MØTEINNKALLING. Kommunestyret SAKSLISTE. Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 12. april 2016.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Sted: Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 14.04.2016 Tid: 18:30 SAKSLISTE Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 12. april 2016. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/16 16/251 ÅRSMELDING FOR 2015 FOR KONTROLLUTVALGET I RAKKESTAD KOMMUNE 6/16 15/1898 LOKAL FORSKRIFT FOR KOMMUNAL SKOLESKYSS I RAKKESTAD KOMMUNE 7/16 16/391 LOKAL FORSKRIFT FOR FAG- OG TIMEFORDELING I RAKKESTAD KOMMUNE 8/16 15/2389 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE 2016-2020 9/16 16/322 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM RAKKESTAD KOMMUNE OG RAKKESTAD IDRETTSRÅD 2016-2020 10/16 16/169 EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN 7 11/16 16/462 TILBUD OM DELTAKELSE I "VISIT INDRE ØSTFOLD" - INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS 12/16 16/459 NÆRINGSHAGEN ØSTFOLD AS - TEGNING AV NY AKSJEKAPITAL

13/16 16/452 LOKALE FOLKEAVSTEMNINGER Temamøte - Kommunereformen Rådmannen orienterer om alternativer for Rakkestad kommune fra 1.1.2020 egen kommune, sammenslåing med Sarpsborg kommune eller Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner. Fylkesmannen forteller om bakgrunn og målsetting for reformen, kommunenes utredningsplikt, fylkesmannens rolle i det oppsummerende arbeid og departementets, regjeringens og Stortingets endelige behandling og vedtak i saken. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf. 69 22 55 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart med saksdokumenter er lagt ut på Servicekontoret og Biblioteket f.o.m 07.04.2016 og t.o.m. møtedagen. Sakskart med dokumenter ligger også på kommunens nettside www.rakkestad.kommune.no. Rakkestad, 7. april 2016 Ellen Solbrække (s) Ordfører

ÅRSMELDING FOR 2015 FOR KONTROLLUTVALGET I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 14.04.2016 Kontrollutvalgets innstilling til Kommunestyret Årsmelding for 2015 for kontrollutvalget i Rakkestad kommune vedtas. Vedlegg 1. Brev fra Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS datert 8.2.2016. 2. Årsmelding 2015 fra kontrollutvalget i Rakkestad kommune. Side 3 av 33

LOKAL FORSKRIFT FOR KOMMUNAL SKOLESKYSS I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Morten Vedahl Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 15/1898 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Kultur- og oppvekstutvalget 15.03.2016 6/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn i opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune vedtas som den foreligger. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 15.03.2016 sak 5/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets innstilling til Kommunestyre Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn i opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune vedtas som den foreligger. Vedlegg Lokal forskrift for kommunal skoleskyss i Rakkestad kommune. Bakgrunn Rakkestad kommune har ikke tidligere hatt en lokal forskrift om skoleskyss. Det har vært ulike vedtak i Rakkestad skolestyre, i ulike komiteer og utvalg helt tilbake til 1985. Seksjon skole har hatt stort behov for å rydde i alle disse vedtakene og lage en lokal forskrift for skoleskyss for elever i Rakkestad kommune. Retten til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven 7 og 13-4. Opplæringslova 7-1 Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Opplæringslova 13-4 Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen er ansvarleg for å oppfylle retten til skyss av førskolebarn etter 7-6. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Side 4 av 33

Sak 6/16 Kommunane betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Formålet med forskriften er å gi mest mulig entydig informasjon om gjeldene regelverk og bidra enhetlig forvaltning av saker som omhandler skoleskyss. Lokal forskrift om skoleskyss har vært ute til høring på skoler og i skolens rådsorganer. Høringsuttalelser: FAU Kirkeng skole: FAU Kirkeng støtter forslag til kommunalskyss på Fv 654 Kirkeng skole til Gjøbymølle, Fv 22 avkjørselen Smedshaug og mot Halden og Fv 22 fra innkjøring til Ellestadveien mot Rakkestad. Fv 656 fra Degernes mot Kuserud ønsker FAU Kirkeng skole kommunalskyss for 1.- 4. trinn. Fv 657 fra Degernes mot Nakkim ønsker FAU Kirkeng skole kommunalskyss for 1. 4.trinn Det har vært noe spørsmål knyttet til selv forskriften FAU Kirkeng skole ønsker en begrunnelse for de skriftlige søknadsrutinene vedrørende skoleskyss Pkt 2.2 Retten til kommunal skoleskyss er hjemlet opplæringslova 13-4 og er en rett alle elever i norsk grunnskole har. Den retten er en individuell rett og skal behandles etter forvaltningsloven 28 29. Vedtaket er et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven 2. Vedtaket kan påklages. Rakkestad kommune har ikke tidligere forvaltet kommunal skoleskyss som et enkeltvedtak, dvs at Rakkestad kommune ikke har forvaltet 13-4 i henhold til forvaltningsloven og at elevene ikke har hatt en formell klagerett på eventuell avslag. Lokal forskrift om skoleskyss og søknadsrutiner vil sikre elevens rett og at Rakkestad kommune sikrer en enhetlig forvaltning av saker som omhandler skoleskyss. Pkt 2.7 FAU Kirkeng skole ønsker en begrunnelse på retten til kommunal skoleskyss i for elever med funksjonsnedsettelse til og fra SFO i skolens ferier. Rakkestad kommune er medeier i Mortenstua IKS. Mortenstua er en spesialskole for elever med ulike type lærevansker og funksjonsnedsettelser. Rakkestad kommune har til tider elever ved Mortenstua. Mortenstua tilbyr SFO og aktivitetsskole for sine elever. Mortenstua SFO har åpent i skolens ferier og det har blitt praktisert at elevene får skoleskyss til og fra SFO i skolens ferier. Skolene i Rakkestad har også elever med funksjonsnedsettelser og lokal forskrift vil da sikre en enhetlig forvaltning og like rettigheter. Kriteriene for spesialskyss er en legeattest som begrunner behovet eller en sakkyndig uttalelse fra PPT. Side 5 av 33

Sak 6/16 Pkt 4 FAU Kirkeng ønsker et tillegg i forskriften, de mener det bør være et punkt i forskriften som sier noen om at ved endringer skal skolens rådsorganer tas med på råd. Retten til skoleskyss er en individuell rett og «Trygg Trafikk» gruppa er et klage- og forvaltningsorgan, derfor er ikke foreldre representert i gruppa. Deltakerne i gruppa er sammensatt av personer som kan fatte vedtak, vedrørende trygg og sikker skolevei for elever i Rakkestad. Seksjonsleder støtter FAU Kirkeng sitt forslag på at ved drøftinger om endringer i forskrift om skoleskyss skal den ut på høring i skolens rådsorganer. Spørsmål/ kommentarer fra skolenes rådsorganer vedrørende pkt 5 «Trafikfarlige» veier i forskrift om skoleskyss er lagt inn i plandokumentet og/eller vedlagt. Høringsuttalelser FAU Os skole FAU Os skole ønsker fortsatt at barna på Gudimfeltet skal få tilbud om buss videre. Det er 3,4 km til Os skole fra Gudimfeltet og 2,3 til Bergenhus skole, dette vil nok utløse flere dispensasjonssøknader fra Gudimfeltet i fremtiden. Bussen går jo fra sentrum og til Os, her er det etter vår erfaring god plass til de som kommer fra Gudimfeltet. Høringsuttalelser fra FAU Bergenhus Ingen kommentarer eller spørsmål Høringsuttalelser fra FAU Rakkestad ungdomsskole Det er bekymring rundt biler som holder høy fart på de aktuelle strekningene - når RV 124 vurderes som farlig vei, bør det gjelde for barn i grunnskolealder. Veien er like farlig for den samme eleven etter sommerferien som før. Det er like mye tungtrafikk for barneskole-elever som for ungdomsskole-elever. - sikkerheten ved gangfeltet der Strømfossveien kommer inn på Mysenveien Trafikkgruppa «Trygg skolevei» vurderinger Bergenhus skolekrets 1. Mjørudgata; Strekningen jernbaneovergang/industrifeltet - Bergenhus skole Elever på 1.- 4.trinn har rett kommunalskyss Veistrekningen er opplyst med gatelys. Det er gjort trafikksikringstiltak i krysset Mjørudgata og Industriveien. Ikke etablert fotgjengerfelt over Industriveien. 2. Rv 111 Sarpsborgveien fra Bodahlsbrua mot Sarpsborg Elever fra 1. - 7.trinn har rett på kommunalskyss Rv 111 er definert som særlig trafikkfarlig for 1.- 7.trinn i tidligere vedtak. 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss 3. Fv 22 Haldenveien fra Bjørnstad brua og mot Halden Elever fra 2.- 7. har rett til kommunalskyss. Side 6 av 33

Sak 6/16 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss fra Bodahlsbrua og sørover 4. Fv 124 Strømfossveien fra avkjørsel til Kirkeveien frem til Herrefosserveien Elever 2.- 7. trinn har rett til kommunalskyss. Det er etablert gangvei til Prestegårdsskogen, det burde vært gangvei frem til Kirkeveien. 80 km fra innkjøring til Prestegårdsskogen 5. RV 22 fra Harlem transport til Lundskrysset Elever på 1.trinn har rett på kommunalskyss 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. 6. RV 22 fra Harlem transport til Orderudsvingen Elever fra 2. - 7. trinn har rett på kommunalskyss 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Kirkeng skolekrets Fv 654 Kirkeng skole til Gjøbymølle, Elever 1.- 4.trinn har rett på kommunal skoleskyss Strekning har vært vurdert av Statens vegvesen. Fylkesmann anser ikke skoleveien som «særleg farleg» jf 7-1 Fv 22 Fra avkjørselen til Smedshaug og mot Halden Elever 1.-7.trinn har rett på kommunal skyss Det bør gjøres trafikksikringstiltak fra Degernes kafe til innkjørsel til Smedshaug. Elevene går 250 meter i 80 sone. Elevene får busskort i dag på Rv 22 (definert som trafikkfarlig) Fv 22 fra innkjøring til Ellestadveien mot Rakkestad - Haaby, Elever på 1.- 7.trinn har rett på kommunalskyss Rv 22 er definert som særlig trafikk farlig i tidligere vedtak. Skolevei gruppe er enig i vurderingen Fv 656 fra Degernes mot Kuskerud Skolevei gruppa mener 1.trinn skal få rett til kommunalskyss Det bør vurderes om 2.- 4.trinn skal få rett til kommunalskyss Fv 657 fra Degernes mot Nakkim Skolevei gruppa mener 1.trinn skal få rett til kommunalskyss Det bør vurderes om 2.- 4.trinn skal få rett til kommunalskyss Os skolekrets Fv 124 Eidsbergveien mot kommunegrensen til Eidsberg, med tilhørende sideveier. Elever på 1.- 7.trinn har rett på kommunalskyss Rv 124 er definert som særlig trafikkfarlig i tidligere vedtak. Skolevei gruppe er enig i vurderingen Side 7 av 33

Sak 6/16 Fv 642 Buerbakkene, trafikkfarlig å krysse riksvei 124 Elever på 1.-7.trinn har rett på kommunalskyss Rv 124 er definert som særlig trafikk farlig i tidligere vedtak. Elevene må krysse Rv 124 i et veikryss. Ikke tilrettelagt krysningssted i området Mjørudgata fra jernbaneovergang til Stemmeåsen Elever på 1.-4. trinn har rett på kommunalskyss Veistrekningen er opplyst med gatelys. Det er gjort trafikksikringstiltak i krysset Mjørudgata og Industriveien. Ikke etablert fotgjengerfelt over Industriveien. Skolevei gruppa er enig i vurderingen. Ringsbyveien trafikkfarlig langs Fv 124 Eidsbergveien Elever på 1.-7.trinn har rett på kommunalskyss Rv 124 er definert som trafikkfarlig og elevene må krysse veien. 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Fv 124 Johs Liens gate mot Lundskrysset Elever bosatt i Gudimfeltet har ikke rett til skoleskyss. Praksisen i dag er at eleven får busskort. Disse vil miste retten i 2016-2017. Elever bosatt i fv 646 Kåensveien har under 4 km til skolen og har derfor ikke rett til skoleskyss til Os skole, men RV 124 er definert som» særlig trafikkfarlig» og det er ikke etablert gang og sykkelvei opp til fv 646 Kåensveien. Johhs Liens gate er opplyst med gatelys fra rundkjøringen til fv 646 Kåensveien. Kåensveien har gatelys. Det bør etableres gang- og sykkelvei helt opp til fv 646 Kåensveien. Det bør etableres bedre trafikksikkerhetstiltak ved overgang til Os skole. Den har vært diskutert i flere omganger uten resultat. Gang- og sykkelvei nord for Os skole bør vurderes RUSK Ingen trafikkfarlig skolevei i tidligere vedtak Fv 22 «Haldenvei» 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss fra Bjørnstadbrua og sørover. Rv 111 Sarpsborgveien 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss fra Bodahlsbrua og sørover. Side 8 av 33

Sak 6/16 Klagesak til Fylkesmann i 2015, klager fikk ikke medhold på at Sarpsborgveien var trafikkfarlig for den aldersgruppen (8.- 10.trinn). Rv 22 «Mysenveien» 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss fra Harlem transport og nordover til Lannem FV 646 Kåenveien Det er på denne veien søkt om busskort pga av trafikkfarlig vei, Lite trafikkert vei, 80 km etter bebyggelsen. Fv 124 Eidsbergveien 80 km moderat trafikkert vei uten fortau eller gang og sykkelsti. Det bør vurderes om ungdomsskoleelever skal ha rett til skoleskyss fra Os skole til innkjøring. Side 9 av 33

LOKAL FORSKRIFT FOR FAG- OG TIMEFORDELING I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Morten Vedahl Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 16/391 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Kultur- og oppvekstutvalget 15.03.2016 7/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak «Lokal forskrift for fag og timefordeling» vedtas slik den foreligger. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 15.03.2016 sak 6/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets innstilling til Kommunestyret «Lokal forskrift for fag og timefordeling» vedtas slik den foreligger. Vedlegg Lokal forskrift for fag- og timefordeling i Rakkestad kommune. Bakgrunn Skolene i Rakkestad kommune benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, da skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift. Rakkestad kommune ser også behovet for å få en lokal forskrift om fag- og timefordeling, slik at alle barneskolene tilbyr samme fag på samme trinn. Vi må også forskriftsfeste hvordan dette skal følges opp og hvilken myndighet den enkelte enhetsleder er delegert i forhold til å fravike fag og timefordelingen. De gjeldende fag og timefordelingene ligger tett opp til den nasjonale normen. Fra og med skoleåret 2013-2014 kunne skoleeier omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.-10.trinn vil være veiledende for inntil 5 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 95 prosent, mens inntil 5 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene. Kunnskapsdepartementet fastsetter minstetimetall for grunnskolen som skoleeier har plikt til å gi. Det er opp til skoleeier å bestemme hvordan fordelingen av de fleksible timene på årstrinn skal være. Side 10 av 33

Sak 7/16 Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.-4., 5.-7. og 8. 10. årstrinn, jf. tabell i Lokal forskrift for fag og timefordeling. Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift. Forskrift til opplæringsloven 1-1 andre ledd Skoleeigaren kan omdisponere inntil 5 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget for heile klassar/grupper eller årstrinn. Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timar mellom fag kjem fram. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Side 11 av 33

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE 2016-2020 Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 15/2389 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Helse- og omsorgsutvalget 16.03.2016 8/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyre vedtar Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2016-2020. 2. Nytt kommunestyre som velges september 2019 gjennomgår alkoholpolitikken i kommunen herunder bevillingspolitikken. 3. Salgs- og skjenkebevillinger i Rakkestad kommune kan innvilges for inntil 8 år. 4. Vedtak om prikktildeling og inndragning av bevilling delegeres til rådmannen. 5. Dersom en virksomhet på grunn av prikktildelinger må stenge 2 ganger i løpet av bevillingsperioden, må virksomheten søke om ny salgs-/skjenkebevilling for å kunne drive virksomheten videre. Behandling i Helse- og omsorgsutvalget den 16.03.2016 sak 4/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Helse- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyre vedtar Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2016-2020. 2. Nytt kommunestyre som velges september 2019 gjennomgår alkoholpolitikken i kommunen herunder bevillingspolitikken. 3. Salgs- og skjenkebevillinger i Rakkestad kommune kan innvilges for inntil 8 år. 4. Vedtak om prikktildeling og inndragning av bevilling delegeres til rådmannen. 5. Dersom en virksomhet på grunn av prikktildelinger må stenge 2 ganger i løpet av bevillingsperioden, må virksomheten søke om ny salgs-/skjenkebevilling for å kunne drive virksomheten videre. Side 12 av 33

Sak 8/16 Vedlegg 1. Forslag Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2016-2020 2. Normerte regler for prikktildeling Overstrøket tekst fra Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016 utgår. Ny tekst i Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 skrevet med rød skrift. Bakgrunn Rakkestad kommune har Alkoholpolitiske retningslinjer som gjennomgås, eventuelt revideres, hvert 4. år. Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling. Ved vurdering om en bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antall salgsog skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Kontroll av utøvelsen av kommunal bevilling tilligger kommunen. Alkoholpolitiske retningslinjer for Rakkestad kommune 2012-2016 ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2012. Endringene i Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 omhandler i hovedsak nytt normert prikktildelingssystem og konsekvensene av dette. Hjemmel Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v sist endret LOV-2015-12- 18-122 med virkning fra 01.01.2016. Andre faktaopplysninger Endringer i gjeldende lovverk medfører også endringer i Rakkestad kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Bevillingsperioden Før: Salgs- og skjenkebevillinger i kommunen ble tidligere innvilget for inntil 4 år. Alle virksomheter med bevilling måtte søke på nytt og alle søknader måtte behandles av kommunestyret innen 30. juni året etter at nytt kommunestyre er valgt. Side 13 av 33

Sak 8/16 Nå: Kommunal bevilling for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan imidlertid beslutte at bevillinger likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire nye år med opphør senest 30. september året etter at neste kommunestyre er valgt. Beslutningen om at bevillingene skal gjelde utover 4 år (maks 8 år) kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre (etter 4 år) eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for før 8-årsperioden utløp. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger nytt prikktildelingssystem Før: Kommunen kunne tidligere fastsette nærmere retningslinjer for hvordan kommunen skulle behandle sanksjoner for brudd på alkoholloven (innenfor rammen av det forskriften ga adgang til) Nå: Alkoholloven 1-8 omhandler inndragning av salgs- og skjenkebevillinger. Departementet har i forskrift fastsatt nærmere bestemmelser for inndragning av bevillinger, saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Reglene utgjør til sammen et prikktildelingssystem. Bestemmelsene innebærer et system for prikktildeling ved brudd på bevillingshavers alkoholrettslige forpliktelser. Reglene innebærer at ulike typer brudd blir tildelt et visst antall prikker fra 1 til 8 prikker - og hvor 12 prikker i løpet av to år vil føre til en standardreaksjon på inndragning i èn uke. Ordningen er obligatorisk og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. Adgang til å inndra en kommunal bevilling er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunen er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingssaker til formannskapet eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte inndragningsadgangen. Inndragningsadgangen kan også delegeres til administrasjonen i kommunen. Normerte regler for prikktildeling og inndragning av bevilling medfører at Alkoholpolitiske retningslinjers pkt 7.1 a)-c), og pkt 7.2-7.4 erstattes av nytt pkt 7.1. Eksternt vaktselskap kontrollerer salgs- og skjenkesteder i henhold til avtale. Kontrollene har i perioden 2012-2015 avdekket få overtredelser og ingen overtredelser av svært alvorlig karakter. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang pr år. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Det eksterne vaktselskapet kontrollerer også virksomhetens internkontroll etter alkoholloven jf alkoholforskriften kap 8 og røykeloven. Side 14 av 33

Sak 8/16 Endringer i reklameforbudet Før: All alkoholreklame var forbudt. Nå: Reklame i alkohollovens forstand forstås som enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel etter alkoholholdig drikk. Reklameforbudregelverket ble noe endret med virkning fra 01.11.2015. Målet med endringen er blant annet å gjøre det enklere for bransjen å forholde seg til regelverket gjennom klarere rammer for hva som er tillatt og ikke. Samtidig imøtekommes forbrukernes behov og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk. Forskriften 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet. Salg av alkoholholdig drikk på valgdagen forbud opphevet Før: Det er ikke salg eller utlevering av øl på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Nå: Forbud mot salg av alkoholholdig drikk på valgdager er fjernet fra lovverket. Politiets saksbehandlingsrutiner Før: Lokalt lensmannskontor vandelsvurderte og ga uttalelse i forhold til søknader om salgsog skjenkebevillinger, Nå: Nye rutiner hos Politiet medfører lengre behandlingstid når det gjelder uttalelse til søknader samt vandelsvurdering av styrer / stedfortreder for bevillinger da denne oppgaven er lagt til Politiets «Felles forvaltningsenhet». Det må påregnes lengre saksbehandlingstid enn hva det var tidligere. Antall skjenkebevillinger Rakkestad kommune har ikke tak for antall skjenkebevillinger. Det har imidlertid vært satt en grense på bruk av 4 ambulerende skjenkebevillinger som benyttes i forbindelse med skjenking i sluttet selskap. Ut fra erfaring er det ingen grunn til å «sette tak på» antall bevillinger av denne type. Begrensningen foreslås fjernet. Helse- og miljøkonsekvenser Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Alkohollovens bestemmelser skal etter gjeldende lovverk være en del av folkehelseinnsatsen i kommunen jf Folkehelseloven 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Side 15 av 33

Sak 8/16 Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Erfaring viser at lettere tilgang til alkoholholdig drikke medfører større forbruk. Økonomi Virksomhetene som har salgs- eller skjenkebevilling for alkoholholdig drikk betaler hvert år inn et bevillingsgebyr ut fra gjeldende satser. Gebyret beregnes ut fra omsetningen av alkoholholdig drikk foregående år. Inntektene fra bevillingsgebyret benyttes til betaling av kontrolltjenesten som besørges av eksternt vaktselskap. Administrasjonens vurdering Rakkestad har forholdsvis få salgs- og skjenkesteder pr 01.01.2016 4 salgssteder og 7 skjenkesteder. Det har i innværende 4 årsperiode ikke blitt avdekket alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser. Det bør tilstrebes en så enkel saksbehandling som mulig. Kommunestyret har etter nytt regelverk anledning til å innvilge salgs- og skjenkebevillinger for inntil 8 år dersom kommunestyre innen 30. september året etter nytt kommunestyre er valgt har hatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen. Administrasjonen anbefaler at det fra 01. juli 2016 gis bevillinger for inntil 8 år. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv 1-6 «Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for» Kommunen gis anledning til å fastsette ulike retningslinjer for ulike typer skjenkesteder, forskjellsbehandle f.eks kafè, pub, restaurant og nattklubb. I Rakkestad kommune er det både kafeer, restauranter og pubber som har skjenkebevilling. Det er ikke avdekket alvorlige brudd på skjenkebestemmelsene i noen av virksomhetene. Administrasjonen vurderer at alle skjenkestedene i Rakkestad kan følge samme bestemmelser. Dersom kommunestyret vedtar skjenkebevillinger for inntil 8 år, går det lang tid mellom hver gang kommunen har mulighet for å «rydde opp» dersom salgs- og skjenkestedet ikke har meldt fra om hvem som er daglig leder styrer for skjenkebevillingen m.v. Kontroller fra eksternt vaktselskap kan avdekke feil og mangler som medfører tildeling av prikker. 2 stengninger indikerer at dette ikke er en seriøs virksomhet. Administrasjonen anbefaler at dersom en virksomhet på grunn av prikktildelinger må stenge 2 ganger i løpet av bevillingsperioden, må virksomheten søke om ny bevilling for å kunne drive videre. Ut fra administrasjonens vurdering har ikke endringer i reklameforbudet noen praktisk betydning for virksomheter med salgs- eller skjenkebevilling i Rakkestad. Forbudet mot salg av alkoholholdig drikk på valgdagen er fjernet fra lovverket. Virksomheter med salgsbevilling (salg i butikk) har undret seg over at det ikke har vært lov til å selge alkoholholdig drikk, men det har vært tillatt å skjenke. Det anbefales praksis i tråd med gjeldende lovverk. Side 16 av 33

Sak 8/16 Omorganisering i Politiet har ført til at oppgaver er sentralisert fra lokalt lensmannskontor til Felles forvaltningsenhet. Felles forvaltningsenhet har ansvar for uttalelser til søknader, samt vandelsvurderinger. Dette medfører lengre saksbehandlingstid. Administrasjonen i kommunen har ingen mulighet for å påvirke dette. Side 17 av 33

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM RAKKESTAD KOMMUNE OG RAKKESTAD IDRETTSRÅD 2016-2020 Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C21 Arkivsaksnr.: 16/322 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Formannskapet 16.03.2016 9/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre vedtar samarbeidsavtale mellom Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad kommune som fremlagt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide mindre korrigeringer i avtalen etter behandling i Idrettsrådet. Større endringer som fremkommer etter Idrettsrådets behandling krever fornyet vedtak i kommunestyret. Behandling i Formannskapet den 16.03.2016 sak 34/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre vedtar samarbeidsavtale mellom Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad kommune som fremlagt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide mindre korrigeringer i avtalen etter behandling i Idrettsrådet. Større endringer som fremkommer etter Idrettsrådets behandling krever fornyet vedtak i kommunestyret. Vedlegg 1. Utkast til Samarbeidsavtale mellom Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad kommune Bakgrunn I 2013 ble det vedtatt en samarbeidsavtale mellom Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad kommune. Den ble vedtatt på idrettsrådets årsmøte i mars 2013 og i Rakkestad kommunestyre den 11.04.2013, sak 8/13. Samarbeidsavtalen ble basert på forslag fra Rakkestad Idrettsråd, og bygger på mal fra Norges idrettsforbund og anbefalinger fra KS. Rakkestad kommune og Rakkestad idrettsråd følger et årshjul med møteoppsett som ivaretar treffpunkter og dialog i forhold til saker som er aktuelle for begge parter. Side 18 av 33

Sak 9/16 Samarbeidsavtalen skal fornyes hvert fjerde år etter kommunevalget. Hjemmel En samarbeidsavtale mellom Idrettsrådet og kommunen må vedtas både av Årsmøte for Rakkestad Idrettsråd og kommunestyret i Rakkestad kommune. Rakkestad idrettsråd behandler ny samarbeidsavtale på sitt årsmøte i mars 2016. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune har et godt etablert og velfungerende idrettsråd i tråd med idrettens eget regelverk. Opprettelse av Idrettsråd følger av Lov om Norges idrettsforbund (NIF-loven) kap. 8. I hht 8-1 skal kommuner med mer enn 3 selvstendige idrettslag har et koordinerende og samlende Idrettsråd. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom idretten og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Blant idrettsrådets oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, være høringsinstans for prioritering i tiltaksplanen knyttet til spillemidler og Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, samt avgi innstilling på fordeling av kommunale kulturtilskudd til idrettslagene. Økonomi Samarbeidsavtalen formaliserer samarbeidsformer, og endrer ikke på økonomiske rammebetingelser for samarbeidet. De økonomiske rammene er til enhver tid avhengig av årets budsjett og Handlings- og økonomiplan. Administrasjonens vurdering Administrasjonen mener det er viktig at samarbeidet videreføres og formaliseres gjennom en ny samarbeidsavtale. Side 19 av 33

EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN 7 Saksbehandler: Thorbjørn Stubberud Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet 16.03.2016 10/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a), gir Kommunestyret - for skatteåret 2016 helt fritak for eiendomsskatt for de eiendommene som er listet opp i nedenstående «tabell 2016 Fritak». 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser / organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Behandling i Formannskapet den 16.03.2016 sak 29/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret 1. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a), gir Kommunestyret - for skatteåret 2016 helt fritak for eiendomsskatt for de eiendommene som er listet opp i nedenstående «tabell 2016 Fritak». 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser / organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Vedlegg Ingen Bakgrunn Eiendomsskatt for skatteåret 2016 skrives ut på alle faste eiendommer i Rakkestad kommune, jf KST saknr 78/15 av 10.12.2015. Enkelte eiendommer kan fritas for eiendomsskatt. I henhold til eiendomsskatteloven 7, kan kommunestyret vedta å gi eiendommer helt eller delvis fritak for eiendomsskatt. Lovparagrafen har følgende ordlyd (sitat): Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: Side 20 av 33

Sak 10/16 a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen Hjemmel Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a). Fritaksvedtaket gjelder ett år av gangen, jf. Eiendomsskatteloven 10. Andre faktaopplysninger Tabell 2016 - Fritak Eiendom Gnr Bnr Fnr Navn Skrabberud 1 17 0 Rakkestad Speidertropp Haugstad 6 5 1 R Stad Kjøre- og Rideklubb Lyngby Alle 13 6 1 247 Tryggheim Misjonshus Klubbhus 6 34 0 R.I.F Storgata 69 6 1 30 Rakkestad Idrettsforening Ulveveien 28 6 1 17 Rakkestad Speidergruppe Skogveien 26 7 171 0 Hjemmefrontmuseets Venner Skoleveien 16 7 2 1 Rakkestadhallene Drift AS Lyborg, Storgt. 28 7 111 0 Menigheten Betania Asvotomta 8 4 4 Rause AS Industriveien 8 8 220 0 Rause AS Kaaen Sag Og Mølle 13 16 0 Rakkestad Historielag Dalen Skytebane 33 3 0 Rakkestad Skytterlag Ballbinge 48 34 1 Østbygda Idrettslag Klubbhus (Hyllestad) 63 1 1 Rakkestad Sportskytterklubb. Østbygda Idrettsplass 121 21 0 Østbygda Idrettslag Jonsrud 129 10 3 Skaukameratene O-Lag Slettemoen 129 10 4 R.D.J.F.F. Bøndernes Hus, Degernes 144 9 Samfunnshuset Bøndernes Hus 151/6/0/0 151 6 0 Degernes Skytterlag Sandbekkveien 824 161 6 0 Linnestrand Bedehus Speiderhytta Langheim 168 1 1 Hafslund Speidergruppe 169/2/0/0 - Strandøerne 169 2 0 Rakkestad Mannskor Idrettsveien 8 193 79 1 Rakkestadhallene Drift AS Sagaveien 1 193 19 0 Kirketun Bedehus Sandbekkveien 976 165 5 0 Degernes Konferanse og Misjonssenter Osveien 878 225 5 0 Lundheim Misjonshus Bergveien 13 234 13 0 Sameiet Menighetshuset Holøsåsen Heiaveien 325 246 10 0 Heia Misjonshus Side 21 av 33

Sak 10/16 Eiendommer listet opp i overforstående tabell er tidligere behandlet enkeltvis, og sist vedtatt i KST sak 38/14 av 11.12.2014. Det er ikke opplyst om, eller registret endringer om status for disse eiendommene. For skatteåret 2016, foreligger det ikke nye søknader om fritak etter eiendomsskatteloven 7a. Økonomi Samlet eiendomsskattetakst for eiendommene som er ført opp i «tabell 2016 Fritak» er beregnet til kr 57 739 000,-. Beregnet skatt for disse eiendommene vil for skatteåret 2016 beløpe seg til kr 274 260,-, utregnet etter 4,75 promille av gjeldende takstverdier. Administrasjonens vurdering Fritak kan etter eiendomsskatteloven 7a gis helt eller delvis for eiendommer som tjener allmennyttige formål. Rådmannen har latt utarbeide et standardisert skjema for søknader om fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a). Skjemaet bygger på fritakskriterier som er juridisk vurdert av Kommunesektorens Organisasjon (KS) Eiendomsskatteforum. I henhold til Rådmannens tidligere saksutredning, er fritaksspørsmålet for eiendommene nevnt i «Tabell 2016 Fritak» vurdert enkeltvis, konkret og helhetlig, jf sak KST 38/12 av 25.10.2012 og 59/12 av 13.12.2012. Fritak for de spesifiserte eiendommene, er vurdert innenfor rammen av nedenstående kriterier: 1. Organisasjon/stiftelsen baseres på non-profit. 2. Betegnelse frivillig organisasjon. 3. Enhver kan bli medlem. 4. Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde ha utført. 5. Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål. 6. Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver. Rådmannen anser at det ville være urimelig å skattlegge virksomheter og eiendommer som er til gagn og nytte for lokalsamfunnet virksomheter som bygger på «non-profit» og frivillighet. Da kravene nevnt i punktene 1 6 i noen eller stor grad er oppfylt, anser Rådmannen at det kan gis fritak for eiendomsskatt for eiendommene nevnt i ovenstående «tabell 2015 - Fritak». Fritak gis for ett år av gangen, jf. Eiendomsskatteloven 10. Side 22 av 33

Sak 10/16 Det er viktig å ha oppmerksomhet på likhetsprinsippet. Rådmannen anser derfor at eiendom tilhørende andre stiftelser/ organisasjoner enn nevnt over, kan vurderes fritatt for eiendomsskatt. Kommunestyret kan i nevnte tilfeller gi fritak på grunnlag av søknad. Når det gjelder eventuell søknad om tilbakebetaling av tidligere innbetalt eiendomsskatt, vises det til at fritak for eiendomsskatt kun gjelder for året det søkes for. Side 23 av 33

TILBUD OM DELTAKELSE I "VISIT INDRE ØSTFOLD" - INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 16/462 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 Formannskapet 16.03.2016 11/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune viser til Indre Østfold Utvikling IKS invitasjon til deltakelse i selskapets reiselivssatsing «Visit Indre Østfold». Rakkestad kommune er for tiden på oppløpssiden i det pågående kommunereformprosjektet noe som avgjør om kommunen består som egen enhet, slår seg sammen med Sarpsborg kommune eller går inn i en Indre Østfold Øst kommune sammen med Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner. Vedtak som nevnt i forrige avsnitt, innebærer også et regionalt retningsvalg for Rakkestad kommune. Rakkestad kommune kan først ta stilling til invitasjonen til deltakelse i Indre Østfold Utvikling AS reiselivssatsing når Stortingets vedtak om ny kommunestruktur i Norge foreligger i juni 2017. Behandling i Formannskapet den 16.03.2016 sak 22/16 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommune viser til Indre Østfold Utvikling IKS invitasjon til deltakelse i selskapets reiselivssatsing «Visit Indre Østfold». Rakkestad kommune er for tiden på oppløpssiden i det pågående kommunereformprosjektet noe som avgjør om kommunen består som egen enhet, slår seg sammen med Sarpsborg kommune eller går inn i en Indre Østfold Øst kommune sammen med Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner. Vedtak som nevnt i forrige avsnitt, innebærer også et regionalt retningsvalg for Rakkestad kommune. Rakkestad kommune kan først ta stilling til invitasjonen til deltakelse i Indre Østfold Utvikling AS reiselivssatsing når Stortingets vedtak om ny kommunestruktur i Norge foreligger i juni 2017. Side 24 av 33

Sak 11/16 Vedlegg Ingen. Bakgrunn Indre Østfold Utvikling IKS er Indre Østfoldregionen sitt eget utviklingsselskap. Det leder, koordinerer og utvikler samarbeidstiltak og prosjekter som skal stimulere til næringsutvikling, flere besøkende og økt tilflytting på vegne av kommunene i sitt område. I dag eies Indre Østfold Utvikling IKS av Hobøl, Spydeberg, Skiptvet Askim, Trøgstad, Marker og Rømskog kommuner. Kommunene bidrar med kr. 2 150 000 til drift av selskapet som i tillegg til reiselivssatsing arbeider med annen næringsutvikling og tilrettelegging for vekst i form av nye arbeidsplasser og virksomheter. Indre Østfold Utvikling IKS sysselsetter til sammen fire årsverk hvorav 1,2 årsverk er øremerket til reiseliv. Om reiselivssegmentet sier selskapet: Reiselivet i Indre Østfold må sees i en geografisk sammenheng, og det er viktig at alle kommuner er representert gjennom kommunen selv og næringen. Styret i IØU har derfor besluttet å tilby de kommuner som i dag ikke er eier av IØU å delta i Visit Indre Østfold. Dette omfatter kommunene Eidsberg, Rakkestad og Aremark. Deltakelsen innebærer at Rakkestad deltar i nevnte spleiselag på linje med øvrige kommuner, og dermed bidrar til at IØU kan opprettholde sin funksjon som et destinasjonsselskap for Indre Østfold. En beskrivelse av det tilbud Visit Indre Østfold gir kommuner og reiselivsbedrifter går fram av vedlagte dokument. Pr. i dag deltar 7 kommuner (våre eiere), 4 banker og 65 næringsaktører i Visit Indre Østfold. Kommunene har rollen som bidragsyter, men sees også på som en nettverksbedrift på linje med næringen, og tar del av det samme tilbud. Kommunenes finansiering av Indre Østfold Utvikling er også med på å dekke Indre Østfold sin deltakelse i fylkets felles destinasjonsselskap Visit Østfold AS. Her dekker hver region årlig kr. 200 000 i markedsføring, til sammen kr. 1 mill. Østfold fylkeskommune bidrar med kr. 2,7 mill. Selskapet eies av Østfold fylkeskommune og destinasjonsselskapene i Østfold, herunder IØU som også er representert i styret. Visit Østfold sin hovedoppgave er å markedsføre Østfold som destinasjon, og er også med i det nyopprettede lansdelsselskapet Visit Oslo Region. Visit Oslo Region er et samvirkeforetak med hovedoppgave å markedsføre Oslo-regionen mot utenlandske markeder. Selskapet har ingen ansatte, men gjennomfører gjennom prosjektorganisering fra eierne markedsaktiviteter finansiert av de deltakende regioner/fylker. Som betalingsmodell for deltakelse fra de kommuner som i dag ikke er med i IØU, og dermed Visit Indre Østfold, legges det til grunn et kostnadsbilde som gjenspeiler IØU sin ressursinnsats knyttet til Visit Indre Østfold. For 2016 utgjør denne kr. 1 155 000 etter fradrag for kommunene og næringsaktørenes betaling som nettverksbedrift (ref. vedlegg). Fordeles dette på innbyggertall pr. 1.1.2015 med 60 689 for Indre Østfold utgjør dette kr. 19 Side 25 av 33

Sak 11/16 pr. innbygger. Dette medfører at Rakkestad kommune for 2016 tilbys deltakelse for kr. 152 380 + mva. Beløpet tar hensyn til at Indre Østfold Reiselivsfond for 2016 bidrar med kr. 100 000 av markedsbidraget på kr. 200 000 til Visit Østfold AS. Kr. 100 000 er også stilt til disposisjon for 2017. (Markedsbidraget fastsettes årlig av generalforsamlingen i Visit Østfold AS, p.t. kr. 200 000 for Indre Østfold. I det leveransen av Visit Indre Østfold sitt tilbud medfører en rekke praktiske problemer i de kommuner som i dag ikke er med i spleiselaget, ber vi om en snarlig tilbakemelding på vårt tilbud. Dersom det er ønskelig med ytterligere opplysninger, eller noe er uklart deltar vi gjerne i et møte med kommunen. Indre Østfold Utvikling AS konkrete tilbud til sine samarbeidspartnere er: - Markedsføring gjennom nasjonale, regionale og lokale destinasjonsselskaper. - Markedsføring gjennom Facebook, Instagram og Twitter. - Markedsføring gjennom egne brosjyrer på ulike distribusjonspunkter i Indre Østfold og selskapets sommeråpne turistinformasjon. - Markedsføring gjennom guiden «Opplev Indre Østfold» på Svinesund Turistinformasjon, Rygge flyplass og Oslo Turistinfo. - Tilbud om messedeltakelse. - Tilbud om ulike kurs. - Tilbud om lokale og regionale arrangementer for næringen. - Tilbud om deltakelse i ulike prosjekter for utvikling av din bedrift og næringen. - Nyhetsbrev gjennom året. Rådmannens vurderinger Rakkestad kommune har siden den forrige reiselivssatsingen i Indre Østfoldregionen ble lagt ned for fire år siden, ikke brukt penger på eller hatt tiltak som de Indre Østfold Utvikling IKS nå tilbyr kommuner og bedrifter på reiselivsområdet. Rådmannen mener at både Rakkestad kommune, næringslivet og lokalsamfunnet kan ha god nytte av å delta i reiselivssatsingen i Indre Østfoldregionen eller Nedre Glommaregionen. På den annen side: Rakkestad kommune er i likhet med de fleste andre kommunene fylket på oppløpssiden i kommunereformprosjektet. Innen 1. juli d.å., tar kommunestyret stilling til om kommunen bør bestå som egen enhet eller om den skal slå seg sammen med Sarpsborg kommune eller Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner (Indre Østfold alternativet). Uansett utfall: Rakkestad kommunes vedtak i kommunereformprosjektet innebærer et retningsvalg mot enten Nedre Glomma eller Indre Østfold Øst regionen. Stortinget behandler vår 2017 en proposisjon om den framtidige kommunestruktur i Norge inklusive om Rakkestad kommune består som egen kommune eller om den inngår i en større enhet fra 2020. Rådmannen går inn for at Rakkestad kommune venter til neste år med å gjøre vedtak om deltakelse i «Visit Indre Østfold» idet det er retningsvalg (Nedre Glommaregionen versus Side 26 av 33

Sak 11/16 Indre Østfoldregionen) og framtidig kommunestruktur som avgjør om en samarbeidsavtale med Indre Østfold Utvikling IKS på reiselivsområdet i det hele tatt er aktuell. Side 27 av 33

NÆRINGSHAGEN ØSTFOLD AS - TEGNING AV NY AKSJEKAPITAL Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 16/459 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/16 Formannskapet 16.03.2016 12/16 Kommunestyret 14.04.2016 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tegner aksjer i Næringshagen Østfold AS i samme omfang som SIVA systemet begrenset oppad til 15 prosent av selskapets samlede (nåværende aksjekapital). Ramme for aksjetegning er på kr. 52 500. Rakkestad kommunestyre finansierer tiltaket av disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet den 16.03.2016 sak 25/16 Behandling Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Rakkestad kommunestyre vedtar at Rakkestad kommune ikke skal inn på eiersiden i Næringshagen Østfold AS. Ved votering ble endringsforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommunestyre vedtar at Rakkestad kommune ikke skal inn på eiersiden i Næringshagen Østfold AS. Vedlegg 1. Næringshagen Østfold AS Brev av 26.2.2016. Innledende Navet Næringshage AS skiftet i 2015 navn til Næringshagen Østfold AS. Om bakgrunnen for denne endringen sier selskapet: Navet Næringshage AS var sommeren 2015 i en situasjon hvor noe måtte gjøres på flere områder. Kompetansesiden, eiersiden, geografisk satsningsområde, fokus og samarbeidspartnere for å nevne noe. Selskapet endret i juni 2015 navn til Næringshagen Østfold AS, og arbeidet med å ta en posisjon i hele Østfold er i gang. «Fokus skal være arbeid mot grundere/oppstartbedrifter i tidlig fase», med vekst og synlighet for disse. Side 28 av 33

Sak 12/16 Osmund Ueland er nå styreleder i Næringshagen Østfold AS. Fredrikke Stensrød tiltrådte som ny daglig leder ved årsskiftet 2015 2016. Ifølge selskapet er et team på 3 5 personer med god og variert kompetanse på linje med de beste næringshagene i landet under oppbygging. Næringshagen Østfold AS sier videre: Næringshagen Østfold AS har gjennom vedtak i ekstraordinær generalforsamling 25. januar 2016 gitt fullmakt til styret til å kunne få et nytt eierskap på plass i løpet av første del av 2016. Eierskapet skal representere hele Østfold. Ønsket eierskap er vertskommunen Rakkestad, SIVA, et mindre antall kommuner og minst 10 bedrifter i Østfold. Næringshagen er ikke en interesseorganisasjon som næringsforeningene, og skal i hovedsak arbeide i bedriftene. Nytt eierskap tenkes etablert på følgende måte: Selskapet kjøper aksjer tilbake fra nåværende eiere for kr. 1 000 kr. 1 250 pr. aksje. Disse aksjene selges videre til nye eiere for kr. 1 500 pr. aksje. Denne prosessen gjennomføres i den takt som Næringshagen Østfold AS makter å rekruttere nye eiere. Som nevnt er Rakkestad kommune ønsket som ny eier i selskapet i samme omfang som SIVA systemet går inn på eiersiden i næringshagen. SIVA systemet har ennå ikke tatt endelig beslutning i saken. Historikk Navet Næringshage AS ble etablert i 2002. Selskapet har en aksjekapital på kr. 350 000 fordelt på 350 aksjer a kr. 1 000. Aksjonærer er i øyeblikket: Nils Skaarer, 24 Sigrid Holm Skaarer, 22,86 Marker sparebank, 18 Indre Østfold og Gjensidige og Brandu Gjensidige Brandkasse, 17,71 Peter Johan Schei, 10 Bjørn Erik Studsrud, 2,57 Ragnhild Schei Studsrud, 2,57 Andre, 2,29 Sum, 100 Prosent. Side 29 av 33

Sak 12/16 Navet Næringshage AS hadde ved utgangen av 2014 en egenkapital på kr. 501 000 fordelt på aksjekapital med kr. 350 000 og opptjent egenkapital med kr. 151 000. Selskapet har ikke langsiktig gjeld (31.12.2014). Navet Næringshage AS omsetning varierte mellom kr. 2 250 000 og kr. 3 000 000 pr. år i 2011 2014. Selskapet hadde følgende årsresultat i 2011 2014: 2011 2012 2013 2014 Årsresultat, 34 000-27 000-142 000 131 000 Kroner. I 2013 tok eierne ut et utbytte på kr. 433 000. Som rådmannen vurderer det, var Navet Næringshage AS finansielle situasjon god pr. 31.12.2014. I 2015 har Næringshagen Østfold AS brukt ca. kr. 200 000 av egenkapital til en del engangskostnader og større omstillingstiltak for å forbedre selskapet sin stilling og posisjon og opp-fylle det formål som det har med sin virksomhet. Navet Næringshage AS er en næringshage i SIVA systemet og henter som sådan en større del av sin årsomsetning fra avtale med denne aktøren. Rådmannens vurderinger Navet Næringshage AS kom inn på SIVA s næringshageprogram i 2006. Rakkestad kommune og Østfold fylkeskommune engasjerte seg sterkt i denne forbindelse. I fire år oppnådde Navet Næringshage AS årlige tilskudd fra Rakkestad kommune, Østfold fylkeskommune og SIVA systemet som følger: SIVA, kr. 1 500 000 Østfold fylkeskommune, " 750 000 Rakkestad kommune, " 750 000 Sum kr. 3 000 000 Kroner. Disse avtalene ble avsluttet i 2009. Næringshagen Østfold AS har fremdeles en kontrakt med SIVA systemet. Så vidt rådmannen vet, har den et omfang på kr. 1 000 000 pr. år. I noen år har Rakkestad kommune hatt enkelte mindre avtaler med Navet Næringshage AS (Næringshagen Østfold AS). De er i sin helhet avsluttet pr. 31.12.2015 idet de ble sett på Side 30 av 33