SØKNADSSKJEMA - MUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA - MUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG 1 Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriften kap. 22 og ved søknad om utfylling over forurensede sedimenter i sjø i henhold til forurensningsloven 11. Søknaden sendes til Fylkesmannen enten pr epost til fmoapostmottak@fylkesmannen.no, eller pr brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 8111 Dep., 0032 OSLO. Skjemaet må fylles ut nøyaktig og fullstendig, og alle nødvendige vedlegg må følge med. Bruk vedleggsark med referansenummer til skjemaet der det er hensiktsmessig. Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen før søknaden sendes! 1. Generell informasjon X Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4. Utfylling i sjø over forurensede sedimenter Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter 1 Antall dumpinglokaliteter 0 Kapittel 3-5 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes. Miljøundersøkelse gjennomført X Ja, vedlagt Nei Vedleggsnr 1 Miljøundersøkelsen omfatter X Mudringssted Dumpingsted Utfyllingssted Tittel på søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Søknad om mudring av Bogstadvannet, Oslo Kommune Oslo Navn på søker (tiltakseier) Adresse Telefon Christiania Roklub Frognerstranda 2, 0250 OSLO 909 16 867 Kontaktperson evt. ansvarlig søker/konsulent Peik Ellingsen / Helen Sterud Telefon 472 88 151 E-post post@christiania-roklub.no Org. nummer 979 251 408 E-post peikell@online.no / hsterud@gmail.com

2 2. Eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser Planstatus: (Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til plan- og bygningsloven. Gjør rede for den kommunale planstatusen til de aktuelle lokalitetene for mudring, dumping eller utfylling. ) Forhold til Plan- og Bygningsloven Det er avholdt forhåndskonferanse medplan- og Bygningsetateni Oslo den5.12.2013,se referat vedlegg 4. Mudringstiltaket ikke er søknadspliktig etter Plan- og Bygningsloven. Følgendedokumentasjon skal sendes Plan- og Bygningsetaten før mudring skjer: Kopi av tillatelse til mudring fra Fylkesmanneni Oslo og Akershus Uttalelse fra Oslo Kommune v/bymilj øetatenvedrørendebiologisk mangfold når det gjelder mudring Tillatelse fra Oslo kommune v/ Eiendoms- og Byfornyelsesetatentil at tiltak kan utføres påkommunens eiendom. Roklubbenhar henvendt segtil hhv Bymiljøetatenog Eiendoms- og Byfornyelsesetatenfor å få den nødvendige dokumentasjon. Kopi av forespørslenevedlegg 5 og vedlegg 6 Deponering av masser er søknadspliktig etter Plan- og Bygningslovenpga massenesomfang. Tiltaket krever også dispensasjon fra Markaloven.Det kansøkes om till atelse til deponering i ettrinnssøknadtil Plan- og Bygningsetatennår alle funksjonene(søk, prosjektering og utførende) er valgt. Plan- og Bygningsetatenvil innhente dispensasjon fra Markalovenfra Fylkesmanneni Oslo og Akershus. Ref. telefonsamtale 4. mars 2014medOslo kommunepbe, Elisabeth AlvildeStalvik. Byggesaksavdelingeni Bærum kommunetrekker tilsvarende konklusjon i sitt brev 19.1.2010 (vedlegg 9) I till egg til forhåndskonferanse medplan- og bygningsetaten,er det avholdt flere møter med Oslo og Bærum Kommune: 15.4.2013Møte medarbeidsutvalget for byråd for Milj ø og Samferdsel i Oslo kommunefor å diskutere finansiering av prosjektet 30.1.2013og 13.2.2013Møter medbærum kommunefor å avklare søknadsprosess og mulig deponering av masser Møte medoslo kommunebymiljøetaten 21.2.2013for å diskutere mulig deponering av masser. Kommunene er positive til at prosjektet gjennomføres daøkt vannvolum vil motvirke dagens gjenngroing og gi forbedret vannkvalitet. Oslo kommunebevilget i 2009kr 200.000til prosjektering mudring av robanepå Bogstadvannet. (Vedlegg 7) og ytterligere kr 200.000i 2011. Bærekraftig gjenbruk av muddermasser er et viktig del av prosjektet. Det er vurdert i løsninger som involverer private og/eller kommunale interesser. Per i dag er det primært kommunal interesse for å mellomlagre og senere gjenbruke muddermassen. Flere metoder for gjennomføring er vurdert og enros vurdering tilsier at sugemudring gir best kost-nytte. Da søknadetter PBL og finansiering avhenger av tillatelse for mudrig ansees som viktig å få avklart dette punktet.

3 Forhold til Vannressursloven Det visestil foreløpig tilbakemelding fra NVE 8.12.2009. Vedlegg 10. Kopi av denne søknadentil Fylkesmanneni Oslo og Akershuser sendt til NVE Forhold til Riksantikvarens varslede fr edningssak for Bogstad http://www.riksantikvaren.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=135289 Riksantikvarenv/ Bård Langvandslienopplyser til Christiania Roklub påtelefon 28. mars 2014 at deikke kanse at mudringenvil komme i konfli kt meddenvarsledefredningenav Bogstad. De kanheller ikke se at evt. ilandføring av masser for avrenning og midlertidig deponering på foreslått fredet områdevil utgjøre et problem. Dette vil bli bekreftet i enuttalelse på forespørsel fra Roklubben.Det vises til e-post 28.3.2014 (vedlegg 14) Er det innhentet klarering ifht plan- og bygningslovenfra kommunen(e) angående deberørte lokalitetene? Ja x Nei Vedlegg nr 4 Samt telefonsamtale medoslo kommunepbe, Elisabeth AlvildeStalvik den4. mars2014 2.2 Oppgi hvilke kjente naturverdier som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket: Beskriv dette for hver av lokalitetene som berøres av søknaden; mudring/dumping/utfylling. SE VEDLEGG 1 2.3 Oppgi hvilke kjente allmenne brukerinteresser som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket: Vurder tiltaket i forhold til f eks. friluftsverdier, sportsfiske m.v. Beskriv dette for hver av lokalitetene som berøres av søknaden; mudring/dumping/utfylling. SE VEDLEGG 1 2.4 Fiskerinæring: Er det innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet eller lokalt fiskarlag angåendede berørte lokalitetene? Ja Nei X Vedlegg nr 2.5 Kulturminner: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til kulturminneloven. Er det innhentet uttalelse fra Tromsø Museum angåendedeberørte lokalitetene? Ja Nei X Vedlegg nr 2.6 Havnevirksomhet, skipstrafikk og farled: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til havne- og farvannsloven. Er det innhentet uttalelse fra Kystverket angåendede berørte lokalitetene? Ja Nei X Vedlegg nr Er det innhentet uttalelse fra kommunal havnemyndighet angåendedeberørte lokalitetene? Ja Nei X Vedlegg nr 2.7 Er det rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området? Ja NeiX Aktuelle konstruksjoner er tegnet inn på vedlagt kart Nærmere beskrivelse: Opplys også hvem som eier konstruksjonen(e).

4 2.8 Opplys hvilke eiendommer som antas å bli berørt av tiltaket/tiltakene (naboliste): Eiere Gnr/bnr Carl Otto Løvenskiold Oslo 13/2 Lucy M Hansson (Tangen) Oslo 14/1 Bjørnsgård ANS Oslo 14/2 Bogstad Stiftelse Oslo 13/1 Oslo Golfklubb fester av Oslo kommune til 2049 Oslo 27/2753 Muddermassene søkes per i dag ilandført på Oslo kommunes område i Oslo13/36 Sørkedalen. Dette ble under formøtet med kommunen ansett som mulig forutsatt at tillatelser til gjennomføring av mudring og avvanning var avklart med Fylkesmannen. Områdene er markert på kart i vedlegg 8 som O1,O2 og O3. Det er også dialog med Bærum kommune for mulig ilandføring på områdene Bærum ved Fossum der arbeid med områdeplanlegging pågår. Massene kan 31/12 og 31/157 potensielt anvendes i forbindelse med planlagt utbygging. Aktuelle områder markert på kart i vedlegg 8 som B1-B3. I henhold til avtale mellom Oslo kommune og Christiania Roklub om rett til å drive rotrening på Bogstadvannet (vedlegg 13) skal treningen skje etter de retningslinjer som Løvenskiold Vækerø AS, Oslo kommune Skogvesenet og eiere av Tangen og Bjørnsgård fastsetter. Disse er informert om mudringsprosjektet og vil bli orientert i detalj når endelig plan for ilandføring av masser foreligger. 2.9 Merknader/ kommentarer 3. Mudring i sjø eller vassdrag Lokalitet nr: 3.1 Navn på lokalitet for mudring (stedsanvisning) Bogstadvannet Gnr/bnr Oslo 999/1 Grunneier (navn og adresse) Oslo Kommune Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Christian Krohgs gate 16, 0186 Oslo 3.2 Kart og stedfesting: Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1:50 000 og detaljkart 1:1 000 med inntegnet areal (lengde og bredde) på området som skal mudres, samt GPS stedfesta prøvetakingsstasjoner Oversiktskart har vedleggs nr 8 Detaljkart har vedleggsnr 8 UTM-koordinater for mudringslokaliteten (midtpunkt) Sonebelte WGS84/ UTM33 Nord 255600 Øst 6656400 Stasjonenes posisjoner er angitti Nivas rapport (vedegg 3 tabell 1) 3.3 Mudringshistorikk: X Første gangs mudring Gjelder trolig områdene trolig størstedelen av arealet X Vedlikeholdsmudring Hvis ja, når ble det mudret sist?>50 år? År

5 Vedlikeholdsmudring: Når det var tømmerfløting ble deler av vannet mudret flere ganger. Siste fløting i 1963. Blant annet det mest problematiske området utenfor Sørkedalelvas munning (sandbanken). Første gangs mudring: Øvrige områder har trolig ikke vært mudret før. 3.4 Begrunnelse/ bakgrunn for tiltaket: Christiania Roklubb har hatt treningsarena med robane på Bogstadvannet siden 1966. Vannet er nå i ferd med å gro igjen, hovedsakelig på grunn av tilsig av sedimenter fra Sørkedalselven. Robanen er ikke lenger rett og grunnstøting forekommer stadig da det har bygget seg opp steinfylte sandbanker ved elvemunningen. I tillegg skaper tett vegetasjon opp i vannspeilet problemer for roerne. Redusert vannkvalitet og økende gjengroing med bl.a. problemplanten vasspest forringer bruksverdien også for andre brukere. Mudring i de områdene som er grunnere enn 2 meter og som ligger i robanearealet vil gjenopprette gode treningsmuligheter for roerne samtidig som det vil øke vanngjennomstrømningen og forbedre forholdene for øvrig publikum. 3.5 Mudringens omfang: Vanndybde på mudringsstedet (dybdeintervall) ca. 0.5-1m m Hvor dypt i sedimentet skal det mudres? ca 2 meter m Arealet som skal mudres Vedlegg 1, ca 50 000 m² (merk på kart) Mengde sedimenter som skal mudres (volum) ca 60 000 m 3 Eventuell nærmere beskrivelse av omfanget av tiltaket: Roklubbens primære ønske er å mudre ned til 2 m dyp, hvilket vil gi et mudringsvolum på ca. 60 000 m3. Roklubben har prioritert mudringsområdene fra prioritet 1 til prioritet 6 slik det fremkommer på s28 i rapporten fra Aquateam (vedlegg1). Et absolutt minimum for å kunne fortsette rotrening på Bogstadvannet er mudring av området markert prioritet 1.

6 3.6 Mudringsmetode: Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (f eks. grabb, gravemaskin, skuff, pumping, sugeutstyr el.). Se vedlegg 1. En sugemudringsenhet er valgt ut fra mobilitet, kapasitet samt hensyn til natur og omgivelser. Mudringsoperasjonen omfatter en sugeenhet som trekkes over bunnen, en transportslange til land og en generator som leverer strøm. Slangen flyter der enheten beveger seg og ligger ellers primært på bunnen (dersom dette ikke medfører skade for miljøet). I vannet vil det være en flåte og en båt. På land vil avvanningssystemet være rigget slik at utslippskrav overholdes. Det er god plass til å få dette til. Strømforsyning fra land er å foretrekke dersom dette er praktisk mulig. Se også risikovurdering pkt 3.14. Eksempel på enheter (Seabed Sercives og Watermaster), avvanning og utslipp (Seabed Services eksempel fra Ramsund:

7 3.7 Anleggsperiode: Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført Oppstart er tidligst 2015. Kostnadene i prosjektet øker dersom arbeidene ikke kan planlegges i én operasjon. Kostnadsøkningen forbundet med oppdeling i flere faser vil være så stor at prosjektet sannsynligvis må skrinlegges. Det er per i dag usikkerhet knyttet til hvor lang tid det tar å rydde tømmer, mudre og oppnå oppnå tilstrekkelig avvanning før frost og vinter. Usikkerheter knyttet til anleggsgjennomføringen reduseres dersom arbeidet starter i juli-august 2015. Derfor anmodes det om tillatelse til å utføre noe arbeid også i tidsrommet mellom 15. mai og 15. september. Den anbefalte metoden vil kunne tilpasses dyreliv, naturmiljø og andre brukere av vannet. Det er planlagt avbøtende tiltak for å redusere mulige ulemper for frilufts- og fugleliv. Se pkt 3.15. Det antas at eventuelle negative konsekvenser av sommerarbeid for disse gruppene vil være langt mindre enn de negative konsekvensene av at prosjektet evt. ikke kan gjennomføres på grunn prohibitivt høye kostnader. 3.8 Hvordan er sedimentene planlagt disponert: Dumping/ deponering i sjø Rensing / behandling Deponering i sjøkanten (strandkantdeponi) Deponering på land Annet Kort beskrivelse av planlagt disponeringsløsning: Massene pumpes til areal for avvanning og mellomlagring i Sørkedalen og/ eller på Fossum.Se deponeringsområder O1-3 og B1-3 på kart vedlegg 8 Beskrivelse av planlagt transportmetode: (fartøytype / kjøretøy /omlastingsmetode) Muddermasse pumpes i rør til avvanningssted. Beskrivelse av mudringslokaliteten med hensyn til fare for forurensning 3.9 Sedimentenes innhold: Angi fordeling av innhold i % Stein Grus Leire Silt Skjellsand Annet Eventuell nærmere beskrivelse: Vedlegg 1 angir kornfordeling enkeltprøver. Vedlegg 2 inneholder rapport fra Løvlien georåd. Ved Sørkedalelvas delta er massene sandige. Øvrige områder består av silt, leir og organisk materiale. Under innsjøavsetningene er det marin leire. 3.10 Strømforhold på lokaliteten: Ved elvemunningen er det noe strøm. Nær avvanningsområdet er det svært lite strøm. Sugemudringsenheten vil i liten grad oppvirvle sedimenter og operasjonen er ikke følsom for vannstrøm. 3.11 Aktive og/eller historiske forurensingskilder: Beskriv eksisterende og tidligere virksomheter i nærområdet til lokaliteten (f eks slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet e.l.). Se vedlegg 1. Et mindre område ved roklubbens klubbhus er noe forurenset. Øvrig muddermasse ansees å være rene.

8 3.12 Miljøundersøkelse, prøvetaking og analyser Det må foreligge dokumentasjon av sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets størrelse og lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder. Kravene til miljøundersøkelser i sammenheng med mudringssaker er beskrevet i Klif (tidligere SFT) sin veileder TA-1979/2004 (kap.2) med revisjoner i TA-2229/2007. Vedlagt miljørapport skal presentere analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand. Antall prøvestasjoner på lokaliteten: 8 stk (skal merkes på vedlagt kart) Analyseparametre: Hvilke analyser er gjort? Metaller, PAH, Olje, PAH, utvalgte klororganiske forbindelser (Niva rapport vedlegg 3) 3.13 Forurensningstilstand på lokaliteten: Gi en oppsummering av miljøundersøkelsen med klassifiseringen av sedimentene i tilstandsklasser (I-V) relatert til de ulike analyseparametrene jf. TA-2229/2007. Generelt er tilstanden 1-2. To PAH komponenter skiller ut med tilstandsklasse 4. Konsentrasjonene er relativt like over hele vannet. Forurensningen ansees å være naturlig. Før et tiltak vil miljørisiko bli nærmere vurdert. Ref. Vedlegg 1 og 3. 3.14 Risikovurdering: Gi en vurdering av risiko for at tiltaket vil bidrar til å spre forurensning eller være til annen ulempe for naturmiljøet. Tiltaket ansees å ha en positiv effekt på miljøet. Spredningshindrene tiltak i forbindelse med avvanning ansees å være mest kritisk for organismer og liv ved vannet. Tiltaket vil bli planlagt og gjennomført slik at liv i følsomme områder ikke påvirkes av mudringen. Risikomomenter under anleggsarbeidene er knyttet til partikkelspredning, støynivå og skade på naturmiljø primært ved landføringspunktet og ved avvanningsområdet. 3.15 Avbøtende tiltak: Beskriv planlagte tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning, med begrunnelse. Tiltaket vil bli planlagt og gjennomført slik at tiltaket ikke har vesentlig negativ effekt på miljøet. Følgende tiltak gjennomføres for å avdekke per i dag ukjente og kjente negative hendelser: 1) SJA: Sikker jobb (og miljø) analyse gjennomføres for å ivareta hensyn til dyreliv, naturmiljø og brukere av vannet samt utførende entreprenør. Hendelser som kan medføre skade avklares og tiltak iverksettes. 2) Partikkelspredning i vannet: Sugemudring og rørtransport til avvanning medfører lite spredning av partikler. Tiltak mot partiklespredninger er turbiditetsmåling med alarm og påfølgende stopp i arbeidene. Siltgardiner kan anvendes dersom forholdene tilsier at dette er hensiktsmessig. 3) Partikkelspredning i strandsonen: Avvanningsområdet vil benytte sedimentasjonsbasseng, geotuber eller mekanisk avvanning. Før utløpet til vannet anvendes turbiditetsmåling med alarm og påfølgende stopp samt i arbeidene. Siltgardiner eller siltposer anvendes i utløpet til vannet. 4) Støy: Konteiner med strømgenerator påføres ved behov ekstra støyisolasjon. Om mulig benyttes strømforsyning fra land.