Temakart Råstoffutvinning. Kommuneplanens arealdel 2017

Temakart Råstoffutvinning Kommuneplanens arealdel 2017

1. STATUS PR I DAG Røros har store volum men begrenset med tilgang til sand og grus for bruk til veg- og betongformål. De største forekomstene ligger i Hådalen, området Glåmos-Rugldalen, i Molingdalen og i Brekken. 44 registrerte forekomster som er volumberegnet å inneholde 81 mill m3. De øvrige forekomstene inneholder også sand og grus, men usikker utbredelse, høyt sandinnhold og ugunstig beliggenhet gjør de lite interessante for utnyttelse og er derfor ikke volumberegnet. Det er kun en pukkforekomst i drift i Røros. 2 Det er i dag følgende forekomst i drift i Røros kommune (kilde: Direktoratet for Mineralforvaltning) : NGU ID Registrert uttaksnavn Plannavn og planid 1640.001 Bergan grustak 20060001: Bergan grustak og hyttefelt på 10/3 1640.508 Lergruvbakken fjelluttak 20140002: Lergruvbakken fjelluttak 1640.041 Treskeia grustak 20130003: Treskeia grustak 1640.029 Sevatdalen grustak, 20070007: Øya 50/1 Grusuttak Sevatdalen GID 50/1 1640.029 Hådalen grustak 20050006: Hådalen grusuttak GID 50/4 DK = Driftskonsesjon Anslag omsøkt masse 29543 m3 DK 2006. Ny u/beh 554 m3. Ingen DK, søknad u/beh 350 m3. DK 2015 Ukjent. DK søknad u/beh 630 750 m3. DK- søknad u/beh Totalt uttak 2015 Driver 10.500 tonn Asbjørn Eidet 25.332 tonn Scotts maskin AS 23.155 tonn Galåen Grus AS 1.000tonn Lauvåsen Pukk AS 8.678 tonn O.Tamnes Maskin og Transport AS

I 2002 ble det i Røros tatt ut 66.500 tonn sand og grus. 51 % av det totale forbruket ble benyttet til veggrus, 12 % som betongtilslag og 37 % til andre formål som fyllmasse o.l.(2002). Totalt er det beregnet 81 m3 sand og grus i Røros kommune. I 2002 var forbruket av grus og pukk i Røros kommune samlet på ca 67 000 tonn. Pr i dag er Røros selvforsynt med sand og grus. Det er derfor viktig at man legger til rette for uttak og en fornuftig forvaltning av ressursene fremover for å sikre at man er i denne situasjonen også i fremtiden. 3 NGU har vurdert alle kommuners forekomster med en klassifisering av hvor viktige de som byggeråstoff. Verdivurderingen er gjort i klassen; nasjonalt viktige, regionalt viktige, meget viktig og lite viktig. Rangeringen er gjort utfra volum, kvalitet og beliggenhet/marked. Denne er lagt ved her (se s. 12) nummer Navn Viktighet Ressurstype 1640. 001 Bergan Meget viktig Grus 1640. 012 Kvitsanden Meget viktig Grus 1640. 020 Borga Meget viktig Grus 1640. 029 Sevatdalen Meget viktig Grus Sevatdalen Meget viktig Grus 1640. 031 Håsjøen Meget viktig Grus 1640. 003 Vintervollodden Viktig Grus 1640. 004 Kuråsen Viktig Grus 1640. 006 Molinga bru Viktig Grus 1640. 008 Evavollen Viktig Grus 1640. 015 Feragen Viktig Grus 1640. 016 Botnvollen Viktig Grus 1640. 023 Hydda Viktig Grus 1640. 026 Rya Viktig Grus 1640. 030 Skjevdalen Viktig Grus 1640. 033 Gubbtjønna Viktig Grus 1640. 035 Langen Viktig Grus 1640. 036 Søndervika Viktig Grus

1640. 508 Lergruvbakken Viktig Pukk 1640. 002 Glåmos Lite viktig Grus 1640. 005 Molingdalen Lite viktig Grus 1640. 007 Bendiksvollen Lite viktig Grus 1640. 009 Kroken Lite viktig Grus 1640. 010 Orvos Lite viktig Grus 1640. 011 Rørosgård Lite viktig Grus 1640. 013 Steffabrua Lite viktig Grus 1640. 014 Koian Lite viktig Grus 1640. 017 Skogheim Lite viktig Grus 1640. 018 Okssandodden Lite viktig Grus 1640. 019 Vauldalen Lite viktig Grus 1640. 021 Brekken Lite viktig Grus 1640. 022 Nordbrekken Lite viktig Grus 1640. 024 Sølendet Lite viktig Grus 1640. 025 Langegga Lite viktig Grus 1640. 027 Storrya Lite viktig Grus 1640. 028 Mølmannsdalen Lite viktig Grus 1640. 032 Kvipsdalen Lite viktig Grus 1640. 034 Feragselva Lite viktig Grus 1640. 037 Nordvika Lite viktig Grus 1640. 038 Røosen Lite viktig Grus 1640. 039 Grådalen Lite viktig Grus 1640. 040 Korsjøen Lite viktig Grus 1640. 041 Høsøya Lite viktig Grus 1640. 507 Våkhammeren Lite viktig Pukk 1640. 042 Sundbakken Ikke vurdert Grus 1640. 043 Hyllingen Ikke vurdert Grus 4

1640. 044 Hyddkroken Ikke vurdert Grus 1640. 502 Møsmørvola Ikke vurdert Pukk 1640. 504 Hammeren Ikke vurdert Pukk 1640. 505 Korssjøfjellet Ikke vurdert Pukk 1640. 506 Grådalsfjellet Ikke vurdert Pukk 1640. 501 Vikabrua Pukk 5 2. PRINSIPPER FOR LOKALISERING AV GRUS OG PUKKVERK. 2.1 Regulerte uttak Bergan grustak og hyttefelt på 10/3 GID 10/3 NGU ID 1640.001 PLANID 20060001 Godkjent driftsplan 2006 (ny under behandling) Uttak 2015 10500 tonn Totalt uttak 295243 m3 Drift i grustaket skal være i henhold til driftsplan som skal godkjennes av Bergvesenet (Dirmin) Området skal tilbakeføres til landbruksområde etter fullført drift. Eksisterende kommuneplan Området er vist som LNF m/spredt fritidsbebyggelse Reg driver: Asbjørn Eidet

Grusuttak i Sevatdalen GID 50/1 GID 50/1 NGU id 1640.029 Planid 20070007 Godkjent driftsplan Nei (under behandling) Uttak 2015 1000 tonn Totalt uttak Ukjent Uttak av grus og fylling av rene masser. Området kan nyttes til lagring av masser. 374 000 m3 ressurs. G2 skal tas ut før G1. Krav til tilbakeføring til landbruksformål. Krav til driftsplan. Eksisterende kommuneplan LNF område Hådalen grusuttak GID 50/4 GID 50/4 NGU id 1640.029 Planid 20050006 Godkjent driftsplan 2005 (ny under behandling) Uttak 2015 8678 tonn Totalt uttak 630-750 m 3 Krav til driftsplan som godkjennes av Bergvesenet (Dirmin). Krav til istandsetting av avsluttede områder. Uttaksplan datert 5.10.04. Bunn uttak på kotehøyde 635. Området skal tilbakeføres til skogbruk. Eksisterende kommuneplan LNF område m/spredt fritidsbebyggelse Reg driver: Lauvåsen Pukk AS Reg driver: Tamnes maskin 6

Detaljregulering for Lergruvbakken fjelluttak Reg driver: Scott maskin AS GID 0/0 og 31/27 NGU id 1640.058 Planid 20140002 Godkjent driftsplan 2005 (ny under behandling) Uttak 2015 25332 tonn Totalt uttak 554 000 m 3 51,1 daa regulert til steinbrudd. Krav til driftsplan ihht mineralloven. Krav til sikringsgjerde. 7 Uttak ca 800.000 m3 (oppstartsvarsel) Ingen KU. Eksisterende kommuneplan LNF område m/spredt fritidsbebyggelse Treskeia GID 150/24 og 150/7 NGU id 1640.041 Planid 20130003 Godkjent driftsplan 2015) Uttak 2015 23155 tonn Totalt uttak 350 m 3 98,5 daa regulert til steinbrudd og massetak Reg driver: Galåen grus AS Krav til driftskonsesjon. Bunnkote skal tilsvare bunnkote for økonomisk forekomst såfremt denne ikke er i konflikt med grunnvannet. Istandsettes til LNF område. 150/24 skal tilbakeføres som idrettsplass. Eksisterende kommuneplan LNF og LNF med spredt fritidsbebyggelse

3. VURDERING En etablering av massetak er et irreversibelt tiltak og det er viktig at de samfunnsmessige konsekvensene/hensynene kommer frem tidlig i vurderingen av de ulike områdene. Det bør kunne vises til at det er en større grad av positive konsekvenser enn negative ved en etablering/utvidelse av råstoffutvinning. 8 Det antas at betydningen av antall arbeidsplasser ved etableringer av anlegg for råstoffutvinning i Røros vil være av så liten grad at det ikke vil være avgjørende for konsekvensvurderinger. En etablering av områder for råstoffutvinning vil derimot kunne gi en betydelig økonomisk gevinst for grunneier. Dette skal imidlertid ikke ha betydning for hvor i kommunen man åpner opp for etablering av nye eller evt utvidelse av eksisterende massetak og vil derfor ikke være en del av vurderingen. Det er et viktig samfunnsøkonomisk faktor at transportavstanden mellom kunde og råstoff bør være så kort som mulig. Røros har en relativt spredt bosetting over store deler av kommunen, men med en klar hovedvekt av både boliger, fritidsboliger og næringsområder tett rundt Røros sentrum og opp Glommadalføret mot Glåmos. Det vil derfor være viktig å ha tilbud om råstoff i både Røros sentrum, Glåmos og Brekken for å minimalisere transportavstandene. Hensikten med dette dokumentet er å få frem kommunens potensiale og status for utvinning av råstoffer. I henhold til mineralloven er det krav om driftskonsesjon og driftsplan for alle uttak. I tillegg skal alle uttak rapporteres. I Røros kommune er det sannsynlig at det drives uttak fra flere forekomster enn det som har reguleringsplan. Det er flere tilbydere av grus fra regulerte områder i kommunen, men kun ett regulert område for pukk. Det er imidlertid flere mindre uttak som i henhold til flybilder synes å være i lokal drift. Fokus bør være på at det skal være tilgjengelige områder for råstoffutvinning lokalt i grendene. Uttak i drift skal formaliseres gjennom krav til reguleringsplan for fortsat eller evt oppstart av ny drift. Det skal fokuseres på at eksisterende uttak blir tømt og istandsatt slik at man unngår at de blir stående åpne i lange tider. For istandsatte uttak skal man vurdere evt etterbruk. - Tilgjengelig i lokalt i grendene fremfor transport. - Terrengforhold - Landbruk/beite - Vei/Transport.

3. UREGULERTE OMRÅDER Røros har 5 regulerte områder for råstoffutvinning, hvorav ett av disse er for pukk. I tillegg ligger flere områder hvor det antas at det tas ut mindre mengder masser men hvor det enten ikke foreligger tillatelser, eller disse er gamle og uklare og lite oppdatert i forhold til dagens krav. I disse områdene har kommunen ingen oversikt over aktivitetsnivå eller vurderinger av tiltaket i forhold til andre samfunnshensyn. 9 Massetak i aktiv drift som ikke har godkjent reguleringsplan, vil bli satt krav til utarbeidelse av reguleringsplan gjennom kommuneplanen. I henhold til mineralloven (2010) sendes melding for alle masseuttak som er større i totalt uttak enn 500 m3 og det er konsesjonsplikt for samlet uttak på mer enn 10 000 m3. Driftsplan godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Det er behov for at kommunen setter fokus på regulering av de eksisterende uttakene for å ha en oversikt over bruken av arealene og slik at forholdet til Direktoratet for mineralforvaltning og kravet til driftsplan og opprydding blir etterfulgt. Dette gir forutsigbarhet både for næringen og for berørte parter. Følgende uttak bør følges opp i arbeidet med kommuneplanen: Kvitsanden Meget viktig forekomst. Sort stjerne er avmerket som massetak i drift. Reg driver: Johan Kjellmark AS Ett massetak er angitt som nedlagt innenfor området. Brukes i dag til deponering av rene masser. Nåværende kommuneplan Området er avsatt til idrettsanlegg Områdets formål bør vurderes videre i kommuneplanen i forhold til at det i nåværende kommuneplan er avsatt til idrettsformål.

Borga 1640.020 Meget viktig forekomst (NGU). Sort stjerne avmerker massetak i sporadisk drift Rapportert uttak 2015 er 1173 tonn Nåværende kommuneplan Avsatt til område for råstoffutvinning Ikke utarbeidet reguleringsplan Ikke utarbeidet driftsplan Reg driver: Skotts maskin AS 10 Bør vurderes videre i kommuneplanen Vauldalen 1640.019 Lite viktig område (NGU) Kan være viktig for lokal tilgang til grus og pukk. En del av et stort område. Konfliktnivå bør vurderes i forhold til lokalisering. Nåværende kommuneplan Avsatt område for råstoffutvinning Ikke utarbeidet reguleringsplan Ikke utarbeidet driftsplan Drift i området må avklares og vurderes i kommuneplanen. Reg driver:?

Vintervollodden 1640.003 Viktig forekomst Nedlagt drift i henhold til NGU. Antatt utnyttbart volum 0.106 Åpnet nytt uttak ved siden av eksisterende i 2012. Ingen plan. Krav om tilbakeføring. Usikkert om det fortsatt er drift Nåværende kommuneplan LNF område Drift i området må avklares og vurderes i kommuneplanen Eier/Driver Gunnar Vintervoll/Helge Smemo 11 Kuråsen 1640.004 Viktig forekomst Usikkert om det fortsatt er drift Nåværende kommuneplan LNF spredt fritidsbebyggelse Drift i området må avklares og vurderes i kommuneplanen. Ola Brynhildsvold Transport

Håsjøen 1640.031 Meget viktig forekomst (NGU) 12 Esker langs Håsjøen. Grovere deler av massene er godt egnet til veiformål. Uttak vil føre til betydelig inngrep i landskapet. Forekomsten har verneverdi som en dokumentasjon på landskapsformer etter isavsmeltingen. Nåværende kommuneplan LNF område Eventuell drift må vurderes mot øvrige samfunnsinteresser. Sevatdalen (Røbekkegga) Angitt som nedlagt massetak sør for veien. Finkornig materiale. Flybilder tyder på at forekomsten er i drift. Eier: 50/2 Reidar Sandnes Området er en del av samme forekomst som Sevatdalen Nåværende kommuneplan LNF m/spredt fritidsbebyggelse Eventuell drift må vurderes og avklares i kommuneplanprosessen

4. UTFORDRINGER Uttak av forekomster må vurderes opp mot andre samfunnsmessige hensyn og mulige konsekvenser. Landbruk på eller nær grus- og pukkforekomster forekommer ofte. Under landbruk ligger temaene jordbruk, skogbruk, beiteområder for storfe, sau og rein. Jordvernhensynet skal veie tungt ved vurderinger men man kan i hvert enkelt tilfelle se på en evt etterbruk av områdene til jordbrukshensyn. 13 Forholdet til viltarter, trekkveier og naturmangfoldet skal vurderes. Vesentlige terrenginngrep skal unngås der det kan ødelegge oppfattelsen av kulturlandskapet og kvartærgeologiske formasjoner. Friluftsliv, bebyggelse skal vektlegges i henhold til støy og forholdet til friluftsloven. Transportkostnader er en vesentlig andel av prisen på byggeråstoff. Beliggenheten er derfor vesentlig for å vurdere samfunnsnytten av råvaren. Røros har store ressurser innenfor grus og sand, men det er kun en andel av dette som kan regnes som utnyttbare i forhold til beliggenhet. Uttak av råstoffet bør søkes å legges nært opp til områdene hvor ressursen skal benyttes. Det vil da være viktig å ha tilgjengelige, godkjente og regulerte områder i flere deler av kommunen for å unngå unødig transport. Områdene ligger i skogsområder i bunnen av dalførene. 5. AKTUELLE OMRÅDER Det er i kapittel 1 gjort vurderinger av områdene som, i følge grus- og pukkdatabasen til NGU, har ressurser av verdi for drift av grus- og pukkverk. Områdene rundt Røros sentrum og mot Hådalen, Glåmos og Brekken har alle gode forekomster av løsmasser som kan egne seg til drift, men det er særlig områdene merket som viktige og meget viktige og som allerede delvis er i drift/åpnet som peker seg ut til å burde vurderes videre i planrevisjonen. Det bør legges til rette for at det finnes tilgjengelige regulerte områder for råstoffutvinning fordelt i kommunen for å unngå lange transportavstander. Alle de omtalte områdene er til dels allerede i drift, slik at det i hovedsak dreier seg om å se på en eventuell utvidelse av eksisterende områder eller en formalisering av uttak som allerede er i sporadisk drift.

Områdene rundt Brekken og Glåmos bør først og fremst bygges videre på eksisterende områder og formalisere disse med reguleringsplan og driftsplan. Særlig området rundt avkjøring til Sevatdalen utmerker seg med gode grusressurser og med flere store og mindre eksisterende uttak. Dette området bør vurderes helhetlig mhp uttak av råstoff og forholdet til øvrige interesser. 14 6. GRUS-, PUKK- OG STEINTIPPDATABASE (NGU) Nummer Navn Viktighet Ressurstype Planstatus Driftsstatus 1640. 001 Bergan (Ved Storsandtjønna) Meget viktig Grus Reguleringsplan, 20060001 Sporadisk drift Eskere og hauger med grus 1640. 012 Kvitsanden Meget viktig Grus Ingen reguleringsplan Nedlagt Kommunens største forekomst av grus og sand 1640. 020 Borga Meget viktig Grus Ingen reguleringsplan Sporadisk Breelvavsetning på sørsiden av Borga 1640. 029 Sevatdalen Meget viktig Grus Reguleringsplan, 20070007 Sporadisk drift Breelvavsatt materiale, esker i dalbunnen og terasser i dalsiden. Sevatdalen Meget viktig Grus Reguleringsplan, 20050006 I drift Hele eskersystemet i Hådalen har gode grusressurser Sevatdalen 1640. 031 Håsjøen Meget viktig Grus - Nedlagt Esker langs Håsjøen 1640. 003 Vintervollodden Viktig Grus Ingen reguleringsplan Ukjent Tatt ut en god del masser, består av mye sand, begrensede mengder grus igjen 1640. 004 Kuråsen Viktig Grus Ingen reguleringsplan Ukjent 3-5 m høyde. SVV har tatt ut tidligere 1640. 006 Molinga bru Viktig Grus Ingen reguleringsplan Sporadisk drift 2-3 m mektighet. Åpnet på 2 steder 1640. 008 Evavollen Viktig Grus - Nedlagt 1640. 015 Feragen Viktig Grus - Nedlagt 1640. 016 Botnvollen Viktig Grus - Nedlagt 1640. 023 Hydda Viktig Grus - Nedlagt 1640. 026 Rya Viktig Grus - Nedlagt 1640. 030 Skjevdalen Viktig Grus - Nedlagt 1640. 033 Gubbtjønna Viktig Grus - Nedlagt 1640. 035 Langen Viktig Grus - Nedlagt

1640. 036 Søndervika Viktig Grus - 1640. 508 Lergruvbakken Viktig Pukk Reguleringsplan, 20140002 I drift Hornblendeskifer/garbenskifer. Velegnet til pukk. NVE åpnet bruddet tidligere 1640. 002 Glåmos Lite viktig Grus - 1640. 005 Molingdalen Lite viktig Grus - Nedlagt 1640. 007 Bendiksvollen Lite viktig Grus - Nedlagt 1640. 009 Kroken Lite viktig Grus - Nedlagt 1640. 010 Orvos Lite viktig Grus - Nedlagt 1640. 011 Rørosgård Lite viktig Grus 1640. 013 Steffabrua Lite viktig Grus Nedlagt 1640. 014 Koian Lite viktig Grus 1640. 017 Skogheim Lite viktig Grus Nedlagt 1640. 018 Okssandodden Lite viktig Grus Nedlagt 1640. 019 Vauldalen Lite viktig Grus Ingen reguleringsplan, LNF Sporadisk (vest for Stasjon) Vauldalen Lite viktig Grus Nedlagt (øst for Stasjon) 1640. 021 Brekken Lite viktig Grus Ingen reguleringsplan, LNF Sporadisk drift 1640. 022 Nordbrekken Lite viktig Grus - 1640. 024 Sølendet Lite viktig Grus - 1640. 025 Langegga Lite viktig Grus Ingen reguleringsplan, LNF Nedlagt? 1640. 027 Storrya Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 028 Mølmannsdalen Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 032 Kvipsdalen Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 034 Feragselva Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 037 Nordvika Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 038 Røosen Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 039 Grådalen Lite viktig Grus Ikke åpnet 1640. 040 Korsjøen Lite viktig Grus Ikke åpnet Tatt ut masser til riksveien. Breelvavsatt materiale. 15

1640. 041 Høsøya Lite viktig Grus Regulert, Treskeia I drift 20130003 1640. 507 Våkhammeren Lite viktig Pukk Nedlagt 1640. 042 Sundbakken Ikke vurdert Grus Ingen reguleringsplan, LNF Nedlagt? 1640. 043 Hyllingen Ikke vurdert Grus Ikke åpnet 1640. 044 Hyddkroken Ikke vurdert Grus Ikke åpnet 1640. 502 Møsmørvola Ikke vurdert Pukk Ikke åpnet 1640. 504 Hammeren Ikke vurdert Pukk Prøvelokalitet 1640. 505 Korssjøfjellet Ikke vurdert Pukk Ikke åpnet 1640. 506 Grådalsfjellet Ikke vurdert Pukk Ikke åpnet 1640. 501 Vikabrua Pukk 1640. 503 Kongens Pukk 16