Fauske kommune Postboks 93 8201 FAUSKE Norge Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/00071-48 28.03.2017 Ark.: 326.12 Melding om vedtak i navnesak 11/2014, Fauske kommune Kartverket har gjort vedtak etter lov om stadnamn om skrivemåten til følgende 40 stedsnavn i Fauske kommune: Løpenummer Vedtak Navn på Merknad (se navnesaksskjema) 1 Foldgøta Utsiktspunkt Navnet var av ukjent grunn blitt klassifisert som tettstedsnavn. På navnelista til øk-kartet N5 ED 216-5-3 står det at Foldgøta er et utsiktspunkt, og navneobjektet er retta i tråd med denne kilda. 6 Hjemgam Gard 97 Norsk parallellnavn til 7 7 Jiemgábmá Gard 97 Lulesamisk parallellnavn til 6 8 Hjemgam Bruk 97/1 Eierfastsatt skrivemåte 11 Hjemgamelva Bekk 12 Hjemgamstraumen Os 13 Ytter-Leivset Navnegard 83, 84 14 Ytter-Leivset Gard 83 15 Ytter-Leivset Bruk 83/1 17 Inner-Leivset Gard 84 18 Inner-Leivset Bruk 84/1 19 Inner-Leivset Bruk 84/2 20 Innerleivsetodden Nes Blir skrevet uten bindestrek pga. at de to oddene ligger begge på Ytter-Leivset. 21 Ytterleivsetodden Nes Se kommentar over. 26 Ågifjellet Fjell 28 Lomivatnet Vatn 29 Lomielva Elv Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: 08700 Telefax: 32 11 87 51 E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer: 971 040 238
32 Stauran Bruk 77/3 34 Førrnesodden Nes 35 Førrnes Gard 76 38 Furnesstrand Bruk 76/7 Eierfastsatt skrivemåte 40 Førrnesøyra Nes 41 Førrnessjøen Strand ved sjø 42 Gjerdbakkan Bakke 45 Vestre Løkås Bruk 56/3 47 Røvika Vik Norsk parallellnavn til 48 48 Ruddaluokta Vik Lulesamisk parallellnavn til 47 49 Røvika Gard 44 Norsk parallellnavn til 50 50 Rudda Gard 44 Lulesamisk parallellnavn til 49 53 Vestre Røvika Bruk 44/156 56 Kaldneset Nes 57 Kaldnesøyra Nes 58 Kaldneshågen Haug 60 Straumhågen Haug Omgjort vedtaket Straumhaugen fra 2001. 61 Strømhaug Bruk 76/26 Eierfastsatt skrivemåte 63 Hjemgamkoppen Ås Sidenavn til 64 64 Koppen Ås Sidenavn til 63 65 Hjemgamenga Eng 71 Giebbnejávrre Vatn Lulesamisk parallellnavn til 72 72 Kjelvatnet Vatn Norsk parallellnavn til 71 Bakgrunn for saka Kartverket reiste 25.3.2014 navnesak for å få fastsatt skrivemåten til en del stedsnavn i Fauske kommune som skal brukes i kommunale adressenavn. Både norske og lulesamiske stedsnavn inngår i saka. Sametingets stedsnavntjeneste gav foreløpig tilråding om skrivemåte 6.5.2014 og endelig tilråding 28.10.2014. Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge gav sine tilrådinger 29.8.2016. Grunngiving av vedtak Kartverket har i hovedsak lagt til grunn stedsnavntjenestenes tilrådinger om skrivemåte, men med noen unntak. Navneleddet Førr-/Før- Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har tilrådd skrivemåten Før- som skrivemåte av førsteleddet i navna som har løpenummer 34 41 på navnesaksskjemaet. Navneleddet inneholder mest sannsynlig den lokale ordforma førr for treslaget som i bokmål blir skrevet furu og i nynorsk fure og furu. I "Ordsamling over fauskedialekten rundt 1900" av Sverre Øines, s. 52, blir ordet oppgitt som "førr f., før`ro, fl. -, furu (treslag)". Denne uttalemåten av ordet i - 2 -
stedsnavn brukes fortsatt i fauskedialekten, men for tettstednavnet har skriftforma Furnes påvirka oppfatninga lokalt om at den lokale uttalen /"førrness/ "bare er noe som vi sier her lokalt det heter Furnes" trass i at man sier /"førrness/ i dagligtalen (både Stedsnavntjenesten og Kartverket har kontakta lokalkjente personer som har informert om den lokale navnebruken). Kartverket legger følgende til grunn for å fastsette en skrivemåte av det omtalte navneleddet: Hovedregelen i lov om stadnamn 4, første ledd, som sier at "[d]ersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i norsk og samisk." Forskrifta til loven 3, første ledd sier: "Ved fastsetjing av skrivemåten skal det veljast ei tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer eller reine dialektformer når særlege grunnar talar for det." Ordet furu/fure kommer av det gammelnorske ordet fura, og både rotvokalen og den etterfølgende konsonanten var kort. Denne typen ord (omtalt som kortstavinger) har i nordlig nordnorsk fått overgang til kort rotvokal etterfulgt av lang konsonant. Uttalen med kort vokal og lang rotkonsonant kan gjengis i skrift med skrivemåter som Førr- (lenger nord Forr-, Forra-). Disse dialektformene er svært vanlige i stedsnavn, og det er rimelig å ta vare på den nedarva lokale uttalen med å velge en skrivemåte i tråd med den. Skrivemåten Førr- av navneleddet i stedsnavn vil være med på å ta vare på den lokale navneforma, for skriftspråksforma furu (som er fra austnorske dialekter) har påvirka dialektuttalen av ordet for treslaget mange steder. Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten Før-, og slik Kartverket ser det, vil denne skrivemåten passe for de dialektene som har fått forlenga rotvokalen, men i fauskemålet er rotvokalen kort etterfulgt av lang konsonantisme, og derfor vil skrivemåten Førr- bedre gjengi den nedarva lokale uttalen av navneleddet. Navneleddet Kald-/Kall- Den nedarva lokale uttalen av navna som inneholder dette navneleddet er /'kaʎʎ/ med palatal l- lyd. Stedsnavntjenesten mener at navneleddet ikke har sammenheng med ordet kald 'låg temperatur' og peker på at verbet å kalle 'rope' kan ligge til grunn for ordet i dette navneleddet. Adjektivet kald kan også ha betydninga 'snau, naken, uten vegetasjon', og spissen av Kaldneset, dvs. Kaldnesøyra består av et stort, nakent berg, og det er sannsynlig at det er dette terrenget som motivert navngivinga, jf. Kaldberghaugen på Tjøtta i Alstahaug kommune. Kartverket har derfor fastsatt skrivemåten Kald- for navneleddet. Gjemgam/Hjemgam Stedsnavntjenesten tilrår begge skrivemåter, Gjemgam og Hjemgam, og gir en oversikt over skrivemåtene gjennom tida. De eldste skrivemåtene, Gingam og Gimgam går tilbake til lensregnskapet fra 1567, og utover 1600-tallet blir navnet skrevet Giembgamb, Gimbgamb, Gimgam, Giemgamb, i 1723 Gimgam. På 18 og 1900-tallet blir navnet skrevet både Gjemgam og Hjemgam. Den samiske parallellforma er Jiemgábmá. J. Qvigstad (1893) i verket Nordische Lehnwörter im Lappischen s. 201 klassifiserer navnet som et innlånt navn i samisk fra norsk. - 3 -
Etterleddet -gam er ordet gamme m 'hus av jord og torv bygd på rammeverk av tre' som i fauskedialekten har den apokoperte forma gâmm (Sverre Øines ordsamling, se referanse over, s. 55). Forleddet blir uttalt /jemm/, men de eldste skriftlige belegga viser at rotvokalen har vært /i/. I fauskedialekten (og i det meste av nordnorsk, trøndsk og mange austnorske dialekter) vil korte /i/-lyder bli senka til en kort /e/-lyd. (Dette er lydendringa som vi finner i f.eks. overgangen fra gammelnorsk fiskr m 'fisk' til dagens dialektform /'fesk/.) Et ord gíma f 'åpning (på pose og lignende) er kjent i gammelnorsk, og i norske og svenske dialekter er ordet gim, gjem belagt med betydninga 'åpning, munning' f.eks. i en pose, sekk eller åpninga i en bakerovn (kilde: Norsk Ordbok 2014). Verbet har lang rotvokal, men lange rotvokaler blir ofte til kort vokal om navneleddet inngår i førsteleddet i et stedsnavn, og det kan forklare lydovergangen fra lang /i/ til kort /i/ > /e/ i stedsnavnet. Det svenske elvenavnet Gimån inneholder stedsnavnet Gim, som blir tolka å henge sammen med ordet "gim 'öppning till bakugn', känt från norrländska dialekter och kan översättas med 'älven som har en gapliknande dalgång' (sitat fra Svenskt ortnamnslexikon (2016) s. 98). Gården Gjemgam/Hjemgam ligger nede mot den trange åpninga mellom Nervatnet og Øvervatnet i Sulitjelma-vassdraget, og denne lokaliteten har nok blitt betegna med et ord gím. Ut fra den språklige bakgrunnen til navnet ville skrivemåten Gjemgam være i samsvar med prinsippet for normering av stedsnavn som blir lagt til grunn i 1 i lov om stadnamn sier at [f]ormålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, [ ]. Når Kartverket likevel vedtar den uhistoriske skrivemåten Hjemgam, er det på bakgrunn av at skrivemåten Hjemgam- (parallelt med Gjemgam) har vært i offentlig bruk siden tidlig 1800-tall fram til nå, og at Fauske kommune ønsker denne skrivemåten. Det uheldige med skrivemåten Hj- for uttalen av lyden /j/ er at skrivemåten skaper ei oppfatning om at navneleddet inneholder ordet hjem, ei ordform i bokmål som er utvikla i dansk språk, og som skaper ei feil oppfatning om den språkhistoriske bakgrunnen til navneleddet. 1 i forskrifta til lov om stadnamn åpner likevel for å ta hensyn til innarbeidd skrifttradisjon for navn på "[ ] større og/eller særleg kjende lokalitetar [ ]". I dette tilfellet er det nok tvilsomt om Gjemgam/Hjemgam kan regnes som en større eller særlig kjent lokalitet, men den lange skrifttradisjonen tilbake til begynnelsen av 1800-tallet sammen med kommunens ønske om skrivemåte, gjør at Kartverket likevel ikke går inn for skrivemåten Gjemgam, som ville være en konsekvens av det som mest sannsynlig er det språklige opphavet til navnet. Eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn Etter endringa av lov om stadnamn 1.7.2015 fikk brukseiere etter 6, andre ledd, rett til å fastsette skrivemåten på eget bruk: "I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn." Ut fra dette lovpunktet er skrivemåtene for bruk 97/1 Hjemgam, 76/7 Furnesstrand og 76/26 Strømhaug fastsatt. Skrivemåten av de øvrige bruksnavna er fastsatt etter hovedregelen i 4, første ledd i lov om stadnamn (sitert tidligere i dette brevet). Det er viktig å merke seg at eierfastsatte skrivemåter bare gjelder skrivemåten av navnet på eget bruk ikke andre stedsnavn. Proposisjon 105 L (2014 2015) sier at: Grunneigaren fastset berre skrivemåten av namnet på akkurat gardsbruket eller eigedomen han eig. Skrivemåten han fastset på gardsbruket eller eigedomen, er ikkje retningsgjevande for skrivemåten av andre namneobjekt som fell saman med bruksnamnet (Kartverkets utheving). - 4 -
Det betyr at eierfastsatte skrivemåter ikke skal ha konsekvenser for f.eks. kommunens normering av adressenavn med mindre bruksnavnet har funksjon som adressetilleggsnavn etter matrikkelforskrifta 54. Kunngjøring av vedtak og klage På det vedlagte navnesaksskjemaet er navna som Fauske kommune skal fatte vedtak om, merket med K i vedtakskolonnen, dvs. løpenummer 2 5, 9, 10, 16, 22 25, 27, 30 31, 33, 36, 37, 39, 43, 44, 46, 51, 52, 54, 55, 59, 62, 66 70. De vedtatte skrivemåtene skal meldes inn til Kartverket. 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd, sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd." Lokale organisasjoner med tilknytning til stedsnavna har klagerett, og det samme gjelder offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten. Klageretten gjelder skrivemåten av navnet. Eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn kan ikke påklages. En eventuell klage skal sendes til vedtaksorganet. En klage skal grunngis, se 10. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt etter en ev. klage, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsett iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte skrivemåter i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i Fauske kommune må oppdatere matrikkelen for skrivemåten av de vedtatte bruksnavna. Vennlig hilsen Finn Ørnes fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg Navnesaksskjema Tilrådinger om skrivemåter fra stedsnavntjenestene Kopi: Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Sametingets stedsnavntjeneste - 5 -