Boring av produksjonsbrønner og produksjon på Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord

Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 23.06.2016 Deres ref.: AU-TRO-00042 AU-TRO-00061 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av produksjonsbrønner og produksjon på Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet to søknader fra Statoil Petroleum AS om oppdatering av utslippstillatelse og fattet vedtak om tillatelse. Endringen i oppdatert tillatelse omfatter endret mengde bruk og utslipp av kjemikalier. Tillatelsen er også oppdatert med de nye kravene for fjernmåling på Trollfeltet. Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 28. desember 2016 og 22. januar 2016 om endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til vårt brev om endrede krav til fjernmåling datert 29. mars 2016. Vilkårene i tillatelsen er oppdatert for å inkludere disse kravene. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Utslipp av TEG-holdig væske Statoil erstattet trietylenglykol (TEG)-holdig varmevæske med varmevæske uten TEG på Troll B i september 2012 på grunn av problemer relatert til TEG-tilsetningen. I den forbindelse ble det gitt tillatelse til utslipp av TEG-holdig vann (ref. 2011/648.1 datert 02. juli 2012). Statoil skriver i en ny søknad at det fortsatt er et mindre restvolum med den gamle TEG-holdige varmevæsken i systemet, TEG-andelen er estimert til 4 %, noe som tilsvarer 5 m 3 og 5,6 tonn. Operatøren planlegger et nytt væskebytte under revisjonsstans i august 2016 og søker om tillatelse til utslipp av 120 m 3 av denne TEG-holdig væsken til sjø. Foruten nevnte volum TEG inneholder væsken en mindre mengde lut og borax (PLONORkjemikalier). Statoil skriver at det ikke er mulig å gjenbruke TEG-holdig væske lokalt. Et alternativ er å sende væsken til land, men dette ser operatøren på som en ikke god miljøløsningen i form av utslipp til luft og behandling av kjemikalier på land. Dreneringen av varmevæsken er estimert til 10-15 timer. Ifølge Statoil er TEG vannløselig og fortynnes raskt i havet. 2

Operatøren mener derfor at en periode med noe førhøyet lokal konsentrasjon ikke vil være problematisk. Utslipp av emulsjonsbrytere i rød kategori Statoil søker om å øke grenseverdien for utslipp av stoff i rød kategori fra 830 kg til 1600 kg på Troll B og 1120 kg til 1340 kg på Troll C. I 2015 har Statoil testet og gjennomført utbytting av emulsjonsbrytere på Troll B og Troll C for å redusere olje-i-vann i produsertvann. Det har i tillegg vært endringer i utslippsfaktorene på bakgrunn av at selve datagrunnlaget for emulsjonsbrytere har endret seg. Statoil skriver at den kjemiske sammensetningen av produktene og de økotoksikologiske data er som før. Utslippsfaktor til et kjemikalie er avhengig av iboende egenskaper og det er ifølge Statoil per i dag ingen standardisert metode for å beregne utslippsandel av kjemikalie. Operatøren skriver at de den siste tiden har tatt opp problematikken om utslippsfaktorer med alle leverandørene og gjort flere tiltak for å sikre kvaliteten. Følgelig har utslippsfaktorene endret seg underveis i takt med økt kunnskap. Operatøren skriver at en god emulsjonsbryter fjerner oljerester fra vannet hvilket er en klar miljøeffekt. Slike produkter må skreddersys for hvert felt og gjerne modifiseres gjennom feltets levetid. På Troll blir nye produkter jevnlig prøvd ut for å optimalisere vannkvalitet og oljekvalitet. Statoil skriver at det fortsatt vil pågå et arbeid med optimalisering av emulsjonsbrytere på Troll B og Troll C. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 18. mars 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Miljødirektoratet mottok uttalelser fra Fiskebåt, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Fiskebåt skriver at det ikke viser til hvor stort volum som er tillatt i den eksisterende utslippstillatelse. Det vises heller ikke til hvor lang tid som trengs til nedbryting eller om 3

effekten på fisk og miljø. Videre henvises det ikke i søknaden til at utslippene bør økes av sikkerhetsmessige eller tekniske hensyn. Fiskebåt skriver at det er mulig at disse punktene er beskrevet i den opprinnelige søknaden, men at informasjonen ikke er tilgjengelig for dem. De anbefaler Miljødirektoratet å avvise søknaden. Fiskeridirektoratet påpeker at Troll ligger relativt kystnært utenfor Øygarden i Hordaland. I perioder på våren og sommeren foregår det sildefiske av kystnot- og ringnotfartøy i området. Om høsten, i perioden fra august til oktober, foregår det et til dels intensivt dorgefiske etter makrell. Av hensyn til fiskeriinteressene i området fraråder Fiskeridirektoratet økte utslipp av stoffer i rød kategori og vi ber om at det søkes alternative metoder for å håndtere disse utslippene enn å slippe de ut i sjøen. Havforskningsinstituttet skriver at det er en nasjonal målsetning at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig reduseres. Målene er å stanse utslippene innen 2020 (NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter). For å være i stand til å nå dette målet er det viktig å stille strenge krav til bruk og utslipp av kjemikalier. Havforskningsinstituttet ber om at Statoil tilstreber å unngå utslipp av kjemikalier klassifisert i rød kategori, og forventer at Miljødirektoratet setter krav om dette. Havforskningsinstituttet forventer at det stilles strenge krav til at Statoil ASA generelt tilstreber bruk av BAT for å redusere kjemikalieutslipp. Videre forventer de at Miljødirektoratet, som har tilgang til mer detaljert informasjon om kjemikaliene i NEMSdatabasen, gjør en mer grundig vurdering av mulige miljøpåvirkninger av kjemikaliebruken. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil viser til høringsuttalelser som fraråder økning i utslipp av kjemikalier i rød kategori på Troll B og Troll C. Statoil skriver at de også har som mål å redusere utslipp av både miljøfarlige kjemikalier og olje i produsert vann. De refererer til opprinnelig søknad side 1, nederste avsnitt der de påpeker at «Miljøeffekten med nye emulsjonsbrytere er mindre olje i produsertvannet, mens miljøfare fra kjemikaliebruk forblir uforandret. Det vises til EIF-beregninger av produsertvannutslipp gjort på grunnlag av data fra 2014 som viser at det er naturlige komponenter som gir utslag på EIF, mens kjemikalier i produsertvannet ikke gir synlige bidrag til EIF». Ifølge Statoil har produsertvannet som slippes til sjø på Troll et oljeinnhold på 14-20 mg/l og det viktigste redskapet for å rense vannet er å bryte emulsjonen i råoljen i separator på plattformene. Operatøren mener at effektive emulsjonsbrytere er avgjørende for best mulig vannrensing. Produktene som brukes skreddersys etter forholdene. Over tid kan olje/vann-emulsjonen endres og vi får nye råstoffer til utprøving, skriver Statoil. Statoil mener at valg av emulsjonsbrytere vil være et kompromiss mellom iboende egenskaper og effektiv vannrensing. Ifølge operatøren finnes det knapt et miljøvennlig 4

produkt for dette formålet, og vil etter dagens standard medføre olje som følger produsertvann til sjø. Operatøren skriver at et effektivt kjemikalie i rød kategori har dårlige iboende miljøegenskaper, men den miljømessige oppsiden vil være mindre olje til sjø. For såpass store vannprodusenter som Troll B og Troll C vil redusert emulsjonsbryteeffekt overskygge miljøeffekten av de økte utslippene av emulsjonsbrytere i rød kategori. For installasjoner som årlig slipper ut 10 millioner m 3 proudsertvann, vil hver økte ppm (mg/liter) olje-i-vann representere ett tonn olje til sjø. Statoil skriver at de derfor prioriterer miljøeffekten av vannrensing fremfor iboende egenskaper i emulsjonsbrytere når de har valgt nye kjemikalieløsninger. Statoil mener at selv om de har søkt om nye rammer som medfører økte utslipp av kjemikalier i rød kategori, er ikke miljøbelastningen sammenlignet med tidligere tider dramatisk endret. Selv om mange produkter i dag er i gul fargekategori, domineres emulsjonsbrytere i gul klasse «Y2» som er i gråsonen mellom gul og rødt. Dvs at flere av de emulsjonsbryterne i gul kategori har bionedbrytbarhet som ikke er fullstendig. Statoil skriver at de tar hensyn til dette, og likestiller røde og gule-y2 kjemikalier. Operatøren mener videre at for det marine miljø blir utfallet det samme, men formelt sett fremstår utslippene som verre enn tidligere. Emulsjonsbrytere består av løsemiddel og overflateaktive polymerer. Under og etter bruk vil kjemikalienes dels løse seg inn i oljefasen og følge olje til raffineriet. En viss andel er såpass vannløselige at de foreligger oppløst i produsertvannet. Polymerene er lite biotilgjengelige hvilket betyr lav bionedbrytbarhet, ingen bioakkumulering og lite giftig. For et anlegg som slipper 10 mill tonn produsertvann til sjø, vil mengden kjemikalier i rød kategori i produsertvannet være om lag 0,1 mg/liter. Statoil skriver at produsertvannet umiddelbart vil fortynnes med sjøvannet omkring plattformene og fordeles med havstrømmene nordover slik at kjemikaliene aldri vil opptre i konsentrasjoner giftige for marint liv eller kunne påvirke fiskeriproduktene. Operatøren mener at miljøproblematikken rundt emulsjonsbrytere er at de ikke er biologiske nedbrytbare slik at utslippene vil være en av mange kilder til marin kontaminering. Statoil ser ikke fortynning som en fullstendig god løsning, men må ta hensyn til effektiv drift og rensing av vann. Operatøren skriver at bruk og utslipp av kjemikalier er en nødvendighet og må sees i sammenheng med utslipp av olje i produsertvann. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). 5

Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. 6

Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. I søknaden skriver Statoil at kjemisk sammensetning av produktene og økotoksikologiske data for emulsjonsbrytere brukt på Troll B og Troll C er uforandret. Derimot er utslippsfaktorene endret på bakgrunn av endret datagrunnlag, samt at behovet for emulsjonsbryter er større på grunn av økt vannmengde og at brønnstrømmene i sterkere grad får endring i separasjonsegenskaper over tid, og gjerne spesielt etter oppstart av nye brønner som det er mange av på Troll. Operatøren søker derfor om et økt forbruk av kjemikalier i rød kategori. Emulsjonsbrytere brukes for å redusere olje-i-vann i produsertvann. Ifølge Statoil finnes det ikke emulsjonsbrytere på markedet som både er effektive og har miljøvennlige iboende egenskaper. I mangel på lett nedbrytbare produkter, mener operatøren at den beste indirekte miljøeffekten av emulsjonsbrytere er å ha effektive, produkter som med lavt bruksvolum som gir et produsertvann med lite oljerester. Gevinsten med kjemikaliebytte fra EB-8075 til EB-8799 er ifølge operatøren bedre emulsjonsbrytning og lavere olje-i-vann, til tross for høyere utslipp av rødt stoff. Miljødirektoratet mener Statoil i dette tilfellet har begrunnet det tekniske behovet for emulsjonsbryter i rød kategori. Valg av en emulsjonsbryter i rød kategori som er effektiv og gir lavere utslipp av olje, sammenliknet med alternativer i gul kategori som gir høyere oljeutslipp uten at kjemikaliene har nevneverdig bedre egenskaper til tross for fargekategori, er i tråd med kravet om helhetlig miljøvurdering av kjemikalier i aktivitetsforskriftens 64. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra 7

et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 5 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet tar til etterretning at det er vurdert forskjellige alternativer for å håndtere væskevolumet, men at operatøren har kommet fram til at utslipp til sjø gir minst miljøpåvirkning. Statoil mener det er en dårligere miljøløsning å bruke ressurser på å frakte volumet til land. Miljødirektoratet er enig i at det ikke er hensiktsmessig å transportere så store mengder vann til land. Vi legger vekt på at TEG er moderat biologisk nedbrytbart, er løselig i vann og har lav giftighet. Havdypet på Troll B er ca. 300 meter og det er sterk strøm i området, noe som også bidrar til at utslippet vil raskere blandes inn i vannmassene Miljødirektoratet legger til grunn at forbruk og utslipp av kjemikalier minimeres og kun er i henhold til nødvendig behov. Mengdene som brukes og slippes ut skal rapporteres i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 23 400 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. 8

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Reidunn Stokke senioringeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskebåt Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet 9