Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid.
Søvnforstyrrelser Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Parasomni Hypersomni
Hva er Søvn? En hviletilstand uten bevisst opplevelse Søvn involverer store deler av hjernen, fra hjernestammen til korteks
Søvn Anatomi: Våkenhetsregulerende system Søvninduserende system Av/på-bryter Systemer som regulerer søvn: 24 timers rytme Allostatisk system Homeostatisk system Arousal, attention..
Hovedbryter for døgnrytmen
Søvnfaser Non REM søvn (fase 1-3(4)) REM søvn
Objektiv søvnregistrering Polysomnografi MSLT (multiple sleep latency test) MWT (multiple wakefullness test)
Søvn når vi blir eldre: Generell økt forekomst av søvnforstyrrelser med økende alder. Mindre fleksibel døgnrytme Mindre stabil flip/flop switch med Tendens til å duppe av på dagtid Hyppig oppvåkning om natten
Insomni
Insomni Def: redusert nattlig søvnkvalitet redusert funksjonsnivå på dagtid. Innsoving Hyppig oppvåkning Tidlig oppvåkning
Insomni: Utredning Spørreskjema, søvnhygiene (http://haukeland.no/omoss/avdelinger/sovno/sider/sporres kjema.aspx) Evt. søvndagbok Evt. polysomnografi
Insomni: Utredning Debut? Utløser? Personlighet Søvnvaner og søvnhygiene RLS, søvn apné, forsinket søvnfasesyndrom Komorbiditet? (Depresjon, smerter,osv) Medikamenter
Våkenhets fremmende Lys Fysisk Aktivitet Stimulans (kaffe, alkohol?, røyk?) Bekymring /forventinger? Medikamenter? Kalde føtter!!!!!
Insomni: Behandling Kognitiv behandling
Kognitiv behandling og Søvnhygiene pytt pytt holdning, (avledning, avslapping) Roe ned siste ½ til 1 time før leggetid Faste tider Faste rutiner (Sengen er der for å sove, + ) Ikke for varm / Ikke for kalt Mørk Rolig Lite stimulus (inkl kaffe, røyk? Alkohol?) Middagshvil?
Insomni: Behandling Kognitiv behandling Søvndeprivasjon Lysbehandling Circadin (Circadin Melatonin) Opprettholde etablert døgnrytme Lektyre: Sov bedre, Bjørn Bjorvatn
Døgnrytmeforstyrrelser Fremskyndet søvnfasesyndrom Forsinket søvnfasesyndrom
Fremskyndet søvnfasesyndrom Ældre Habituert OBS: ikke lik insomni!!!!!!!
Forsinket søvnfasesyndrom (sosial jetlag) Tenåring bruk spørreskjema eller dagbok Behandling gradvis fremskynde tiden for å stå opp Lysbehandling Redusere data og mobil bruk Melatonin (IKKE Circadin )
Parasomni
Parasomni Def: Uønsket aktivitet under søvn NonREM REM
NonREM Parasomni Bruxisme, gå i søvn, pavor nocturnus etc Første timene etter innsoving Forverres av søvnmangel De fleste vokser dette av seg DD: Epilepsi, REM forstyrrelse Behandling: Evt. Zolpidem
REM Parasomni Opptrer mot enden av natten RBD (obs nevrodegenerative sykd?) smertefull ereksjon autonom dysfunksjon mareritt Behandling: Rivotril?
Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser RLS / PLMS Differensial diagnose Forsiktig med dopaminerg dose Headbanging
Hypersomni Def: Patologisk økt søvnighet Narkolepsi med/u katapleksi Idiopatisk CNS-hypersomni Sekundær hypersomni
Fire kardinaltegn ved narkolepsi Hypersomni, Insomni REM søvn relaterte symptomer: Hypnagoge og hypnapompe hallusinasjoner Søvnparalyse Katapleksi
Hypersomni ved narkolepsi Kardinalsymptomet: Ekstrem søvnighet Oftest det første symptomet som melder seg En fjerdedel faller plutselig i søvn, helt uten forvarsel Mest påtrengende ved monotone eller stillesittende aktiviteter Automatiske handlinger og mikrosøvn er vanlige utslag av ekstrem søvnighet på dagtid Kortvarig bedring etter oppvåkning
Søvnparalyse ved narkolepsi Tap av muskelkraft ved innsovning eller oppvåkning. Som ved katapleksi varer muskeltapet fra noen sekunder til flere minutter. Det antas at søvnparalyse forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi.
Hypnagoge, -pompe hallusinasjoner ved narkolepsi Livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser i en tilstand mellom våkenhet og søvn Syns - og hørselsopplevelser er vanlig Kan forekomme i det man våkner (hypnapompe hallusinasjoner) Kan inntreffe både ved innsovning om kvelden, ved sterk søvnighet og ved søvnanfall om dagen Forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi Opptrer gjerne sammen med søvnparalyse
Katapleksi Sikreste tegn på at en person har narkolepsi Forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket. Provoseres vanligvis fram av sterke og emosjonelle opplevelser Grad av muskellammelse kan variere 5 sekunders til maks. minutter varighet Hypocretin mangel (Vanligvis inntrer katapleksi måneder til år etter at søvntrangen har manifestert seg)
Minstekrav for diagnosen narkolepsi med katapleksi Hypersomni med daglig søvnanfall i minst 3 mndr og Katapleksi
Minstekrav for diagnosen narkolepsi uten katapleksi Hypersomni uten eller med atypisk katapleksi og Karakteristisk MSLT og» viser gjennomsnittelig søvnlatens under 8 minutter» SOREM 2 REM søvn relaterte symptomer og Utelukke annen genese til hypersomni
Funn som støtter diagnosen narkolepsi REM søvn relaterte symptomer HLA DQB1*0602 positiv Hypocretin mangel
Differential-Diagnoser ved Narkolepsi Depresjon Epilepsi (psykogene anfall) ADHD Søvn apné
Behandling av narkolepsi Råd om søvnhygiene/livsførsel Planlagte hvil Informasjon til omgivelsene Medisinering Sentral stimulerende agens Behandling mot katapleksi
Differensialdiagnoser Sykdom Kriterier Patofysiologi Narkolepsi med katapleksi Narkolepsi uten katapleksi Sekundær narkolepsi Idiopatisk CNShypersomni Sikker katapleksi MSLT 8 min, 2 SOREM Ingen katapleksi MSLT 8 min, 2 SOREM Som ovenfor men kjent utløsende faktor Ingen katapleksi MSLT 8 min, men ingen SOREM 90% med lav hcrt og HLA-DQB1*0602 pos Ukjent, antatt heterogen, 7-25% lav hcrt, 40% HLA-DQB1*0602 Med eller uten lav hcrt Ukjent, antatt heterogen etiologi, med eller uten økt total nattlig søvntid