Lanseringsmøte for Språkrådets terminologitjeneste 22. april 2010
Program 11.45 12.25 Registrering og enkel lunsj 12.25 12.30 Åpning ved Språkrådets direktør Sylfest Lomheim 12.30 12.50 Jan Hoel: Regjeringens siste språkmelding og Språkrådets terminologitjeneste 12.50 13.20 Håvard Hjulstad: Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det? 13.20 13.50 Johan Myking: Historisk sveip over norsk terminologiarbeid 13.50 14.20 Beinstrekk, snakk og forfriskninger 14.20 14.50 Anna-Lena Bucher og Henrik Nilsson: Situasjonsrapport fra Sverige, bl.a. om ny språklov og Rikstermbanken 14.50 15.20 Sylvi Dysvik og Marianne Aasgaard: Mer om terminologitjenesten: arbeid, planer, tilbud, verktøy m.m. 15.20 15.30 Avslutning ved Johan Myking 2 terminologitjenesten
Språkrådets terminologitjeneste Opprettet i 2009 [jf. St.melding 35 (2007 2008) om en stund] Fulltallig i oktober 2009 Består av tre hele stillinger: Sylvi Dysvik Marianne Aasgaard Jan Hoel Hovedmål: Motto: Bidra til at mer norsk terminologi blir tilgjengelig for flest mulig Riktige termer gir godt fagspråk 3
Hva er terminologi? klarhet, entydighet og ensartethet i uttrykket, basert på BEGREPSANALYSE 4
Det er behov for dekkende og entydig terminologi i fagkommunikasjon Fra risiko- og sårbarhetsforskning: Halvparten av problemene innenfor HMS skyldes at personer bruker samme ord i forskjellige betydninger. Den andre halvparten skyldes at personer bruker forskjellige ord for samme betydning. Stan Kaplan, Risk Analysis, Vol. 17, No. 4, 1997 (HMS = helse, miljø og sikkerhet) 5
Aktuell term nbo vulkanaske syn vulkansk aske frk aske eng volcanic ash def finkornet pyroklastisk materiale med mindre kornstørrelse enn 2 mm som slynges ut ved vulkanutbrudd ref Kunnskapsforlagets Store norske leksikon mrk Materialet består av glassfragmenter og krystaller samt bergartsfragmenter fra erupsjonskanalens vegger. ref Kunnskapsforlagets Store norske leksikon kom pyroklastisk av gr. pyro- ild (s.o.s. fyr) og istykkerbrutt ref Kunnskapsforlagets Store norske leksikon brk kjemi reg april 2010 6
Spredning av aktuell term vulkanaske i norske nettmedier Søk onsdag 21.4.2010 (uke 16) i Meltwater News norske nettmedier: 2010-3 14: 0 art. 2010-15: 855 art. 2010-16: 318 art. 7
Vår nære fortid I Rådet for teknisk terminologi (RTT) lagt ned høsten 2001. Språkrådets konferanse Hvem tar ansvaret for fagterminologien? i 2004. Til den en spørreundersøkelse gjennomført av Standard Norge som bl.a. viste: Terminologiarbeid er ulikt organisert i ulike virksomheter. Virksomheters terminologi er sjelden tilgjengelig for andre. Ulike dataformater vanskeliggjør utveksling. Ønsket og følt behov for norsk terminologiutvikling er stort. Mange vil bidra til et løft for norsk terminologiarbeid. Mange mente Språkrådet burde sørge for å sette i verk en norsk språkpolitikk på terminologiområdet. 8
Vår nære fortid II Det tidligere Norsk språkråd lagt ned 31.12.2004 (erstattet av Språkrådet fra 1.1.2005) Paragraf 7 nr. 2 i Norsk språkråds vedtekter om fagnemndas oppgaver : fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er mulig, for begge språkgrupper under ett (her: språkgruppe = målform) 9
Vår nære fortid III Strategigruppe nedsatt av Norsk språkråds (interims)styre september 2004: Strategigruppa skal utarbeida eit dokument som drøftar utfordringane og set opp måla for den nasjonale språkpolitikken. I mandatet bl.a.: gje omriss av dagens språksituasjon ha fokus på tiltak, haldningsbygging og strategiske mål gje best mogleg grunnlag for at norsk skal være eit samfunnsberande skriftspråk om hundre år ha det lange perspektiv 2005 2105 som utgangspunkt 10
Vår nære fortid IV (Norsk i hundre!) Utredningen Norsk i hundre! lagt fram i oktober 2005 For å sikra at norsk held fram som nasjonalspråk i Noreg, må det utformast ein samla språkpolitikk for framtida. Skal norsk bli brukt på alle område i samfunnet også i framtida, er vi avhengige av at det finst norsk terminologi og eit levande norsk fagspråk som kan fungera ved sida av det engelske på alle fagområde. 11
Vår nære fortid V (Norsk i hundre!) Tolv avgjerande tiltak: 1 Språkpolitikk må ikkje avgrensast til kulturpolitikk. Heile forvaltninga og samfunnet elles må trekkjast inn i språkpolitikken. 12. Språkrådet må gjerast til eit overordna, nasjonalt samordningsorgan med sterk kompetanse i fagspråk og terminologi og brei kontaktflate mot samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Det må utviklast forpliktande samarbeidsformer for fagspråkleg kvalitetssikring mellom ulike fagdepartement, direktorat og andre offentlege instansar. Ny ekstern organisering fra 2007: Fagrådet for terminologi og fagspråk ( fagråd 4 ) 12
Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk Språkmeldingen lagt fram for Stortinget juni 2008 og behandlet der våren 2009. Den bygger i mangt på utredningen Norsk i hundre! 13 (2 Samandrag, 2.3 Hovudtiltaka i meldinga) 2.3.1 Overordna tiltaksområde Hovudgrepet i meldinga er framlegget om å etablera språkpolitikk som eit heilskapleg, sektorovergripande politikkområde med kulturpolitisk forankring. Det inneber ei klargjering av at eitt departement, Kultur- og kyrkjedepartementet, skal ha eit overordna språkpolitisk ansvar, men at også andre departement tek språkpolitiske omsyn med i vurderinga ved utforming og gjennomføring av eigen sektorpolitikk.
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk forts. 2.3.1 Overordna tiltaksområde I tråd med dette legg meldinga opp til å gje Språkrådet eit breiare ansvar som operativt fagorgan for ein sektorovergripande språkpolitikk, funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeleggjering av fagterminologi, [ ] 14
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk 7.2 Terminologi og fagspråk 7.2.4.1 Utfordringa i dag Arbeidet med utvikling av norsk terminologi ligg i dag mykje på etterskot. Dels er det slik at det i mange samanhengar manglar norske termar, dels er problemet at brukarar ikkje har kjennskap til eller tilgang til norske termar der slike trass alt finst. Mykje av det terminologiarbeidet som er gjort tidlegare, er nemleg ikkje oppdatert eller ikkje allment tilgjengeleg. I mange fagmiljø rår den haldninga at det ikkje er mogleg eller ikkje meining i å halda oppe ein norsk terminologi. 15
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk 7.2.5.1 Organisering av framtidig terminologiarbeid Den mest påtrengjande oppgåva for å leggja grunnlaget for ein ny giv i det nasjonale terminologiarbeidet er å få på plass eit organisatorisk apparat som kan vareta funksjonen som overordna samordningsorgan for terminologiutviklinga i landet. 7.2.6.3 Samordning og initiering av framtidig terminologiarbeid Departementet er samd [ ] i at det mest naturlege er å gje Språkrådet funksjonen som eit overordna, nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeleggjering av norsk terminologi. Dette er i dag meir formålstenleg enn å byggja opp eit nytt organ frå grunnen av. 16
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk forts. 7.2.6.3 Samordning og initiering av framtidig terminologiarbeid Den rolla Språkrådet skal ha, er først og fremst å ta initiativ leggja til rette samordna og ikkje minst vera aktiv pådrivar for det forskings- og utviklingsarbeidet som skjer i desentraliserte institutt- og fagmiljø 17
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk forts. Ein del av arbeidet vil bestå i å koordinera det praktiske terminologiarbeidet som blir utført i næringslivet i dag. Mange firma og institusjonar legg mykje interne ressursar ned i terminologiarbeid til eige formål. Fordi vi saknar ein koordinerande instans, maktar vi likevel ikkje å dela desse ressursane slik vi burde. Dermed blir det altfor mykje dobbeltarbeid og langt mindre standardisering av bransjespesifikk terminologi enn det alle partar burde vera interesserte i. 18
forts. Språkmeldingen St.melding 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk forts. Ei ny terminologiteneste i Språkrådet skal også 19 assistera dei små faglege miljøa som enno finst på dette området hjelpa til med å utvikla termbaseprosjekt forankra i høgare utdanning og i andre miljø arbeida tett saman med fagrådet for terminologi og fagspråk byggja utoverretta alliansar og slik skapa større breidd i interessa og ansvaret for terminologi og fagspråk samarbeida med Standard Norge svara på spørsmål om fagspråk frå publikum ha eit særleg ansvar for å gje råd til offentleg forvaltning i terminologispørsmål