Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10

Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 14

PERIODE 1: UKE LYS, SYN OG FARGER

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Grunnleggende ferdigheter

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan Naturfag 2015/2016

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 10. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet. Muntlig aktivitet. Rapport Skriftlig prøve.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Årsplan Naturfag 2016/2017

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10 A, B, C, D, E TALET PÅ ELEVAR: 121

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

[2017] FAGRAPPORT. FAG: Naturfag. KLASSE/GRUPPE: 10. trinn TALET PÅ ELEVAR: 140. SKULE: Klepp ungdomsskule

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan i naturfag for 8. klasse

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Jeg kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet.

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan i naturfag 9.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag 9.klasse

Transkript:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 10

Periode 1: UKE 33-37 Tema: Lys, syn og farge Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Forklare begrepene absorpsjon, refleksjon og transmisjon og vis via forsøk hva som skjer med lyset i de tre prosessene. Vis og forklar hva som skjer når lys treffer en plan overflate. Bevis og forklar hva som skjer med lysstråler som beveger seg mellom medier med ulik optisk tetthet. Forklare med forsøk lysets brytning i ulike typer linser. Gjøre forsøk med og forklare ulike elektromagnetiske strålinger. Utføre forsøk med blanding av lys med ulike farger. Reflektere over hvordan man blander farger, og beskrive de to ulike metodene dette kan gjøres på. Kunne forklare hvordan en refleksbrikke fungerer. Kunne kjenne til lysets hastighet. Kunne forklare lys ut ifra de tre forskjellige modellene stråler, bølger og partikler Kjenne til sammenhengen mellom lysets farge og dens bølgelengde Kunne forklare hva elektromagnetisk stråling er Kunne forklare de ulike fargene vi ser ved hjelp av begrepene refleksjon og absorpsjon Kunne forklare hva som skjer når lysstråler treffer flate og buete speil Bevise og forklare hva som skjer med lysstråler som beveger seg mellom medier med ulik optisk tetthet Kunne sette navn på øyets oppbygging Kunne forklare mekanismen til menneskeøyet. Kunne forklare forskjellen mellom konveks og konkave linser. Side 2 av 10

Periode 2: UKE 38-42 Tema: Cellene Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Forklare funksjonen til alge- og soppcellene i laven Beskrive hvordan en plantecelle og dyrecelle er bygd opp Forklare fotosyntesens likning og hvordan fotosyntesen foregår Kunne gi eksempler på celletyper i menneskekroppen. Kunne bruke lysmikroskop til å undersøke celler. Kunne forklare forskjellen på en dyrecelle, plantecelle og bakteriecelle. Kunne forklare hvorfor bladene på trærne blir gule eller rød på høsten. Forklare hvilken rolle kloroplasten har i fotosyntesen. Kunne forklare oppbygningen til en dyrecelle og plantecell Forklare hvilken rolle cellemembranen, cellekjernen, ribosomer og mitokondriene har i en celle. Kunne gi noen eksempler på ulike celler i menneskekroppen og gjengi enkelt hvordan form de har. Kunne forklare fotosyntesen og celleånding. Side 3 av 10

Periode 3: UKE 43-46 Tema: Nerver og hormoner Beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Beskrive en nervecelle, og forklare hvordan nervecellene kommuniserer Si noe om hvordan nervesystemet styrer prosessene i kroppen Forklare funksjonen til hormonet adrenalin Forklare samarbeidet mellom nervesystemet og hormonsystemet Forklare hvordan kjønnshormonene fungerer Gi en utfyllende beskrivelse av hormonkjertelen hypofysen og dens oppgaver Gi eksempler på viktige hormoner og deres funksjoner Vite hva diabetes er, og hvordan det kan behandles Forklare hva det sentrale og perifere nervesystemet er Kjenne til det selvgående nervesystemet Kjenne til flere kroppslige reflekser og hvorfor de oppstår Kjenne til sykdommer styrt av hormonsystemet og nervesystemet Navnsette de ulike områdene av hjernen Kunne forklare oppbyggingen av nervesystemet. Kunne forklare forskjellen på sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Kjenne til hjernens ulike deler og deres egenskaper. Kjenne til hvordan kjemiske stoffer påvirker nervesignalene. Kunne beskrive hva som menes med refleksjon. Vite hva som menes med hormoner og hvor de blir produsert. Vite forskjellen på hypothalamus og hypofysen. Kunne forklare hormonsystemet i menneskekroppen. Vite hva som menes med adrenalin Kunne forklare hva som er årsaken til diabetes. Kunne forskjellen på testosteron og østrogen. Kjenne til menstruasjonssyklusen. Kjenne til hvordan kjemiske stoffer kan påvirke hormonene i kroppen. Side 4 av 10

Periode 4: UKE 47-01 Tema: sex og det som skjer etterpå Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort Kunne forklare fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Kunne kjenne til ulike former for seksuell glede Kjenne til hvordan man kan finne ut at man er gravid Kjenne til hva abort er. Kjenne til ulike prevensjonsmidler. Reflektere rundt puberteten og kjønnssykdommer. Kjenne til ansvar og grensesetting rundt sex. Vite hva som skjer i kroppen under en forelskelse Forklare morkakas funksjon Kjenne til hvordan man kan finne ut at man er gravid Vite hvordan man går frem for å ta abort, og hvordan en abort kan foregå. Beskrive fosterutviklingen i detalj, fra embryo til fosteret tar sine første åndedrag Reflektere rundt problematikken omkring abort i Norge og andre land Si noe om hva onani er Kjenne til hva som skjer når man blir seksuelt opphisset Si noe om hva orgasme er og hva som skjer under en orgasme Kjenne til hva jomfruhinna er og dens funksjon Beskrive ulike typer prevensjonsmiddel og risikoen rundt bruk. Kjenne til den seksuelle lavalder i Norge Reflektere rundt seksuell orientering Vite forskjellen på det å være heterofil, homofil, transseksuell og interseksuell. Kjenne til regler for sex i ulike samfunn, og nye normer for sex i vestlige land Si noe om når man kan være moden for å ha sex Gi eksempler på ulike kjønnssykdommer, og si noe mer om hver av dem: klamydia, HIV, kjønnsvorter, kjønnsherpes og urinveis- og soppinfeksjon Vite hva en gynekologisk og urologisk undersøkelse innebærer Reflektere omkring utfordring og diskriminering ved ulike typer kjønnslegning Reflektere rundt hvorfor vi har en seksuell lavalder Side 5 av 10

Side 6 av 10

Periode 5: UKE 2-7 Tema: kjemi i hverdagen Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Kjenne til egenskapene til: Metaller, Halvmetaller og Ikke metaller kjenne til hvordan løselighet av organiske forbindelser varierer med antall karbonatomer Kjenne til hvordan smeltepunkt, kokepunkt, brennbarhet varierer med antall karbonatomer Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger. Planlegge og gjennomføre enkle elevforsøk. Vite fordeler og ulemper med atomkraft (Også et emne i Feno og stoffer) Kunne om hvordan energien i vann ble utnyttet gjennom tidene Kjenne forskjellene på bølgekraft, tidevannskraft og saltkraft Kjennskap til vindkraft som en energikilde. Kunne forklare hvorfor bioenergi er miljøvennlig Kjenne forskjellen på passiv og aktiv soloppvarming Kjenne til hydrogen i naturen og bruk av den som energibærer Forstå hvordan menneskers livsstil kan påvirke miljøet på jorda Kunne forklare drivhuseffekten og kjenne til andre drivhusgasser Kjenne til konsekvenser av global oppvarming og diskutere mulige tiltak mot dette. Lære om fornybar energi Lære om lagring og transportering av elektrisite Læringsmål Vite forskjellen på mettet og umettet blanding Vite hva som menes med konsentrasjonen til en løsning Vite hva det vil si å fortynne en løsning Forklare forskjellen mellom lettløselig, tungtløselig og uløselig Kjenne til begrepet syrer og baser Side 7 av 10

Side 8 av 10

Periode 6: UKE 9 14 Tema: energi det som får ting til å skje Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Anvende måleenhetene til lengde, masse, temperatur og tid Forklare hva reaksjonstid er og gjennom forsøk finne din egen reaksjonstid Navngi og beskrive tre ulike temperaturskalaer Forklare hvilke to hovedtyper av energi vi har Forklare hvordan energi overføres Forklare hva krefter kan utføre Beskrive hva gravitasjonskraft er Forklare forskjellen på masse og tyngde Beskrive hva en kraftmåler er Kunne anvende Newtons første lov til å beskrive hverdagsfenomener kunne forklare hva friksjon er og hvordan friksjon oppstår Kunne anvende Newtons andre lov til å beskrive hverdagsfenomener kunne forklare hva vi mener med tyngdekraften Kunne anvende Newtons tredje lov til å beskrive hverdagsfenomener Lære om begrepene energi og effekt Bli kjent med måleenheter for energi Gjøre beregninger med vei, fart og tid kunne utføre enkle beregner med tyngdekraft Kunne gjøre beregninger med energi, arbeid og effekt. Forklare sammenhengen mellom newtons tredje lov og trafikksikerhetsutstyr. Forklare de fysiske lover og newton 3 lover ved bruk av teoretiske eksempler. Forklare de fysiske SI enhetene ved hjelp av begreper, utregninger og formler. Forklare newton 3 lover ved praktiske eksempler (modeller eller simulatorer) Forklare begrepene energi og effekt, samt måleenhetene. Forklare sammenhengen mellom newtons tredje lov og trafikksikerhetsutstyr. Side 9 av 10

Periode 7: UKE 16 24 Tema: Fart og akselerasjon Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Gjøre rede for fornybar energi og eksempler på disse Gjøre rede for ikke-fornybar energi og eksempler på disse Fortelle om lagring og transportering av energi Kjenne til fordeler og ulemper med atomkraft Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger Kunne forklare begrepene fornybar og ikke-fornybar energi. Gi eksempler som baserer seg fra hverdagen. Vite hva lagring og transportering av energi er, kunne forklare dette med egne ord. Vite fordeler og ulemper med atomkraftverk. Ha kjennskap til kjente atomkraftverk. Side 10 av 10