Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de beste lakseelvene på Vestlandet, og Vossolaksen representerer en av landets mest kjente bestander med storlaks. Et stort elveareal tilgjengelig for smoltproduksjon, kombinert med laksens store størrelse, tilsier et potensial for store fangstkvantum. I den offisielle fangststatistikken fra elvefisket ble det i perioden 99 til 987 rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 86 kg (sd=6). På sin gytevandring tilbake til vassdraget må Vossolaksen passere gjennom flere lange og trange fjorder. Disse naturgitte forholdene har gitt grunnlaget for framveksten av en rik fangstkultur basert på sittenøter og kilenøter langs innvandringsruten. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Stamnesområdet ble registrert og omsatt gjennom Stamnes Handelslag. Statistikken fra handelslaget viser at det i perioden 99-987 årlig ble omsatt 786 kg (sd=68) laks (Barlaup og Skoglund ). Fangstene av laks i fjordområdene like utenfor vassdraget var således mer en dobbelt så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra elve- og sjøfiske i perioden 99-987, gir dette en årlig gjennomsnittlig fangst på kg (sd=8). Fra 987 til 988 var det en dramatisk nedgang i elvefangstene, og vedvarende lave fangster i de etterfølgende årene medførte at laksebestanden ble fredet fra og med 99. Med fredningen opphørte både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resultater fra stamfiske i regi av Voss klekkeri tilsier at gytebestanden av laks har vært unormal lav fra 99. Denne situasjonen har vedvart til tross for fredningen og viser at en eller flere faktorer har holdt bestanden nede gjennom hele 99-tallet og fram til i dag. Årsaken til den uheldige bestandsutviklingen er ikke kjent. Flere faktorer, deriblant forsuring, angrep fra lakselus, rømt oppdrettslaks og effekter av regulering, har vært vurdert som skadelige for bestanden. For å motvirke eventuelle negative virkninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 99. For en samlet gjennomgang av bestandsutvikling, trusselfaktorer og iverksatte tiltak henvises det til egen utredning fra DN (Barlaup ).. Områdebeskrivelse Nøkkeldata Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune Vassdragsnr.: 6.Z Areal, nedbørfelt: 89 km Middelvannføring: m sek - Spesifikk avrenning: 6, l /sek km Anadrom strekning: ca. km, fra Bolstadfjorden til Rognsfossen i Strandaelva og km opp i Raundalselva, innsjøer utgjør ca halvparten av strekningen. Kalking: Kalking med doserer siden 99. Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den største innsjøen i vassdraget er det 8 km store Vangsvatnet (figur.). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte forgreininger. Fra nord kommer Strandaelva som har sitt utspring på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bordalselva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardangerfjorden. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Bolstadfjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (7, km ) er det største av disse og munner ut i Evangervatnet. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag km hvorav innsjøene utgjør omtrent 8 km. I tillegg kommer sidevassdraget Teigdalselva med en anadrom strekning på ca. km. Bolstadelva utgjør den ca., km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evangervatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag km og videre er det en, km elvestrekning fra Vangsvatnet og opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Oppgangshinder for anadrom fisk ligger ca., km opp i Strandaelva (Rognsfossen) og ca. km opp i Raundalselva ved Palmafossen. I Palmafossen ble det på slutten av 9-tallet bygd laksetrapp for at laksen skulle kunne utnytte strekningen ovenfor fossen. Denne trappa ble restaurert på slutten av 98-tallet. Ved elektrisk fiske ovenfor trappa på 99-tallet ble det bare sporadisk påvist laksunger. Da det elektriske fisket ble tatt opp igjen i, ble det for første gang påvist naturlig rekrutterte laksunger fra flere årsklasser på strekningen (G. O. Henden, Voss klekkeri pers. medd., LFI upubliserte data). Dette er interessante observasjoner, siden den ca. 7-8 km lange strekningen tilgjengelig for laks ovenfor Palmafossen har et betydelig produksjonspotensiale for laks. Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguleringen ble gjennomført i 969 og det er senere utført en del mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. 7
Kalking i Mengde tilført kalk ved kalkdosereren (Evanger) i driftsperioden. februar til. juni var 6 tonn VK (99 % CaCo ). I tillegg ble det lagt ut tonn grovkalk og 7 tonn finkalk i innsjøer og bekker. Det ble ikke lagt ut kalk i Teigdalselva i og. Fra og med har kalkingsanlegget ved Evanger kun vært kjørt i første halvår og de siste tre årene i perioden. februar til. juni. Mengde tilført kalk de siste fem årene har variert mellom tonn (kalkstein) og tonn (NK). Til sammenligning ble det i årene 99 til, med helårsdrift, tilført mellom tonn og tonn kalk av ulike typer. Hydrologi i Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur.): Årsnedbør : mm Normalt: 8 mm % av normalen: Figur. Vossovassdraget med nedslagsfelt.. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Laksebestanden i vassdraget har vist en gradvis tilbakegang. Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og overlevelse av andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. ph 6, i perioden.-., ph 6, i perioden.-. og ph 6, resten av året. Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 99. Dosereren styres etter vannføringen i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt lagt ut skjellsand i følgende sideelver: Teigdalselva 99-, i Tverrelva 99-96 og i Rasdalselva i 997. Innsjøer i nedbørsfeltet til Raundalselva (999-), Strandaelva (99-), Teigdalselva (997-) og Rasdalselva (997-) samt flere mindre nedbørsfelt kalkes årlig. Dosereren var i kontinuerlig drift i 99- men fra har den kun vært i drift i årets første -6 mnd. I var doserern i drift fra. februar t.o.m.. juni. mm nedbør 6 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur.. Månedlig nedbør i og normal månedsnedbør for perioden 96-99 ved meteorologisk stasjon ved Bulken (data fra DNMI 6). Vannføring (m /s) 6 Vosso- Bulken Norm 96-9 Vosso, Bulken jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur.. Vannføring (døgnmiddel) i Vosso ved Bulken i (data fra NVE 6). 7
. Stasjonsoversikt Figur.. Stasjonsnett for A) prøvetaking av vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovassdraget. I tillegg er det to stasjoner for elektrisk fiske oppstrøms Palmafossen i Raundalselva. 7
Vannkjemi Forfatter: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau Medarbeider: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta, 78 Trondheim. Innledning Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 99. Kalkingen har omfattet utlegging av skjellsand i Teigdalselva, samt etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalkdosereren har vært i jevn drift siden 996, og styres etter vannføringen i kraftstasjonen. Før var dosereren i kontinuerlig drift. I perioden - var dosereren i drift fra januar t.o.m. juni, men fra har oppstarten blitt flyttet frem til. februar. Tverrelva og Rasdalselva ble kalket på midten av 99-tallet, mens Teigdalselva har vært kalket hvert år i perioden 99-. I tillegg kalkes flere av innsjøene i nedbørsfeltet. Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjonene 9-. I tillegg overvåkes vannkvaliteten i Raundalselva (Lok. ), Vosso ved Kvilekvål (Lok. ), Evangervatnet utløp (Lok. 8), Teigdalselva (Lok. 6) og Vossedalselva (Lok. 8). Ytterligere tre stasjoner, Lok. Strandaelva, Lok. utoset av Vangsvatnet og Lok. Rasdalselva, inngikk i overvåkingen frem til.. Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra er kalkingsmålet oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur.). Ingen av målingene var under vannkvalitetsmålet. Ved Kvilekvål (Lok. ) lå 7 % av de månedlige ph målingene over ph-målet pluss, ph-enheter, mens % fra Evangervatnet utos (Lok. 8) og 66 % ved Bostadelva (Lok. 9, vannkjemikontrollen) lå tilsvarende over ph-målet. Vannkvaliteten i I hovedløpet i Vosso var vannkvaliteten tilfredsstillende i (figur.). Gjennomsnittsverdien for ph var svært lik i hele hovedløpet, mellom 6, og 6, og ingen ph-målinger var lavere enn 6, (figur., vedlegg A.). I Vosso ved Kvilekvål (Lok. ) varierte ph mellom 6, og 6,6, med et årsgjennomsnitt på 6,. I nedre del av den anadrome strekningen (Lok. 8 Evangervatnet utos og Lok. 9 Bolstadelva) varierte ph, i de månedlige prøvene hhv. mellom 6, og 6, og mellom 6, og 6,. Årsgjennomsnitt var 6, ved begge stasjonene (vedlegg A.). I en lengre periode på sommeren ligger imidlertid ph ved Lok. 9 gjennomgående høyere enn de to andre stasjonene i hovedløpet (figur.). Dette var også tilfelle i en periode på sommeren og (Saksgård & Schartau, ). Det er til dels stor variasjon i ph i alle sideelvene, og dårligst vannkvalitet lengst ned i vassdraget (Lok. 8) med ph mellom, og 6,. Prøven i desember er sannsynligvis forurenset da den viste unormalt høye verdier, blant annet med ph 8,9, og er derfor ikke inkludert i figurer og tabeller. Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner i hovedelva (vedlegg A.). Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al, tidligere Tr-Al) var < µg/l innenfor hele vassdraget, med unntak av Vossedalselva (Lok. 8) (figur., vedlegg A.). Konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var <6 µg/l med unntak av enkelte målinger fra Vossedalselva og Teigdalselva (Lok. 6). Vannkvaliteten var noe dårligere vinteren ph Kvilekvål (lok. ) Vosso, anadrom strekning Evangervatnet utos (lok. 8) 6,7 Bolstadelva (lok. 9) 6,6 6, 6, 6, 6, 6, 6, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur.. Variasjon i ph på lokaliteter som representerer anadrom strekning i Vosso, Hordaland, i. Det vannkjemiske målet for vassdraget er angitt med horisontale linjer. Data fra Lok. 9 er fra M-Lab AS. ph ph ph ph ph 7, 6,8 6,6 6, 6, 6,,8,6, 988 7, 6,8 6,6 6, 6, 6,,8,6, 7, 6,8 6,6 6, 6, 6,,8,6, 7, 6,8 6,6 6, 6, 6,,8,6, 6,6 6, 6, 6,,8,6,,,,8 989 99 99 99 99 Vosso, Kvilekvål (lok. ) 99 99 996 997 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) Vosso, Evangervatnet utoset (lok. 8) Vosso, Bolstadelva (lok. 9) Vosso, Vossedalselva (lok. 8) ÅR 998 999 988 989 99 99 99 99 99 99 996 997 998 999 988 989 99 99 99 99 99 99 996 997 998 999 988 989 99 99 99 99 99 99 996 997 998 999 988 989 99 99 99 99 99 99 996 997 998 999 Figur.. Langtidsserier (988-) for ph på utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. Merk: ulik skala på y-aksen. Data fra lok. 9 er fra vannkjemikontrollen (M-Lab AS). Trendlinje: y = -E-8x +,x 7,7, r =,7. 7
sammenlignet med de siste årene, noe som sannsynligvis henger sammen med en lengre periode med ekstremt dårlig vær og mye nedbør i januar (se figur.). De klimatiske forholdene førte til sjøsaltepisoder mange steder på Vestlandet vinteren (Hindar & Enge 6). Tidligere data har vist at sjøsaltepisoder har en vesentlig betydning for mobilisering av uorganisk monomert aluminium i sideelvene i Vosso (Hindar & Kroglund ). Analysene fra viser at samtidig med de høyeste verdiene av UM-Al var også konsentrasjonene av natrium og klor noe høyere enn ellers i året (upubliserte data fra NINAs analyselab). For øvrig var verdiene på nivå med tidligere målinger. Sideelvene nederst i vassdraget var tidligere antatt å bidra til en periodevis mer ustabil vannkvalitet i Bolstadelva (Lok. 9) sammenlignet med Lok. og Lok. 8. Samlet sett er det ikke en enkel sammenheng mellom ph-målingene for sideelvene og ph-målingene i hovedløpet, og det er usikkert hvor mye de sure elvene bidrar til total vannføring i Vosso i ulike perioder av året. Problemstillingen er nærmere berørt i Kroglund et al. (998). En svak naturlig bedring av vannkvaliteten i sure sideelver de siste årene kan ha hatt en positiv betydning for vannkvaliteten i Bolstadelva (Hindar & Schartau ). Innholdet av nitrogen (tot-n), fosfor (tot-p) og organisk karbon (TOC) viser at Vosso er et næringsfattig vassdrag, lite påvirket av humus. Tot-N varierte mellom og µg/l med et årsgjennomsnitt i på µg/l (Lok. ), mens Tot-P hadde et gjennomsnitt på, µg/l og varierte mellom,7 og, µg/l. TOC varierte omkring,9 mg C/l på Lok.. Innholdet av næringssalter og TOC er gjennomgående noe lavere nederst i vassdraget (Lok 9) (vedlegg A.). Langtidsutvikling i vannkvaliteten Resultatene viser at ph ved Kvilekvål (Lok. ) er mer stabil og gjennomgående høyere etter 997 sammenlignet med første halvdel av 99-tallet (figur.). Med unntak av en måling i og en i er det ikke målt ph < 6, etter 997. I Bolstadelva (Lok. 9) er det også en klar tendens til bedring i ph (høyere og jevnere) (figur.). I begynnelsen av ble det her målt enkelte lavere verdier sammenlignet med tidligere, men ingen ph-verdier var under 6,. Denne stasjonen fanger opp variasjonen i ph for hele vassdraget med bidrag av sure sideelver, og målingene tyder på en forbedring i vannkvaliteten for vassdraget samlet. Bedring i vannkvaliteten i Vosso gjelder ikke kun kalkede deler av hovedløpet. Økt ph fra 99/96 og redusert innhold av aluminium er registrert også i sure sideelver (figur.-.). Flere av sideelvene kan være påvirket av innsjøkalking dette gjelder bl.a. Raundalselva og Rasdalselva. Hvilken betydning innsjøkalkingen har i forhold til vannkvaliteten lenger ned i vassdraget er uklart (Hindar & Kroglund ) men utviklingen i den ukalkede Vossedalselva (figur.-.) indikerer likevel en naturlig bedring av vannkvaliteten i Vosso. Målinger av aluminium i Bolstadelva (Lok. 9) viser enkelte høyere verdier av total aluminium (TR-Al) i sammenlignet med de tre foregående årene, men det har vært lave konsentrasjoner av Um-Al gjennom hele måleperioden (figur.). Driftskontroll av kalkingen i Vosso ph-målingene ovenfor kalkdosereren i Evanger kraftstasjon (Lok ) lå mellom 6, og 6,8 med et årsgjennomsnitt for på 6,6 (figur., vedlegg A.). Konsentrasjonen av Tot-Al er ikke målt på denne stasjonen de fire siste årene, men var i og stort sett under µg/l. Tidligere målinger viser også at innholdet av UM-Al på Lok. er svært lav (<6 µg/l) når ph>,. Nedenfor kalkdosereren (Lok ) varierte ph mellom 6, og 6,99 med et årsgjennomsnitt på 6, (figur., vedlegg A.). Ved enkelte tidspunkt var ph høyere oppstrøms dosereren enn nedstrøms. Ca-konsentrasjonene ved Lok. var moderate og varierte mellom, og, mg/l. Vannkvaliteten oppstrøms kalkdosereren har de siste årene vært så god at det fra ble valgt å stanse driften av kalkdosereren i perioden juli til slutten av desember (t.o.m. januar fra ). 9 Vosso, Raundalselva (lok. ) 99 99 99 996 997 998 999 88 Vosso v/kvilekvål (lok. ) TR-Al UM-Al 99 99 99 996 997 998 999 Vosso, Vossedalselva (lok. 8) TR-Al UM-Al 99 99 99 996 997 998 999 9 8 7 6 Vosso, Bolstadelva (lok. 9) TR-Al Um-Al TR-Al UM-Al 99 99 99 996 997 998 999 Figur.. Langtidsserier (99-) for innhold av totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al/Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) på utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. TR-Al er fra og med målt som totalt aluminium (Tot-Al). Merk: ulik skala på y-aksen. ph 7, 7, 6,8 6,6 6, 6, Vosso, Evanger kraftstasjon (kalkdoserer) oppstrøms (lok. ) nedstrøms (lok. ) 6, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur.. Variasjon i ph på stasjon oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer ved Evanger kraftstasjon i Vosso, Hordaland, i. Kalkdosereren ved Evanger kraftstasjon var i drift i perioden. februar til. juni. Data er fra vannkjemikontrollen (M-Lab AS). 8 6 6 76
Fisk Forfattere: Bjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen Medarbeidere: Helge Skoglund, Tore Wiers, Geir Ove Henden og Einar kleiven LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Voss klekkeri, Strandavegen, 7 Voss NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien, 879 Grimstad. Innledning Undersøkelsene av ungfiskbestandene i Vossovassdraget (Bolstadelva, Vosso og Teigdalselva) har pågått siden 99. I perioden 99-99 ble undersøkelsene utført i regi av Fylkesmannen i Hordaland (Sægrov et al. 99) og Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 99). Fra og med 99 har undersøkelsene vært utført på oppdrag fra DN. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke ungfiskbestandene av laks og aure i de ulike delene av Vossovassdraget. Fiskeundersøkelsene i ble foretatt på stasjonsnettet opprettet i perioden 99-99 (se Fjellheim et al. 99), på to nye stasjoner i Vosso (st. og ) opprettet i 999, og på to nye stasjoner i Raundalselva oppstrøms Palmafossen opprettet i. For en samlet gjennomgang av utviklingen for ungfiskbestandene i vassdraget henvises det til DNutredning -7 (Barlaup m.fl., a). Her sammenstilles resultater fra undersøkelsene av ungfisk i med tidligere års resultater.. Materiale og metoder Overvåking av ungfisk Stasjonsnettet for Teigdalselva, Bolstadelva og Vosso er gitt i figur.. Hver stasjon ( m ) ble overfisket ganger i samsvar med standard metode gitt av Bohlin et al. (989). Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. Basert på fiskens alder er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetene av ungfisk ble estimert for den enkelte stasjon og også som et gjennomsnitt av de estimerte tettheter funnet for hver enkelt stasjon i de ulike elveavsnittene. Fisket i perioden 99- er utført i september, oktober eller november. Utsetting av laks og aure Siden 99 har det i regi av Voss klekkeri vært drevet et omfattende kultiveringsarbeid med årlige utsettinger av ensomrig lakseyngel i Bolstadelva og Vosso. I tillegg har det i forsøkssammenheng vært satt ut laksesmolt i Bolstadelva og Vosso i årene -, og i. I Teigdalselva er det i flere år siden 99 satt ut ensomrig laks og aure. Fra og med er det årlig satt ut ensomrig lakseyngel oppstrøms lakseførende strekning i Strandaelva. All fisken satt ut fra Voss klekkeri har med få unntak vært merket med fettfinneklipping. For en oversikt over utsettingene i vassdraget fram til og med henvises det til Barlaup m.fl. (a) og DN-Notat -. I ble det totalt satt ut ca. 66 ensomrige laks fordelt på ulike elvestrekninger som vist i tabell.. I tillegg ble det lagt ut om lag lakserogn i Vosso og 9 lakserogn i Bolstadelva. Dette er lakserogn fra Vossostammen som er ført tilbake fra genbanken i Eidfjord. Tabell. Utsetting av ensomrig laks og lakserogn i Vossovassdraget i. Data fra Voss klekkeri. Ensomrig laks Lokalitet Umerket Merket I undersøkelsene av ungfiskbestanden er det skilt mellom merket og umerket fisk. Både umerket og merket fisk er inkludert ved beregning av ungfisktettheter, men det prosentvise innslaget av merket fisk er angitt for hvert elveavsnitt.. Resultater og diskusjon Lakserogn Bolstad 8 9 Vosso 6 7 Raundalselva 8 Teigdalen Istadelva 6 Strandaelva Totalt 6 9 Andelen oppdrettslaks tatt ved stamfiske og registreringsfiske Laks som har vært fanget ved stamfiske eller registreringsfiske i regi av Voss klekkeri i perioden 99-, har vært bestemt til villaks eller oppdrettslaks basert på morfologiske karakterer og analyser av skjell. Dette materialet viser at det fra og med 998 er fanget et lavt antall villaks; under stykker, med unntak av i ( stk.) og i ( stk.) (figur.). Videre tilsier materialet at rømt oppdrettslaks har dominert gytebestanden i preioden 99 -. I de to siste årene er det en positiv utvikling siden det er registrert mer villaks enn oppdrettslaks. Undersøkelser utført i 99 viste at hovedandelen av de undersøkte gytegropene var gytt av oppdrettslaks (Sægrov et al. 997), og rømt oppdrettslaks utgjør en alvorlig trussel for den særegne storlaksstammen i Vosso (Skaala ). Av villaks undersøkt i forbindelse med sportsfiske og stamfiske i vassdraget i 998-, var fettfinneklipte av totalt 7 villaks undersøkt, dvs. et innslag av fettfinneklipt laks på 9 %. Den fettfinneklipte laksen stammer høyst sannsynlig fra utsettinger av ensomrig laks fra Voss klekkeri og viser at settefisken gir et betydelig bidrag til gytebestanden. Antall fisk 8 6 9 7 8 9 77 6 9 66 9 8 6 8 8 6 6 99 99 99 996 998 År Figur.. Fangst av villaks og oppdrettslaks ved stamfiske og registreringsfiske utført av Voss klekkeri i Vossovassdraget i perioden 99-. Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle. Fangstinnsatsen har variert med størst innsats i perioden 99-998. Siden 999 har fiske vært gjennomført for å fjerne oppdrettslaks og å registrere villaks. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove Henden, pers. medd.). 77
Rognplanting i Bolstadelva og Vosso, vinteren Lakserognen, som ble plantet ut i kasser på øyerognstadiet, ble fordelt på tre lokaliteter i Vosso og på en lokalitet i Bolstadelva. Den gjennomsnittlige eggoverlevelsen i alle de undersøkte kassene var 98,9 % (std =,9). Overlevelsen på de ulike stasjonene er gitt i figur.. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materialet av aure fanget i Bolstadelva høsten er vist i figur.b og det aldersbestemte materiale er vist i tabell.. Materialet tilsier at auren var om lag,8 cm etter første vekstsesong, 8, cm etter andre og,7 cm etter tredje vekstsesong. Dette vekstmønsteret tilsier at auren smoltifiserer etter tre år. Det ble i tillegg fanget to firesomrige aure på hhvs.,6 cm og 7, cm. Overlevelse (%) 9 8 7 6 Utløp Vangsvatnet Rognkasser i Vosso og Bolstad Geitle Skorve Utløp Vassenden Lokalitet Antall fisk pr. m 9 8 7 6 Laks Bolstad Aure + >+ 99 9 9 97 99 9 9 9 97 99 Figur.. Overlevelse i rognkassene på de ulike stasjonene som ble undersøkt i Vossovassdraget i. Ungfisktettheter av laks i Bolstadelva De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Bolstadelva har variert mye (fra -6 fisk pr. m ) i perioden 99-. For de fleste årene har tetthetene vært lave (figur.). Innslaget av merket ensomrig laks i Bolstadelva har variert fra 7 til 68 % i årene 99- (figur.). Fraværet av ensomrig settefisk i 99 og i skyldes at fisken ble satt ut etter at el.fiske var blitt gjennomført. I ble det ikke satt ut ensomrig settefisk. Det høyeste innslaget av settefisk ble registrert høsten med 68 %, mens innslaget i var på %. Tetthetene av eldre laks i Bolstadelva har variert fra om lag 7 til 8 fisk pr. m i perioden 99-, men lavere tettheter ble funnet i årene 99 og i 999 (figur.). Innslaget av eldre merket laks som stammer fra utsetting av ensomrig settefisk, har variert mellom og 67 % i årene 99- (figur.). I ble det registrert et innslag på 6 % eldre settefisk. Samlet tilsier resultatene fra Bolstadelva at den naturlige rekrutteringen til laksestammen har variert mye i perioden 99-, men at den generelle produksjonen av laks i Bolstadelva er lav. Flere år med relativt lave tettheter av naturlig rekruttert laks gjenspeiler trolig en lav gytebestand. Ungfisktettheter av aure i Bolstadelva I motsetning til de varierende tetthetene av lakseyngel synes tetthetene av ensomrig aure i Bolstadelva å være mer stabil. Tettheten av ensomrig aure funnet i perioden 99-997 har vært lavere enn fisk pr. m, mens tilsvarende tall for perioden 998- har vært over 8 fisk (figur.). I var tettheten på fisk pr. m. Tetthetene av eldre aure har stort sett variert fra til fisk pr. m (figur.). Som for ensomrig aure er det registrert en økning i tetthetene av tosomrig og eldre aure de siste fem årene, og tettheten registrert i de to siste årene har vært over fisk pr. m. Figur.. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure i Bolstadelva 99-. Merket settefisk er inkludert i beregningsgrunnlaget. I 99 og ble settefisken satt ut etter undersøkelsene, mens det ikke ble satt ut ensomrig laks i. Data fra 99 etter Sægrov (pers.medd.). Stasjonsnettet fra 99 avviker noe fra det faste stasjonsnettet. Antall pr. m Antall pr. m 9 8 7 6 Bolstad, + laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 9 9 9 9 9 96 97 98 99 Bolstad, >+ laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 9 9 9 9 9 96 97 98 99 Figur.. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øvre panel) og eldre laks (nedre panel) på stasjonsnettet i Bolstadelva i perioden 99-. I perioden 99-99 var det ikke mulig å skille settefisk fra villfisk. I 99 og ble settefisken satt ut etter undersøkelsene, mens det ikke ble satt ut ensomrig laks i. Aldersbestemt materiale fra Bolstad Lengdefordeling basert på aldersbestemt materialet av laks fanget i Bolstadelva høsten er vist i figur.a og det aldersbestemte materiale av laks er vist i tabell.. Materialet tilsier at laksen var om lag, cm etter første vekstsesong, 8,8 cm etter andre og,8 cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Bolstadelva etter tre år. 78
Antall fisk Antall fisk A) B) Bolstad - laks 6 7 8 9 6 7 Fiskelengde (cm) Bolstad - aure Fiskelengde (cm) +, n = +, n = +, n = +, n = 7 +, n = 9 +, n = +, n = 6 7 8 9 6 7 Figur.. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks (øvre panel) og aure (nedre panel) tatt på de tre stasjonene i Bolstadelva, høsten. Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekruttert laks tatt i Bolstadelva, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) villfisk,, Tosomrig (+) villfisk 8,8,8 8 Tresomrig (+) villfisk,8,6 i hovedsak ligget i intervallet fra om lag til fisk pr. m, med unntak av årene 99 og 996 (figur.6). I var tetthetene av eldre laks 6, fisk pr. m. Stasjonene i Vosso har gjennomgående hatt høyere tettheter av eldre laks enn stasjonene i Bolstadelva. Innslaget av eldre settefisk har i flere år vært betydelig og utgjort over % (figur.7). I var innslaget av eldre settefisk på 9 %. Ungfisktettheter av aure i Vosso Tetthetene av ensomrig aure på stasjonene i Vosso i årene 99- er vist i figur.6. I årene 998 til har tetthetene vært stabile og har variert fra til fisk pr. m. I, og var tettheten av ensomrig aure hhv.,,,7 og 9, fisk pr. m. Tettheten av eldre aure varierte fra 6 til individer pr. m i årene 99 til 997, og har siden 998 variert fra til fisk pr. m (figur.6). Aldersbestemt materiale fra Vosso Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks fanget i Vosso høsten er vist i figur.8a og det aldersbestemte materiale er vist i tabell.. Materialet viser at laksen var om lag, cm etter første vekstsesong, 9, cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Vosso etter to eller tre år på elva. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av aure tatt i Vosso høsten er vist i figur.8b og det aldersbestemt materiale er vist i tabell.. Materialet viser at auren var om lag, cm etter første vekstsesong, 9,6 cm etter andre vekstsesong og, cm etter tredje vekstsesong. I tillegg ble det fanget en femsomrig aure på 6,7 cm. Som for laksen, tilsier dette vekstmønsteret at auren smoltifiserer som to- eller treåringer i Vosso. Sammen med tidligere års resultater viser dette at tilveksten for både ungfisk av laks og aure er bedre i Vosso sammenliknet med Bolstadelva. Dette skyldes høyst sannsynlig at Bolstadelva er påvirket av avrenningen fra Evanger kraftverk og derfor har en lavere sommertemperatur enn Vosso (se Barlaup et al. b). Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Bolstadelva, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),8, 7 Tosomrig (+) 8,,6 9 Tresomrig (+),7,6 Ungfisktettheter av laks i Vosso Tetthetene av ensomrig laks på stasjonene i Vosso har variert fra 6 til 6 individer pr. m i årene 99-. I var tettheten på 7,8 fisk pr. m. (figur.6). Innslaget av merket ensomrig laks i Vosso er betydelig og har i flere år vært over % (figur.7). Fraværet av settefisk i 99 skyldes at fisken ble satt ut etter at el.fiske var blitt gjennomført og det lave innslaget i skyldes at utsettingene ikke var ferdige ved undersøkelsestidspunktet. I ble det bare satt ut laks. I var innslaget av ensomrig settefisk %. Tettheten av eldre laks på stasjonene i Vosso har Antall fisk pr. m 8 6 Laks Vosso Aure 66,8 + >+ 9 9 9 97 99 9 9 9 97 99 Figur.6. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonsnettet (stasjon 8-) i Vosso i perioden 99-. Merket settefisk er inkludert i beregningsgrunnlaget. Data fra 99 etter Sægrov (pers.medd.). Stasjonsnettet i 99-99 avviker noe fra det faste stasjonsnettet i perioden 99-. 79
Antall pr. m Antall pr. m 9 8 7 6 8 6 Vosso, + laks Vosso, >+ laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 9 9 9 9 9 96 97 98 99 Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 9 9 9 9 9 96 97 98 99 Figur.7. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øvre panel) og eldre laks (nedre panel) på stasjonsnettet i Vosso i perioden 99-. I perioden 99-99 var det ikke mulig å skille settefisk fra villfisk. Fraværet av settefisk i 99 skyldes at fisken ble satt ut etter at el.fiske var blitt gjennomført og det lave innslaget i skyldes at utsettingene ikke var ferdige ved undersøkelsestidspunktet. I ble det bare satt ut ca. ensomrig laks og det ble ikke registrert eldre settefisk i. Antall fisk Antall fisk A) Vosso - laks 6 7 8 9 6 7 Fiskelengde (cm) B) Vosso - aure Fiskelengde (cm) +, n = 8 +, n = 8 +, n = 9 +, n = 9 +, n = 66 +, n = 8 +, n = 6 7 8 9 6 7 Figur.8. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks (øvre panel) og aure (nedre panel) fanget i Vosso, høsten. Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekruttert laks tatt i Vosso, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) villfisk,,6 7 Tosomrig (+) villfisk 9,,9 97 Tresomrig (+) villfisk,, 9 Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Vosso, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),, 9 Tosomrig (+) 9,6, 66 Tresomrig (+),, 8 Ungfisktettheter av laks i Teigdalselva Tidligere studier har vist at laksen har en begrenset utbredelse og forekomst i Teigdalselva (Fjellheim et al. 99; Barlaup m.fl. a). I perioden 99- har det vært funnet lave tettheter av ensomrig laks (- pr. m ) og tosomrig og eldre laks (- pr. m ) (figur.9). I 99 ble det funnet tosomrig og eldre laks, men resultatet gjenspeiler trolig et høyt innslag av settefisk. I perioden 996- er naturlig reprodusert laks bare funnet på de to nederste stasjonene i Teigdalselva (nedstrøms Mestadvatnet). I ble det fanget settefisk på de to øverste stasjonene som stammer fra utsettingene som startet opp igjen i. Det er en positiv trend i tettheten av tosomrig og eldre laks fra 99, da det ikke ble påvist laks, til 99- da det ble funnet tettheter som varierte fra, til fisk pr. m (figur.9). Resultatene viser derfor at det i de siste årene har vært vellykket gyting av laks i nedre del av Teigdalselva. Ungfisktettheter av aure i Teigdalselva Ungfisktetthetene av aure i Teigdalselva har periodevis vært påvirket av utsettingene av ensomrig fisk. Dette forklarer delvis den høye tettheten av ensomrig aure funnet høsten 99 (77 fisk pr. m ). I de fleste årene har imidlertid tetthetene av ensomrig aure variert fra om lag - fisk pr. m. Unntakene er 99 og 997 da det ble funnet henholdsvis og 6 fisk pr. m. I 999, og ble det funnet henholdsvis 89,, 9,9 og fisk pr. m som er de høyeste registrerte tetthetene for hele overvåkingsperioden. I ble det funnet 7 ensomrig aure pr. m (figur.9). Merket settefisk utgjorde henholdsvis % og,7 % av den ensomrige auren funnet på stasjonene i 99 og 99. Tetthetene av eldre aure har vært relativt stabile i hele overvåkingsperioden 99- med mellom og fisk pr. m. Unntakene er de lave tetthetene i 99 og 998 (hhv..9 og 8. fisk pr. m ) og de høyere tetthetene funnet i 996 og 997 (hhv. 7 og, fisk pr. m ). I ble det registrert 6, fisk pr m. (figur.9). I perioden 99-997 utgjorde merket settefisk henholdsvis %, 6,6 %,, % og 6 % av innsamlet tosomrig og eldre fisk. Det er ikke blitt fanget settefisk siden 997. 8
Aldersbestemt materiale fra Teigdalselva Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks tatt i Teigdalen høsten er vist i figur.a og det aldersbestemte materiale er vist i tabell.6. Materialet viser at laksen var om lag,8 cm etter første vekstsesong,, cm etter andre og,9 cm etter tredje vekstsesong. Det er stor usikkerhet tilknyttet denne aldersanalysen siden den baserer seg på et fåtall individer. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Teigdalselva etter tre år på elva. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av aure tatt i Teigdalen høsten er vist i figur.b og det aldersbestemte materiale i tabell.7. Materialet tilsier at auren var om lag,8 cm etter første vekstsesong, 8,8 cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Teigdalen etter tre år. Antall fisk pr. m 8 6 Laks Teigdalen Aure + >+ 9 9 9 97 99 9 9 9 97 99 Figur.9. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonsnettet (stasjon -7) i Teigdalselva i perioden 99-. Antall fisk Antall fisk A) Teigdalen - laks 6 7 8 9 Fiskelengde (cm) B) 7 6 Teigdalen - aure +, n = +, n = +, n = +, n = 7 +, n = 7 +, n = 7 6 7 8 9 Fiskelengde (cm) Tabell.6 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks i Teigdalselva, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),8,7 Tosomrig (+),, Tresomrig (+),9, Tabell.7 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure i Teigdalselva, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),8,6 7 Tosomrig (+) 8,8, 7 Tresomrig (+),,8 7 Ungfisktettheter oppstrøms Vangsvatnet Tetthetene av ensomrig laks har variert mye i undersøkelsesperioden på stasjonen oppstrøms Vangsvatnet (figur.). Spesielt i 997 var tetthetene av ensomrig laks høy med 8 individer. Innslaget av merket ensomrig laks har vært høyt og stort sett vært over % (figur.). Det var ikke satt ut ensomrig laks i og den høye tettheten av ensomrig laks registrert høsten stammet derfor utelukkende fra naturlig rekruttering. Tettheter av eldre laks har siden 999 ligget på et nivå fra mellom til fisk pr. m (figur.). Det ble ikke funnet merket fisk blant eldre laks i 996 og innslaget av merket laks i perioden 997- har vært lavt. Siden har settefisken utgjort over % av det innsamlede materialet av eldre laks med unntak av da det ikke ble registrert settefisk. Dette skyldes at det ikke ble satt ut fisk i (figur.). På den samme stasjonen ble det funnet høye tettheter av ensomrig aure i perioden 996- med unntak av årene og, da tetthetene var lavere (figur.). Tetthetene av eldre aure har i perioden variert fra 6 til fisk pr. m. Antall fisk pr. m 8 6 8 6 Laks Langabrua Aure + >+ 96 97 98 99 96 97 98 99 Figur.. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks (øvre panel) og aure (nedre panel) tatt på de fire el.fiske stasjonene i Teigdalselva høsten. Figur.. Tettheter av laks og aure på stasjonen ved Langabrua (st. ) oppstrøms Vangsvatnet i perioden 996-. 8
Antall fisk pr. m 8 6 Langabrua, + laks Settefisk Villfisk 996 998 Antall fisk pr. m Raundalen, + laks Settefisk Villfisk 997 998 999 Antall fisk pr. m 8 6 Langabrua, >+ laks Settefisk Villfisk 996 998 Antall fisk pr. m Raundalen, >+ laks Settefisk Villfisk 997 998 999 Figur.. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øvre panel) og eldre laks (nedre panel) på stasjonen ved Langabrua (st. ) oppstrøms Vangsvatnet i perioden 996-. Figur.. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øvre panel) og eldre laks (nedre panel) på stasjonen i Raundalen i perioden 996-. Resultatene fra fiske av stasjonen i Raundalselva er gitt i figur.. I perioden 997- har tetthetene av laks på denne stasjonen variert fra til 7, ensomrige og fra, til 8, eldre laks pr. m. Det ble først påvist ensomrig settefisk på stasjonen i 999, da denne gruppen utgjorde hele 96 % (figur.). I, og utgjorde ensomrige settefisk henholdsvis 6 %, % og %. I ble undersøkelsen utført før utsetting av fisk, mens det ikke ble satt ut laks i. Det ble ikke registrert ensomrig settefisk i. Det ble for første gang registrert eldre settefisk i, da denne gruppen utgjorde 76 % (figur.). Tilsvarende innslag av settefisk i var % og i 6 %. Det ble ikke registrert settefisk i, eller i. Tetthetene av ensomrig aure har variert mye på denne stasjonen i perioden 99-, men har vært høyere enn fisk pr. m med unntak av årene 997, og i (figur.). Tetthetene av eldre aure har variert fra 8, til,8 fisk pr. m i samme periode (figur.). Antall fisk pr. m 9 8 7 6 Laks Raundalen Aure + > + 97 98 99 97 98 99 Figur.. Tettheter av laks og aure på stasjonen i Raundalselva (st. ) oppstrøms Vangsvatnet i perioden 997-. Raundalselva oppstrøms Palmafossen Raundalselva vurderes som relativ kald og næringsfattig i forhold til de andre anadrome elvestrekningene i vassdraget. Resultatene fra det elektriske fisket viser at det forekommer rekruttering av både laks og aure på den nederste delen av elvestrekningen. I Palmafossen i nedre del av Raundalselva, ble det på slutten av 9 tallet bygd laksetrapp for at laksen skulle kunne utnytte strekningen ovenfor fossen. Denne trappa ble restaurert på slutten av 98- tallet. Ved elektrisk fiske ovenfor trappa i 99 ble det registert noen få laksunger som ble vurdert til å være settefisk (Sægrov et al. 99). Sporadisk elektrisk fiske utført av Voss klekkeri på strekningen senere på 99-tallet ga ingen eller få laksunger. Dette tyder på at svært få laks har vandret opp laksetrappa i Palmafossen eller at egg- og yngelstadiene har hatt dårlig overlevelse. Da det elektriske fisket ble tatt opp igjen i, ble det for første gang påvist naturlig rekrutterte laks som stammer fra flere årsklasser på strekningen oppstrøms trappa (G. O. Henden, Voss klekkeri pers. medd., LFI upubliserte data). På denne bakgrunn ble det oprettet to stasjoner for elektrisk fiske på denne strekningen i. De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Raundalselva oppstrøms Palmafossen har variert fra, fisk pr. m i til,6 fisk pr. m i (figur.). I og ble det kun registrert villaks, mens det i ble fanget settefisk. Tetthetene av eldre laks har variert fra om lag 7 til fisk pr. m i samme periode (figur.). Resultatene viser at laksen har tatt i bruk denne strekningen de siste årene. Dette er viktige resultat siden den ca. 7-8 km lange strekningen ovenfor Palmafossen i Raundalselva trolig har et betydelig produksjonspotensial for laks. 8
Ungfisktettheter av aure i Raundalselva oppstrøms Palmafossen Tettheten av ensomrig aure funnet i perioden - har vært på mellom og 7 fisk pr. m (figur.). Tetthetene av eldre aure har vært høyere en laks, og har i de tre undersøkelsesårene vært over fisk pr. m (figur.). Aldersbestemt materiale fra Raundalselva oppstrøms Palmafossen Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale for laks fanget i Raundalselva oppstrøms Palmafossen høsten er vist i figur.6a og det aldersbestemte materiale av laks er vist i tabell.8. Det ble fanget et lavt antall laks og aldersanalysen er derfor beheftet med usikkerhet. Materialet tilsier at laksen var om lag 8,7 cm etter andre vekstsesong og,9 cm etter tredje vekstsesong. Det ble kun fanget en naturlig rekruttert ensomrig laks på, cm. Lengdefordelingen basert på aldersbestemt materiale av aure fanget i Raundalselva oppstrøms Palmafossen høsten er vist i figur.6b og det aldersbestemte materiale er vist i tabell.9. Materialet tilsier at auren var om lag,9 cm etter første vekstsesong, 7,9 cm etter andre og,9 cm etter tredje vekstsesong. Det ble i tillegg fanget tre firesomrige aure med en gjennomsnittlig lengde på, cm, to femsomrige aure på hhvs., og, cm, to sekssomrige aure på hhvs. 6, og 7, cm og to syvsomrige aure på hhvs. 8,8 og,8 cm. Antall fisk Antall fisk A) 8 6 6 7 8 9 6 7 8 Fiskelengde (cm) B) 8 6 Raundalselva oppstrøms Palmafossen Raundalselva oppstrøms Palmafossen Fiskelengde (cm) +, n = +, n = 6 +, n = 7 +, n = 9 +, n = 6 +, n = +, n = 6 7 8 9 6 7 8 Figur.6. Lengdefordeling basert på aldersbestemt materiale av laks (øvre panel) og aure (nedre panel) tatt på de to stasjonene i Raundalselva oppstrøms Palmafossen, høsten. Antall fisk pr. m Laks Raundalen oppstrøms Palmafossen Aure + > + År Tabell.8 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekruttert laks tatt i Raundalselva oppstrøms Palmafossen, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) villfisk, Tosomrig (+) villfisk 8,7, 6 Tresomrig (+) villfisk,9,8 7 Figur.. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure i Raundalselva oppstrøms Palmafossen -. Merket settefisk, som ble påtruffet for første gang i, er inkludert i beregningsgrunnlaget. Tabell.9 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Raundalselva oppstrøms Palmafossen, høsten. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),9, 9 Tosomrig (+) 7,9,7 6 Tresomrig (+),9,9 8
Ungfisktettheter av aure og laks i Strandaelva Høsten ble sju stasjoner for elektrisk fiske etablert på strekningen oppstrøms vandringshinderet i Strandavassdraget. Dette ble gjort for å ha et referansemateriale i forhold til utsetting av ensomrig laks på strekningen fra og med. Ved å sette ut laks ovenfor anadrom strekning i Strandaelva unngår en at ungfisken må konkurrere med avkom fra oppdrettslaks og naturlig rekruttert villaks. Med tanke på det store arealet dette vassdragsavsnittet utgjør og de gode vekstforholdene pga. gunstige temperaturforhold, ligger forholdene her godt til rette for en betydelig smoltproduksjon. Utsettingene vurderes derfor som et viktig tiltak for å styrke ungfiskproduksjonen av laks i Vossovassdraget. Utsettingene ble fulgt opp med undersøkelser i perioden -, men det ble ikke utført undersøkelser høsten. Au re På de fire stasjonene hvor det blir satt ut laks, har tettheten av ensomrig aure variert relativt mye i perioden -. -årsklassen synes å være spesielt svak (,8 individer pr. m ), mens årsklassene i og var lave med 6-8 individer pr. m. I og var tettheten av ensomrig aure 8-9 individer pr. m (figur.7a). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har derimot variert lite i perioden -, fra, til 6, fisk pr. m. I ble det registrert, individer pr. m. Den spesielt svake -årsklassen bidro til lavere tettheter av tosomrig aure i sammenliknet med perioden - (figur.7a). Laks Den gjennomsnittlige tettheten av ensomrig laks var relativt høy med over fisk pr. m i og. Utsettingene resulterte også i høye tettheter av eldre laks i og med hhv. og,9 fisk pr. m. Det ble bare satt ut 6 ensomrig laks i, noe som resulterte i en reduksjon av antall ensomrig laks (,8 fisk pr. m ) høsten og eldre laks (7, fisk pr. m ) registrert høsten. Tetthetene av ensomrig laks registrert i var lave med 6,8 fisk pr. m (figur.7b). Det ble ikke påtruffet ensomrig laks på stasjon og bare èn på stasjon, noe som bidrar sterkt til det lave registrerte gjennomsnittet. Hovedårsaken til dette resultatet var trolig at settefisken ble satt ut lenger opp i vassdraget sammenliknet med tidligere år, noe som skyldes at tre av grunneierne ikke ga tillatelse til utsettinger i. Dette påvirket trolig resultatene fra elvestrekningen hvor stasjonene og ligger. På stasjonene der det ikke ble satt ut laks, har tetthetene av ensomrig aure variert fra 6,7 til 6, pr. m og tetthetene av eldre aure har variert fra 7,7 til, pr. m (figur.7c). Den markerte nedgangen registrert for ensomrig aure på stasjonene med laks i ble ikke registrert på stasjonene der det ikke er satt ut laks. Nedgangen kan skyldes konkurranse med laks. Imidlertid ble det ikke registrert lave tettheter av ensomrig aure i og da det også ble satt ut laks, og gjennomsnittet av ensomrig og eldre aure er høyere i perioden med utsettinger av laks sammenliknet med tetthetene registrert før utsettingene startet. Flere år med registreringer er derfor nødvendig for å si noe om hvordan aurebestanden påvirkes av utsettingene på den aktuelle strekningen. Materialet viser at veksten til auren var omlag den samme på stasjonene med (st. -6) og uten (st., og 7) utsatt laks. Auren var om lag, cm etter første vekstsesong, 9, cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. Settefisk laks var om lag 6, cm etter første vekstsesong,, cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong i Strandaelva. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Strandaelva etter to år på elva. Antall fisk pr. m Antall fisk pr. m Antall fisk pr. m A) 8 7 6 B) 8 7 6 6 8 C) Strandaelva, aure (st. -6) År Strandaelva, settefisk laks (st. -6) År Strandaelva, aure Referansestasjoner (st., og År + >+ + >+ + Aure >+ Aure Figur.7. Gjennomsnittlige tettheter og standard avvik for ensomrige og eldre resident aure og settefisk av laks på stasjonene i Strandaelva i årene -. Det ble ikke foretatt undersøkelser i. A) Tetthetene av aure på stasjonene som ligger på strekningen hvor det er satt ut laks, B) tetthet av laks på stasjonene på strekningen hvor det er satt ut laks, og C) tettheten av aure på referansestasjonene hvor det ikke er satt ut laks. 8
Invertebrater Gunnar G. Raddum LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt., 7 Bergen. Innledning Vossovassdraget har vært overvåket i regi av DN siden høsten 99 med hensyn på invertebrater. Teigdalselva, en sideelv til Vossovassdraget, ble i perioden 99-99 undersøkt på oppdrag fra Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 99). Undersøkelsene er ført videre av DN siden 99. I 997 ble stasjonsnettet i Teigdalen redusert fra til stasjoner, mens det etter 998 bare har vært undersøkt en stasjon. Teigdalen blir derfor bare karakterisert av en stasjon. Etter har Vossovassdraget vært undersøkt annet hvert år. Det ble imidlertid tatt et begrenset antall prøver i vassdraget i og. Hensikten med disse prøvene var å følge den positive utviklingen øverst i Raundalen årlig. Antall lokaliteter ble redusert fra til i. Hele vassdraget med det nye stasjonsnettet ble undersøkt i og.. Materiale og metode I Vossovassdraget samles det inn materiale, som nevnt over, fra lokaliteter i rennende vann etter rotemetoden, Frost et al., (97). Maskevidden i silposen var, mm og prøvene ble fiksert på etanol. Sortering og artsbestemmelser ble utført ved hjelp av lupe i laboratoriet. Forsuringsindeks og ble beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (99) og Raddum (999).. Resultater og diskusjon I Vossovassdraget ble det registrert 7 forskjellige arter av døgnfluer hvorav 6 er sensitive for surt vann. Antall taksa av henholdsvis steinfluer og vårfluer var og. Blant steinfluene var taksa sensitive, mens vårfluene inneholdt følsomme taksa. Forekomstene av antall arter er på linje med tidligere registreringer. Totalt ble det påvist sensitive taksa i (se vedlegg C og C). Den følsomme døgnfluen Centoptilum luteolum som ble registrert for første gang i 998 har vært til stede både om våren og høsten i Strandaelva ved Voss frem til og med. Arten ble ikke funnet i, men dette skyldes at lokaliteten hvor arten forekom er tatt ut av programmet. Tar vi hensyn til dette er det ingen endringer i forekomsten av sensitive arter i vassdraget etter. Arter med lav forekomst kan variere i tilstedeværelse fra år til år siden de lett kan unngå å bli fanget. Tidspunkt for innsamling, livssyklus, og endringer i habitat kan medvirke til dette. Det mest gledelige resultatet fra undersøkelsene i er at forekomsten av Baetis rhodani på ny er funnet på samtlige lokaliteter i Raundalen både vår og høst. De øverste stasjonene i vassdragsavsnittet har frem til manglet disse følsomme døgnfluene. Endringen som har skjedd kan karakteriseres som betydelig i positive retning. Den synes også å være forholdsvis stabil siden det ikke har vært de store tilbakeslagene. Elven fra Slondalen, st., synes å være den mest sårbare. B. rhodani har variert mest her. Indeks hadde verdier > for samtlige stasjoner om høsten. Om våren var verdien,8 for Slondalen, mens Rasdalselva nederst i vassdraget hadde den laveste verdien med,. Blant steinfluene var alle de vanligste sensitive og tolerante artene til stede. For vårfluene ble og de mest vanlige formene registrert, men det skal bemerkes at de følsomme artene Glossosoma sp. og Philopotamus montanus ikke ble påvist. Disse arterne ble registrert i og er ikke gjenfunnet verken i eller i. Forsuringsindeks ble beregnet til henholdsvis om våren og høsten, mens Indeks fikk verdien,9 og henholdsvis om våren og høsten (Figur.). Dette er de høyeste verdiene som noen gang er registrert for Vossovassdraget og den underliggende tendensen virker solid spesielt om høsten. I følge Raddum (999) kan vassdrag som oppnår verdien for Indeks både om våren og høsten defineres som uforsuret. I Vossovassdraget var Indeks i praksis både vår og høst og kan således bli karakterisert som upåvirket av surt vatn i. Dette betyr at faunasammensetningen nå svinger i forhold til økologiske påvirkninger, mens vannkjemiske forhold spiller en underordnet rolle. Forbedringen har hovedsakelig skjedd etter. Det er for tidelig å si om faunaen er helt restituert med naturlige svingninger, siden den uforsurede tilstanden bare har vært oppnådd i kort tid. Verdi indeks 7, 6,,,,,,, Vår Høst Bolstad 9 9 9 96 97 98 99 Figur.. Utvikling av forsuringsindeks og for Vossovassdraget. Indeksverdi,,8,6,, Indeks Indeks, v9 v9 v96 v97 v98 v99 v v v v Figur.. Den reelle tallverdien for indeks på stasjonen i Bolstadelvi. Overvåkingen tyder på at Vossovassdraget var mest skadet i perioden 99-996. Deretter var det en liten bedring som holdt seg forholdsvis stabil frem til. Etter har vassdraget som nevnt endret seg til status upåvirket av forsuring etter definisjon gitt av Raddum (999). År Tid 8