Riktig bruk av sjøvann

Like dokumenter
Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Vintersår hos Atlantisk laks

Fremtidens settefiskproduksjon

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Membranfiltrering i akvakultur

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Forebygging av sykdommer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Vannkvalitet i marint oppdrett

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Status og utfordringer rognkjeks

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Håndtering av ILA i avlssammenheng

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

The global leader in aquaculture technology

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Ørret og laks ikke ett fett?

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Årsaker til pustebesvær

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Screening, rett for noen hvem har rett?

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Biologi virus, bakterier og sånn

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Resirkulering i marin akvakultur

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

NOTAT 12. november 2013

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Erfaringer fra arbeid med vannkvalitet i settefisknæringen i Chile relevans

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Bakterierovervåkning på karkanten

NRS Triploid-Prosjekt

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Transkript:

Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Riktig bruk av sjøvann i settefiskproduksjonen Status Nye utfordringer Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 2

Resultater fra to prosjekter Prosjekt Tema Sjøvann og vintersår (2005-2007) Problemer ved sjøvannsbruk Intensivt oppdrett, vannbehandling Effekter på vekst, smoltkvalitet, helse og velferd og mottakelighet for vintersår NORSMOLT (2008-2011) Muligheter ved sjøvannsbruk Nordområdefokus Salinitet, temperatur og intensitet Effekter på vekst, smoltkvalitet, helse og velferd og mottakelighet for vintersår 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 3

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Helene Mikkelsen, Nofima Marin Linda A. Hansen, Nofima Marin Børge Damsgård, Nofima Marin Tor H. Evensen, Nofima Marin Unn Sørum, Norinova Torstein Kristensen, NIVA Åse Åtland, NIVA Trond Rosten, NIVA Sigurd O. Stefansson UiB Sigurd Handeland, UiB Hans-Christian Teien, UMB Bjørn-Olav Rosseland, UMB Brit Salbu, UMB Ann-Berit Olsen, VI Marine Harvest Shannon Balfry, UBC (Kanada) Charles Massabuau, UB (Frankrike) Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd og FHF-fondet (Kontraktsnummer 165239/S40 og 184997/S40) 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 4

Bakgrunn: Økende sjøvannsbruk i settefiskproduksjonen Mest brukte vannbehandlingsmåte Over 50 % bruker sjøvannsinnblanding Alle kystnære smoltanlegg 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 5

Sjøvann - mest brukt i nord De fleste bruker moderat sjøvannsinnblanding (1-5 ) Høyere nivåer (6-34 ) er ikke uvanlig 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 6

Hvorfor brukes sjøvann? Sjøvann fra dype områder med stabil temperatur (6-8 ºC) gir muligheter for å øke vanntemperaturen gjennom vinteren og senke den på sommeren Øke ph, bufferkapasitet (CO 2 ) og kalsiuminnhold Øke produksjonskapasiteten, spesielt ved mangel på ferskvann Avgifting av aluminiumsholdig surt ferskvann (opp til 1 ) Sjøvannsakklimering 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 7

Sjøvann ikke problemfritt Sjøvann er ikke sterilt selv etter UV-desinfeksjon risiko for inntak av patogene organismer som vintersårbakterien Moritella viscosa 1-15 sjøvannstilsetning mobiliserer aluminium fra humus og partikler i ferskvann kan gi økt dødelighet og alvorlige skader på fisken Redusert smoltkvalitet og velferd ved for tidlig introduksjon for høyt sjøvannsinnhold 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 8

Positive effekter av SV- akklimering dårlig d dokumentert Salinitet ( ) Stadie Effekter på vekst Referanser 6, 12 Yngel Positive Saunders & Henderson (1969b) 7, 15 Parr Ingen Saunders & Henderson (1969a) 10, 20 Parr Ingen Shaw et al. (1975) 6, 13, 20 Parr Negative Handeland & Stefansson (2002) 1,6-4,5 Parr Ingen Fivelstad et al. (2004) 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 9

SV (20 )) og intensiv drift under smoltifisering Spesifikk vekstrate (% dag -1 ) 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 Start: 88 g, 19 cm 42 d behandling 0.0 Salinitet FW FW 20 20 20 SWF Høy Lav Høy Lav Lav O 2 135 Sjøvannsinnblanding til 20 halverer veksten Lavt sp. vannforbruk (0,14 l/kg/min) reduserer veksten i FW, men ikke i SW Økt O 2 -metning endrer ikke veksten 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 10

SV (20 )) og intensiv drift Dødelighet etter smitte med Moritella viscosa Kumulativ dødelighet (%) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Kontrol FW-LSWF SW-HSWF SW-LSWF SW-LSWF-HO 2 0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 Dager etter smitte Sjøvannsinnblanding til 20 øker mottakeligheten for vintersår Lavt sp. vannforbruk forverrer situasjonen, både i FW og SW Økt O 2 -metning bedrer overlevelsen 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 11

SV (20 )) og intensiv drift Finnestatus 8 6 4 2 Antall Splitter ** - *** ** 3 2 T0 1 Lengen på splittene T0 0 Salinitet FW FW 20 20 20 SWF Høy Lav Høy Lav Lav 135 O 2 0 FW FW 20 20 20 Høy Lav Høy Lav Lav 135 Økt oppsplitting av halefinnen Økte problemer med finneslitasje, spesielt på rygg og brystfinnene 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 12

SV (20 )) og intensiv drift Færre slimceller og tynnere epitellag i huden Forandringer i mukuskvalitet (antibakteriell aktivitet og proteinsammensetning) Endringer i blod (gasser, ioner og hematocrit) 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 13

Grad av SV (5-14 )) under smoltifisering Spesifikk vekstrate (% dag-1) 1. 5 1.0 0.5 Start: 37 g, 14,4 cm 42 d behandling, 6-7 ºC 0.0 Kontroll (FW) 4,8 9,6 14,3 Tendens til økt vekst i sjøvannsgruppene, men ingen signifikant forskjell 14 like bra som 10 og 5 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 14

Grad av SV (5-14 ) Na +,K + ATPase aktivitet (µmol ADP mg protein -1 h -1 ) 15 10 5 0 K 4.8 9.6 14.3 Gruppe Tid Dag 0 Dag 21 Dag 42 Raskere utvikling av osmoreguleringsevnen i gruppa med høyest salinitet, men ingen forskjell etter 42 dagers behandling 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 15

Grad av SV (5-14 ) : Liten forskjell i dødelighet d delighet etter smitte med M. viscosa Kumulativ dødelighet (%) 50 40 30 20 10 0 Kontroll (FW) SW 4.8 SW 9.6 SW 14.3 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Dager etter smitte 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 16

Oppsummering Saliniteter på 5, 10 og 14 i smoltifiseringsperioden kan brukes, i hvert fall der en har god råvannskvalitet: Like god vekst som i FW Like god smoltkvalitet Like god motstandsevne mot M. viscosa Saliniteter på 20 gir alvorlige helse- og velferdsmessige problemer og kan ikke anbefales Saliniteter mellom 14 og 20 er usikre Muligheter i områder med problematisk råvannskvalitet? 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 17

Optimalisering Nytt forsøk til høsten Undersøker hvilke kombinasjoner av sjøvann, temperatur og intensitet vil gi en mest mulig optimal produksjon i form av: høy overlevelse god vekst god helse lav risiko for vintersår 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 18

SV (0,5-10 )) påp parrstadiet Ingen store endringer i fysiologi Dager Aktivering av gener forbundet med smoltifisering? Kan smoltkvaliteten endres? 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 19

Vannbehandling med UV Dose-responskurve for UV-deaktivering av fiskepatogener 10 9 8 7 log 10 CFU/mL 6 5 4 3 2 Log CFU ml -1 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Uten lyseksponering UV dose (mws/cm 2 ) Med lyseksponering 8 C UV-dose, mws cm -1 Tilsvarende deaktivering av M. viscosa som andre patogener M. viscosa ikke avhengig av lys for å kunne reparere skader etter UV Ingen økning i dannelsen av frie radikaler 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/FHF Strategisamling juni 2010 20

Vannbehandling med silikat Tracerforsøk: Veksten av M. viscosa styrt av Fe-tilgang Fant økt vekst av bakterien ved tilgang på Fe Ingen forskjell mellom ulike Fe-specier Utfordringer: Ikke gjennomført vekststudier med fisk Nye silikatkvaliteter ikke testet Forbedring av rutiner 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 21

Grad av SV etter smoltifisering Holde post-smolt på land Unngå utsett på lave sjøtemperaturer Produsere stor smolt Fe (µg/l) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 HT 35ppt LT 35ppt LT 20ppt Innput SW 01/02/06 28/02/06 27/03/06 23/04/06 Forsøk I (2006): Kommersielt anlegg Kun påvist M. viscosa i kar med fullt SV og høyt SVF/ lav tetthet Sammenheng med urene rørgater? Forsøk II (2010): Gradvis overføring til fullt SV, spesielt gunstig for smolt som sliter? Hvor lave saliniteter kan brukes før fisken desmoltifiserer? 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 22

Andre utfordringer ved sjøvann Kombinasjoner med ulike vannkvaliteter og driftsforhold Grenseverdier ved kombinasjoner av SV og CO 2 - lufting Resirkulering og styring av vannkvalitet Bruk av SV i områder med metallproblemer Risiko for vintersår ved saliniteter under 30 promille Mottakelighet for andre sykdommer Eksponering for vintersår på settefiskstadiet gunstig for senere overlevelse i sjø? 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 23

Andre utfordringer forts. Bruk av SV i de tidligste livsstadiene Kortvarig og langvarig SV-eksponering Biologiske mekanismer Verdikjedefokus: Hvilke problemer tar smolten med over i sjøfasen? Langtidseffekter på produktkvalitet? Nye retningslinjer Økonomisering med vann og energi betydning for lønnsomhet 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 24