Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 10. trinn

Transkript

1 ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 10. trinn

2 Tema 1: Celler og arv v Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Nei Munnleg: Ja Ikt: Ja Kompetansemål Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding. Gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. Læringsmål Kunne kjenneteikn på levande organismar. læringsstrategiar/ Beskrive plante- og dyrecelle. Forklare fotosyntese og celleanding. Kunne fortelle kva betydning arv og miljø har for eigenskapene hos ein organisme. Beskrive DNA-molekylet. Beskrive vanleg celledeling og reduksjonsdeling. Forklare forskjellen på dominante og recessive gen. Forklare kva me meiner med genetisk variasjon. Forelesningar, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep alias og andre munnlege øvingar Forsøk det genetiske hjulet Videoar og animasjonar t.d -Kromozoom frå forsking.no Kva skal eleven Skriftleg prøve.

3 Vurdering/ Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Beskrive oppbygninga av dyre- og planteceller og forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleanding. Forklarer og samanliknar oppbygginga av ulike celler. Forklarer samanhengen mellom fotosyntese og celleånding. Fortel om oppbygginga av ulike celler og fortel om hovudtrekkene i fotosyntesen og celleånding. Nemner nokre fakta om celler og om fotosyntesen. Gjere greie for celledeling og for genetisk variasjon og arv. Gjer greie for celledeling og forklarer korleis eigenskapar går i arv. Gjer greie for genetisk variasjon og forklarer kvifor genetisk variasjon er viktig for at ein art skal ha ein sterk populasjon. Fortel om celledeling og om arv og miljø. Fortel om genetisk variasjon. Fortel noko om celledeling. Nemner nokre fakta om arv og miljø. Nemner nokre fakta om genetisk variasjon. Tema 2: Energi og krefter Grunnleggjande Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt:

4 Kompetansemål Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Læringsmål Forklare kva vi meiner med energi og gi døme på ulike energiformer. Forklare omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar. Forklare innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekna ut tyngda av ein gjenstand, og forklara skilnaden på masse og tyngd. Rekna med arbeid og effekt i fysikken. Rekna ut akselerasjon og gjere greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Forklara korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. læringsstrategiar/ Tavleundervisning, oppgåveløysing, rekneoppgåver, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep Demoforsøk og enkle forsøk om kraft og friksjon. Forsøk der ein reknar arbeid og energi ved å gå i tapper. Videoar -frå t.d. kraftskolen.no om energi og effekt samt små videosnuttar om friksjon og akslerasjon Kva skal eleven Vurdering/ Skriftleg prøve. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Forklare kva vi meiner med energi og gi døme på ulike energiformer. Forklare omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar. Forklarer kva vi meiner med energi og gir døme på ulike energiformer. Forklarer omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar og viser dette med tydelege døme. Fortel om ulike former for energi. Fortel om omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar og viser enkle døme på desse omgrepa. Nemner nokre former for energi. Viser enkle døme på eit par av omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar.

5 Forklare innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekna ut tyngda av ein gjenstand, og forklara skilnaden på masse og tyngd. Rekna med arbeid og effekt i fysikken. Rekna ut akselerasjon og gjere greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Forklara korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Tema 3: Energi for framtida 49-1 Forklarer innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekner ut tyngda av ein gjenstand, og forklarer skilnaden på masse og tyngd med tydelege døme. Rekner med arbeid og effekt i fysikken, bruker formlar og einingar rett. Rekner ut akselerasjon og gjer greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Bruker gode døme i utgreiinga. Forklarer korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Bruker gode døme i forklaringa. Fortel om innhaldet i energilova og bruker enkle døme. Rekner ut tyngda av ein gjenstand, og forklarer skilnaden på masse og tyngd. Rekner enkle oppgåver med arbeid og effekt i fysikken. Rekner ut akselerasjon og fortel noko om samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Fortel noko om korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Viser enkel kjennskap til energilova. Viser noko kjennskap til skilnaden på masse og tyngd. Viser noko kjennskap til korleis ein kan rekna med arbeid og effekt i fysikken. Viser noko kjennskap til korleis ein kan rekna ut akselerasjon. Fortel noko om trafikktryggleiksutstyr. Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Ja Munnleg: Ja Ikt:Ja Kompetansemål forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

6 Læringsmål -forklare korleis vi kan produsera elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder, og diskutere kva miljøeffektar som følger med ulike måtar å produsera energi på læringsstrategiar/ Individuelt arbeid med fordjupningsoppgåve Videoar frå kraftskolen.no om fornybare energikjelder Klassesamtale Kva skal eleven Innlevering/ presentasjon av fordjupningsoppgåve der dei presenterer korleis ein produserer elektrisk energi frå ei fornybar energikjelde. Og ser på fordelar og ulemper denne energiforma har i forhold til mijøet. Vurdering/ Innlevering / presentasjon Tema 4: Seksualitet 2-5

7 Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving: Ja Rekning: Munnleg: Ja Ikt:Ja Kompetansemål Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår. Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort. Læringsmål Formulere og drøfte tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskrive kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Beskrive korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Beskrive ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. læringsstrategiar/ Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale, Arbeid med dilemma Tverrfaglege temadagar politi, helsesyster, amathea, llh Animasjon forsterutvikling og menstruasjonssyklus Videosnuttar Drøfting: fordeler og ulemper ved ulike prevensjonsmiddel Oppgåve der ein sett seg inn i og lærer om ein kjønnsykdom, korleis den smittar, symptom og behandling, samtale i lita gruppe

8 Kva skal eleven Vurdering/ Skriftleg prøve m karakter i uke 5 Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Formulere og drøfte tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskrive kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Beskrive korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Beskrive ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Formulerer og drøfter tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskriver kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Gjer greie for kva oppgåver kjønnshormona har. Beskriver korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Bruker rette fagord. Beskriver ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Fortel om tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Fortel ein del om kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Nemner kjønnshormona. Fortel ein del om korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Fortel om ulike prevensjonsmiddel og nemner problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Nemner ein del fakta om tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Nemner nokre fakta om kjønnsorgana og menstruasjonssyklusen Nemner nokre fakta om korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Nemner nokre fakta om ulike prevensjonsmiddel. Tema 5: Organisk kjemi uke 6-10 Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Nei Munnleg:Ja

9 Kompetansemål Ikt:Ja Undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder. Læringsmål Beskrive hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Kjenne til nokre organiske løysemiddel. Beskrive nokre vanlege karbohydrat. læringsstrategiar/ Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep Bruka molekylbyggesett Laga faktaark med oppbygging og kjenneteikn til dei ulike stoffgruppen Puslespill med organiske stoffgrupper : Kva skal eleven Vurdering/ Forsøk modellar av alkaner, alkener og alkyner, modellar av alkoholar og karboksylsyrer, eigenskapane til alkoholane Skriftleg prøve. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Beskrive hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Beskriver hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Bruker molekylformel og strukturformel og gjer greie for framstillingsmåtar og bruksområde. Fortel om hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Bruker molekylformel og strukturformel og fortel noko om framstillings-måtar og bruksområde. Nemner nokre hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Nemner noko om framstillings-måtar og bruksområde.

10 Kjenne til nokre organiske løysemiddel. Kjenner til nokre organiske løysemiddel. Forklarer kva som skil organiske løysemiddel frå vatn som løysesmiddel. Kjenner til nokre organiske løysemiddel. Fortel noko om organiske løysemiddel. Nemner nokre fakta om nokre organiske løysemiddel. Beskrive nokre vanlege karbohydrat. Beskriver nokre vanlege karbohydrat. Bruker molekylformel og gjer greie for oppbygginga av karbohydrata. Fortel om nokre vanlege karbohydrat. Bruker molekylformel. Nemner nokre fakta om vanlege karbohydrat. Tema 6: Lys og syn Uke Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning:Nei Munnleg:Ja Ikt:Ja Kompetansemål gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Forklara kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikna og forklara lysbryting i linser, både konvekse og konkave. Forklara korleis me kan laga eit fargespekter, og forklara forsøk med lys og fargar. Forklara korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklara kva me kan gjera for å gje betre syn. Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale

11 læringsstrategiar/ Forklara og bruka sentrale omgrep som refleksjon, lysbryting, totalrefleksjon, fargespekter Demoforsøk Forsøk med speglar forsøk 1 og 2 Forsøk med lysbryting 4,6, 8 og 10 Forsøk med synssansen naturfag.no - den blinde flekken : - dybdesyn: Videoar - t.d lysbrytning i vatn Kva skal eleven Vurdering/ Forsøk og forklaringar i små grupper av refleksjon, lysbryting og synssansen Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Tavleundervisning, oppgåveløysing, rekneoppgåver, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep Forklarer kva refleksjon og lysbryting er og teikner korleis lysstråler blir reflekterte og brotne. Bruker rette fagord og har med døme frå forsøk i forklaringa. Fortel kva refleksjon og lysbryting er og teikner korleis lysstråler blir reflekterte og brotne. Teikner eller nemner noko om refleksjon og lysbryting.. Forklara kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikna og forklara lysbryting i linser, både konvekse og konkave. Forklarer kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Bruker rette fagord. Har med fleire døme. Teikner og forklarer lysbryting i linser, både konvekse og Fortel kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikner og fortel om lysbryting i konvekse linser. Nemner nokre fakta om totalrefleksjon og om korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikner eller nemner noko om lysbryting i linser.

12 Forklara korleis me kan laga eit fargespekter, og forklara forsøk med lys og fargar. Forklara korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklara kva me kan gjera for å gje betre syn. konkave. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. Forklarer korleis me kan laga eit fargespekter, og forklarer forsøk med lys og fargar. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. Forklarer korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklarer kva me kan gjera for å gje betre syn. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. Fortel om korleis me kan laga eit fargespekter, og fortel om forsøk med lys og fargar. Fortel noko om korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og fortel kva me kan gjera for å gje betre syn. Fortel noko om fargespekter og noko om forsøk med lys og fargar. Nemner nokre fakta om auget, og fortel noko om kva me kan gjera for å gje betre syn. Tema 7 : Vegar til god helse veke Grunnleggjande Lesing: Ja Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin

13 Læringsmål Forklare korleis kroppen vernar seg mot sjukdom Fortelje korleis ein kan førebyggje og behandle infeksjonssjukdommar Gjere greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skadar læringsstrategiar/ Bruke kostholdsplanleggjaren til å planleggje sunne og gode måltid. Gjennomføre eit måltid. Bakterieforsøk (forsøk 2 side 203. Diskutere og vurdere ulike påstandar knytta til helse og livsstil. Videosnuttar frå nrk Gjere greie for ein livsstilssjukdom -årsakar, symptom og korleis den kan førebyggjast - speeddate i grupper Kva skal eleven Innlevering/ presentasjon av fordjupningsoppgåve der dei presenterer korleis ein produserer elektrisk energi frå ei fornybar energikjelde. Og ser på fordelar og ulemper denne energiforma har i forhold til mijøet. Vurdering/ Innlevering / presentasjon Resten av året repetisjon