Dette er en populærversjon av Difis kriteriesett for innkjøp av tjenester i tilknytning til forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige anlegg. Her finner du forslag til miljøkriterier som kan benyttes ved innkjøp av disse tjenestene. Kriteriene er ment som et verktøy for offentlige slik at de lettere kan stille miljøkrav ved slike anskaffelser. Populærutgaven er bygget opp på følgende måte: Ved å klikke på fanene over kommer man til ønsket emne (for eksempel kvalifikasjonskrav) i et konkurransegrunnlag. Det fremkommer da en meny til venstre som viser aktuelle tema for valgt emne. Klikk på ønsket temaene for å lese mer om dette. Noen tema beskrives over flere sider. Man kan da bla frem og tilbake innen for temaet ved å trykke på følgende tegn (side 1 og 2) 1 2 Den første fanen,, gir generell informasjon om miljøkriteriene og hvordan de kan brukes Under emnene kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kravspesifikasjon finnes plukklister med forslag til krav/kriterier som kan benyttes i konkurransegrunnlag Ved å klikke på feltet kommer man tilbake til denne siden Kriteriesettet som er gjengitt i populærversjonen finnes også i Word-format. I tillegg foreligger det en bakgrunnsrapport som beskriver miljøaspekter knyttet til prosjektering, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige anlegg. Disse dokumentene er tilgjengelige på www.anskaffelser.no, Ved bruk av populærversjonens innhold i andre sammenhenger kreves kildehenvisning. Lykke til med arbeidet! Oktober 2010 Kontaktperson hos DIFI: Viel Sørensen Viel.Sorensen@difi.no 1
Innledning 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene DIFI - Direktoratet for Forvaltning og IKT har utarbeidet kriterisett for miljøtilpassede innkjøp av forvaltning, drift og vedlikeholdstjenester i tilknytning til offentlige anlegg. Multiconsult har vært konsulent for prosjektet. Kriteriene er ment som et verktøy for offentlige slik at de lettere kan stille miljøkrav ved anskaffelser for FDV tjenester for offentlige anlegg. Formålet er at miljøhensyn blir ivaretatt ved denne type innkjøp slik at miljøpåvirkningen av tjenestene minimeres. Offentlige oppdragsgivere skal i henhold til lov om offentlige anskaffelser 6 (og FOA 17-3) ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen under planlegging av den enkelte anskaffelse. Det foreligger en bakgrunnsrapport som beskriver miljøaspekter forbundet med offentlige anlegg, andre relevante miljøkriterier som finnes i EU og tilnærmingen som ble benyttet når kriteriesettet ble utarbeidet. Rapporten finnes her: www.anskaffelser.no. Hjelpemidler Hva gjelder dette kriterisettet for? Dette kriterisettet er avgrenset til å gjelde innkjøp av FDV-tjenester i driftsfasen til et anlegg. Offentlige anlegg defineres i denne sammenheng som vei- og jernbaneanlegg, inkludert broer, kaier, tunneler og kulverter. Det er utarbeidet egne kriteriesett for innkjøp av prosjekteringstjenester i tilknytning til offentlige anlegg og innkjøp av entreprisearbeid i tilknytning til offentlig anlegg. Foto: Siv D. Rognstad 2
Drift og vedlikehold av vei og andre anlegg Asfalt- og veioppmerkingskontrakt Elektrokontrakt Vinterdrift Drift av jernbaneinfrastruktur Jernbanevedlikehold Drift av grøntanlegg og utomhustjenester FDV av offentlige anlegg. Anbefalte miljøkriterier for innkjøp av tjenester. 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Tabellen til høyre viser typiske FDV tjenester og relaterte miljøtema som omtales i kriteriesettet. Miljøtemaene er begrenset til ytre miljø og omfatter tjenestenes mulige innvirkning på natur- og nærmiljø, forurensning og ressursbruk. Inndeling er gjort iht. NS3466:2009. Kulturmiljø/- minner og friluftsliv er ikke inkludert da det var nødvendig å avgrense temaene. Miljøaspekter Typiske leverandørtjenester (aktualitet) Miljøstyring Natur- og nærmiljø Listen over typiske anskaffelser er ikke uttømmende. Det finnes flere aktuelle tjenester, disse kan variere i type og omfang avhengig av anleggets utforming, bruk og tekniske utrusning. I bakgrunnsrapporten er det gitt eksempler på tjenester som kan påvirker miljøaspektene i vesentlig grad. Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støy, støv og vibrasjoner Belysning Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering- og håndtering 3
Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Følgende er generelle miljøtips for offentlige anskaffelser: En offentlig anskaffelsesprosess omfatter to hovedfaser: 1) Planleggings- og kontraheringsfasen og 2) kontraktsfasen. Det er avgjørende at miljøaspekter følges opp i begge faser og følgende anbefales: Planlegging og kontrahering Konkurransereglene: Still krav til miljøkompetanse som kvalifikasjonskrav. Beskriv konkrete miljøkrav til tjenestene som kontraktskrav med tilhørende sanksjoner eller insentiver. Kontrakten: Lag en kravspesifikasjon som skal være grunnlag for leverandørens tilbud og som skal inngå i den fremtidige kontrakten, som inneholder konkrete miljøkrav til leverandørens ytelser. Beskriv tilhørende sanksjoner eller insentiver. Hvis du ikke har tilstrekkelig tid og kompetanse til å gjøre dette selv, herunder evaluere innleverte tilbud i forhold til angitte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, og sette hensiktsmessige kontraktskrav til miljø, bør du skaffe en prosjektleder. Kontraktsoppfølging Sørg for tett oppfølging av kontrakten. Leverandør skal gjennomføre de definerte miljøkravene og det må få konsekvenser hvis de ikke gjennomføres. Bruk de kontraktsfestede sanksjoner og insentiver. 4
Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Under vises eksempler på typiske anskaffelser for ulike faser av et anlegg. Mer informasjon finnes i bakgrunnsrapporten på www.anskaffelser.no Prosjektering av offentlige anlegg Eksempler på typiske anskaffelser : Prosjektering innebærer alle arbeider som forutsettes for å presentere et fullstendig konkurransegrunnlag for utførelsen. Arkitekter, rådgivere og planleggere utfører typisk slike tjenester. Design av veger, jernbanespor og konstruksjoner (eksempelvis grunnarbeid, trasévalg for veg og tunneler, bruer) Grunnundersøkelser o Geotekniske (løsmasser) o Ingeniørgeologiske (fjell) o Miljøtekniske (forurensning i grunnen på land eller i sjø) Arbeid med konsekvensutredninger og reguleringsplaner Miljøstyring - oppfølging av miljøaspekter i prosjekter Hjelpemidler Utførelse av offentlige anlegg Bygging av anlegget FDV av offentlige anlegg Forvaltning, drift og vedlikehold Eksempler på typiske anskaffelser: Utbygging av nye jernbanestrekninger, hovedveger og andre veger, gang/sykkelveg, bruer, tunneler Utbedringer, rehabilitering eller utvidelse av eksisterende veger, tunneler osv. Mudring av sjøbunn i skipsleier og i havneområder Tunnelsikring og utstyr: nødutstyr, ventilasjon, belysning, stabilitetssikring og øvrig teknisk utstyr Eksempler på typiske anskaffelser for drift og vedlikehold: Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar o F.eks. områdebasert drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til veger og gang/sykkelveger med tilhørende sidearealer, tunneler, broer, kaier, utstyr og installasjoner Elektrokontrakter som omfatter blant annet veglys Vedlikehold av vegdekker, asfalt- og vegoppmerkingskontrakter Vinterdrift som innebærer brøyting, strøing og annen snørydding Drift av grøntanlegg og utomhusarealer, vegetasjonsrydding 5
Miljøtips for anskaffelser Under vises relevante miljøtema som omtales i kriteriesettet. Miljøtemaene er begrenset til ytre miljø og omfatter tjenestenes mulige innvirkning på natur- og nærmiljø, forurensning og ressursbruk. Inndeling er gjort iht. NS3466:2009. Kulturmiljø/-minner og friluftsliv er ikke inkludert da det var nødvendig å avgrense temaene. Mer informasjon finnes i bakgrunnsrapporten på www.anskaffelser.no. Miljøstyring Forklaring Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Overordnet styring av miljømål og krav Natur- og nærmiljø Plante- og dyreliv, landskap og befolkning i området Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støy, støv og vibrasjoner Belysning Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering- og håndtering Formålet med miljøstyring i prosjekter er å sikre at det ytre miljøet ivaretas i planlegging, utførelse og drift på lik linje med f.eks. funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. Forklaring Offentlige anlegg kan føre til arealinngrep med stor innvirkning på landskap, plante- og dyreliv. Spredning av fremmede arter er også en problemstilling. Offentlige anlegg kan påvirke nærmiljøet både under utbygging og ved drift. Eksempler er: støy fra anleggsaktivtene og drift av anlegget; transport og massehåndtering ved utbygging. Forklaring Utslipp til luft fra offentlige anlegg er i hovedsak knyttet til energibruk, samt støv fra trafikk, anleggsarbeid og pukkverk mm. Avgasser, inkl. CO 2,fra kjøretøy er også en problemstilling Offentlige anlegg kan påvirke vann- og jordkvalitet både mens de er under bygging og etter at de tas i bruk. De største miljøpåvirkningene er avrenning av partikler og miljøgifter fra anleggsområdet eller fra det ferdige anlegget. Støy, støv og vibrasjoner er aktuelle problemstilling er spesielt ifm. utbygging og driftsfase. For eksempel kan jevn støy fra høytrafikkerte veger være årsak til støyplage som kan påvirke både helse og trivsel. Støyaspekter må ivaretas i prosjekteringen. Sterk belysning, for eksempel på byggeplass, kan føre til ulemper for nærområdet Forklaring Forurensende energibruk er en av de største miljøutfordringene bygg- og anleggssektoren har. Energibruk kan påvirke miljøet negativt på mange ulike måter, det er således en viktig utfordring å redusere energibruk. Energibruk bidrar til klimagassutslipp, samt lokal og regional luftforurensning. De fleste produkter og materialer belaster miljøet ved produksjon, transport, bruk og avhending og bidrar til: 1) utslipp av klimagasser og miljøgifter; 2) avfallsgenerering; 3) bruk av ikke-fornybare råvarer/ressurser og forbudte eller regulerte stoffer i produksjonen Bygg- og anleggsnæringen produserer typisk store mengder avfall. Avfallsminimering og gjenbruk er derfor viktige fokusområder. I tillegg inneholder avfallet ofte miljøfarlige stoffer og riktig kildesortering og avfallshåndtering er derfor viktig 6
Mer om krav og kriterier 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Type krav og kriterier I offentlige anskaffelser skiller man mellom flere typer krav og kriterier. Under følger en oversikt over type krav/kriterier med en forklaring og eksempler på hvordan dette kan være formulert i en konkurranse. (OBS! Dette er kun eksempler): Mer om krav og kriterier Type krav/ kriterier Forklaring Eksempler Slik brukes kriteriene Hjelpemidler : (krav til firma) Krav til leverandører som ønsker å delta i konkurransen. Dersom firmaet ikke oppfyller kvalifikasjonskravene blir det avvist fra konkurransen. Skatte- og avgiftsforhold OK. Firmaet har tidligere erfaring fra liknende oppdrag Firmaet har tilfredsstillende kvalitetssikringssystem for å kunne utføre arbeidet : Kriterier for å velge det gunstigste tilbud, dvs hvilken tilbyder som man skal inngå kontrakt med. Pris % Kvalitet på miljøløsninger som tilbys, % en: (krav til leveransen) Krav til leveransen. Disse kravene er grunnlaget for leverandørens tilbud og vil inngå i den kontrakten som blir inngått med gunstigste tilbyder. Bruk av tropisk trevirke er ikke tillatt Vernerunder skal omfatte miljøforhold, evt. egne miljørunder. 7
Mer om krav og kriterier 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Forhold mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Merk at det ikke er lovlig å benytte samme forhold både som kvalifikasjonskrav og som tildelingskriterium. Det vil si at det som er satt som kvalifikasjonskrav ikke kan benyttes som et tildelingskriterium og vise versa. en I konkurransegrunnlag benyttes det mange ulike betegnelser på kravene som oppdragsgiver stiller til de ytelsene som skal leveres, for eksempel: kravspesifikasjon, ytelsesbeskrivelse, mengdebeskrivelse (typisk for entreprisearbeid), arbeidsbeskrivelse og kontraktskrav. I dette kriteriesettet brukes betegnelsen kravspesifikasjon. en som beskrives i konkurransegrunnlaget er grunnlaget for det tilbud som leverandørene innleverer i konkurransen. en og det valgte tilbudet er de sentrale dokumentene i den kontrakten som deretter inngås mellom oppdragsgiver og leverandør. 8
Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Slik bruker du miljøkriteriene Denne populærutgaven gir forslag til formuleringer for ulike type krav; Foreslåtte krav og kriterier gir ikke uttømmende lister, men gir plukklister av viktige områder der det bør stilles miljøkrav til tjenestene. Innkjøper må vurdere hvilke krav som er aktuelle ved hvert prosjekt. Noen av kvalifikasjonskravene er delt inn i flere nivåer: a) Basis og b) Proaktivt. Formålet med denne inndelingen er at innkjøperen kan velge ambisjonsnivå for miljøkrav i forhold til størrelse og kompleksitet av tjenestene som skal anskaffes. er krav som alle bør kunne bruke. Proaktive krav er utvidede krav som kan brukes av de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Merk at omfattende dokumentasjonskrav i konkurransefasen kan føre til at markedet ikke svarer, eller at leverandører må avvises fordi tilbudene mangler den etterspurte dokumentasjonen, slik at konkurransen blir mislykket. Det er likevel viktig at det stilles strengere miljøkrav til FDV tjenester enn tidligere slik at bransjen forbedres med tanke på miljøpåvirkning. I konkurranser hvor innkjøper skal stille strenge miljøkrav er det imidlertid en god strategi å innkalle til et informasjonsmøte i konkurransefasen, dvs. før tilbudsfristens utløp for å forhindre at konkurrensen blir mislykket. en Plukklisten for kravspesifikasjonen er delt inn i to kategorier: 1. leverandør skal utføre 2. Krav til hvordan tjenestene skal utføres 9 Plukklisten er videre organisert i forhold til miljøaspekter. Kravene er også merket som: a) er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldene praksis b) er utvidet krav som kan brukes av de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Hjelpemidler Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Begrepsliste Byggemiljø har en nyttig begrepsliste på sine hjemmesider som forklarer mange miljørelaterte begreper. Klikk her for å komme til listen. Generelle råd om offentlige anskaffelser innen bygg og anlegg Difi har råd om anskaffelser innen bygg og anlegg på www.anskaffelser.no Klikk her for å komme til sidene som omhandler bygg og anlegg. Klikk her for å lese Regjeringens handlingsplan for Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, 2007-2010. Foto: Siv D. Rognstad 10
Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse Leverandørens miljøledelsessystem 1 Dokumentasjon Kommentar 1 2 BASIS Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 2 som styrer hvordan virksomheten ivaretar relevante miljøhensyn knyttet til leverandørs aktiviteter, produkter og tjenester. Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem inkludert beskrivelse av bedriftens miljøpolicy, miljømål og årlig miljøhandlingsplan/ miljøforbedringsprogram, rapportering og oppfølging av uønskede miljøhendelser. Dette er krav til et miljøledelsessystem som ikke følger noen bestemt standard. Miljøledelse er ofte en del av kvalitetssystemet. Forklaring av begreper og definisjoner finnes i ISO 14001, NS 3466. PROAKTIVT Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 3 som oppfyller kravene i Miljøfyrtårn iht. aktuelle bransjekrav, eller oppfyller tilsvarende krav. Leverandøren skal vedlegge gyldig sertifikat. ELLER Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem som forklarer hvordan det oppfyller kravene i Miljøfyrtårn. Dette er krav til et miljøledelsessystem som følger standarden til Miljøfyrtårn. Kravet innebærer at systemet enten må være tredjeparts verifisert (dvs. at man har et gyldig sertifikat) eller at leverandør kan dokumentere på annen måte at kravene i Miljøfyrtårn er oppfylt. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter. Foto: Siv D. Rognstad 11 Klikk på 2 i høyre hjørne for flere proaktive krav til miljøledelsessystem. 1, 2, 3 Et miljøledelsessystem kan være et forenklet system som er del av virksomhetens interne HMS-system, eller det kan være et tredjeparts verifisert system som Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS. Det er et viktig poeng at miljøledelsessystemet skal være forankret i øverste ledelse i virksomheten, og at det oppdateres jevnlig (som regel årlig eller hvert tredje år).
Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse Leverandørens miljøledelsessystem 1 Dokumentasjon Kommentar 1 2 PROAKTIVT Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 2 som oppfyller kravene i ISO 14001 eller EMAS eller oppfyller tilsvarende krav. Leverandøren skal vedlegge gyldig sertifikat. ELLER Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem som forklarer hvordan det oppfyller kravene i <velg aktuelt system: ISO 14001 eller EMAS>. For eksempel et dokument som viser samsvar mellom NS-EN ISO 14001:2004 og virksomhetens styringssystem Dette er krav til et miljøledelsessystem som følger gitte standarder (ISO 14001 eller EMAS). Kravet innebærer at systemet enten må være tredjeparts verifisert (dvs. at man har et gyldig sertifikat) eller at leverandør kan dokumentere på annen måte at kravene i den aktuelle standarden er oppfylt. ISO 14001 og EMAS er internasjonale standarder som stiller større krav til miljøledelsessystemet enn Miljøfyrtårn. Klikk på 1 i høyre hjørne for flere krav til miljøledelsessystem. Foto: Siv D. Rognstad 12 1,2 Et miljøledelsessystem kan være et forenklet system som er del av virksomhetens interne HMS-system, eller det kan være et tredjeparts verifisert system som Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS. Det er et viktig poeng at miljøledelsessystemet skal være forankret i øverste ledelse i virksomheten, og at det oppdateres jevnlig (som regel årlig eller hvert tredje år).
Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse 1 2 Kompetanse Dokumentasjon Kommentar BASIS Leverandøren skal ha relevant erfaring fra å ivareta følgende miljøtema i utbyggingsprosjekter <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet og presiser innhold>: Miljøstyring Natur- og nærmiljø Forurensning o Utslipp til luft o Utslipp til grunn og vann o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning Ressursbruk o Energieffektivisering o Material- og produktvalg o Avfallsminimering- og håndtering Leverandøren skal levere en kort beskrivelse <ikke mer enn sider> av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i <angi antall> relevante referanseprosjekter bedriften har utført de siste <angi tidsperiode> årene. ELLER Leverandøren skal levere en kort beskrivelse <ikke mer enn sider> av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i <angi antall> relevante referanseprosjekter bedriften har utført de siste <angi tidsperiode> årene. Oppdragsgivers kontaktperson(er) og telefonnummer skal angis. Her etterspørres kun en beskrivelse av referanseprosjekter Her etterspørres beskrivelse av referanseprosjekter og kontaktpersoner. Dette er mer krevende å følge opp i en evaluering, men i noen prosjekter kan innkjøper ønske å sjekke referanser. Det kan være nyttig å legge ved en mal som tilbyder skal benytte til å beskrive sine referanseprosjekter. Klikk på 2 i høyre hjørne for proaktivt kompetansekrav. 13
Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse 1 2 Kompetanse Dokumentasjon Kommentar PROAKTIVT Leverandøren skal ha relevant erfaring fra å ivareta miljøaspekter i utbyggingsprosjekter. Se dokumentasjonskrav i basiskrav for kompetanse - klikk her Se kommentarer i basiskrav for kompetanse klikk her OG Leverandørens tilbudte organisasjon skal inkludere personell med relevant utdanning og/eller erfaring til å kunne utføre miljøriktig entreprisearbeid i tilknytning til anlegg, herunder innen <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet>: Miljøstyring Natur- og nærmiljø Forurensning o Utslipp til luft o Utslipp til grunn og vann o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning Ressursbruk o Energieffektivisering o Material- og produktvalg o Avfallsminimering- og håndtering Leverandøren skal levere CVer eller lignende for tilbudt personell som dokumenterer deres utdanning og/eller erfaring innen relevante miljøtemaer. Det er også mulig å stille krav til miljøkompetanse hos nøkkelpersoner i prosjektet, eksempelvis prosjektleder. Relevant utdanning kan for eksempel være fagbrev. 14 Klikk på 1 i høyre hjørne for basis kompetansekrav.
Kvalitet på miljøhensyn i tilbudt løsning I entrepriser vil det som hovedregel ikke være lovlig å benytte kompetanse som tildelingskriterium. Ved totalentreprise, hvor entreprenør skal beskrive løsninger inkludert hvordan miljøaspektene ivaretas, kan kvaliteten av tilbudte løsninger brukes som et tildelingskriterium. Innkjøper må selv sette opp en vektingsmodell for å evaluere tildelingskriteriene. Dokumentasjon Kommentar Kvalitet på miljøhensyn i tilbudte FDV tjenester herunder <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet>: Miljøstyring Natur- og nærmiljø Forurensning o Utslipp til luft o Utslipp til grunn og vann o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning Ressursbruk o Energieffektivisering o Material- og produktvalg o Avfallsminimering- og håndtering Leverandøren skal gi en beskrivelsestekst <ikke mer enn sider> hvor det redegjøres for hvordan tilbudte løsninger ivaretar relevante miljøaspekter. Dette punktet kan benyttes som plukkliste til å spesifisere nødvendig kvalitet i tjenestene for å ivareta de viktigste miljøaspektene. Presisering av miljøtemaene finnes i bakgrunnsrapporten og videre i kriterisettet. 15
Miljøstyring, arbeidsoppgaver Følgende forslag til kravspesifikasjoner er en plukkliste. Innkjøper må vurdere hvilke miljøkrav som er aktuelle for tjenestene. Innkjøper må videre sørge for at kravene er tilpasset de oppgavene som er tillagt leverandøren i den aktuelle kontrakten. ene er delt inn i to kategorier: 1) leverandør skal utføre (se fanen, arbeidsoppgaver ) 2) Krav til hvordan tjenestene skal utføres (se fanen, krav til utførelse av tjenestene ) Kravene er videre organisert i forhold til miljøtema. Det er medtatt noen lovkrav i kravspesifikasjonene og det angis i kommentarfeltet hvilke kan som er lovpålagte. Hensikten er å bidra til at kravene ikke glemmes - erfaringsmessig kan krav utebli selv om de er lovpålagte. Det er viktig å få med lovkravene for ivareta miljøet. Kravene er merket på følgende måte for å angi nivået: BASIS. er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. PROAKTIVT. For de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene. Foto: Siv D. Rognstad 16
Miljøstyring 1 2 3 4 Miljøstyring Krav Kommentar - Leverandøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. Tilpasses kontraktens størrelse og kompleksitet. Det kan stilles krav til egen miljøansvarlig med miljøfaglig kompetanse, eller at driftsleder, HMSleder eller tilsvarende kan være oppdragsgivers kontaktperson ved miljøspørsmål, rapportering og oppfølging i kontrakten. Navngitt person med kontaktinformasjon. Leverandøren skal innen <angi antall uker> etter kontraktsinngåelse levere en kontraktstilpasset miljøoppfølgingsplan til oppdragsgiver. Planen skal dokumentere hvordan oppdragsgivers miljømål og -krav skal ivaretas gjennom: o referanse til de aktuelle kravene o referanse til prosedyre eller lignende for gjennomføring av aktivitetene o referanse til dokumentasjon av at kravene er oppfylt o utpeke hvem som er ansvarlig for aktiviteten og for å kontrollere at kravene er oppfylt Planen skal omfatte så vel leverandørens egne aktiviteter som aktiviteter utført av underleverandører. Miljøoppfølgingsplanen kan være en del av leverandørens internkontroll- eller kvalitetsstyringssystem, innarbeides i SHA-plan, kontrollplan e.l. Oppdragsgiver utarbeider miljøprogram tilpasset kontraktens kompleksitet og størrelse, se NS 3466. Leverandøren er ansvarlig for å kvalitetssikre egne systemer / planer mot oppdragsgivers krav i utførelsen og revidere ved behov. For mindre bedrifter kan det være aktuelt for bestiller å tipse om hjelpemidler som bygg- og anleggsbransjen har utarbeidet. Byggemiljø har utarbeidet miljørutiner som kan benyttes i internkontrollsystem for å tilfredsstille lover, krav og målsetninger. Miljørutinene tar for seg temaene avfall, substitusjon, støy og rystelser, forurenset grunn, anleggsfylleplasser, håndtering av miljøfarlige stoffer på byggeplass, radon og støv. Rutinene er generelle og bør tilpasses den enkeltes bedrifts systemer: http://www.byggemiljo.no/article.php?articleid=860&categoryid=6 17 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Miljøstyring 1 2 3 4 Miljøstyring Krav Kommentar - Leverandøren skal gjennomføre <oppstartsmøte / introduksjonskurs> for personell i oppdraget, inkl. innleide og enkeltmannsforetak, hvor også kontraktens miljømål, - krav og -risikomomenter gjennomgås.. Opplæring tilpasses oppdragets kompleksitet og størrelse. Ytre miljø kan inkluderes som en del av HMS-introduksjonskurs. Dersom det er nødvendig med egen miljøopplæring, må det spesifiseres hva som kreves. Dette tilpasses kontraktens kompleksitet og størrelse. Enkeltmannsforetak er fritatt fra internkontrollforskriften, men innkjøper bør allikevel stille krav og følge opp, blant annet for å heve miljøkompetansen. - I oppdraget skal det gjennomføres risikovurderinger som omfatter miljøforhold. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Dette er et lovkrav i Internkontrollforskriften men man må passe på at miljø tas med. - Leverandørens beredskapsplan skal inkludere varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning. Planen skal beskrive forebyggende tiltak, samt tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. Planen skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere / enkeltmannsforetak og alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. -Utslipp og andre uønskede miljøhendelser skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem. Dersom det er nødvendig med egen beredskapsøvelser for forurensning, må det spesifiseres hva som kreves. Dette tilpasses kontraktens kompleksitet og størrelse. Foto: Siv D. Rognstad 18 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Miljøstyring 1 2 3 4 Miljøstyring Krav Kommentar -Vernerunder skal omfatte miljøforhold. Som et minimum skal miljøforhold omfatte <stryk det som ikke er relevant for kontrakten>: o Avfallshåndtering og kildesortering o Lagring og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer o Støysikring o Støvsikring o Avvikshåndtering av miljøavvik og uønskede miljøhendelser o Beredskap for utslipp til luft, grunn og vann Lovkrav Hvor ofte verne-/miljørunder gås tilpasses oppdragets størrelse. Leverandør kan innarbeide miljøforhold i egne sjekklister / vernerundeprotokoller. Foto: Siv D. Rognstad 19 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Miljøstyring 1 2 3 4 Miljøstyring Krav Kommentar - Leverandøren skal føre <månedlig / kvartalsvis> miljøregnskap (dvs statistikk) for oppdraget som omfatter følgende miljødata <velg det som er relevant>: o Antall uønskede miljøhendelser / avvik i perioden o [antall og kort beskrivelse av status (registrert, lukket)] o Drivstofforbruk o [liter diesel, liter bensin, liter biodiesel] o Energiforbruk o [kwh] o Avfallsmengder og kildesorteringsgrad o [kg pr avfallstype] og [% sortert / totalt avfall] o Antall miljømerkede produkter i bruk på prosjektet o [antall med Svanemerke, EU-blomst, el] o Antall miljøfarlige produkter i bruk på prosjektet o [antall merket miljøfarlig] Egner seg best for rammeavtaler som varer over lang tid. Miljø bør følges opp gjennom månedsrapportering for kontrakten for å sikre fokus på ytre miljø, på samme måte som helse og sikkerhet følges opp gjennom sykefravær og annen SHA-statistikk (H-verdi osv). Innkjøper angir hva miljøregnskapet som minimum skal omfatte. F. eks. månedlig statistikk basert på de viktigste miljøaspektene fra oppdragsgivers miljøprogram. Det må være målbart og mulig å samle inn data: Uønskede miljøhendelser / avvik registreres i eksisterende avvikssystem Drivstoffmengder kan fås fra drivstoffleverandør og er interessant ift kommunenes Klimaplaner Energiforbruk kan fås fra måler eller fra leverandør og er interessant ift kommunenes Klimaplaner Avfallsstatistikk leveres av avfallsfirma / mottak Miljømerkede og miljøfarlige produkter i bruk kan hentes ut fra kontraktens stoffkartotek Evaluering og oppsummering av oppdraget med hensyn til miljø bør gjennomføres ved avslutning av kontrakten, inkludert oppsummering av miljøregnskapet. Dette danner grunnlaget for referansen leverandøren får i forhold til miljøriktig gjennomføring prosjektet, samt oppdragsgivers måloppnåelse f.eks ift Klimaplaner. 20 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering, krav til utførelse av tjenestene Følgende forslag til kravspesifikasjoner er en plukkliste. Innkjøper må vurdere hvilke miljøkrav som er aktuelle for tjenestene. Innkjøper må videre sørge for at kravene er tilpasset de oppgavene som er tillagt leverandøren i den aktuelle kontrakten. ene er delt inn i to kategorier: 1) leverandør skal utføre (se fanen, arbeidsoppgaver ) 2) Krav til hvordan tjenestene skal utføres (se fanen, krav til utførelse av tjenestene ) Kravene er videre organisert i forhold til miljøtema. Det er medtatt noen lovkrav i kravspesifikasjonene og det angis i kommentarfeltet hvilke kan som er lovpålagte. Hensikten er å bidra til at kravene ikke glemmes - erfaringsmessig kan krav utebli selv om de er lovpålagte. Det er viktig å få med lovkravene for ivareta miljøet. Kravene er merket på følgende måte for å angi nivået: BASIS. er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. PROAKTIVT. For de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene. 21
Natur og nærmiljø 1 2 Natur og nærmiljø Krav Kommentar Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann -Leverandør skal gjøre seg kjent med verneområder og vernede planter osv. som er i eller i direkte tilknytning til kontraktsområdet, og er ansvarlig for sikring av disse, inklusiv inngjerding. -Oversikt over verneområder/vernede elementer med vernebestemmelser er vist i <angi vedlegg som er utarbeidet av oppdragsgiver>. Dersom områder er vernet etter Naturmangfoldloven er dette et lovkrav. Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering - Leverandøren skal planlegge og koordinere utførelse av oppdraget inkl. transport og massehåndtering på en slik måte at belastningen på nærmiljøet minimeres. På grunn av viktige lokale fiskestammer skal det i gytetiden eller umiddelbart før gytetiden, <dvs fra til > ikke utføres arbeid som kan påvirke vannkvaliteten i vesentlig grad på <angi steder/ strekninger> På grunn av viktige lokale fuglearter skal det i hekketiden, <dvs fra til > ikke utføres arbeid som kan påvirke fuglene i vesentlig grad på <angi steder/strekninger> Vassdrag som er smittet av Gyrodactylus salaris, krepsepest eller annen smitte, er opplistet i <angi vedlegg>. Vann fra disse vassdragene og/eller utstyr som kan overføre smitte derfra, skal ikke brukes ved gjennomføring av oppdraget ELLER Det skal kun brukes vann fra offentlig godkjent vannverk/tappested ved gjennomføring av oppdraget Lovkrav Kravet må også angis under krav til fremdrift. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan spres med utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. Se brosjyre for smittede elver og annen info: http://www.mattilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/slik_hindrer_du_spredni ng_av_gyrodactylus_salaris_11672 22 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Natur og nærmiljø 1 2 Natur og nærmiljø Krav Kommentar Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk - Spredning av høy risiko planter nevnt på Norsk svarteliste 2007 skal forhindres ved å unngå spredning av jord og plantemateriale og ved å slå før frøspredning. Kjente problemsteder/-strekninger og plantesorter er oppgitt i <angi vedlegg (utarbeides av oppdragsgiver)> -Der det er registrert forekomster av kjempebjørnekjeks / tromsøpalme skal oppdragsgivers rutiner for håndtering følges - Plassering av lys i utførelse av oppdraget må planlegges med tanke på omgivelsene slik at naboer skjermes fra sjenerende lys, spesielt kveld/natt Mer informasjon om Norsk svarteliste finnes her (høyrisikoplanter er listet på s. 78): http://www.artsdatabanken.no/artarticle.asp?m=172&amid=2581 Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering - Ved skade på vernede trær som medfører at treet/trærne dør, skal leverandør betale <angi bot kr,-> per tre Vurder bot/sanksjoner i forhold til verneverdien på trær. Trær/vegetasjon kan ønskes beholdt av oppdragsgiver. Ellers kan dette være et lovkrav hvis trær/vegetasjon er vernet av Naturmangfoldloven. 23 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering Forurensning utslipp til luft Krav -Leverandøren skal ha systemer for optimal drift av tekniske anlegg. - Ventilasjonskanaler og utstyr skal beskyttes fra støv og andre forurensninger under vedlikeholdsarbeider - Maskinførere og sjåfører som arbeider på oppdraget skal ha gjennomført kurs i økonomisk kjøring som et tiltak for å redusere drivstofforbruk og tilhørende utslipp Biler og lette kjøretøy (<3,5 tonn) som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks til persontransport> i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks 4 eller 5> Tunge kjøretøy som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks til brøytebiler i bystrøk> i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks 4 eller 5> Anleggsmaskiner og utstyr som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks halvparten av gravemaskinene > i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks Stage II eller III A> -Det skal benyttes fornybare energikilder i oppdraget som <angi: type og bruksområde> o biodrivstoff fra bærekraftig produksjon til <angi type/antall kjøretøy> o varmepumpe til oppvarming på <angi hvor på området / i brakker> i stedet for varmluftsvifter Kommentar Før kravet stilles bør bestiller undersøke om økokjøringskurs er tilgjengelig i området, evt. fra kjøretøy-/maskinleverandører. Ved å stille krav til minimum Euro 5 innebærer det at kjøretøy som skal benyttes i prosjektet må være fra 2009 eller nyere. Euro 4 trådte i kraft i 2005. Feil bruk av dette kravet kan føre til færre anbydere eller store investeringsbehov for å kunne delta. Krav kan evt. stilles til deler av maskinparken som skal benyttes i tjenestene. F.eks begrense Euro 5 kravet til noen få nøkkelkjøretøy og still mindre strenge krav til resten av maskinparken som skal benyttes. Lette kjøretøy er f.eks varebiler og pick-uper under 3,5 tonn. Tunge kjøretøy er f.eks lastebiler. Anleggsmaskiner er f.eks gravemaskiner. Eurokrav for anleggsmaskiner finnes her: http://www.dieselnet.com/standards/eu/nonroad.php Vurder hva som er tilgjengelig / aktuelt og angi krav for oppdraget. Vær obs på egenskapene til biodrivstoff sjekk frysepunktet for drivstoffet i forhold til klima, sjekk at maskinprodusent tillater bruk av biodrivstoff. 24 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Forurensning utslipp til grunn og vann 1 2 Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Krav -Leverandøren skal bruke biologisk nedbrytbar oljeprodukter, eksempelvis hydraulikkolje, smøreoljer, forskalingsoljer, sagkjedeoljer - Leverandør skal under utførelse av oppdraget lagre, håndtere og avhende kjemiske produkter, drivstoff osv på en slik måte at søl og lekkasjer til avløp, grunn eller vann forhindres -Alle maskiner skal kontrolleres <angi intervall f.eks daglig> med hensyn på teknisk tilstand og systematisk vedlikehold, i henhold til en sjekkliste som skal finnes på maskinen Kommentar Aktuelt krav for eksempel hvis arbeid foregår nær vann og sårbare områder Lovkrav Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering -Leverandør skal sikre at det ikke spres forurensning fra kjøretøy og utstyr til veinettet. -Drivstofftanker som benyttes i oppdraget skal ha overfyllingsvern og mekanisk/elektronisk overfyllingsvarsel <angi type ADR/IBS godkjent / tank i container / spillsikker tank>. Tanker som skal benyttes i miljøfølsomme områder skal være utstyrt med spilloppsamling fra leveringsutstyr, lufting og påfyllingsstusser. Spesifiseres hvis aktuelt for leverandør å etablere egne drivstofftanker på området. ADR/IBS tanker er godkjent for transport, men må til periodisk kontroll. 25 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Forurensning utslipp til grunn og vann 1 2 Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering Krav Ved etablering og bruk av tankplass skal leverandør -utføre en risikovurdering for å kartlegge farer og problemer knyttet til håndteringen av brannfarlig væske -kun benytte tanker / beholdere godkjent og merket for formålet. Det skal etableres drifts- og sikkerhetsinstruks for tankplassen -etablere fysisk barriere i tilknytning til tank og eventuelt pumpeuttak for å hindre påkjørsel -sørge for at drivstofftanker plasseres på fast dekke -sørge for at tankanlegg holdes i forsvarlig stand og i henhold til forskrift -gjennomføre systematisk tilstandskontroll av tanker, minimum etter hver flytting eller transport -oppbevare absorberende middel i tilknytning til tankanlegg. Etter bruk skal absorbent behandles som farlig avfall - Feiemasser og snø skal håndteres slik at spredning av forurensning unngås og leveres til <angi deponisteder> -Snø skal ikke dumpes i sjøen -Leverandøren skal sørge for at graving i og deponering av forurenset grunn utføres iht <tillatelse> samt beskrivelser i <angi aktuelle dokumenter som tiltaksplan og graveplan> Kommentar Ref. Håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker http://www.np.no/lagring/veiledning-for-haandtering-og-lagring-avdrivstoff-i-overgrunnstanker-article189-134.html Mange kommuner har egne krav. Kan medtas som en del av avfallshåndtering. Aktuelt for oppdrag hvor forurenset er et tema. Lovkrav, men metode og organisering varierer. - Som beredskap mot forurensningsspredning i <navn på sjø/vassdrag/elv> skal det legges ut <siltgardin, oljelenser>. Leverandøren skal rengjøre/ skifte siltgardin ved behov. Dette skal beskrives i leverandørens <angi hvor: Beredskapsplan, Miljøoppfølgingsplan eller HMS-plan> for prosjektet Lovkrav. Siltgardin er mest aktuelt ved arbeid i eller nær sjø og vann, oljelenser ved sjø, vann, elv osv. 26 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Forurensning støv, støy og vibrasjoner Krav - Leverandøren skal sette seg inn i støyforskriftene på stedet og om nødvendig kontakte ansvarlig lokal myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og/eller dispensasjoner Kommentar Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering -Leverandøren skal under utførelse av oppdraget utvise hensyn til omgivelsene, slik at naboer og berørte parter sjeneres minst mulig av støv, støy og rystelser -I samarbeid med oppdragsgiver skal leverandøren bidra til løpende informasjon til berørte parter i god tid før oppstart av støyende aktiviteter Støysvake maskiner og utstyr skal benyttes Maskiner og utstyr til utendørs bruk skal være permanent merket (CE-merket) med lydeffektnivå iht Maskinforskriften Støyende arbeid skal utføres <angi tidsperiode> - Det skal gjøres tiltak i tørre perioder for å unngå støvproblemer i forbindelse med arbeidet Lovkrav. Hensyn kan være å ikke arbeide netter/ helger, spesielle tidsrom når det ikke skal utføres støyende arbeider. Informasjon kan være infoskriv, oppslag, møter med naboer, varsling. Lovkrav (EU direktiv 2000/14/EF og 2005/88/EF) 27 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Ressursbruk energieffektivisering Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Krav - Leverandøren skal ha rutiner som sikrer lavest mulig energibruk ved utførelse av FDV tjenestene -Leverandøren skal ved oppstart av oppdraget presentere konkrete tiltak for å holde energibruken på et lavest mulig nivå ved gjennomføring av tjenestene Kommentar Leverandør må få god kjennskap til FDV dokumentasjon som driftshåndbok og Enøk-analyser for anlegget, f.eks belysning, oppvarming, lager. Spesifiser hvordan og hvor ofte energibruk skal dokumenteres (se også punktet om miljøregnskap under Miljøstyringskapitlet). Det kan vurderes å knytte sanksjoner/insentiver til slike krav. Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering 28 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Ressursbruk material- og produktvalg 1 2 3 Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering Krav - Det skal benyttes et elektronisk stoffkartoteksystem for dokumentasjon av materialvalg og substitusjonsvurdering - Produkter som inneholder > 0,1 vektprosent av stoffer på KLIFs prioritetsliste skal så langt som mulig unngås. Dersom slike materialer ønskes brukt, skal oppdragsgiver godkjenne dette - Helse- og miljøfarlige stoffer og produkter som planlegges brukt i oppdraget skal vurderes med hensyn til mulighet for erstatning med mindre farlige stoffer (jf. Substitusjonsplikten) Kommentar Stoffkartotek er lovkrav, men ikke at det er elektronisk. Substitusjonsplikt er lovkrav, viktig å minne bransjen på det. Et elektronisk stoffkartotek gir gode muligheter for dokumentasjon av substitusjonsvurdering. Spesifiser hvordan materialvalg og substitusjonsvurderinger skal gjennomføres. Lovkrav ift forbudte stoffer, men viktig å minne bransjen på det. Oppdragsgiver skal vurdere substitusjon for produktene som de spesifiserer, men leverandør skal vurdere substitusjon av produkter de står fritt til å velge. Eget skjema for materialvalg kan lages for oppdraget. Link til prioritetslisten finnes her. I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Lovkrav ift forbudte stoffer, men viktig å minne bransjen på det. Oppdragsgiver skal vurdere substitusjon for produktene som de spesifiserer, men leverandør skal vurdere substitusjon av produkter de står fritt til å velge. Eget skjema for materialvalg kan lages for oppdraget. Link til prioritetslisten finnes her. I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. 29 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Ressursbruk material- og produktvalg 1 2 3 Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering Krav -Leverandøren skal prioritere produkter som oppfyller kravene i miljømerker som eksempelvis Svanen, EU Blomsten eller tilsvarende <spesifiser eventuelt aktuelle produkter> - Kun stedegne plantearter, dvs planter med samme proveniens skal benyttes - Leverandøren skal bruke beplantning fra økologisk planteproduksjon - Det skal ikke brukes tremateriale med tropisk tømmer i forbindelse med tjenestene. Kommentar. Miljømerkede produkter blir vurdert i forhold til mange miljøtema (for eksempel innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, opprinnelse av tre-baserte produkter, returordninger for avfall) før de får miljømerke. For miljømerkede produkter trengs det derfor ikke ytterligere dokumentasjon rundt disse miljøtemaene. Eksempler på aktuelle Svanemerkede produkter er: - Industrielle rengjørings- og avfettingsmideler - Isbekjempningsmidler - Kompressorer - Gressklippere/hage- og parkmaskiner - Holdbart trevirke - Smøreoljer Kriterier for andre produkter finnes på Svanemerkets hjemmeside: www.ecolabel.no Stedegne planter er planter som vokser naturlig et sted og er tilpasset forholdene. Proveniens er betegnelse for et planteslags klimarase eller geografiske opprinnelse. For å sikre stedegne planter bør nye planter ha samme proveniens som de eksisterende. Bestiller må undersøke om dette er tilgjengelig for prosjektet I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Her finnes Regnskogfondets liste over tropiske treslag: http://www.regnskog.no/hvordan+vi+jobber/forbrukersp%c3%b8rsm%c 3%A5l/1827.cms 30 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.
Ressursbruk material- og produktvalg 1 2 3 Natur og nærmiljø Forurensning Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Støv, støy og vibrasjoner Ressursbruk Krav -Det skal ikke brukes tremateriale med tropisk tømmer i forbindelse med tjenestene. Øvrig trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSCsertifisert, Levende Skog/ISO 14001-sertifisert skog eller PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. -Det skal benyttes støttepinner til planter og trær av ubehandlet trevirke. Kommentar I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Her finnes Regnskogfondets liste over tropiske treslag: http://www.regnskog.no/hvordan+vi+jobber/forbrukersp%c3%b8rsm%c 3%A5l/1827.cms I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Energieffektivisering Material- og produktvalg Avfallsminimering og håndtering - Kjemikalier som brukes til <angi tunnel-, bru og skiltvask> skal godkjennes av oppdragsgiver på forhånd. - Det skal ikke benyttes kjemiske plantevernmidler uten godkjenning fra oppdragsgiver på forhånd - Det skal benyttes <spesifiser salt, sand, metode> for isbekjempelse Aktuelt der avrenning til sårbare områder er et tema. Det er mulig å stille krav til Svanemerket eller tilsvarende isbekjempelsesprodukter (salt). Det er ikke mulig å miljømerke sand eller grus. I svanemerkede produkter stilles det krav til innhold av næringssalter, klorid og helse- og miljøfarlige stoffer. 31 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. Proaktive krav: For de som ønsker mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene.