Smittevern i Kristiansand på 1800-tallet May-Brith Ohman Nielsen Fevik, September 2010
Smittevern på flere nivå: Internasjonale avtaler, institusjoner og praksiser Nasjonale lover og institusjoner, derunder : Lov om sunnhetskommisjoner og foranstaldtrninger mot epidemiske og smittsomme sykdommer, 1860 Lokale erfaringer og praksiser Lover om enkeltsykdommer; Kopper Radesyke Lepra Tuberkulose 2
Sentrale pådrivere for at Norge skulle få en fungerende karantenelov og en Sunnhetslov. Disse var påvirket av alle disse tre sidene: Smittevern gjennomforebygging, isolasjon og desinfeksjon. Innsyn og kontroll fra samfunnet som kunne gripe inn i privatlivet av hensyn til folkehelsen og fellesskapet. Arbeidet for bedre hygiene, sanitære forhold og levekår; drikkevann, boligforhold, kloakk- og avfallshåndtering. 3
Kort karantenehistorie I: Omkring 1350: De første karantenestasjonene blir opprettet i Middelhavet. I løpet av et par århundre tas karantene i bruk i epidemibekjempelsen i de fleste havner i Middelhavet. 4
Kort karantenehistorie II: Omkring 1730: Kongen av Danmark-Norge påbyr opprettelse av Quarrantaineog Sundhedscommitioner i alle Søestæder i Riget. Karrantene er nå blitt et viktig virkemiddel i epidemibekjempelse i de fleste havner omkring Nordsjøen, Skagerak-Kategatt og i Østersjøen 5
Kort karantenehistorie I: 1790-årene: Opprettelse av permanent karantenestasjon på Odderøya i Kristiansand etter at flere områder omkring byen lenge har vært brukt som karantenehavner Odderøya skal være karantenestasjon for Danmark, Norge, Slesvig og Holstein. Stasjonen blir raskt tatt i bruk av skip fra mange land omkring Nordsjøen og Østersjøen. Stasjonen har en godt bevoktet karantenehavn ved festningen, to store karantenelasaretter og på en egen øy, Blegerøya, fem pakkhus for rensing av klær, last og utstyr. Odderøya får tildele Practica. 6
7
1840-årene: Liberalismens tid Karantenen blir forstått som handelshinder og som Umenneskelig Uvitenskapelig Udemokratisk Mange land bygger ned karantenen. Europa opplever store og gjentatte koleraepidemier. 8
Nedbyggingen av karantenen i Norge. Sentrale direktiver: Høsten 1831: Bare norske og svenske skip og skip til N og S skal få lov å holde karantene i Norge etter 1832. Høsten 1832 : Karantenen blir sterkt redusert, noen steder avviklet. Våren 1833: Nytt karantenereglement. Karantenen faller nesten bort. Odderøya får ikke gi Practica til utenlandske skip. 1848: Ny karantenelov: Knapt karantenetiltak igjen. Ingen karantene mot innenlandske skip. Fra 1866: Nykarantenisme. Karantenen blir gradvis bygget opp igjen både i Norge og ionternasjonalt 1890-årene: Internasjonale avtaler om karantene. 1911: Karantenestasjonen flyttes til Horten/Stavern Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 9
1856 Denne dødelighed af 3 1/5 pc er saa meger mærkeligere, da der ikke har været Arbeidslødhed eller Mangel blant Almueklassen; tværtom, Arbeidsfortjenesten har været stor, fattigunderstøttelsen er i et hvert Fald større og rigeligere. Lægehjelp forefindes det.. 10
I 1856 har saaledes Christiansand, som vel enhver anden Bye i Landet, maatet betale en ikke ringe Tribut af Menneskeliv vistnok en Statuta som ikke direkte udredes af Lege- eller Fattigkassen for den fuldkomne og totale mangel paa et organiseret Sundhedspoliti og fornødent Hensyn til de Lærdomme og Grundsætninge som den nyere Sygelæren har opstillet, og som i saa godt som alle siviliserede Lande her fundet et tidssvarlig Udtryk i lovgivningens Bestemmelser om Sygehusvæsenet, den offentlige Renlighed etc. etc. [1] [1] MLM 1856: Kompannikirurg Lochmann, Christiansand. 11
Circulaire fra Marinedepartementet. Cholera Asiatica Til de af Cholera Asiatica smittede Steder henregnes: Smittede Steder: Reval, Königsberg, Memel, Elbing, Pillau, Viborg i Finland, Petersborg, Cronstadt, Riga, Liebau, Polangen, Danzig, Helsingfors Elbing, Stettin, Odessa, Lübeck, Alle Mekleburgske Havner, Arkangelsk, Konstantinopel, Algier, Tunis, Marokko, Smyrna i Provinsen Catolien, Øen Candia, Øen Cuba Mistenkte Steder: Øvrige Rusiske Havner ved Det Hvite Hav og Iishavet Øvrige Russiske Havner ved Østersjøen, Øvrige Preusiske Havner Det Afrikanske Barbariets øvrige Havner og Steder De Vestindiske Øer; dog skulle fra Øen St. Barthelemi ankomne Skibe fritages for Quarrantaine, saafremt de ere forsynede med behørig Sundheds-Attest fra den derværende Kongl.Gouvernør. Nordamerika; dog skulle de derfra ankomne Skibe fritages fra Quarrantaine, saafremt de ere forsynede med behørige Sundheds- Attester fra de dærværende Kongl. Svensk-Norske Consuler eller disses Vise-Consuler. Alle andre Lande, Steder, Øer og Havne i og udenfor Europa, blive at anse som aldeles Umistænkte. 12