N a t u r f a g. Eureka! 10

Transkript

1 H A L V Å R S P L A N 10. trinn, M y k l e b u s t b a r n e - o g u n g d o m s s k u l e /2017. Laga av: Alvhild Nordal, Endra august 2016 av Per-Magne Sørdal. FAG / LÆRE- N a t u r f a g Eureka! 10 VERK / Diverse VEKE: INNHALD/ HOVUDOMRÅDE: KOMPETANSEMÅL: PRØVER /INNLEVERINGAR: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Kap 1: ARV OG MILJØ, s. 7 - Å lage nye celler - Formeiring - Mendel si arvelære - Arvelege eigenskapar -Vi kan arve gen Genteknologi - Variasjon i naturen 38 Kap 2: EVOLUSJON OG KLASSIFISERING, s Charles Darwin - Naturleg utval - Artsdanning - Systematikk - Systematikken i dyreriket Kap 3: KJEMIEN TIL KARBONATOMET, s. 43 Sjå under. 41 H A U S T F E R I E Framhald kap 3: - Organisk kjemi og C-atomet - Hydrokarbon - Eigenskapar til hydrokarbon - Alkoholar - Etanol meir enn eit rusmiddel - Karboksylsyrer - Reaksjonar med karboksylsyrer - Bioteknologi T E N T A M E N S V E K E og Kap 4: OLJE OG GASS, s Det norske oljeeventyret - Danning av olje og gass - Seismikk og leiteboring - Boring, utbygging og produksjon - Nye metodar for separasjon og transport - Destillasjon av råolje - Behandling og bruk av fraksjonane - gjere greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv - forklare hovudtrekka i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien - gjere forsøk med og skildre hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer [ ] - undersøke kjemiske eigenskapar til nokre vanlege stoff frå dagleglivet Øving 1: Det genetiske hjulet. Kapittelprøve 10.1: ARV OG MILJØ i veke 38 Forsøk 2: Vi byggjer modellar av hydrokarbon. Arbeidskrav 1: KJEMIEN TIL KARBONATOMET i veke 44 - forklare korleis råolje og naturgass har vorte til, og korleis desse stoffa vert brukte Kapittelprøve 10.4: OLJE OG GASS i veke 50

2 1-3 Kap 5: PLAST SOM MATERIALE, s Eigenskapane til plast - Ulike typar plast - Herdeplast og termoplast - Enkle testar for plast - Plast med spesielle eigenskapar - Behandling av brukt plast - forklare korleis råolje og naturgass har vorte til, og korleis desse stoffa vert brukte - teste og skildre eigenskapar ved materiale som vert brukte i ein produksjonsprosess - undersøke kjemiske eigenskapar til nokre vanlege stoff frå kvardagen Munnleg framføring - kap.5: PLAST i veke 3 Forsøk 3: Plast som hugsar forma si. ARBEIDSMÅTAR: LÆREVERK: Eureka! 10 (Frøyland, M., Hannisdal, M., Haugan, J. og Nyberg, J.) Gyldendal 2006 Vanleg klasseundervisning Arbeidsoppgåver knytta til lærestoffet Lærarar : Per-Magne Sørdal Individuelt arbeid og arbeid i par Gruppearbeid Praktisk arbeid /forsøk på laboratoriet Rapport/ innlevering Kapittelprøver (Eureka! 10) Myklebust skule Kjenneteikn på måloppnåing i naturfag. Høg måloppnåing. Karakter 6-5 Middels måloppnåing. Karakter 4-3 Lav måloppnåing. Karakter 2-1 TEORI, MODELLAR OG BEGREP Viser solide fagkunnskapar med ubetydelege feil eller manglar. Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon. Viser gode fagkunnskapar,men har nokre feil eller manglar. Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon. Viser bitar av fagkunnskapar, men med vesentlege feil eller manglar. Kan til ei viss grad oppfatte og bruke informasjon. Har gode analytiske ferdigheiter og tenkjer sjølvstendig, kreativt og kritisk. Ser relevante samanhengar. Kan til ei viss grad bruke kunnskapen sjølvstendig, og bruke den utover det rutinemessige. Kan i liten grad bruke kunnskapane sjølvstendig. Ser i svært liten eller ingen grad relevante samanhengar.

3 Vurderer, tolkar og reflekterer godt over innhald i faglege tekstar på ein sjølvstendig måte. Ser til ei viss grad relevante samanhengar Skildrar og reflekterer til ei viss grad over innhald i faglege tekstar. Kan til ei viss grad oppfatte og gjengi innhald i faglege tekstar, men kan i liten grad reflektere over innhaldet. KOMMUNIKASJON Framstillinga er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglege begrep og uttrykksformer. Framstillinga er grei og forstå, men det er nokre feil og manglar i bruken av faglege begrep og uttrykksformer. Framstillinga er stort sett forståeleg, men røpar klare feil og mistydingar. Bruker få eller ingen faglege begrep og uttrykksformer. PRAKTISK EKSPERIMENTELT ARBEID Kan legge fram og argumentere godt for sine eigne og andre sine resonnement. Presenterer fagstoff fritt og sjølvstendig, men gjerne med støtte i strukturgjevande punkt. Gjennomfører forsøk sikkert og sjølvstendig og er fortruleg med vanlege laboratorieteknikkar og utstyr. Kan beskrive andre sine resonnement og kan til ei viss grad gjennomføre og argumentere for eigne resonnement. Presenterer fagstoff med litt støtte i notatar og manus. Gjennomfører forsøk, men viser noko usikkerheit med vanlege laboratorieteknikkar og utstyr. Gjengir til ei viss grad andre sine resonnement og gjennomfører enkle eigne resonnement. Presenterer fagstoffet som innlærde fraser og kan i liten eller ingen grad presentere fagstoff utan manus. Kan med ein del hjelp utføre enkle forsøk og forsøk etter oppskrift, men er ikkje fortruleg med vanlege laboratorieteknikkar og utstyr.

4 Kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater frå forsøk utan vesentlege feil og manglar. Er sjølvstendig og kan forklare samanhenger mellom forsøk og teori. Kan konkludere basert på rett tolking av resultat. Kan samle inn data, men det kan vere feil og manglar når resultata vert bearbeidd og tolka. Kan nokre gonger forklare samanhengar mellom forsøk og teori, og trekker delvis haldbare konklusjonar. Kan med litt hjelp samle inn enkle data, men treng mykje hjelp og vegleiing for å kunne bearbeide og tolke resultater. Ser i liten grad samanhengar mellom forsøk og teori, og dreg ingen haldbare konklusjonar. Kan vurdere styrke og svakheit i eit forsøk, og kome med realistiske forslag til forbetringar. Kan til ei viss grad vurdere styrker og svakheiter i eit forsøk, og kan foreslå enkle og openbare forbetringar. Kan i liten eller ingen grad vurdere styrken og svakheitene i eit forsøk. Foreslår ureslistiske forbetringar.

5