ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17

Like dokumenter
Årsplan i norsk

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

lære om dramatisering samhandle med andre gjennom dramatisering skrive lærelogg og utforme egne læringsmål

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Faktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

Årsplan i norsk 4. trinn,

Årsplan Norsk skoleåret

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1

Å rsplan i norsk 3.trinn

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

HALVÅRSPLAN I NORSK VÅREN 2019 TRINN: 4.

Læreplan i norsk Sira skole

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger - Læringsstrategier:

Årsplan i norsk 3. trinn Læreverk: Zeppelin K-06, Lokal leseplan, IKT-plan Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering

Å rsplan i norsk 3.trinn

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

Årsplan i Norsk 4.trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Unneberg skole. Fortellerstund Klassens time Møter i forbindelse med elevråd Leker i klasserom, gymsal og på tur Rollespill

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

Årsplan i Norsk 4.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

jeg vet hva en setning er. Jeg vet at setninger begynner med stor bokstav. Jeg kan finne punktum i ensetning.

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

med sammenheng og forståelse. dagene i uka. - Samtale om sanger, regler fra fortid og nåtid. - Variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving.

Årsplan «Norsk»

Fagplan i norsk 3. trinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 3. årstrinn

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 2

Læreplan i norsk - kompetansemål

Halva rsplan i norsk 4.trinn

Tema/Innhol d. Alle tema Eventyr Dikt Sangtekster Nyhetsartikkel Skuespill Filmanmeldelse Faktatekst

Halvårsplan i norsk 3.trinn våren 2018 Karuss skole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter

Fagplan i norsk 4. trinn

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Muntlig kommunikasjon. Skriftlig kommunikasjon A U G U S T S E P T E M B E R. Muntlig og skriftlig tilbakemelding fra lærer ut fra gitte kriterier

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Lesestrategi Førlesing. Lære å bruke BOI. Lesestrategier under lesing. Arbeide med gjenfortelling. Lesestrategier etter skriving.

Halvårsplan 3. trinn våren 2019

Årsplan «Norsk»

Årsplan «Norsk»

Lokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1. Kompetansemål

ÅRSPLAN I NORSK 4.KLASSE

Årsplan Zeppelin 4. Arbeidsbok til språkbok. Zeppelin 4 språkbok. 1 Å lese høyt, s. 6 Minner fra en sommer, s. 6

Årsplan for Zeppelin 4

(blå skrift: fra ikt-planen) Lese

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

-Veiledet lesing -Skriftlige oppgaver -Praktiske oppgaver -Digitale oppgaver. Alfabetet: -Vokaler og konsonanter. -Alfabetisk rekkefølge

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

ÅRSPLAN I NORSK - TRINN 4

Lærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s Mer om replikker, s. 11

2017/2018 Årsplaner i norsk 3. trinn Salto

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

Zeppelin språkbok. 2 Å skrive replikker, s Mer om replikker, s. 11

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

2017/2018- våren Årsplaner i norsk 3. trinn Salto. (då mykje er kopiert frå Salto si nettside og Udir.no er mykje av dette på bokmål)

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

Årsplan i norsk, 4. klasse,

Årsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Årsplan i norsk for 3. klasse

Årsplan i norsk for 3. klasse

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Årsplan i norsk - 4. klasse

LOKAL LÆREPLAN I NORSK 4. TRINN RYE SKOLE HØST/VÅR

Transkript:

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17 Faglærer: Katrine Thelle Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 4 og Zeppelin lesebok 4, samt tilhørende arbeidshefter. 8, 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende ferdigheter Vurdering/ (fet skrift) prøveform Mnd Hver måned hele året: Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Lesing Lesing Lesing Variere stemmebruk og inntonasjon i framføring av tekster. Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Samtale om innhold og form i sammensatte tekster. Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egene meninger. Jeg kan lese med flyt og inntonasjon. Jeg kan lese med flyt og inntonasjon på nynorsk. Jeg kan forklare hva førlesning er. Jeg bruker bilder og overskrift når jeg førleser. Jeg kan forklare hvordan jeg kan finne betydningen av vanskelige ord i en tekst. Jeg kan letelese. Jeg kan gjenfortelle hovedinnholdet i en tekst. Lesing Repetert lesing. Lesing av tilpassede tekster hver uke med samtale om tema, førlesing, begrepsavklaring og letelesing og oppsummering. (muntlig, skriftlig) Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egen evaluering / kommentarer Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Egenvurdering på skriftlige arbeider om kriteriene er oppfylt(skriftli g og muntlig). Lærelogg

Pensksrift Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving. Pensksrift Jeg skriver sammenhengende stavskrift. Jeg skriver med riktig blyantgrep Penskrift Penskrift Skriveøvinger etter kriterier i penskriftsbok hver uke. (lesing, Jeg skriver alle bokstavene riktig på linja. Jeg skriver bokstavene med riktig høyde. Jeg skriver med stor bokstav og punktum i alle setninger. Egen plan: IKT Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Jeg skriver med mellopmrom mellom ordene. IKT (Se egen plan) IKT (Se egen plan) IKT (Se egen plan) Søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy. Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift,

og bruke tastatur i egen skriving. Bruke bibliotek og internett til å finne stoff til egen skriving.

August Høytlesing Variere stemmebruk og inntonasjon i framføring av tekster. Høytlesing Jeg kan forklare begrepene stemmebruk, inntonasjon, betoning, pause og tempo. Jeg kan forklare når jeg kan lese med pause. Jeg kan lese dikt og andre tekster med rett tempo, pauser og betone viktige ord. Høytlesing Høytlesing Øvelse med høytlesing i grupper. (muntlig, lesing) Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Sjanger:skuespill Sjanger:skuespill Sjanger: skuespill Sjanger: skuespill Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner. Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Jeg kan gjenfortelle hovedinnholdet i et skuespill. Jeg kan fremføre et skuespill sammen med andre. Jeg kan forklare begrepene dialog, replikk og replikkstrek. Jeg kan forklare hva det betyr å dramatisere. Jeg kan bruke kolon på riktig måte. Jeg kan bruke parantes på riktig måte. Lesing, fremføringdramatiseri ng av skuespill. (muntlig, lesing) Elevene lager skuespill av en tekst og bruker replikker, replikkstrek, pranteser og kolon. (muntlig, lesing, skriftlig) Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper

September Sjanger: dikt Vareiere stemmebruk og inntonasjon i framføring av tekster. Gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentaklese, kontrast og enkle språklige bilder Samtale om innhold og form i sammensatte tekster Sjanger: dikt Jeg leser dikt med innlevelse. Jeg bruker pauser, betoning og variert tempo når jeg leser dikt. Jeg kan forklare begrepene vers og verselinje. Jeg kan forklare begrepene figur, figurdikt, biodikt, og skrøne. Sjanger: dikt Sjanger: dikt Diktlesing, individuelt, i grupper, som lekse og i hel klasse Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Test: gjentatt lesing (alarmen går) Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter krieterier. Samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk. Jeg kan forklare hva som menes med gjentakelse, kontrast og bilde. Jeg kan finne hvilke virkemidler som er brukt i et dikt. Jeg kan bruke virkemidler i egne dikt. Rettskriving: sammensatte ord Skrive med Rettskriving: sammensatte ord Rettskriving: sammensatte ord Rettskriving: sammensatte ord

sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Jeg kan forklare begrepene sammensatte ord og bindebokstav. Jeg kan lage nye ord ved å sette sammen ord. Jeg kan dele opp sammensatte ord. skriving, tankekart Bruke ulike type notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Gi uttrykk for egne tanker og opplevelse om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill tankekart Jeg kan forklare hva tankekart er. Jeg kan bruke tankekart til å vise hva jeg vet om et emne. Jeg kan bruke tankekart for å vise hva jeg har lært om et emne. Jeg kan bruke tankekart for å oppsummere en tekst. Jeg kan bruke tankekart som utganspunkt for egen tankekart tankekart Lesing av tekster

og TV-programmer. skriving. Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir. Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. Skriving: dikt Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving. Skriving: dikt Jeg kan bruke virkemidler i egne dikt. Jeg kan bruke tankekart til å skrive dikt. Skriving: dikt Skriving: dikt Lesing av tekster Jeg kan skrive figurdikt. Jeg kan skrive biodikt Skriving etter krietrier (lesing, muntlig, Dette organiseres i rullering, klassetimer

og smågrupper Oktober Sjanger:forklaringer Samtale om innhold og form i sammensatte tekster Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål Lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster Rettskriving: kj-lyden Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Sjanger:forklaringer Jeg kan lese og følge en instruksjon. Jeg kan skrive en forklaring til andre. Rettskriving: kj-lyden Jeg kan gi eksempler på tre måter å skrive kj-lyden på. Jeg kan gi eksemler på ord som begynner med kj, ky, ki og tj. Sjanger:forklaringe r Rettskriving: kjlyden Sjanger:forklaringer Lesing (muntlig, lesing) Skriftlig oppgaver etter kriterier. ( lesing, skriftlig, Rettskriving: kjlyden skriving, Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier.

respons Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål Lese, reflektere og samtale om egne og andres tekster. respons Jeg kan forklare ordet respons. Jeg kan gi positiv respons til andres tekster ved å se på hvilke kriterier som er oppfylt. Jeg kan ta imot positiv og negativ respons fra andre. Jeg se på responsen jeg har fått og forandre teksten ut fra den. respons respons Lesing av tekster Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema.

Skriving: å begynne en fortelling Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning Skriving: å begynne en fortelling Jeg kan Fortelle hva som bør være med i en innledning. Jeg kan skrive en innledning med beskrivelse av hvem, hva og hvor. Skriving: å begynne en fortelling Skriving: å begynne en fortelling Skriving av egne tekster. ( Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema. November Sjanger: spørsmål Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille Sjanger: spørsmål Jeg kan forklare forskjellen på let-og finn-spørsmål og Sjanger: spørsmål Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: spørsmål Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller

oppklarende og utdypende spørsmål Lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster tenk-selv-spørsmål. Jeg kan lage let-og finnspørsmål og tenk-selvspørsmål til tekster jeg har lest. Lesing (muntlig, lesing) Skriftlig oppgaver etter kriterier. ( lesing, skriftlig, arbeid. Ukeprøver laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier. Rettskriving: dobbel konsonant Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Rettskriving: dobbel konsonant Jeg kan forklare hva som menes med sprettord og tyggegummiord. Jeg kan høre forskjellen på lang og kort vokal. Jeg kan forklare begrepene dobbel konsonant, regel og unntak. Jeg kan lese og skrive ord med dobbel konsonant. Rettskriving: dobbel konsonant Rettskriving: dobbel konsonant skriving, tankekart Bruke ulike type notater og eksempeltekster som grunnlag for egen tankekart Jeg kan forklare hva tankekart er. Jeg kan bruke tankekart til å vise hva jeg vet om et tankekart tankekart Lesing av tekster

skriving Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Gi uttrykk for egne tanker og opplevelse om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer. Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir. Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. emne. Jeg kan bruke tankekart for å vise hva jeg har lært om et emne. Jeg kan bruke tankekart for å oppsummere en tekst. Jeg kan bruke tankekart som utganspunkt for egen skriving. Lage egne tankekart før og etter lest tekst. Skriving: å avslutte en fortelling Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel Skriving: å avslutte en fortelling Jeg kan fortelle hva en avslutning bør inneholde. Jeg kan forklare forskjellen på lykkelig, trist og uventet avslutning. Jeg kan skrive minst to ulike avslutninger til en fortelling. Skriving: å avslutte en fortelling Skriving: å avslutte en fortelling

og avslutning. Skriving av egen tekst. (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av ehen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema. Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Desember Sjanger: tabeller Bruke bibliotek og internett til å finne stoff til egen skriving. Finne informason ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på Sjanger: tabeller Jeg kan forklare begrepene kolonne, rad, tabell, loddrett og vannrett. Jeg kan lese en tabell. Jeg kan bruke bibliotek og Sjanger: tabeller Sjanger: tabeller Tabellesing (muntlig, lesing, IKT, regning) Skriftlig oppgaver Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder

skjerm og papir. internett for å finne tabeller. etter kriterier. ( lesing, skriftlig, Biblioteksbesøk ing. Vurdering etter kriterier. Søk på internett (lesing, IKT, regning) Rettskriving: diftonger Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Rettskriving: diftonger Jeg kan forklare hva en diftong er. Jeg kan si hvilke diftonger vi har. Jeg kan lese diftongene riktig. Rettskriving: diftonger Rettskriving: diftonger skriving, Jeg kan lese og skrive ord med diftonger. VØL-skjema Bruke ulike type VØL-skjema Jeg kan forklare bgrepene VØL-skjema VØL-skjema

notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving. Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir. Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. VØL-skjema og emne. Jeg kan lage og fylle ut et VØL-skjema. Lesing av tekster Skriving: å kle på tekster Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten Skriving: å kle på tekster Jeg kan begynne setningene mine på ulike måter. Jeg kan kan gi respons til andre om hvordan de kan begynne en setning. Jeg kan lytte til andres råd om hvordan jeg kan variere setningene mine. Jeg kan forklare hva en beskrivelse er. Skriving: å kle på tekster Skriving: å kle på tekster

digitale verktøy Jeg benytter meg av beskrivelser når jeg skriver tekster. Jeg kan fortelle om hva jeg synes er viktig å ha med i en tekst. Skriving av egen tekst. (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema. Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Januar Sjanger: faktatekster Bruke egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger. Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og Sjanger: faktatekster Jeg kan forklare begrepene fakta, faktatekst og jeg vettekst. Jeg kan finne svar på ting jeg lurer på i en fatatekst. Sjanger: faktatekster Sjanger: faktatekster Lesing (muntlig, lesing, Letelese/søkelese ( lesing) Biblioteksbesøk Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier.

forståelse Søk på internett (lesing, IKT, regning) Rettskriving: sj-lyden Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Rettskriving: sj-lyden Jeg kan gi eksempler på tre måter å skrive sj-lyden på. Jeg kan gi eksempler på ord som begynner med skj, sj og sk. Rettskriving: sjlyden Rettskriving: sjlyden skriving, nøkkelord Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir. Bruke ulike type notater og eksempeltekster som nøkkelord Jeg kan forklare begrepene nøkkelord, marg og understreking. Jeg kan finne nøkkelord i et avsnitt. Jeg kan bruke nøkkelord når jeg lager tankekart. nøkkelord nøkkelord Lesing av tekster

grunnlag for egen skriving. Jeg kan bruke nøkkelord til å skrive en tekst. Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. Skriving: faktatekster Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving. Skriving: faktatekster Jeg kan skrive en faktatekst etter kriterier. Jeg kan finne informasjon på internett og bibliotek når jeg skal skrive en faktatekst. Jeg kan skrive faktatekst på data og legge inn bilder og lenker. Jeg kan bruke tankekart når jeg skal skrive en faktatekst. Skriving: faktatekster Skriving: faktatekster Skriving av egen tekst etter tankekart (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing,

muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema. Februar Sjanger: eventyr Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. Lese og treflektere over og samtale om egne og andres tekster. Sjanger: eventyr Jeg kan gi minst seks eksempler på hva som er typisk for eventyr. Jeg kan fortelle hvilke kjennetegn som er brukt i et eventyr jeg har lest. Jeg kan fortelle hvem Asbjørnsen og Moe var. Jeg kan fortelle hvem brødrene Grim var og hvilke eventyr de er kjent for. Sjanger: eventyr Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: eventyr Lesing (muntlig, lesing) Fylle inn i skjemasjangertrekk (muntlig, lesing, skriving, regning) Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier. Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer. Rettskriving: j-lyden Rettskriving: j- lyden Rettskriving: j-lyden

Rettskriving: j-lyden Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Jeg kan gi eksempler på fire måter å skrive j-lyden på. Jeg kan skrive ord riktig som begynner med j-lyd. skriving, likt og ulikt Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving. Samtale om innhold og form i sammensatte tekster. likt og ulikt Jeg kan lage et skjema og skrive ned forskjeller og ulikheter i bilder og tekster. likt og ulikt likt og ulikt Lesing av tekster Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster.

Skriving: eventyr Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Skriving: eventyr Jeg kan skrive egne eventyr og har med minst fem typiske sjangertrekk. Skriving: eventyr Skriving: eventyr Skriving av egen tekst. (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres resons som er fylt ut i skjema.

Mars Sjanger: tegneserie Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. Lese og treflektere over og samtale om egne og andres tekster. Sjanger: tegneserie Jeg kan beskrive minst fire ting som er typiske for tegneserier. Jeg kan gjenfortelle hvoedinnholdet i en tegneserie. Jeg kan forklare hva som er morsomt i en tegneserie. Sjanger: tegneserie Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: tegneserie Lesing (muntlig, lesing) Fylle inn i skjemasjangertrekk (muntlig, lesing, skriving, regning) Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter krieterier. Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer. Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende spørsmål. Gramatikk: substantiv

Beskrive ordklasser og deres funksjon Gramatikk: substantiv Jeg kan forklare hva et substantiv er. Jeg kan gi eksempler på hva et substantiv er. Jeg kan forklare begrepene ordklasse, egennavn og fellesnavn. Jeg kan forklare forskjellen på bestemt og ubestemt form. Jeg kan bøye substantiv. Gramatikk: substantiv Gramatikk: substantiv tankekart Bruke ulike type notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Gi uttrykk for egne tankekart Jeg kan forklare hva tankekart er. Jeg kan bruke tankekart til å vise hva jeg vet om et emne. Jeg kan bruke tankekart for å vise hva jeg har lært om et emne. Jeg kan bruke tankekart for å oppsummere en tekst. tankekart tankekart Lesing av tekster

tanker og opplevelse om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer. Jeg kan bruke tankekart som utganspunkt for egen skriving. Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir. Skriving: tegneserie Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Skriving: tegneserie Jeg kan lage egne tegneserier og vise at jeg har med minst fire ting som er typisk for tegneserier. Skriving: tegneserie Skriving: tegneserie Skriving av egen tekst. (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig,

Skriving/endring av egen tekst utfra andres respons som er fylt ut i skjema. April Sjanger: argumenterende tekster Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Lese og treflektere over og samtale om egne og andres tekster. Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende spørsmål. Sjanger: argumenterende tekster Jeg kan forklare begrepene argument, diskusjon og mening. Jeg kan finne minst to argumenter mot og to argumenter mot en mening. Jeg kan skrive en argumenterende tekst etter kriterier. Sjanger: argumenterende tekster Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: argumenterende tekster Lesing av tekster Skriving av tekster etter kriterier. ( Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier.

Rettskriving: ng-lyden Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving Rettskriving: ng-lyden Jeg kan gi tre eksempler på hvordan vi skriver nglyden. Rettskriving: nglyden Rettskriving: nglyden skriving, Gramatikk: verb Beskrive ordklasser og deres funksjon Gramatikk: verb Jeg kan forklare hva et verb er. Jeg kan forklare begrepene infinitiv, nåtid og fortid. Jeg kan skrive verb i infinitiv, nåtid og fortid. Gramatikk: verb Gramatikk: verb

Skriving: arguementerende tekster Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster. Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy. Skriving: arguementerende tekster Jeg kan skrive en argumenterende tekst etter kriterier. Skriving: arguementerende tekster Skriving: arguementerende tekster Skriving av egen tekst etter kriterier (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres respons som er fylt ut i skjema.

Mai Sjanger: intervju Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse. Lese og treflektere over og samtale om egne og andres tekster. Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende spørsmål. Sjanger: intervju Jeg kan forklare hva et intervju er. Jeg kan finne svar på ting jeg lurer på i et intervju. Jeg kan lage et intervju etter kriterier. Sjanger: intervju Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: intervju Lesing av tekster Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig larbeid. Ukeprøver Ordkjedetest Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter kriterier. Gramatikk: adjektiv Beskrive ordklasser og deres funksjon Gramatikk: adjektiv Jeg kan forklare hva et adjektiv er. Gramatikk: adjektiv Gramatikk: adjektiv

Jeg kan gi eksempler på adjektiv. Jeg kan skrive et adjektiv i ulike former. VØL-skjema Bruke ulike type notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. VØL-skjema Jeg kan forklare bgrepene VØL-skjema og emne. Jeg kan lage og fylle ut et VØL-skjema. VØL-skjema VØL-skjema Lesing av tekster

Språk: dialekter Språk: dialekter Språk: dialekter Språk: dialekter Beskrive eget talemål og sammenligne med andres Jeg kan forklare begrepene bokmål, nynorsk og dialekt. Jeg kan fortelle minst fire ting som er typisk for egen dialekt. Lesing av tekster Juni Sjanger: film og kropsspråk Forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre. Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer. Sjanger: film og kroppsspråk Jeg kan forklare hva kroppspråk er. Jeg kan gi minst tre eksmepler på hvordan kroppsprpåk kan såre andre. Jeg kan fortelle hvorfor kroppspråk er viktig i film og på teater. Sjanger: film og kroppspråk Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper Sjanger: film og kroppspråk Se film (muntlig,lesing) Lesing av tekster Ukentlige tilbakemeldinger/ fremmovermeldi nger på skriftlig og muntlig arbeid. Ukeprøver Egenevaluering av mål etter hver økt. Elevene skriver på lapper eller laminerte whiteboards Kameratvurder ing. Vurdering etter krietrier

Jeg kan forklare begrepene nærbilde, avstandsbilde og panorering. Jeg kan fortelle hvorfor jeg synes en film er god eller dårlig. VØL-skjema Bruke ulike type notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving. Lese, reflektere over og samtale ommegne og andres tekster. VØL-skjema Jeg kan forklare bgrepene VØL-skjema og emne. Jeg kan lage og fylle ut et VØL-skjema. VØL-skjema VØL-skjema Lesing av tekster (le sing, muntlig, Språk: svensk og dansk Språk: svensk og dansk Språk: svensk og dansk Lesing av tekster

Språk: svensk og dansk Forstå noe svensk og dansk tale Jeg kan fortyelle hvordan jeg kan finne ut hva et ord betyr på svensk og dansk. Jeg kan gi eksempler på minst seks ord som er ulike på svensk, dansk og norsk. Skriving: variert språk Variere ordvalg og setningbygging i egen skriving. Strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten Skriving: variert språk Jeg kan begynne setningene mine på ulike måter. Jeg kan kan gi respons til andre om hvordan de kan begynne en setning. Jeg kan lytte til andres råd om hvordan jeg kan variere setningene mine. Skriving: variert språk Skriving: variert språk Skriving av egen

digitale verktøy tekst etter kriterier (skriftlig) Muntlig og skriftlig respons på andres tekster. (lesing, muntlig, Skriving/endring av egen tekst utfra andres respons som er fylt ut i skjema. Dette organiseres i rullering, klassetimer og smågrupper