STANDARD FOR GRUPPERING AV SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER

Nr. 24 Oslo, september 1968 STANDARD FOR GRUPPERING AV 0 SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER OFFENTLIG NORSK STATISTIKK

El > $.1 0 cd a),m a) 4.I 4 41 A, 1.-.4 r-i.0 Ca 0 LN. r I 4-1 r4,i4 c43 a) 4-1 a)..., 1.4 CO Cd cd a) 0 a).44 b13 CU 444.1 P 4-1 P. 4.1,-I O CD 4.1 1 >1 a) o H 4.) a) ocd >.,-. 4-1 $.4 H CD a) E o,-, 2 74,-1 a),.0 O 4 $.4,- 0 in (1)04-) C/3 M scs in 1-1 Cd q) CIO C/1 CD 0 44.14 0 M P 44 rd cu 9-1,-1,C.- cd 4.) co 4.) 0 CI 0 Ig. -,-1,-; cd.i ca :,-.1 a) 1-4 0 1--Y 0 W 14 4-1 CO 0 cv A a) a) a) v-.1,'a) e-, 00 U) CT r-i r rc) 1-1 01 r-i I a) a) El.., 0.Z O,--i ',0 0 4.1 Cl)CO 4-) 01. Cl) P M CO,...,.. > 4.) Q) > '-- 0 b0 CD P rd ctl fa. M r4 0 a) a) 4.4... (I) 4-1 Z CO E-4 Ca 1:4 O 14 p,-1 Z 0 P (U rz 0. 13 co 0 (A..-1,M.,. le/ 78 0 0.) 44 cl) ca 4-I > *4 $.1 g u. a)co cd co 0 r.p cd ö0 0 0 ö0 (1) 44 'Ci T-1.1-1 (1) O. 4.1 f:14 0 4.1 HE 0 CO 4.) N 0 a) co 4-.) 0 U) a) Pc) K) 4..) cu ow > 4-1,-1 el ri,--1 a).w C.1 0,/.,-. Il. r 4 O 0 1-1 0 C/3 c4 $.1 r4 4.4 M 0 0 U3 P 1-1 H :4 C.) 0 > 04-I- 1 $.1 E-I.. 14Cti 4.1 til V $.1 CD Cd rn CI) H e-1 Cd C 1 CO /4 E-I t--,4 v-1 C/3 44 Z > I-1 H al Q) bl) 1 1--- 4.) 0 0 4-1..t I P 44 IZ CO r40 CO F--1,-1 P 44 'V 4.1 t-y 0 a).. W..-1.14 4.1 a4j la 4.1 4J co 4-J u 0 x o eih 4.1...-1 4.).r4.r4 it V) 44 C./ U3..1. (13 ::,C) 0 LP 14 I.4 $.4 0 v.). 0 cd c cd a) a) $.4 4-). cv 4.1 8 r=3 (1) CO $.4 H 2 V :: 4 11 En Z -t H.1-1 1 I I I r... r o 0 Co en en H H a) rd 14 Cl) a) a) a) a) rd rd '0 rd r4 ri,-1.1-1 Cl) Cl) Cl) Cl)

STANDARD FOR GRUPPERING AV SYKDOMMER - SKADER - DODSARSAKER I OFFENTLIG NORSK STATISTIKK Statistisk Sentralbyrå Oslo 1968

Forord Attende revisjon av den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker ble godkjent av Verdens Helseorganisasjons 19. hovedforsamling i 1966. Den norsk-latinske utgave av klassifikasjonen er utarbeidd av et utvalg oppnevnt av Hovedutvalget for databehandling i helsesektoren. Utvalget har hatt denne sammensetning: Hovedlege Lars L. Linneberg, Rikstrygdeverket, ass.overlege Torbjørn Mork, Kreftregisteret, overlege Martin Osnes, Sentralsykehuset i Akershus, overlege Knut Westlund, Livsforsikringsselskapenes medisinskstatistiske Institutt og førstesekretær Ellen Blix, Statistisk Sentralbyrå. Sistnevnte har inert utvalgets sekretær. Overleger ved landets sykehus har gitt verdifulle kommentarer og råd til sykdomskapitlene, og det samme har legevaktsjefen i Oslo og Giftkartoteket ved Farmakologisk Institutt gjort når det gjelder kapitlet am ulykker, forgiftninger og vold. Klassifikasjonen vil bli tatt i bruk i offentlig norsk statistikk fra 1. januar 1969. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 11. september 1968 Odd Aukrust Gisle Skancke

Innhold Side Oversikt 7 Avvik fra den offisielle internasjonale klassifikasjon 9 Hovedgrupper i klassifikasjonen 12 Systematisk del 17 Alfabetisk del 85,Vedlegg 1. Y-listen (til klassifisering av legekontakter hvor det ikke foreligger noen diagnose, eller hvor personen ikke har vært syk) 149 2. A-listen (150 årsaksgrupper til tabulering av morbiditet og mortalitet) 151 3. B-listen (50 årsaksgrupper til tabulering av mortalitet) 155 4. Klassifikasjonens engelske betegnelser (detaljert 3-sifret liste) 157 5. Liste over publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 171

OVERSIKT Den 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker trådte i kraft 1. januar 1968. Den engelske versjon forelå imidlertid trykt først ved slutten av 1967, og i de nordiske land ble innføringen derfor utsatt til 1. januar 1969. Diagnoser kodes i Norge av forskjellig slag personell. Hjelpemidlene har hittil stort sett vært den engelske utgave av den internasjonale klassifikasjon (6. og 7. revisjon), den danske utgave av 1958, eller andre tilpasninger til den internasjonale liste. Den norske utgaven som nå foreligger tar sikte på 3 grupper av brukere: 1. Statistisk Sentralbyrå, til dodsårsaksstatistikken og annen offisiell helsestatistikk 2. Rikstrygdeverket og trygdekassene, til morbiditetsstatistikk, statistikk for yrkesskader og yrkessykdommer og statistikk over årsaker til uførepensjon etter folketrygdloven 3. Sykehusene og andre medisinske institusjoner til foring av diagnosekartoteker og til eventuell morbiditetsstatistikk. Det må understrekes at det dreier seg om en statistisk klassifikasjon, som tar sikte på A gruppere de ulike diagnostiske termini som brukes på forskjellige plan i vår medisinske virksomhet. Det gis ikke noen anvisninger på hvilken betegnelse som bør foretrekkes ved hver enkelt tilstand. Den norske utgaven omfatter alle 3-sifrete nummer i den internasjonale klassifikasjon. I så å si alle tilfelle er gruppenes omfang og innhold lagt så nær som mulig opp til Verdens Helseorganisasjons offisielle engelske utgave. Derimot er det foretatt en rekke endringer på 4-sifret nivå. FOrst og fremst har en sloyfet alle eller noen av undergruppene der disse ble ansett å være av mindre interesse og praktisk verdi i en norsk utgave av klassifikasjonen. Et hovedsynspunkt har vært at for mange detaljer ville gjore boken uoversiktlig og tungvint i bruk. I noen tilfelle er det foretatt en nedbryting av de 3-sifrete nummer ved at det er innført ett eller flere 4. siffer som ikke finnes i den internasjonale utgaven. I neste kapittel er gitt en oversikt over de endringer som er foretatt. Spesielt er det grunn til å peke på endringene i numrene 410-414 (Ischemisk hjertesykdom). Den internasjonale utgave bruker her 4. siffer til å spesifisere dersom det samtidig er nevnt forekomst av "hypertensive disease". I den norske utgaven er 4. siffer (i nr. 411 og 412) brukt til en spesifikasjon av den 3-sifrete gruppes innhold. En slik oppdeling har vært nødvendig blant annet for sammenlikning med gruppen "Hjerteinfarkt" i 6. og 7. revisjon. I mange tilfelle er det under de enkelte 3- eller 4-sifrete nummer gitt eksempler på diagnoser som inngår i gruppen. Her har en utelatt mange termini fra den internasjonale utgaven, men til gjengjeld er det tatt med atskillige spesifikt norske betegnelser. Som i tidligere revisjoner av den internasjonale klassifikasjon er kapittel XVII (Nr. 800-999, Ulykker, forgiftninger og vold) utformet i to alternativer, etter skadens medisinske art (N'- listen) og etter skadens ytre årsak (E-listen). I dodsårsaksstatistikken er det E-listen som brukes, mens sykehusene vanligvis bare bruker N-listen. N-listen tillater ikke å ta ut f.eks. alle anestesiuhell, eller alle komplikasjoner etter strålebehandling. Det kan derfor være grunn til å overveie samtidig koding etter både N- og E-listen. Enkelte institusjoner, f.eks. Rikstrygdeverket, vil matte fore statistikk for yrkesskader og yrkessykdomer etter begge lister. I denne utgaven er N-listen trykt i direkte tilslutning til sykdomskapitlene i den systematiske del, og er innarbeidd blant sykdomsbetegnelsene i den alfabetiske del. E-listen er plassert til slutt i den systematiske del, med bokstaven E foran hvert nummer. Det er ikke utarbeidd noen alfabetisk liste for E-numrene. Mange sykehusavdelinger - særlig spesialavdelingene - vil antakelig finne at den norske utgaven er for lite spesifisert for deres diagnosekartoteker. Det er da anledning til å foreta en

Oversikt 8 ytterligere oppdeling på 4- eller 5-sifret nivå, men helst slik at innholdet i de 4. siffer som er tatt med i denne utgaven blir uendret. På nordisk basis er det utarbeidd en 5-sifret tilpasning til den 8. revisjon. Den nordiske utgaven er spesielt beregnet på bruk i sykehus, og er betydelig mer detaljert enn den norske. Den nordiske utgaven har latinsk og svensk tekst. Enkelte avdelinger, som har egnet personell for arbeidet, vil kanskje foretrekke å kode ved hjelp av den offisielle engelske versjon. På revisjonskonferansen i Genve i 1965 ble det anbefalt at Verdens Helseorganisasjon selv skulle utarbeide en mer detaljert tilpasning til klassifikasjonen for bruk i sykehus. Inntil videre vil det antakelig bare være en fordel om det hostes erfaringer med forskjellige slag hjelpemidler i diagnosekodingen ved norske sykehus. Det er ikke bare spesifikasjonsbehovet som varierer med bruksområdet. Også kodereglene vil variere. Utarbeiding av statistikk med personen som enhet må begrenses til en enkelt eller til noen få diagnoser. Selv om det blir kodet flere diagnoser, vil det som regel bli spørsmål om å peke ut en hoveddiagnose. Til dette formal må de enkelte diagnosebetegnelser i stor utstrekning kobles sammen og prioriteres. Således er de noter som er markert SSB i denne utgaven, beregnet på utarbeidingen av dodsårsaksstatistikken. I et diagnosekartotek er det i prinsippet ingen grense for hvor mange diagnoser som kan fores inn for hver pasient, og det er heller ikke nødvendig å velge noen hoveddiagnose. Men også her tilsier praktiske hensyn at det foretas en begrensning. Således er det ved et alvorlig skadetilfelle med brudd og indre lesjoner neppe vanlig å fore opp blant diagnosene også eventuelle ubetydelige hudavskrapninger. SpOrsmålet om hvilke sykdommer, skader og defekter som i de forskjellige situasjoner skal tas med blant utskrivningsdiagnosene, er viktig, men ennå uklart. Det foreligger få skrevne instrukser om dette, og praksis varierer fra avdeling til avdeling. Klassifikasjonens N-liste gir temmelig detaljerte prioriteringsregler for kodearbeidet. Eksempelvis angis det at "Commotio cerebri" (850) utelukker tilfelle med samtidig skallebrudd, og "Nerveskader" (950-959) utelukker komplikasjoner ved brudd. Også sykdomskapitlene inneholder noen eksklusjonsregler av denne type. F.eks. har nr. 575 betegnelsen "Galleblære- og gallegangsbetennelse uten opplysning om stein". Dersom gallestein er nevnt, skal en galleblærebetennelse fores under nr. 574 "Gallestein". Det må imidlertid stå den enkelte avdeling fritt å forme sine egne regler på dette felt, og eventuelt kode og fore inn i diagnosekartotekene begge de diagnoser som den internasjonale klassifikasjon kobler sammen. Koding av en gitt diagnose skal prinsipielt skje ved å slå opp i den systematiske del. Det er denne delen som gir best veiledning i hva som skal tas med under de ulike nummer i forskjellige situasjoner. Den alfabetiske del skal først og fremst være et hjelpemiddel til å finne fram til det nummer som vanligvis er det riktige. En har imidlertid forsokt å angi de viktigste eksklusjonsomstendigheter også i den alfabetiske del. Meldinger om feil og forslag til endringer og tilfoyelser til en senere revidert og forbedret utgave, bes sendt Statistisk Sentralbyrå, 1. kontor, Oslo-Dep., Oslo 1.

9 Avvik fra ICD AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON 4. siffer sløyfet i følgende Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper 3-sifrete grupper ( x: Finnes ikke i internasjonale utgave) Kapittel I (000-136) 000, 002, 004, 006-008, 013, 015, 018, 020, 023, 026, 027, 030, 033, 036, 050, 060, 062, 063, 067, 068, 074, 078, 081-083, 085-092, 098, 100, 102-104, 116, 117, 120-123, 125-128, 130, 133, 134 011 TUBERCULOSIS PULMONUM x.0 Smitteførende K.1 Ikke oppgitt som smitteførende 070 HEPATITIS INFECTIOSA x.0 Infeksjøs hepatitt m Serumhepatitt ikke forårsaket av medisinske inngrep Kapittel Ir 140-149, 150-155, 157, 158, (140-239) 160, 161, 170-173, 192, 196, 210-212, 216, 219, 221-223, 225, 226, 230-232, 234, 236-239 Kapittel III 240, 241, 252, 256, 257, 260, (240-279) 263, 266, 278 162 NEOPLASMA MALIGNUM TRACHEAE, BRONCHI ET PULMONIS.0 Trachea x.1 Bronkier og lunge, spesifisert som primær x.2 Bronkier og lunge, ikke spesifisert som primær eller sekundær 269 INSUFFICIENTIA ALIMENTARIA ALIA.0 Sprue og steatorré.1 Malabsorbsjonssyndromet m.2 K-Z syndromet.9 Andre og uspesifiserte 272 DYSFUNCTIO CONGENITA METABOLISMI LIPIDI.0 Xanthomatose x.1 Heredopathia atattica,polyneuritiformis.8 Annen.9 Uspesifisert 279 MORBI METABOLICI ALII ET NUD x.0 Eosinofilt granulom og andre lipidoser m.1 Lipemi og hyperlipemi av uspesifisert årsak x.9 Andre og uspesifiserte Kapittel IV (280-289) Kapittel V (290-315) Kapittel VI (320-389) 282, 283, 286 291, 301-303, 309 293 PSYCHOSIS E MORBIS CEREBRI ALIIS 375, 381-383, 389.0 Ved cerebral arteriosklerose.1 Ved andre cerebrovaskulære forstyrrelser.2 Ved epilepsi.3 Ved intrakraniell tumor.4 Ved degenerativ sykdom i sentralnervesystemet.5 Ved hjernetraume x.6 Ved oligofreni.9 Ved annen eller uspesifisert cerebral tilstand Kapittel VII 391, 400, 410-414, 430-411 MORBUS ISCHAEMICUS CORDIS ALIUS, ACUTUS (390-458) 438, 441 SIVE SUB -ACUTUS m.0 Subendokardialt infarkt x.1 Intermedimrsyndromet I.2 Akutt coronarinsufficiens x.8 Annen

Avvik fra ID 10 AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON (forts.) 4. siffer sløyfet i følgende Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper 3-sifrete grupper m: Finnes ikke i internas onale ut ave) Kapittel VII (forts.) Kapittel VIII (460-519) 412 MORBUS ISCHAEMICUS CORDIS CHRONICUS.0 Postinfarktsyndromet.1 Gammelt hjerteinfarkt.2 Hjerteaneurisme x.3 Ischemisk hjertesykdom i.n.a..4 Cardiosclerose.5 Arteriosklerotisk hjertesykdom i.n.a..8 Annen 519 ALII MORBI ORGANORUM RESPIRATIONIS.0 Kollaps av lungen.1 Akutt lungeødem uten nevnt hjertesykdom.2 Infiltrasjon i lungen i.n.a..3 Andre sykdommer i lungen.9 Andre Kapittel it (520-577) Kapittel X (580-629) Kapittel XI (630-678) Kapittel XII 520-529 620, 621, 626 631, 642 680, 682, 696-698, 705 573 ALII MORBI HEPATIS m.0 Hepatitt i.n.a. m.9 Andre Kapittel XIII 720, 727, 728 (710-738) 717 RBEUMATISMUS ALIUS NON-ARTICULARIS.0 Lumbago.1 Myofibrosis humeroscapularis.2 Torticollis.3 Revmatisk polymyalgi.9 Annen muskelrevmatisme, fibrositt myalgi og Kapittel XIV (740-759) Kapittel XV (760-779) Kapittel XVI (780-796) Kapittel XVII (N 800-N 999) Ingen endringer 764-768, 772 Ingen endringer 812, 813, 821, 823, 873, 879, 958, 959 922 CONTUSIO TRUNCI.0 Nakken alene.1 Nakken og ryggen.2 Ryggen alene.3 Ytre kjønnsorganer.8 Andre, multiple og uspesifiserte.9 Senfølger 951 INJURIA NERVI CRANIAL'S ALTERIUS.0 Akutt eller kronisk hørselsskade, forårsaket av larm eller smell.1 Annen skade av hørselsnerven x.8 Skade av annen hjernenerve.9 Senfølger (ekskl. kronisk hørselsskade) 989 ANDRE, HOVEDSAKELIG IKKE-MEDIKAMENTELLE STOFFER.0 Cyanider.1 Stryknin.2 Klorholdige pesticider.3 Andre pesticider.4 Bitt, stikk av 4iftig dyr eller insekt.5 Såper og vaskemidler.6 Giftige planter.9 Andre og uspesifiserte stoffer

11 Avvik fra ID AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON (forts.) 4. siffer sloyfet i følgende Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper 3-sifrete grupper (m: Finnes ikke i internasjonale utgave) Kapittel XVII E 850-E 859, E 925, (E 800-E 999) E 933, E 935, E 936 I nr. E 934 er oppdelingen forenklet. E 810-E 827 MOTORVOGNULYKKER, ANNEN LAND- TRANSPORT.0 Fører av motorkjøretøy (unntatt motorsykkel og traktor/bulldozer).1 Passasjer i motorkjøretøy (unntatt motorsykkel og traktor/bulldozer).2 Fører av motorsykkel.3 Passasjer på motorsykkel.4 Person i sporvogn.5 Rytter eller person i kjøretøy trukket av dyr.6 Syklist.7 Fotgjenger m.8 Fører av traktor eller bulldozer m.x Passasjer på traktor eller bulldozer.9 Andre E 830-E 838 SJOTRANSPORT.0 Person i liten båt.1 Skipsfart, mannskap m.2 Fiske og fangst, mannskap.3 Skipsfart og fiske, passasjer.4 Dokkarbeider, stuer.9 Andre E 909 ULYKKER FORÅRSAKET AV ANDRE NATURFORHOLD x.0 SnOskred m.1 Andre skred m.9 Andre E 910 DRUKNING x.0 I brønn eller dam hjemme på gårdsplass m.1 Under bading M.2 Gjennom isen m.3 Fra kai eller brygge.8 På annen kjent måte.9 Uspesifisert E 920 SKJÆRENDE ELLER STIKKENDE REDSKAPER OG GJENSTANDER m.0 Motorisert verktøy, maskiner som skjærer eller stikker x.1 Annet verktøy.8 Andre.9 Uspesifisert I kapittel V, nr. 310-315, følger den norske utgaven norsk psykiatrisk diagnoseliste av 1. januar 1963. Den internasjonale utgave nytter litt andre IQ-grenser. I kapittel XVII, E-klassifikasjonen, er den internasjonale utgaves nr. E 838 - Annen og uspesifisert ulykke ved sjøtransport - delt i to: E 838 Annen spesifisert ulykke ved sjøtransport E 839 Uspesifisert ulykke ved sjotransport

Hovedgrupper, sykdommer 12 HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN 000-009 010-019 020-027 030-039 040-046 050-057 060-068 070-079 080-089 090-099 100-104 110-117 120-129 130-136 I, INFEKSJOSE OG PARASITTÆRE SYKDOMMER Infeksjonssykdommer i fordoyelseskanalen Tuberkulose Zoonotiske bakteriesykdommer Andre bakteriesykdommer Poliomyelitt og andre enterovirussykdommer i sentralnervesystemet Virussykdommer med hudutslett Virussykdommer overfort ved leddyr Andre virus sykdommer Rickettsiasykdommer og andre infeksjonssykdommer overfort ved leddyr Syfilis og andre veneriske sykdommer Andre spirochetesykdommer Soppsykdommer Ormesykdommer Andre infeksjose og parasittære sykdommer I. MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII Morbi infectiosi intestinali Tuberculosis Morbi bacterici zoonotici Morbi bacterici alii Poliomyelitis, enteroviroses systematis nervosi centralis Viroses cum exanthemate Viroses per arthropodes Viroses aliae Rickettsioses et alii morbi infectiosi per arthropodes Syphilis et morbi venerei alii Morbi spirochaetales alii Mycoses Helminthiases Morbi infectiosi,et parasitarii alii 140-149 150-159 160-163 170-174 180-189 190-199 200-209 210-228 230-239 II. SVULSTER Ondartet svulst i munnhulen og svelget Ondartet svulst i fordoyelsesorganene og bukhirnen Ondartet svulst i åndedrettsorganene Ondartet svulst i knokler, bindevev, hud og bryst Ondartet svulst i urin- og kjønnsorganene Ondartet svulst med annen eller uspesifisert lokalisasjon Svulster i lymfatisk og bloddannende vev Godartede svulster Svulster av uspesifisert art II. NEOPLASMATA Neoplasma malignum cavi oris et pharyngis Neoplasma malignum organorum digestionis et peritonei Neoplasma malignum organorum respirationis Neoplasma malignum ossium, telae conjunctivae, cutis et mammae Neoplasma malignum organorum urogenitalium Neoplasma malignum localisatione aha sive non definita Neoplasmata telae lymphaticae et haematopoigticae Neoplasmata benigna Neoplasmata non definita 240-246 250-258 260-269 270-279 280-289 290-299 300-309 310-315 320-324 330-333 340-349 350-358 360-369 370-379 380-389 III. INDRESEKRETORISKE SYKDOMMER, ERNÆRINGS- OG STOFFSKIFTESYKDOMMER Sykdommer i skjoldbruskkjertelen Sykdommer i andre endokrine kjertler Avitaminoser og andre kostmangelsykdommer Andre stoffskiftesykdommer IV. SYKDOMMER I BLODET OG DE BLOD- DANNENDE ORGANER Sykdommer i blodet og de bloddannende - organer V. MENTALE FORSTYRRELSER Psykoser Neuroser, avvik i karakter og atferd, og andre ikke-psykotiske mentale forstyrrelser Oligofreni (evneveikhet, ånds svakhet) VI. SYKDOMMER I NERVESYSTEMET OG SANSEORGANENE Betennelsesaktige sykdommer i sentralnervesystemet Arvelige og familiære sykdommer i nervesystemet Andre sykdommer i sentralnervesystemet Sykdommer i nerver og perifere ganglier Betennelsesaktige sykdommer i Øyet Andre sykdommer og tilstander i Øyet Sykdommer i Oret og processus mastoideus III.MORBI SYSTEMATIS ENDOCRINI, NUTRITIONIS ET METABOLISMI Morbi glandulae thyreoideae Morbi alii endocrini Avitaminoses et insufficientiae alimentariae aliae Alii morbi metabolici IV. MORBI SANGUINIS ET SYSTEMATIS HAEMATOPOIETICI Morbi sanguinis et systematis haematopoigtici V. ANOMALIAE MENTALES Psychoses Neuroses, anomaliae personalitatis et anomaliae mentales nonpsychoticae aliae Retardatio mentalis VI. MORBI SYSTEMATIS NERVOSI ET ORGANORUM SENSUS Morbi inflammatorii systematis nervosi centralis Morbi hereditarii et familiares systematis nervosi Alii morbi systematis nervosi centralis Morbi nervorum et gangliorum periphericorum Morbi inflammatorii oculi Alii morbi et casus oculi Morbi auris et processus mastoidei

13 Hovedgrupper, sykdommer HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN (forts.) 390-392 393-398 400-404 410-414 420-429 430-438 440-448 450-458 VII. SYKDOMMER I SIRKULASJONSORGANENE Aktiv revmatisk feber Kronisk revmatisk hjertesykdom Hypertensjonssykdommer Ischemisk hjertesykdom Andre hj ertesykdommer Karlesjoner i sentralnervesystemet Sykdommer i arterier, arterioler og kapillarer Sykdommer i vener og lymfekar, og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene VII. MORBI ORGANORUM CIRCULATIONIS Febris rheumatica activa Morbi rheumatici chronici cordis Morbi hypertensivi Morbi ischaemici cordis Alii morbi cordis Morbi vasorum systematis nervosi centralis Morbi arteriarum, arteriolium et capillarium Morbi venarum et vasorum lymphaticorum, et alii morbi systematis circulationis 460-466 470-474 480-486 490-493 500-508 510-519 VIII. SYKDOMMER I ANDEDRETTSORGANENE Akutte infeksjoner i luftveiene Influensa Lungebetennelse Bronkitt, emfysem og astma Andre sykdommer i de Ovre luftveier Andre sykdommer i andedrettsorganene VIII. MORBI ORGANORUM RESPIRATIONIS Infectiones acutae tractus respiratorii Influenza Pneumonia Bronchitis, emphysema et asthma Alii morbi tractus respiratorii superioris Alii morbi organorum respirationis IX. SYKDOMMER I FORDOYELSESORGANENE IX. MORBI ORGANORUM DIGESTIONIS 520-529 Sykdommer i munnhulen, spyttkjertlene Morbi cavi ors, glandularum salivarium og kjevene et regionis dentalis 530-537 Sykdommer i spiserøret, magesekken og Morbi oesophagi, ventriculi et tolvfingertarmen duodeni 540-543 Blindtarmsbetennelse Appendicitis 550-553 Bukbrokk Hernia abdaminalis 560-569 Andre sykdommer i tarmene og bukhinnen Alii morbi intestinorum et peritonei 570-577 Sykdommer i leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen Morbi hepatis, viarum biliarum, pancreatis X. SYKDOMMER I URIN- OG KJØNNSORGANENE X. MORBI ORGANORUM UROGENITALIUM 580-584 Nefritt og nefrose Nephritis et nephrosis 590-599 Andre sykdommer i urinveiene Alii morbi systematis urinarii 600-607 Sykdommer i de mannlige kjønnsorganer Morbi organorum genitalium vini 610-616 Sykdommer i brystkjertel, eggstokk, Morbi mammae, ovarii, tubae, parametrii eggleder og parametrium 620-629 Sykdommer i livmoren og andre kvinne- Morbi uteri et organorum genitalium lige kjønnsorganer aliorum feminae XI. SYKDOMMER I SVANGERSKAP, UNDER FODSE- OG I BARSELSENG XI. MORBI GRAVIDARUM, PARTURIENTIUM, PUERPERARUM 630-634 Komplikasjoner i svangerskapet Complicationes in graviditate 635-639 Urinveisinfeksjoner og toksemier i Infectiones urinariae et toxaemiae in svangerskap og barselseng graviditate et puerperio 640-645 Abort Abortus 650-662 Fødsel Partus 670-678 Komplikasjoner i barselseng Complicationes in puerperio XII. SYKDOMMER I HUD OG UNDERHUD XII. MORBI CUTIS ET TELAE SUBCUTANEAE 680-686 Infeksjoner i hud og underhud Infectiones cutis et subcutis 690-698 Andre betennelsesaktige sykdommer Alii morbi inflammatorii cutis et i hud og underhud subcutis 700-709 Andre sykdommer i hud og underhud Alii morbi cutis et subcutis XIII. SYKDOMMER I SKJELETT-MUSKELSYSTEMET OG BINDEVEVET 710-718 Artritt og revmatisme, unntatt revmatisk feber 720-729 Osteomyelitt og andre sykdommer i knokler og ledd 730-738 Andre sykdommer i skjelett-muskelsystemet XIII. MORBI SYSTEMATIS MUSCULOSCELETALIS ET TELAE CONJUNCTIVAE Arthritis et rheumatismus, febris rheumatica excepta Osteomyelitis et alii morbi ossium et articulorum Alii morbi systematis musculosceletalis XIV. MEDFØDTE MISDANNELSER 740-759 Medfødte misdannelser XIV. ANOMALIAE CONGENITAE Anomaliae congenitae

Hovedgrupper, N-lis ten 14 HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN (forts.) 760-779 XV. VISSE ÅRSAKER TIL PERINATAL SYKELIGHET OG DODELIGHET Årsaker til dødfødsel og til sykdommer og tilstander som er karakteristiske for den perinatale periode XV. CAUSAE PECULIARES MORBORUM NEONATORUM ET MORTIS PERINATALIS 780-789 790-796 XVI. SYMPTOMER OG UBESTEMTE TILSTANDER Symptomer som kan henfores til organsystemer eller organer Senilitet og ubestemte sykdommer XVI. SYMPTOMATA ET CASUS MALE DEFINITI Symptamata systematis sive organi definiti Senilitas et casus male definiti N 800-999 E 800-999 XVII. ULYKKER (SKADER), FORGIFTNINGER OG VOLD Skadens art - se egen liste Skadens ytre årsak - se egen liste (bare på norsk) XVII. ACCIDENTIAE (TRAUMATA), VENEFICIA, VIOLENTIA N-LISTENS NUMMER (SKADENS ART) Angis både i den systematiske og alfabetiske del uten bokstaven N - bare som nr.800-999 800-829 800-809 810-819 820-829 830-839 840-849 850-854 860-869 870-907 870-879 910-91.8 920-929 930-939 940-949 950-959 960-989 990-999 880-887 890-897 900-907 960-979 980-989 Brudd Brudd av skallens, ryggsøylens og kroppens knokler Brudd av overlem Brudd av underlem Luksasjon eller leddskred uten brudd Forstuvning, forstrekning av ledd og omgivende muskler Indre skalleskade Indre skade av bryst, buk og bekken Sundrivning, åpent sår Sundrivning, åpent sår på hode, hals og kropp Sundrivning og åpent sår på overlem Sundrivning og åpent sår på underlem Sundrivning og åpne sår på flere steder Overflateskade StOt, kvesting med intakt hud Fremmedlegeme innfort gjennom naturlig åpning Forbrenning Skade av nerver og ryggmarg Skadelige virkninger av kjemiske stoffer Skadelig virkning av medikamenter Forgiftning, toksisk virkning av ikke-medisinske stoffer Annen skadelig påvirkning Fracturae Fractura cranii, columnae vertebralis et trunci Fractura extremitatis superioris Fractura extremitatis inferioris Dislocatio/luxatio sine fractura Distorsio/distensio articulorum, mus culorum Injuria intracranialis Injuria interna thoracis, abdominis, pelvis Laceratio/vulnus apertum Vulnus apertum capitis, colli, trunci Vulnus apertum extremitatis superioris Vulnus apertum extremitatis inferioris Laceratio/vulnera multiplicia in locis multiplicibus Injuria superficiali. Contusioiconquassatio sine laceratione cutis Corpus alienum per orifice naturale insertum Combustio Injuria nervorum et medullae spinalis Effectus vitiosus substantiarum chemicarum Effectus vitiosus alius

Hovedgrupper, E-listen 15 E -LISTENS NUMMER (SKADENS YTRE ÅRSAK) Finnes bare i den systematiske del og angis alltid med bokstaven E. E 800-807 Jernbaneulykker E 810-819 Trafikkulykker med motorkjøretoy E 820-823 Ulykker med motorkjøretøy, utenfor trafikk E 825-827 Ulykker med annet landtransportmiddel E 830-838 Ulykker ved sjøtransport E 840-845 Ulykker ved luftfart og romfart E 850-859 Forgiftningsulykker med medikamenter E 860-869 Forgiftningsulykker med andre faste og flytende stoffer E 870-877 Forgiftningsulykker med gasser og damper E 880-887 Fall E 890-899 Ulykker ved ild E 900-909 Ulykker som skyldes forhold i natur, klima og omgivelser E 910-929 Andre ulykker Drukning E 910 Kvelning E 911, E 912, E 913 E 930-936 Kirurgiske og medisinske komplikasjoner og uhell E 940-949 Senfølger av skader som skyldes ulykke E 950-959 Selvmord og villet egenskade E 960-969 Drap og skade påført med vilje av annen person E 970-978 Lovlig inngriping E 980-989 Skade hvor det er uklart om den skyldes ulykke eller er påfort med hensikt E 990-999 Skade som skyldes krigsoperasjoner E-listens nummer er ikke oversatt til latin og vil ikke finnes i den alfabetiske liste.

17 SYSTEMATISK DEL Forkortelser: NUD = Non ultra descriptum i.n.a. = ikke nærmere angitt Ca.(under nr.140-199) = cancer Inklusjoner angitt med kolon (:) må leses i sammenheng med ett av de beskrivende karakteristika fort opp under hovedordet. F.eks. 462 PHARYNGITIS ACUTA. Akutt svelgkatarr Angina: catarrhal is faucium NUD Angina med andre beskrivende karakteristika gis andre nummer. De viktigste eksklusjoner er angitt i kursiv LA kodenumrene i parentes. Se også i den alfabetiske del under hovedordet. Noter markert SSB er til bruk for koding av dødsårsaker til den offisielle statistikk. Numrene 800-999, direkte fortløpende etter sykdomsdiagnosene, refererer seg til ulykker/skader etter skadens art - N-listen (Nature of Injury), og kodes uten bokstaven N. Klassifikasjonsnumrene for ulykker/skader etter skadens ytre årsak - E-listen (External Cause) kodes alltid med E foran hvert nummer.

InfeksjOse og parasittære sykdommer 18 I. MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII INFEKSJOSE OG PARASITTERE SYKDOMMER Ekskl.: Akutte luftveisinfeksjoner (460-460 Influensa (470-474) Lungebetennelse (480-486) Visse lokale infeksjoner MORBI INFECTIOSI INTESTINAL'. 000-009 Infeksjonssykdommer i fordøyelseskanalen Ekskl.: Ormesykdommer (120-129) 000 CHOLERA. Kolera El Tor 001 FEBRIS TYPHOIDEA. Tyfoidfeber 002 FEBRIS PARATYPHOIDEA. Paratyfoidfeber 003 SkLMONELLOSIS ALIA. Annen salmonellainfeksjon 003.0 Overført gjennom matvarer 003.9 Ikke spesifisert som overført gjennom matvarer 004 DYSENTERIA BACILLARIS. Basillær dysenteri 005 INTOXICATIO ALIMENTARIA BACTERICA. Bakteriell matforgiftning Ekskl.: Salmonellainfeksjoner (003) Forgiftningsulykker med giftige matvarer (N 988, E 868) 005.0 Fremkalt av stafylokokker 005.1 Botulisme 005.2 Fremkalt av andre clostridier 005.8 Annen bakteriell matforgiftning 005.9 Uspesifisert Matforgiftning i.n.a. 006 AMOEBIASIS. AmObeinfeksjon 007 MORBI PROTOZOOICI INTESTINAL' ALII. Annen tarmsykdom fremkalt av protozooer 008 ENTERITIS ALIA INFECTIVA. Enteritt fremkalt av annen spesifisert organisme Virusenteritt 009 DIARRHOEAE. Diargsykdommer Ekskl.: Fettdiaré (269.0) Ikke-infeksjOs gastroenteritt og colitt (561) Kronisk enteritt og ulceros colitt (563) 009.0 Dysenteri i.n.a. 009.1 Diarg Diarg: epidemisk infantil infeksjøs i.n.a. 009.2 Gastroenteritt og colitt 009.9 Annen catarrhalsk Colitt Enteritt ; hemorrhagisk Gastroenteritt ) infeksjos i.n.a. TUBERCULOSIS. 010-019. Tuberkulose SSB Hvis lungetuberkulose (011) er oppført samtidig med tuberkulose i andre organer, kodes lungetuberkulosen som hovedårsak. 010 SILICOTUBERCULOSIS. Silikotuberkulose 011 TUBERCULOSIS PULMONIS. Lungetubeezulose Tuberkulose i.n.a. SSB Hvis en tilstand under nr. 515 er oppfort samtidig, kodes 010. 011.0 Smitteførende 011.1 Ikke oppgitt som smitteførende 012 TUBERCULOSIS ALIA ORGANORUM RESPIRATION'S. Annen tuberkulose i andedrettsorganene 012.0 Primærtuberkulose 012.1 Pleuritt spesifisert som tuberkuløs 012.2 Pleuritt med eksudat, uten nevnt årsak 012.3 Tuberkuløs laryngitt 012.9 Annen 013 TUBERCULOSIS MENENGUM ET SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Tuberkulose i meningene og sentralnervesystemet 014 TUBERCULOSIS INTESTINORUM, PERITONEI, LYMPHONODORUM MESENTERII. Tuberkulose i tarmer, bukhinne og mesenteriets lymfeknuter 015 TUBERCULOSIS OSSIUM ET ARTICULORUM. Tuberkulose i knokler og ledd 016 TUBERCULOSIS UROGENITALIS. Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer 017 TUBERCULOSIS ALIORUM ORGANORUM. Tuberkulose i andre organer 017.0 Hud og underhud Erythema induratum Erythema nodosum, tuberkuløs Knuterosen, tuberkuløs Lupus: vulgaris i.n.a. Scrofuloderma 017.1 Perifere lymfeknuter 017.2 Øye 017.3 Ore 017.9 Andre 018 TUBERCULOSIS DISSEMINATA. Milimrtuberkulose SSB Ved koding av hovedårsak: Hvis lungetuberkulose er nevnt samtidig, kodes 011. Hvis tuberkulose i meningene og sentralnervesystemet er nevnt samtidig, kodes 013.

19 InfeksjOse og parasittære sykdommer 019 TUBERCULOSIS, SEQUELAE. Senfølger av tuberkulose 019.0 I åndedrettsorganene Cor pulmonale med opplysning om thoracoplastikk for tuberkulose 019.1 I sentralnervesystemet 019.2 I urin-.og kjønnsorganer 019.3 I knokler og ledd 019.9 I andre organer MORBI BACTERICI ZOONOTICI. 020-027 Zoonotiske bakteriesykdommer 020 PESTIS. Pest 021 TULARAEMIA. Haresyke 022 ANTHRAX. Miltbrann 023 BRUCELLOSIS. Brucellose Febris undulans Maltafeber 024 MALLEUS. Snive 025 MELIOIDOSIS. Melioídose 026 FEBRIS MORSUS MURIS. Rottebit-feber 027 MORBI BACTERICI ZOONOTICI ALII. Andre zoonotiske bakteriesykdommer Listeriose Erysipeloides (Rosenbach) MORBI BACTERICI ALII. 030-039 Andre bakteriesykdommer 030 LEPRA. Spedalskhet 031 MORBI MYCOBACTERICI ALII. Andre sykdommer som skyldes mycobakterier 032 DIPHTERIA. Difteri 033 PERTUSSIS. Kikhoste 034 ANGINA STREPTOCOCCICA ET SCARLATINA. Streptokokkangina og skarlagensfeber 034.0 Streptokokkangina Streptokokk: angina pharyngitis tonsillitis Septisk angina i.n.a. Ekskl.: Angina i.n.a. (462) 034.1 Skarlagensfeber 035 ERYSIPELAS. Rosen SSB Denne tilstand kodes som hovedårsak hvis den er en følge av en vaksinasjon eller en i seg selv ubetydelig skade (i.e. en tilstand under N 910-N 918). Hvis skaden er mer alvorlig, kodes skaden som hovedårsak. 036 INFECTIO MENINGOCOCCICA. Meningokokkinfeksjoner Epidemisk cerebrospinalmeningitt Friderichsen-Waterhouse syndrom Ekskl.: Meningitt i.n.a. (320.9) 037 TETANUS. Stivkrampe SSB Se noten under nr. 035. 038 SEPTICHAEMIA. Septikemi SSB Se noten under nr. 35. Bakteriemi Blodforgiftning Pyemi Sepsis Ekskl.: Barselfeber (670) 038.1 Streptokokker 038.1 Stafylokokker 038.2 Pneumokokker EkskZ.: Pneumokokk-lungebetennelse (481) 038.8 Andre spesifiserte bakterier Ekskl.: Gonokokker (098.4) Meningokokker (036.1) Pest (020) Gas sgangren f 039.0 ) 038.9 Uspesifisert 039 MORBI BACTERICI ALIT. Andre bakteriesykdommer 039.0 Gassgangren Oedema malignum 039.1 Rhinosclerama 039.9 Andre POLIOMYELITIS, ENTEROVIROSES SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. 040-046 Poliomyelitt og andre enterovirussykdammer i sentralnervesystemet 040 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA PARALYTICA BULBARIS. Akutt paralytisk poliomyelitt spesifisert som bulbær 041 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA PARALYTICA ALIA. Annen akutt paralytisk poliomyelitt 042 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA NON- PARALYTICA. Akutt poliomyelitt uten lammelse 043 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA NUD. Akutt poliomyelitt i.n.a. 044 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA, SEQUELAE. Senfølger av akutt poliomyelitt 045 MENINGITIS ASEPTICA PER ENTEROVIRUS. Aseptisk meningitt fremkalt av enterovirus 045.0 Coxsackie virus 045.1 ECHO virus 045.9 Aseptisk meningitt i.n.a. Meningitis serosa i.n.a. 046 ENTEROVIROSES ALIAE SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Andre enterovirussykdammer i sentralnervesystemet VIROSES CUM EXANTHEMATE. 050-057. Virussykdommer med hudutslett 050 VARIOLA. Kopper Alastrim 051 VACCINIA SINE VACCINATIONE. Kukopper (uten vaksinasjon) Ekskl.: Komplikasjoner etter koppevaksinasjon (117 999.0, E 934.0

InfeksjOse og parasittære sykdommer 20 052 VARICELLAE. Vannkopper 053 HERPES ZOSTER. Helvetesild Herpes ophtalmicus 054 HERPES SIMPLEX. Herpes: genitalis labialis i.n.a. Keratitis dendritica 055 MORBILLI. Meslinger 056 RUBEOLAE. We hunder Rubella Rubeola 057 VIRUS-EXANTHEMA ALIA. Andre virussykdommer med utslett 057.0 Erythema infectiosum Femte sykdom 057.1 Exanthema subitum Sjette sykdom 057.8 Andre Fjerde sykdom Rnseola infantum 057.9 Uspesifisert VIROSES PER ARTHROPODES. 060-068. Virussykdommer overfort ved leddyr 060 FEBRIS FLAVA. Gul feber 061 FEBRIS DENGUE. Denguefeber 062 ENCEPHALITIS VIRALIS PER MOSQUITOS. Virusencefalitt overfort ved mygg 063 ENCEPHALITIS VIRALIS PER ARGASIDAS. Virusencefalitt overfort ved teger 064 ENCEPHALITIS VIRALIS PER ARTHROPODES ALIAE. Virusencefalitt overfort ved andre leddyr 065 ENCEPHALITIS VIRALIS NUD. Virusencefalitt i.n.a. Encephalitis: acuta infectiosa lethargica viralis NUD Ekskl.: Encephalitis NVD (323) Post-vaksinal encefalitt (11,7 999.1, E 934) 066 ENCEPHALITIS VIRALIS, SEQUELAE Senfølger av virusencefalitt 067 FEBRIS HAEMORRHAGICA PER ARTHROPODES. Hemorrhagisk feber overført ved leddyr 068 VIROSES ALIAE PER ARTHROPODES. Andre virussykdommer overfort ved leddyr VIROSES ALIAE. 070-079. Andre virussykdommer 070 HEPATITIS INFECTIOSA. Infeksjøs hepatitt 070.0 InfeksjOs hepatitt Gulsott: Hepatitis: epidemisk epidemica smittsom infectiosa Ekskl.: Hepatitis (amta) MID (573.0) Gulsott i.n.a. (785.2) Icterus HUD (785.2) 070 (forts.) 070.1 Serumhepatitt, ikke forårsaket av medisinske inngrep Orienteringsløperhepatitt Ekskl.: Serumhepatitt forårsaket av vaksinering eller transfusjon ( V 999.2. E 930-936) 071 RABIES. Hundegalskap 072 PAROTITIS EPIDEMICA. Kusma Ekskl4. Parotitis non-qpidemica (527.2) 073 PSITTACOSIS. Papegøyesyke Ornitose 074 VIROSES COXSACKIAE. Spesifikke sykdommer fremkalt av Coxsadkievirus Bamblesyke Bornholmsyke Herpangina Myalgia epidemica Myocarditis epidemica neonatorum Pleurodynia epidemica Ekskl.: Aseptisk meningitt (045.0) 075 MONONUCLEOSIS INFECTIOSA. Mononukleose 076 TRACHOMA, ACTIVA. Aktiv trakam 077 TRACHOMA, SEQUELAE. Senfølger av trakom 078 VIROSES CONJUNCTIVAE ALIAE. Andre virussykdommer i Øyets bindehinne Epidemisk keratoconjunktivitt Virusconjunktivitt i.n.a. 079 VIROSES ALIAE. Andre virussykdommer 079.0 Mollusc= contagiostnn 079.1 Vorte Verruca: vulgaris NUD Ekskl.: Vorte spesifisert som senil eller seborreisk (216) 079.2 Lymfocytisk choriomeningitt 079.3 Kattekloringsfeber 079.4 Munn- og klovsyke 079.5 Cytamegal inklusjonssykdam Cytomegali 079.8 Andre Aseptisk meningitt fremkalt av adenovirus Vertigo epidemics 079.9 Virusinfeksjon i.n.a. RICKETTSIOSES ET ALII MORBI INFECTIOSI PER ARTHROPODES. 080-089. Rickettsiasykdommer og andre infeksjonssykdommer overfort ved leddyr Ekskl.: Virussykdommer overført ved leddyr (060-068) 080 TYPHUS EXANTHEMATICUS PER PEDICULUM VESTIMENTI. Epidemisk flekktyfus overfort ved lus 081 TYPHUS EXANTHEMATICUS ALIUS. Annen flekktyfus 082 RICKETTSIOSES PER ARGASIDAS. Rickettsiasykdommer overfort ved teger

21 InfeksjOse og parasittære sykdommer 083 RICKETTSIOSES ALIAE. Andre rickettsiasykdommer 084 MALARIA 084.0 Falciparum malaria (tertiana maligna) 084.1 Vivax malaria (tertiana benigna) 084.2 Malariae malaria (quartana) 084.3 Ovale malaria 084.4 Blackwater fever 084.5 Tilbakefall av malaria, innpodet i terapeutisk Øyemed 084.8 Andre former av malaria 084.9 Malaria i.n.a. 085 LEISHMANIASIS 086 TRYPANOSOMIASIS AMERICANA. Amerikansk sovesyke' 087 TRYPANOSOMIASIS ALIA. Andre trypanosomsykdommer 088 FEBRIS RECURRENS. Tilbakefallsfeber 089 MORBI ALII PER ARTHROPODES. Andre sykdommer overført ved leddyr 099 MORBI VENEREI ALII. Andre veneriske sykdommer 099.0 Ulcus male BlOt chanker Chancroid 099.1 Lymphogranuloma venerum 099.2 Granuloma inguinale 099.9 Andre og uspesifiserte Condyloma acuminatum MORBI SPIROCHAETALES ALII. 100-104. Andre spirochetesykdommer 100 LEPTOSPIROSIS. Leptospirose Weils sykdom 101 ANGINA VINCENT'. Vincents angina 102 FRAMBOESIA. Yaws 103 PINTA (CARATE) 104 INFECTIONES SPIROCHAETALES ALIAE. Andre spirocheteinfeksjoner SYPHILIS ET MORBI VENEREI ALII. 090-099. Syfilis og andre veneriske sykdommer 090 SYPHILIS CONGENITA. Medfødt syfilis 091 SYPHILIS RECENS, SYMPTOMATICA. Tidlig syfilis, symptomatisk 092 SYPHILIS RECENS, LATENS. Tidlig syfilis, latent 093 SYPHILIS CARDIOVASCULAR'S. Syfilis i hjerte og årer 093.0 Aorta-aneurisme, spesifisert som syfilitisk Aorta-aneuriame i.n.a.(441) 093.9 Annen Aortitt Arteritt ) syfilitisk 094 SYPHILIS SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Syfilis i sentralnervesystemet 094.0 Tabes dorsalis 094.1 Paralysis generalis Dementia paralytica 094.9 Annen 095 SYPHILIS TARDA ALIA, SYMPTOMATICA. Annen sen syfilis, symptomatisk 096 SYPHILIS TARDA, LATENS. Sen syfilis, latent 097 SYPHILIS ALIA SIVE NUD. Annen eller uspesifisert syfilis 097.0 Sen syfilis i.n.a. 097.1 Latent syfilis i.n.a. Lues latens NUD Positiv seroreaksjon for syfilis 097.9 Syfilis i.n.a. 098 INFECTIONES GONOCOCCICAE. Gonokokkinfeksjoner Blenoré Dryppert MYCOSES. 110-117. Soppsykdommer 110 DERMATOPHYTOSIS. Dermatofytose Favus Fotsopp Ringorm Tricofytose 111 DERMATOMYCOSIS, ALIA SIVE NUD. Annen eller uspesifisert soppsykdom i huden Pityriasis versicolor Tinea nigra Tinea blanca Annen Uspesifisert 112 MONILLIASIS. Trøske Candidiasis Oidiomykose 113 ACTINOMYCOSIS. Strålesopp 114 COCCIDIOIDOMYCOSIS. Coccidioidose 115 HISTOPLASMOSIS. Histoplasmose 116 BLASTOMYCOSIS. Blastamykose 117 MYCOSES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte soppsykdommer HELMINTHIASES. 120-129. Ormesykdommer 120 SCHISTOSOMIASIS (BILHARZIASIS) 121 INFESTATIONES TREMATODICAE ALIAE. Andre trematode-sykdommer 122 HYDATIDOSIS. Ekinokokksykdom 123 INFESTATIONES CESTODICAE ALIAE. Andre bendelormsykdommer 124 TRICHINIASIS. Trikinose

Svulster 22 125 FILARIASIS. Filariose 126 ANKYLOSTOMIASIS 127 HELMINTHIASES INTESTINALES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte ormesykdommer i tarmene Ascariasis Barneorm Oxyuriasis Spolorm 128 HELMINTHIASES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte ormesykdommer 129 PARASITISMUS INTESTINALIS NUD. Uspesifisert parasittisme i tarmene MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII ALII. 130-136. Andre infeksjose og parasittare sykdommer 130 TOXOPLASMOSIS. Toksoplasmose 131 TRICHOMONIASIS UROGENITALIS. Urogenitale trichomonasinfeksjoner 132 PEDICULOSIS. Lus Hodelus Kroppslus 133 ACARIASIS. Midder Scabies Skabb 134 INEFESTATIO ALIA. Andre parasitter Myiasis Phthirusangrep 135 SARCOIDOSIS. Boecks sarkoid 136 MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII ALII. Andre infeksjose og parasittære sykdommer Pneumocystose Reiters sykdom II. NEOPLASMATA SVULSTER Numrene 140-199 omfatter maligne svulster klassifisert etter sitt sete. FOlgende typer kodes soul maligne med mindre de er spesifisert som benigne: Adenoacanthom Adenocarcinom Adenosarkom Angiofibrosarkom Angiosarkom Astroblastom Astrocytom "Basal cell" carcinom Bowens epiteliom (hud) Cancer - alle typer Cancrös - alle tilstander spesifisert slik Carcinom - alle typer, unntatt in situ cervicis uteri Carcinomatös - alle tilstander spesifisert slik Carcinosarkom Chondromyxosarkom Chondrosarkom Chordom Choriocarcinom Chorioepiteliom Cystadenomcarcinom Dyrgerminom Embryom Ependymoblastom Ependymom Ewings tumor Fibrochondrosarkom Fibroliposarkam Fibromyxosarkom Fibrosarkom Glioblastom Gliom Gliosarkom Hemangioblastom Hemangiopericytom Hemangiosarkom Hepatoblastom Hepatom Hypernefrom Leiomyosarkom Lipomyosarkom Lipomyxosarkom Liposarkom Lymfangiosarkom Lyndoepiteliom Medulloblastom Medulloepiteliom Melanoblastom Melanocarcinom Melanom Me senchymom Myosarkom Myxochondrosarkom Myxosarkom Nefroblastom Neuroblastom Neuroepitel iom Neurofibrosarkom Neurosarkom Oligodendroblastom Oligodendrogliom Osteoblastom Osteochondromyxosarkom Osteochondrosarkom Osteofibrosarkom Osteosarkom Pagets sykdom i bryst, brystvorte Papillo-adenocarcinom Papillocarcinom PeriteliOm Pinealoblastom Retinoblastom Rhabdomyosarkom Sarkom Sarkomatös - alle tilstander spesifisert slik Seminom Spongioblastom Spongiocytom Sympatoblastom Sympatogoniom Syringocarcinom Teratocarcinom Teratam (cystisk) i testis Wilms tumor

23 Svulster Numrene 200,-209 omfatter svulster i lymfatisk og bloddannende vev. FOlgende typer er inkludert i denne gruppe: Aleukemi - alle typer Aleukemisk - alle tilstander spesifisert slik Brill-Symmers sykdom Chloram Follikulært kjempecellelymfam Hodkins sykdom eller granulam Kahlers sykdom Leukemi - alle typer Leukemisk - alle tilstander spesifisert slik Leukosarkom Lymfoblastom Lymfocytam Lymfochloram Lymfogranulomatose, malign Lymfom Lymfosarkom Mycosis fungoides Myelom Myelocytom Myelochlorom Myelomatose Plasmacellemyelom Plasmocytora Polycytemi Reticuloendoteliom Reticulosis, lymfoid follikulær Reticulosarkom Numrene 210-228 omfatter godartede svulster klassifisert etter sitt sete, og, i visse kategorier, etter sin type. FOlgende typer kodes som benigne med mindre de er spesifisert som maligne: Acanthama adenoides cysticum Adenocystoma Adenofibrama Adenam, unnt. i parathyreoidea, hypofysen, prostata, thyreoidea Adenomyom Angiofibrom Angiolipom Angiom Angiomatose Brenners tumor (ovariet) Cementom Chondroblastom Chondrofibrom Chondrom Chondromyxom Craniopharyngiom Cystadenom, unnt. i thyreoidea Cystom Cystosarcoma phyllodes Dermatofibram Dermoid cyste eller tumor Desmoid tumor Ecchondrose Enchondrom Epidermoid cyste i.n.a. Epithelioma adenoides cysticum Epulis Exostose Fibroadenom Fibroangiom Fibrochondrom Fibrolipom Fibrom, unnt. i prostata Fibromyam Fibromyxom Fibro-osteochondrom Fibro-osteom Ganglioneurom Glomustumor Hemangioendoteliom Hemangiofibrom Hemangiom Hygrom, cystisk Leiomyom, unnt. i prostata Lipofibrom Lipom Lipomatose, embryonal Lipomyom Lipomyxom Lymfangioendoteliam Lymfangiofibrom Lymfangiom Meningiom Mesoteliom Myofibrom Myolipom Myom, unnt. i prostata Myxochondram Myxofibrochondrom Myxofibram Myxolipom Neurinam Neurofibrom Odontom Osteochondrom Osteochondromatose Osteochondromyxom Osteoclastom Osteofibrochondrom Osteofibrom Osteom Osteomyxochondrom Papillo-adenocystam Papillom, unnt. i thyreoidea Paragangliom Pinealom Rhabdomyom, unnt. i prostata Schwannom Syringocystadenom Syringocystom Syringam Teratom (cystisk), unnt. i testis Thymom Tricho-epiteliom Villös tumor Vorte, seborreisk eller senil Numrene 230-239 omfatter svulster som er uspesifisert med hensyn til malignitet, klassifisert etter sitt sete. FOlgende tumorbetegnelser kodes til disse nummer: Cancer in situ cervicis uteri Neoplasme Svulst Tumor

Svulster 24 NEOPLASMA MALIGNUM CAVI ORIS ET PHARYNGIS(140-149). Ondartet svulst i munnhulen og svelget 140 NEOPLASMA MALIGNUM LABII ORIS. Ondartet svulst i leppene 141 NEOPLASMA MALIGNUM LINGUAE. Ondartet svulst i tungen 142 NEOPLASMA MALIGNUM GLANDULAE SALIVARIAE. Ondartet svulst i spyttkjertel Ca. glandulae parotidis Spyttkjertel-blandingssvulst 143 NEOPLASMA MALIGNUM GINGIVAE. Ondartet svulst i tannkjøttet 144 NEOPLASMA MALIGNUM BASEOS ORIS. Ofidartet svulst i munnhulens gulv 145 NEOPLASMA MALIGNUM ORIS, PARTES ALIAE SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte deler av munnhulen Ca. mucosae cavi oris Ca. oris NUD Ca. uvulae Ca. palati: duni mollis 146 NEOPLASMA MALIGNUM OROPHARYNGIS. Ondartet svulst i munnsvelget Ca. mesopharyngis Ca. tonsillae 147 NEOPLASMA MALIGNUM NASOPHARYNGIS. Ondartet svulst i nesesvelget Ca. epipharyngis Ca. rhinopharyngis 148 NEOPLASMA MALIGNUM HYPOPHARYNGIS. Ondartet svulst i strupesvelget 149 NEOPLASMA MALIGNUM PHARYNGIS NUD. Ondartet svulst i svelget i.n.a. NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM DIGESTIONIS ET PERITONEI (150-159). Ondartet svulst i fordoyelsesorganene og bukhinnen 150 NEOPLASMA MALIGNUM OESOPHAGI. Ondartet svulst i spiserøret 151 NEOPLASMA MALIGNUM VENTRICULI. Ondartet svulst i magesekken Ca. cardiae Ca. pylori 152 NEOPLASMA MALIGNUM INTESTINI TENUIS, DUODENO INCLUSO. Ondartet svulst i tynntarmen, inkl. tolvfingertarmen Ca. duodeni Ca. ilei Ca. jejuni 153 NEOPLASMA MALIGNUM INTESTINI CRASSI, RECTO EXCEPTO. Ondartet svulst i tykktarmen, unnt. endetarmen Ca. coli: NUD ascendentii descendentis transversi Ca. intestini NUD Ca. sigmoidei 154 NEOPLASMA MALIGNUM RECTI ET FLEXURAE RECTOSIGMOIDEI. Ondartet svulst i ende tarmen og overgangen tykktarm/endetarm Ekskt.: Ca. ani (173) 155 NEOPLASMA MALIGNUM HEPATIS ET VIARUM BILIARUM INTRAHEPATICUM, PRIMARIUM. Ondartet svulst i leveren og intrahepatiske galleganger, spesifisert som prima= Hepatom: malignt i.n.a. Ekskl.: Ca. hepatis NUD (197.8) 156 NEOPLASMA MALIGNUM VESICAE FELLEAE ET VIARUM BILIARUM EXTRAHEPATICUM. Ondartet svulst i galleblæren og ekstrahepatiske galleganger 156.0 Galleblæren Ca. vesicae felleae 156.1 Ekstrahepatiske galleganger 156.2 Ampulla Vateri 156.9 Galleveiene i.n.a. Ca. viarum biliarum NUD 157 NEOPLASMA MALIGNUM PANCREATIS. Ondartet svulst i bukspyttkjertelen 158 NEOPLASMA MALIGNUM PERITONEI ET TELAE RETROPERITONEALIS. Ondartet svulst i bukhinnen og det retroperitoneale vev Ascites cancerosus Ca. mesenterii 159 NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM DIGESTIONIS NUD. Ondartet svulst i fordoyelsesorganene i.n.a. Ca. gastro-intestinale HUD NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM RESPIRATIONIS (160-163). Ondartet svulst i Andedrettsorganene 160 NEOPLASMA MALIGNUM CAVI NASI, AURIS MEDIAE ET SINUUM ACCESSORIUM. Ondartet svulst i nesebrusk, nesehuler, bihuler og mellomøre Ca. antri Highmore Ca. tubae Eustachii Ca. sinus: ethmoidalis frontalis maxillaris sphenoidalis 161 NEOPLASMA MALIGNUM LARYNGIS. Ondartet svulst i strupen Ca. cartilaginis cricoides Ca. epiglottidis Ca. glottidis Ca. plicae vocales 162 NEOPLASMA MALIGNUM TRACHEAE, BRONCHI ET PULMONIS. Ondartet svulst i luftrør, bronkier og lunger 162.0 Trachea 162.1 Bronkier og lunge, spesifisert som primær 162.2 Bronkier og lunge, ikke spesifisert som primær eller sekundær

25 Svulster 163 NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM RESPIRATIONIS ALIORUM SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte åndedrettsorganer 163.0 Pleura 163.1 Mediastinum 163.9 Uspesifisert NEOPLASMA MALIGNUM OSSIUM, TELAE CONJUNCTIVAE, CUTIS ET MAMMAE (170-174). Ondartet svulst i knokler, bindevev, hud og bryst 170 NEOPLASM MALIGNUM OSSIUM. Ondartet svulst i knokler, periosti og leddbrusk Adamantinocarcinom ChondroMyxosarkom Chondrosarkom Ewing-sarkom Myelosarkom Osteoblastom Osteofibrosarkom Osteogent sarkom Osteosarkam Ekskl.: Ondartet svulst i benmarg(201-203) 171 NEOPLASMA MALIGNUM TELAE CONJUNCTIVAE ET TELAE MOLLIS ALIAE. Ondartet svulst i bindevev og annet blott vev Angiofibrosarkom Fibrosarkom Hemangioblastom Hemangiosarkam Leiomyosarkom Liposarkom Lymfangioendoteliom, malignt Lymfangiosarkom Myosarkom Myxosarkom Periteliom Rhabdomyosarkom Synoviom, malignt 172 MELANOMA MALIGNUM CUTIS. Ondartet melanom i huden Malign nevuscelletumor Melanocarcinam Melanosarkom Naevus malignus Ekskl.: i huden på mamma (174) i vulva (184.1) på penis (187.0) Melanoma ) (190) Melanosarcoma) 173 NEOPLASMA MALIGNUM CUTIS ALIUD. Annen ondartet svulst i huden Ca. ani Ca. glandulae: sebaceae NUD sudoriferari MUD Ekskl.: i huden på mamma (174) i vulva (184.1) på penis (187.0) 174 NEOPLASMA MALIGNUM MAMMAE. Ondartet svulst i brystkjertelen Pagets sykdom i bryst og brystvorte NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM UROGENITALIUM (180-189). Ondartet svulst i urin- og kjonnsorganene 180 NEOPLASMA MALIGNUM CERVICIS UTERI. Ondartet svulst i livmorhalsen Ekskl.: Carcinoma in situ (234,0) 181 CHORIOEPITHELIOMA. Chorioepiteliom Deciduom, malignt Syncytiom Ekskl.: Chorioepiteliom hos menn (186) 182 NEOPLASMA MALIGNUM UTERI, ALIUD. Annen ondartet svulst i livmoren 182.0 Corpus uteri 182.9 Uterus uspesifisert 183 NEOPLASMA MALIGNUM OVARII, TUBAE FALLOPII ET LIGAMENTI LATI. Ondartet svulst i eggstokk, eggleder og ligamentum latum 183.0 Ovarium Dysgerminom) malignt i ovariet Teratom 183.1 Tube og ligamentum latum 183.9 Uspesifisert Ca. adnexae MUD 184 NEOPLASMA MALIGNUM GENITALIUM FEMINAE ALIORUM SIVE MUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte kvinnelige kjonnsorganer 184.0 Vagina 184.1 Vulva Ca. gland. Bartholini 184.8 Annet spesifisert sete 184.9 Uspesifisert 185 NEOPLASMA MALIGNUM PROSTATAE. Ondartet svulst i prostata 186 'TOPLASMA MALIGNUM TESTIS. Ondartet svulst i testiklen Chorioepiteliam), hos menn Dysgerminam Seminam Teratom i testis: malignt i.n.a. 187 NEOPLASMA MALIGNUM GENITALIUM VIRI ALIORUM SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte mannlige kjonnsorganer 187.0 Penis Ca. gland. Cowperi 187.8 Annet spesifisert sete 187.9 Uspesifisert 188 NEOPLASMA MALIGNUM VESICAEAJRINARIAE. Ondartet svulst i urinblæren 189 NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM URINARIORUM ALIORUM. Ondartet svulst i andre urinorganer 189.0 Nyre (ekskl. nyrebekkenet) Embryoma renis Hypernefrom Wilms tumor Ca. renis 189.1 Nyrebekkenet Ca. pelvis renalis