Retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune. Prinsipper for ordning med retrettstillinger.

Byrådssak 1149 /16 Retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune. Prinsipper for ordning med retrettstillinger. INKV ESARK-0719-201529742-3 Hva saken gjelder: I denne saken legges det frem forslag til reviderte retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune. Retningslinjene er oppdatert med utdypete prosedyrer for tilbud om/overgang til retrettstilling ved fullført åremål i topplederstilling i Bergen kommune. Bergen kommune tok i bruk åremålsstillinger for toppledere etter vedtak i Bergen bystyre i desember 2004 (bystyresak 318-04). Følgende prinsipper ble vedtatt: a) Det tilsettes på åremål i de øverste administrative stillingene i kommunen. Med øverste administrative stillinger menes kommunaldirektør, finansdirektør, bystyredirektør, revisjonssjef og direktør/daglig leder for kommunalt foretak. 1 b) Åremålsperioden er på seks år. Forlengelse kan skje for maksimum en periode. c) Tilsatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp. Senere ble det fattet vedtak om at stillingen som havnedirektør omfattes av de samme prinsippene. I saksutredningens nedenfor redegjøres det nærmere for åremålsordningen og begrunnelsen for at åremål for toppledere ble tatt i bruk i kommunen. Videre drøftes sentrale prinsipper som bør ligge til grunn for ordningen med retrettstillinger etter endt åremål. I vedlegg til saken presenteres forslag til spesifikke retningslinjer for ordningen med retrettstillinger knyttet til åremål. Disse er inkorporert i dokumentet Retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune, som ble utarbeidet i 2005 da ordningen med åremål var ny i kommunen. Det er gjort oppdateringer i disse retningslinjene i tråd med behov for ajourhold siden den gang, men retrettstillinger har ikke tidligere vært spesifikt omtalt. Det presiseres at det som tas opp i denne saken er retten til retrettstillinger etter fullført åremål. Retrettstillinger for ledere kan også benyttes i andre sammenhenger, der omorganisering eller andre forhold ved arbeidsplassen og/eller den ansatte tilsier at dette kan være en hensiktsmessig ordning. Slike retrettstillinger er ikke omhandlet av denne byrådssaken. Fra før er det etablert en praksis for å avklare hvorvidt åremål skal fornyes for en ny periode, etter første åremålsperiode på seks år. I saksutredningen redegjøres det for denne praksisen. Praksisen er nedfelt i en rutine som også er tatt inn i de reviderte retningslinjene for bruk av åremålsstillinger i kommunen. Avslutningsvis stilles spørsmålet om det bør være anledning til å søke en annen åremålsstilling i Bergen kommune, etter å ha fullført to åremålsperioder i en topplederstilling, eller om formålet med åremålsstillinger taler i mot dette. Byrådens konklusjon er at toppledere som har vært ansatt i en åremålsstilling bør ha rett til å bli vurdert på samme måte som andre søkere til en annen åremålsstilling. Det understrekes imidlertid at det ikke vil være snakk om noen fortrinnsrett i en slik ansettelsesprosess. 1 Titlene finansdirektør og revisjonssjef er ikke lenger i bruk. 1

Det er ikke funnet nødvendig å ta inn egne bestemmelser om dette i retningslinjene for bruk av åremål i Bergen kommune. De reviderte retningslinjene er drøftet med hovedsammenslutningene 06.04.16 Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 15.1 Byrådets generelle kompetanse: Byrådet delegeres myndighet som kommunens arbeidsgiver og gis alle nødvendige fullmakter for å utøve denne funksjonen. Fullmakten avgrenses av saker/saksområder der slik myndighet etter lov skal ivaretas av andre organer eller der bystyret har gjort annet vedtak om annen saksgang. Byråden for finans, eiendom og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet vedtar de reviderte retningslinjene for bruk av åremålsstillinger som fremgår av vedlegg til saken. 2. Byråden for finans, eiendom og eierskap gis fullmakt til å revidere retningslinjene i tråd med behovet for ajourhold. Dato: 19. april 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Reviderte retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune 2

Saksutredning: 1. Innledning Bruk av åremål i Bergen kommune Bergen kommune tok i bruk åremålsstillinger for toppledere etter vedtak i Bergen bystyre i desember 2004 (bystyresak 318-04). Følgende prinsipper ble vedtatt: a) Det tilsettes på åremål i de øverste administrative stillingene i kommunen. Med øverste administrative stillinger menes kommunaldirektør, finansdirektør, bystyredirektør, revisjonssjef og direktør/daglig leder for kommunalt foretak. 2 b) Åremålsperioden er på seks år. Forlengelse kan skje for maksimum en periode. c) Tilsatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp. Senere ble det fattet vedtak om at stillingen som havnedirektør omfattes av de samme prinsippene. Toppledere som allerede var ansatt da bystyret fattet vedtak om innføring av åremål, beholdt sine opprinnelige ansettelsesvilkår. Pr i dag gjelder dette kun bystyredirektøren. Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune og en egen arbeidsavtale for toppledere på åremål. Disse dokumentene utdyper reglene for rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljølov og tariffavtale, og gir nødvendige presiseringer for bruken av åremål. Byrådsleders avdeling har også utarbeidet administrative rutiner for ansettelse i åremålsstillinger i kommunen. Behov for avklaringer (innholdet i saksutredningen) For første gang skal retrettstilling i henhold til punkt c i bystyrevedtaket i sak 318-04 tilbys, og det er behov for å utdype noen nærmere retningslinjer knyttet til denne ordningen med retrettstillinger. I saksutredningens kapittel 3 følger en drøfting av noen sentrale prinsipper som bør ligge til grunn for slike retningslinjer. Forslag til retningslinjer basert på disse prinsippene er utarbeidet, og går frem av reviderte retningslinjer for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune som følger som vedlegg til saken (jf. retningslinjenes pkt. 9 og 10). Det presiseres at denne saken omhandler retten til retrettstillinger etter fullført åremål. Retrettstillinger for ledere kan også benyttes i andre sammenhenger, der omorganisering eller andre forhold ved arbeidsplassen og/eller den ansatte tilsier at det kan være en hensiktsmessig. I slike tilfeller lages det individuelle ordninger i samsvar med lov, tariffavtale og kommunens regler for omstilling i hver enkelt sak. Slike retrettstillinger er ikke omhandlet av denne byrådssaken. Fra før er det etablert en praksis for å avklare hvorvidt åremål skal fornyes for en ny periode, etter første åremålsperiode på seks år. I saksutredningens kapittel 4 redegjøres det for denne praksisen. Praksisen er nedfelt i en rutine som også er tatt inn i de reviderte retningslinjene for bruk av åremålsstillinger i kommunen jf. retningslinjenes pkt. 8. De reviderte retningslinjene er drøftet med hovedsammenslutningene 06.04.16. Avslutningsvis i denne saken, i saksutredningens kapittel 5, stilles det spørsmål ved om det bør være anledning til å søke en annen åremålsstilling i Bergen kommune, etter å ha fullført to åremålsperioder i en topplederstilling, eller om formålet med åremålsstillinger taler i mot dette. Selv om antall 2 Titlene finansdirektør og revisjonssjef er ikke lenger i bruk. 3

åremålsstillinger i Bergen kommune er lite, og hensikten med å ta i bruk ordningen med åremål var å sikre en viss utskifting av toppledere, anser ikke byråden at det vil være hensiktsmessig å legge begrensende føringer for fremtidige rekrutteringsprosesser ved å lage regler som innskrenker søkertilfanget. Svaret på dette spørsmålet blir således at toppledere som har vært ansatt i en åremålsstilling har rett til å søke på en annen åremålsstilling og bli vurdert på samme måte som andre søkere til stillingen. Det understrekes imidlertid at de ikke har noen fortrinnsrett i en slik ansettelsesprosess. Det er ikke funnet nødvendig å ta inn egne bestemmelser om dette i retningslinjene for bruk av åremål i Bergen kommune. Først, i saksutredningens kapittel 2, redegjøres det kort for ordningen med åremålsstillinger, herunder begrunnelsen for at åremål for toppledere ble innført i Bergen kommune ved årsskiftet 2004/2005. Det gis også en kort orientering om bruken av åremål i andre storbykommuner. 2. Ordningen med åremål. Hvorfor åremål og bruk av åremål i andre storbykommuner I henhold til kommuneloven 24 nr. 2 er det bystyret selv som kan bestemme at ledende administrative stillinger skal ansettes på åremål (gjelder øverste leder i virksomheten, jf arbeidsmiljøloven 14-10 (1)). Åremålsperioden skal være på minst 6 år. I bystyresak 318-04 innførte bystyret i Bergen åremål for de øverste administrative lederne i kommunen. I saksutredningen ble det begrunnet med at «Åremål er et virkemiddel for å skaffe seg best mulig lederskap til enhver tid og sikre en viss utskiftning av toppledere.» Dette ble underbygget med at «Stadig større krav til omstilling og fornyelse, og ledelseskrav som endrer seg over tid, taler for en slik mobilitet blant toppledere i kommunen.» Behovet for kontinuitet i toppledelsen skulle ivaretas ved muligheten for to seksårsperioder. Både Stavanger, Trondheim og Oslo kommuner har, som Bergen, benyttet åremålstilliger for toppledere. Stavanger kommune tok i bruk åremålsansettelser (6+6 år) for kommunaldirektører på midten av 90- tallet, men avsluttet ordningen omtrent samtidig som Bergen tok i bruk åremål for toppledere. Bystyret i Trondheim fattet den 29.08.91 vedtak om åremålstilsetting i Trondheim kommune. Ordningen ble avviklet i bystyrevedtak av 28.01.99. I 2006 vurderte Trondheim kommune på nytt innføring av åremålsstillinger. Bystyret fattet den 27.04.06 følgende vedtak: Det innføres ikke åremål ved nytilsetting av toppledere, inklusiv kommunale aksjeselskap og foretak.. Den 25.03.10 vedtok bystyret i Trondheim å gjeninnføre åremål ved nyansettelser i topplederstillinger i kommunen (avgrenset til rådmann og kommunaldirektører). Bystyret i Oslo fattet den 9. april 2003 vedtak om at topplederstillinger i Oslo kommune skal besettes på åremål og benytter åremål fortsatt. 3. Retrettstillinger Gjennom sak 318-04 har bystyret i Bergen vedtatt at tilsatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp. Rett til retrettstilling gjelder kun arbeidstakere som står åremålet ut. Ved fratredelse i åremålsperioden, faller retten til retrettstilling bort. Til nå har spørsmålet om retrettstilling etter endt åremål ikke vært aktualisert i Bergen kommune. I tilknytning til at det nå er behov for å ta i bruk ordningen, melder det seg behov for noen prinsipielle avklaringer og nærmere retningslinjer. I henhold til hovedtariffavtalens kapittel 1 2.4 femte ledd skal lønns- og arbeidsvilkår for retrettstillingen avtales så tidlig som mulig. I retningslinjene for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune, er det nedfelt at lønns- og arbeidsvilkår for retrettstillingen skal avtales senest et halvt år før åremålets utløp. Senest fire måneder før åremålsperioden er utløpt må arbeidstaker gi skriftlig tilbakemelding om at han/hun ønsker å benytte seg av tilbudet om retrettstilling. I retningslinjene er det videre presisert at arbeidsavtalen ved ansettelse på åremål er en midlertidig avtale, og at det skal utarbeides ny arbeidsavtale ved overgang til retrettstilling. Arbeidsavtalen som inngås med den enkelte 4

arbeidstaker er en individuell, bindene avtale. I arbeidsavtalen som nå benyttes for toppledere på åremål i Bergen kommune (mal) står det følgende om retten til retrettstilling 3 : Ansatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp (etter 6 eller 12 år). Ved arbeidstakers egenoppsigelse i åremålsperioden faller retten til retrettstilling bort. Ved overgang til retrettstilling skal det utarbeides ny arbeidsavtale. Lønns- og arbeidsvilkår skal avtales senest et halvt år før åremålsperiodens utløp. Senest fire måneder før åremålsperioden er utløpt må arbeidstaker gi skriftlig tilbakemelding om han/hun ønsker å benytte seg av tilbudet om retrettstilling. Retten til retrettstilling bortfaller dersom slik tilbakemelding ikke er gitt innen fristen. Den ansatte har krav på å beholde sin lønn i åremålsstillingen ved tiltredelse i retrettstillingen. Tilleggene i pkt. 6 faller bort. Lønnsutviklingen for retrettstillinger vurderes i henhold til bestemmelsene i Hovedtariffavtalens kap. 5 eller 3.4.2. Når retrettstilling benyttes og arbeidstaker ved åremålets utløp er fylt 64 år, garanteres arbeidstaker tilsvarende pensjonsgrunnlag som det vedkommende hadde i sin lederstilling ved åremålets utløp. jfr. Hovedtariffavtalens bestemmelser i kap. 1, 2.4. Det er ikke nærmere avklart hvilke hensyn som skal tas og hvilke formalia som må etableres ved tilbud om og overgang til retrettstilling. Det må derfor klargjøres hvem som er ansvarlig for at egnet tilbud om retrettstilling gis rettidig, samt hvilken prosess og hvilke prosedyrer som skal følges. Hva vil det være viktig å ta hensyn til ved tilbud om retrettstilling? Kommunaldirektørene, som etter bystyrets vedtak i b-sak 318-04 har rett på retrettstilling, har innehatt topplederstilling i kommunen i minimum én åremålsperiode på seks år. I mange tilfeller vil det være snakk om to åremålsperioder, med andre ord tolv år med erfaring på det øverste administrative stillingsnivået i kommunen. Det er således snakk om en betydelig kompetanse som det vil være viktig for kommunen å benytte på en god måte i retrettstillingene. Selv om en kommunaldirektør gjerne først og fremst har bygget opp sin kompetanse på ett eller noen beslektete sektorområder, er det forhold som taler for at kompetansen kan vurderes videreført på andre områder. For det første kan det bidra til en slik mobilitet som nettopp var et hovedargument for å innføre åremål for toppledere i Bergen kommune. For det andre vil det ikke alltid være gunstig om byrådsavdelingen skal ha hovedansvaret for å opprette retrettstilling på eget sektorområde. I noen tilfeller kan det være egnete prosjekter/utfordringer som passer for en retrettstilling innenfor egen byrådsavdeling, men en kan også se for seg at det i andre tilfeller kan være ugunstig for organisasjonen om tidligere toppleder skal arbeide «side om side» med ny kommunaldirektør. Det er altså flere grunner til å anvende en mer helhetlig konserntilnærming, og vurdere om retrettstilling bør tilbys i en annen byrådsavdeling enn den topplederen selv har ledet. Tilsvarende bør det for daglig leder i kommunalt foretak vurderes om det bør tilbys retrettstilling utenfor det kommunale foretaket og for bystyredirektøren vurderes om det skal tilbys retrettstilling utenfor bystyrets kontor. Kommunaldirektørene er sideordnede toppledere som alle rapporter til sine respektive fagbyråder. Det er altså ingen administrativ leder som står over kommunaldirektørene. I ansettelsesforhold rapporterer kommunaldirektørene til byrådsleder, som kan delegere oppfølgingen til kommunaldirektør ved Byrådsleders avdeling. Det er for eksempel kommunaldirektør for Byrådsleders avdeling som fører ledersamtaler med de øvrige kommunaldirektørene. Dette peker i retning av at det bør være kommunaldirektør for Byrådsleders avdeling som initierer og står for dialogen med kommunaldirektør 3 Her kan det være andre betingelser i den enkeltes arbeidsavtale, for eksempel hvis pensjonsalder nås i løpet av åremålet. 5

som skal ha tilbud om retrettstilling. 4 For daglig leder ved kommunalt foretak vil det tilsvarende være den byråd/kommunaldirektør som har ansvar for oppfølging av KF-et som står for dialogen med topplederen ved tilbud om og overgang til retrettstilling. Ut fra gjeldende fullmakter vil dette være finansbyråden. 5 For stillingen som bystyredirektør vil det være ordførers ansvar. 6 Imidlertid bør det være byrådsavdelingen med fagfullmakter på arbeidsgiverområdet (Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap) som har myndighet til å saksforberede tilbudet om retrettstilling. I dette ligger det å kvalitetssikre at saksbehandlingen skjer i henhold til de vedtatte retningslinjer. Selv om retrettstillinger i andre sammenhenger ofte har vært opprettet i egen byrådsavdeling 7, bør intensjonen være at alle deler av kommunens administrasjon i utgangspunktet kan være aktuelle arbeidsområder for en retrettstilling til en leder som har vært ansatt i topplederstilling på åremål. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har konsernansvaret på arbeidsgiverområdet og besitter fagapparatet som kan forvalte de retningslinjene for overgang til retrettstillinger som gjennom denne saken foreslås vedtatt av byrådet. Hvis retrettstillingen gjelder kommunaldirektøren med konsernansvaret for arbeidsgiverpolitikken, bør Byrådsleders avdeling, av hensyn til habilitet, stå for saksforberedelsene. Byrådet er tilsettingsmyndighet for kommunaldirektører og daglig leder for kommunalt foretak, og behandler således ansettelsessakene når topplederne tilsettes på åremål. For å legge opp til et system som fullt ut ivaretar hensynet til habilitet, legges det i det vedlagte forslaget til rutiner for overgang til retrettstillinger opp til at byrådet skal behandle ansettelsessaken også når topplederne går over i retrettstilling, selv om dette vil være stillinger hvor ansettelsesvedtak ut fra gjeldende fullmakter normalt fattes administrativt (jf. personal- og arbeidsreglementet). Den videre oppfølging av ansettelsesforholdet foregår administrativt, i linjen, i tråd med personal- og arbeidsreglementets ordinære bestemmelser. Bør det opprettes en ny stilling eller bør det ansettes i en eksisterende stilling? Svaret på det bør bero på hvilke behov og muligheter som finnes på det tidspunktet hvor det er aktuelt å tilby retrettstilling til en toppleder. Det bør også bero på den aktuelle topplederens kompetanse, personlige egenskaper og interesser. Det vil være uheldig å begrense handlingsrommet ved å på forhånd vedta retningslinjer som utelukker det ene eller det andre. I begge tilfeller bør ansettelse foretas uten utlysning og konkurranse. Jf personal- og arbeidsreglementet kap.7. Dette begrunnes med at rett til retrettstillingen inngår som en del av arbeidsavtalen som inngås med den enkelte toppleder ved tilsetting i åremålsstilling. Om topplederen skulle søke på og konkurrere med andre kandidater om en aktuell retrettstilling, ville det bryte med de signaler som er gitt både gjennom arbeidsavtalen, tariffavtalen og bystyresaken fra 2004. Det kan være behov for en mellomfinansiering av lønnskostnadene ved ansettelse i en eksisterende stilling. Dette fordi toppledere som benytter retrettstilling har rett til å bibeholde sin lønn fra topplederstillingen, selv om retrettstillingen vil være på et lavere stillingsnivå. 8 Ved opprettelse av en ny stilling, vil det være naturlig at byrådsavdelingen hvor retrettstillingen er plassert omdisponerer ressurser for å finansiere deler av stillingens lønn, men også her vil det kunne bli behov for en mellomfinansiering for å dekke de totale lønnsutgifter. Det legges til grunn at slik mellomfinansiering må håndteres som en 4 Hvis det er kommunaldirektør for Byrådsleders avdeling som skal ha retrettstilling er det byrådsleder selv som har dialogen. 5 Byrådet er ansettelsesmyndighet for direktør/daglig leder i kommunalt foretak. Finansbyråden er kommunens kompetansesenter for bedrifter og utøver eierrollen på vegne av byrådet. Her i ligger ansvaret for oppfølging av daglig leder. 6 Dette er i dag hypotetisk, da denne stillingen foreløpig ikke er besatt som åremålsstilling. 7 Selv om ingen toppledere på åremål har gått over i retrettstillinger pt, er det flere eksempler på toppledere i Bergen kommune som har gått over i retrettstilling i forbindelse med omorganisering eller andre forhold. 8 Retten til å bibeholde lønn omfatter fast årslønn. Andre ytelser som er avtalt i topplederstillingen (beredskapstillegg, bilgodtgjørelse, aviser/tidsskrift mv) bortfaller. Hvis det fortsatt skal tilstås ytelser utenom årslønn, må det vurderes på vanlig måte ut fra den nye stillingens karakter og innhold. 6

kostnad for konsernet, og ikke for den «mottakende» byrådsavdelingen eller for byrådsavdelingen som har ansvar for å saksforberede tilbudet om retrettstilling. Hvilken prosess og hvilke prosedyrer må følges for å ivareta hensynet til god saksbehandling? Det må være en dialog med topplederen det gjelder for å avklare ønsker og ambisjoner. Slik dialog bør innledes ca ett år før åremålsperioden utløper. Da vil det være klart for toppledere i sitt første åremål om åremålet fornyes med en ny åremålsperiode eller om det tilbys retrettstilling. Også for toppledere i sitt andre åremål bør dialogen om retrettstilling tas opp i så god tid. Saksforberedende instans må vurdere hvordan en kan skaffe til veie best mulig kunnskap om behov og muligheter for egnede stillinger i organisasjonen. Fristen for å tilby retrettstilling er tidligst mulig og senest seks måneder før åremålets utløp. Fristen for å svare er fire måneder, og retten til retrettstilling bortfaller hvis skriftlig svar ikke er gitt innen slik frist. Ved god dialog og overholdelse av de prinsipper og frister som her er beskrevet, bør det normalt være tilstrekkelig med ett tilbud om retrettstilling. 4. Fornyelse av åremål I følge hovedtariffavtalen kapittel 1 2.4 andre ledd skal en åremålsperiode være minimum seks år. Arbeidstakere tilsatt i åremålsstilling skal underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn seks år. I retningslinjene for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune, som ble nedfelt da åremålsordningen ble innført i Bergen kommune i 2004, ble dette presisert om åremålsperioden: Åremålsperioden er på seks år. Eventuell forlengelse av åremålet avgjøres av ansettelsesmyndigheten og kan kun skje for maksimum ytterligere seks år. Senest 6 måneder før åremålets utløp skal det være avklart om det vil bli inngått ny avtale om åremål mellom arbeidstaker og Bergen kommune. (6 måneder er senere endret til ett år i tråd med innføring av slik bestemmelse i hovedtariffavtalen.) I arbeidsavtalen som benyttes ved ansettelse på åremål i Bergen kommune (mal) er følgende nedfelt: 14. Utløp av åremålsperiode Det skal underrettes om hvorvidt tilsettingen fornyes for ny åremålsperiode p.t. senest 12 måneder før tilsettingsforholdet opphører. jfr. HTA kap. 1 2.4 Fratreden skjer ved dato for utløpet av kontrakten med mindre partene er blitt enig om fornyelse av avtalen. Formelt varsel om fratreden skal gis senest en måned før dato for fratreden, jfr. Arbeidsmiljøloven 14-9 nr. 4. Tilsettingen i åremålsstillingen opphører uten forutgående oppsigelse når åremålsperioden er utløpt. I Bergen kommune har vi etablert en praksis der ansettelsesmyndigheten uten utlysning fornyer åremålet for (inn til) ytterligere seks år - dersom ansettelsesmyndigheten finner dette ønskelig. Fremgangsmåten vurderes å være i samsvar med de formuleringer og presiseringer som fremgår både av tariffavtale, arbeidsavtale og retningslinjene som ble etablert ved innføring av åremål for toppledere i kommunen. Med denne praksisen unngås unødige utlysningsprosesser i de tilfeller ansettelsesmyndigheten ser det som ønskelig at sittende toppleder skal fornye sitt åremål, og hvor topplederen med stor sannsynlighet ville blitt reengasjert også etter en omfattende ekstern utlysningsprosess. 7

Den etablerte praksisen er oppsummert i følgende rutine: Det skal underrettes om hvorvidt tilsettingen fornyes for ny åremålsperiode p.t. senest 12 måneder før tilsettingsforholdet opphører. jfr. HTA kap. 1 2.4 Ansvarlig for å følge opp dette er - kommunaldirektør - for leder av kommunalt foretak - kommunaldirektøren ved Byrådsleders avdeling - for kommunaldirektørene - byrådsleder - for kommunaldirektøren ved Byrådsleders avdeling - ordfører - for bystyredirektøren (når åremål er tatt i bruk for denne stillingen) Det må avklares med ansettelsesmyndigheten 9 hvorvidt det er ønskelig at vedkommende toppleder fortsetter i et nytt åremål. a) Hvis det sett fra ansettelsesmyndigheten er ønskelig at topplederen fortsetter i et nytt åremål, må det avklares om det er ønskelig for vedkommende å fortsette. I tilfellet vedkommende skal ansettes for en ny åremålsperiode utarbeides det ansettelsessak til byrådet. b) Hvis det ikke anses som ønskelig at topplederen fortsetter i nytt åremål, må vedkommende underrettes om at åremålet utløper i henhold til inngått arbeidsavtale. Fratreden skjer ved dato for utløpet av kontrakten med mindre partene er blitt enig om fornyelse av avtalen. Formelt varsel om fratreden skal gis senest en måned før dato for fratreden, jfr. Arbeidsmiljøloven 14-9 nr. 4. Se forøvrig prinsipper og retningslinjer for tilbud om /overgang til retrettstilling. Hovedsammenslutningene orienteres om prosessen. Denne rutinen er innarbeidet i de reviderte retningslinjene for bruk av åremålsstillinger i Bergen kommune som legges frem i vedlegg til denne saken (retningslinjenes pkt. 8). 5. Er det mulig å søke flere åremålsstillinger i Bergen kommune? Bør det være anledning til å søke ny (en annen) åremålsstilling i Bergen kommune, etter å ha fullført to åremålsperioder i en topplederstilling kommunen? I Bergen kommune er åremål tatt i bruk for kommunaldirektører, daglig leder for kommunalt foretak og havnedirektør. Det innebærer at 10 toppledere pr i dag er ansatt på åremål. 8 av disse er kommunaldirektører som utgjør bykassens administrative ledelse. Det er således et lite antall stillinger og en liten toppledergruppe det dreier seg om. Dette står i motsats til statlig sektor, hvor åremål er tatt i bruk for en rekke ledende stillinger. Åremålsordningen er beskrevet i statens personalhåndbok kapittel 2.2.8. Det fremgår av Statens personalhåndbok (2016) at åremålsperioden for tjenestemenn normalt er seks år, og at den bare kan gjentas én gang (kapittel 2.2.8.2.). 10 Det står ikke noe spesifikt i statens personalhåndbok om at den enkelte kan tilsettes i en annen åremålsstilling i staten, etter to fullførte åremålsperioder i én stilling. Ut fra ordlyd i bestemmelse om etterlønn og retrettstillinger (kapittel 2.2.8.3), hvor det fremgår at etterlønn løper inntil ny tilsetting i stilling med samme eller høyere lønn finner sted (evt. til pensjon inntrer eller avtalen om etterlønn utløper), er det rimelig å anta at det ikke er lagt noen restriksjoner på hvor mange ulike lederstillinger på åremål en ansatt kan ha i løpet av en karriere. Den utstrakte bruken av åremål for lederstillinger i staten underbygger denne forståelsen. Statens personalhåndbok inneholder også en detaljert bestemmelse for omgjøring av åremålsstilling til fast stilling (kapittel 2.2.8.4). Her fremgår det at «Omgjøringen av åremålsstilling til fast stilling skal 9 For alle stillinger hvor åremål benyttes i dag er byrådet ansettelsesmyndighet. For stillingen som bystyredirektør er bystyret ansettelsesmyndighet. 10 Det er i statens personalhåndbok også en bestemmelse om åremålsutnevning av embetsmenn (kapittel 2.2.8.1). Slik åremålsutnevning har hjemmel i grunnloven og er regulert i blant annet tjenestemannsloven og politiloven. 8

eventuelt foretas etter at åremålsperioden er ute. Den som i dag sitter i stillingen vil da kunne søke på lik linje med andre.» Det er normalt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har fullmakt til å omgjøre en fast stilling til åremålsstilling og det er også dette departementet som kan fastsette at man ikke lenger kan benytte åremålstilsetting, men må tilsette fast i en bestemt stilling. I kommunen er det bystyret selv som vedtar om det skal ansettes på åremål i topplederstillinger, jf kommuneloven 24 nr 2. Byrådet anser at vedtaket i sak 318-04, som sier at det skal ansettes på åremål i de øverste administrative stillingene i kommunen, gjelder inn til bystyret fatter vedtak om noe annet. Av bystyrevedtaket fremgår det klart at åremålsperioden er på seks år og at forlengelse kan skje for maksimum en periode. Spørsmålet om en person kan tilsettes i en annen topplederstilling på åremål, etter to åremålsperioder i én åremålsstilling, anses å ligge innenfor byrådet kompetanse å vurdere. Jf. byrådets fullmakter 15.1: Byrådet delegeres myndighet som kommunens arbeidsgiver og gis alle nødvendige fullmakter for å utøve denne funksjonen. Fullmakten avgrenses av saker/saksområder der slik myndighet etter lov skal ivaretas av andre organer eller der bystyret har gjort annet vedtak om annen saksgang. Blant andre storbykommuner som har åremål for toppledere i dag, ser vi heller ikke eksempler på at det er uttrykte bestemmelser som utelukker at en kan tilsettes i ny (annen) åremålsstilling. I Trondheim kommune er det utarbeidet relativt detaljerte regler for når og hvordan vurdering av eventuell forlengelse av første åremålstilsetting skal finne sted. Reglene sier også noe om overgang til retrettstilling og utlysning av stilling, men tar ikke opp spørsmålet om en som har vært ansatt i en lederstilling på åremål kan tilsettes i en annen lederstilling på åremål etter utløpt åremål i en eller to perioder. Etter det Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har bragt på det rene, har heller ikke Oslo kommune utarbeidet formaliserte regler som sier om toppledere etter endt åremål kan (eller ikke kan) tilsettes i en annen topplederstilling på åremål. Selv om antall åremålsstillinger i Bergen kommune er lite, og hensikten med å ta i bruk ordningen med åremål var å sikre en viss utskifting av toppledere, anser ikke byråden at det vil være hensiktsmessig å legge innskrenkende føringer på fremtidige rekrutteringsprosesser ved å lage regler som begrenser søkertilfanget. Konklusjonen blir således at toppledere som har vært ansatt i en åremålsstilling har rett til å søke på en annen åremålsstilling og bli vurdert på samme måte som andre søkere til stillingen. Det understrekes imidlertid at tidligere eller nåværende toppledere ikke har noen form for fortrinnsrett i en slik ansettelsesprosess. Det er ikke funnet nødvendig å ta inn egne bestemmelser om dette i retningslinjene for bruk av åremål i Bergen kommune. 9