Målprisrapport

Målprisrapport 2016 2017 Markeds- og prisutvikling for målprisvarene og andre sentrale norske jordbruksvarer i avtaleåret 2016 2017 RAPPORT NR. 25 / 2017 1.9.2017

Rapport: Målprisrapport 2016 2017 Avdeling: Markeds- og prisutvikling for målprisvarene og andre sentrale norske jordbruksvarer i avtaleåret 2016 2017. Handel og industri Dato: 1.9.2017 Utarbeidet av: Kontakt: Seksjon markeds- og prisutvikling postsmp@landbruksdirektoratet.no Rapport nr.: 25/2017 Målprisrapport 2016 2017 1

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 4 Ordliste... 5 Pris- og markedsvurderinger for målprisvarer... 8 1.1 Korn... 9 1.1.1 Målpris nådd for alle kornslag... 9 1.1.2 Lite høstkorn, mye mathvete... 11 1.1.3 Stor norsk avling betyr mindre import... 13 1.2 Melk... 14 1.2.1 Målprisen ble oppnådd for melk i avtaleåret 2016 2017... 14 1.2.2 Mindre melk i avtaleåret 2016 2017... 15 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare ned med 34 mill. liter... 16 1.2.4 Liten nedgang i importen av meieriprodukter... 17 1.3 Svinekjøtt... 18 1.3.1 Mye svinekjøtt i markedet oppnådd pris endte under målpris... 18 1.3.2 Ny overskuddssituasjon etter kort oppgangsperiode... 19 1.3.3 Stadig mindre import av svinekjøtt... 20 1.4 Grøntsektoren... 21 1.4.1 Fire av ti grønnsaker oppnådde målpris... 21 1.4.2 Videre oppgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler... 21 1.4.3 Nedgang i veksthusproduksjonen... 22 1.4.4 Uforutsigbart for sommergrønnsakene... 24 1.4.5 Gode grønnsaksavlinger og bra lagringskvalitet... 26 1.4.6 Bedre epleavling enn på lenge ble fulgt av målprisuttak... 30 1.4.7 Mye poteter, godt salg, og liten prisnedgang... 31 2 Markeds- og prisutvikling på andre varer... 32 2.1 Storfekjøtt... 32 2.1.1 Fortsatt stort underskudd av storfekjøtt... 32 2.1.2 men produksjonsvekst og styrket markedsbalanse i 2016 2017... 33 2.1.3 Importen av storfekjøtt ned ti prosent... 34 2.2 Lam... 35 2.2.1 Overskudd og prisnedgang for lammekjøtt... 35 2.2.2 Mye lammekjøtt på reguleringslager... 36 2 Målprisrapport 2016 2017

2.2.3 Fortsatt nedgang i importen av lammekjøtt... 37 2.3 Egg... 37 2.3.1 Stabile priser for egg... 37 2.3.2 Tilnærmet balanse i eggmarkedet... 38 2.3.3 Økt import av skallegg i 2016 2017... 40 2.4 Kylling... 41 2.4.1 Prisuttak under referansepris for tredje år på rad... 41 2.4.2 12 prosent økning i produksjonen av kyllingkjøtt... 42 2.5 Kraftfôr... 43 2.5.1 Fortsatt svak økning i kraftfôrprisene... 43 2.5.2 Mindre kraftfôr til svin og drøvtyggere... 45 Målprisrapport 2016 2017 3

Forord I den årlige jordbruksavtalen er det fastsatt målpriser på ei rekke sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være en gjennomsnittlig pris for en varegruppe, som det skal være mulig å oppnå i et balansert marked. Den fastsatte målprisen gjelder normalt for perioden fra 1. juli det året jordbruksavtalen blir inngått til 30. juni påfølgende år. Det er jordbruksorganisasjonenes ansvar å holde gjennomsnittsprisene på eller under den avtalte målprisen, og markedsregulatorene skal løpende rapportere oppnådd pris (noteringspris) til Landbruksdirektoratet. Norske Felleskjøp BA er markedsregulator for korn, Tine SA for melk og Nortura SA for kjøtt. I grøntsektoren er det ikke markedsregulator. Bestemmelsene for målpris og markedsregulering står nærmere omtalt i den til enhver tid gjeldende jordbruksavtalen, som ligger elektronisk på sidene til Landbruks- og matdepartementet (www.lmd.dep.no). Pris- og markedsvurderinger for 2016 2017 I denne rapporten viser vi først om målprisene ble oppnådd i avtaleåret 2016 2017, og vurderer markedsforholdene for hver av målprisvarene. I 2016 2017 var det målpris på fem kornarter, melk, svinekjøtt, poteter, epler og ti grønnsaksslag. De seinere årene er målprisen blitt avviklet for flere jordbruksvarer. Fra og med 1. juli 2013 ble målprisene på lam og egg fjernet. I kapittel 2 i rapporten gjør vi pris- og markedsvurderinger for viktige norske jordbruksvarer som ikke har målpris. Vi vurderer også markedene for viktige norske jordbruksvarer i årlige rapporter som publiseres i februar måned. «Markedsrapport 2016 Pris og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og RÅK-varer» (rapport nr. 9/2017) og «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016» (rapport nr. 5/2017) er tilgjengelige på www.landbruksdirektoratet.no. 4 Målprisrapport 2016 2017

Ordliste Administrative tollnedsettelser Det settes en lavere tollsats enn normal tollsats i en periode, for å legge til rette for import av varer som supplement til norsk produksjon. For viktige norske jordbruksvarer iverksettes det normalt generelle tollnedsettelser. Akkumulert noteringspris Gjennomsnittlig noteringspris for en gitt periode (jf. avtaleår) for jordbruksvarer omfattet av et prissystem. Er beregnet som en vektet gjennomsnittspris for den aktuelle varen, basert på de jevnlige noteringsprisene og tilhørende mengder av varen. Akkumulert noteringspris for en gitt periode kalles også prisuttak eller oppnådd pris/noteringspris. Generelle tollnedsettelser En generell reduksjon i tollsats for bestemte varenumre, og som gjelder for alle som importerer gjeldende vare innenfor et visst tidsrom. Iverksettes normalt når summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter gitte landbruksvarer. Ved generelle tollnedsettelser settes tollsatsen til et nivå der summen av importpris og tollsats skal tilsvare norsk pris. I tilfeller der det ikke er norske varer i markedet kan tollen bli satt til null. Importkvoter/tollkvoter Tollkvoter gir rett til import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte tollsatser. Enkelte av kvotene er globale, det vil si åpne for import fra alle land. I tillegg finnes det blant annet GSP-kvoter for import fra utviklingsland, samt bilaterale tollkvoter, det vil si kvoter fra et bestemt land eller grupper av land som følge av inngåtte frihandelsavtaler, eksempelvis med EU. I tillegg fastsettes årlig flere såkalte nasjonale kvoter, som er kvoter Norge etablerer uten at vi er forpliktet til det i en internasjonal avtale. Dette gjelder blant annet i kornsektoren. Markedsregulator En definert markedsaktør som har ansvar for å gjennomføre markedsreguleringen i den aktuelle sektoren. Norske Felleskjøp er markedsregulator for korn, Tine er markedsregulator for melk, mens Nortura er markedsregulator for kjøtt og egg. Markedsregulering Ordning med ulike virkemidler som skal bidra til at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter jordbruksvarer, samt at produsentene får stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens bestemmelser. Kostnadene ved markedsreguleringen dekkes av produsentene selv gjennom omsetningsavgiften. Eksempler på markedsreguleringstiltak er lagring av overskuddsvarer, å omdisponere matkorn til fôrkorn dersom det er overskudd av matkorn, eller å eksportere varer det er overskudd av (reguleringseksport). Målpris Er fastsatt i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de mulighetene for markedsregulering som er til disposisjon. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett avtaleår, 1. juli 30. juni. Per i dag har korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker målpris. Målprisrapport 2016 2017 5

Noteringspris Prisen som løpende oppnås for en definert vare (representantvare) i markedet. Noteringsprisen refererer til det fastsatte punktet (noteringspunktet) i verdikjeden der oppnådd pris (prisuttaket) for varen skal måles. Omsetningsavgift/omsetningsmidler En avgift som blir lagt på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen og/eller regulere markedet. Avgiften betales av produsentene. Planlagt gjennomsnittlig engrospris Planlagt gjennomsnittlig engrospris blir fastsatt av markedsregulator Nortura for egg, storfekjøtt og lam. Prisen står for et halvår om gangen, og det tas sikte på at akkumulert noteringspris for perioden skal ligge nær opptil planlagt gjennomsnittlig engrospris. Prisutjevningsordningen for melk (PU) Skal bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melka uavhengig av geografisk lokalisering og hva melka blir brukt til hos meieriet (anvendelse). Enkelte melkeanvendelser som f.eks. drikkemelk blir ilagt avgift, mens andre melkeanvendelser som f.eks. modnet ost og tørrmelk får tilskudd. Prisuttak Den gjennomsnittlig oppnådde noteringsprisen i en definert periode for varer omfattet av et prissystem. Tilsvarer akkumulert noteringspris. Referansepris (kylling) En veiledende pris på engrosnivå for kyllingkjøtt fastsatt av Landbruksdirektoratet for hvert avtaleår, med basis i oppnådd pris (prisuttaket) på engrosnivå i foregående avtaleår. Prisdannelsen på kyllingkjøtt er fri, men dersom noteringsprisen overstiger øvre prisgrense, som er referanseprisen + ti prosent, vil det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse for kyllingkjøtt. Referanseprisen på fjørfe er ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak. Reguleringseksport Eksport av overskuddsvarer fra Norge, der prisdifferansen mellom norsk prisnivå og prisen markedsregulator oppnår for varen ved eksport dekkes gjennom omsetningsmidler. Reguleringseksport er en del av markedsreguleringen. Gjennom WTO er det fastsatt hvor store mengder som kan reguleringseksporteres i løpet av et år. Reguleringslager Lager av midlertidig eller permanent overskuddsvare, dvs. lager ut over forretningsmessig lager. Kostnadene ved reguleringslagring er dekket over omsetningsavgiften, som et markedsreguleringstiltak. Representantvare Gjelder for varegrupper som er omfattet av et prissystem. Den definerte representantvaren er en vare eller et utvalg av varer som blir betraktet som dominerende og representativ for varegruppen. Representantvaren inngår i noteringsgrunnlaget som blir brukt for jevnlige prisnoteringer. RÅK-varer Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruks- 6 Målprisrapport 2016 2017

råvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3. Styringspris Blir fastsatt i stedet for målpris, dersom akkumulert noteringspris i foregående avtaleår overskred den gjeldende målprisen. Utenlands bearbeiding (UB) En ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å sende norske jordbruksråvarer til utlandet for å produsere matvarer, uten at det blir ilagt toll for de norske råvarene når matvarene gjeninnføres til Norge. Volummodellen Enkelte jordbruksvarer som tidligere var omfattet av målprissystemet, er lagt over i volummodellen. I volummodellen fastsettes ikke noen pris i jordbruksavtalen, men markedet skal balanseres ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse. Prisdannelsen er fri opptil øvre prisgrense, som er grunnlag for tollforvaltningen. Ansvarlig markedsregulator fastsetter og informerer om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Øvre prisgrense Er fastsatt i jordbruksavtalen, og gjelder for hver av jordbruksvarene som er omfattet av et prissystem. Normalt definert som ti prosent over målpris/planlagt gjennomsnittlig engrospris/referansepris. Øvre prisgrense skal primært sikre forbrukerne mot for høye priser, og benyttes i forvaltningen av tollvernet. Det kan bli iverksatt administrativ tollnedsettelse dersom noteringsprisen for en vare overstiger øvre prisgrense to uker på rad. Målprisrapport 2016 2017 7

Pris- og markedsvurderinger for målprisvarer I dette kapitlet vurderer vi markedssituasjonen for varer som hadde målpris i avtaleåret 2016 2017. Vi omtaler hvorvidt målprisene er oppnådd, hvordan norsk produksjon og handel har utviklet seg, samt hvilke markedsregulerende tiltak som eventuelt er tatt i bruk for hver enkelt målprisvare. Med prisuttak forstår vi oppnådd pris i markedet som gjennomsnitt for avtaleåret. Dersom prisuttaket for en vare er over målprisen, skal Landbruksdirektoratet fastsette styringspris for det påfølgende avtaleåret, jf. jordbruksavtalen. Dette er for å forhindre at pris til industri og forbruker øker mer enn det som er bestemt i jordbruksavtalen. Det er ingen tilsvarende tiltak dersom målprisen ikke oppnås. Tabell 1 gir oversikt over alle målpriser og prisuttak i avtaleåret 2016 2017. Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret 2016 2017. Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 3,16* 3,16 0,00 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg 2,69* 2,69 0,00 Havre 2,45 2,45 0,00 Oljefrø 5,63 5,63 0,00 Melk Melk av ku og geit (liter) 5,38 5,38 0,00 Svinekjøtt Slaktegris 32,43 31,95-0,48 Grønnsaker Tomat 18,31 17,14-1,17 Agurk, stk. 7,57 7,37-0,20 Kepaløk, > 65 mm 6,84 7,17 0,33 Purre 17,74 16,31-1,43 Hvitkål 7,04 7,06 0,02 Rosenkål, 0,4 kg flowpack 14,69 15,96 1,27 Blomkål, stk. 9,15 8,14-1,01 Gulrot 8,80 8,91 0,11 Knollselleri 16,67 16,26-0,41 Isbergsalat, stk. 9,21 8,74-0,47 Frukt Epler 15,54 15,69 0,15 Potet Potet 4,55 4,46 0,09 * Styringspris 8 Målprisrapport 2016 2017

1.1 Korn 1.1.1 Målpris nådd for alle kornslag I 2016 2017 ble det oppnådd målpris/styringspris på alle kornslagene med målpris og for oljefrø. Det blir derfor ingen styringspris på noen av varene for 2017 2018. Tabell 2 gir oversikt over akkumulert prisuttak for målprisvarene sammenlignet med de respektive målprisene eller styringsprisene i 2016 2017. Som følge av overnotering på 1 øre på mathvete og bygg i 2015 2016, ble det i 2016 2017 satt en styringspris på disse varene som var 1 øre mindre enn avtalte målpriser i Jordbruksavtale 2016 2017. Tabell 2: Gjennomsnittlige noteringspriser fra Norske Felleskjøp i avtaleåret 2016 2017. Kr per kg Kornart Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn 3,16* 3,16 0,00 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg, fôrkorn 2,69* 2,69 0,00 Havre, fôrkorn 2,45 2,45 0,00 Oljefrø 5,63 5,63 0,00 * Styringspris. Avtalt målpris på mathvete var 3,17 kr per kg, og på bygg kr 2,70 per kg. 1.1.1.1 Mathvete Som tabell 2 viser, var den akkumulerte prisen til produsent for mathvete ved målprisanleggene kr 3,16 per kg i 2016 2017. Det ble dermed ingen avvik fra styringsprisen. Noteringsprisen på mathvete fulgte stort sett basisprisene 1 fram til oktober 2016. Fra oktober 2016 til mars 2017 lå noteringsprisene litt over basisprisene. Da markedsregulator i mars oppdaget at det var mulighet for overnotering, ble basisprisene justert ned fra prognosene i november. Noteringsprisen fulgte etter, og det endte ikke med overnotering. Som vist i figur 1 startet de første store leveransene av mathvete i uke 33. Det er en topp på høsten rundt september/oktober når kornet høstes, og i tillegg kommer det inn en del korn i januar, når prisen er høyest. 1 Basispris er planlagt ukentlig pris for vare av basis kvalitet ved målprisanleggene. Markedsregulator utformer basispriskurven for sesongen slik at gjennomsnittlig veid pris (noteringspris) ved årets slutt skal tilsvare målpris. Målprisrapport 2016 2017 9

Øre/kg Tonn levert mathvete Landbruksdirektoratet 340 330 320 310 300 290 280 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - Kvantum, tonn Styringspris Noteringspris Akkumulert noteringspris Basispriser Figur 1: Prisuttak for mathvete og kvantum levert korn til kornmottak 1 i avtaleåret 2016 2017. Per uke, øre per kg og tonn. 1 Gjelder leveranser til Felleskjøpet Agri og samarbeidende anlegg 1.1.1.2 Matrug Målprisen på matrug forble uendret også i 2016 2017, og har dermed ikke vært endret siden 2014 2015. Den akkumulerte noteringsprisen på matrug ved målprisanleggene var kr 2,82 per kg, og markedsregulator oppnådde dermed målpris for avtaleåret, jf. tabell 2. Noteringsprisen fulgte stort sett markedsregulators basispriser gjennom sesongen. I november ble basisprisene satt ned fra slutten av året og fram til uke 15 i 2017 for å forhindre overnotering. 1.1.1.3 Bygg Styringsprisen på bygg var kr 2,69 per kg i 2016 2017. Noteringsprisen på bygg fulgte basisprisene fram til oktober, men la seg deretter over basisprisene. Selv med noe høyere noteringspriser enn basisprisen, lå den akkumulerte noteringsprisen 10 øre under styringsprisen fram til begynnelsen av 2017. For å klare å oppnå målpris hevet markedsregulator basisprisene i slutten av november fra prognosene for basispriser fra august. Som vist i figur 2 gikk den akkumulerte noteringsprisen opp med 4 øre i uke 4. Den sterke økningen i akkumulert noteringspris skyldes at det leveres mye korn i uke 4, når basisprisen er høy. Fra uke 7 var den akkumulerte noteringsprisen lik målpris, og den holdt seg lik målpris ut sesongen. 10 Målprisrapport 2016 2017

Øre/kg Tonn levert bygg Landbruksdirektoratet 290 285 280 275 270 265 260 255 250 245 240 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Kvantum, tonn Styringspris Noteringspris Akkumulert noteringspris Basispriser Figur 2: Prisuttak for bygg og kvantum levert korn til kornmottak 1 i avtaleåret 2016 2017. Per uke, øre per kg og tonn. 1 Gjelder leveranser til Felleskjøpet Agri og samarbeidende anlegg 1.1.1.4 Havre Markedsregulator oppnådde målprisen på havre, som var kr 2,45 per kg, jf. tabell 2. Den ukentlige noteringsprisen fulgte stort sett basisprisene, men lå litt over på begynnelsen av 2017. Den akkumulerte noteringsprisen var lik målpris fra februar og ut avtaleåret. 1.1.1.5 Oljefrø Det samlede prisuttaket for oljefrø var i 2015 2016 kr 5,63 per kg, som var lik målprisen. Den akkumulerte noteringsprisen for oljefrø var lik målprisen allerede fra slutten av oktober og holdt seg der ut avtaleåret. 1.1.2 Lite høstkorn, mye mathvete I kornsesongen 2016 2017 ble det levert 1,26 mill. tonn norsk korn og oljefrø til norske kornmottak. Dette var 3 prosent mindre enn året før, men sett opp mot de foregående årene var mengden relativt stor. Sammenlignet med gjennomsnittet for de fem tidligere årene, var kornproduksjonen 16 prosent større i 2016 2017. Målprisrapport 2016 2017 11

Tabell 3: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø 2005 2006 og de tre siste årene. Tonn, og endring siste år i prosent Korntilgang 2005 2006 (referanseår) 2014 2015 2015 2016* 2016 2017 Endring siste år (%) Hvete, mat 355 198 218 538 147 783 223 871 51 Hvete, fôr 22 643 152 437 325 024 65 014-80 Hvete totalt 377 841 370 976 472 806 288 884-39 Matandel hvete 94 % 59 % 31 % 77 % 148 Rug, mat 25 872 31 266 36 599 13 381-63 Rug, fôr 7 339 5 502 25 598 5 522-78 Rug totalt 33 211 36 767 62 197 18 903-70 Bygg 557 044 499 502 479 308 595 843 24 Havre 264 271 270 309 269 156 338 413 26 Rughvete 223 1 262 3 926 3 861-2 Totalt karbo 1 232 590 1 178 816 1 287 394 1 245 905-3 Erter 3 389 2 087 3 535 5 067 43 Oljefrø 11 220 9 648 10 403 11 433 10 Totalt protein 14 609 11 735 13 939 16 500 18 Totalt alt 1 247 200 1 190 551 1 301 332 1 262 405-3 *Oppdaterte tall per 1. august 2017 Kilde: Landbruksdirektoratet. Inkluderer ikke leiemalt korn og såkorn. Det ble sådd lite høstkorn i 2015. Dette skyldes at kornavlingen modnet sent denne høsten, og det var derfor begrenset tid til å så nytt korn da den gamle avlingen var høstet. I 2014 ble det sådd nesten 480 000 dekar med høsthvete og rug, mens det i 2015 ble sådd omtrent 160 000 dekar. Nedgangen i arealer med høstkorn gjenspeilet seg i kornleveransene. I 2016 2017 ble det levert 80 prosent mindre fôrhvete og 80 prosent mindre rug enn året før. Det var en sen vår i 2016, men forholdene var gode for vårkornet, og selv med lite høstkorn ble den totale kornproduksjonen større enn gjennomsnittet de fem siste årene. Totalt ble det levert omtrent 50 prosent mer mathvete enn gjennomsnittet for de foregående fem årene. Med lite fôrhvete førte dette til at andelen av hveten som holdt matkvalitet var på nesten 80 prosent. Det var også en veldig stor produksjon av bygg og havre, og kvantumet var det største siden 2004 2005. De store mengdene mathvete, bygg og fôrhavre førte til at markedsregulator Norske Fellesskjøp måtte iverksette markedsreguleringstiltak for å få markedsbalanse. Dette innebar at 22 000 tonn mathvete ble omdisponert til fôr, og at 12 500 tonn mathvete, 30 500 tonn bygg og 4 500 tonn fôrhavre ble overlagret til neste sesong. Bedre klassefordeling i mathveten Det har over flere år vært en utfordring med ugunstig fordeling mellom kvalitetsklassene i den norske mathveten. Dette har gjort det vanskelig for matmelmøllene å ta i bruk alt det norske kornet. I 2016 2017 var sammensetningen langt bedre enn de foregående årene, med rundt 20 prosent klasse 1, 20 prosent klasse 2, 46 prosent klasse 3 og 14 prosent klasse 4. I tillegg var proteininnholdet i matkornet 12 Målprisrapport 2016 2017

jevnt over langt høyere enn året før, og møllene kunne derfor bruke mer norsk matkorn i produksjonen. Les mer om melmarkedet i Landbruksdirektoratets Markedsrapport 2016 2. Klassene 1 3 består av sorter som sås om våren, mens klasse 4 er høsthvete. Klassefordelingen skyldtes både de dårlige såforholdene høsten 2015, som nevnt over, og at kornkjøperne har bedret tilleggsbetalingen for høyt protein og de mest attraktive klassene for å stimulere produksjonen av disse. At det likevel var en relativ overvekt av klasse 3 i 2016 2017, gjorde at det var denne kvaliteten som ble markedsregulert. 1.1.3 Stor norsk avling betyr mindre import Produsentene av matmel og kraftfôr er avhengige av å supplere det norske kornet med importerte råvarer. Både hvor mye og hva slags kvaliteter industrien trenger å importere, varierer med mengden og kvaliteten av den norske kornavlinga. I 2016 2017 tildelte Landbruksdirektoratet importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr (se faktaboks) på henholdsvis 99 000 og 240 000 tonn, jf. tabell 4. Dette var til sammen 8 prosent mindre enn i 2015 2016, til tross for at produksjonen av norsk korn gikk litt ned sammenlignet med året før. Dette skyldes blant annet at nærmere 55 000 tonn norsk korn ble overlagret fra 2015 2016, som omtalt i kapittel 1.1.2. Mindre matkorn, mer til kraftfôr Det var særlig behovet for import av matkorn som gikk ned i 2016 2017, og importkvotene var 37 prosent mindre enn året før. Det skyldtes at det var langt mer norsk mathvete både sammenlignet med året før og med gjennomsnittet for de foregående fem årene. Markedsregulators prognose for importbehov ble oppjustert fra november til mai, da det ble klart hvor mye norsk mathvete som skulle omdisponeres til fôr og overlagres, jf. kapittel 1.1.2. Importkvotene som ble fordelt ved auksjonen i mai utgjorde derfor en relativt stor andel av de totale matkornkvotene. Av importen per 1. juni 2017 utgjorde mathvete 88 prosent, spelt 7 prosent, og matrug og mathavre til sammen rundt 4 prosent. Av dette var all mathavren økologisk, mens henholdsvis 37 og 33 prosent av spelten og mathveten var økologisk. Importkvoter for korn Matmel- og kraftfôrindustrien kan importere korn til en nedsatt tollsats innenfor kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Sistnevnte kvoter omfatter også viktige kraftfôrråvarer som ikke er korn, slik som melasse og roesnitter. Industrien importerer også kornråvarer innenfor kvotene som ikke produseres i Norge, for eksempel mais. Selv om importbehovet varierer med størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen, vil en del råvarer alltid måtte importeres. Landbruksdirektoratet fastsetter kvotestørrelsen ut fra importbehovet som markedsregulator prognoserer. Kvoteåret går fra 1. september til 31. august, og kvotene kan benyttes innenfor denne perioden. Kvotene fordeles ved auksjon. Importkvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr økte på sin side med 18 prosent fra 2015 2016. I tillegg til de ordinære auksjonene i august, november og mai, auksjonerte Landbruksdirektoratet bort 30 000 tonn kvote i en ekstra runde i mars. Av importen per 1. juni utgjorde roesnitter nesten en tredjedel, mens 22 prosent var mais. Begge disse er råvarer som ikke produseres i Norge. Fôrhvete utgjorde 21 prosent av importen, noe som henger sammen med den begrensede tilgangen på norsk fôrhvete. Det er importen av denne råvaren som varierer mest med tilgangen til norsk korn fra år til år. 2 Landbruksdirektoratet. Rapportnr. 9/2017 Målprisrapport 2016 2017 13

Tilgangen på norsk korn var i 2016 2017 16 prosent eller nesten 180 000 tonn større enn gjennomsnittet for de foregående fem årene. Dermed var også det samlede behovet for supplerende import av matkorn og korn til kraftfôr lavere, hele 41 prosent. Tabell 4: Importkvoter for matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø fordelt i 2016 2017. Tonn og kroner Periode Kvote, tonn Matkorn Auksjonsbeløp, kr Kvote, tonn Karbohydratråvarer til kraftfôr Auksjonsbeløp, kr Kvote, tonn Oljefrø Auksjonsbeløp, kr August 58 999 885 385 107 999 2 268 279 4 999 49 990 November 13 000 163 900 69 000 3 024 250 500 5 000 Mars (ekstra) - - 29 999 300 190 - - Mai 26 999 918 566 32 999 1 061 728 - - Totalt 2016-2017 98 998 1 967 851 239 997 6 654 447 5 499 54 990 Kvoter utnyttet per 1. juni 65 312 66 % 179 780 75 % 430 8 % Tildelte importkvoter og andel utnyttet 2015 2016 161 998 98 % 205 000 99 % 10 000 75 % Som det går fram av tabell 4, ga auksjonene av kvotene for matkorn, karbohydratråvarer og oljefrø i 2016 2017 til sammen 8,68 mill. kroner i inntekter til staten. Prisen aktørene betaler for importkvotene gir et bilde på etterspørselen etter importert korn. For matkorn varierte gjennomsnittsprisen mellom 13 og 34 kroner per tonn, med høyest pris i mai da det var svært lite importkorn igjen i det norske markedet. Snittprisen ved auksjonene av karbohydratråvarer varierte også mye gjennom sesongen, med en topp på 44 kroner per tonn i november. På dette tidspunktet var det klart at det var lite norsk fôrhvete, noe som spiller inn på importbehovet. Kvotene for oljefrø ble begge fordelt til minsteprisen på 10 kroner per tonn. 1.2 Melk 1.2.1 Målprisen ble oppnådd for melk i avtaleåret 2016 2017 Målprisen i avtaleåret 2016 2017 var kr 5,38 per liter melk som råvare, 10 øre per liter høyere enn i avtaleåret før. Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine råvare til videre bearbeiding for avtaleåret 2016 2017 endte på kr 5,38 per liter, likt med målpris for perioden, jf. tabell 5. Tabell 5: Prisuttak for melk i avtaleåret 2016 2017. Kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris 2016 2017 Noteringspris 2016 2017 Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 5,38 5,38 0,00 Figur 3 viser utviklingen for noteringspris og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. I 2016 2017 omsatte Tine Råvare 1 440 mill. liter melk til videre bearbeiding, 34 mill. liter mindre enn avtaleåret før. 14 Målprisrapport 2016 2017

kr/l Landbruksdirektoratet 5,70 5,50 5,30 5,10 4,90 4,70 4,50 4,30 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke Målpris Øvre prisgrense Akkumulert vektet noteringspris Noteringspris Figur 3: Målprisuttak for melk avtaleåret 2016 2017 1.2.2 Mindre melk i avtaleåret 2016 2017 Det innmålte volumet av melk hos Tine i andre halvår 2016 var 669 mill. liter kumelk og 8,6 mill. liter geitemelk. I første halvår 2017 var det innmålte volumet 754 mill. liter kumelk og 11,2 mill. liter geitemelk. For avtalåret utgjorde dette totalt 1 443 mill. liter 3, ned fra 1 476 mill. liter i avtaleåret før. Q-meieriene er det eneste selskapet utenom Tine som mottar melk fra egne produsenter. Q-meieriene mottar kun kumelk. I andre halvår 2016 mottok Q-meieriene 40,4 mill. liter melk, og i første halvår 2017 mottok de 42,4 mill. liter. Totalt for avtaleåret er dette 82,8 mill. liter, mot 85,3 mill. liter året før. Tabell 6: Innmålt mengde ku- og geitemelk hos Tine og Q-meieriene. Mill. liter Avtaleår Høst Vår Sum 2010 2011 728 789 1 516 2011 2012 707 802 1 509 2012 2013 748 815 1 563 2013 2014 729 795 1 524 2014 2015 733 820 1 553 2015 2016 736 825 1 561 2016 2017 718 808 1 526 Kilde: Tines rapporter om melkeleveranser 3 Den innmålte mengden melk fra produsent er litt høyere enn den omsatte mengden melk til foredling fra Tine råvare på grunn av svinn. Målprisrapport 2016 2017 15

Som det går fram av tabell 6, utgjorde den samlede mengden innmålt melk i avtaleåret 2016 2017 1 526 mill. liter. Nedgangen i innmålt mengde melk fra avtaleåret 2015 2016 er på 35,7 mill. liter. 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare ned med 34 mill. liter Tine Råvare omsetter melken som måles inn hos Tine til videre bearbeiding. Tine Industri var den største avtakeren av melk i avtaleåret 2016 2017. Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene var de tre største kjøperne av melk utenom Tine. Som omtalt i avsnitt 1.2.2 hadde Q-meieriene i tillegg leveranser fra egne produsenter. Urtehaven AS (tidligere Lillehammer Ysteri AS) 4, Rørosmeieriet, Mondelez og Cheese Co AS er mindre aktører som til sammen kjøpte 14 mill. liter melk til videre bearbeiding fra Tine Råvare. Tabell 7: Omsatt mengde melk fra Tine Råvare til aktørene i markedsordningen for melk. Mill. liter Avtaleår 2005 2006 2014 2015 2015 2016 2016 2017 Endring siste år Tine industri 1 302 1 245 1 245 1 216-2 % Synnøve Finden 100 137 139 126-10 % Normilk 55 59 60 61 2 % Q-meieriene 8 19 17 23 32 % Andre aktører 3 10 12 14 13 % Sum volum 1 468 1 470 1 474 1 440-2 % Kr per liter 3,82 5,20 5,27 5,38 2 % Tine Industri og Synnøve Finden hadde et redusert volum melk i 2016 2017 sammenlignet med avtaleåret før. Tines volum gikk ned 29 mill. liter, mens Synnøve Finden kjøpte 13 mill. liter mindre. Q-meierienes egne melkeleveranser gikk ned med 2,5 mill. liter, samtidig som de kjøpte 6 mill. liter mer fra Tine råvare. Til sammen brukte Q-meieriene 106 mill. liter melk som råvare siste avtaleår, 3 mill. liter opp fra forrige avtaleår. Normilk har ligget stabilt på rundt 60 mill. liter melk de siste årene. Siste avtaleår gikk volumet opp 1 mill. liter. Normilk er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Andre aktører har økt sine mengder fra 12 til 14 mill. liter det siste avtaleåret. Rørosmeieriet kjøper mest melk av disse, og har også økt mest det siste året. Tine har produkt i alle meierivaresegmentene, og er en stor aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost og har noen yoghurtprodukter, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk, rømme og produkter i yoghurt- /ferskostsegmentet. Synnøve Finden og Q-meieriene har betydelige markedsandeler innenfor sine segmenter, men disse er likevel små sammenlignet med Tines. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet, og er markedsledende i Norge på dette. Rørosmeieriet spesialiserer seg på lokale økologiske produkter. De har drikkemelk, kulturmelk, rømme, smør, yoghurt og ferske oster blant sine produkter. 4 Urtehaven AS ble meldt konkurs 17. juni 2017. 16 Målprisrapport 2016 2017

1.2.4 Liten nedgang i importen av meieriprodukter Samla sett gikk importen av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 ned med nesten 500 tonn fra avtaleåret 2015 2016 til 2016 2017, jf. tabell 8. Ost og yoghurt er de mest betydningsfulle varene når vi snakker om importen av meieriprodukter. Osteimporten var 11 736 tonn i avtaleåret 2016 2017, og utgjorde 57 prosent av den samlede importen av meieriprodukter på 20 642 tonn. Sammenlignet med avtaleåret før økte osteimporten med 588 tonn. Importverdien av ost var 774 mill. kroner, 79 prosent av total importverdi på 984 mill. kroner. Importverdien av ost økte med 13 mill. kroner fra forrige avtaleår. Norge har importkvoter på ost som utgjør 7 400 tonn per kalenderår. Kvotene ble nesten fullt utnyttet i 2016. Importen utenom kvotene økte fra 3 400 tonn i 2015 til 4 100 tonn i 2016. Importen av syrna melk og yoghurt utgjorde 35 prosent av mengden og 15 prosent av verdien av meierivareimporten i avtaleåret 2016 2017. Størsteparten av varene som importeres her er RÅKvarer 5. I kvantum gikk importen av disse varene ned med om lag 800 tonn og importverdien ble redusert med 18 mill. kroner. Ost og myseprodukter dominerer eksporten av meieriprodukter fra Norge. Myseproduktene, som er størst i kvantum, er myseproteinkonsentrater som eksporteres til salg internasjonalt. Eksporten av disse produktene gikk ned nesten 600 tonn mens eksportverdien økte med om lag 37 mill. kr fra avtaleåret 2015 2016 til 2016 2017. Tabell 8: Eksport og import av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 i avtaleårene 2015 2016 og 2016 2017. Tonn og mill. kr (import av ost under ordningen for utenlands bearbeiding er ikke medregnet) Flytende melk og fløte Melkepulver og kondensert melk Syrna melk og yoghurt Myse og mysepulver 2015 2016 Import, tonn Import, mill. kr Eksport, tonn Eksport, mill. kr 2016 2017 2015 2016 2016 2017 2015 2016 2016 2017 2015 2016 2016 2017 19 12 0,3 0,3 2 868 2 917 25,1 25,1 1 126 1 035 38,9 35,3 1 568 587 22,3 10,6 8 070 7 253 164,1 146,1 56 133 1,0 2,2 318 257 17,0 13,3 20 331 19 747 61,4 98,1 Smør 450 348 14,9 14,3 969 656 20,2 14,5 Ost 11 148 11 736 761,3 774,6 11 653 11 911 639,0 643,8 Sum 21 131 20 642 997 984 37 445 35 952 769 794 Eksporten av ost økte med om lag 250 tonn i 2016 2017. Eksportverdien var uendra. Hovedsakelig er dette ost som er eksportert og mottar tilskudd som merkevareeksport i Prisutjevningsordningen for melk (PU). Ostene som ble eksportert som merkevareeksport fikk i avtaleåret 2016 2017 74 øre mer i 5 Varer som er omfattet av Ordningen med råvarepriskompensajon (RÅK-ordningen). Smaksatt yoghurt er omfattet av RÅKordningen, og er gjennom den eksponert for internasjonal konkurranse. Målprisrapport 2016 2017 17

tilskudd per liter anvendt melk i produksjonen enn modna oster som selges i det norske dagligvaremarkedet. Det er òg eksport av noe melkepulver og noe flytende melk. Mye av dette går gjennom ordningen med utenlands bearbeiding (UB), som siden gjeninnføres som andre meieriprodukter og melkeerstatninger til dyrefôr. Det ble òg eksportert 656 tonn smør i avtaleåret 2016 2017. Hoveddelen av denne eksporten var reguleringseksport. 1.3 Svinekjøtt I kjøttsektoren er det nå kun svinekjøtt som har målpris. Markedsregulator Nortura har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. 1.3.1 Mye svinekjøtt i markedet oppnådd pris endte under målpris I jordbruksforhandlingene 2016 ble målprisen for svinekjøtt fastsatt til kr 32,43 per kg, en økning på ni øre sammenlignet med målprisen det foregående avtaleåret. Ved inngangen til avtaleåret 2016 2017 lå det nær 2 600 tonn svinekjøtt på reguleringslager, jf. liten tabell, og prognosene fra markedsregulator viste at det ville gå mot overskudd av svinekjøtt også i 2017. Basert på markedssituasjonen, forventet markedsregulator på dette tidspunktet at den oppnådde prisen for avtaleåret 2016 2017 ville ende 30 øre per kg under den fastsatte målprisen. I januar 2017 nedjusterte markedsregulator sin prisprognose for perioden, og styrte mot et prisuttak 50 øre under målpris. Akkumulert noteringspris for året ble kr 31,95 per kg, tilsvarende 48 øre under målpris, jf. tabell 9. Svinekjøtt på reguleringslager 2016 2017. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Hele/ halve slakt Skåret vare Totalt 27/2016 2 576 0 2 576 37/2016 2 246 59 2 305 52/2016 50 774 824 16/2017 948 366 1 314 26/2017 1 206 4 1 210 Tabell 9: Prisuttak i avtaleåret 2016 2017 for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris * noteringspris Akk. avvik Akkumulert Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle Svinekjøtt kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 32,43 31,95-0,48 *Øvre prisgrense er målpris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Engrosprisen for svinekjøtt ble sesongmessig trappet opp i oktober, da en gikk inn i en periode med stor etterspørsel etter fersk svinekjøtt. Noteringsprisen lå deretter over målpris fram mot julehøytida, før den ble trappet ned, jf. figur 4. Markedssituasjonen ga ikke rom for å heve engrosprisen i løpet av våren 2017, og noteringsprisen lå dermed nokså stabilt under målpris fram til slutten av avtaleåret. Den oppnådde prisen for perioden 2016 2017 var 18 øre lavere enn i avtaleåret før. 18 Målprisrapport 2016 2017

Kr/kg Landbruksdirektoratet 33,50 33,00 32,50 32,00 31,50 31,00 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke Målpris Akk. noteringspris Ukentlig noteringspris Figur 4: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret 2016 2017 1.3.2 Ny overskuddssituasjon etter kort oppgangsperiode Etter flere år med stagnasjon i forbruket, betydelig overskudd og lave priser, fikk markedet for svinekjøtt en oppsving i 2015. Salgsvekst i 2014 og vinteren 2015 ga rom for å øke målprisen for svinekjøtt i avtaleåret 2015 2016. I løpet av 2016 avtok imidlertid salgsveksten, og det oppstod på nytt overskudd i markedet. Norturas markedsprognose fra juni 2016 viste at året samlet sett ville ende med et overskudd av svinekjøtt på nær 2 200 tonn, og at det ville gå mot et overskudd på om lag 2 200 tonn også i første tertial 2017 6. Med bakgrunn i overskuddssituasjonen, ble omsetningsavgiften for svinekjøtt økt med 50 øre, til kr 1 per kg, ved inngangen til avtaleåret. Med vel 800 tonn svinekjøtt på reguleringslager ved utgangen av 2016, og utsikter til ytterligere overskudd i første halvår 2017, ble omsetningsavgiften for svinekjøtt hevet til kr 1,50 per kg fra 1. januar 2017. Avgiften lå på dette nivået ut målprisperioden. Produksjonen av svinekjøtt gikk ned med to prosent i 2016 2017, sammenlignet med avtaleåret før. Både antallet slaktede gris og slaktevektene var noe lavere enn i perioden 2015 2016. Markedsregulator Nortura forventer at den norske produksjonen av svinekjøtt vil øke noe i andre halvår 2017, og som sum for året ende om lag på nivå med i 2016. 7 6 Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016. 7 Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017. Målprisrapport 2016 2017 19

Tabell 10: Produksjon og handel av svinekjøtt i 2005 2006 og de siste tre avtaleårene. Tonn 2005 2006 2014 2015 2015 2016 2016 2017* Endring siste år Norsk produksjon 120 612 130 807 138 283 135 800-2 % + Import 2 140 4 218 2 069 2 160 4 % - Eksport 5 560 3 413 4 596 6 420 40 % = Totalt tilført 117 192 131 612 135 756 131 540-3 % Norskprodusert andel 98 % 97 % 98 % 98 % - Faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2017, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. * Produksjonstall for 2016 2017 er estimat. 1.3.3 Stadig mindre import av svinekjøtt Det ble importert 2 160 tonn svinekjøtt i avtaleåret 2016 2017, opp 90 tonn fra perioden før, jf. tabell 10. 8 Av importen var om lag 1 040 tonn ordinært ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon 02.03, mens ca. 1 115 tonn var saltet/speket/røkt svinekjøtt under posisjon 02.10. Til forskjell fra de seks foregående årene, ble det ikke iverksatt generell tollnedsettelse på sideflesk med bein før jul i 2016. Av den totale importen av svinekjøtt i avtaleåret 2016 2017 var imidlertid vel 800 tonn hele/halve slakt av svin importert innenfor den tollfrie kvoten fra EU. Av importen var også ca. 340 tonn skinke importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 400 tonn per år. Se forklaring til importkvotene i faktaboksen. Landbruksdirektoratet anslår også at om lag 400 tonn av importen var svinekjøtt gjeninnført innenfor ordningen med utenlands bearbeiding (UB). Denne importen er primært saltet/speket/røkt kjøtt, eksempelvis skinker, som importeres under tolltariffens posisjon 02.10. Det ble også importert om lag 330 tonn svinekjøtt til ordinær toll. Import innenfor kvoter Importkvotene for kjøtt gjelder for et kalenderår (1. jan. 31. des.). I omtalen av kvoteimporten av svin, storfe og lam per avtaleår (1. juli 30. juni) kan importert mengde være større enn det kvantumet kvoten omfatter. Dette skyldes at importen er skjedd innenfor to kvoteår og er forskjøvet mellom halvår, slik at summen av importen de to halvårene er større enn kvoten for et kalenderår. Når vi her omtaler import innenfor kvoter, er det for å forklare importkvantum og norsk markedsandel, ikke for å belyse kvoteutnyttelsen i seg selv. I løpet av avtaleåret ble det eksportert 6 420 tonn svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2, en økning på vel 1 800 tonn fra forrige periode. Økningen skyldes i stor grad at det på grunn av overskudd i markedet ble eksportert mer svinekjøtt under markedsreguleringen i 2016 2017 enn i perioden før. Reguleringseksporten av svinekjøtt utgjorde vel 2 650 tonn i 2016 2017, mot ca. 1 000 tonn i foregående avtaleår. Landbruksdirektoratet anslår at eksporten av svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2 omfattet vel 1 600 tonn svinekjøtt utført gjennom UB-ordningen. Dette kjøttet gjeninnføres som bearbeidede kjøttvarer, blant annet under tolltariffens posisjon 02.10 samt 16.01 og 16.02. 8 Handelstallene inkluderer kun eksport og import av svinekjøtt under kapittel 2 i tolltariffen. Import av bearbeidede produkter under kap. 16 vises derfor ikke her. 20 Målprisrapport 2016 2017

1.4 Grøntsektoren 1.4.1 Fire av ti grønnsaker oppnådde målpris For grønnsaker og frukt er målprisen definert på ukebasis. Vi bruker i tillegg målprisbegrepet for de akkumulerte målprisene for hele avtaleåret. Målprisen for avtaleåret er ikke oppgitt i jordbruksavtalen, men er en sammenvekting av de ukentlige målprisene. Samme tilfellet gjelder for noteringsprisene. I denne rapporten vil det som regel være de akkumulerte prisene for avtaleåret det vises til. For poteter fastsettes målprisen i jordbruksavtalen. Deretter utarbeides ukentlige målpriser, som for grønnsaker og frukt. Akkumulert målpris og noteringspris beregnes for avtaleåret på samme måte som prisene for grønnsaker og frukt. I jordbruksavtalen for 2016 2017 ble det gitt et pristillegg for grønnsaker og frukt på 2,5 prosent med virkning fra 1. juli 2016. For dette avtaleåret ble målprisene endret for alle målprisvarene, men i varierende grad. De forskjellige produktene fikk en gjennomsnittlig endring på årsbasis som er gjengitt i tabell 11. For avtaleåret 2016 2017 ble målprisen oppnådd for frilandsproduktene kepaløk, hvitkål, rosenkål og gulrot. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk lå noteringsprisen under målpris også dette avtaleåret, men for agurk var avviket mindre enn det har vært de siste årene. Prisuttak og verdiuttak Faktisk prisuttak i markedet er noteringspris, men blir også omtalt som oppnådd pris. Noteringspris og målpris blir sammenliknet på ukebasis. Når de sammenlignes for avtaleår, er det som vektede og akkumulerte priser. Verdiuttaket er et produkt av omsatt mengde og pris. Et verdiuttak basert på akkumulert målpris blir kalt verdiuttak målpris. Et verdiuttak basert på akkumulert noteringspris blir omtalt som verdiuttak i markedet. Differansen mellom disse viser avstand mellom verdien som målprisen gir mulighet for og oppnådd verdi i markeder. Tabell 11: Pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2016, samt prisuttak for avtaleåret 2016 2017. Øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i Målpris Noteringspris Avvik målpris fra 1. juli Slangeagurk, stk. 8,19 757 737-20 Tomat 3,24 1 831 1 714-117 Kepaløk, > 65 mm 23,89 684 717 33 Purre 24,40 1 774 1 631-143 Hvitkål 19,45 704 706 2 Rosenkål, 0,4 kg flowpk. 56,97 1 469 1 596 127 Blomkål, stk. 4,07 915 814-101 Gulrot 37,41 880 891 11 Knollselleri 59,48 1 667 1 626-41 Isbergsalat, stk. 23,10 921 874-47 1.4.2 Videre oppgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler For målprisproduktene har vi sett på differansen mellom målpris og noteringspris, og sammenliknet verdien av omsetningen basert på hhv. målpris og noteringspris (se faktaboks om prisuttak og verdiuttak). Resultatene er omtalt nedenfor og gjengitt i tabell 12. Målprisrapport 2016 2017 21

Totalt for grøntbransjen, poteter, grønnsaker og frukt, var det en forbedring i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler i avtaleåret 2016 2017 fra forrige avtaleår. Målprisene ble i større grad tatt ut i markedet enn i forrige periode. Grønnsaker hadde et negativt verdiuttak på 18,6 mill. kroner målt mot verdien som målprisen gir mulighet for. Dette var en forbedring fra 2015 2016. Det er altså fortsatt store beløp som ikke tas ut som verdi i markedet, men det er betydelige variasjoner mellom produktene i denne gruppen. Epler oppnådde en høyere noteringspris enn hva målprisen skulle tilsi. Dermed ble verdiuttaket i markedet 0,9 mill. kroner over målprisnivået. For poteter snudde utviklingen fra at verdiuttaket i markedet var over målprisnivået i foregående periode, til 5,4 mill. kroner under målprisnivået i 2016 2017. Tabell 12: Akkumulert verdiuttak i markedet målt mot verdiuttak basert på akkumulert målpris for avtaleåret 2016 2017 Vareslag Avvik noteringspris fra målpris (øre) Mengder (tonn/1 000 stk.) Verdiuttak marked målt mot verdiuttak målpris (1 000 kroner) Agurk (stk.) - 20 38 506-7 701 Tomat - 117 4 890-5 721 Kepaløk 33 13 761 4 541 Purre - 143 1 595-2 281 Hvitkål 2 5 963 119 Rosenkål (stk.) 127 975 1 238 Blomkål (stk.) - 101 7 291-7 364 Gulrot 11 31 171 3 429 Knollselleri - 41 1 673-686 Isbergssalat (stk.) - 47 8 859-4 164 Epler 15 6 116 917 Sum frukt og grønnsaker -17 672 Potet - 9 59 490-5 354 1.4.3 Nedgang i veksthusproduksjonen Interessen for norsk helårsproduksjon i veksthus vedvarer. Kvantum og produktpris er avtalt for agurk, tomat og spesialtomater i perioder uten tollbeskyttelse. Etter oppstart av norsk sesong utover våren, pågår suppleringsimport inntil det er markedsdekning med tomater og agurker. Produktene holder god kvalitet, men møter hard konkurranse fra import. Omsetning av norske agurker og tomater gikk ned i 2016 2017. Prisuttaket bedret seg, men det gjennomsnittlige tillegget i målpris har vært lavt år for år de siste årene, da det ikke har vært mulig å ta ut en høyere pris i markedet. 1.4.3.1 Mindre avstand til målpris enn tidligere for agurker I avtaleåret 2016 2017 var oppnådd pris for agurk kr 7,37 per stk., 20 øre under målpris, jf. tabell 11. Gjennom deler av sommeren og hele høsten var det god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter norske agurker. Samtidig var importprisene generelt høye. Oppgjørsprisen lå over den ukentlige målprisen for første gang på lenge, og målprisen ble oppnådd i første halvdel av avtaleåret 2016 2017 (figur 5). 22 Målprisrapport 2016 2017

Øre/stk. 1 000 stk. Landbruksdirektoratet I vintermånedene blir agurker produsert i fri konkurranse med import, som er tollfri på den tiden av året. Etterspørselen etter vinterproduksjonen av norske agurker var stor, men prisen holdt seg lav, fordi suppleringsimporten styrer den norske prisfastsettelsen. Rundt de største forbruksukene i mai måtte norsk pris senkes for å møte lave importpriser. Lavt prisuttak fortsatte som en konsekvens av kaldt vær i deler av landet, lav etterspørsel, norsk overproduksjon og lageropphopning av agurker. Senere var det imidlertid god balanse mellom tilbud og etterspørsel. I sum for avtaleåret ble målprisen ikke oppnådd. 1 250 1 150 1 050 950 850 750 650 550 450 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 5: Prisutvikling og omsetning av agurk i avtaleåret 2016 2017 1.4.3.2 Litt nærmere målprisuttak for tomater Oppnådd pris for tomat var kr 17,14 per kg, 117 øre under målpris for avtaleåret, jf. tabell 11. Hovedsesongen for norske tomater er i perioden med tollbeskyttelse, fra 10. mai til 15. oktober. Det foregår imidlertid import i hele denne perioden, som bidrar til at produsentprisen i stor grad blir styrt av importprisen. Generelt var prisen på utenlandsk vare lav. Oppgjørspris til produsent for runde tomater lå derfor under målpris i hele målprisperioden (figur 6). Avviket til målpris var imidlertid noe mindre enn i 2015 2016, som i stor grad skyldes at tillegget i målpris for tomat i 2016 2017 var mye lavere enn i forrige avtaleår. Det negative verdiuttaket målt mot målprisnivået var noe mindre enn i forrige avtaleår, men verdien av avlingen var lavere, fordi det ble omsatt mindre tomater. Omsetningen av runde tomater går generelt ned i mengde, mens andre typer tomater øker. Av alle tomatvariantene utgjør målprisvaren likevel det største kvantumet. Målprisrapport 2016 2017 23

Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet 2 250 2 100 1 950 1 800 1 650 1 500 1 350 1 200 1 050 900 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2016 2017 Uke 600 500 400 300 200 100 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 6: Prisutvikling og omsetning av tomat i avtaleåret 2016 2017 1.4.4 Uforutsigbart for sommergrønnsakene Generelt var markedet for sommergrønnsakene mer krevende sommeren 2016 enn den var i oppstarten av ny sesong i år. Begge periodene påvirker prisen i avtaleåret. Spesielt var sesongovergangen om våren smidigere i 2017. Det ble gjort en innsats i verdikjeden med å selge ut importe grønnsaker til norske produkter var høsteklare. Værforholdene bidro også til å dempe veksten på grønnsakene, slik at leveransene ble mer spredt ut i tid enn det som kan være tilfellet i enkelte år. 1.4.4.1 Noe lysere tider for blomkål Oppnådd pris for blomkål i avtaleåret var kr 8,14 per stk., 101 øre under målpris, jf. tabell 11. Avviket mellom oppnådd pris og målpris var spesielt stort i starten og slutten av sesongen 2016 (figur 7). Resultatet var likevel en stor forbedring fra forrige avtaleår. Verdiuttaket gikk fra rundt 18 mill. kroner under målprisnivået i 2015 2016 til rundt 7 mill. kroner under i 2016 2017. Hovedårsaken til resultatet er at målprisen på blomkål knapt ble hevet i 2016 2017. Fra blomkål kom på markedet i begynnelsen av juni 2016 var det ikke bare værmessige forhold som skapte ubalanse i markedet og lave priser. Mye importert vare var tilgjengelig i butikkhyllene da ny norsk blomkål var leveringsklar. Dette bremset avsetningen av norsk vare. Etterspørselssvikt og skadedyrangrep påvirket senere situasjonen på hver sine måter. Til tider var det et turbulent marked med store prisforskjeller. Da sesongen gikk mot slutten bidro en varmeperiode til lageroppbygging og stort leveringspress. 24 Målprisrapport 2016 2017