Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen... 3 1.3 Opptakskrav... 4 1.4 Struktur og organisering... 4 1.4.1 Studieplaner... 4 1.5 Faglig innhold... 4 1.5.1 Toårig skipsoffisersutdanning... 4 1.5.2 Toårig fagteknikerutdanning... 4 1.6 Arbeidsformer... 6 1.7 Vurdering... 7 1.7.1 Vurderingsgrunnlag... 7 1.7.2 Mappevurdering... 7 1.7.3 Vurdering av hovedprosjektet... 8 1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn... 8 1.8 Eksamensordning... 9 1.9 Dokumentasjon... 9 2 Maritim utdanning... 10 2.1 Mål for skipsoffiserutdanningen... 10 2.2 Opptakskrav... 10 3 Struktur og organisering av utdanningen ved skipsteknisk linje... 12 Tabell 1. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå.... 13 Tabell 2. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå.... 14 Tabell 3. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå.... 15 3.1 Arbeidsformer.... 16 3.2 Vurdering... 17 3.3 Underveisvurdering... 19 3.4 Sluttvurdering... 19 3.5 Dokumentasjon... 20 2

1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen 2-ÅRIG TEKNISK/MARITIM FAGSKOLE 1.1 Innledning Tilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker/skipsoffiserstittel I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: - - - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagskoleutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere/skipsoffiserer skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå. 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevistgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 3

1.3 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå. For opptak til fagskoleutdanning innen maritim skipsoffisersutdanning vises til pkt. 2.2 i plan for henholdsvis nautisk linje og skipsteknisk linje Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 1.4 Struktur og organisering Fagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner. Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Skole Linje Fag Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning Studieplan for den enkelte fordypning Aktivitetsplan for den enkelte fordypning Undervisningsplan for det enkelte fag Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Faglærer for klasseteam Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Skolens ledergruppe Avdelingsleder 1.4.1 Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. 1.5 Faglig innhold 1.5.1 Toårig skipsoffisersutdanning Maritim skipsoffisersutdanning i fagskolen baseres på STCW konvensjonen, understøttet av relevante IMO modellkurs slik dette fremkommer i plan for skipsoffisersutdanningen i fagskolen, for henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje 1.5.2 Toårig fagteknikerutdanning Fagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler. 4

Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag min. min. Linjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng Hovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng Totalt En økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen. 120 fagskolepoeng Eks. på gjennomføringsstruktur; 1. Studieenhet 2. Studieenhet Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag LØM-fag 30 fagskolepoeng 3. Studieenhet 4. Studieenhet 30 fagskolepoeng Linjefag inkl. lokalt valg LØM-fag Linjefag inkl. lokalt valg Hovedprosjektet 30 fagskolepoeng 30 fagskolepoeng Ved de maritime fagskolene er LØM-fagene erstattet med modul F3-D1 og F4-M1, på henholdsvis nautisk og skipsteknisk linje. Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. 1.5.2.1 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen. 5

1.5.2.2 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene: - Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng - Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoeng Realfag skal bestå av fagene: - Matematikk 6 fagskolepoeng - Fysikk 4 fagskolepoeng 1.5.2.3 Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. 1.5.2.4 Hovedprosjekt Integrering av redskapsfag Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Organisering av hovedprosjektet Den enkelte fagplan og skole setter rammer for: - hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa - organiseringen og lengden på prosjektperioden - organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering - krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen. 1.6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. 6

Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning - praksisorientert undervisning - veiledning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettstøttet læring - etc Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(jfr. 1.7.2 Mappevurdering) Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 1.7 Vurdering Vurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. 1.7.1 Vurderingsgrunnlag Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse. Vurderingsformer Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes. 1.7.2 Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, 7

beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa. Vi skiller mellom: arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, og vurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc. 1.7.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: - faglig innhold - kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering - prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). 1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 8

1.8 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: 1. Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. 2. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene er for maritim utdanning erstattet med annen lederopplæring. 3. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. 4. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. 1.9 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker, eller tilsvarende ved maritim utdanning. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. 9

2 Maritim utdanning Menneskene har gjennom uminnelige tider høstet av havets ressurser og brukt sjøen som ferdsels- og fraktevei. Kunnskaper om bruk av havets ressurser og muligheter har blitt gitt videre i arv til neste generasjon. På denne måten har kunnskaper som er nødvendige for å drive sjøfart, fiske og fangst utviklet seg gjennom generasjoner. Den norske maritime nærings unike posisjon på verdensbasis har ikke minst sammenheng med vårt varierte maritime miljø og vår fordel av å ha et nærmest komplett maritimt næringsliv. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med videre studium i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 (2000-2001) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003. For maskinoffiserutdanningen gjelder spesielle regler som tilsier at deler av utdannelsen må gjennomføres utenfor fagskolesystemet. Plan for Skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. 2.1 Mål for skipsoffiserutdanningen Utdanningens mål er å utdanne ledere med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn. Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. 2.2 Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring og fagbrev vil være det normale opptakskravet. Plan for skipsoffiserutdanning skipsteknisk linje bygger på regler og kompetansekrav som er beskrevet i den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-Konvensjonen). Operativt nivå av maskinoffiserutdanningen slik den er definert i denne plan dekker kun deler av de krav som er fastsatt i konvensjonen for å kunne løse et sertifikat. 10

Kandidater som søker opptak i fagskolen, skipsteknisk linje med formål å utdanne seg til maskinoffiserer, må dokumentere at godkjent verkstedteknisk utdanning og opplæring er gjennomført og bestått før opptak i fagskolen, jf. STCW kodens kapittel III, Avsnitt III/1, pkt 1 Søkere til skipsteknisk linje med annen utdanning og/eller praksis enn det som er beskrevet ovenfor kan vurderes for opptak, men skolen plikter å gjøre oppmerksom på tilleggskrav om teori- og praksis/fartstid, helse og vandel for sertifikatgivende utdanning. For å løse sertifikat som maskinoffiser er det krav om helseattest og det kan kreves politiattest. 11

3 Struktur og organisering av utdanningen ved skipsteknisk linje Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå som dekker maskinoffisersertifikat klasse 4, 3, 2 og 1. Utdanningen omfatter Studieenhetene 1, 2 og 3 og tilsvarer to års studium i fagskolen i tillegg til kravene som er spesifisert i STCW konvensjonens Avsnitt III/1, pkt. 1. Hver studieenhet er inndelt i moduler. Innholdet i modulene skal minst omfatte kravene til kunnskap, forståelse og dyktighet slik dette er angitt i STCW- kodens tabell A-III/1og A-III/2. I tillegg kommer støttefagene slik det framgår av tabell 1 og 2. For å sikre læringstrykket og progresjonen i studiet, er det angitt studiekrav i de enkelte moduler. Innholdet i studiekravene er definert som oppdrag, og et studiekrav kan inneholde flere oppdrag. Timetall og studiekrav i modulene er veiledende. Utdanningstilbyder kan avgjøre om det skal være studiekrav i støttefagene. Studiekravene må være godkjente før kandidaten kan framstille seg til sluttvurdering i de enkelte studieenheter. Studiekravene skal: Sikre kravet til kompetanse. Understøtte og utvikle læringsprosessen Gi grunnlag for innholdet i forelesninger, opplæringen, øvinger osv Gi grunnlag for lokal tilpassning Gi grunnlag for veiledning og rådgivning. Gi grunnlag for sluttvurdering. Praktisk opplæring og trening i henhold til Regel VI/2 og VI/3 skal gjennomføres ved godkjent treningssenter og er en del av skipsoffisersutdanningen i fagskolen og er utdanningstilbyders ansvar. 12

Tabell 1. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for operativt nivå. Studieenhet 1, Skipsoffiserutdanningen skipsteknisk linje Moduler Modellkurs 7.04 1 Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-III/1 Studiekrav Timer 1.4 Opprettholde en sikker maskinvakt 1.6 Hoved- og hjelpemaskineri og tilhørende F1-M4 systemer 1.7 Pumper og pumpesystemer 5 500 F2-M4 2.1 Vekselstrømsgeneratorer og kontrollsystemer 3 300 F3-M4 3.1 Vedlikehold av maskineri og tilhørende systemer 1 75 4.1 Forholdsregler og prosedyrer for hindring av forurensing og beskyttelse av det marine miljø 4.2 Opprettholde skipets sjødyktighet F4-M4 4.3 Forebygge, begrense og slukke brann 2 4.5 Betjene redningsredskaper 2 4.6 IMO sine konvensjoner og regelverk om sikkerhet, herunder maritim Security og vern av det marine miljø 2 50 Støttefag Modelkurs Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 150 Matematikk 7.04 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk og mekanikk 7.04 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Sum 1325 1) Modellkursene er veiledende 2) Gis som kurs og kommer i tillegg til det angitte timetall 13

Tabell 2. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 2, Skipsoffiserutdanningen skipsteknisk linje Moduler Modellkurs 7.02 1 Kompetansekrav, STCW-koden tabell A-III/3 Studiekrav Timer F1-M3 1.1 1.2 Planlegge og gjennomføre arbeidsoperasjoner. Starte opp/stanse maskineri Betjene, overvåke og vurdere maskineriets tilstand og kapasitet. Opprettholde sikkerhet i maskinrommet 1.3 Gjennomføre/lede bunkring og ballastoperasjoner 1.4 Bruke interne sambandsutstyr 2 125 F2-M3 F3-M3 F4-M3 2.1 Betjene elektrisk og elektronisk kontrollutstyr Feilsøkning og vedlikehold av alt elektronisk 2.2 og elektrisk utstyr og gjenopprette utstyret til driftstilstand 3.1 Utarbeide prosedyrer for vedlikehold og reparasjoner 3.2 Feilsøke og identifisere maskineriets feilfunksjoner og rette opp feil 3.3 Etablere sikre arbeidsrutiner 4.1 Kontroll av trim og stabilitet 4.2 Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet 4.3 Lede brann- og redningsaksjoner 4.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner 4.5 Organisering og mannskapsledelse 2 100 1 75 2 100 Støttefag Språk 3.17 Se nasjonal plan (NUTF) 100 Matematikk 7.04 Se nasjonal plan (NUTF) 75 Fysikk og 7.04 Se nasjonal plan (NUTF) 75 mekanikk Sum 650 1) Modellkursene er veiledende 14

Tabell 3. Moduler, kompetanse, studiekrav og timeomfang for ledelses nivå. Studieenhet 3, Skipsoffiserutdanningen skipsteknisk linje Moduler Modellkurs 7.02 1 tabell A-III/2 Kompetansekrav, STCW- koden Studiekrav Timer 1.1 Planlegge og gjennomføre arbeidsoperasjoner. F1-M1 1.2 Betjene, overvåke og vurdere maskineriets tilstand og kapasitet. Opprettholde sikkerhet i maskinrommet Feilsøkning og vedlikehold av alt elektronisk 2 225 F2-M1 2.2 og elektrisk utstyr og gjenopprette utstyret til driftstilstand 2 200 F3-M1 2 F4-M1 Prosjekt 4.2 Nasjonale og internasjonale krav og tiltak for å ivareta sikkerhet for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet 4.4 Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift Omfatter modulene F1-M1, F2-M1 og F4-M1 3 250 Sum 675 1) Modellkursene er veiledende 2) Opplæringen er gitt på lavere nivå 15

3.1 Arbeidsformer. Målet er at studentene skal utvikle helhetlig kompetanse som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på alle nivå. Det bør legges tilrette for arbeidsmetoder der studentene kan utvikle helhetlig kompetanse. Det første møte med fagskolen er ofte avgjørende for trivsel og arbeidsmetoder. Ved studiestart må derfor de nye studentene gjøres kjent med hva skipsoffisersutdanning i fagskolen innebærer. De første dagene ved fagskolen benyttes til å informere om oppbyggingen av studiet, studiekrav og de arbeidsmetoder som blir benyttet. Studentene må gjøres kjent med de sikkerhetsrutiner som gjelder for bruk av utstyr i opplæringen. Digital kompetanse er viktig for gjennomføringen av studiet. Digital kompetanse omfatter blant annet kunnskaper om teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse og strukturering av informasjon. Studentene må få utfordringer som stimulerer til aktiv søking etter kunnskap og som utvikler ferdigheter og holdninger. Gode studievaner har stor betydning for læring. Opplæring i studieferdigheter vil være til hjelp for studentens læringsarbeid. Det er ofte en klar sammenheng mellom arbeidsmetoder, studentens egne læringsvaner, og den kompetanse studenten utvikler i løpet av studiet. For å nå målet med opplæringen bør det velges arbeidsmetoder som inviterer til samarbeid og ferdighetstrening. Gruppedrøfting, samtale og gjensidig veiledning av hverandre i læringsprosesser, kan bidra til å utvikle læringsmiljøet. Det bør legges opp til at studentene på egen hånd kan tilegne seg deler av kompetansen som hører med til studiet. Studiekravene er sentrale i opplæringen og det er grunnleggende for læringsutbyttet at studentene forstår studiekravenes oppbygging, innhold og hensikt. Oppdraget (ene) i studiekravet (ene) skal i størst mulig grad utformes slik at studentene får trening i å ta beslutninger i valg av arbeidsmetoder og hjelpemidler som gir gode løsninger og som ivaretar godt sjømannskap. Opplæringen skal gjøre studentene i stand til å analysere problemstillinger, kommunisere skriftlig og muntlig og ta begrunnede valg mellom alternative løsninger. Kompetansekravene i tabellene i konvensjonen skiller ikke mellom sertifikatene på ledelsesnivået. For å skape et skille mellom kompetansekravene bør opplæringen på høyeste nivå vektlegge: - Maskineri over 3000 kw - Uinnskrenket fartsområde - Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift 16

3.2 Vurdering Vurdering er en prosess der noe settes i relasjon til nærmere presiserte mål, normer eller verdier i den hensikt å gi informasjon, motivere, veilede, forandre eller foreta seleksjon. Det betyr at vurdering også innebærer å sette verdi på noe. Det kan være moralske normer for hva som tillates i samvær mellom mennesker eller holdninger til kreativitet, arbeid, miljøspørsmål, sikkerhet osv. Vurdering av kunnskap, ferdigheter og holdninger krever innsikt i vurderingsarbeid. Det kan benyttes anerkjente metoder for vurdering av kompetanse, som for eksempel Blooms taksonomi. Fordi vurderingskriterier vil variere med hva som er vurderingens objekt, vil kriteriene og bruk av disse være sentrale i vurderingsarbeidet. I virkeligheten blir skipsoffiseren utfordret på ulike måter og ofte må det tas beslutninger som kan få store konsekvenser. Oppgavene som skipsoffiseren må utføre er ofte av en slik art at det må velges mellom ulike framgangsmåter. Det forventes at skipsoffiseren kan arbeide selvstendig uten detaljert instruksjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Dette innebærer at studenten må kunne vurdere konsekvensen av sine handlinger. Studenten må vite hvor grensen for egen kompetanse går og når man bør søke råd hos andre. Studentenes evne til å vurdere hvor deres eget ansvarsområde slutter og andres begynner, er derfor et element som trekkes inn i vurderingen når det utfordres på dette i oppdraget. Studiekravenes oppdrag skal utfordre studentenes kunnskap, ferdigheter og holdninger på det nivået opplæringen omfatter. Når studentenes arbeid skal vurderes, er det ikke alltid like lett å finne ut om studentene virkelig forstår problemstillingen og utfordringene. Studentene må derfor forklare og begrunne de beslutninger som tas og metoder som velges. Beregninger, forskrifter og bestemmelser som er relevante i beslutningsgrunnlaget, trekkes inn i vurderingsgrunnlaget for å vise at studenten har den nødvendige kompetansen. Vurderingsarbeidet har i hovedsak tre hensikter: - Utvikling av studentens læringsferdigheter og fastsette kompetansenivå - utvikling og forbedring av undervisningsopplegg og studiemiljø - utvikling av tilbudets faglige nivå. Det er en forutsetning at studiekvaliteten ved fagskolen blir løpende vurdert som et ledd i kvalitetsutviklingen. Studentenes læring skal være gjenstand for en fortløpende vurdering. Den formative vurderingen skal baseres på den dokumentasjonen som naturlig følger av de arbeidsmåtene som er valgt. Det er viktig at fagskolens yrkesfaglige profesjonalitet blir ivaretatt gjennom vurdering av opplæringens yrkesetiske, didaktiske og faglige sider. 17

Styrende dokumenter ved vurdering Ved vurdering av kompetanse bør de som skal foreta vurdering være kjent med følgende dokumenter: Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen STCW konvensjonen Model Course 3.12, Assessment, Examination and Certification of Seafarers Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiskeog fangstfartøy og flyttbare innrettninger Utdanningstilbyders interne styringsdokumenter som omhandler vurdering Forvaltningsloven Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCW-koden gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriteriene i STCW koden. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for den veiledning studentene har krav på under arbeidet med oppdragene i studiekravene og andre oppgaver som inngår i den helhetlige vurdering av kompetanse. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier: 1. Yrkesfaglig forankring 2. Viser faglig innsikt 3. Tverrfaglig belysning 4. Integrering av teori og praksis 5. Refleksjon over egen og andres praksis 6. Kritisk vurdering av tema 7. Nøyaktighet 8. Kreativitet 9. Systematikk og nytenkning 10. Forståelse for ulike innfalsvinkler 11. Fremmer egne argumenter og meninger 12. Belyser sentrale emner 13. Analyserer og tolker på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Viser selvstendighet 15. Viser evnen til samarbeid 16. Bruk av informasjon og kildehenvisning 17. Viser faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier. 18. Kunne gjengi innlært stoff. 18

3.3 Underveisvurdering Hensikten med underveisvurdering er å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter, og holdninger. Underveisevurderingen skal også bidra til at studentenes læringsarbeid blir innrette mot hensikt og mål for opplæringen. Underveisevurderingen i modulene er den formative vurdering av arbeidet med oppdragene i studiekravene. Tilbakemelding, veiledning og rådgivning til studentene skal gis i forhold til studentens læringsarbeid og de kriterier som legges til grunn for sluttvurdering. Tilbakemelding kan være muntlig eller skriftlig. 3.4 Sluttvurdering Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW - konvensjonens Regel I/6. Støttefagene: Prøveform kan være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av disse. Operativt nivå og ledelsesnivå: Sluttvurdering i modulene kan gjennomføres på grunnlag av en prøveform som kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller kombinasjoner av disse. Det anbefales å benytte en prøveform som muliggjør bruk av simulator, verksted eller laboratorium. Studiekravenes studentarbeider benyttes som grunnlag for sluttvurderingen. Avslutning på det toårige studiet: Som sluttvurdering gjennomføres et prosjekt som omfatter modulene F1-M1, F2-M1 og F4- M1. Prosjektet bør ta utgangspunkt i virkelighets nære problemstillinger. Prosjekt omfatter: forberedelse og planlegging gjennomføring presentasjon Studentene skal: utarbeide sitt eget oppsummeringsnotat fra prosjekt (skriftlig del) gjennomføre en samtale med sensorene (muntlig del) Vurderingen som gjøres i forbindelse med oppsummeringsnotatet og den individuelle samtalen, skal danne grunnlaget for sluttvurdering på prosjektarbeidet. 19

3.5 Dokumentasjon Dokumentasjon av læringsresultater gis som karakter i modulene og støttefag på vitnemålet. Prosjektarbeidet påføres vitnemålet med prosjekttittel. Vitnemål utstedes ved fullført og bestått utdanning. Side 2 på vitnemålet skal vise karakterskalaen Bestått utdanning innebærer at studenten har fått karakteren E eller bedre i alle funksjoner, støttefag og prosjekter. Studenter skal ha karakterutskrift (studentens CV) som viser hvilke studiekrav, moduler, støttefag og obligatoriske kurs som er avsluttet. Karakterskala Symbol Betegnelse Generelle, kvalitative beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser fremragende og helhetlig kunnskap, ferdigheter og holdninger B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser solid kunnskap, ferdigheter og holdninger. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen mangler. Studenten viser nokså gode kunnskap, ferdigheter og holdninger. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og holdninger F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende kunnskap, ferdigheter og holdninger. Karakteren godkjent og ikke godkjent kan benyttes for vurdering av studiekrav. Den generelle, kvalitative beskrivelse (av karakterene) må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for maritim utdanning slik dette er beskrevet i STCW-konvensjonen. 20