fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 2 2004 Sykehusdirektører er ikke som andre direktører De gjør krokodillene misunnelige
Et lokalt energiselskap I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring med installasjon og oppbygging av elektriske anlegg. NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag, som kan tilby det meste av elektriske produkter til konkurransedyktige priser. Kommunikasjon NTE kan også tilby komplette løsninger innen tele/data og automasjon. Våre fagfolk prosjekterer slik at du får riktig utstyr og programvare tilpasset ditt behov. NTE på parti med naturen! Trio Media as Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: nte@nte.no Internett: www.nte.no Telefon: 74 15 02 00 Telefaks: 74 15 04 00
Fotball OG FEST 2 440 medarbeidere i Helse Nord-Trøndelag arbeider tilsammen over tre millioner timer i sykehuspasientenes tjeneste i Nord-Trøndelag årlig. Ofte handler denne lederspalten om hvordan vi kan bli mer effektive, konstruktive, fleksible, produktive, løsningsorienterte, framtidsrettede og allverdens kreative uttrykk for å gjøre pasienttilbudet bedre. Sagt på en annen måte: Hvordan får pasientene mest mulig igjen for de vel tre millioner arbeidstimer som legges ned i deres tjeneste? Det finnes mange svar, og i dem finner du mange fine ord. Vi kommer imidlertid aldri unna dette: Et arbeid som er meningsfylt og tilbyr trivsel for medarbeiderne, er et gode i seg selv, og det gjør pasientbehandlingen vår god. Det første er åpenbart. I ettertenksomme stunder faller det oss inn at det er greit å gjøre noe med såkalt mening. For eksempel å holde en pasient i handa som føler at livet slipper taket. Eller å skape førlighet ut av invaliditet, slik du kan lese om i saken om kneoperasjonen. Kanskje ikke så mange av de millionene av arbeidstimer går med til akkurat det direkte. Men alle er med på å gjøre det mulig. Det andre er vanskeligere å si enkelt, selv om magefølelsen gir entydig signal om at trivsel hos oss øker pasientenes trivsel. Å trives på jobben sammen med andre smitter over på pasientenes trivsel hos oss. Det er ikke uten grunn at pasientene i Midt-Norge er aller mest fornøyd med våre sykehus. Derfor har Fotballfæst 04 fått behørig plass i denne utgaven av FreskMeldinga. Arrangementet samlet over 150 medarbeidere, 15 20 av dem reiste fra Levanger til Namsos for å være med. Det var fotball, duskedamer, pølser og svette dagen lang, med påfølgende væskeinntak senere på kvelden. Det var noe veldig mange kolleger kommer til å huske i lang tid framover. Det var noe som gjør over tre millioner arbeidstimer lite grann lettere, for oss selv og for pasientene. INNHOLD fresk Nr. 2 juni 2004 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf.: 74 21 56 31/916 93 826 Sats og layout: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Leder................................ 3 Direktørspalten....................... 4 Fotballfæst 04........................ 5 Morgendagens sykehus................. 10 St. Olav reiser seg..................... 12 Sikrer kvalitet ved hjerteinfarkt........... 13 Ser kreft på mils avstand................ 14 Nytt og nyttig på nett.................. 15 Stram kar på slakk line.................. 17 En drøy time for et nytt liv............... 20 Smånytt............................. 22 Fra ungdomsfyll til barnefyll............. 24 Vår kunst............................ 26 Kulturtorg............................ 27 Syr sammen fedmeopplegg............. 28 Jubilanter og nytilsatte.................. 30 På tampen........................... 32 FRESKMELDINGA 1 2004 3
DIREKTØRSPALTEN Engasjement OG LØSNINGER Fotball, revy, kunstutstillinger, fjordcruise, kor og mye annet spirer og gror i Helse Nord-Trøndelag. Det er et fenomenalt engasjement som legges for dagen. Og engasjementet er utrolig viktig. Det morsomste er i grunnen at det bobler opp uten pålegg og direktiver. Engasjerte medarbeidere ved begge sykehus kommer fram med ideer, kobler seg opp mot andre og kommer i mål med dem, med eller uten økonomisk støtte fra Helse Nord-Trøndelag. Jeg vet at det er frykt, usikkerhet, mange spørsmål og uavklarte rykter som svirrer rundt egen og andres arbeidsplass. Ledelsen kan nok bli enda bedre på å få fram nakne fakta, og vi må sørge for å kjøre gode og åpne prosesser, slik at alle som ønsker, kan se hva vi i Helse Nord-Trøndelag gjør. Men jeg har ingen illusjon om at vi kan stable informasjon i haugevis, legge ut på nett, sende e-poster og nyhetsbrev, fylle magasiner og ekstrablader og dermed fjerne spørsmålene mange sitter med. Vi er i en omstillingsfase som skal gjøre I min tid som administrerende direktør for hele helseforetaket, har jeg hatt gleden av å bli kjent med veldig mange mennesker som har utrolig mye å bidra med. våre sykehus robuste for framtida, med meningsfylte arbeidsplasser som gir medarbeiderne mulighet til å utvikle seg og trives i. Alt kommer ikke til å være som før, fordi da ville alle ha grunn til å føle utrygghet. Utviklingen går, og vi går med den. Undervegs må ledere på alle plan ta ansvar for å informere saklig om prosessen. Jeg er optimist med tanke på framtida. I min tid som administrerende direktør for hele helseforetaket har jeg hatt gleden av å bli kjent med veldig mange mennesker som har utrolig mye å bidra med. Det gjelder alt fra faglige løsninger til kulturelle sprell som gjør hverdagen bedre for oss alle. Når folk ser muligheter, skapes det noe. God sommer til dere alle! 4 FRESKMELDINGA 1 2004
Når 150 medarbeidere lar galskap og humør få fritt utløp på gressmatta, er det ikke småtteri som slippes løs. Helse Nord-Trøndelag har overlevd Fotballfæst 04 FRESKMELDINGA 1 2004 5
KVIKKSØLV IR-KAMERATENE AMKAM BAYER REHAB-KAUSEN BECKHAM LOVERS TRESLEIVA Sjelden har verden sett så mange sleivspark, men det tæret lite på humøret. Noen satset på å vinne, mens mange så ut til å verdsette selve deltagelsen langt høyere. OPDAHLENE Et sted rundt 150 medarbeidere var med på årets fotballfest i Namsoshallen, fordelt på 10-12 lag, tilskuere og duskedamer. Banketten senere på kvelden foregikk i Namsos Athenæum og varte langt inn i de små timer. KLÅFINGRA Her får du noen bilder fra fotballfesten som burde lokke deg til å være med neste år. DESSERTKAMERATENE FORSVANT FRA FOTOGRAFEN STRÅLEKAMERATENE RBK ENGLENE FRA INTENSIVEN 6 FRESKMELDINGA 1 2004
HEMORRAIDERS Røntgenavdelingen Namsos stakk av med prisen for beste utkledning. Til og med maskotene var skikkelig dandert. Duskedamene kom i mange varianter og skapte skikkelig liv i Namsoshallen. Duskemennene var det atskillig færre av. De tok turen fra Levanger og støttet hverandre i tykt og tynt. Her følger Strålekameratene spent med på Tresleiva i aksjon på banen. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA 1 2004 7
Noen tap er lettere å bære enn andre. Denne gjengen (vi nevner ikke navn) ser ut til å trenge krisepsykiatri etter at hard innsats ble kronet med tap. PREMIER Spiller-dommer n Roger Pettersen for å ha opptrådt gjennomført belærende overfor dommerne. Premien: Puppe-dommerfløyte og et garantikort for å få dømme i neste fotballkøpp. Rundingsbøya Laget Klåfingra for fremragende dårlig forsvarsspill gjennom hele dagen. Premien: Ei kjegle. Høyeste kneløft Randi Kvaløysæter fra Bayer Rehab-kausen for urent trav. Premien: Ei lenke med 2 blylodd, for å få bena ned på bakken. Teinnpluggen Arne Ola Hojem fra O.P.Dahlene hissige utbrudd i tide og utide. Ikke mot andre, men mot seg selv! Premien: En gullbelagt tennplugg sveisa på en sokkel og med inskripsjonen Teinnpluggen 2004. Moped-prisen Til alle våre kolleger fra Sykehuset Levanger som ikke kom! Premien: En moped. Hæstpeis n skulle gå til en person som utmerket seg på en negativ måte gjennom køppen, men i mangel på en slik spiller ga vi prisen til Bo Fredriksen fra RBK for at han skulle ha et festhodeplagg (hadde jo en kniv gjennom hodet). Bo ble imidlertid svært glad for prisen. Premien: En hæstpeis laget som en hårbøyle. Sleivsparket Trond G. Skillingstad for et realt sleivspark i en av fotballkøpp-kampene. Premien: Tresleiv. Vingelpeis n Sigrun Bertnum, Petter Flornes og Olav Bremnes som ikke helt klarte å finne ut av hvilket lag de spilte på. Deltok både på Hodekrymperne og Bayer Rehab-kausen og kanskje enda flere lag. Premien: En vingelpeis. Klovn-pris n Gikk til Olav Bremnes for hans mange spræll og morsomme påfunn. Premien: En treklovn. Foretakets ferskeste barnelege ofret seg for servicen under køppen, og holdt skikkelig diva-nivå. Et av lagene møtte opp med usedvanlig velproporsjonert puppestell. På øyemål ble de aller største funnet og fotografert. Skarpe iakttagelser gjennom hele dagen la grunnlaget for prisutdelingene senere på kvelden av Trude Modell (til høyre) og Elin Hågensen. Bomskuddet Ken Klaussen for hans kjempetreff midt i planeten til Klåfingras Hanne Rønning. Fineste forkledning gikk til RBK for flotte kostymer! Premien: En duk og lysestake m/lys. Beste heiagjeng gikk til duskedamene til Bayer Rehab-kausen. Premien: En flaske Jägermeister. Mest utholdende heiagjeng gikk til Soheila Rahman og Lilly Kveli fra O.P.Dahlene. De satt nesten alene på sine fluktstoler under fotballkøppen for å heie på sin medspiller Trude på O.P.Dahlene som var med på Bedriftslaget. Premien: T-skjorter. Prix n-pris n vårt eget plagiat til Kniksen-prisen. Gikk til den spilleren/det laget som utmerket seg mest under fotballkøppen. Bedriftslaget fikk prisen på deling. Premien: En prixpose med diverse innhold som fiskesuppe, spenol mv. Sjæfsapa Per Arne Haugum fra Bayer Rehab-kausen Premien: Ei mjuk apekatt. Begrunnelse: Generelt en del snedige krumspring, men spesielt for en redning der han kastet seg for å ta ballen med hendene...og så traff ballen ham midt i skallen istedet. Grisetaklinga Petter Flornes for sitt suspekte overgrep på Tresleiva sin keeper (en dame) i finalen i fotballkøppen. Først krasjet de, så løp Petter over henne og et stykke bort fra henne...og så kom han plutselig tilbake og la seg oppå henne...!? Premien: Et kondom. 8 FRESKMELDINGA 1 2004
Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Meråker kurbad er en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon i gruppe 1. Etterbehandling av pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser. Opptrening etter kirurgiske inngrep. Hos oss får du profesjonell hjelp av fysioterapeuter, ergoterapeut/aktivitør, logoped, leger og sykepleiere. DU er ansatt i helseforetaket DU har avtalefordeler på medlemskap DU slipper innmeldingsavgift DU får lavere pris på medlemskapet DU får trene sammen med kolleger DU får veiledning av vår fysioterapeut DU vil bli overrasket over vårt treningsanlegg DU har godt av å trene Trio Media Trio Media Tlf. 74 81 24 00 - Fax 74 81 24 95-7530 Meråker www.meraker-kurbad.no - post@meraker-kurbad.no Ring oss for avtale om GRATIS veiledningstime med egen instruktør Tlf: 74 20 91 20 www.spenst.no/namsos Namsos Det er mye du ikke vet om oss... Spesialist på tekniske hjelpemidler til brukere og institusjoner Yrkesmessig attføring i samarbeid med aetat Rehabiliteringstilbud på Kastvollen Kantinedrift og møtesenterdrift Søm og pakking for industri og private Grafiske tjenester Kontor- og datarekvisita Trio Media for et bedre liv Telefon: 74 16 53 22 E-post: firmapost@reko.org Internett: www.reko.org FRESKMELDINGA 1 2004 9
10 Morgendagens sykehus
Vi er i kjømda! Vet ikke akkurat når vi står i mottagelsen, men du vil merke ankomsten. Høymælte med lua på. Bare det beste er godt nok. Det er derfor vi har valgt ditt sykehus. Hvorfor? Det kommer vi tilbake til. Når popband og andre storheter skal ut på oppdrag, sender manageren på forhånd en raider til arrangøren som er så heldig å få besøk. Der står det listet opp ned til minste detalj hva som skal være på plass når celebritetene ankommer: Drikkevarer, sigarer, mat, tjenere og alt annet som gjør livet lett å leve. Og det blir ordnet, for det er de besøkende som har kommandoen. De er nemlig ettertraktet. Akkurat som vi, morgendagens sykehuspasienter, kommer til å være. Men vi vil ikke sende noen raider. Vi kommer til å velge det sykehuset som vi VET tilfredsstiller våre krav. Og vi som er fra Nord-Trøndelag har et tilleggskrav. Vi vil ikke reise lenger enn høyst nødvendig. Vi vil være i nærheten av laksevaldet, potetåkeren, familie og venner som er lette å få med på det meste. Vi er ikke som andre morgendagens pasienter. Vi er heimføinger som vil ha alt et øyekast fra eget tun. Det er der vår felles utfordring ligger. Hvordan skal vi få det beste sykehustilbudet uten å reise lenger enn høyst nødvendig, og hvordan skal dere klare å finansiere det? Hørte jeg ropet om større bevilgninger? Beklager å måtte ødelegge dagen, men en trenger ikke være broren til Anna Elisabeth Westerlund for å forutse at bevilgningene vil gå bare en vei, nemlig nedover. Det må altså skaffes penger på annet vis. Tiden for ordførerkortesjer til sosialministeren med svartmaling og sutring er forbi. Den dag er nær at budsjettoverskridelser fører til sykehuskonkurs i stedet for etterbevilgninger. Når våre myndigheter har fått det for seg at posten ikke lenger skal gå med Posten, men med overskudd, da er veien kort til at sykehusene må bli butikk. Det må altså kreativitet til. Og det finnes kreativitet innen sykehussektoren når det gjelder å skaffe seg penger. Ikke alle er like gode. De i Helse Sør som fikk den glupe tanken at det gikk an å pynte på inntektssiden ved å lure staten, viste i hvert fall at de hadde skjønt oppgaven om å skaffe penger. Det de gjorde var ganske enkelt: Billige operasjoner på Arendal Sykehus, ble rapportert inn som kostbare inngrep. Dermed fikk de utbetalt refusjoner i millionklassen som de kunne putte inn i egen sykehuskasse. De hadde sikkert stjålet knepet av Norges Mållag eller AUF. De rapporterte inn for mange medlemmer i stedet for dyre operasjoner. Men den store forskjellen var det at mens målfolket og arbeiderungdommen ble sittende et år i fengsel, så ble ikke de kreative rapportskriverne i Helse Sør en gang etterforsket. Det er altså liten risk med å skaffe penger på den måten, men vi trønderne holder oss for gode til slikt. Mange kunder, stor inntekt, vekst og velstand. Vi vil leve lenger enn våre forgjengere, og dermed trenge flere døgn på sykehus. Vi kan bare konstatere at det er en vanskelig sak, dette å lage forretning av et bunnløst sluk. La oss ta en kikk på verden utenfor de sterile operasjonsstuer. Gjennomsnittlig levetid for en norsk bedrift er fem år. De som blir eldre, har den magiske evnen til å omstille seg etter marked og etterspørsel. Alle som har suksess i næringslivet speider konstant inn i framtida for å se etter mulige endringer av kundenes behov. Nye produkter utvikles før konkurrentenes, og de er på markedet til riktig tid. Taperne er de som tviholder på det de alltid har tjent penger på, og oppdager for seint at deres varer tilhører gårsdagen. Nå kjøper vi fortsatt Rapp musefelle som har vært uforandret i 70 år, men det er unntaket som bekrefter regelen om at vi bor i utenforlandet. Altså ligger nøkkelen til forretningsmessig suksess i det å ha produkter vi vil etterspørre i morgen. Det er derfor dere skal lytte til oss, vi potensielle pasienter. Det er vi som vil være det økonomiske fundamentet for morgendagens sykehus. Mange kunder, stor inntekt, vekst og velstand. Vi vil leve lenger enn våre forgjengere, og dermed trenge flere døgn på sykehus. Vi har penger, og vi vil bruke dem på de beste tjenester. Og så er vi dressert til å være forbrukere, vi som er vokst opp med VGs handlekurv og skifter kraftleverandør like ofte som ektefeller, vi vet å orientere oss i markedet. Vi søker det beste, og det er her muligheten til de nordtrønderske sykehusene ligger. Å bli foretrukket av oss kresne, syke og rike morgendagens pasienter. Ikke bare trøndere, men folk fra hele landet. Og hva er det vi kommer til å se etter? Størrelsen? Antall ansatte? Nei, vi kommer til å prioritere stemningen, stilen, atmosfæren og humoren. Vi vil selvfølgelig bli kurert, men det går vi ut fra at vi blir over alt. Det er alt det andre som vil avgjøre våre valg, og som vil få oss til å si til alle vi møter at DIT MÅ DERE BARE DRA. Det må starte allerede på parkeringsplassen. En plakat med hyggelig hilsen om at vi er velkommen til det sykehuset som setter oss i sentrum for all sin virksomhet. Vi vil ikke se en parkeringsautomat eller forbudskilt. Vandringen veien inn til resepsjonen er en reise i optimisme og glede, slik vi opplevde det på de koseligste hotell vi engang bodde på. Inngangspartiet står i stil med den som ikke lenger sitter i resepsjonen, men kommer oss i møte og ønsker oss velkommen med en oversikt over alt vi kan gjøre for å få oppholdet på sykehuset til å bli så behagelig og interessant som mulig. Alle vi møter har gått kundebehandlingskurs og fått beste karakter. Ingen peker oss videre. Alle sørger for at vi kommer dit vi skal. Vi ser tenner, ikke lepper. Vi hører ord, ikke kommandoer, latter, ikke lyder. Vi spekulerer ikke, men blir hele tiden oppdatert. Og når de tunge stunder kommer, løftes vi opp av folk som har psykologisk innsikt og vet hvordan vi har det. Vi overraskes og aktiviseres, så dagene går så alt for fort. De sykehus som vinner kampen om oss, trenger ikke bekymre seg for framtida. Når får vi produktkatalogen? FRESKMELDINGA 1 2004 11
St. Olav reiser seg Norges største byggeplass ligger for tiden i nabofylket. Opp mot 12 milliarder kroner blir brukt for å gi Midt-Norge det mest moderne sykehuset i Norge. Utbyggingen tas skritt for skritt i ulike faser. Akkurat nå er bena godt plantet i byggefase en med pasienthotell, forsyningssenter, nevrosenter, laboratoriesenter og kvinne/ barn-senter. I senere runder kommer hjerte-lungesenter med akuttakse, bevegelse-, abdominal- og miljøsenter, og forhåpentlig et psykiatrisenter. I 2014 skal alt etter planen være på plass i topp moderne variant. Men det er ikke bare utbygging og utvikling i mega-klassen. Det er også Norges største riveprosjekt, der langt mer enn høyblokka står for fall. Av dagens St. Olavs Hospital rives mer enn 80 prosent. Kreftbygget, parkbygget og den gamle hovedbygningen rehabiliteres og beholdes. Investeringen fører til langt mer rasjonell drift, som langt på vei betaler kostnadene. De nedfelte målene er å skape et fullverdig, effektivt og faglig sterkt universitetssykehus, som er rasjonelt innrettet i alle bauger og kanter for pasienter, medarbeidere, besøkende og studenter. Samtidig må liggetiden ned, antall polikliniske besøk opp, og antallet dagbesøk mer enn tredobles. Helse Midt- Norge tror at de økonomiske rammene holder til minst 190 000 kvadratmeter, som kan bety 100 færre senger enn i dag. St. Olavs Hospital ønsker seg minst 195 000 kvadratmeter slik at sengetallet kan beholdes. Sykehuset prosjekteres uansett slik at det skal være lett å legge til sengearealer senere. I perioden fram til 2015 vil lokalsykehusfunksjonen øke, mens antallet eldre pasienter synker litt. Fram mot 2020 kommer en krapp øking i antallet eldre pasienter. Formodentlig betyr eldre pasienter lengre sykehusopphold, men medisinens krystallkuler er uklare på dette punktet. Det som er klart, er at pasienthotellet med 110 senger (61 sykehussenger og 49 hotellsenger) vil begynne å ta imot pasienter fra midten av september. Det er gode nyheter for nordtrøndere som må innom Trondheim for utredninger eller strålebehandling, eller pårørende som gjerne vil bo i nærheten. Kilde: Helsebygg Midt-Norge 12 FRESKMELDINGA 1 2004
Sikrer kvalitet ved hjerteinfarkt Helse Midt-Norge har opprettet et register som skal sikre kvaliteten på behandling av hjerteinfarkt. Registeret er det første i sitt slag i Norge. Hjerteinfarktregisterets viktigste funksjoner er blant annet å registrere antall tilfeller og se på hvordan pasientene blir fulgt opp over tid. Vi skal kort og godt vurdere om behandlingen som gis er god nok. Det er nyttig å ha slike data når nye behandlingsmetoder skal diskuteres, sier overlege Stig Slørdahl ved Avdeling for hjertemedisin. Slørdahl er leder for det regionale hjerteinfarktregisteret som St. Olavs Hospital har hovedansvaret for. Han leder også styringsgruppa for et nasjonalt register, og neste skritt på vegen er å registrere samtlige hjerteinfarkt i Norge. Kreftregisteret har eksistert siden 1950-tallet, og inneholder data på alle nordmenn som får kreft. Faktisk er det flere her i landet som dør av hjerteinfarkt enn av kreft. Andre land det er naturlig å sammenligne seg med, har et hjerteinfarktregister. Selv om Hjerteinfarktregisteret det primære er kvalitetssikring, vil registeret etter hvert også bli en arena for forskere, mener Slørdahl. Færre dør I Norge oppstår det rundt 14 000 hjerteinfarkt årlig. Rundt 40 prosent av de som får et akutt infarkt dør, blant de som kommer til sykehus er tallet 12 14 prosent. Men både dødelighet og liggetid blant pasientene går nedover. Behandlingen er blitt mer aktiv. Blant annet blir flere og flere pasienter utredet ved hjelp av angiografi (kontrastrøntgen av blodkar), forteller Slørdahl. Krever lovendring Hovedinntrykket så langt er at ingen sykehus i regionen skiller seg negativt ut. Neste utfordring er å få til et system på nasjonalt plan. Vi ønsker at det skal være mulig å identifisere personer Det regionale prosjektet i Helse Midt-Norge startet i 1998, og de første registreringene ble gjort ved St. Olavs Hospital tre år senere. Registeret innbefatter Namsos, Levanger, Trondheim, Orkanger, Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fra og med 2001 inneholder det tall fra seks sykehus, og fra 2003 tall fra samtlige åtte. I fjor ble det registrert 2 100 infarkt totalt i regionen. I november 2002 fikk Norsk Cardiologisk Selskap konsesjon til å opprette et person-identifiserbart nasjonalt register, med krav om skriftlig samtykke. i et nasjonalt register, som i Kreftregisteret, slik at det er mulig å følge enkeltindividet mellom forskjellige sykehus. Det er bare noen svært få registre (Kreftregisteret inkludert) som ikke ligger under helseregisterloven. Hvis vi ikke får en lovendring, vil dette kreve skriftlig samtykke fra hver pasient. Det er umulig å gjennomføre. Hos oss finner du blant annet: Tekniske hjelpemidler Plaster, bandasjer, og tape Idrettsskadeutstyr Trykkavlastningsutstyr Brokkbind og korsetter Støtte- og kompresjonsstrømper Nakkeputer og halskrager Førstehjelpsutstyr Spesialmadrasser Fotpleieprodukter Stomiprodukter Varmeplagg Helsekost Utstyr- og forbruksartikler til institusjoner, legekontorer, fysioterapeuter m.fl. Åpent 08.30 16.30 (13.00) Tlf.: 74 27 08 00 Når kan vi få et nasjonalt register? Det bør være på plass i løpet 2006, men da må arbeidet i de andre regionene komme i gang neste år, sier Stig Slørdahl. Av Jørn J. Fremstad Spesialforretning for helseartikler Når du trenger faglig veiledning og gode råd om bruk av helseartikler er Namsos Bandasje et klart førstevalg. I våre moderne lokaler vis a vis Namsos Apotek i Namsos sentrum finnes alt innen helseartikler og helsekostprodukter. Vi demonstrerer gjerne hjelpemidler og utstyr! Vi vektlegger spesielt rådgivning og veiledning til våre kunder og har flere kunderom for å ivareta diskresjon og seriøsitet overfor kundene som besøker oss. Egen avdeling for forbruksartikler til institusjoner, legekontor, fysioterapeuter m.fl. www.namsosapotek.no FRESKMELDINGA 1 2004 13
Ser kreft PÅ MILS AVSTAND Ved hjelp av bredbånd og videokonferanseutstyr vurderer overlege Ivar Skjåk Nordrum ved St. Olavs Hospital et frysesnitt fra Sykehuset Levanger. Det gjør sykehuset i stand til å operere svulster uten å ha egne patologer. Patologer ved St. Olavs Hospital stiller kreftdiagnoser på mils avstand. Det gjør det mulig å utnytte operasjonskapasiteten i Helse Midt-Norge på en bedre måte. Kirurger som har mistanke om kreft, trenger hjelp fra en patolog for å vurdere om svulsten er god- eller ondartet. Det skjer ved analyse av et såkalt frysesnitt av vev fra svulsten. Da er telepatologi løsningen for sykehus som ikke har egne patologer. Utstyret er likt det som brukes ved videokonferanser, i tillegg til et fjernstyrt motorisert mikroskop og et makrokamera. For å kunne operere visse svulster er det krav om tilgang på frysesnitt. Uten dette tilbudet ville det blitt vanskelig å drive avansert kirurgi ved flere sykehus, og telepatologi gjør at operasjonskapasiteten i Helse Midt-Norge kan utnyttes bedre, sier overlege Ivar Skjåk Nordrum ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. 200 per millimeter Det er særlig Sykehuset Levanger som drar nytte av patologene ved St. Olavs Hospital sin kompetanse, men tjenestene benyttes også i Namsos og Orkdal. I snitt skjer det to ganger i uka, og fire patologer går i en vaktordning som gjør at de raskt er tilgjengelige. Ved mistanke om ondartet svulst, tar kirurgen ut hele svulsten eller deler av den. Bioingeniører fryser vev fra svulsten til minus 30 40 grader, slik at det blir lettere å gjøre de ekstremt tynne snittene. Hele 200 går det på en millimeter! Så hurtigfarges frysesnittene, før patologene analyserer dem. Snittene må være så tynne og tilsettes farge for å framheve strukturen i vevet. På den måten blir det mulig å stille diagnosen gjennom mikroskopet, forklarer Nordrum. Diagnose på et kvarter Frysesnitt fra såkalte vaktpostlymfeknuter, ved mistanke om brystkreft, utgjør om lag halvparten av analysene. Diagnosen stilles i løpet av 15 20 minutter, mens pasienten ligger i narkose på operasjonsbordet. Dermed slipper pasienten et ekstra inngrep etter at diagnosen er stilt. Prosedyren er den samme som ved analyser av frysesnitt her på sykehuset. Forskjellen er at vi fjernstyrer et mikroskop som står et annet sted, ved hjelp av mus og joystick. Makrokameraet bruker vi til å veilede kirugene til å ta ut det vevet frysesnittet skal lages av. Hvorfor har ikke sykehusene egne patologer? Det er ikke hensiktsmessig med egne patologiavdelinger på mindre sykehus, og virksomheten vi driver er ressurskrevende, sier Ivar Skjåk Nordrum. Klar til innsats for hele helseregionen. Av Jørn J. Fremstad, St. Olavs Hospital 14 FRESKMELDINGA 1 2004
Nytt og nyttig på nett URTEMARINERT FETAOST DETTE TRENGER DU: 1 stykke fetaost 1/2 ss fennikelfrø litt kvernet pepper 2 tørkede chilier olivenolje (nok til å fylle opp glasset) 2 ss tørkede blandede urter, f.eks. litt timian, basilikum, persille, oregano. SLIK GJØR DU: Tørk fetaosten med kjøkkenpapir for å fjerne fuktighet. Skjær osten i sukkerbitstore terninger. Skjær chiliene i små biter. Legg dem utover en skjærefjøl eller på et fat sammen med fennikelfrø, litt kvernet pepper samt krydderurtene. Rull fetaostebitene i blandingen og press forsiktig så krydderet fester seg (klemmer seg litt inn i) fetaosten. Legg fetaosten forsiktig på et syltetøyglass som må være helt rent (gjerne kokt og avkjølt) så mye du kan få plass til. Hell olivenolje over så glasset blir fullt. Settes kjølig. Etter en uke er osten klar til å spises. NB: Olivenoljen vil stivne hvis den settes i kjøleskap, så gjøres dette må den tempereres før den kan serveres. Det beste er å sette det i en kjølig kjeller, men de som ikke har det kan sette det i kjøleskap. Kilde: www.matnyttig.no HVA ER EN TATOVERING? Mens det tidligere i hovedsak var forbeholdt sjømenn, er de nå blitt allemannseie. Og kvinners eie. Tatoveringene brer om seg. De kommer i alle former, størrelser og farger, og du kan ha dem omtrent hvor du vil på kroppen. For de som er litt lei av å sminke seg, brukes de også som eyeliner og lipliner. Enkelte ting tyder på at tatovering har temmelig lange røtter, kanskje tilbake så langt som til 3300 f. Kr. Tusen år nærmere vår tid, har forskerne funnet ut at mange folkeslag har brukt tatoveringer. Det handler både om identifisering, kulturelle bånd, ren pynt og en slags souvernirer fra reiser. Dagens tatoveringer lages med blekk som sprøytes inn gjennom en håndholdt nål. Nåla går inn og ut av huden mellom 50 og 3000 ganger i minuttet, og borer seg omkring en millimeter ned. Dermed går fargen akkurat langt nok ned til at tatoveringen blir med deg for resten av livet, enten du angrer eller ei. Kilde: www.howstuffworks.com KJÆRLIGHET GJØR BLIND Både morskjærlighet og heite følelser for den elskede sender ilinger langt inn i hjernens belønningssystem, mens sentrene for negative følelser og kritisk vurdering av motpartens egenskaper og oppførsel er nede for telling. Det er faktisk temmelig store likhetstrekk mellom forelskelse og morskjærlighet, mener Dr Andreas Bartels og professor Semir Zeki fra University College London. For noen år siden kikket de den amorøse utgaven nærmere etter i sømmene, og nå har de sammenlignet resultatene med en ny undersøkelse av mødres følelser for podene. De 20 damene som var med i forsøket fikk se bilder av både sine egne barn og andre unger de hadde kjent omtrent like lenge. I tillegg viste forskerne fotografier av en nær venn og noen i bekjentskapskretsen. Dermed fikk de et godt bilde av hjernens reaksjoner på ansikter den elsker, folk den bryr seg om og personer den kjenner. Så vidt forskerne kan se, er det to viktige saker som skjer. For det første blir det liv og røre i de områdene av hjernen som har med belønning å gjøre. Det er de samme delene som reagerer når man hiver innpå god mat eller kokain, eller får massevis av penger. Resultatet er som kjent en fin følelse av euforisk lykke.for det andre ser det ut til å være siesta i andre deler av hodet. Områdene som styrer vurdering av andre menneskers sosiale oppførsel tar seg en pause. Det samme gjelder for stedene som lager negative følelser som sinne og frykt. Hele systemet som skal gjøre oss i stand til å bedømme både oppførsel og troverdighet hos motparten er rett og slett ute til lunsj. Man blir altså ikke bare lokket inn i kjærligheten med løfter om lykkefølelse, man blir i tillegg dyttet videre av en temmelig fraværende dømmekraft. Dermed går det helt greit å elske kjæresten selv om han har dårlig humor og peller seg i nesa. Eller å forgude avleggeren selv om hun har anlagt hanekam og uttrykker alle sine meninger ved hjelp av intonasjonsnyanser i ordet faen. Kilde: www.forskning.no SMIL TIL SAUEN Sauer foretrekker smilende fjes. De kan gjenkjenne følelser i ansiktsuttrykk, ikke bare hos sine brekende artsfrender men hos mennesker også, mener britiske forskere. Et smil i fjøset kan gjøre mer for sauen enn du kanskje har trodd. Sauer foretrekker nemlig smilende og avslappede fjes fremfor sinte eller stressede tryner, melder forskergruppen fra Cambridge University. For tre år siden fant Dr. Keith Kendrick og kollegene ut at sauer kan kjenne igjen opp til 50 individuelle sauefjes og huske dem i to år etterpå. Sauer klarer å kjenne igjen ansikter som skiller seg fra hverandre med bare fem prosent, så vi tenkte at de kanskje kunne gjenkjenne følelser også, som er mye mer subtile, sier Kendrick til BBC. Det viser seg at de kan det både hos mennesker, smilende versus sinte, og sauer, stressa versus rolige, sier Kendrick. Han mener dette åpner muligheten for at sauene har mye rikere følelsesliv enn vi har trodd. Kilde: www.forskning.no ROBERT BURNS EI RAUD, RAUD ROSE Ei raud, raud rose er ho lik, som ut i juni skein, min kjærast, ho er lik ein song som tonar klår og rein. Så kjær er du, min vakre ven, slik rår du alt mitt sinn, at eg skal elska deg endå til alle hav kverv inn. Til alle hav kverv inn, min ven, og alle berga brenn, så lenge skal eg elska deg som tid og sandkorn renn. Og far vel, du, ei lita stund far vel, du eg har kjær, og eg skal koma att, om så ti tusen mil frå her. Til norsk ved Johannes Gjerdåker Diktet er hentet fra Engelsk romantikk Kilde: www.bokklubbene.no 15