Fagseminar 2012- Norsk havneforening Miljøsertifiseringfordeler og utfordringer Sten Ulrik Heines
Samfunnet/markedskreftene Skadevolder/forurenser skal betale, økt lønnsomhetskrav NOK Skjerpede/endrede myndighetskrav Havn Økt offentlig fokusering, mediaoppmerksomhet, pressgrupper Kontinuerlig omstilling og forbedring Kunder stiller krav om sikrere og mer miljøvennlige varer, tjenester og prosesser Økt internasjonalisering Investorer, forsikring og finans stiller økende krav Konkurrenter Økende bevissthet om etikk i næringslivet, ny kunnskap og teknologi Ansatte ønsker innflytelse og en arbeidsplass som ikke truer liv, helse og ytre miljø
Miljø- omdømmebygging
Sertifisering- hvilke alternativer finnes
Styringsstandarder ISO14001 Miljøstyring ISO9001 Kvalitetsstyring HS 18001 Arbeidsmiljø IK - HMS 1996 2004 1987 1994 2000 1999 1991 1997 Ytre miljø - forurensning Kvalitet for produkter og tjenester De ansattes Helse og sikkerhet Arbeidsmiljø og ytre miljø
ISO 14001 Miljøstyringssystem DEL 1 Innføring i miljøstyring
Miljøledelse ISO 14000 Initiativ tatt i 1991/1992 av industrien gjennom ICC Business Council for SustainableDevelopment. ISO/TC 207/SC 1, dannet i 1993, arbeider ut standarder/ dokumenter gjennom undergrupper TC 207 har representanter fra 60 nasjoner og 12 internasjonale organisasjoner ISO 1400; 1996, utgitt første gang 01.11.1996 Ny utgave ISO1400; 2004, utgitt 15.11.2004 I dag er 10 ISO standarder/dokumenter utgitt. Ca. 10-15 under forberedelse
Miljøledelse ISO 14000 MILJØSTYRING ISO 14001 14009 MILJØREVISJON ISO 14010 14019 MILJØMERKING ISO 14020 14029 MILJØPRESTASJON ISO 14030 14039 MILJØ-LIVSLØPSANALYSE ISO 14040 14049 MILJØTERMINOLOGI ISO 14050 14052
NS-EN ISO 14 001:2004 er en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Etter å ha oppnådd sertifikat gjennomfører sertifiseringsorganet oppfølgingsbesøk minimum en gang per år.
ISO 14001 Standard for miljøstyring For ISO 14001 spesifiserer i liten grad miljøresultater som skal oppnås. Det kreves imidlertid at bedriften følger: alle relevante lovfestede krav kan dokumentere kontinuerlig forbedring gjennom fastlagte handlingsprogrammer ISO 14001 er ikke en resultatstandard
Miljøfyrtårn-programmet er et miljøhandlings-system og samtidig et miljøledelsessystem. Det er utarbeidet bransjevise krav som skal tilfredsstilles før en virksomhet sertifiseres. Både private og offentlige virksomheter kan sertifisere seg. De får da et norsk offentlig sertifikat som må fornyes hvert 3. år. Miljøfyrtårnsertifisering er et lavterskeltilbud og det er forholdsvis enkelt å oppfylle bransjekravene. En Miljøfyrtårn-bedrifter som vil gå videre mot andre sertifiseringer har ett meget godt grunlag
EMAS EC ECO MANAGEMENT AND AUDIT SCHEME
EMAS Eco-Management and Audit Scheme Eu`s miljøstyring og revisjon ble innført i alle EU og EØS-land i 1995 og er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter, både offentlige og private. Kravene i EMAS er like kravene i det NS-EN ISO 14001:1996, med noen tillegg for EMAS: Virksomheten må kunne beskrive kriteriene for valg av hvilke miljøpåvirkninger de vil arbeide med. Det legges mer vekt på at medarbeiderne i virksomheten skal trekkes med i prosessen, og virksomheten må årlig utgi en verifisert miljørapport som er åpen for allmennheten. Det må også innhentes en bekreftelse fra Forurensingsmyndighetene om at virksomheten driver i samsvar med norsk miljøregelverk før det søkes registrering i Brønnøysund- registeret
Fagseminar 24.094.2012
Ecoports Tools Self Diagnosis Method (SDM) - The user friendly environmental checklist Self Diagnosis Method (SDM) is a wellestablished and widely adopted, time and cost-efficient methodology for identifying environmental risk and establishing priorities for action and compliance. SDM is a concise checklist against which port managers can self-assess the environmental management programme of the port in relation to the performance of both the European port sector and international standards. Individual port responses are treated confidentially and SDM is by no means a "pass" or "fail" exercise.
Innføring av miljøstyring innebærer at alle forhold ved virksomheten som påvirker det ytre miljø må identifiseres (miljøaspekter) bedriften må for alle miljøaspekter tilfredsstille lovfestede krav (minimum) bedriften må selv sette krav til de øvrige miljøaspekter ha kontroll på miljøaspektene gjennom innarbeidede rutiner dertil dokumentere kontinuerlig forbedring
ISO 14001 Kravområder
ISO 14001 Kravområder 4.2 - Miljøpolitikk 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.3.1- Miljøaspekter 4.3.2- Lover og krav 4.3.3- mål, delmål og programmer 4.4.1 - Organisering 4.4.2 - Opplæring 4.4.3 - Kommunikasjon 4.4.4 - Dokumentasjon 4.4.5 - Dokumentstyring 4.4.6 - Driftskontroll 4.5.1 - Overvåking og målinger 4.4.7 - Beredskap 4.5.2 - Etterlevelse myndighetskrav 4.5.3 - Avviksbehandling 4.5.4 - Registreringer 4.5.5 - Intern revisjon
HS 18001 og ISO 14001 4.2 - HS-politikk 4.2 - Miljøpolitikk (M) IK - HMS 4.3.1 - HS aspekter og risiko 4.3.2 - Myndighets- og andre krav 4.3.3 - Forbedringsmål 4.3.4 - HS - programmer 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2 - Myndighets- og andre krav 4.3.3 Forbedringsmål og programmer 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.5.1 - Overvåking og målinger 4.5.2 - Avvik, korrigerende og forebyggende tiltak 4.5.3 - Registreringer 4.5.4 - Intern revisjon 4.4.1 - Organisering 4.4.2 - Opplæring 4.4.3 - Kommunikasjon 4.4.4 - Dokumentasjon 4.4.5 - Dokumentstyring 4.4.6 - Beredskap
HS 18001 og IK Sammenlikningmellom HS 18001 og Internkontrollforskriftenviserihovedsak at - kravene er de samme - HS 18001 er mere strukturert - HS 18001 er noe mere konkret i kravformuleringer og lettere å forholde seg til IK-forskriftens innhold og krav skal anvendes avhengig av risikoforhold i bedriften, og er derved mer fleksibel.
ISO14001 - antall sertifikater/bnp 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Jul98 Dec98 Jul99 Mar00 Jul00 Jan01 Jun01 Jan02 jun.02 Sverige Danmark Finland Sveits Spania Japan Australia Taiwan Irland Nederland Norge UK Tyskland Korea Canada Østerrike Frankrike
Utfordringer Motivasjon / Begrunnelse For Grenland Havn; Strid om Breviksterminalen Bystyrevedtak om Miljøsertifikat Ønsket miljøprofil
Utfordringer Nødvendig å sette av ressurser Prioritering ift andre arbeidsoppgaver En må være pådriver Utholdenhet
Gevinst
l