Årsrapport 2008
Styrets beretning Det året det ble så bratt Styret kunne for ett år siden se tilbake på året 2007 som det mest positive for skogbruket på lang tid. En forbedret skogfondsordning, gode tømmerpriser og oppsving i avvirkningen bidro til dette. Året 2008 vil derimot gå over i historien som det året da skiftet kom brått. Finanskrisen feide inn over oss i løpet av høsten, en krise som får store følger for vår næring. Det er stor grunn til bekymring både når det gjelder tømmeravsetningen og skogindustriens økonomiske situasjon. Svingninger har skogbruket alltid levd med, men utsiktene er uvanlig dystre. Store svingninger i tømmermarkedet Etterspørselen etter tømmer har endret seg betydelig gjennom året. Totalt ble det målt inn 8,2 mill. m3, noe som er en reduksjon fra forrige år på 100.000 m3. I tillegg kommer uttak av virke til ved som anslagsvis utgjør ca 3 mill. m3. Et presset trelastmarked førte til at det ble fokusert på å ta ut mer massevirke og mindre sagtømmer. Skogeiersamvirket har tilpasset seg denne situasjonen, og har avvirket skog med høyere massevirkeandel i henhold til industriens ønsker. Importen av tømmer ble redusert med 21 prosent, og er det laveste volumet hittil på 2000-tallet. Sammenbruddet i internasjonal økonomi gjør det etter styrets mening spesielt vanskelig å si noe eksakt om hvordan markedet vil utvikle seg i 2009. Vi vil sikkert oppleve store endringer gjennom året i det norske markedet, kombinert med stor usikkerhet i verdensøkonomien, og en klimatrussel som krever innsats for mer miljøvennlige løsninger. Tid for skog Klimautfordringen har gjort betydningen av et aktivt skogbruk enda større. Skog i vekst tar opp CO2. Samtidig reduserer bruken av trevirke til bioenergi og materialer behovet for fossilt brensel. Med dette som utgangspunkt vektlegges nå satsing på økt skogproduksjon, uttak og bruk av trevirke i norsk klimapolitikk. Skogeiersamvirket ønsker å bidra til at skogens muligheter utnyttes i enda større grad enn i dag, og tok derfor i 2008 initiativet til aktivitetskampanjen Tid for skog. Denne kampanjen skal gå over tre år og har som mål å øke aktiviteten betraktelig hva gjelder skogplanting (50%), ungskogpleie (80%) og avvirkning (20%). I tillegg er det et mål at leveransene av trevirke til bioenergi skal økes. Rammebetingelsene vil avgjøre hvor stor denne økningen kan bli. Styret vil berømme innsatsen som har vært rundt om i andelslagene i 2008 som følge av Tid for skog -kampanjen, og status etter det første året viser at dette gir resultater. Statsbudsjettet en skuffelse Styret er skuffet over statsbudsjettet for 2009. Regjeringen ser ut til å ha gitt opp å få på plass en langsiktig, forutsigbar løsning for den kraftintensive industrien. Dette innebærer at løftene i regjeringserklæringen om å sikre en fornuftig utnyttelse av kraften ved foredling i norsk industri, ikke oppfylles. Avsetning av massevirke til industrien er avgjørende for hele driftsgrunnlaget for skognæringen. Miljøverndepartementet økte sin innsats når det gjelder skjøtsel og oppsyn i vernede områder, men den bebudete satsingen på bruk og verdiskaping kom ikke til uttrykk i budsjettforslaget. En skisse til verdiskapingsprogram for disse områdene er lansert av departementet, men det er skuffende at det ikke er satt av midler til en slik satsing i 2009. Styret var imidlertid tilfreds med økningen av Samferdselsdepartementets budsjett, og at man i noen grad vil dreie bruken av veimidler over fra investeringer til vedlikehold og opprusting. Vedlikeholdet av norske veier har vært forsømt, noe som merkes godt i en transportintensiv næring som skogbruket. Omleggingen av arveavgiftsberegningen er en forbedring for vår næring, men styret mener likevel at hele avgiften bør fjernes. Bioenergi ingen tegn til bedring Produksjon av bioenergi kan gi alternativ avsetning av virke. Styret konstaterer at det er gitt mange løfter om satsing på dette området, men det er svært skuffende at de grunnleggende tiltakene fortsatt uteblir. Utfordringen for bioenergibransjen er å få rammebetingelser som er langsiktige og forutsigbare. I tillegg må de selvsagt gi grunnlag for lønnsomhet slik at aktørene kan investere tid og penger i å etablere nye miljøvennlige energileveranser. I februar presenterte Olje- og energidepartementet regjeringens bioenergistrategi. Også her manglet tiltak som kunne bedre lønnsomheten i bioenergileveransene. Til tross for klimaforliket på Stortinget gjenspeiler heller ikke statsbudsjettet noen vilje til å satse på bioenergi. Den økonomiske krisen påvirket både markedssituasjonen for bioenergi og hvilke føringer og prioriteringer som gjøres. Store grunnleggende endringer i viktige konkurransefaktorer har vært med på å gjøre bioenergi mindre konkurransedyktig, samtidig som myndighetene ikke følger opp sine ambisjoner med konkrete tiltak. 2 2008
Styrets beretning Det kan se ut som politikernes manglende tiltak for bioenergi i Norge betyr at vi må sette vår lit til EUs varslede klimakrav som tilsier at bioenergi vil få en viktig plass i energiforsyningen. Men på kort og mellomlang sikt er det etter styrets mening ingen utsikter til bedring av lønnsomheten. Vi trenger vesentlig bedre rammebetingelser for å kunne realisere våre egne og myndighetenes ambisjoner. Lovverk i endring Den reviderte Plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008. Selv om loven innebærer at kommuneplanen i noe større grad enn tidligere vil ha betydning for hvordan utmarksarealene kan brukes, er mulighetene for å regulere skogbruket blitt svært begrenset sett i forhold til det opprinnelige lovforslaget. Ved utforming av denne loven har Skogeierforbundet derfor i betydelig grad fått gjennomslag for sine synspunkter. Styret vil likevel presisere at den reviderte loven innebærer en klar rådighetsinnskrenkning og gjør det enda viktigere enn tidligere at skogbruket lokalt engasjerer seg i kommuneplanprosessene. Regjeringen fremmet senhøstes sitt forslag til en lov om Oslomarka. Fortsatt vil skogbruket bli regulert gjennom Skogbruksloven, men den nye loven åpner for å treffe vernevedtak for å sikre verdifulle friluftsområder. Dette er etter styrets mening uakseptabelt så lenge lovforslaget ikke innebærer full erstatning for denne type vern slik det er ved vern av naturreservater. Som om ikke det er nok, har regjeringen i strid med alle tidligere signaler foreslått at forbudet mot bygge- og anleggstiltak skal omfatte landbruket. Med et slikt forbud blir det knapt mulig på sikt å bevare og utvikle et aktivt og levende landbruk innenfor markagrensen. Naturmangfoldloven var også bebudet fremmet i 2008. Det skjedde ikke, men det er grunn til å regne med at den blir fremmet tidsnok til å kunne bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen 2009. Det opprinnelige forslaget vil blant annet kunne innbære omfattende automatisk båndlegging av skog uten erstatning. Også på flere andre områder er lovforslaget uakseptabelt. Styret mener derfor det er svært viktig å få gjennomslag for betydelige endringer i den foreslåtte lovteksten. Styret er opptatt av at landbrukslovgivningen skal styrke aktivt, personlig og lokalt eierskap, og støttet derfor ikke forslagene til de foreslåtte endringer i Odels-, Konsesjons- og Jordloven som ville innebære skjerpinger i forhold til eksisterende lovverk. Styret sluttet seg til forslaget om at driveplikten for rene skogeiendommer oppheves og støtter forslagene om å flytte reglene om boplikt fra Odelsloven til Konsesjonsloven, og at reglene for driveplikten flyttes til Jordloven. Formuesskatt Styret mener at dagens formuesskatt diskriminerer investeringer i norsk næringsvirksomhet. Den er en særskatt på norsk eierskap i alle former for næringsaktivitet og må betales uavhengig av inntekt og likviditet. Størst skadevirkning har den på 3 2008
Styrets beretning arbeidende kapital. Sammen med ni andre organisasjoner i norsk næringsliv den såkalte Alliansen for norsk privat eierskap - har derfor Skogeierforbundet rettet en henvendelse til regjeringen med et konkret forslag til endringer i Skatteloven som innebærer at næringsvirksomhet får fritak for formuesskatt på arbeidende kapital. Alliansen har nå opprettet et sekretariat i Skogeierforbundets, og saken vil bli fulgt opp i 2009, blant annet i valgkampen. Skogvern Det ser nå endelig ut til at myndighetene har fått øynene opp for at frivillighet er den beste veien å gå når det gjelder skogvernet her i landet. Starten på 2008 lovet ikke godt da regjeringen i januar vedtok tvangsvern av 147.000 dekar i Trillemarka i Buskerud. Styret var svært skuffet over regjeringen ikke sa ja til lokalsamfunnets utstrakte hånd og valgte det såkalte kommunealternativet på 99.000 dekar. Samtidig uttrykte styret at tilliten til vernemyndighetene var svekket og fryktet at dette vedtaket kunne ødelegge det gode grunnlaget som var lagt for frivillig vern. I 2008 er i alt 24 områder med et totalareal på 175.000 dekar frivillig vernet, hvorav 72.000 dekar er produktiv skog. Det ble ellers startet opp arbeid med tilrettelegging av ytterligere 60 områder med et bruttoareal på ca. 120.000 dekar. Skogbrannåret 2008 vil gå inn i historien som det verste skogbrannåret på mange tiår her til lands. Brannen i Froland svidde alene av rundt 27.000 dekar skog, i tillegg var det mindre branner ved Drammen og i Råde i Østfold. Skogeierforbundet har ved flere anledninger uttrykt bekymring for skogbrannberedskapen i Norge. Problemet ble tidlig på året tatt opp i et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvor spesielt mangelen på reservestyrker og opplæring ble påpekt. Under brannen i Froland ble det ettertrykkelig demonstrert hvor mangelfull beredskapen var. Denne brannen resulterte i at det ble nedsatt en arbeidsgruppe ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen som avleverte sin rapport i november. Rapporten slår ikke til lyd for noen radikal omlegging av skogbrannberedskapen, men det foreslås blant annet tiltak som revitalisering av skogbrannreservene, opptrapping av beredskapen i perioder med stor skogbrannfare, videreføring av ordningen med ledelsesstøtte, samt kurs og kompetansehevende tiltak. Styret støtter de anbefalinger som er gitt i rapporten, og vil spesielt påpeke viktigheten av å få reservestyrker som fungerer etter hensikten. Positiv tiltakspakke Redusert byggeaktivitet føre til at etterspørselen etter trelast falt kraftig gjennom 2008. Volumet i byggenæringen og etterspørselen etter trelast er i dag nøkkelen til aktivitet i hele verdikjeden. Skogeierforbundet tok derfor initiativet til, sammen med de øvrige bransje- og arbeidstakerorganisasjonene i verdikjeden, å utarbeide et helt konkret forslag som innspill til regjeringens tiltakspakke mot finanskrisens negative konsekvenser. Det viktigste mottiltak for å bremse økningen i arbeidsledigheten og stans i ordretilgangen er å øke byggevirksomheten igjen. En fungerende finanssektor er helt avgjørende for at dette igjen skal nå et hensiktsmessig nivå. Tall fra kommunene viser at i den sektoren er det et vedlikeholdsetterslep på mer enn 140 milliarder kroner. Av dette oppgis at 30 milliarder kroner kan settes i verk nokså umiddelbart. Bransjeorganisasjonene foreslo at staten derfor burde gå inn med en ekstraordinær tiltakspakke til denne sektoren på 10 milliarder kroner fordelt proratarisk. Kommunene kan raskt få lokale entreprenører i gang til å utføre vedlikeholdsoppdrag som etterspør trelast. Her er nok å ta fatt i for å redde flest mulig arbeidsplasser, og dette vil få virkning over hele landet. Regjeringen fulgte i sitt forslag opp næringens forslag i all hovedsak. I tillegg fulgte man opp de konkrete forslagene Skogeierforbundet sendte inn til vedlikehold på veisektoren. Reiseliv i utvikling Et større nasjonalt prosjekt for utvikling og salg av innlandsfiske ble igangsatt i løpet av våren. Skogeierforbundet har ansvaret for koordinering av aktivitetene, og samarbeider med Norges Bondelag om å gjennomføre tiltakene. Prosjektet skal etter planen løpe i en femårs-periode frem til 2013. Salgsselskapene Inatur og DinTur som Skogeierforbundet er medeier i, har også fått midler gjennom programmet til å ansette egne personer med ansvar for økt omsetning av produkter basert på innlandsfiske. Styret er tilfreds med at temaet nå er kommet på dagsordenen, og at grunneiere over hele landet nå er med på å utvikle mange nye tilbud for salg. Etter styrets mening er arbeidet med å få til en økt kommersialisering av opplevelser i utmark, som ikke er fangstrelaterte, en krevende oppgave. Skogeierforbundet fikk i 2008 en større bevilgning fra Innovasjon Norge til å utvikle temaer og konsepter som kan gi grunneierne økt avkastning på utmarksressursene. DinTur vil være en sentral aktør også i dette prosjektet. Skogen omsider anerkjent som klimafaktor Regjeringens klimamelding fra 2007 og klimaforliket på Stortinget i 2008 innebar en klar anerkjennelse av at et aktivt skogbruk vil bidra til å dempe den globale oppvarmingen. Det ble imidlertid i liten grad gitt signaler om konkrete tiltak for å utnytte skogens muligheter. Når Regjeringen seinere i 2008 bestemte at Landbruks- og matdepartementet skulle legge fram en egen stortingsmelding om landbruk og klima, forventer derfor styret at denne meldingen er langt mer konkret når det gjelder tiltak 4 2008
Styrets beretning for å øke produksjonen, uttaket og bruken av trevirke. Arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale er også i gang, og ventes å komme på plass i løpet av 2009. Styret er fornøyd med at FNs klimapanel slår fast at en politikk som innebærer oppbygging av skogressursene samtidig som mulighetene for å bruke treprodukter utnyttes, er best for klimaet. Etter styrets mening er det viktig at dette følges opp ved at en ny klimaavtale stimulerer til økt produksjon, uttak og bruk av trevirke. Fokuset på skogens positive klimaeffekter har etter styrets mening bidratt til å sette skog og skogbruk på dagsordenen på en positiv måte. Det bør gi grunnlag for en langsiktig optimistisk tro på næringen. Vi har levd med vanskelige konjunktursvinger før, og forventer at det skal bedre seg igjen, selv om det denne gang er en dypere og vanskeligere nedgangsbølge enn på lenge. Tømmerproduksjon er en svært langsiktig satsning i vårt klima. I tider med svake markeder og mulige avsetningsproblemer for skogproduktene bør man derfor likevel opprettholde aktiviteten med foryngelse og tiltak for kvalitetsproduksjon. Nå er også tiden inne for å benytte skogfondsavsetningene for å sikre fremtiden. Administrasjon Skogeierforbundets administrasjon er delt i Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS, på samme måte som en rekke andre bransjeorganisasjoner. Norges Skogeierforbund er en rendyrket næringspolitisk organisasjon, mens Skogeierforbundets Servicekontor AS er et fellessekretariat for skogeierandelslagene. Arbeidsmessig sees virksomheten som en enhet, men den er atskilt regnskapsmessig. Det presenteres dermed både regnskap for Skogeierforbundet som morselskap og et konsolidert regnskap der de heleide datterselskapene er tatt med. Antall årsverk i Skogeierforbundet har i 2008 vært 3,8, og det var 13,2 årsverk i Skogeierforbundets Servicekontor AS. I datterselskapet Vifor AS er det ingen ansatte. Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i administrasjonen godt. Det har ikke vært ulykker eller skader. Sykefraværet i Skogeierforbundet har vært 58 dagsverk (5,8%) av total arbeidstid, og i den samlede virksomheten 181 dagsverk (4,6%). Virksomheten belaster ikke det ytre miljøet. Skogeierforbundets styre har en kvinneandel på 11 prosent, og det er én kvinne i organisasjonens ledergruppe. Både styret og administrasjonen arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. Økonomi Skogeierforbundets regnskap for 2008 er satt opp under forutsetning av videre drift i samsvar med arbeidsprogrammet for 2009 som styret har vedtatt. Regnskapet er gjort opp med et underskudd på kr 27.153.270. Konsernets samlede resultat er et underskudd på 58,9 mill. kr. Underskudd i Skogeierforbundet og konsernet kan først og fremst henføres til urealisert tap på aksjer i Norske Skogindustrier ASA. Skogeierforbundet har bokført 23,1 mill. kr i urealiserte tap på aksjer, mens konsernet har bokført 53,6 mill. kr i tap i Skogeierforbundet og datterselskaper. Styret foreslår at årets resultat på kr 27.153.270 belaster opptjent egenkapital. *** Styret vil benytte anledningen til å takke ansatte, tillitsvalgte, andelseiere og samarbeidspartnere for stor innsats og godt arbeid i 2008. Oslo, 12. februar 2009 Helge Evju Styreleder Otto Leif Østenstad Turid Fluge Svenneby Jens N. Jenssen Lars Even Lemme Even Mengshoel Christian Ramberg Mikael Løken Lars-Ole Gimming Gudbrand Kvaal Adm. direktør 5 2008
Tid for skog med positive resultater Skogeiersamvirkets aktivitetskampanje Tid for skog startet opp våren 2008. Behovet for økt skogkulturinnsats var hovedgrunnen til at kampanjen ble satt i gang, men en forbedret skogfondsordning, oppmerksomheten om skogens rolle i klimasammenheng og den økte optimismen i skogbruket var også medvirkende årsaker. Oppsummeringen etter det første kampanjeåret viser at Tid for skog har gitt positive resultater. Av rådgiver Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund På bakgrunn av mål satt i hvert enkelt skogeierandelslag, vedtok Skogeierforbundets styre at målene for aktivitetskampanjen på landsbasis skulle være å nå følgende aktivitetsnivå innen 2010: Planting 30 mill. planter Ungskogpleie 450 000 daa Tynning 900 000 m 3 Hogst 9 mill. m 3 Innsatsen det første året har i stor grad dreid seg om å bygge opp kapasitet slik at andelslagene har kunnet ta på seg flere oppdrag og utføre arbeid som skogeier sjøl ikke har anledning til å utføre. I tillegg gjennomføres bl.a. kurs for å gi skogeiere best mulig grunnlag for å ta riktige beslutninger om foryngelse, ungskogpleie og tynning. Resultater så langt Skogeierforbundet og skogeierandelslagene har oppsummert resultatene av kampanjen så langt. Statistikken viser at skogplantingen på landsbasis økte til 22,4 mill. planter. Dette innebærer en økning på 1,9 mill. planter eller 9 % sammenlignet med 2007. Utviklingen i planteaktiviteten bør ellers sees i lys av brannen på Biri planteskole i fjor vår der 3 millioner planter gikk opp i røyk. Uten denne brannen kunne planteaktiviteten vært økt ytterligere. Ungskogpleien viser ikke samme positive utvikling. Totalt ble det på landsbasis utført ungskogpleie på 301.000 daa, og dette er en nedgang på 6.000 daa eller 2 % fra 2007. Skogeierandelslagene økte imidlertid sin aktivitet med 15.000 daa eller 17 %. Tynningsaktiviteten i skogeiersamvirket økte til 672.000 m 3. Dette innebærer en økning på 97.000 m 3 eller 17 % sammenlignet med 2007. I tillegg til skjøtselsmessige behov har markedsutviklingen gjennom året aktualisert tynning enda mer. Hogsten av rundvirke til industri ble 8,2 mill. m 3. Dette innebærer at hogsten gikk ned 200.000 m 3 eller snaut 2 %. Behov for økt planting Resultatene fra skogbruksmyndighetenes årlige foryngelsesfeltkontroll viser at snaut halvparten av foryngelsesarealet blir tilplantet og om lag en tredel blir tilrettelagt for naturlig foryngelse. På de siste 20 % av arealet blir det imidlertid verken utført planting eller tilrettelagt for naturlig foryngelse. Av de feltene som er tilplantet viser foryngelsesfeltkontrollen at en fjerdedel har for få planter i forhold til anbefalt plantetall. Undersøkelser som Skog og landskap har utført på bakgrunn av tall fra Landskogtakseringen viser samme tendens. Foryngelser som er yngre enn 15 år har nå langt lavere tetthet enn eldre foryngelser. Dette gjelder spesielt høye boniteter, og det henger sammen med nedgangen i planteaktivitet som vi har hatt de siste 15 årene. Etter Skog og landskaps vurdering vil store arealer få nedsatt produksjon som følge av lav tetthet. Avkomstforsøk har vist at planter av plantasjefrø gir 10-25 % større volumtilvekst enn lokale provenienser, og svenske undersøkelser tyder på at denne vekstøkningen vil vare ved gjennom hele bestandets levetid. Vekstøkningen blir dermed å betrakte som en heving av boniteten på voksestedet. Skogeiere som bruker planter fra foredlet frø, bør derfor vurdere å øke plantetallet tilsvarende én bonitetsklasse. Ungskogpleie den største utfordringen Ungskogpleie utføres for regulere konkurransen mellom trærne slik at man holder framtidstrærne i god vekst og fremmer kvaliteten på disse. Ofte viser det seg at ungskogpleie blir utført for sent, og det blir da mer et reparerende enn et forebyggende tiltak. I Tid for skog legges det stor vekt på å komme inn tidlig med ungskogpleien, både fordi nytten da er størst og fordi kostnadene på den måten holdes nede. Når man skal foreta tynning, som er blitt mer og mer aktuelt de siste årene, ser man tydelig hvor viktig ungskogpleien er. Der det ikke er utført ungskogpleie eller forhåndsrydding, blir det vanligvis vanskelig å få lønnsomhet i tynning. Bruk av skogfond reduserer kostnadene I forbindelse med tømmersalg må skogeier sette av en viss del av salgsinntektene til skogfond. Formålet med avsetningen er å sikre foryngelse og andre investeringer i skogen. Etter endringene som ble gjort med ordningen i 2006, er dette blitt en gunstig ordning for skogbruket. Når skogeier dekker investeringer med skogfondsmidler, inntektsføres bare 15 % av beløpet som tas ut fra skogfondskontoen. Sammenlignet med andre investeringer sparer skogeier da skatt, og dette bidrar til å redusere de reelle kostnadene. Effekten av ordningen er størst for skogeiere som har høy marginalskatt. Når en sammenligner effekten av skogfond med direkte statlige tilskudd, gir ordningen en tilskuddseffekt avhengig av skogeiers skattesats (se tabell). 6 2008
Resultater etter ett år med (sett i forhold til 2007): Planting: Økning med 1,9 mill. planter (+9%) Ungskogpleie: Nedgang med 6.000 daa (-2%) Tynning: Økning med 97.000 m 3 (+17%) Sluttavvirkning: Nedgang med 200.000 m 3 (-2%) riktige og lønnsomme tiltak. Gjennom Tid for skog skal alle skogkulturtiltak utføres i tråd med Levende Skog-standarden. Hensikten med kampanjen er ikke å øke skogplantingen på arealer hvor det fra naturens side ligger til rette for naturlig foryngelse. Intensjonen er å bidra til at hogstflater plantes til raskt med et plantetall som er høyt nok til at arealets produksjonsevne kan utnyttes. På samme måte skal ungskogpleien utføres slik at den bevarer eller forbedrer biotoper for flora og fauna. Dette innebærer bl.a. at det skal settes igjen holt av lauvskog i granskogen, og at lauv bevares i kantsoner, fuktdrag og lignende. Tynning på sin side vil vanligvis påvirke miljøverdiene i positiv retning. Tynning i granskog vil for eksempel øke lystilgangen i bestandet og bidra til at blåbærlyngen kommer raskere tilbake. Også i tynning er det imidlertid viktig å ta hensyn bl.a. ved å la noe av vegetasjonen i busksjiktet bli stående for å gi småviltet skjul. Som forsker Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforvaltning har påpekt, ønsker de fleste friluftslivsfolk et ryddig skogbilde, og også sett fra friluftslivets side er utfordringen i dag at skogen stelles for lite. Personinntekt (2009) Skattesats Tilskuddseffekt < 441 000 Skatt på alm. inntekt 35,8 47 + trygdeavgift 441 000 716 600 Toppskatt trinn 1 44,8 69 > 716 600 Toppskatt trinn 2 47,8 78 Tabellen viser tilskuddseffekten ved bruk av skogfond For de fleste skogeiere vil marginalskatten være 35,8 %, og effekten av skattefordelen ved bruk av skogfond vil da tilsvare 47 % statstilskudd. Økt produksjon og miljøhensyn Når en øker innsatsen for å bedre utnyttelsen av produksjonspotensialet i skogen, vil noen stille spørsmål ved om dette er forenlig med de miljøhensyn som skogbruket er forpliktet til å ta etter Levende Skogstandarden. Den sterke miljøfokuseringen har medført at mange som ikke kjenner miljøbestemmelsene, kan være redde for å gjøre noe galt. Derfor har man kanskje latt ungskogen stå urørt framfor å gå inn med Færre skogeiere utfører skogkulturen sjøl Maskinentreprenørene har etter hvert overtatt det aller meste av arbeidet med hogst og kjøring. Dette er vel kjent og henger selvfølgelig sammen med at svært mange skogeiere til daglig er i fullt arbeid utenfor bruket. Noe av den samme utviklingen ser man nå ut til å få for skogkulturarbeid. Sannsynligvis er denne utviklingen nødvendig for å få økt plante- og ungskogpleieaktiviteten. Utviklingen utfordrer skogeierandelslagene til å bygge opp kapasitet slik at de kan ta på seg oppdrag som skogeier sjøl ikke rår med. 7 2008
Dette er skogeiersamvirket Skogeierandelslag 1. Havass Skog BA 2. Glommen Skog BA 3. Mjøsen Skog BA 4. Viken Skog BA 5. AT Skog BA 6. Vestskog BA 7. Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA 8. ALLSKOG BA 8 7 3 2 De åtte skogeierandelslagene, spredt over hele landet unntatt Finnmark, er distriktsorganisasjoner under Norges Skogeierforbund. Andelslagenes hovedoppgave er å forhandle om priser på og omsette tømmeret for de skogeierne som er andelseiere. 6 5 4 1 Av en total tømmerinnmåling i 2008 på 8,2 mill. m 3, ble vel 6,3 mill. m 3-77% - omsatt gjennom andelslagene. Andelslagene driver også utstrakt veiledning i faglige spørsmål og kan ta på seg skogsdrifter for de andelseierne som ikke ønsker eller har mulighet til å drive selv. Andelslagene er betydelige eiere i skogindustri. Andelslagene 2008 Virkeskjøp 2008 Ant. Ant. Ant. 1000 Endr. 1000 kr 1000 kr lag eiere lev. kbm 2007/08 2008 2007 Havass 9 1 090 463 234 +16 81 076 79 317 Glommen 20 2 609 1 575 1 052-116 389 656 486 000 Mjøsen 27 3 974 1 646 940-33 347 100 363 742 Viken 78 12 493 4 213 2 205-85 797 230 834 261 AT 54 7 878 2 648 984 +76 335 686 318 744 Vestskog 28 1 628 487 132 +15 41 564 35 678 S. & Fj. 21 1 158 369 46 0 14 350 14 214 Allskog 103 8 183 2 382 889 +63 317 755 300 006 SUM 340 39 013 13 783 6 482-64 2 324 417 2 431 962 2007 342 38 360 15 786 6 546 8 2008
Skogeierforbundets styre 2008 Leder: Helge Evju, Viken Skog Nestleder: Even Mengshoel, Mjøsen Skog Styremedlemmer: Mikael Løken, Glommen Skog Christian Ramberg AT Skog Jens N. Jenssen, Allskog Otto Leif Østenstad, Sogn og Fjordane Skogeigarlag Lars Even Lemme, Vestskog Lars-Ole Gimming, Havass Skog Turid Fluge Svenneby, Viken Skog Andelslagene Andelslag Leder Nestleder Havass Skog Lars-Ole Gimming Jens Arild Bønøgård Glommen Skog Mikael Løken Jens Furuseth Bibow Mjøsen Skog Even Mengshoel Craig Bertoia Viken Skog Helge Evju Lars Henrik Sundby AT Skog Christian Ramberg Knut Aas Vestskog Lars Even Lemme Åsmund Bakka Sogn og Fj. Skogeigarlag Otto Leif Østenstad Merete Larsmon ALLSKOG Jens Nicolai JenssenOle Dag Sæsbøe Andelslagenes nestledere utgjør Skogeierforbundets valgkomité. Representasjon pr. 31.12.2008 Norsk Landbrukssamvirke Helge Evju Styremedlem Norges Bondelag Helge Evju Rep.sk.medl. Næringslivets Hovedorganisasjon Turid Fluge Svenneby Medl.arb.utv. Skogtiltaksfondet Christian Ramberg Styreleder Mikael Løken Styremedlem Jens Nicolai Jenssen Styremedlem Utviklingsfondet for skogbruk Halvor Bjørken Styremedlem Landbrukets Rentemiddelutvalg Gudbrand Kvaal/Stig O. Sorthe Garantiutv. for Oppgjørs- og driftskr.ordn. Runar Krokvik Landbrukets Sikringsradio A/S Jens Nic. Jenssen/Ellen Alfsen Klagenemnda for miljøinformasjon Svein M. Søgnen Medlem Norsk Virkesmåling Erik Dahl Styremedlem Mads R. Jensen Styremedlem Olav Sletbakk Styremedlem Transportbrukernes Fellesorganisasjon Ellen Alfsen Nestleder Skogbrukets Landsforening Gudbrand Kvaal Styreleder Per Simon Slettebø Styremedlem Skogbrukets Kursinsitutt Mikael Løken Styreleder Svein M. Søgnen Styremedlem Skogbrukets Konferansesenter A/S Gudbrand Kvaal Styreleder TreFokus Even Mengshoel Nestleder Nils Bøhn Styremedlem Olav Sletbakk Styremedlem Tresenteret i Trondheim Turid Fluge Svenneby Styremedlem Ole Bakke Styremedlem Bygdefolkets Studieforbund Stig O. Sorthe Styremedlem Norske Lakseelver Lars Even Lemme Styremedlem PEFC-Norge Helge Evju Styreleder Norsk Skogmuseum Helge Evju Styreleder inatur Ivar Korsbakken Styremedlem International Family Forestry Alliance Ivar Korsbakken Styreleder International Council for Game and Wildlife Conservation (CIC) Vidar Holthe Visepresident Nasjonale kontaktutvalg store rovdyr Vidar Holthe Nestleder 9 2008
Årsregnskap Resultatregnskap Note Skogeier- Skogeierforbundet Konsernet forbundet Konsernet DRIFTSINNTEKTER 2008 2008 2007 2007 Netto finansresultat 3 3 076 913 2 645 621 4 328 548 8 683 618 Serviceavgift fra skogeierandelslagene 4 0 10 320 086 0 10 436 455 Abonnements- og annonseinntekter 5 6 568 776 6 568 776 5 878 353 5 878 353 Prosjektbidrag og andre salgsinntekter 1 256 079 3 961 536 869 068 2 929 769 Offentlige tilskudd prosjekter 6 450 000 868 500 762 500 1 662 500 Andre driftsinntekter 1 364 421 1 257 288 1 506 528 755 638 SUM DRIFTSINNTEKTER 12 716 189 25 621 808 13 344 997 30 346 333 DRIFTSKOSTNADER Trykking/distribusjon «Skogeieren» 2 374 924 2 374 924 2 409 067 2 409 067 Info-materiell/profilannonser 294 994 388 549 343 015 463 488 Driftsandel andre organisasjoner 7 464 497 1 811 198 504 081 1 551 734 Kjøp av andre fremmede tjenester 1 589 618 4 095 386 1 908 531 5 249 134 Lønn og honorar 8 5 974 551 11 548 166 6 968 993 11 336 383 Andre personalkostnader 2/8/9 1 461 606 4 052 937 1 327 905 3 768 387 Andre administrasjonskostnader 3 223 040 4 364 657 2 849 937 4 028 413 Reise- og møteutgifter 1 142 980 2 003 648 1 345 021 1 878 742 Bevilgede bidrag og gaver 105 160 120 597 42 678 67 391 Avskrivning 11 94 500 94 500 164 500 164 500 Tap 0 0 19 380 19 380 DRIFTSKOSTNADER 16 725 870 30 854 561 17 883 108 30 936 618 DRIFTSRESULTAT -4 009 681-5 232 754-4 538 111-590 285 Urealisert tap/gevinst ved omklassifisering -2 342 769-2 342 769 Urealisert tap/gevinst ved kursjustering aksjer 2-23 143 589-53 644 420 0 0 Ekstraordinære poster 0 RESULTAT FØR SKATTER -27 153 270-58 877 174-6 880 880-2 933 054 Skatter 10 0 0 0-5 822 ÅRSRESULTAT -27 153 270-58 877 174-6 880 880-2 938 876 Forslag til disponering Overført til Opptjent egenkapital Belastet Opptjent egenkapital -27 153 270-58 877 174-6 880 880-2 938 876 SUM -27 153 270-58 877 174-6 880 880-2 938 876 10 2008
Balanse Årsregnskap Note Skogeier Skogeier- EIENDELER forbundet Konsernet forbundet Konsernet 2008 2008 2007 2007 Varige driftsmidler Kontorutstyr/inventar 11 0 0 8 500 8 500 Biler 11 244 000 244 000 330 000 330 000 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 12 19 573 180 0 19 573 180 0 Investeringer i andre aksjer og andeler 13 1 606 900 28 838 270 3 363 163 59 195 364 Langsiktig utlån 8 419 153 2 164 109 156 999 2 011 307 Pensjonsmidler 9 0 5 397 104 0 7 167 892 Sum anleggsmidler 21 843 233 36 643 483 23 431 841 68 713 063 Omløpsmidler Kundefordringer 1 130 653 1 930 278 1 284 744 2 045 815 Mellomværende med skogeierandelslagene 23 600-458 756 112 835 488 416 Andre kortsiktige fordringer 626 114 688 066 945 846 1 645 516 Omløpsaksjer 14 10 383 146 10 383 146 33 526 735 33 526 735 Forskuddsbetalte kostnader 14 0 0 144 000 Bankinnskudd, kontanter o. l. 15 1 276 942 2 233 194 2 242 685 5 487 680 Sum omløpsmidler 13 440 455 14 775 928 38 112 845 43 338 162 SUM EIENDELER 35 283 688 51 419 411 61 544 686 112 051 225 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 16 Opptjent egenkapital 26 556 805 21 350 658 53 710 076 80 227 830 Konsernets fond 8 921 790 0 10 580 978 Sum egenkapital 26 556 805 30 272 449 53 710 076 90 808 808 Gjeldsbrevlån 0 10 000 000 10 000 000 Pensjonsforpliktelser 9 0 1 237 134 0 1 348 735 Kortsiktig gjeld Kortsiktig lån 4 208 447 2 079 388 3 509 905 0 Leverandørgjeld 2 297 827 3 108 854 1 702 509 4 804 285 Skyldig offentlige avgifter o. l. 414 332 1 282 040 380 550 1 193 464 Påløpne kostnader/forskuddsbet. inntekter 6 1 768 504 3 324 806 2 075 667 3 264 791 Annen kortsiktig gjeld 37 773 114 743 165 980 631 142 Sum kortsiktig gjeld 8 726 883 9 909 831 7 834 611 9 893 682 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 35 283 688 51 419 411 61 544 686 112 051 225 Oslo, 13. februar 2009 31. desember 2008 11 2008 Adm. direktør Gudbrand Kvaal
Årsregnskap NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 Organisering 1. januar 2007 ble en del av virksomheten i Norges Skogeierforbund lagt til datterselskapet Skogeierforbundets Servicekontor AS. Skogeierforbundets Servicekontor AS leverer tjenester til skogeierandelslagene og andre, mens Norges Skogeierforbund arbeider med næringspolitiske spørsmål, i tillegg til å utgi magasinet SKOGeieren og drive annen informasjonsvirksomhet Skogeierandelslagene betaler en serviceavgift for tjenester fra Skogeierforbundets Servicekontor AS. Servicekontoret har i tillegg inntekter fra salg av tjenester ut over dette. Driften av Skogeierforbundet skal hovedsakelig finansieres ved finansinntekter og inntekter fra abonnement og annonser i SKOGeieren. Skogeierforbundet utarbeider et konsolidert regnskap (konsernregnskap) med de heleide datterselskapene Skogeierforbundets Servicekontor AS og Vifor AS. Vifor AS har ingen ansatte. Note 2 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Skogeierforbundet og datterselskapene er satt opp i samsvar med Regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Aksjer som er ment til varig eie og bruk, er klassifisert som anleggsaksjer og vurdert til anskaffelseskost. Dersom verdi på anleggsaksjer vurderes å være endret i forhold til bokført verdi, og endringen vurderes ikke å være forbigående, justeres verdien. Aksjer som ikke er ment til varig eie og bruk er vurdert til markedsverdi ved årsskiftet. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig etter lineær metode. Konsernregnskapet Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og gjeld. Pensjonsmidler og -forpliktelser Samlede pensjonsmidler og -forpliktelser i Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS er balanseført i konsernregnskapet. I selskapsregnskapene er forsikrede pensjonsforpliktelser ikke balanseført, jf. Regnskapslovens 5 10 vedr. pensjonskostnader for små foretak. Note 3 Regnskapsoppstilling Norges Skogeierforbunds virksomhet skal hovedsakelig finansieres ved finansinntekter og inntekter fra magasinet SKOGeieren. Finansinntekter er derfor satt opp som en del av driftsinntektene. Netto finansinntekter utgjør kr 3 076 913, og består av kr 86 808 i renteinntekter, kr 254 153 i rentekostnader, kr 421 623 i aksjeutbytte og kr 2 822 635 i gevinst fra salg av aksjer. Note 4 Serviceavgift Skogeierandelslag betaler serviceavgift for tjenester utført av Skogeierforbundets Servicekontor AS. Denne serviceavgiften er av årsmøtet fastsatt til kr 1,60 pr. kbm tømmer omsatt. I 2008 har andelslagene omsatt 6,45 mill kbm tømmer. Note 5 Abonnement og annonseinntekter Består av annonse- og abonnementsinntekter for SKOGeieren og internett. 2008 2007 2006 2005 2004 Skogeierandelslagenes kollektivabonnement 4 427 960 4 119 280 4 628 690 4 562 083 4 581 280 Direkte abonnementer 194 087 194 240 196 776 181 638 177 039 SUM 4 622 047 4 313 520 4 825 466 4 743 721 4 758 319 Annonseinntektene utgjorde kr. 1 946 729 i 2008 (1 564 833 i -07. Note 6 Periodisering av offentlige tilskudd til prosjekter Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor koordinerer en rekke prosjekter med ekstern finansiering der utviklingsarbeidet gjennomføres i samarbeid med andelslagene og andre samarbeidende bedrifter. Prosjektmidler kan bare benyttes til de formål de er bevilget til, og for flerårige prosjekter overføres derfor ubenyttede midler fra i år til neste år. I 2008 er det gjort følgende inntektsføringer: Overført fra 2007 Tilsagn gitt i 2008 Avsatt til 2009 Inntektsført 2008 Ansvar Innovasjon Norge 1 228 000 1 228 000 0 Servicekontoret AS Innovasjon Norge 300 000 0 0 300 000 Skogeierforbundet Vilt- og fiskefond 150 000 150 000 Skogeierforbundet Landbruksdepartementet 350 000 Skogeierforbundet Landbruksdepartementet 350 000 585 000 166 500 418 500 Servicekontoret AS SUM 650 000 1 963 000 1 394 500 1 218 500 Note 7 Driftsandel andre organisasjoner Posten omfatter direkte tilskudd/kontingenter til følgende organisasjoner og samarbeidsordninger fra Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS: 2008 2007 Skogeier- Service- Skogeierforbundet kontoret Konsernet forbundet Konsernet Norsk Landbrukssamvirke 116 204 518 557 634 761 140 546 657 132 Bygdefolkets Studieforbund - 581 000 581 000-527 040 Transportbrukernes Fellesorgan 147 881-147 881 144 982 144 982 PEFC - 176 250 176 250-130 500 CEPF - Europisk skogeierorg. 40 623-40 623 40 630 40 630 Nordisk Brüsselkontor 159 789-159 789 177 923 181 450 Levende Skog - 70 894 70 894-50 000 SUM 464 497 1 346 701 1 811 198 504 081 1 731 734 12 2008
Årsregnskap Note 8 Lønns- og personalkostnader 2008 2007 Skogeier- Skogeierforbundet Konsernet forbundet Konsernet Lønninger / honorar 5 974 551 11 548 166 6 968 993 11 336 383 Folketrygdavgift 659 646 1 857 627 669 825 1 740 857 Pensjonskostnader 669 525 2 039 104 613 866 1 765 237 Andre ytelser 132 435 156 206 44 214 262 294 SUM 7 436 157 15 601 103 8 296 898 15 104 771 Antall årsverk i 2007 har vært 3,8 i Norges Skogeierforund og 13,7 i Skogeierforbundets Servicekontor. Til sammen 17,5 årsverk i konsernet. Innleie av personell fra servicekontoret er ført som honorar i Skogeierforundets regnskap. Skogeierforundets honorar til styrets medlemmer utgjorde i alt kr 748.000. I tillegg kommer møtegodtgjørelse (tapt arbeidsfortjeneste) på kr 356.200. Lønn til Skogeierforundets administrerende direktør utgjorde kr 891.909. Adm. dir. har fri bil og er med i samme pensjonsordning som øvrige ansatte. Skogeierforbundet har lån til ansatte på til sammen kr. 119.153, og konsernet har lån til ansatte på til sammen kr 1.018.108. Skogeierforbundets kostnader for revisor er kr 80.000, ekskl. mva. Konsernet har kostnadsført revisorhonorar på til sammen kr 105 000. Note 9 Pensjonskostnader og pensjonsmidler Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS har plikt til å ha tjenestepensjon etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapene oppfyller dette krav ved en pensjonsforsikring som dekker pensjonsforpliktelsene. Pensjonsordninger behandles som en ytelsesplan. Skogeierforbundet har pensjonsordninger for i alt 4 yrkesaktive og 13 pensjonister. Skogeierforbundets Servicekontor AS har pensjonsordninger for i alt 15 yrkesaktive. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. I tillegg har ledende ansatte tilleggspensjon ut over den kollektive pensjonsordningen. Denne samt AFP finansieres over driften. Konsernets samlede pensjonsforpliktelse for ansatte i hhv. Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS er balanseført i konsernregnskapet, jf. note 2 - Regnskapsprinsipper. Pensjonskostnad konsernet: 2008 2007 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 114 978 1 059 293 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 1 052 315 758 317 Avkastning på pensjonsmidler -915 381-900 232 Resultatført virkning av estimatavvik 691 763 530 647 Administrasjonskostander 95 429 96 908 Netto pensjonskostnad før arb.giveravg. 2 039 104 1 544 933 Arbeidsgiveravgift 189 976 227 380 Netto pensjonskostnad inkl arb.giveravg. 2 229 080 1 772 313 Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot konsernets balanse: 31.12.2008 31.12.2007 Midler > Midler < Midler > Midler < forpliktelser forpliktelser forpliktelser forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser 17 348 650 273 510 19 091 782 637 444 Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelser 308 896 38 565 261 754 166 671 Beregnede pensjonsforpliktelser 17 657 546 312 075 19 353 536 804 115 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 15 157 899 0 17 235 380 0 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -7 896 751 925 059-9 286 048 544 619 Netto pensjonsforpliktelser -5 397 104 1 237 134-7 167 892 1 348 734 Økonomiske forutsetninger som er benyttet: 2008 2007 Diskonteringsrente 5,00 % 5,00 % Forventet lønnsregulering 3,00 % 3,00 % Forventet pensjonsøkning 2,50 % 2,50 % Forventet G-regulering 2,50 % 2,50 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,00 % 6,00 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 10 Regnskapsmessig behandling av skatt Vifor AS og Skogeierforbundets Servicekontor AS er skattepliktige enheter. Vifor AS har en utsatt skattefordel på vel 4 mill. kr, som ikke er balanseført i selskapets regnskap. Note 11 Varige driftsmidler Skogeierforbundets Servicekontor AS og Vifor AS har ikke varige driftsmidler. Skogeierforbundet/konsernet har følgende: Opprinnelig Tilgang Tidligere Avskrevet anskaffelsesverdi Avgang avskrevet 2008 Status Kontormaskiner 270 912-270 912 0 EDB-utstyr 232 011 67 270 156 241 8 500 0 Biler 879 900 449 900 100 000 86 000 244 000 SUM 1 382 823-517 170 527 153 94 500 244 000 13 2008
Årsregnskap Note 12 Skogeierforbundets datterselskaper Eierandel i % Antall aksjer Pålydende Bokført Skogeiernes Servicekontor AS 100 1 000 1 000 1 000 000 VIFOR AS 100 23 335 23 335 000 18 573 180 Note 13 Andre aksjer og andeler Konsernets beholdning består av aksjer/andeler eid av Skogeierforbundet, og aksjer/andeler eid av Vifor AS Skogeierforbundet har følgende aksjer og andeler: Tilknyttede selskaper Eierandel i % Antall aksjer Pålydende Bokført TreFokus AS 34 34 34 000 34 000 Andre aksjer og andeler Antall aksjer Pålydende Bokført Skog-Data AS 40 400 56 000 Sikringsradioen AS 40 1 000 40 000 Tun Media AS 556 068 139 017 170 100 Landbruksforsikring AS 600 600 000 600 000 Schweigaardsgt. 34 AS 988 9 880 98 800 Bioparken AS 1 10 000 10 000 Agrikjøp AS 20 2 000 2 000 inatur AS 50 50 000 50 000 Skogbrukets Konferansesenter AS 224 896 000 546 000 SUM 1 572 900 Vifor AS har følgende aksjer og andeler: Andre aksjer og andeler Norske Skogindustrier ASA 844 379 8 443 790 25 331 370 Din Tur AS 950 1 900 000 1 900 000 SUM 27 231 370 Vifors anleggsaksjer i Norske Skogindustrier ASA er nedskrevet med kr 30 500 831 fordi endring i markedsverdi er vurdert ikke å være forbigående. Langsiktig verdi på aksjene er i regnskapet vurdert til kr 30 pr. aksje. Note 14 Omløpsaksjer Norges Skogeierforbund har følgende omløpsaksjer: Ant.aksjer Pålydende Bokført Makedsverdi Norske Skogindustrier ASA 724 541 7 245 410 10 129 083 10 129 083 Orkla ASA 5 360 6 700 254 064 254 064 SUM OMLØPSAKSJER 729 901 7 252 110 10 383 147 10 383 147 Note 15 Bankinnskudd/kontanter Av innestående i Skogeierforbundet er kr 287 231 bundet på skattetrekkskonto. Av innestående i Skogeiernes Servicekontor er kr 373 376 bundet på skattetrekkskonto. Note 16 Egenkapital Annen egenkapital Egenkapital Sum Egenkapital NSF pr. 31.12.2007 53 710 076 53 710 076 Egenkapital pr. 01.01.2008 53 710 076 53 710 076 Effekt konsolidering på egenkapital pr 01.01.2008 26 517 755 26 517 755 Egenkapital konsern 01.01.2008 80 227 830 80 227 830 Resultat konsern 2008-58 877 174-58 877 174 Pensjon som vist i konsernet 31/12-07, netto effekt egenkapital 5 819 157 Endring 2008 i pensjon som vises i konsernet -1 659 187 Pensjon som vist i konsernet 31/12-08, netto effekt egenkapital 4 159 970 4 159 970 Merverdi aksjer i datterselskap 4 761 820 4 761 820 Egenkapital NSF konsern 31.12.2008 8 921 790 21 350 656 30 272 449 Årets underskudd i Norges Skogeierforbund reduserer egenkapitalen fra kr 53 710 076 i 2007, til kr 26 556 805 i 2008. 14 2008
Årsregnskap Bildene i årsrapporten er fra en utstilling i Tegneforbundet i Oslo. Den svenske kunstneren Robert Johansson har brent inn motiver på furupanel fra Skogeierforbundets gamle kontorer i Stortingsgaten 30. Foto: Trond Brudevold. 15 2008
Roald Amundsensgt.6 Postboks 1438 Vika, 0115 Oslo