Kjersti Misje Nilsen, Solveig Osborg Ose, Anders Skonhoft, Gyda Solberg, SVTfakultetet,

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Gjelder: Hans Bonesrønning, Gunnar Bårdsen, Lars-Erik Borge, Bjørn Eggen Hermansen, Gerd Helene Holm, Kåre Johansen, Norunn Langmoen, Egil Matsen, Carl Jakob Midttun, Bjarne Strøm, Ragnar Torvik Fredrik Carlsen Kjersti Misje Nilsen, Solveig Osborg Ose, Anders Skonhoft, Gyda Solberg, SVTfakultetet, Pareto Instituttstyremøte Møtetid: Mandag 2. juni kl. 14.00-15.30 Møtested: Institutt for samfunnsøkonomi Referent: Øystein Røkke Dato: 30.06.2003 Signatur: Arkiv: Alle vedtak er enstemmig. SAKLISTE ISØ-SAK 1/03 Orienteringssaker fra instituttstyrer a) Ansettelser: Päivi Lujala er tilsatt som stipendiat i perioden 01.01.2003-31.12.2005, på prosjekt finansiert av NFR. Silje Aslaksen er tilsatt som stipendiat i perioden 01.09.2003-31.08.2006, på ramme strategi og omstilling finansiert av NTNU. Jon Hernes Fiva og Marthe Rønning er tilsatt som stipendiater i perioden 01.07.2003 30.06.2005 på eksternt prosjekt kontrahert ved Allforsk / Senter for økonomisk forskning AS. Fiva og Rønning vil søke om opptak til Phd.-programmet ved ISØ. b) En fast førsteamanuensisstilling ved ISØ er under utlysning med søknadsfrist 1. juni 2003. c) Strategiske prosjekter humaniora og samfunnsvitenskap, felles søknad med ISS innen politisk økonomi er rangert som nummer 1 av SVT-fakultetet. d) ISØ har søkt SVT-fakultetet om strategiske stipendiat- og postdoktorstillinger finansiert av NTNU. En stipendiatstillingen innen makroøkonomi/finans, 2 postdoktorstillinger innen hhv. miljø- og utviklingsøkonomi og offentlig økonomi/arbeidsmarkedsøkonomi. e) I løpet av sommeren 2003 opprettes Senter for økonomisk forskning AS, en enhet for eksternfinansiert forskning. ISØ-SAK 2/03 Budsjett 2003 Forslag til vedtak: A. Instituttstyret viser til budsjettnotat vedlagt innkallingen, og fordeler instituttets ramme for 2003 slik: Postadresse Besøksadresse Telefon +47 73 59 19 40 Side 1 av 4 N-7491 Trondheim NTNU Dragvoll Telefaks +47 73 59 69 54 Instituttstyremøte1.doc bygg 7, nivå 5

BUDSJETT 2003 - ISØ - RAMME DRIFT (RD) Regnskap pr. 25.05.03 1) INNTEKTER 2003 BUDSJETT 03 Rammebevilgning fra SVT og overføring fra 2002-10 353 000 Andre driftsinntekter (3799) Sum inntekter: -10 353 000 2) FASTLØNN 2003 RD BUDSJETT 03 Lønn stillinger ord. ramme 8 308 200 Vikar, permisjon (GB, FC, EJ, JMD) -1 315 000 O 2002 217 000 O 2003 183 000 S 2002 25 000 S 2003 75 000 St 2003 333 000 Sum fastlønn: 7 826 200 3) ØREMERKEDE MIDLER / AVSETNINGER BUDSJETT 03 REGNSKAP 03 REST Driftsmidler stipendiater 3 917 957 2 960 Driftsmidler forskningstermin 220 200 99 218 120 982 Insentivmidler 139 536 8 100 131 436 Personlig annum 200 000 60 443 139 557 Avsetning 4. år stipendiatstilling (JOO) 100 000-100 000 Reserve lønnsoppgjør 100 000-100 000 Sum øremerkede midler / avsetninger 763 653 168 717 594 936 4) DISPONIBELT TIL DRIFT: 1) + 2) + 3) -1 763 147 DRIFT: 5) VARIABLE LØNNSKOSTNADER REGNSKAP 2002 BUDSJETT 03 REGNSKAP 03 REST 5032 Time/faglærere 104 252 150 000 77 390 72 610 5034 Studentassistenter 168 544 280 000 137 835 142 165 5113 Honorar, styrer/råd og utvalg 1 303 2 000 0 2 000 5123 Sensurhonorar, lavere grad 257 400 230 000 83 183 146 817 5124 Sensurhonorar, høyere grad 59 858 50 000 25 365 24 635 5125 Sensurhonorar, dr.grad - 70 000 8 744 61 256 5143 Gjesteforelesere, honorar - 12 000 10 136 1 864 5513 Sensurhonorar, selvstendig - 30 000 18 345 11 655 Sum variable lønnskostnader 591 357 824 000 360 999 463 001 6) DRIFTSKOSTNADER REGNSKAP 2002 BUDSJETT 03 REGNSKAP 03 REST 6513 Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 110 967 5 000 0 5 000 6523 Datautstyr, kjøp 459 50 000 36 136 13 864 6524 Dataprogrammer, kjøp 12 550 25 000 20 426 4 574 6535 Inventar, kjøp - 15 000 5 136 9 864 6572 Aviser, tidsskrifter 3 575 4 000 2 960 1 040 6573 Publikasjoner 1 330 1 500 0 1 500 6582 Bøker 10 683 10 000 3 515 6 485 6634 Serviceavtaler, kontormaskiner 1 866 2 000 0 2 000 Side 2 av 4 7d3

6812 Kontorrekvisita 1 991 2 000 406 1 594 6823 Datarekvisita 169 500 0 500 6831 Kopieringsutgifter 61 096 75 000 36 594 38 406 6842 Trykksaker/trykkingsutgifter - 1 500 0 1 500 6862 Kursavgift 2 250 2 500 0 2 500 6912 Telefon/telefax 38 516 40 000 9 218 30 782 6951 Porto 501 500 0 500 6971 Stillingsannonser 21 049 15 000 12 877 2 123 Sum driftskostnader 267 002 249 500 127 269 122 231 7) ANDRE DRIFTSKOSTNADER REGNSKAP 2002 BUDSJETT 03 REGNSKAP 03 REST 7112 Reiseutgifter undervisningsformål 82 475 60 000 37 225 22 775 7122 Reiseutgifter adm formål 39 322 40 000 12 514 27 486 7132 Reiseutgifter, sensur og eksamen 27 988 40 000 18 563 21 437 7441 Tilskudd stud.arr 1 600 12 000 10 500 1 500 7799 Diverse kostnader 31 710 24 975 17 345 7 630 9081 Diverse interne inntekter -380 000-0 - 9181 Diverse interne kostnader 4 090 28 672 28 672 0 9141 Internleie, belastning 484 000 161 000 323 000 Sum andre driftskostnader -192 815 689 647 285 819 403 828 REGNSKAP 2002 BUDSJETT 03 REGNSKAP 03 REST SUM 5) VARIABLE LØNNKOSTNADER 591 357 824 000 360 999 463 001 SUM 6) DRIFTKOSTNADER 267 002 249 500 127 269 122 231 SUM 7) ANDRE DRIFTSKOSTNADER -192 815 689 647 285 819 403 828 SUM DRIFT 665 544 1 763 147 774 086 989 061 SUM 4) DISPONIBEL DRIFT -1 763 147 SUM TOTALT 0 B. Eventuelle tilleggstildelinger fra SVT-fakultetet, eventuelle frigjorte midler fra fastlønnsbudsjettet, samt overheadsmidler fra eksterne prosjekter legges i art 7799 (diverse kostnader) og disponeres av instituttstyrer til forskning, strategiske satsninger og drift av instituttet. ISØ-SAK 3/03 Årsrapport 2002 Vedlegg: Årsrapport 2002 Forslag til vedtak: Utkast til Årsrapport 2002 vedlagt innkallingen til møtet godkjennes. Instituttstyrer gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle endringer. ISØ-SAK 4/03 Strategiplan for Institutt for samfunnsøkonomi 2003-2005 Vedlegg: Strategiplan for Institutt for samfunnsøkonomi 2003-2005 Forslag til vedtak: Side 3 av 4 7d3

Institutt for samfunnsøkonomi vedtar strategiplan som er vedlagt, med de merknader som er fremkommet under møtet. ISØ-SAK 5/03 Kvalitativ beskrivelse av bokstavkarakterene Vedlegg: Kvalitativ beskrivelse av bokstavkarakterene Forslag til vedtak: Institutt for samfunnsøkonomi implementerer fra høstsemesteret 2003 vedtaket i Det nasjonale fagrådet for samfunnsøkonomi. ISØ-SAK 6/03 Eventuelt Ingen saker. Side 4 av 4 7d3

NTNU NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2002

INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI ÅRSRAPPORT 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 1 2 FORSKNING... 5 2.1 Vitenskapelige publikasjoner... 5 2.2 Konferansebidrag... 9 2.3 Forskningsopphold... 12 2.4 Instituttseminarer... 13 3 FORMIDLINGSVIRKSOMHET... 15 3.1 Artikler... 15 3.2 Foredrag..... 15 4 ANNEN FAGLIG VIRSOMHET... 16 5 UNDERVISNING... 18 5.1 Studenttall og eksamener... 18 5.2 Hovedfagsoppgaver... 19 5.3 Eksterne sensor- og undervisningsoppdrag... 20 5.4 Gjesteforelesninger ved ISØ... 21 6 ADMINISTRASJON... 22 6.1 Personaloversikt... 22 6.2 Styringsorgan... 23 6.3 Verv ved NTNU... 24 6.4 Eksterne verv... 25

1. INNLEDNING Dette innledningskapitlet gir en oversikt over forsknings- og undervisningsaktiviteten ved Institutt for samfunnsøkonomi i 2002 slik den er dokumentert i årsrapportens øvrige kapitler. Videre sammenliknes aktiviteten i 2002 med de fem foregående år. De mest gledelige utviklingstrekkene i 2002 er den kraftige økningen i vekttallsproduksjon og antall artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Antall uteksaminerte hovedfagsstudenter økte i forhold til 2001, men ligger fortsatt på et lavt nivå. FORSKNING Sentrale kvantitative indikatorer for instituttets forskningsaktivitet er rapportert i tabell 1.1. Det framgår at antall publiserte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter økte fra 9 i 2001 til 13 i 2002. Nivået i 2002 ligger over gjennomsnittet for de 6 siste år, og også over instituttets målsetting om å publisere én internasjonal tidsskriftsartikkel per fast vitenskapelig ansatt per år. Antall artikler i nasjonale tidsskrifter og faglige bøker/ kapitler i bøker var i 2002 noe lavere enn gjennomsnittet for de 6 siste år. Antall presentasjoner på vitenskapelige konferanser og seminarer ble redusert i forhold til 2001, men ligger fortsatt på et høyt nivå. Tabell 1.1: Utvalgte indikatorer for instituttets forskningsaktivitet, 1997-2002 År Artikler i internasjonale tidsskrifter Artikler i nasjonale tidsskrifter Faglige bøker og kapitler i bøker Presentasjoner på konferanser og seminarer 1997 10 2 5 21 1998 11 1 5 9 1999 14 4 2 28 2000 6 9 1 32 2001 9 4 4 45 2002 13 3 3 35 1

Den forskningsaktivitet som dokumenteres i tabell 1.1 vitner om et aktivt forskningsmiljø med vilje og evne til å frambringe forskningsresultater på den internasjonale forskningsfronten. Dette bekreftes også ved at instituttets ansatte benyttes som konsulenter for internasjonale tidsskrifter og som medlemmer av doktorgradskomiteer i inn- og utland. Det var svært gledelig for instituttet at Lars-Erik Borge og Ragnar Torvik i august 2002 ble vurdert professorkompetent av nasjonal komité, slik at instituttet nå har i alt 4 professorer i den faste vitenskapelige staben. Videre ble Torberg Falch engasjert som førsteamanuensis ut 2004 da hans post.doc.-stipend utløp våren 2002. Sommeren 2002 ble instituttet tildelt en post.doc-stilling øremerket kvinne. Anne Borge Johannesen ble ansatt i stillingen fra 1. desember. Endelig ble Jon Olaf Olaussen ansatt som universitetsstipendiat og Päivi Lujala som eksternfinansiert forsker sommeren 2002. Et vedvarende problem for instituttet er den utilfredsstillende situasjonen når det gjelder organisering av eksternfinansiert forskning ved NTNU. I januar 2002 ble det på nytt tatt initiativ til å etablere en enhet for eksternfinansiert virksomhet i Trondheim i samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen. Dette arbeidet ser nå ut til å lykkes, og et aksjeselskap med NTNU og SNF som eiere forventes å bli etablert sommeren 2003. UNDERVISNING På undervisningssiden har instituttet fullt studieprogram i samfunnsøkonomi, fra grunnfag til doktorgrad. Instituttet bidrar også med studietilbud i andre studieprogram, blant annet innen prosjektledelse og industriell økologi. 2

Tabell 1.2: Utvalgte indikatorer for instituttets undervisningsvirksomhet, 1997-2001 År Vekttallsproduksjo n lavere grad Vekttallsproduksjo n høyere grad Uteksaminerte hovedfagskandidate r 1997 1 539 587 11 1998 1 790 475 10 1999 1 650 435 11 2000 2 422 416 10 2001 2 647 380 1 2002 3 445 588 8 Noen sentrale indikatorer for instituttets undervisningsvirksomhet er rapportert i tabell 1.2. Det framgår at det har vært en formidabel økning i vekttallsproduksjonen på lavere grad de senere årene. Fra 1999 til 2002 ble vekttallsproduksjonen mer enn fordoblet. Den positive utviklingen har først og fremst sammenheng med at flere studenter tar grunnfag og mellomfag i samfunnsøkonomi, men reflekterer også at flere av instituttets kurs er populære som valgfrie emner for studenter fra andre fag, herunder sivilingeniørstudenter. Antall uteksaminerte hovedfagsstudenter økte til 8 i 2002, men ligger fortsatt på et lavt nivå, både i forhold til perioden 1997-2000 og i forhold til instituttets målsetting om å uteksaminere 15-20 hovedfags/masterkandidater per år. Den kraftige økningen i vekttallsproduksjonen på høyere grad i 2002 har sammenheng med at det første kullet med masterstudenter ble tatt opp høsten 2002, i tillegg til det ordinære hovedfagsopptaket våren 2002. Men også i vårsemesteret 2002 var vekttallsproduksjonen klart høyere enn i vårsemesteret 2001. Høsten 2002 ble det etablert en spesialisering i samfunnsøkonomi for tredjeårsstudenter i bachelor-programmet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Undervisningen gis av Institutt for samfunnsøkonomi, og studenter som velger denne spesialiseringen vil være kvalifisert for opptak til masterstudiet i samfunnsøkonomi. Videre opprettes fra høsten 2003 en bachelor i politisk økonomi i samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Denne bachelor-graden 3

kvalifiserer for opptak både til master i samfunnsøkonomi og til master i statsvitenskap. Disse tiltakene bidrar til at masterstudiet får et bredere rekrutteringsgrunnlag, og forhåpentligvis et større antall studenter, enn dagens hovedfag. 4

2. FORSKNING 2.1 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER ARTIKLER I INTERNASJONALE VITENSKAPELIGE TIDSSKRIFTER Borge, L.-E. og Rattsø, J., Spending growth with vertical fiscal imbalance: Decentralized government spending in Norway. Economics and Politics, Vol 14, s 351-373. Borge, L.-E. og Sørensen, R.J., Aggregating spending preferences: An empirical analysis of party preferences in Norwegian local governments. Public Choice, Vol 110, s 225-243. Bårdsen, G., Jansen, E. S. og Nymoen, R., Modell specification and inflation forecast uncertainty. Annales d Economie et de Statistique, Nr 67/68, s 501-523. Falch, T., The supply of public sector services when they include quantity and quality dimensions. FinanzArchiv, Vol 58, s 396-429. Jansen, E. S., Statistical issues in macroeconomic modelling. Scandinavian Journal of Statictics, Vol 29, s 193-213. Jansen, E. S., Eitrheim, Ø. og Nymoen, R., Progress from forecast failure the Norwegian consumption function. Econometrics Journal, Vol 5, s 40-64. Rattsø, J. og Tovmo, P., Fiscal discipline and asymmetric adjustment of revenues and expenditures: Local government responses to shocks in Denmark. Public Finance Review, Vol 30, s 208-234. Skonhoft, A. og Bjørnstad, E., Wood fuel or carbon sink. Aspects of the forestry in the climate question. Environmental and Resource Economics, Vol 23, s 447-465. Skonhoft, A., Yoccoz, N. og Stenseth, N. C., Management of Chamois (ruicapra rupicapra) moving between a protected area and a hunting area. Ecological Applications, Vol 12, s 1199-1221. Torvik, R., Mehlum, H. og Moene, K.O., Plunder & Protection Inc. Journal of Peace Research, Vol 39, s 447-459. Torvik, R., Natural resources, rent seeking and welfare. Journal of Development Economics, Vol 67, s 455-470. 5

Torvik, R., Leitemo, K., og Røisland, Ø., Time inconsistency and the exchange rate channel of monetary policy. Scandinavian Journal of Economics, Vol 104, s 391-397. Tovmo, P. og Falch, T., The flypaper effect and political strength. Economics of Governance, Vol 3, nr 2, s 153-170. ARTIKLER I NORSKE VITENSKAPELIGE TIDSSKRIFTER Bonesrønning, H., Strøm, B. og Falch, T., Om innretningen på skolereformer. Økonomisk Forum, Vol 56(4), s 8-12. Borge, L.-E. og Falch, T., Utbyggingsavgifter: Effektiv finansiering av kommunal infrastruktur? Økonomisk Forum, Vol 56(7), s 30-35. Skonhoft, A. og Olaussen, J.O., Naturresursutnyttelse ved asymmetrisk nytte og kostnad. Elgforvaltning i Norge. Norsk Økonomisk Tidsskrift, Vol 117, s 103-126. KAPITLER I BØKER Borge, L.-E. og Rattsø, J., Local government budgeting and borrowing: Norway, i Dafflon, B. (red) Local Public Finance in Europe: Balancing the Budget and Controlling Debt. Studies in Fiscal Federalism and State-Local Finance. Edward Elgar, s 191-208. Rattsø, J., Fiscal controls in Europe: A summary, i Dafflon, B. (red) Local Public Finance in Europe: Balancing the Budget and Controlling Debt. Studies in Fiscal Federalism and State-Local Finance. Edward Elgar, s 277-290. Torvik, R., Mehlum, H. og Rattsø, J., Trade liberalization and investment response in Zimbabwe, i C. Mumbengegwi (red) Macroeconomic and structural adjustment policies in Zimbabwe. Palgrave Publishers, s 195-220. BOKANMELDELSER Bonesrønning, H: Forelesninger i offentlig økonom av Grønn, E., Økonomisk Forum, Vol 56(6), s 42. Johansen, K.: Økonometriske emner av Biørn, E., Økonomisk Forum, Vol 56(4), s 49-50. 6

ARBEIDSNOTATER Bårdsen, G., Hurn, S. og McHugh, Z., Modelling wages and prices in Australia. Bårdsen, G., Hurn, S. og McHugh, Z., Modelling unemployment in Australia. Bårdsen, G. Jansen, E. S. og Nymoen, R., The empirical (ir)relevance of the new Keynesian Phillips curve. Diao, X., Rattsø, J. og Stokke, H.E., International spillovers, productivity growth and openness in Thailand: An intertemporal general equilibrium analysis. Diao, X., Rattsø, J. og Stokke, H.E., Learning by exporting and productivityinvestment interaction: An intertemporal general equilibrium analysis of the growth process in Thailand. Johannesen, A. B., Designing Integrated Conservation and Development Projects: Hunting incentives and human welfare with numerical illustrations from Serengeti. Johannesen, A. B., Wildlife conservation policies and incentives to hunt: An empirical analysis of illegal hunting in western Serengeti, Tanzania. Johansen, K., Nonlinear wage responses to internal and external factors. Johansen, K., Structural change and the beveridge curve - Panel data evidence for Norwegian counties. Johansen, K., Regional wages curves. Empirical evidence from Norway. Johansen, K., Hysteresis in unemployment. Evidence from Norwegian counties. Johansen, K. og Carlsen, F., Survey-based indicators of regional labour markets and interregional migration in Norway. Johansen, K., og Carlsen, F., Wages and subjective assessments of regional labour market pressure. Matsen, E. og Røisland, Ø., Interest rate decisions in an asymmetric monetary union. Matsen, E. og Torvik, R., Optimal Dutch disease. Ose, S. O. og Dyrstad, J. M., Non-linear unemployment effects in sick absence. 7

Ose, S. O. og Dyrstad, J. M., Absence and overtime work: Empirical evidence from Norway. Skarstein, Rune: Skattepolitikk makt eller rettferdighet? i: Pia Hverven Axell (red.), Med forskerblikk på verdier, NFR, Oslo 2002, s 219-240. Skarstein, Rune: Økonomisk utvikling gjennom frihandel? i: Håkon With Andersen m.fl. (red.), Historie, kritikk og politikk Festskrift til Per Maurseth, Nr. 37 i Skriftserie fra Historisk institutt, NTNU, s 253-270. Strøm, B. og Falch, T., Teacher turnover and non-pecuniary factors. Torvik, R. og Robinson, J.: White Elephants. CEPR Discussion paper 3459. Torvik, R., Robinson, J. og Verdier, T.: Political foundations of the resource curse. CEPR Discussion paper 3422. Thøgersen, Ø. og Matsen, E.: To what extent is capital really internationally mobile? Assessments from a Norwegian perspective. Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen. RAPPORTER OG UTREDNINGER Borge, L.-E., Falch, T. og Pettersen, I., Ressurssituasjonen i grunnskolen. Allforsk. Borge, L.-E., Falch, T. og Rattsø, J., Samfunnsøkonomisk vurdering av utbyggingsavgifter. Allforsk. Bonesrønning, H., Borge, L.-E. og Strøm, B., Finansiering av private grunnskoler. Allforsk. Rattsø, J., Borge, L.-E., Carlsen, F. og Falch, T., Om finansiering av barnehagene etter stortingets avtaler for 2002-2005. Solem, H., Eik, A., Brattebø, H., Steinmo, S. og Saugen, B.: Eco-efficiency in recycling systems. Evaluation methods & case studies, Rapport nr 1/2002 Industral Ecology Programme. 8

2.2 KONFERANSEBIDRAG INTERNASJONALE VITENSKAPELIGE KONFERANSER Bårdsen, Gunnar August: Model specification and inflation forecast uncertainty. European Econometric Society, Venezia, Italia. Falch, Torberg August: Estimating the elasticity of labour supply utilizing a quasi- natural experiment. 17 th Annual Congress of the European Economic Association, Venezia, Italia. Johannesen, Anne Borge Mai: Property rights and natural resource conservation. A bio-economic model with numerical illustrations from the Serengeti-Mara ecosystem. BIOECON workshop on Property Right Mechanisms for Biodiversity Conservation, Roma, Italia. Juni: Wildlife conservation policies and incentives to hunt: An empirical analysis of illegal hunting in western Serengeti, Tanzania. The 2 nd World Congress of Environmental and Resource Economists, California, USA. Desember: Biological and economical factors influencing human migration in the western corridor of Serengeti, Tanzania. The third TAWIRI Annual Scientific Conference, Tanzania. Rattsø, Jørn Februar: International spillovers, productivity growth and openness in Thailand: An intertemporal general equilibrium analysis. Workshop on Thailand's Long-term Growth, Bangkok, Thailand. April: Public employees as swing voters and competitive reform. European Public Choice Meeting, Laggo Maggiore, Italia. Mai: International spillovers, productivity growth and openness in Thailand: An intertemporal general equilibrium analysis. Nordic Conference on Development Economics, Bergen. Skarstein, Rune Mai: Economic liberalisation and smallholder productivity in Tanzania an empirical and theoretical criticism. Nordic Conference on Development Economics, Bergen. 9

Skonhoft, Anders Juni: On the economics of controlling pest species. The 2 nd World Congress of Environmental and Resource Economists, California, USA. August: Natural resource utilisation under asymmetric costs and benefits. The 5th International Moose Symposium, Lillehammer. Solem, Håvard Juni: Pollution control in the presence of natural decay and radical uncertainty. 2 nd World Congress of Environmental and Resource Economists, California, USA. Stokke, Hildegunn Ekroll April: International spillovers, productivity growth and openness in Thailand: An intertemporal general equilibrium analysis. European Public Choice Society, Lago Maggiore, Italia. Desember: Learning by exporting and productivity-investment interacion: An intertemporal general equilibrium analysis of the growth process in Thailand. International workshop on Technology and Foreign ownership theories, evidence and policy implications, Asker. Strøm, Bjarne Mai: Wage bargaining and political strength in the public sector. 79 th International conference of the Applied Econometrics Association, Brüssel, Belgia. September: Teacher turnover and non-pecuniary factors. European Association of Labour Economists Congress, Paris, Frankrike. Tovmo, Per April: Endogenous budgetary institutions. The case of Norwegian local governments. European Public Choice Society, Lago Maggiore, Italia. NASJONALE VITENSKAPELIGE KONFERANSER Bonesrønning, Hans Juni: Class size effects on student achievement in Norway: Patterns and explanations. Education and Labour Market, Voss. Desember: Fra ressurs til resultat. Utdanning, arbeidsliv og samfunn, Oslo. 10

Johansen, Kåre Januar: Survey-based indicators of regional labour markets and interregional migration in Norway. Det 24. nasjonale forskermøtet for økonomer, Oslo. Langset, Bjørg Januar: Fiscal household mobility. Empirical analyses of Norwegian municipalities. Det 24. nasjonale forskermøtet for økonomer, Oslo. Matsen, Egil April: To what extent is capital really internationally mobile? Assessment from a Norwegian perspective. Skatteforum, Oslo. Skarstein, Rune September: Økonomisk globalisering et tilbakeskritt for demokratiet? Globalisering: Spøkelse eller visjon? Humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, NTNU. Skonhoft, Anders Januar: The bioeconomics of controlling an african rodent pest species. Det 24. Nasjonale forskermøtet for økonomer, Oslo. Stokke, Hildegunn Ekroll Januar: International spillovers, productivity growth and openness in Thailand: An intertemporal general equilibrium analysis. Det 24. nasjonale forskermøtet for økonomer, Oslo. SEMINARER OG FORSKERSAMLINGER Bårdsen, Gunnar November: Modelling unemployment in Australia. Uppsala Universitet, Sverige. Matsen, Egil Oktober: Optimal dutch disease. Harvard University, Cambridge, USA. November: Designing social security A portfolio choice approach. Harvard University, Cambridge, USA. Rattsø, Jørn Oktober: Learning by exporting and productivity-investment interaction: An intertemporal general equilibrium analysis of the growth process in Thailand. Tinbergen Institute, Amsterdam, Nederland. 11

November: Learning by exporting and productivity-investment interaction: An interremporal general equilibrium analysis of the growth process in Thailand. Macroeconomics Research Workshop, European University Institute, Firenze, Italia. November: Incentive effects of property taxation. Microeconometric Working Group, European University Institute, Firenze, Italia. Skonhoft, Anders Mars: Biodiversity and economics for conservation. The World Conservation Union, Geneve. Mai: Naturressursutnyttelse ved asymmetrisk nytt og kostnad. Elgforvaltning i Norge. Norges Fiskerihøgskole, Tromsø. Solem, Håvard Desember: Efficiency in a waste treatment system: A mass balance approach. Industriell økologi, NTNU, Trondheim. Torvik, Ragnar Februar: Crime Induced Poverty Traps. University of California at Berkeley. November: Political Foundations of the Resource Curse. Universitetet i Oslo. 2.3 FORSKNINGSOPPHOLD Bårdsen, Gunnar Oktober: Sveriges Riksbank. Desember: Sveriges Riksbank. Matsen, Egil August desember: Department of Economics, Harvard University, Cambridge, USA. Rattsø, Jørn August desember: Robert Schuhman Center of Advanced Studies, European University Institute, Firenze, Italia. Solem, Håvard Januar juni: Department of Agricultural and Resource Economic, University of California at Berkeley, USA. Torvik, Ragnar Januar juni: Department of Economics, University of California at Berkeley, USA. 12

2.4 INSTITUTTSEMINARER 22.01.02 Finn Førsund De statlige høgskolene som produsenter. 24.01.02 Lars Sørgård Hva gikk galt i norsk luftfart? 07.02.02 Steven Rosefielde Fiscal fedealist relations in Russia. Through the eyes of the Washington Consensus. 21.02.02 Per Tovmo Endogenous budgetary institutions. The case of the Norwegian local public sector. 06.03.02 Eilev Jansen Inflation dynamics reconsidered: Testing Gunnar Bårdsen the new Keynesian Phillips curve. Ragnar Nymoen 07.03.02 Hildegunn E. Stokke International spillovers, productivity growth and openness in Thailand. 21.03.02 Torberg Falch Teacher turnover and non pecuniary factors. Bjarne Strøm 04.04.02 Claire Armstrong Distributional effects of marine protected UiT areas: A study of the north-east atlantic cod fishery. 23.04.02 John Dagsvik Modellering av aggregert tilbud, etterspørsel og likevektsrelasjoner i markeder med matching. 02.05.02 Vidar Halsteinli Fylkeskommunale effekter av ISF og øremerkede tilskudd til psykisk helsevern. 16.05.02 Nico van der Wijst A switching regime model of short term debt. 13

23.05.02 Zoe McHugh Modelling unemployment in Australia. 20.06.02 Roger S. Bivand Regional growth in Western Europe: An Rolf J. Brunstad empirical exploration of interactions with NHH agriculture and agricultural policy. 21.08.02 Ragnar Torvik Political foundations of the resource curse. 12.09.02 Petter Osmundsen Tax shifting in long-term gas sales contracts. 09.10.02 Eilev Jansen Empirical macroeconometric modelling. 24.10.02 Bernt Bratsberg Identifying earnings assimilation of immigrants under changing macroeconomic conditions. 31.10.02 Øyvind Eitrheim Politikkregler. 07.11.02 Rune Logstein Sportsfiske etter laks. Anders Skonhoft 21.11.02 Håvard Solem A safety rule approach to pollution control. 26.11.02 Håvard Solem Efficiency in a waste treatment system: A mass balance approach. 28.11.02 Jan F. Kiviet Efficiency profiles of MM estimators in dynamic panel data models. 14

3. FORMIDLINGSVIRKSOMHET 3.1 ARTIKLER OG AVISKRONIKKER Bårdsen, Gunnar Poor little rich country. Project Syndicate. Inflasjonsstyring i Norge. DNB Markets kvartalsrapport. Falch, Torberg Mye penger gir ikke gode karakterer. Dagsavisen. Ose, Solveig Osborg Hvorfor høyt sykefravær? Adresseavisen. (Med Jan Morten Dyrstad.) Skonhoft, Anders Vinterjakt på hjortevilt til felles nytte? Jakt og fiske. (Med Jon Olaf Olaussen.) Bærekraftig utvikling - bak retorikken. Adresseavisen Bærekraftig utvikling. Hva er det, hva er det ikke? Klassekampen Viltforvaltningen slagside. Østlendingen 3.2 FOREDRAG Borge, Lars-Erik Mai: Kommunaløkonomisk utsyn. Sparebank 1, Stavanger. Juni: Finansiering og inntektssystemet. Økonomiforum for fylkeskommunene, Bodø. September: Fordeler og ulemper ved ulike finansieringsmodeller for grunnskolen: Trenger vi egentlig kommunene? Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo. Rattsø, Jørn Januar: Økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren. NHH, Asker. Januar: Finanspolitikk med olje. Finansnæringens konferanse, Gausdal. Mars: Reform av inntektssystemet 5 år etter. KS-konferanse, Trondheim. September: Kommunestruktur og kommunereform. KS-konferanse, Tønsberg. Oktober: Fiscal discipline in Europe. EU-konferanse, København, Danmark. 15

Skarstein, Rune Februar: Marx og nyklassikerne», Vitenskapsteoretisk Forum, NTNU, Trondheim. Oktober: Er en sosialistisk økonomi mulig? Seminaret Manifest 02, Blindern, Oslo. November: Velferd eller industriarbeidsplasser må vi velge? Globaliseringskonferansen 2002, Oslo. Skonhoft, Anders November: Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Fagdagene, Trondheim. Tovmo, Per September: Effektivitetsutvikling i kommunal tjenesteproduksjon. Kostra-konferanse, Sarpsborg. 4. ANNEN FAGLIG VIRKSOMHET Borge, Lars-Erik Konsulent for European Journal of Political Economy, Economics and Politics og Scandinavian Journal of Economics. Opponent på Antti Moisios doktoravhandling, University of Jyväskylä, Finland. Bårdsen, Gunnar Opponent på Bjørn Naug s doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Rettleiar for doktorgradsstudent Erik Nesset, Universitetet i Bergen. Konsulent for Econometrics Journal og Journal of Econometrics. Coordination Committee Member i European Science Foundation nettverket Econometric Methods for the Modelling of Nonstationary Data, Policy Analysis and Forecasting. Falch, Torberg Konsulent for Norsk Økonomisk Tidsskrift, Public Choice og Scandinavian Journal of Economics. Johansen, Kåre Opponent på Erik Nessets doktoravhandling, Universitetet i Bergen. Konsulent for Norsk Økonomisk Tidsskrift og Scandinavian Journal of Economics. Matsen, Egil. Konsulent for Scandinavian Journal of Economics. 16

Rattsø, Jørn Konsulent for Journal of African Economics, Journal of Development Economics, Journal of Public Economics og Oxford Economic Papers. Skarstein, Rune Konsulent for Forum for Development Studies. Skonhoft, Anders Konsulent for Ecological Economics, Environment and Development Economics, Land Economics, Journal of Environmental Economics and Management. Strøm, Bjarne Konsulent for Norsk Økonomisk Tidsskrift og Scandinavian Journal of Economics. Torvik, Ragnar Konsulent for Journal of Development Economics, Journal of International Trade and Economic Development, Macroeconomic Dynamics. 17

5. UNDERVISNING 5.1 EKSAMENER VÅR 2002 HØST 2002 Lavere grad: VEKT TALL AVL EKS BES- TÅTT EKS- VEKTTALL AVL EKS BES- STÅTT EKS- VEKTTALL SVSØ 001 Miljø- og ressursøkonomi 2,5 5 5 12,5 1 1 2,5 SVSØ 002 Innf. i utviklingsøkonomi 5 16 13 65 - - - SVSØ 091 Fagdidaktikk 2,5 - - - 7 7 17,5 SVSØ 100 Innf. i samfunnsøkonomi 5 183 156 780 14 13 65 SVSØ 103 Makroøkonomi I 5 5 5 25 - - - SVSØ 104 Off. øk. og øk. politikk 5 8 7 35 72 64 320 SVSØ 105 Mikroøkonomi I 5 11 8 40 1 1 5 SVSØ 106 Innf. i mat. for økonomer 2 134 123 246 11 10 20 SVSØ 107 Innf. i mikroøk. analyse 3 137 115 345 12 8 24 SVSØ 108 Innf. i makroøk. analyse 5 20 14 70 158 145 725 SVSØ 110 Samf.øk. prosjektvurdering 2,5 15 15 37,5 1 1 2,5 SVSØ 203 Makroøkonomi II 5 2 2 10 1 1 5 SVSØ 204 Mikroøkonomi II 5 3 3 15 - - - SVSØ 205 Internasjonal økonomi 5 36 26 130 6 6 30 SVSØ 206 Næringsøk og finansmark. 2,5 39 38 95 3 3 7,5 SVSØ 207 Arbeidsmarkedsøkonomi 2,5 29 29 72,5 SVSØ 210 Vid. matematisk analyse 2,5 - - - 49 40 100 SVSØ 211 Statistikk for økonomer 2,5 - - - 41 41 102,5 SVFEL 231 Metode I 5 - - - 1 1 5 SVFEL 232 Metode II 5 7 7 35 2 - - Sum lavere grad 2 013,5 1 431,5 Hovedfag: SVSØ 301 Mikroøkonomi III 5 - - - 2 2 10 SVSØ 302 Makroøkonomi III 5 1 1 5 1 1 5 SVSØ 304 Økonometri I 5 12 12 60 3 3 15 SVSØ 305 Vid. mikroøk. analyse 5 10 7 35 3 3 15 SVSØ 306 Vid. makroøk. analyse 5 - - - 22 20 100 SVSØ 390 Hovedoppgave i samf.øk 10 7 7 70 1 1 10 Valgfrie emner på hovedfag: SVSØ 341 Kommunaløkonomi 5 1 1 5 16 15 75 SVSØ 342 Makr analyse av u-land 5 11 11 55 - - - SVSØ 343 Økonometri 5 1 1 5 - - - SVSØ 344 Informasjonsøkonomi 5 4 4 20 2 2 10 SVSØ 345 Arbeidsmarkedsøkonomi 5 3 3 15 - - - SVSØ 350 Økonometri II 2,5 11 11 27,5 1 1 2,5 SVSØ 352 Mikro- og paneldataøk. 2,5 8 8 20 1 1 2,5 SVSØ 355 Politisk økonomi 5 1 1 5 1 1 5 SVSØ 357 Vid. miljø- og ressursøk. 5 - - - 3 3 15 Sum hovedfag: 322,5 265 SUM TOTAL 2 336 1 696,5 18

5.2 HOVEDFAGSOPPGAVER V-2002 Tittel: Veileder: Frode Dahl Valutakursmål eller inflasjonsmål? En teoretisk analyse av produksjonsstabilitet og kapitaldynamikk i en modell med konkurranseutsatt og skjermet sektor, med spesiell vekt på risikopremie, lønnsdanning og kapitalintensitet. Jørn Rattsø Torfinn Harding Total faktorproduktivitet i Thailand 1971 1996. Veileder: Jørn Rattsø Magnar Juvodden Kommunalt velferds- og tjenestetilbuds betydning for industrisysselsettingen. Veileder: Lars-Erik Borge Tittel: Veileder: Julie Kjelvik Innleggelser ved sykehus. Hvordan påvirker tilbudet av kommunale helseog omsorgstjenester bruken av sykehustjenester? Fredrik Carlsen Rune Logstein Sportsfiske etter laks. En bioøkonomisk analyse. Veileder: Anders Skonhoft 19

Kari Rød Pengepolitisk regimeskifte og makroøkonomsk stabilitet. En empirisk analyse av OECD-land i perioden 1985-2000. Veileder: Kåre Johansen Ellen Birgitte Rytter Inflasjonskonvergens i EU. En analyse over de 15 EU medlemslandene i perioden 1972-2001. Veileder: Kåre Johansen H-2002 Veileder: Trude Saltnes Johansen Foreldreinnsats, elevinnsats og kunnskapsproduksjon i ungdomsskolen. En analyse av matematikkresultater til 9. klasse elever i Norge. Hans Bonesrønning 5.3 EKSTERNE SENSOR- OG UNDERVISNINGSOPPDRAG Borge, Lars-Erik Sensor, Norges Handelshøyskole. Gjesteforelesning i politisk økonomi, Norges Handelshøyskole. Matsen, Egil Sensor, Norges Handelshøyskole. Sensor, Handelshøyskolen BI. Ose, Solveig Osborg: Sensor, Universitetet i Bergen. Torvik, Ragnar Sensor, Universitetet i Oslo. 20

5.4 GJESTEFORELESNINGER VED ISØ 5. april: Professor Fritz C. Holte, Norges Landbrukshøyskole, Ås. Kan Norge klare seg utenfor EØS. 17. april Professor Amit Bhaduri, Jawaharlal Nehru University, New Dehli. It s Economic Components and Implications. 24. oktober Sjeføkonom Knut Anton Mork, Handelsbanken Norge. Norge mellom internasjonal usikkerhet, lønnsvekst og lønnsomhetsproblemer. 5. november Ekspedisjonssjef Øystein Olsen, Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet 2003. 14. november Sentralbanksjef Svein Gjedrem, Norges Bank. Pengepolitikken i Norge. 21 november Professor Atle Seierstad, Universitetet i Oslo. Optimal kontrollteori ved beskrankninge på kontroll- og tilstandsvariable. 21

6.1 PERSONALOVERSIKT 6. ADMINISTRASJON Følgende personer var knyttet til instituttet i 2002. FASTE VITENSKAPELIGE TILSATTE: Førsteamanuensis Hans Bonesrønning Professor Lars-Erik Borge Førsteamanuensis Gunnar Bårdsen Førsteamanuensis Fredrik Carlsen Førsteamanuensis Jan Morten Dyrstad Førsteamanuensis Kåre Johansen Professor Jørn Rattsø Førsteamanuensis Rune Skarstein Professor Anders Skonhoft Førsteamanuensis Bjarne Strøm Professor Ragnar Torvik MIDLERTIDIG VITENSKAPELIGE TILSATTE: Førsteamanuensis Torberg Falch Professor II Eilev Jansen Post doc Anne Borge Johannesen Forsker Paivi Lujala Post doc Egil Matsen Stipendiat Jon Olaf Olaussen Stipendiat Solveig Osborg Ose Vit.ass Ivar Pettersen Stipendiat Håvard Solem Stipendiat Hildegunn Ekroll Stokke ANDRE VITENSKAPELIGE MED TILKNYTNING TIL INSTITUTTET Førstekonsulent Bjørg Langset (SSB), doktorgradsstudent Forsker Per Tovmo (Allforsk), doktorgradsstudent Forsker Even Bjørnstad (Nordtrøndelagsforskning) doktorgradsstudent ADMINISTRASJON Førstesekretær Gerd Helen Holm Førstekonsulent Øystein Røkke 22

6.2 STYRINGSORGAN Det ble avholdt 3 instituttstyremøter i år 2002 hvor det ble behandlet 9 saker. Medlemmer av instituttstyret ved Institutt for samfunnsøkonomi år 2002. VERV NAVN GRUPPE Instituttleder Lars-Erik Borge Fast. vit. tilsatt Nestleder Ragnar Torvik Fast. vit. tilsatt Medl. av inst.styret Hans Bonesrønning Fast. vit. Tilsatt (settenestleder) Medl. av inst. styret Gunnar Bårdsen Fast. vit. tilsatt Medl. av inst. styret Fredrik Carlsen Fast. vit. tilsatt Medl. av inst. styret Bjarne Strøm Fast. vit. tilsatt Først vararepr. Kåre Johansen Fast. vit. tilsatt Andre vararepr Anders Skonhoft Fast vit tilsatt Medl. av inst. styret Egil Matsen Midl. vit. tilsatt Første vararepr. Solveig O. Ose Midl. vit. tilsatt Medl. av inst. styret Gerd Helene Holm Tekn./adm. tilsatt Medl. av inst. styret Carl-Jakob Midttun Ekstern repr. Medl. av inst. styret Ivar Munch Clausen Student Medl. av inst. styret Norunn Langmoen Student 23

6.3 VERV VED NTNU Bonesrønning, Hans Settenestleder, ISØ. Borge, Lars-Erik Instituttleder, ISØ Leder av fagstyret for det økonomisk-administrative studiet. Bårdsen, Gunnar Bibliotekskontakt. Dyrstad, Jan Morten Dekanus, SVT-fakultetet. Leder av universitetsdirektørens rådgivende utvalg for eksternt finansiert virksomhet. Nestleder i programstyret for examen philosophicum. Medlem av referansegruppen for NTNUs inntektsfordelingsmodell. Medlem av referansegruppen for arealdisponering på Gløshaugen. Medlem av rådet for NTNUs etterutdanningsprogram i prosjektledelse. Varamedlem til styret for HF-fakultetet. Medlem av NTNUs utvalg for etter og videreutdanning (EVID). Medlem av styringsgruppen for evaluering av NTNU. Medlem av samarbeidsrådet NTNU-Norges Idrettsforbund/Norges olympiske komite. Falch, Torberg Medlem av fagstyret for det økonomisk administrative studiet. Medlem av programstyret for studieprogram i prosjektledelse. Johansen, Kåre Medlem av ISØ s hovedoppgavekomite. Matsen, Egil Medlem av arbeidsgruppe for studieprogram i prosjektledelse. Skonhoft, Anders Medlem av ISØ's hovedoppgavekomite. Medlem programstyret ved Industriell Økologi. Solem, Håvard Medlem av etterutdanningskomiteen ved Industriell Økologi. Strøm, Bjarne Medlem av tilsettingsrådet ved SVT-fakultetet. 24

Torvik, Ragnar Nestleder, ISØ. 6.4 EKSTERNE VERV Borge, Lars-Erik Leder av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Redaktør av Norsk Økonomisk Tidsskrift og Økonomisk forum. Leder av Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi. Medlem av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. Dyrstad, Jan Morten Styremedlem i Norsk Senter for Prosjektledelse. Medlem av Rådet for Allforsk. Medlem av styringskomiteen for samarbeidet mellom BI og NTNU. Styremedlem SINTEF Teknologiledelse. Rattsø, Jørn Medlem av programstyret, Program for skatteforskning, Norges Forskningsråd. Medlem av regjeringsoppnevnt utvalg for å utrede finansieringen av teatrene (Scenekunstutvalget). Leder av regjeringsoppnevnt utvalg for å vurdere merverdiavgiften i kommunene. 25

STRATEGIPLAN FOR INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI 2003-2005 Vedtatt i instituttstyret 2. juni 2003, ISØ-sak 4/03 1. Status Institutt for samfunnsøkonomi har per juni 2003 11 fast vitenskapelig ansatte, 4 professorer og 7 førsteamanuenser. I tillegg kommer 10 midlertidig vitenskapelig ansatte; 1 professor II, 1 midlertidig førsteamanuensis, 2 post.doc.-stipendiater (hvorav 1 er eksternfinansiert) og 6 doktorgradsstipendiater (hvorav 3 er eksternfinansierte). På undervisningssiden har instituttet fullt utbygd studieprogram i samfunnsøkonomi, fra innføringsemner til doktorgrad. Instituttet bidrar også med studietilbud i andre studieprogram, blant annet innen prosjektledelse og industriell økologi. Oppbyggingen av instituttet på 1990-tallet var konsentrert rundt de to fagområdene offentlig økonomi og arbeidsmarkedsøkonomi, samtidig som det også pågikk forskning innenfor utviklingsøkonomi og miljø- og ressursøkonomi. På denne måten kunne et relativt lite fagmiljø utvikle slagkraftige forskningsgrupper som har markert seg nasjonalt og internasjonalt. Det er et viktig poeng at etablering av synlige og slagkraftige forskningsmiljøer innenfor relativt avgrensede fagområder har gjort det mulig å rekruttere personer med kompetanse innenfor andre fagområder, og da særlig innenfor makroøkonomi. 2. Strategi Generelt Hovedformålet for aktiviteten ved instituttet er å drive forskning og undervisning av høy kvalitet innenfor det samfunnsøkonomiske fagområdet. Forskning Den viktigste kvalitetssikringen av forskning foregår gjennom fagfellevurderingen i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det er derfor naturlig å ha hovedfokus på 1

publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Målsettingene for årene framover er å publisere i enda bedre tidsskrifter enn i dag og samtidig opprettholde dagens omfang på om lag én internasjonal tidsskriftsartikkel per fast vitenskapelig ansatt per år. Rekruttering av dyktige medarbeidere er en forutsetning for å kunne drive forskning av høy kvalitet. Instituttet vil derfor som hovedregel utlyse generelle stillinger, slik at det legges til rette for at den best kvalifiserte forsker blir tilsatt. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom instituttet har behov for spesialisert undervisningskompetanse, og i tilfeller hvor strategiske utlysninger i særlig grad kan bidra til å styrke det samlede fagmiljøet ved instituttet. I utviklingen av fagprofilen vil instituttet legge vekt på å opprettholde styrken innenfor offentlig økonomi og arbeidsmarkedsøkonomi, samt å videreutvikle de øvrige fagområder og å utnytte potensialet for samarbeid mellom de ulike fagområder. Eksempler på slikt samarbeid finnes innen utdanningsøkonomi, mellom offentlig økonomi og arbeidsmarkedsøkonomi, og innen politisk økonomi, mellom offentlig økonomi og utviklingsøkonomi. Selv med noe ekspansjon de nærmeste årene, vil fagmiljøet ved instituttet fortsatt være relativt lite. Det er verken mulig eller ønskelig å bygge opp spesialisert kompetanse innenfor alle deler av det samfunnsøkonomiske fagområdet. På sikt kan det imidlertid være ønskelig å utvide bredden i instituttets fagprofil ved bygge opp kompetanse innenfor sentrale fagområder hvor instituttet i dag besitter liten forskningsmessig kompetanse. Doktorgradsutdanningen er en viktig del av forskningsaktiviteten ved instituttet. I 1996 ble det etablert et eget doktorgradsprogram i samfunnsøkonomi, og våren 2003 ble de to første kandidatene uteksaminert. Det er en målsetting å uteksaminere 2-3 doktorander per år. Det er en utfordring for instituttet å legge til rette for at doktorgradsutdanningen kan gjennomføres på normert tid, blant annet ved at stipendiatene inngår i aktive forskningsgrupper ved instituttet, ved å stimulere til opphold ved gode utenlandske universiteter og ved å styrke kurstilbudet, både i egen regi og i samarbeid med andre. Undervisning Instituttet har de senere årene hatt en betydelig økning i vekttallsproduksjonen på lavere grad, men uten at antall studenter på høyere grad har økt tilsvarende. Instituttets målsetting er å uteksaminere 15-20 masterstudenter per år, noe som er en økning på 50-100 prosent i forhold 2

til dagens nivå. Videre bør overgangen til mastergrad utnyttes til å øke gjennomstrømningen på høyere grad, først og fremst ved at det blir samsvar mellom faktisk og normert tidsbruk i arbeidet med hovedoppgaven. Et viktig virkemiddel for å øke antall masterstudenter er at instituttet fra studieåret 2002/03, og som en del av den såkalte Trondheims-pakken, tilbyr en spesialisering i samfunnsøkonomi for bachelor-studenter i økonomisk-administrative fag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag slik at disse blir kvalifisert for opptak til masterstudiet i samfunnsøkonomi. Videre opprettes fra høsten 2003 en bachelor-grad i politisk økonomi i samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Denne bachelor-graden kvalifiserer både til master i samfunnsøkonomi og til master i statsvitenskap. Disse tiltakene bidrar til at masterstudiet får et bredere rekrutteringsgrunnlag, og forhåpentligvis et større antall studenter, enn dagens hovedfag. Endelig kan videreutvikling av kurs- og undervisningstilbud og større muligheter for utenlandsopphold gjøre masterstudiet mer attraktivt for potensielle studenter. Innføring av kvalitetsreformen fra høsten 2003 innebærer at det 4-årige cand.mag.-studiet erstattes med en 3-årig bachelor-grad. Dette trekker i retning av lavere vekttallsproduksjon på lavere grad, og det vil derfor være en betydelig utfordring for instituttet å opprettholde dagens høye vekttallsproduksjon. Nedkortingen av studietid og fordypningskrav på lavere grad kan kompenseres ved å rekruttere flere studenter til de tradisjonelle studiene i samfunnsøkonomi og ved at flere studenter tar samfunnsøkonomiske emner som valgfag. Videre bør instituttet i større utstrekning enn i dag tilby spesialtilpassede kurs som kan inngå i andre og mer tverrfaglige studieprogrammer på bachelor- og masternivå, herunder etter- og videreutdanningskurs. Instituttet har hatt en sentral rolle i utredning og gjennomføring av den såkalte Trondheimspakken for høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim. Det som gjenstår for at Trondheims-pakken skal være fullt implementert er et masterstudium i IKT og finans og en bacehlor-spesialisering som støtter opp om dette. Her skal instituttet bidra med kurs i økonometri og finans, men trolig er det nødvendig å styrke instituttets bidrag innenfor makroøkonomi/ finans for å realisere disse studieprogrammene. Som en videreføring av Trondheims-pakken bør instituttet også kunne tilby og utvikle kurs som kan inngå i masterstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse og masterstudiet i økonomiskadministrative fag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. 3

Kvalitetsreformen med overgang til bachelor- og mastergrader og innføring av nye undervisnings- og evalueringsformer er en betydelig utfordring. Instituttet hadde imidlertid et godt utgangspunkt siden eksisterende studieprogrammene allerede var moduliserte, og fordi omfanget av øvinger og obligatoriske innleveringer lenge har vært betydelig. Ved innføringene av kvalitetsreformen blir det viktig å overvåke hvordan de nye studieprogrammene blir mottatt, og systematisk evaluere de nye evalueringsformer som innføres. Instituttet legger opp til at kvalitetsreformen skal bidra til en kontinuerlig prosess for videreutvikling av studieprogram og undervisnings- og evalueringsformer med sikte på å fremme høy kvalitet i undervisningen. I hvilken grad undervisningsintensiteten kan økes avhenger av de økonomiske rammer som stilles til disposisjon. Formidling Instituttets ansatte driver betydelige formidling av forskningsresultater og faglige vurderinger, blant annet gjennom deltakelse i offentlige utvalg og offentlig debatt, populærvitenskapelige artikler, foredrag og medieoppslag, samt møter med ulike brukergrupper. Slik formidlingsaktivitet bidrar til viktig profilering av fagmiljøet og kan styrke instituttet i konkurransen om studenter og forskningsmidler. Formidling rommer svært ulike aktiviteter, og det er derfor vanskelig å formulere kvantitative målsettinger for formidlingsaktiviteten. I første omgang er det en målsetting å synliggjøre og rapportere formidlingsaktiviteten på en bedre og mer enhetlig måte i årsrapportene, noe som vil gi et bedre grunnlag for å vurdere aktiviteten. 4

KVALITATIV BESKRIVELSE AV BOKSTAVKARAKTERER (Vedtak i instituttstyremøte ved Institutt for samfunnsøkonomi 02.06.2003, ISØ-sak 5/03) A: En fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god kjennskap til og forståelse av de samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset. Kunnskapen benyttes til selvstendig drøfting og analyse på et høyt faglig nivå. Besvarelsen er svært veldisponert og velskrevet med bare ubetydelige feil og mangler. B: En meget god prestasjon som gir et solid helhetsinntrykk. Kandidaten viser meget god kjennskap til og forståelse av de samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset. Kunnskapen benyttes til selvstendig drøfting og analyse. Besvarelsen er veldisponert og velskrevet med noen mindre feil og mangler. C: En god prestasjon. Kandidaten viser tilfredsstillende kjennskap til og forståelse av de samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset. Kunnskapen benyttes i noen grad til selvstendig drøfting og analyse. Besvarelsen er i hovedsak veldisponert og velskrevet, men inneholder flere mindre feil og mangler eller noen få større feil og mangler. D: En nokså god (brukbar) prestasjon. Kandidaten viser varierende kjennskap til og forståelse av de samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset. Kunnskapen benyttes i liten eller ingen grad til selvstendig drøfting og analyse. E: En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene for å bli godkjent. Kandidaten viser noe kjennskap til og forståelse av de samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset. Kunnskapen benyttes ikke til selvstendig drøfting og analyse. F: En svak prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene for å bli godkjent. Kandidaten mangler kjennskap til og forståelse av sentrale samfunnsøkonomiske teorier, begrepsapparat og analysemetoder som er gjennomgått i kurset.