BEKKEN I FOKUS Nr. 1/2011 - Årgang 8 BEKKEN I F KUS Nr. 2 2008 Årgang 5 Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen - 20-års jubileum Veien tilbake til arbeidslivet - Superkvinnens liv - Senioritakveld ØSTFOLD Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager ØSTFOLD Tilsluttet Landsforeningen Norges Handikapforbund for Kvinner med Bekkenløsningsplager Tilsluttet Norges Handikapforbund
STYRET I LKB ØSTFOLD 2 Leder Leder Styremedlem/ Sekretæ Sekretær/ styremedl. Økomoniansvarlig Styremedl. Økonomi- ansvarlig 1. vara 1. Vara Tone Camilla Lillestølen Maritaa Herstad Sarpsborg Telefon 69 14 67 87 Redaksjon: Tone Ca Mobil 41 31 42 67 Tone Camilla Lillestølen Maria Aagaard E-post Sarpsborg Marita Herstad tone.lillestolen@getmail.com Telefon 69 14 67 87 Vi tar g Mobil 41 31 42 67 HAR DU Maria Aagaard E-post tone.lillestolen@getmail.no INNLEG Sarpsborg REISES Mobil Maria 41 L. 21 Aagaard 72 89 MENIN E-post Sarpsborg Innleggg sendes til: eirikaag@ online.no Mobil 41 21 72 89 Prost Krogsvei 29 E-post eirikaag@online.no Marita Herstad Korrektur: Halden Marita Herstad Erika Nesteng Telefon 69 18 39 79 Halden Mobil 41 29 95 11 Layout og trykk: Telefon 69 18 39 79 E-post HFTrykk, Halden. 69 1 Mobil 41 29 95 11 Opplag: 225 maritaherstad@yahoo E-post o.no maritaherstad@yahoo.no Sabina Hansen Marita Herstad 41 21 Hanne C. Sigholt Sarpsborg maritaherstad@yahoo Halden Anette Simonsen 97 4 Mobil 98 62 52 62 Mobil 99 59 31 74 anesim@ @online.no E-post E-post hannesigholt@yahoo.com Erika Nesteng 69 39 8 sab-m@online.no Sabina Hansen Sarpsborg huldra@ Mobil 98 62 52 62 E-post sab-m@online.no Ønsker du noen å snakke med? 1710 Sarpsborg e-post: tone.lillestolen@getmail.com Valgkomité: irka@live.no amilla Lillestølen gjerne imot tips. U NOEN INNSPILL, TIPS, GG, ARTIKLER, SKILDRINGER ELLER NGER, SEND DET TIL OSS. 17 91 07 95 11 o.no 48 40 06 Revisor: Evy Gunn Hultberg 69 18 82 48 @halden.net Bekken i Fokus redaksjon Redaktør: Innlegg sendes til: Valgkomité: Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) Hanne C. Sigholt Prost Krogsvei 29 Hanne Sigholt 99 59 31 74 LKB Østfold har likemanns og rettighetshjelpere som kan svare på spørsmål om: Ansvarlig redaktør: 1710 Sarpsborg hannesigholt@yahoo.com Tone Lillestølen Behandling e-post: gs og treningstilbud Erika Nesteng 69 39 81 58 Rettighete Redaksjon: hannesigholt@yahoo.com er irka@live.no (Fritatt) Praktiske hverdagsrådd Tone Camilla Lillestølen Layout og trykk: Marita Herstad 41 29 95 11 Litteratur om bekkenløsningsplager Maria Aagaard HFTrykk, Halden. 69 17 91 12 maritaherstad@@yahoo.com Eller andre ting du vil snakke om Marita Herstad Opplag: 225 Revisor: Hanne C. Sigholt Evy Gunn Hultberg 69 18 82 48 TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHET huldra@halden.net TSPLIKT! Vi tar gjerne Likemann imot Kersti tips. Klevjer Thøgersen 69 14 17 41 91 35 52 60 HAR DU Likemann NOEN INNSPILL, Tone Cam TIPS, milla Lillestø INNLEGG, ølen ARTIKLER, REISESKILDRINGER 69 14 67 87 41 ELLER 31 42 MENINGER, 67 SEND DET TIL OSS. Likemann Anette Simonsen 97 48 40 06 INNHOLD: Likemann Maria Aagaard 41 21 72 89 Redaksjonen LKBs formålsparagraf Side 2 Likemann Marita Herstad 41 29 95 111 Leder Side 3 Superkvinnens tilbakeslag Side 4 Redaktøren Side 6 Jubileumsfest Side 7 Chilikakao - godt å drikke Side 10 Fotsoneterapi - behandlingstips Side 11 Senioritakveld Side 12 Hvordan løser vi dette, myter og fakta om bekkenløsning Side 13 Aktivitetssider for barn Side 14 Jeg trener ikke for å bli ung Side 16 Reiseskildring fra Nepal Side 17 Medlemskveld - Reorienteringsfase Side 20 Benytt mørketiden godt Side 21 Grasrotandel Side 22 Neste nummer Side 23 Likemannshjelpere Side 23 81 58
Leder Hei alle sammen! Høsten 2010 var veldig aktiv og spennende. Sett fra NHFs synspunkt, vi er jo en del av NHF, har mye skjedd. Vi har bl.a. fått en ny likemannsstrategi og handlingsplan, som alle lag og regioner må forholde seg til. NHF Øst arrangerer alltid mange ulike interessante kurs som det er verd å få med seg. NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. Et helhetlig hjelpemiddeltilbud har forårsaket mye harme, masse diskusjon, og mye jobbing med høringssvar fra organisasjoner, kommuner, kommunale råd og fylkeskommunale råd, for ikke å glemme all engasjement fra bukere av hjelpemiddeltibudet. Vi håper alle på at NOU 2010:5 forkastes! Høsten 2010 gikk NHF, NFU (Norsk Forening for Utviklingshemmede) og ULOBA gått sammen om Mitt Liv aksjon. Den ble sparket i gang i høst og går på å få rettighetsfeste BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse). BPA er for de som er helt avhengig av assistanse for å få hverdagen til å fungere. Det kan være fra f.eks, 20 timer i uka, til å ha kontinuerlig assistanse hele døgnet. Med BPA gjennom ULOBA kan en selv bestemme hvem en vil ha som assistenter, i stedet for at f.eks. kommunen bestemmer hvem som skal komme hjem til deg. Gå gjerne inn på nettet og les mer om dette! 2010 var jubileumsår for LKB Østfold. Vi fylte 20 år! Dette ble markert med en flott fest på Park Hotell i Halden. Se referat bak i bladet. Vi har også hatt Seniortreff for medlemmer over 40 år. Vi samlet oss til middag og hadde en kjempekoselig kveld. Den faste badelandsturen ble ikke avviklet i fjor, pga. årsmøtets ønske om heller å prioritere jubileumsfesten. Styret planlegger nå arrangementer for 2011. Vi legger frem våre forslag til aktiviteter i handlingsplanen på årsmøtet. Det er opp til årsmøtet å bestemme hva vi skal gjennomføre. Snart er det også tid for årsmøte, og vi håper at riktig mange setter av dagen og møter opp. Er du forhindret fra å møte, er det fint om du sender inn stemmeseddel. Bladet kommer litt forsinket denne gangen. Jul og nyttår har kommet og gått. Jeg håper at dere alle hadde en deilig tid, litt tid for ettertanke, kvalitetstid med familie og venner, og ikke bare stress og mas. Jeg håper mange deltar på våre arrangementer i 2011 og at vi kan få et supert år sammen! Med vennlig hilsen Tone C. Lillestølen LKBs formålsparagraf LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon om lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt med disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. ( 2 i vedtektene av 2003) LKBs virksomhet LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. Diagnosearbeid rettes mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har plagene, deres pårørende, helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både mot kvinnene og deres pårørende. LKB Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats. 3
Superkvinnenes tilbakeslag Gravide kjendiser avbildes nakne i ukeblader, og aviser skriver om hvor viktig det er å trene under svangerskapet. Men hva med dem som ikke føler seg i toppform når de er gravide? Charlotte Myrbråten frilanser@kilden.forskningsradet.no (05.10.2010) Superwoman Haukeland Fredriksen var interessert i å studere kvinners egne erfaringer, og har brukt internettdiskusjoner om bekkenløsning, og om jobb og graviditet fra nettstedet barnimagen.no som datamateriale. I løpet av 2005 hadde nettstedet ca 1.650 innlegg om bekkenløsning, og 930 innlegg om jobb og graviditet fra kvinner fra hele landet. Medias fokus på gravide «superkvinner» skaper usikkerhet hos alle dem som ikke føler seg helt friske under graviditeten. (Ill.: www.colourbox. no) De siste tretti årene har kvinner tatt større plass i arbeidslivet og krevd rettigheter i forbindelse med graviditet, men fortsatt er ikke arbeidslivet godt nok tilrettelagt for gravide kvinner, sier stipendiat Eva Haukeland Fredriksen. Hun har forsket på kvinner som sliter med forventninger, idealer, press og sykdom i forhold til graviditet. Haukeland Fredriksen er utdannet fysioterapeut og sosiolog, og i jobben møtte hun mange kvinner som slet under svangerskapet. Rundt 1990 oppdaget jeg en ny pasientgruppe som kom til meg. Dette var kvinner som ikke var friske under svangerskapet som trengte råd og avlastning. Hvorfor kom så mange akkurat nå, tenkte jeg. Dette var utgangspunktet for min forskning. Jeg skrev min hovedfagsoppgave i sosiologi om bekkenløsning hos gravide, sier stipendiaten. Haukeland Fredriksen sammenlignet internettdiskusjonene med andre kilder. Hun analyserte blant annet hvordan graviditet ble beskrevet i avisene i årene 2004 2007 og fant ambivalente holdninger til graviditet som en gjennomgående trend. Hun presenterer funnene i siste nummeret av NORA. I artikkelen «'A Defeat not to Be Ultra-Fit': Expectations and Experiences Related to Pregnancy and Employment in Contemporary Norway». Artikkelen er en del av Haukeland Fredriksens doktorgradsprosjekt. I avisene var det veldig mye snakk om «superkvinner». Et eksempel er en forside av Bergensavisen: En høygravid kvinne er avbildet under tittelen «Løp Knarvikmila». Inni avisa fikk man derimot vite at hun hadde gått mila, sammen med sine barn. Det er jo noe annet! I avisene fremstår gravide veldig trent og media presenterer mange «superbilder». Hadde disse gravide kvinnene vært normalen hadde de ikke vært på forsiden av avisene, men det skaper idealbilder som andre gravide føler de må leve opp til, sier hun. Med økt press i offentligheten om at «alle» skal yte som før merket Haukeland Fredriksen at mange falt utenom. Hun kjente igjen det samme i nettdiskusjonene som hun hadde sett hos pasientene sine. Kvinnene rapporterer at de ofte møter holdninger som «du er gravid, ikke syk». Men noen føler seg syke og er syke under svangerskap. Både som fysioterapeut og på barnimagen. no observerte jeg at dette gjør mange kvinner 4
forvirret. Ingen vil være svake, spesielt når alle andre framstår som sterke og de ofte hører at graviditet ikke er en sykdom. Kroppens signaler Idealene har forandret seg kraftig de siste årene for hva som er den «riktige» måten å være gravid på. Nå skal du trene masse og være i jobb lengst mulig. Den gravide kroppen har gått fra å skjules under mammaklær til å være frontet av nakne kjendiser som Demi Moore og Mona Grudt på forsiden av glansete magasiner. Hvor mye skal en gravid kvinne tåle egentlig? For mange går kroppens signaler på tvers av idealene man har i hodet. Når man leser gamle bøker om graviditet ser man at ordet hvile var sentralt. Slik er det ikke mer, nå er trening et nøkkelord. Jens Stoltenberg går ut i Dagbladet og sier stolt at norske kvinner jobber mest og føder flest. Det kan være hardt for mange å leve opp til slike forventninger, mener forskeren. Haukeland Fredriksen mener at kvinners kropp er i en særstilling under graviditeten og derfor trenger særtiltak. Kroppene våre er slik de er og kan ikke forandres. Akkurat i forhold til graviditet må vi akseptere det. Jeg ser at mange kvinner søker råd på internett nettopp fordi det er forventet at du skal være en superkvinne, mens de føler seg helt motsatt. Kvinner har spørsmål av typen «skal jeg si til sjefen at jeg er gravid eller vente og skjule det?» Det er et stort dilemma for kvinner; krever du tilrettelegging og rettigheter er du redd for å bli oppfattet som sekunda arbeidskraft, krever du ikke, risikerer du kanskje overbelastning. Dette er vanlige diskusjoner på barnimagen.no, forteller hun. Gravide kommer dermed i en vanskelig dobbeltposisjon, hevder Haukeland Fredriksen. Hvordan skal man kunne kreve rettigheter som gravid når samfunnet speiler bilder av supergravide som hopper i fallskjerm, trener og har et smertefritt liv? Bekkenløsning står det mindre om i avisene. Liten forhandlingsmakt Haukeland Fredriksen understreker at det er gruppen som opplever å bli syke under svangerskapet hun er opptatt av. Dette temaet er betent, fordi biologi har blitt brukt mot kvinner, noe som feminister tradisjonelt har kjempet for imot. Men at idealene for graviditet og hvordan kvinner faktisk har det, ikke henger sammen, er et problem både for familien, kroppen og samfunnet. 60 prosent er sykemeldt i en eller flere perioder under svangerskapet. Dette er et tegn på at det trengs bedre tilrettelegging, sier hun og fortsetter: Det er unge kvinner i de tyngste jobbene som er mest sykemeldt. Vi har et kollektivt ansvar og vi har et lovverk, men kvinner er likevel ofte alene når det kommer til stykket. De kan be om tilrettelegging, men igjen; hvilken forhandlingsmakt har de? En av mine pasienter jobbet på et gatekjøkken. Hun ble sliten av å stå hele dagen og spurte sjefen om å få en stol hun kunne sitte på når det ikke var kunder. Svaret var: «Nei, da kan du heller slutte.» Tiltak Flere kommuner i landet har satt i gang prosjekter for å få ned sykemeldingstallene for gravide. Prosjektene går ut på at jordmor, kvinnen og arbeidsgiver sammen diskuterer hvilke tilpassinger som trengs for at kvinnen skal kunne fortsette å jobbe under svangerskapet. Dermed får kvinnene helsefaglig støtte, og trenger ikke forhandle alene med arbeidsgiveren om nødvendige tilretteleggingstiltak. Gravides rettigheter må bli bedre implementert slik at man ikke trenger å føle seg utsatt på arbeidsplassen. Det bør ikke bli sett på som et nederlag å måtte sykemelde seg under graviditet. Å kombinere graviditet og jobb er et evig dilemma for kvinner fordi mange er redde for å heve kravene sine i redsel for å bli stigmatisert. Mange gravide kvinner greier ikke å yte som før under svangerskapet, men det er viktig å huske at graviditet er reproduktivt arbeid som det må legges til rette for, avslutter Haukeland Fredriksen. 5
Redaktør Redaktøren Det nye året er ferskt og det samme er undertegnede i rollen som redaktør. Det er noe rent og uskyldig over å ha et helt nytt og ubrukt år foran seg, dette året som bare er noen dager gammelt. Jeg får en ydmyk og vár følelse, - tenker at dette øyeblikket, disse dagene og året må tas godt vare på. Det er fullt av nye sjanser, store og små muligheter. Denne gangen spiller naturen virkelig på lag og viser sin reneste prakt. For meg er snøen en tydelig forsterker av lyset og det uskyldsrene. Naturen kommer virkelig til sin rett. Det er frost og snøen ligger tykk som et teppe på bakken og på trærne. Den lyser opp i en mørk årstid og frister til uteliv. Som leseren skjønner er jeg glad i naturen. Jeg har blitt bedt om å fortelle litt om meg selv. Jeg er 49 år og mor til 3, gift med en Østerdøl og har en liten hund. Jeg bor og jobber i Halden, er relativt sporty og kreativ. Jeg jobber som Jobbkonsulent i en privat attføringsbedrift. Min jobb består i å veilede arbeidssøkere inn i arbeidslivet til fast og varig arbeid. Vi gir tett oppfølging gjennom tiltaket Arbeid med bistand. Jeg har samfunnsfaglig utdanning med fagene; pedagogikk, sosiologi og jus. Mine interesser er mange, bl.a. kognitiv tilnærming og utvikling, helse & trening, form & farge, sang & musikk, språk og dyr. Jeg har vært idrettsjente og drev bl.a. med friidrett - sprint, håndball og fotball før jeg ble syk. Jeg fikk første barn i 1989. Nummer to kom i 1993, tre uker etter at jeg ble rammet av bekkenløsning. Siste barn ble født 1997. Livet gikk litt i grøfta da jeg fikk bekkenløsning og ikke kunne trene mer. Jeg følte jeg mistet en stor del av min identitet. Hva skulle jeg finne på nå? Det tok lang tid før jeg fant ut av det. Etter år med den meste av fritiden i hvilestilling på sofaen, kom jeg meg forsiktig i gang igjen. Jeg ble overtalt til å bli med på et magedanskurs. Det gikk bra! Siden har det gått opp og ned, men sakte fremover. Dette var før Britt Stuges forskning var kjent. Jeg måtte prøvde nye treningsformer. Det ble ridning, Qigong, stretching, pilatesball, vanntrening, tur med hunden og nå Zumba. Jeg kan fremdels ikke løpe eller sitte med bena i kors, men jeg klarer å gå fine turer i skog og mark, sette meg ned å nyte gode lukter og utsikten, jeg KAN trene Zumba (for det er små trinn og skritt) og jeg KAN nå til og med gå på ski. Skiturene som kunne være et mareritt, - særlig med småbarn - er nå god uttøyning for hofteledd og rygg. Dessuten er det balsam for sjelen. Det er herlig å komme seg ut og det er deilig å komme hjem igjen. Snøen kan skape problemer for mange, men jeg håper og tror at alle kan ha glede og nytte av å kjenne vinden i ansiktet, få frisk luft og oppleve naturens lukter og lyder. Jeg ble kontaktet av LKB Østfold i fjor vinter, da valgkomiteen hadde sin ringerunde. Jeg fant ut at det var på tide å bidra litt, nå var det min tur. Jeg har vært passiv medlem noen år og har hatt stor glede av tips og nyttig stoff i dette medlemsbladet med det morsomme navnet. Tusen takk til alle dere som har bidratt. Råd om hjelpemidler og faglig stoff har gitt meg spark bak til å komme meg på beina, og inspirasjon til å bli der. Vi trenger vel alle forståelse og tips fra likesinnede, få tent gnisten igjen, få påfyll og motivasjon til å oppsøke informasjon og hjelpeapparatet. Jeg ble valgt inn i styret på siste årsmøte. Har du som er leser og medlem lyst til å engasjere deg i foreningen så ta gjerne kontakt, f.eks. med en av oss i styret eller i valgkomiteen. Små eller store bidrag, intet engasjement er for lite. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å minne om Årsmøtet som vil bli avholdt tirsdag 8. mars 2011 i Sarpsborg. Fin dato, lett å huske! Vi håper at riktig mange kan komme. Vi vet jo at en del av våre medlemmer sliter med smerter og ikke så lett kan komme hjemmefra. Det vil derfor også i år være anledning til å sende sin stemme skriftlig i posten. På denne måten kan vi nå flest mulig slik at også de som er forhindret fra å møte, kan formidle sitt synspunkt. Jeg vil ønske alle medlemmer og lesere gode dager og et godt nytt år! Beste hilsen fra Hanne C. Sigholt Gode venner er som stjerner. Du ser dem ikke bestandig, men du vet at de er der. 6
Jubileumsfest Av: Linda Marie Sundås I anledning av at LKB Østfold ble stiftet for 20 år siden, ønsket styret å markere dette med en flott helaften for sine medlemmer. Denne begivenheten fant sted lørdag den 16. oktober på Park Hotell i Halden. Kvelden startet med en velkomsthilsen fra styremedlem Hanne C. Sigholt. Hun introduserte kveldens toastmaster, Regionkontorleder Sverre Bergenholdt fra NHF Oslo. Han gikk i gjennom kveldens meny, - som alle hadde store forventninger til. Disse ble i aller høyeste grad innfridd. Litt testing av strupen i form av sanger skulle det også bli, kunne han fortelle. Sverre gjorde forøvrig en utmerket jobb som toastmaster, dette hadde han gjort før. Over til noen av høydepunktene gjennom kvelden: Til forrett fikk vi en frisk apetittvekker som besto av spekeskinke med melon, som smakte nydelig. Deretter ble det holdt tale om LKB Østfolds historie av Tone Camilla Lillestølen. Hun rettet samtidig en takk til de som hadde sittet i festkomiteen. To av dem kunne dessverre ikke delta på kveldens jubileum pga sykdom. Festkomiteen hadde gjort en kjempejobb i forberedelsene til festen! Så gikk vi over til hovedretten og et av kveldens store høydepunkt; Helstekt kalvefilet med lettstekte primører, saltbakte småpoteter, sopp og broccoli, og urtekremsaus. Kommentarene rundt bordene var entydige. Kjøttet regelrett smeltet på tunga, og smakte fantastisk godt!! Tilbehøret og drikke gjorde prikken over i en og alle koste seg mens praten gikk lett rundt bordene. 7
Etter middagen ble det taler og gratulasjoner til jubilanten. Fungerende leder i Regionstyret NHF Øst, Ann Karin Pettersen, holdt en fin tale og gratulerte jubilanten med et klart budskap; Vi trenger jentene våre i tiden fremover også! Permittert leder i regionstyret Tove M. Larsen overrakte NHF Østs vimpel. Det var også hilsninger fra LKB Vestfolds leder Synnøve Norheim Martiniussen, LKBs hovedstyret ved 1. vara Annette Simonsen og tidligere forbundsleder i NHF, Gunnar Buvik med frue. På vegne av LKB Østfold tok Tone Lillestølen smilende imot alle blomster og hilsener. De jentene som har vært medlem i mer enn 10 år fikk også en påskjønnelse, diplom og rose. Det var Kjersti Klevjer Thøgersen, Annette Simonsen og Inger Lise Broen Grøttland. Da alle hilsener og gratulasjoner var delt ut, gikk vi over til desserten. Den besto for anledningen av vaniljeis med lune skogsbær i Contreau. Mmmm, en nydelig avslutning på kveldens måltid. Ingen hadde noe å utsette på det. I takk for matentalen fra Trond Mageli, fikk kokkene på kjøkkenet ros, påskjønnelse og applaus. Det var velfortjent! 8
Så var tiden inne for kveldens underholdning, som for anledningen kom litt forsinket fra et annet show. Til gjengjeld var han verdt å vente på. Selveste ATLE JENSEN, alias både Rune Beige og avdanket rockegitarist, fikk trimmet magemusklene våre skikkelig den stunden han underholdt!! Med hans innlevelse i historier fra Speiderleir, Musikkorps-turer og noen særpevitser da selvfølgelig, så må det bli en suksess! Utrolig artig show. Da bordene var ryddet og kaffe og kaker ble servert, var det tid for litt musikk. Og kveldens toneangiver var en trubadur fra Halden ved navn Thore Pettersen. Han ble anbefalt av hotellet, og det var et meget bra valg, synes nå jeg. Han spilte mye god gammel musikk og hadde ingen problemer med ønskelåtene som utover kvelden ble ropt ut. Jeg vil gjerne takke styret i LKB Østfold for en meget flott jubileumsfeiring!! 9
Chilikakao (http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel1829.asp) Litt hot, men veldig godt! 2 porsjoner Ingredienser 1 stk vaniljestang 4 dl melk 3 ss kakaopulver 1 ts rød chili ½ dl honning 2 ts maisstivelse (maizena) 2 ss vann 150 g gjerne 70 % kakao mørk kokesjokolade Fremgangsmåte Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha vaniljestang, frø, melk, kakao, finhakket chili (splitt og fjern frøene) og honning i en kjele og varm det til kokepunktet. Rør ut maisennamel med vann. Bland den utrørte maisennaen i det varme melkeblandingen og la det småkoke i ca ½ minutt. Ta kjelen av varmen. Tilsett finhakket sjokolade under omrøring og rør til all sjokolade har smeltet. Lovtips 5-8. Fysioterapi Historikk Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Stønad til fysioterapi gis bare dersom fysioterapeuten har avtale om driftstilskott med kommunen, se kommunehelsetjenesteloven 5-1. Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Kravet til henvisning gjelder ikke ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne. Stønaden ytes etter fastsatte satser. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for fysioterapeuter, og kan i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av fysioterapeuter etter annet ledd. 5-9. Behandling hos kiropraktor Historikk Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets funksjonsevne. Stønaden ytes etter fastsatte satser. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for kiropraktorer. Kilde: nav.no 10
Fotsonebehandling mitt beste behandlingstips av Hanne C. Sigholt Som mangeårig bekkendame har jeg erfaring fra mange behandlingsformer. Det er vel og bra med hjelpeapparatets fokus på ryggsmerter, men symfysen er det verre med. Den er det ikke mange som skjønner seg på, skulle det vise seg. Smerter er vanskelig å måle, de synes ikke på røntgenbilder. Uttalelser som kun subjektive funn, ser ikke ut til å ha effekt, ingen økonomisk støtte gir lite håp om bedret livskvalitet. Så kom tipset om fotsone. En kollega anbefalte det og fortalte at det ga god effekt på hennes fibromyalgi. Soner og meridianer ble hverdagsuttrykk. Smertelindring En behandling kan gi smertelindring i opptil 3-4 uker. Det er en fantastisk opplevelse for en som har levd med smerter siden 1993. Etter behandlingen opplever jeg lettere eller fravær av smerter, mer bevegelighet, bedre humør, energi, søvn, - kort sagt bedret almenntilstand. Men det krever sin kvinne: regelmessighet, økonomi og flaks. Regelmessighet Det er viktig med regelmessige behandlinger for optimal effekt. Jeg prøver å legge opp til behandling ca. hver 5. uke. Av og til går det mer, helst burde jeg gå hver 3. 4. uke, men synes det blir dyrt. I høst har jeg sluntret unna pga. andre prioriteringer, - det får jeg svi for. Nå må jeg øke frekvensen, hver 3. uke bestemte jeg meg for. Hver behandling er en klokketime. Da får jeg 30 min ryggmassasje først, deretter fotsonebehandling. kveld pr. uke. Så litt flaks må du ha, og være god på gjennomføring og planlegging. Egenbehandling Det flotte er at du kan praktisere litt egenbehandling i hverdagen. Det finnes lettfattelige bøker på glanset papir om emnet. Du kan lære deg visse punkter under føttene som er viktige for deg. Utførelse: Finn et håndkle til å ha på fanget, hent olje på kjøkkenet, sett deg godt til rette og legg den ene foten opp på det motsatte lår. *)evt. se annet tips nedenfor. Smør inn foten med olje og sett i gang, trykk og gni. Ta i alt du kan, gjør det vondt betyr det at det er effektivt. Du kan ikke gjøre noe galt. Etter år med behandlinger har jeg plukket opp litt og fått tips av min behandler. Hun deler villig sin kunnskap. Punkter for bekkenbunnen er i fotbuen, skulder er på utsiden av stortåa. Utrolig nyttig og ganske interessant. *)Annet tips: Det kan være vanskelig å trykke på sin egen fot, og har du ingen som kan stille opp som hobbyfotsoneterapeut, kan du finne noe å trykke foten mot. Et bordben, en horisontal støtte på stol/bord kan gjøre underverker. Fortauskanter, røtter, dørstokker og trappetrinn kan og komme til nytte. Kanskje du allerede har, eller går til anskaffelse av, en massasjeblekksprut. Sett den på gulvet og tråkk, trykk i vei. Økonomi og flaks Jeg betaler kr 450,- pr. time. Det er verd hver krone, men i tillegg til annen trening/ behandling blir det fort penger av det. Det kan være vanskelig å finne en behandler og å få time. Min fotsoneterapeut har full jobb på dagtid og gir behandling bare en 11
Senioritakveld på kinesisk I høst mottok jeg en hyggelig invitasjon i posten. Det var en invitasjon fra LKB Østfold til en hyggekveld for seniorer med middag og sosialt samvær. Senior var, i denne sammenheng, over 40 år og de som ikke har småbarn. Det ble en kjempekoselig kveld, bare synd at klokken gikk så altfor fort. Må jo ikke glemme at mennene/samboerene også kunne være med. Sigmund, min bedre halvdel, ville gjerne være med, bare han ikke ble den eneste hanen i kurven. Det slapp han, da det var påmeldt en mann til. Jeg gledet meg veldig til å treffe igjen jenter som jeg ikke hadde sett på laaang tid. Jeg ble dessverre syk og ikke kunne møte opp på 20 års jubileet. Så dette seniortreffet satte jeg stor pris på at styret arrangerte. Det var sju damer og to menn som møtte opp. Vi bestilte mat etter en stund, for vi hadde så mye å prate om at maten ble glemt de første minuttene. Vi var på kinarestaurant og det ble spist mange ulike retter. Alle var veldig fornøyde med hva de hadde fått servert. Praten gikk på kryss og tvers og jeg tror ikke det var stille ett sekund rundt vårt bord. Jeg koste meg med god mat, MEN det viktigste for meg denne kvelden, var å treffe igjen jenter som jeg ikke hadde sett på evigheter. Det var en fin stemning rundt bordet. For oss med dårlige kropper, tar det på å sitte lenge, så når kroppen sier ifra er det bare å komme seg hjem. Jeg vil takke alle som gjorde dette til en vellykket kveld, og jenter: det var kjempehyggelig å treffe dere igjen. En får jo aldri pratet med alle, men håper at det i fremtiden blir flere treff (Senioritatreff. Red. anm.), for dette var en topp kveld sett med mine øyne. Takk til dere som gjorde kvelden så hyggelig. Jeg håper vi sees igjen om ikke altfor lenge. Min mann syntes også at dette var en fin kveld, så han blir nok med flere ganger, hvis vi får anledning. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle medlemmer av LKB Østfold et fortreffelig nytt år! Vennlig hilsen Cecilie Emilsen. 12
Hvordan løser vi dette? Myter og fakta om bekkenløsning 1. Er bekkenløsning arvelig? - Kan våre døtre være mer utsatt enn andre jenter for å få bekkenløsning? - Kan vi gjøre noe for å forhindre dette? 2. Myter om bekkenløsning: - Rammer hovedsakelig ressurssvake kvinner uten høyere utdanning - Er bare psykisk - Kommer av for trange bukser og lite bevegelig bekkenbunn 3. Fakta eller? - Rammer bare kvinner i Nord-Europa - Forekom ikke før på 1970-tallet Har du synspunkter på dette? Send dem til hannesigholt@yahoo.com Vi ønsker å finne ut mer om forekomsten av bekkenløsning og håper du tar deg tid til å besvare og sende inn Undersøkelsen som ligger vedlagt dette bladet. LKB Østfold trenger din e-postadresse! For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber vi om at du sender oss din e-postadresse. Styret ser fordelen av at en del informasjon, innbydelser, forandringer i planer osv. går via e-post. E-post er en enklere måte å sende ut informasjon til dere medlemmer på, og vil spare miljø, tid og penger. På forhånd takk! E-post sendes til: tone.lillestolen@getmail.no eller hannesigholt@yahoo.com 13
Aktivitetssider Rebuser: - NG + + S + - G = - T + V + - TE = Gåter : Kakestykke Kakestykke Midt på et bord midt i et firkantet rom er det et kakestykke Midt på et bord midt i et firkantet rom er det et kakestykke og i hvert sitt hjørne av av rommet rommet sitter sitter det det troll, et troll, en heks, en heks, et spøkelse spøkelse og og en en smart smart svenske. svenske. Hvem Hvem får kaken? får kaken? Svar : Ingen! Det finnes hverken troll, hekser, Svar : Ingen! Det finnes hverken troll, hekser, spøkelser eller smarte svensker. Ha, ha, ha spøkelser eller smarte svensker. Ha, ha, ha Gutten og sykkelen Gutten og sykkelen Hvorfor satt gutten sykkelen sin ved siden av sengen da Hvorfor han skulle satt gutten legge sykkelen seg? sin ved siden av sengen Svar: Fordi han var lei av å gå i søvne! Hi, hi,hi!!! da han skulle legge seg? Svar: Fordi han var lei av å gå i søvne! Hi, hi,hi!!! 14
Fargelegg: Youtube se: Charlie bit my finger - again Youtube se: Charlie bit my finger - again Isfiske: Har du hørt om svenskene som var med på Isfiske: konkurranse i isfisking? De fikk ingen fisk og sendte Har en du spion hørt om bort svenskene til det norske som var laget. med på Isfiskerspionen konkurranse i isfisking? kom De fikk ingen fisk og sendte en spion bort til det glad norske og laget. opprømt Isfiskerspionen tilbake til kom kameratene glad og opprømt og fortalte: tilbake til kameratene og fortalte: Dom har hakkat hål i isen! Dom har hakkat hål i isen! Godt Nytt År! 15
Jeg trener ikke for å bli ung, men for å bli gammel dette sier Cathrine i sin treningsblogg, se www.treningslaila.blogg.no Hun er utdannet lektor i idrettsvitenskap, er instruktør på Elexia. I bloggen finner du informasjon om trening, kosthold, interiør, musikk og tips til ulik hjemmetrening. Her er det inspirasjon å hente. Tren bukmuskulatur og hofteleddsbøyere. Det eneste du trenger er et glatt gulv og ullsokker. Se treningsvideo om utføring av øvelsen bentrekk. Prøv Catslide. Hun har fine øvelser hvor du kan bruke sammenbrettede håndklær/kluter som sklimatter. Prøv for eksempel: Glidende utfall bakover Bentrekk, dvs. planken m/ variasjon Krokodille-push-ups Det er mange andre fine tips: bruk rokkering for mage- og midje-trening, sett stempel og trekk navlen inn mot ryggraden. Se nettside for utførelse av øvelser: http://treningslaila.blogg.no/1287477602_prv_catslide_hjemme.html Årsmøtet blir 8. mars 2011 Fritznerbakken i Sarpsborg. Vel møtt. Hold av dagen! Aktiviteter Medlemskvelder Turer og treff Styrets arbeid Medlemmer Årsmøtet Husk: Bekkenbunnen - hver dag noe er bedre enn ingenting 16
Reiseskildring fra Nepal av Inger-Lise Grøttland (fortsettelse fra forrige nr. ) Vi skal reise videre til Nepal og må gjøre oss klar. Varme klær er viktig, det kan bli kalde netter. Vi skal være der i 4 dager. Før vi landet i Katmandu fløy vi over deler av Himalaya. Det var fantastisk. Det viste seg at en koffert hadde blitt borte på turen. Vi var lykkelige da den kom til rette dagen etter. Da vi kom til hotellet fikk vi spørsmål om vi ville leie varmevifte å ha på rommet. Vi leide en til hvert rom og det anbefaler vi til andre som skal reise. Ikke spar penger på det. Rommet hadde ikke vært varmet opp på lang tid. Det var kaldt og sengetøyet rått. Sengen minnet meg om gamle, harde divaner hos besteforeldrene mine da jeg var lita jente. Det var som å komme til en norsk hytte uten strøm, som ikke hadde vært brukt på en stund. Etter å ha satt fra oss bagasjen, gikk vi for å få oss mat. De lokalkjente tok oss med til en restaurant hvor vi satt på puter på gulvet. Maten var kjempegod. Det var den alle stedene vi spiste i Katmandu. Dag 1. Vi leide to biler og reiste til Durbansquare. Det første som møtte oss var handelsbord med mange forskjellige guder og mange andre ting. Da vi hadde gått forbi og sett på hva de hadde å tilby, så vi en tønne med mange skolesekker i. Vi hadde kommet til skolegården og skolen. Skolegården og torget gikk i ett uten fysiske skiller. På dette området, og som mange andre steder i Nepal, var det mange hellige symboler, menn og bygninger. Jeg tok bilde av en hellig mann og da måtte jeg betale for det. Ikke mange kronene for meg, men mange for ham. Vi startet dagen med tykke fleecejakker og hansker. Da vi skulle spise lunch senere, på en takterrasse, hadde vi t-skjorter på oss. Temperaturen varierte veldig fra morgenen til formiddagen, og sank igjen om kvelden. Resten av denne dagen gikk vi rundt og tittet litt i bakgatene og i de vanlige gatene. Som bildene viser, er det mye å se på. Stoffene i butikkene er fargerike, matbodene er ikke som matbutikkene i Norge. Vi kikket på telefon- og strømlendingene, og fikk forståelse av hvorfor det ofte, eller hele tiden, var strømbrudd. Vi opplevde også et bryllup mens vi vandret rundt. Bilen og gjestene var veldig pyntet opp. Vi sto fascinert å så på. Siden dette var lørdag hadde de lørdagsbadet. Klær og barn ble vasket ute i gatene. De hadde baljer og tømte vannet bare ut. De hadde ikke noe synlig sted de varmet vann. Det virket som de bare brukte kaldt vann. Dag 2. Vi hadde de samme sjåførene alle dagene i Katmandu. Vi var fornøyde med dem og de var glade de hadde jobb i flere dager. Vi startet med frokost ute under varmelamper hver dag. Det sto frostrøyk ut av munnene våre under frokosten. Vi satte oss i bilene og kjørte til Apetemplet. Da vi kom ut av bilene så vi en lang rekke med folk og det kom en og laget et rødt merke i panna mi. De ville ha penger for dette. Sjåføren hjalp meg å vaske det bort etter at vi hadde vært i templet. Opp til tempelet var det en veldig lang trapp. På veien opp trappa var det mye rart og se. Det var salgsboder, tiggere 17
og mange fascinerende mennesker. De mange apene og laushundene måtte vi være forsiktige med, de hadde rabies. Etter å ha sett på alle de hellige symbolene, boder og utsikten gikk vi ned igjen. Vi ble kjørt til verdens med pinner i asken etter brenningen. De så etter verdisaker, - ringer, gulltenner o.l. Vi var enige om at dette måtte være en av verst tenkelige måter å overleve på. I bilen på vei tilbake til hotellet satt vi i egne tanker. Det siste stedet hadde satt noen tanker i gang. høyeste Stupa Swayambhu. Vi gikk rundt på denne og så på mennesker, utsikt, alle de hellige symbolene. Det var litt rart og se små gutter som munker. De er utrolig glade i friske klare farger. Vi så også mange fine bilder, malerier på vegger og hellige symboler i klare fine farger. Etter en liten tur på kafé satte vi oss inn i bilene og kjørte videre til Bagmatielven. Det var en veldig spesiell opplevelse å være ved denne elven. Det var murt firkanter mellom trapper som går ned i elven. På disse klossene stablet de ved og laget en båre av treverk til den døde. Etter en lang seremoni, som vi fikk overvære, tente de på. Hvilken av disse firkantene du ble lagt på var avhengig av kaste, - hvilken status du hadde i det Nepalske samfunnet. På andre siden av betongfirkantene var det tribuner hvor vi kunne sitte og se på seremoniene og brenning av likene. Vi så noen menn som gikk og lette Dag 3 var vi klare for en lang biltur, veldig lang. Vi skulle til Nagrakot. Først møtte vi en forferdelig lang kø ved flyplassen. Det var streik. De som eide jorden før det ble flyplass, hadde ikke fått penger da staten tok over landjorda. Vi trodde det ikke ble noe mer tur og at vi måtte snu. Det viste seg å være feil. Sjåførene hadde bestemt seg for at vi skal på tur. De svingte av veien og vi kjørte på noe som minnet om traktorveier og inntørka elveleier. Så kom vi til en annen hovedvei. Vi hadde en kjempefin biltur opp til Nagrakot. Her så vi langt inn i Himalaiafjellene. Det var litt lavt skydekke, men utrolig fascinerende likevel. Det var deilig og komme vekk fra forurensede Katmandu og opp i den friske fjellufta. Vi parkerte på en stor parkeringsplass og gikk mange trapper opp til en resort. I et av trapptrinnene snublet jeg og de andre ropte til meg: Hvordan gikk det med kamera? Litt av noen venner. 18
Kameraet fikk seg en smell og UV-filteret ble knust, men det viktigste overlevde, linsa. Jeg fikk et blåmerke og skrubbsår på kneet. Vi tok en kopp kaffe i den store peisestuen med flott utsikt over fjellene. En opplevelse i seg selv. Ungene måtte få bruke litt energi på lekeplassen, og så bar det inn i bilene igjen og tilbake til hotellet. kopp te. Vi hadde lest gjennom norske medier for evt. å varsle de som satt redde hjemme i Norge. Dag 4. Denne dagen skulle vi gå til den tyske bakeren og spise boller og en god frokost. Etterpå var vi klare for handling av vintertøy før vi skulle fly tilbake til Dakka. Mennene skulle bli, kvinner og barn skulle reise. Godt gjettet, sånn ble det ikke. Vi koste oss med kaffe og boller, da hørte vi rare lyder. Det var metall-, eller skal jeg kalle det garasjedører, som smalt igjen og vi hørte roping. Vi voksne så på hverandre og en av oss gikk for å se. Det var maoistene som streiket. De kastet molotowcoctail inn i butikker som eierne ikke hadde rukket å stenge. Maoistene hadde aldri før vært i området hvor vi bodde. Vi ble enige om at her kan vi bare bli og ta en kaffe til. Å gå ut kunne være farlig. Jeg følte meg helt trygg der vi satt, og var ikke redd. Etter en stund gikk vi ut for å se. Vi ble fortalt om landet og den politiske utviklingen. Etter en stund ble det stille og vi kunne gå tilbake til hotellet. Da var det bare å pakke og gjøre seg klar. Vi gikk en tur i gatene mens vi ventet på å reise. Der fant vi en restaurant som var åpen bak metalldørene. Vi fikk et nydelig måltid til i Katmandu. Der kan de lage utrolig god mat. Dagen gikk og vi måtte tilbake til flyplassen, tilbake til hotellet for å hente bagasjen og få tak i en drosje, - trodde vi. I resepsjonen fortalte de oss at siste buss for å nå flyet gikk snart. Det var en hvit buss med væpnede vakter. Vi løp. Jeg tok ungene, en i hver hånd. Resten av familien løp ved siden av og foran med bagasjen. Vi fikk unger og bagasjen inn i bussen, og vinket ha det gjennom et vindu. Han står igjen og jeg reiser. På bussen til flyplassen fikk vi en tekstmelding angående hva som skjedde i Dakka. De varslet streik dagen etter, og det var farlig for oss å gå ut. Vi snakket om hvordan vi skulle få mennene hjem fra flyplassen. De må belage seg på å bli kjørt i ambulanse. Det ville være det tryggeste gjennom folkemengdene. Vi kjørte forbi restene fra dagens streik som hadde vært i Katmandu. Brente bildekk og tanks lå igjen etter sammenstøtene. Det var som å se tv-bilder hjemme og her var vi midt i det. Det merkelige var at jeg var ikke redd. Vel tilbake til Dakka fikk vi de minste i seng og kokte en 19
Medlemskveld i januar av Hanne C. Sigholt Vi hadde en hyggelig medlemskveld tirsdag 25. januar i Sarpsborg, på Fritznerbakken aktivitetssenter. Det var en av våre medlemmer som hadde lyst til å fortelle om oppholdet hun har hatt på behandlingsstedet Muritunet. Vi har tidligere kunnet lese om stedet i Marita Herstads beretninger i dette bladet. Hun har hatt god nytte av opptreningen, og Sandra Reinertsen Øbv var ikke mindre begeistret. Hun kunne fortelle om et sted de har svært god kompetanse på bekkenløsning. Både fysioterapeuter, lege og øvrige behandlere har tydelig mye erfaring med bekkenkvinner, smerteproblematikk og de begrensninger vi har. De var i alt ti bekkenkvinner, tre fra Østfold. For øvrig besto pasientgruppen av folk med overvektsproblemer. Dette medførte at de ble servert sunt kosthold, særlig med fokus på grønnsaker. Det var lite frukt, men de brukte mye linser, bønner og erter i maten. Hver bekkenkvinne hadde sin faste fysioterapeut. Dette ga en god oppfølging, støtte og kontinuitet i treningsprogrammet. Stedet bærer preg av en rolig og positiv atmosfære. Det er et sted det er lett å trives. Det er viktig for oppholdets første del er på fire uker. Det er lenge hjemmefra og utgjør en stor inngripen Reorienteringsfase i familielivet. Senere skal man på treukers oppfølging. Vi hadde god anledning til å stille spørsmål og komme med innspill. Sandra svarte og fortalte. Etter hvert gikk praten om behandlere vi kjenner, hjelpemidler, gåtrening, trappe-, sette- og reise seg-trening, hvilestillinger m.m. Det er alltid nyttig å prate med likesinnede, vi sliter med det samme og her forstår vi hverandre. Denne kvelden fikk i hvertfall jeg nyttige tips, bl.a. om legende bandasjer, se www.vivitex.no, silkelaken i sengen for mindre friksjon når man snur seg og tips om gode behandlere. Jeg skulle ønske vi kunne ha flere medlemskvelder for å prate litt faglig, få nyttige tips og råd av hverandre. Dessuten er det hyggelig og sosialt, kaffe/te/farris og nydelig sjokoladekake hadde vi også. Dette er den første medlemskvelden jeg er med på. Har du bekkenløsning og ønsker å gjøre noe med det, kan det være lurt å treffe jenter som har de samme erfaringer og ønsker om bedre fungering, akkurat som deg. Vær smart, del og oppsøk tips og kunnskap. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Medlemskvelder anbefales! Har du innspill i forhold til medlemskvelder, så ta gjerne kontakt med en i styret/redaksjonen. Vi vil gjerne vite hva du ønsker. Reorienteringsfase Her er en jente. Hun er passe stor og lever i en fin boble i sin fine verden. Når hun blir syk blir hennes boble veldig begrenset og verden krymper. Etter hvert mestrer hun sykdommen og situasjonen. Hun får et annet fokus og et nytt syn på verden. Boblen og hennes verden har blitt større. Hvor er du nå? 20