Godviksvingene i vest, en bratt bergknaus i øst, boligbebyggelse i nord og barskog i sør. Drotningsvik næringsomr. 1.2 Formål, omfang, plangrep m.m. Hordaland Politikammer leier eiendommen i dag. Forslagsstiller ønsker å videreutvikle eiendommen og å lage en reguleringsplan som kan tilpasses politiets behov bl.a. i form av treningshaller, skytebane, lager, hundefasiliteter og garasje/verksted for politiets biler. I tillegg kommer behov for overnattingsmuligheter med servering i forbindelse med trenings- og kursvirksomhet. Sørlig del av planområdet ønskes regulert til bolig- eller næringsformål. Omfanget av arealbehovet er ikke avklart enda. Forslagsstiller oppgir omtrentlige tall på ca m² BRA næring og 60 boenheter i bestilling av oppstartsmøte. 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Jf. kommentarer gitt nedenfor. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) I møtebestillingen er det krysset av for at det er krav om KU etter vedlegg 1, tiltak jf. forskriftens 2. Det er imidlertid ikke gjort en nærmere redegjørelse for forholdet. Det bes om at en slik redegjørelse ettersendes fagetaten. Fagetatens vurdering er at det ikke er krav til konsekvensutredning med utgangspunkt i oppgitt informasjon i møtebestillingen. Side 2 av 16

3 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt Berøringsgrad BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL ,0 % Arealformålet er bebyggelse og anlegg. Området er markert med følgende hensynssoner: Planid Sonenr Beskrivelse Forklaring Berøringsgrad Vei støy - Rød sone Rød sone iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og 13 3,5 % Planid Sonenr Beskrivelse Forklaring Berøringsgrad Flystøy gul sone Gul sone iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og ,0 % Vei støy - gul sone Gul sone iht. T-1442 jfr. bestemmelsene og 13 27,2 % Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Kunngjort oppstartet Side 3 av 16

4 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /3 3.3 Planid Kommunedelplan (KDP) Gjeldende plan Plannavn Saksnr LAKSEVÅG. KDP FASTLANDSSAMBAND SOTRA BERGEN Ikrafttrådt Berøringsgrad En liten del av planområdet (det sørøstlige hjørnet) faller innenfor planavgrensning til kommunedelplanen for fastlandssambandet mellom Sotra og Bergen. 3.4 Planid Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende plan Type 30 Plannavn LAKSEVÅG. RV 555 MED AVKJØRSLER Saksnr - Status 3 Ikrafttrådt Berøringsgrad 99,9 % Planområdet er regulert med industriformål. Det er ikke oppgitt utnyttelsesgrad eller knyttet reguleringsbestemmelser til arealet. Side 4 av 16

5 3.4.2 Tilgrensende planer under arbeid Planid Type Plannavn Saksnr Status LAKSEVÅG. RV 555, REGULERINGSPLAN FOR SAMBANDET SOTRA - BERGEN, FRA FJELL KOMMUNEGRENSE TIL STORAVATNET Kulturminnegrunnlag Sotrasambandet RV555 Storavatnet Liavatnet 3.6 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Forvaltningsplan for vassdrag Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Side 5 av 16

6 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Fagetaten ser at det her er potensiale for en viss utbygging, men det må gjøres en grundig vurdering av hvilke formål det kan åpnes for i planforslaget. Spesielt vil støysituasjonen være førende for hvordan området kan utvikles, og det er viktig at støtproblematikken belyses tidlig i prosessen. Videre er det fagetatens vurdering at publikumsrettet næring ikke passer inn i dette området. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Forslagsstiller nevner en rekke ulike former for bruk som en ønsker innlemmet i reguleringsplanen (for å nevne noen; skytebane, hundefasiliteter, overnatting, bevertning, bolig), og viser til at det av den grunn er ønskelig med en romslig reguleringsplan. Dette er fordelaktig da det kan forhindre planendring ved ev. nye leietagere i fremtiden. Det kan imidlertid ikke gis «frislipp» på formål. Fagetaten ønsker ikke tilrettelegging for trafikkgenererende formål, og vurderer publikumsrettet næring ikke passer inn i dette området. Forslagsstiller og plankonsulent må sammen med saksbehandler gjøre en grundig vurdering hvordan en kan sikre en romslig reguleringsplan, som samtidig legger føringer for hvilke typer virksomheter som kan etableres på eiendommen i fremtiden. Tomten er støyutsatt (gul flystøysone), og det anbefales derfor i utgangspunktet ikke omregulering til boligformål her da flystøy er svært vanskelig å skjerme seg mot, og det ikke åpnes for overbygde utearealer eller innglassede private utearealer i dette området. Dette var også fagetatens tilbakemelding i oppstartsmøte i sak nr , da en ønsket å starte opp reguleringsplanarbeid på samme gårds- og bruksnummer med hovedformål bolig. Det anbefales derfor at det reguleres til formål som ikke er støyfølsomme. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å regulere til boligbebyggelse må det gjøres støyvurderinger som viser at en gjennom planforslaget klarer å tilfredsstille flystøykravet på 52 db for fasader og uteoppholdsarealer. Fagetaten ser at kombinasjonen av de nevnte formålene kan være problematisk. Hensyn må tas i forhold til eksisterende boligbebyggelse. Planområdet ligger i nærheten av boligfelt i vest, og ev. støy og andre negative effekter som følge av endret arealbruk må redegjøres for gjennom planarbeidet. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.3 Stedsanalyse En stedsanalyse skal si noe om stedets egenart, viktige strukturer og hensyn som karakteriserer stedet: - Landskap, topografi og tilgjengelighet (stier ol.) - Grønnstruktur/natur- og biologisk mangfold (hule eiker) - Vei og trafikk/adkomst/infrastruktur/parkeringsløsninger - Terrenginngrep/skjæringer(massebalanse) Side 6 av 16

7 - Naboforhold - Kulturminner/kulturmiljø/historisk veifar (eldre murer) - Volumer/bygningshøyder/bygningskarakter/bebyggelsesstruktur. - Det konkrete planområdet sin sammenheng med eksisterende og mulig fremtidig arealbruk på naboeiendommer Stedsanalysen bør være en illustrerende beskrivelse med kart/illustrasjoner som viser sammensetningen av områdets karakter og planforslagets innvirkninger/konsekvenser. Det må fremgå hvordan tenkt utbygging vil ta nytte av muligheter, reagere på begrensninger og minimalisere potensielle konflikter/virkinger. Fagetaten anbefaler at det illustreres ulike former for bebyggelse som kan innpasses i henhold til stedsanalysen. 4.4 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Nye tiltak bør gjenspeile sin tid, og gjennom nyskapning og tilpasning være en berikelse for det lokale bygningsmiljø. Videre vises til føringene som følger av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsprogram vedtatt i Bergen bystyre 2. mai Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Generelt sier KPA 2010 at maks utnyttelse er 60 % BRA for boligbebyggelse, og at man må forholde seg til stedskarakteren og fortette med kvalitet. Når det gjelder byggehøyder vises det til PBLs Utnyttelsesgrad og maksimum byggehøyde/kotehøyde må fremkomme på plankartet og i reguleringsbestemmelser. 4.6 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.7 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Grønnstruktur I kommunens grønt kart er det vist en trekkveg for hjort gjennom planområdet (gul stiplet linje). Det er vanskelig nøyaktig å stedfeste trekkveier for vilt. Dataene må derfor ses på som en indikasjon på hvilke områder en bør være ekstra varsom med å bygge ned slik at viktige vandringskorridorer mellom ulike kjerneområder ikke blir gjenbygget. Side 7 av 16

8 Grønn etat: «Tråkkene i grøntkartet (begge kategorier) er ikke eksakte, men indikerer at hjorten flytter seg mellom grøntområder i det aktuelle området. Tråkket går i dette tilfellet ikke over eiendommen 139/151, men over Harafjellet og tunellen øst for eiendommen, og må tolkes mer ut fra terreng og grøntområder og hvor hjorten skal til/fra. ( ) Det betyr at en utbygging på denne eiendommen ikke vil forstyrre trekket til hjorten». 4.9 Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³ Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Samferdsel 4.11 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Godviksvingene er fylkesvei, mens tilgrensende gang/sykkelveg er kommunal. Veistandarden i Godviksvingene er stedvis dårlig. Behov for utbedring av veien må vurderes og redegjøres for. Det må redegjøres for økt trafikk til området som følge av planforslaget. Det er generelt ikke anbefalt formål som generer mye biltrafikk. Planområdet en beliggenhet som tilsier at reiser til og fra området primært vil foregå med privatbil. Statens vegvesen opplyser om at krysset mellom fylkesvegen og privat adkomstveg til boligbebyggelse og forslagsstillers eiendom må utbedres. Krysset må planlegges i tråd med vegvesenets håndbøker, og det må etableres en deleøy i krysset. Side 8 av 16

9 4.12 Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Statens vegvesen påpeker at det må tilrettelegges for et bedre tilbud til myke trafikanter dersom det skal reguleres til boligbebyggelse på eiendommen. Det må legges til rette for et tilbud til gående frem til nærmeste busslommer, og planområdet må derfor utvides mot nord og mot vest slik at disse bussholdeplassene tas med i planavgrensningen (markert i kartutsnittet under). Det er viktig å tilrettelegge for gode krysningspunkter av veien, til fortau på andre siden. Godviksvingene er vist som bydelsrute for sykkel. Pågående reguleringsplan for Sotrasambandet regulerer ny gang- og sykkelveg langs dagens rv. 555, fra brofestet og frem til Storavatnet terminal. Traseen er vist som hovedrute for sykkel i kommunens kart Varelevering Må redegjøres for behov. Skal tilrettelegges for dersom behov. Løsning illustreres Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Barn og unge 4.15 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Laksevåg bydel har tilfredsstillende barnehagedekning. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig. Side 9 av 16

10 Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.17 Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Byantikvaren har gitt følgende tilbakemelding i forbindelse med planoppstart; «I alle planer er det krav om en kulturminnedokumentasjon, veileder finnes på Byantikvarens hjemmeside. Omfanget må selvsagt tilpasses planområdet. I denne saken er det tilstrekkelig at kulturminner er dokumentert som del av planbeskrivelsen. Det er ikke nødvendig å dokumentere eksisterende bygningsmasse, men ok med foto. Tiltakshaver må imidlertid sjekke om det er spor etter nyere tids kulturminner i resten av planområdet, veileder og tips finnes på byantikvarens hjemmeside. Ny bebyggelse må ta hensyn til terreng og omkringliggende boligområde. Arkitektur og estetikk er viktig også for slike typer bygg slik at de kan støtte opp om identitet og tilføre nærområdet bedre kvaliteter». For øvrig vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA Risiko og sårbarhet 4.18 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10) Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Aktsomhetskartet viser følgende; Blå skravur: kartlagt vannfylling (Nausttjørna). Rosa felt: aktsomhetsområde industriområde, bensinstasjon. Rød/svart prikk (markert med grønn sirkel): oljeutskiller fra Gemini Forvaltning. Informasjon fra kart: Kommunens VA-avdeling bruker programmet Gemini Forvaltning til å holde rede på bedrifter som har utslippstillatelse, oljeutskillere, fettutskillere eller andre installasjoner. Denne databasen hadde tidligere navnet INDSYS. Det er grunn til å tro at oljeutskillerne representerer en forurensingsrisiko. Dersom disse ikke fungerer, er det en fare for at oljeforurensing kan lekke ut i grunnen. Uansett må virksomheten på disse stedene betraktes med en viss aktsomhet. Som et hjelpemiddel i letingen etter aktsomhetsområder har vi derfor merket av alle bedrifter som har oljeutskiller, samt plasseringen av denne. Det er ikke noen automatikk i at disse stedene blir avmerket som aktsomhetsområder - det blir utøvd et visst skjønn i hvert enkelt tilfelle. Det er verdt å merke seg at databasen inneholder noen feilregistreringer, som skriver seg fra koordinatsystem-problematikk i en tidlig utgave. Datasettet er datert september Side 10 av 16

11 4.20 Støy (sone, type skjerming) Planområdet er støyberørt. Det gjelder gul sone for veistøy og flystøy, samt rød sone for veistøy på en mindre del av planområdet. Ved boligregulering må utarbeides støyrapport som dokumenterer tilfredsstillende støyforhold både innendørs og utendørs på oppholdsareal. Behov for skjerming må avklares. Det forutsettes at alle krav i forhold til støy tilfredsstilles. Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Veistøy. Flystøy Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Det må gjøres skredvurdering av fjellknausen i vest. Planområdet bør utvides til å omfatte skredutsatt areal, og det må markeres med hensynssone skred. Side 11 av 16

12 Nærmiljø 4.22 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Godvik. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er 5, Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Gang- og sykkelforbindelser. Tilbud til myke trafikanter Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.26 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Sjø og vassdrag 4.27 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Det er kartlagt en vannfylling, Nausttjørna, på eiendommen, jf. utklipp fra aktsomhetskart på s. 10. Det oppfordres til tett kontakt med VA-etaten vedr. utbygging av denne delen av eiendommen. Kommunaltekniske anlegg 4.28 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.30 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Det må knyttes rekkefølgekrav til utbedringer av kryss mellom fylkesvegen og privat adkomstveg til forslagsstillers eiendom og eksisterende boligbebyggelse. Side 12 av 16

13 Ved boligregulering må det også påregnes rekkefølgekrav til utbedrede gang- og sykkelforbindelser i Godviksvingene Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.32 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Foreslåtte planavgrensningen må utvides mot nord og vest til å ta med nærmeste bussholdeplass. Planområdet bør også utvides mot øst til å ta med ev. skredutsatt areal, og det må markeres med hensynssone skred og knyttes bestemmelser til sikring. Videre ønsker GIS-avdelingen at planområdet inkluderer det resterende arealet mot plan med ID i sør (markert på kartutklippet under), slik at vi kan bli kvitt en større bit av plan fra Dette arealet er på ca. 10 dekar. Forslagsstiller trenger ikke å betale for arealet. Forslag til planavgrensning ligger vedlagt. Side 13 av 16

14 Diverse Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no 4.34 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Sak Avholdt oppstartsmøte med hovedformål bolig, forretning og næring. Sak avsluttet grunnet manglende fremdrift og i påvente av avklaringer vedrørende flystøykrav Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Laksevåg, gnr.139 bnr.198 mfl. Godvik. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.36 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes. Side 14 av 16

15 4.38 Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland Side 15 av 16

16 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post hanne.nordo@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Hanne Dyrnes Nordø - saksbehandler Guro Svenningsson Sandnæs - leder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Godviksvingene AS, Postboks 273, 5804 BERGEN Vedlegg: Forslag til planavgrensning Side 16 av 16