Møteprotokoll Kåfjord kommunestyre

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteprotokoll Kåfjord kommunestyre Utvalg: Møtested: Salen, Kultursenteret Dato: 13.02.2015 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge Mo Leder AP Nils Petter Blomstereng Medlem AP Asle Tveitnes Medlem AP Svein Oddvar Leiros Nestleder SP Silje Hovdenak Medlem Magne Monsen Medlem KRF Aud Helene Marthinsen Medlem FRP Linn Sylvi Steinnes Medlem BL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie P. Solbakken MEDL AP Lisa Katrine Mo MEDL AP Britt Pedersen MEDL AP Jani Albrigtsen MEDL AP Asmund Emil Eliassen MEDL AP Frode Lervoll MEDL KRF Terje Lilleberg MEDL FRP Einar Eriksen MEDL KRF Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Randi Ingrid Stenseth Asmund Emil Eliassen AP Vivi Myrseth Lisa Marie P. Solbakken AP Levin Mikkelsen Jani Albrigtsen AP Gunnar Søreng Terje Lilleberg FRP Odd Harald Fagerli Frode Lervoll KRF Olaug Anne Rønsen Einar Eriksen KRF Merknader Ludvig Rognli KP ikke møtt, ikke meldt forfall. Ungdomsrådet ikke møtt. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Pedersen Rådmann Anita Lervoll Etatsleder oppvekst Gunn Andersen Leder drift og utvikling Greta Larsen Møtesekretær

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/15 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 2/15 RS 3/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter Rapport om "Skrotnisse-prosjekt 2014" fra Kåfjord kommune RS 4/15 Forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune - Ressurser og bestilling RS 5/15 PS 2/15 PS 3/15 Handlingsveileder for barn i risiko - Tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging Dialogmøte oppvekst - kommunestyret Orienteringssak fra rådmannen 2015/104 2015/27 2015/53 2015/20 2015/216 PS 4/15 Søknad om fritak 2015/488 PS 5/15 Fratredelse som leder av kommunalt råd X 2015/488 PS 6/15 Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede 2015/306 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 Årsrapport og årsregnskap for 2014 fra Skatteoppkreveren i Kåfjord Prioritering av tiltak på veg strekningen Olderdalen - Djupvik Kåfjord kommune som Friluftslivets år kommune 2015 2015/445 2015/186 2015/263 PS 10/15 Prosjekt Boligutvikling i Nord-Troms 2015/592 PS 11/15 Søknad om dispensasjon motorferdsel 10 stk snøscootere i forbindelse med skadefelling av jerv 2015/258 PS 12/15 Høringsuttalelse 2015/177 Møtet satt kl.10.05. Innkalling og saksliste, ingen merknader. PS 12/15 behandles, sak vedr høringsuttalelse i endring skatteoppkrever. Starter med dialogmøtet oppvekst PS 2/15, med gruppearbeid. Asle Tveitnes stilte spørsmål i forhold til privatskolen. Rådmann Einar Pedersen svarte i forhold til dette spørsmålet, er en intern svikt at dette ikke ble lagt fram til politisk behandling og besvart. Protokollunderskrivere, Linn Sylvi Steinnes og Gunnar Søreng, enstemmig valgt. Møtet hevet kl.14.10.

RS 1/15 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 2/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter RS 3/15 Rapport om "Skrotnisse-prosjekt 2014" fra Kåfjord kommune RS 4/15 Forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune - Ressurser og bestilling RS 5/15 Handlingsveileder for barn i risiko - Tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging PS 2/15 Dialogmøte oppvekst - kommunestyret REFERAT - Dialogmøte kommunestyret og oppvekst 13.02. 15 Mål: politikernes innspill til strategisk oppvekstplan som er under utarbeiding Den stolte kåfjord-eleven avslutter sin skolegang etter flere år i barnehage og 10 år i skolen med følgende bagasje i ryggsekken: Verdier: Ansvar- Lojalitet- Tillit TIL DRØFTING: GRUPPE 1: 1) Overordnete mål: - God kvalitet på tjenestene - Motiverte medarbeidere med riktig kompetanse - Stolthet over egen mestring (selvfølelse) og over egen kommune ( omdømme) - Helhetlig og langsiktig planlegging Tilbakemeldinger fra kommunestyret: Stolthet over egen kultur Tradisjonell kunnskap, kunne noe om mat, naturbruk, duodji, historie, Rennome; Gode fagfolk ref gj pendleryrket, dyktige folk fra Kåfjord kommune Driftige og sterke damer (ref kommunevåpen med kvinneredskap) Dyktig og faglig grunnlag hos elevenen når de skal videre ut i utdanningsløpet Kåfjordsamfunnet må være attarktiv nok til å rekruttere dyktige ansatte (eks attarktiv arbeidsgiver) Samhørighet rundt det å være kåfjording

Trygghet, ansvarlighet, pliktoppfyllende Sterk lokal tilhørighet Stolthet over kåfjordkultur God faglig ballast Trygg, ha god skole bak seg Sikker på seg selv, selvtillit Skole-hjem samarbeid, ens forståelse Faglig gdot rustet ut fre eget ståsted,fra egne forutsetninger Konkurranse i skole, konkurrerer mot seg selv, egen framdrift og læring Mer felles fellesprosjekt for å styrke praksisfag, også samarbeid mellom skolene Felles uteskole, Samarbeid helhetlig skole, i ordets rette forstand helhetlig o En skole, en helhetlig Kåfjord skole, eks Kåfjord skole, avd Olderdalen? Kjenne til alle de andre 10endeklassinger i kommunen, Sterk tilhørighet i sekken, stolt over å være fra Kåfjord kommune Status å være fra Kåfjord kommune God selvtillit og god selvfølelse Mestringsfølelse Kunnskaper Grunnleggende ferdigheter Klare seg i verden selvstendig og trygg Foreldre og skolen samlet tar dette samfunnsansvaret Lystbetonte skoledager Ta godt vare på hverandre Ord gjøres og vises i handling, vise trygghet via handling, ikke bare fine ord og fine planer Godt miljø, sosialt og faglig; viktig og avhengig av hverandre. Det sosiale er utrolig viktig Ros og morro viktig gjennom og for læring! Det sosiale kan gjøre skolehverdagen tryggere og bedre Empati viktig gjennom læring Folkeskikk HVORDAN NÅR VI DIT? 2) Gjennom delmål:

-godt samarbeid mellom bhg, skole og hjem - god opplæring i ett trygt og inspirerende læringsmiljø - barn, elever, foreldre og ansatte som er stolte av bhg/skolen sin - personal med relevant kompetanse -felles planer med utg pkt i sentrale føringer og lokale prioriteringer -fokus på egenmestring i bhg og skole Tilbakemeldinger fra kommunestyret: Rom for møter mellom unge og eldre Tilrettelegge gode arenaer for møter mellom generasjoner God skole, gode faglige resultat Gode holdninger tas videre, gjennom skoleveien Foreldre-skole-samarbeid Forbedre kulturskoletilbud Voksensamfunnet må være flink til å støtet opp om det vi st for Elementær barneoppdragelse er et foreldreansvar (ikke et skoleansvar) Gjennomføre tidlig entreprenørskap/elevbedrift i skole Bidra til framsnakke yrkesfag som vi har behov for oss og sterke tradisjoner for i Kåfjord (næringstradisjoner) Mye mer samhandling mellom skolene Helhetlig samfunn Trygg på kulturell ståsted Gode opplevelser i oppveksten Null toleranse for mobbing (kontrollmodell etter skotsk modell?) Er fagmiljøene for små i Kåfjord til å håndtere alle utfordringer? Se ressursbruk på kryss og tvers av skolerommene En rektor og avdledere bør vurderes? For å samle og få til helhetlig skole i kommunen Sosial kompetanse settes på dagsorden De voksne, gode forbilder, foreldre, søsken, barnehage, lærere Tydelig klasseledelse Rom for lek og læring, være trygg Forutsigbarhet og stabile voksne Brukerundersøkelser, ta dette på alvor, ta tak i ting etterhvert Vise til utvikling, i skole, i barnehage osv Kvalitetssikring i alle ledd MÅLEINDIKATORER: brukerundersøkelser, nasjonale prøver osv

MÅLOMRÅDER- STRATEGIER- TILTAK Hvilke aktiviteter og tiltak for å oppnå mål? GRUPPE 2: Tilbakemeldinger fra kommunestyret: 1) Samfunn og samhandling Strategi 1: økt tilflytting ved konkret virkemiddelbruk Bolig,Gjennomgangsboliger, lage en oversikt over boliger som er til leie, -Hva kan oppvekst situasjonen gjøre med tilflytting i Kåfjord? - Må skape ro med skolestrukturen. -jobb, -gratis barnehage??, Strategi 2: Verdier og ledelse - Åpenhet - Hvilke verdier har vi i Kåfjord? - Hvilke verdier er verdt å ta vare på? - Gjestfrihet - Godt hjem- skole samarbeid - Kåfjordskolen med flere avdelinger. - Felles læreverk - Dugnad - Kulturelle historien er viktig, - trygg på egen identitet. - Strategi 3: Aktiv og engasjert skoleeier Skoleeier har vært for dårlig de siste årene. -Det har ikke vært en langsiktig plan på oppvekst i Kåfjord kommune. -Bra at strategiplan kommer - Mangel på åpenhet rundt prosessen rundt endringer i oppvekst i Kåfjord. - Skoleeier har skapt uro blant befolkningen i Kåfjord - Eierskap til tjenesteområdet - Vanskelig å sette mål og målene må være langsiktig - Bra at kommunestyret har skole på dagsorden. - Et årlig møte mellom ledere av oppvekst og kommunestyret. Strategi 4: Skape godt omdømme gjennom konkret handling - Omdømme, kunne svare når innbyggere/nye innbyggere har spørsmål til kommunen. - Trygge og stolte elever i Kåfjord som har positiv opplevelse fra skolen i Kåfjord. - Felles skoledager mellom skolene i Kåfjord Strategi 5: Næringsutvikling - God skole for å rekruttere og holde på innbyggere - Elevbedrifter i skolen - Samarbeid mellom skole- næringsliv - Gårdsbesøk, besøke bedrifter, lage en plan for dette. - Samarbeid mellom skole og andre kommunale arbeidsplasser slik at elevene blir kjent med hva Kåfjord har å tilby - Lokalhistorie må vektlegges bedre i skolene. - Hva med prosjekt der flere generasjoner møtes for å lære lokalhistorie? - Kommunen som tilrettelegging for næringsutvikling?

- Hva skal til for å få til nye mindre/større nye bedrifter? GRUPPE 3: 2) Tjenestekvalitet/bruker Strategi 1: å skape tilhørighet til Kåfjordsamfunnet Strategi 2: styrking av samarbeidet mellom skole og hjem Strategi 3: god kvalitet på tjenestene Strategi 4: redusere omfanget av spesialundervisning Strategi 5:satse på forebygging og tidlig innsats Strategi 6: elever oppnår gode resultat målt i nasjonale prøver og avgangskarakterer Strategi 7: Elevene blir gagnlige og selvstendige mennesker som tar ansvar, samarbeider godt, er tolerante, ser egne evner og tar dem i bruk Strategi 8: Kvalitet i alle ledd Tilbakemeldinger fra kommunestyret: Hvilke aktiviteter og tiltak for å oppnå mål? Privatskolen fremmer ikke samarbeid, men splittelse? Alle må møtes. Elevene må møtes på tvers av skolene. Samhandling. Felles uteskole, leirskole = Kåfjordskolen Skole- hjem samarbeid. Hvordan engasjere foresatte i skolen, i sitt barn? Foreldre og elever må ha arena for å møtes på kveldstid. Mulighet for utvilkingssamtaler på kveldstid. Mangler samisklærere. Spesund. Skal ned på 7 %. Tidlig innsats. Lærere med god kompetanse på de laveste trinn. Gode resultater på Jobbe i skolen med prosjekter som fremmer praktisk arbeid a la mørketidsprosjektet, grunnskolens uke etc Kvalitet i alle ledd, helt fra barnehagen. Må definere hva som er viktig for oss- tilhørighet Gode oppvekstvilkår hva ønsker ungdommen? Idrett, kultur : steder å samles - gjøre ting i lag Ha nok kvalifiserte medarbeidere tidlig innsats Satse på forebygging helsesøsters rolle mangler i utkastet Styrke skolene på grunnleggende ferdigheter. Forebygging i forhold til psykisk helse - ressurser. Gjøre prioriteringer av hvilke tiltak som lar seg gjennomføre og er viktigst å få i gang. Informasjon til hjemmene: Er Fronter godt nok? Lekser: Lærerne å de ulike fag må samarbeide mer slik at barna ikke får for stor mengde. Kvalitet i alle ledd, fra barnehage og opp Attraktiv som bostedskommune/arbeidsgiver Omdømme felleskapsbygging

Skole- hjem samarbeid. Ikke bare kjedelige møter, men andre arena positive opplevelser sammen med elevene/skolen. Ansvarlig gjøre foreldrene. Elevene må få muligheter bli kjent med organisasjoner og arbeidsmuligheter i Kåfjord, besøk fra bygdefolk. Faste, forpliktende oppdrag for klassekontaktene. Nasjonale prøver ikke med på å øke samarbeidet skole-hjem. Skape gode holdninger til arbeidsliv, ansvar for eget liv. Å måtte lære seg å ville gjøre en innsats, møte presis osv. Involvere alle elevene samhold Må ha godt kvalifiserte ansatte i barnehagene = forbygging Rutiner for samarbeid skole-hjem, opplegg i regi av skolen som involverer foresatte. Godt kvalifiserte lærere, mer lærere enn assistenter. Komme tidlig inn i fh til mobbeproblematikk Er lærerne flinke nok til å ta opp med ledelsen problemer med en lærer/ kollega? Tverrfaglig samarbeid. Tidlig innsats ikke bare en barnehage/skole sak, men også en foreldresak. GRUPPE 4: 3) organisasjon/ medarbeiderutvikling Strategi 1: god personalpolitikk og motiverte medarbeidere Strategi 2: rekruttering av arbeidskraft Tilbakemeldinger fra kommunestyret: - det viktig med god, tydelig og helhetlig ledelse. - Å ha en personalpolitikk som fremmer en samla offentlig skole i kommunen - Sikre god og tidlig ansettelsesprosess er et ansvar for komm.administrasjonen - Samkjørte ledere, unngå forskjellbehandling i personalsaker, her må mellomledere kurses - Det ble nevnt en rektor for alle skolene - Gode lønnsvilkår - Å gi gode utviklingsmuligheter for de ansatte, kunne tilby boliger til innflyttere og fylle opp deltidsstillinger så fort som mulig - Ha tillit til medarbeiderne - En vi- følelse når det gjelder Kåfjordskolen, et felles læreverk for skolene i kommunen - Knytte tettere bånd til det lokale næringslivet, jobbe bevisst for å fremme mangfoldet i yrkesgrupper i kommunen - Enda mer fokus på lokalhistorie GRUPPE 5: 4) Økonomi/ ressursutnyttelse Strategi 1: Samle tjenester vi bør, og desentralisere det vi kan Strategi 2: Skape forståelse for ressursbehov hod beslutningstakerne Strategi 3:helhetlig og langsiktig planlegging Strategi 4:

Strategi 5: Strategi 6: Tilbakemeldinger fra kommunestyret: - Skolestrukturen er ikke et avsluttet kapitel. Forsøk på å se inn i fremtiden viser politisk uenighet. Holdbarhet i friskolesatsning i indre Kåfjord eller ikke? Egen ungdomsskole? Alle undersøkelser viser at elevene våre har bra resultater og trives. - Drøftinger rundt hva er den viktigste faglige kompetansen på fremtidens skoler. Er det et visst antall matematikklærere per skole for å kunne ha et slikt faglig miljø? Eller er det lærere med kompetanse i lesing, skriving, regning, klasseledelse osv. i alle fag? Utdanningsdirektoratet legger noen føringer om dette. - Enighet om viktigheten med viktigheten om kommunestyremøter med egne «oppveksttema». Men også for andre områder f.eks. helse. - Helhetlig og langsiktig planlegging. Tatt til orientering. PS 3/15 Orienteringssak fra rådmannen Rådmann Einar Pedersen informerte om følgende saker: Den vedtatte Hamarøymodellen Stedsutvikling Olderdalen og Løkvoll. Skredsikringsprosjektene og kostnader: o Samuelsberg ca. 12 million, kommunen dekker 20% o Manndalen, Dalen, Soleng, ca. 20 million, kommunen dekker 20% I tillegg driftsbygning o Holmen ca. 2 million o Olderdalen ca. 20 million, kommunen dekker 20% Tunnelmasser og mulighetsstudiet i Skardalen Idrettshall i Olderdalen Helsesenteret i Birtavarre, med finansiering Husbanken Kommunereform og prosjektmidler Tatt til orientering.

PS 4/15 Søknad om fritak Forslag fra Magne Monsen KRF: Lisa M. Pedersen innvilges fritak fra politiske verv ut valgperioden. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Valgnemnda ved Svein Leiros: HOO: Levin Mikkelsen velges som nytt fast medlem og som leder for HOO ut valgperioden. Ny vararepresentant Vivi Myrseth Formannskapet: Nytt varamedlem 4.vara Randi Stenseth Votering: Forslaget fra Valgnemnda ble enstemmig vedtatt. Lisa M. Pedersen innvilges fritak fra politiske verv ut valgperioden. HOO: Levin Mikkelsen velges som nytt fast medlem og som leder for HOO ut valgperioden. Ny vararepresentant Vivi Myrseth Formannskapet: Nytt varamedlem 4.vara Randi Stenseth Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. PS 5/15 Fratredelse som leder av kommunalt råd Forslag fra ordfører Bjørn Inge Mo: May Liss Myrseth innvilges fritak som leder i kommunalt råd Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Valgnemnda ved Svein Leiros kom med følgende forslag: Nytt fast medlem i kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede: Rønnaug Skogstad

Votering: Forslaget fra valgnemnda ble enstemmig vedtatt. May Liss Myrseth innvilges fritak som leder i kommunalt råd. Nytt fast medlem i kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede: Rønnaug Skogstad Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. PS 6/15 Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Ordfører Bjørn Inge Mo kom med utsettelsesforslag: Saken utsettes og sees i sammenheng med bestilt sak i forhold til gjennomgang av delegasjonsreglementet. Saken utsettes og sees i sammenheng med bestilt sak i forhold til gjennomgang av delegasjonsreglementet. Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. PS 7/15 Årsrapport og årsregnskap for 2014 fra Skatteoppkreveren i Kåfjord Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tatt til orientering.

Rådmannens innstilling Tatt til orientering. PS 8/15 Prioritering av tiltak på veg strekningen Olderdalen - Djupvik Saksprotokoll i Kåfjord hovedutvalg drift - 29.01.2015 Endring i innstilling: Kåfjord formannskap endres til Hovedutvalg for Drift. Rådmannens innstilling med endring ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for Drift har følgende prioritering av tiltak for strekningen Olderdalen Djupvik; 1. Arbeidet med planlegging etter plan- og bygningsloven av utbedring av veg eller tunell gjennom Kåfjordbergan må prioriteres slik at prosjektet kommer med i neste NTP. Utbedring av bru i Nordmannvik må tas med i denne planlegginga. 2. Alle 3 bruene fra og med Olderdalselva og videre nordover til og med brua over Doronelva må utbedres slik at bredden er lik veg på E6. Bru over Doronelva må få egen G/S-bru. 3. XE6-fergeleiet Olderdalen 4. Gang- og sykkelsti langs E6 Djupvik Nordmannvik, hvor gang- og sykkelsti fra Djupvik grendehus og opp Dalbakken gis førsteprioritet. 5. Samlet utbedring av E6 fra Djupvik til Olderdalen Saksprotokoll i Formannskap - 02.02.2015 Saksbehandler Karin Karlsen informerte vedrørende saken. HDU s innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet har følgende prioritering av tiltak for strekningen Olderdalen Djupvik; 1. Arbeidet med planlegging etter plan- og bygningsloven av utbedring av veg eller tunell gjennom Kåfjordbergan må prioriteres slik at prosjektet kommer med i neste NTP. Utbedring av bru i Nordmannvik må tas med i denne planlegginga. 2. Alle 3 bruene fra og med Olderdalselva og videre nordover til og med brua over Doronelva må utbedres slik at bredden er lik veg på E6. Bru over Doronelva må få egen G/S-bru. 3. XE6-fergeleiet Olderdalen

4. Gang- og sykkelsti langs E6 Djupvik Nordmannvik, hvor gang- og sykkelsti fra Djupvik grendehus og opp Dalbakken gis førsteprioritet. 5. Samlet utbedring av E6 fra Djupvik til Olderdalen Varaordfører Svein Leiros kom med forslag fra Samarbeidsgruppa AP/SP: Nytt punkt 4: Kåfjord kommune viser til vedtatt trafikksikkerhetsplan og ber om at den rulleres slik at aktuelle tiltak blir medtatt. Votering: Pkt. 1-3: formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Pkt. 4: formannskapets innstilling mot samarbeidsgruppas forslag, formannskapets innstilling falt da samarbeidsgruppas forslag ble enstemmig vedtatt. Pkt. 5: formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyret har følgende prioritering av tiltak for strekningen Olderdalen Djupvik; 1. Arbeidet med planlegging etter plan- og bygningsloven av utbedring av veg eller tunell gjennom Kåfjordbergan må prioriteres slik at prosjektet kommer med i neste NTP. Utbedring av bru i Nordmannvik må tas med i denne planlegginga. 2. Alle 3 bruene fra og med Olderdalselva og videre nordover til og med brua over Doronelva må utbedres slik at bredden er lik veg på E6. Bru over Doronelva må få egen G/S-bru. 3. XE6-fergeleiet Olderdalen 4. Kåfjord kommune viser til vedtatt trafikksikkerhetsplan og ber om at den rulleres slik at aktuelle tiltak blir medtatt. 5. Samlet utbedring av E6 fra Djupvik til Olderdalen PS 9/15 Kåfjord kommune som Friluftslivets år kommune 2015 Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Kåfjord kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere På tur med ordføreren en åpen tur med ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene. Følge opp arbeidet i Nord-Troms Friluftsråd. Rådmannens innstilling Kåfjord kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere På tur med ordføreren en åpen tur med ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene. Følge opp arbeidet i Nord-Troms Friluftsråd. PS 10/15 Prosjekt Boligutvikling i Nord-Troms Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Kåfjord kommune deltar i prosjektet «Boligutvikling i Nord-Troms» i regi av Nord-Troms Regionråd DA. Storfjord er administrasjonskommune på vegne av Nord-Troms kommunene. 2. Prosjektet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt med alle kommunene i Nord-Troms region. 3. Prosjektet organiseres som prosjektorganisasjon, som fremlagt i saksutredningen.

4. For prosjektets eksistens forutsettes det ekstern finansiering fra Husbanken og Troms fylkeskommune. Prosjektlederstilling som skal koordinere arbeidet dekkes av eksterne midler. 5. Kåfjord kommune bidrar med lønnsutgifter 10 % stilling - i form av disponering av egne faglige ressurser i organisasjonen i prosjektperioden. Dette inngår som del av egenfinansiering i prosjektet. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune deltar i prosjektet «Boligutvikling i Nord-Troms» i regi av Nord-Troms Regionråd DA. Storfjord er administrasjonskommune på vegne av Nord-Troms kommunene. 2. Prosjektet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt med alle kommunene i Nord-Troms region. 3. Prosjektet organiseres som prosjektorganisasjon, som fremlagt i saksutredningen. 4. For prosjektets eksistens forutsettes det ekstern finansiering fra Husbanken og Troms fylkeskommune. Prosjektlederstilling som skal koordinere arbeidet dekkes av eksterne midler. 5. Kåfjord kommune bidrar med lønnsutgifter 10 % stilling - i form av disponering av egne faglige ressurser i organisasjonen i prosjektperioden. Dette inngår som del av egenfinansiering i prosjektet. PS 11/15 Søknad om dispensasjon motorferdsel 10 stk snøscootere i forbindelse med skadefelling av jerv Saken ble lagt fram på møtet. Votering: Forslaget til høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt. Høringsuttalelse: 1. Innledning Vi viser til høringsbrev av 01.12.2014 og til eget brev fra departementet til Kåfjord kommune av 04.12.2014 om at også vi er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til 02.03.2015. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en effektiv organisering.

Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. 2. Skatteoppkreveren er viktig for Kåfjord kommune Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for hele vår lokale økonomistyring. Skatteoppkreveren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring er at vi fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette gir oss mulighet til å justere driften tidligere enn dersom vi måtte vente på de offisielle justerte skattetall. 3. Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap Dagens organisering har en løsningsgrad på innfordring som ligger helt i verdenstoppen. Vi ser ingen grunn til å statliggjøre vår skatteoppkrever og har liten tro på at resultatene vil bli bedre dersom disse oppgavene skal utføres på sentralt eller regionalt hold. Vi vurderer departementets forslag til å innebære en klar risiko for provenytap. Dette spørsmålet er utredet av Oslo Economics, som har gått gjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endret innkrevingsprosent. Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet SOFIE er allerede hentet ut, slik at for de sakene som behandles manuelt, som vil være de samme sakene uansett organisering, er utøvelse av lokalt skjønn et mål og en forutsetning for et godt og riktig resultat. Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene. Innenfor sammenlignbare områder som innkreving av arbeidsgiveravgift og MVA har den kommunale innkrevingen gjennomgående bedre resultater enn statlig, med en kommunal løsningsgrad på 99,8% mot statlig løsningsgrad på 99,4%. Da det her er snakk om meget store beløp vil selv små forskjeller i løsningsgrad kunne ha merkbar betydning for provenyet til Kåfjord kommune. Den foretatte risikovurderingen av provenytap synes utilstrekkelig og overfladisk. Den tar ikke høyde for overnevnte momenter og gir inntrykk av å være tilpasset ønsket resultat. 4. Nærheten til skattesubjektene forklarer de gode resultatene i forskuddsordningen og er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet Vi jobber proaktivt og preventivt for å sikre at arbeidsgiverne i Kåfjord kommune innberetter riktig grunnlag. Vår kontorkontroll innebærer synlig og merkbar aktivitet overfor arbeidsgiverne. Vi purrer når vi ikke mottar oppgaver, vi kontakter dem pr telefon når vi ser at de har innberettet feil, vi oppsøker dem fysisk og etterspør oppgaver og gjennom vår arbeidsgiverkontroll avdekker vi det som skulle vært innberettet. Vi gjør et viktig preventivt

arbeid som bidrar til at våre arbeidsgivere innberetter riktig grunnlag og gjennomfører, beregner og innbetaler korrekt forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift. Det er dette arbeidet og nærheten til innbyggerne, kombinert med forskuddsordningen, som gir dagens gode resultater. Vi mener derfor at vår nærhet til innbyggerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til forskuddsordningen suksess og til de gode resultatene for innkreving av de andre skattartene. Nærheten til skattesubjektene er også viktig i kampen mot svart økonomi. Vår lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv effekt. Dersom skatteoppkreveren statliggjøres og sentraliseres vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjektene øke i vesentlig grad. Mange kommuner og byer vil ikke ha noen kontrollinstans overhodet. For Kåfjord kommune vil nærmeste kontrollinstans være i Tromsø. Vi vurderer denne økte avstanden som en betydelig risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. I den andre enden av skalaen er det også vår erfaring at nærheten til innbyggerne er viktig for å bistå de vanskeligstilte skattyterne; de som ikke alltid kan hjelpe seg selv eller som av andre grunner ikke kan ivareta sine egne interesser. Nærhet og lokalkunnskap er viktig også for å forstå og hjelpe de som trenger det mest. 5. Forslaget bør inngå som en naturlig del av kommunereformen Skatteoppkreverne er i dag en viktig og godt integrert del av vår lokale administrasjon. Departementet hevder skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til våre gode resultater og stiller oss derfor uforstående til påstanden. Vi opplever at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Forslaget om statliggjøring kommer midt i kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statliggjøre skatteoppkreveren vår er derfor i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Stortinget ga sin tilslutning i Prop. 95 S (2013 2014) til retningslinjer for oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Departementet trekker særlig frem punkt 3, om at: «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.» som et argument for statliggjøring nå. Flere av de andre prinsippene, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.» trekker imidlertid i den andre retningen og taler for fortsatt kommunal organisering. Samlet sett er det lite ved skatteoppkreverens oppgaver som tilsier at de, etter nevnte retningslinjer, klart faller utenfor de områdene som skal behandles i kommunereformen. Forskuddsordningen spesielt og skatteinnkreving generelt er og bør være påvirket av lokale- og lokalpolitiske forhold.

Etter vårt syn er organiseringen av skatteoppkreveren en naturlig del av den totale gjennomgangen av den samlede oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner i kommunereformen. Vi mener derfor det er uheldig å forsere en beslutning om dette nå og anbefaler at spørsmålet undergis en samlet behandling i kommunereformen. 6. Oppsummering Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, mangelfull utredning av gevinster og klar risiko for provenytap gjør at Kåfjord kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra 01.01.2016. Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi mener Kåfjord kommune selv har best kompetanse og forutsetning for å samarbeide med og håndtere vårt lokale næringsliv og våre innbyggere innenfor høringens foreslåtte områder. Vi vil også bemerke at høringsdokumentene i svært liten grad gir noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres. Vi reagerer på at hovedspørsmålet om hvorfor overføringen skal skje, i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for Kåfjord kommune og som nevnt innebære en risiko for vår likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse. Særlig i lys av at en eventuell statliggjøring vil være irreversibel er vi negative til departementets forslag. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Interkommunalt skadefellingslag v/leder, John Ivar Larsen, Karnes, 9060 Lyngseidet, innvilges dispensasjon for 10 stk. snøscootere for den del av kommunen som framgår av vedlagte kart, i forbindelse med skadefelling av jerv. Dispensasjonen gjelder i perioden 13.02.2015 til og med 15.02.2015. Tillatelsen gis jfr. 6 motorferdselsloven ved særlig behov, og etter vurdering i forhold til naturmangfoldslovens 7 etter prinsippene i 8-12. Det forutsettes at kjøringen utføres så skånsomt og hensynsfullt som mulig. Tillatelsen er ikke gyldig før grunneiere har gitt tillatelse til kjøring på deres eiendom.

Rådmannens innstilling Interkommunalt skadefellingslag v/leder, John Ivar Larsen, Karnes, 9060 Lyngseidet, innvilges dispensasjon for 10 stk. snøscootere for den del av kommunen som framgår av vedlagte kart, i forbindelse med skadefelling av jerv. Dispensasjonen gjelder i perioden 13.02.2015 til og med 15.02.2015. Tillatelsen gis jfr. 6 motorferdselsloven ved særlig behov, og etter vurdering i forhold til naturmangfoldslovens 7 etter prinsippene i 8-12. Det forutsettes at kjøringen utføres så skånsomt og hensynsfullt som mulig. Tillatelsen er ikke gyldig før grunneiere har gitt tillatelse til kjøring på deres eiendom. PS 12/15 Høringsuttalelse Saken ble lagt fram på møtet. Votering: Forslaget til høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt. Høringsuttalelse: 1. Innledning Vi viser til høringsbrev av 01.12.2014 og til eget brev fra departementet til Kåfjord kommune av 04.12.2014 om at også vi er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til 02.03.2015. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en effektiv organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. 2. Skatteoppkreveren er viktig for Kåfjord kommune Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for hele vår lokale økonomistyring. Skatteoppkreveren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring er at vi fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette gir oss mulighet til å justere driften tidligere enn dersom vi måtte vente på de offisielle justerte skattetall. 3. Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap

Dagens organisering har en løsningsgrad på innfordring som ligger helt i verdenstoppen. Vi ser ingen grunn til å statliggjøre vår skatteoppkrever og har liten tro på at resultatene vil bli bedre dersom disse oppgavene skal utføres på sentralt eller regionalt hold. Vi vurderer departementets forslag til å innebære en klar risiko for provenytap. Dette spørsmålet er utredet av Oslo Economics, som har gått gjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endret innkrevingsprosent. Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet SOFIE er allerede hentet ut, slik at for de sakene som behandles manuelt, som vil være de samme sakene uansett organisering, er utøvelse av lokalt skjønn et mål og en forutsetning for et godt og riktig resultat. Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene. Innenfor sammenlignbare områder som innkreving av arbeidsgiveravgift og MVA har den kommunale innkrevingen gjennomgående bedre resultater enn statlig, med en kommunal løsningsgrad på 99,8% mot statlig løsningsgrad på 99,4%. Da det her er snakk om meget store beløp vil selv små forskjeller i løsningsgrad kunne ha merkbar betydning for provenyet til Kåfjord kommune. Den foretatte risikovurderingen av provenytap synes utilstrekkelig og overfladisk. Den tar ikke høyde for overnevnte momenter og gir inntrykk av å være tilpasset ønsket resultat. 4. Nærheten til skattesubjektene forklarer de gode resultatene i forskuddsordningen og er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet Vi jobber proaktivt og preventivt for å sikre at arbeidsgiverne i Kåfjord kommune innberetter riktig grunnlag. Vår kontorkontroll innebærer synlig og merkbar aktivitet overfor arbeidsgiverne. Vi purrer når vi ikke mottar oppgaver, vi kontakter dem pr telefon når vi ser at de har innberettet feil, vi oppsøker dem fysisk og etterspør oppgaver og gjennom vår arbeidsgiverkontroll avdekker vi det som skulle vært innberettet. Vi gjør et viktig preventivt arbeid som bidrar til at våre arbeidsgivere innberetter riktig grunnlag og gjennomfører, beregner og innbetaler korrekt forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift. Det er dette arbeidet og nærheten til innbyggerne, kombinert med forskuddsordningen, som gir dagens gode resultater. Vi mener derfor at vår nærhet til innbyggerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til forskuddsordningen suksess og til de gode resultatene for innkreving av de andre skattartene. Nærheten til skattesubjektene er også viktig i kampen mot svart økonomi. Vår lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv effekt. Dersom skatteoppkreveren statliggjøres og sentraliseres vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjektene øke i vesentlig grad. Mange kommuner og byer vil ikke ha noen kontrollinstans overhodet. For Kåfjord kommune vil nærmeste kontrollinstans være i Tromsø. Vi vurderer denne økte avstanden som en betydelig risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

I den andre enden av skalaen er det også vår erfaring at nærheten til innbyggerne er viktig for å bistå de vanskeligstilte skattyterne; de som ikke alltid kan hjelpe seg selv eller som av andre grunner ikke kan ivareta sine egne interesser. Nærhet og lokalkunnskap er viktig også for å forstå og hjelpe de som trenger det mest. 5. Forslaget bør inngå som en naturlig del av kommunereformen Skatteoppkreverne er i dag en viktig og godt integrert del av vår lokale administrasjon. Departementet hevder skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til våre gode resultater og stiller oss derfor uforstående til påstanden. Vi opplever at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Forslaget om statliggjøring kommer midt i kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statliggjøre skatteoppkreveren vår er derfor i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Stortinget ga sin tilslutning i Prop. 95 S (2013 2014) til retningslinjer for oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Departementet trekker særlig frem punkt 3, om at: «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.» som et argument for statliggjøring nå. Flere av de andre prinsippene, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.» trekker imidlertid i den andre retningen og taler for fortsatt kommunal organisering. Samlet sett er det lite ved skatteoppkreverens oppgaver som tilsier at de, etter nevnte retningslinjer, klart faller utenfor de områdene som skal behandles i kommunereformen. Forskuddsordningen spesielt og skatteinnkreving generelt er og bør være påvirket av lokale- og lokalpolitiske forhold. Etter vårt syn er organiseringen av skatteoppkreveren en naturlig del av den totale gjennomgangen av den samlede oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner i kommunereformen. Vi mener derfor det er uheldig å forsere en beslutning om dette nå og anbefaler at spørsmålet undergis en samlet behandling i kommunereformen. 6. Oppsummering Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, mangelfull utredning av gevinster og klar risiko for provenytap gjør at Kåfjord kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra 01.01.2016. Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen.

Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi mener Kåfjord kommune selv har best kompetanse og forutsetning for å samarbeide med og håndtere vårt lokale næringsliv og våre innbyggere innenfor høringens foreslåtte områder. Vi vil også bemerke at høringsdokumentene i svært liten grad gir noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres. Vi reagerer på at hovedspørsmålet om hvorfor overføringen skal skje, i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for Kåfjord kommune og som nevnt innebære en risiko for vår likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse. Særlig i lys av at en eventuell statliggjøring vil være irreversibel er vi negative til departementets forslag.