BUDSJETTFORSLAG 2014 Søknad om overføring fra SiO Universitas er en av Europas største studentaviser, som med sine 67 år har opparbeidet seg et solid fotfeste i studentoffentligheten. Avisen utkommer 34 ganger i året, og er den klart viktigste nyhetskanalen for studentsaker i Norge. Den er for, om og av studenter i Oslo, og har samtidig som målsetting å sette dagsorden i nasjonal debatt om høyere utdanning. Universitas søker for budsjettåret 2014 om 2 700 000 kroner i støtte fra Velferdstinget, til fortsatt forsvarlig drift som oppfyller de krav Velferdstinget stiller. Denne summen er nødvendig for å videreføre dagens drift, samt forsøke å fullføre de satsinger Universitas har gjort de siste årene, blant annet som følge av utvidelsen av SiO. Velferdstingets kraftige kutt i tildelingen til 2013 satte mesteparten av de nødvendige tiltakene på vent. Med nesten 400 000 kroner mindre enn budsjettert har avisdriften gått på sparebluss dette året. Viktigst er det at Universitas ikke er i stand til å være en avis for hele SiO med dagens økonomiske situasjon. Medieundersøkelsen viser en klar sammenheng mellom tilgang på avisa og antall lesere. Avisen opplever det som utfordrende å dekke store utgifter til distribusjon og trykk. Vi må kutte antall sider i avisen. I tillegg har vi svært begrensede muligheter til utvikling både på nett og til synliggjøring av papiravisen på nye læresteder. Presentasjon De siste årene har Universitas stadig oftere blitt sitert i nasjonale medier, og har så langt i år hatt om lag 100 siteringer i rikspressen, bare på papir. I 2012 hadde vi totalt 97 siteringer. Saker fra Universitas har vært tema i Dagsnytt 18, Dagsrevyen, P4 og TV2s nyhetssendinger. Avisen skal dekke alle sider av studentmiljøet- og hverdagen, gjennom å sette kritisk søkelys på makthavere i studentoffentligheten, engasjere til debatt om politikk og kultur, og informere om aktiviteter i studentlivet. Universitas karakteriseres ofte som en viktig vaktbikkje, både av universitets- og høyskoleledelse, studentpolitikere og endog nasjonale politikere. Med vekt på grundig research og iherdig kildearbeid holder avisen alltid øye med beslutningstakere og bevilgende myndigheter. Sånn sett spiller Universitas en viktig demokratisk rolle. Avisen trykkes i dag i 14.000 eksemplarer og distribueres hver onsdag til totalt 22 SiOinstitusjoner, deriblant til samtlige av UiO og HiOAs læresteder, studentboligene og treningssentrene. Med det når Universitas ut til totalt 60 000 lesere og har i snitt over 20 000 1
lesere på nett hver uke. På nett har vi så langt i 2013 satt nye rekorder, og det er grunn til å tro at det er mer å hente. Sammenlignet med i fjor har vi flere sidevisninger, flere unike besøkende, og lengre gjennomsnittstid brukt på sidene. Velferdstingets medieundersøkelse viser at Universitas er godt kjent, godt likt og hyppig brukt av Oslo-studentene. 75 prosent av respondentene leser Universitas (se graf). Mange mener Universitas er en god og profesjonell avis som oppleves som relevant. En overvekt av respondentene er positive eller svært positive til å bruke semesteravgiften til finansiering av Universitas. Figur 5: Hvor ofte studentene benytter seg av papirutgaven av Universitas. En viktig forklaring på at noen studenter ikke benytter seg av studentmediene er manglende tilgang. I Medieundersøkelsen har imidlertid tre av fire studenter svart at de har tilgang til Universitas, som gir en pekepinn på at vi langt på vei har lykkes med å være godt synlige. Vi er med andre ord ikke i mål, og framover skal vi jobbe for å være enda mer tilgjengelige i studentenes hverdag. Universitas mål for 2014 Nett: I Medieundersøkelsen kom det fram at vi har et langt stykke å gå når det gjelder å nå ut til lesere på nett. Altfor få benytter seg av nettavisa, og det har lenge vært et mål å få opp trafikken. 2
Skal vi greie å ikke bare ha en levedyktig nettside, men en levende nettavis, må vi satse. Universitas.no har et stort potensial for å være en arena der studenter kan skaffe seg oversikt over de viktigste nyhetssakene, delta i debatter og få kulturell input og god informasjon om kulturelle og politiske arrangementer. På nett kan vi også få bedre kontakt med leserne, motta tips og få tilbakemelding på hva de ønsker å lese om. Vi møter i dag stor konkurranse fra et stort utvalg nettaviser og sosiale medier, som ser studenter som en viktig målgruppe. Til nå har nettløsningen vært tungvint og vanskelig, den er lite fleksibel og treg å bruke, som har gjort at vi har blitt hengende etter. Vi har ikke greid å oppdatere den med ferske nyheter så ofte som vi bør. Tidligere i år ansatte vi en ny webutvikler, som nå er i gang med å få på plass en ny løsning. Per 4. september var nye nettsider så å si på plass. De nye nettsidene vil tilpasse seg ulike enheter, slik at det blir betydelig bedre å lese Universitas.no på nettbrett og mobil. Vi ser at en økende andel av nettrafikken kommer fra mobiltelefoner, til tross for at hjemmesiden har vært lite egnet til å lese slik. Nettavisen skal, med en egen nettredaktør, holde et høyt nivå, med jevnlige oppdateringer på det siste viktigste innen studentnyheter innenlands og utenlands. Satsing i bredden: Universitas er en av svært få fellesnevnere i en svært mangfoldig studentmasse i Oslo. Selv om avisen tradisjonelt har tilhørt universitetsstudentene, ser vi av medieundersøkelsen at vi allerede, litt over to år etter samlingen av SiO, har begynt å etablere oss som det viktigste studentmediet også på nye læresteder. Det kommer også fram av årets søkertall. Høsten 2013 har vi fått totalt 70 søkere, hvorav flere enn tidligere tilhører andre institusjoner enn UiO. Særlig fra HiOA har vi styrket rekrutteringen markant, men vi har også ansatt folk fra BI, Kunsthøyskolen, NITH, Westerdahls og Markedshøyskolen. Det viser at vi i større grad enn før lykkes med å nå ut og vise oss fram. Kjønnsbalansen og aldersfordelingen er også god. Ett felles studentmedium for alle studentene i Oslo er viktig ikke bare for å knytte studentmiljøene tettere sammen, men også for å legitimere og synliggjøre studentpolitiske organer og saker. Universitas er i dag det eneste mediet som har mulighet til å fylle denne rollen. Vi har likevel et stykke å gå. I Medieundersøkelsen trekkes det fram at vi fortsatt oppleves å være for Blindern-studentene, og at vi bør rekruttere bedre fra andre institusjoner. Avisens langsiktige strategi er å fortsette det arbeidet som ble påbegynt for flere år siden, og vi har ennå ikke nådd målet: Å bli felleseie for alle Oslos studenter. Alt henger sammen: For å nå ut bedre må vi både styrke synligheten og kvaliteten på nett, og gjøre papiravisa synligere og mer relevant for de ulike studentgruppene. Dette krever både tykkere aviser med plass til mer innhold, flere stativer på nye steder og midler til å skifte ut en nettavis som ble bygd før årtusenskiftet. På den redaksjonelle fronten må vi også forbedre dekningen av lærestedene, som krever at vi satser videre på god research og kildearbeid. Hver uke tråler vi utdanningsinstitusjonenes og Kunnskapsdepartementet postjournaler. Dette gjør oss i stand til å grave opp saker som ellers ikke ville blitt belyst. 3
Universitas ønsker i denne sammenheng å presisere at vi ikke ser på oss selv som konkurrenter til det allerede etablerte Inside på BI. Tvert om er det tydelig at produktene har en noe ulik profil og at de vil utfylle hverandre på samme måte som i dag er tilfelle med de fakultets- og høyskolevise aviser og blader. Økt sidetall: I et trangt budsjettår har vi måttet kutte i sidetallet. Det er nå sterkt ønske i Universitas om å kunne øke sideantallet noe. Dette må ses i sammenheng med ønsket om å styrke dekningen i bredden, samtidig som det er et ønske om å bruke mer plass på både debatt- og featurestoff samt dekning av studentaktiviteter. I dag har en gjennomsnittsutgave av Universitas 28 sider, og da blir det trangt om plassen. Særlig i perioder hvor det skjer mye - for eksempel ved studiestart eller ved valg til Storting, rektorstillingen eller Velferdstinget - må altfor ofte gode saker droppes eller kuttes hardt i. Et litt romsligere budsjett vil gi oss muligheten til å utvide avisa i slike perioder. Sentio-undersøkelser: Universitas ønsker å videreføre avtalen med Norsk Studentorganisasjon (NSO) om levering av meningsmålinger. Avtalen innebærer at Universitas og NSO sammen kjøper tilsammen ti spørsmål hvert halvår i meningsmålinger Sentio utfører. Tidligere har vi stilt spørsmål som for eksempel Hvilket politisk parti mener du har den beste politikken på høyere utdanning? og Bør studenter få pensjonspoeng? Denne avtalen gir godt og viktig stoff i Universitas, og den er med på å på å sette student- og utdanningspolitiske spørsmål på dagsordenen. Slik fungerer Universitas Universitas består av rundt 40 aktive journalister, fotografer og sideuttegnere. Avisen rekrutterer medarbeidere to ganger i året, og søker å få inn studenter fra alle SiOs institusjoner. Universitas er og skal være en selvstendig studentforening, i tillegg til å være en så profesjonell avis som mulig innenfor avisens rammebetingelser. For redaksjonens medarbeidere er Universitas en viktig del av et aktivt og sosialt studentliv. Men medarbeiderne legger også ned en solid frivillig innsats, blant annet ved å delta på ukentlige redaksjonsmøter og dugnadsarbeid i redaksjonen. Medarbeiderne forplikter seg til å ta aktiv del i avisas produksjon hver uke, og den typiske universitasser er aktiv i to-tre semestre. Avisen ledes av en demokratisk valgt redaktør, som sammen med sin redaksjonsleder er de eneste redaksjonelle fulltidsansatte. Universitas har også en daglig leder, samt én annonseselger som i stor grad lønnes på provisjon. Universitas økonomiske situasjon i 2013 2013 er og har vært et svært krevende år for Universitas. Som følge både av fallende annonseinntekter og et kraftig kutt i fjorårets overføring fra SiO, har avisen vært nødt til å kutte betydelig i løpet av året. Disse innsparingene er gjort på de områdene som i minst mulig grad går utover den redaksjonelle kvaliteten. Likevel har det vært nødvendig blant annet å ha et mindre sideantall enn ønskelig, noe som gjør den generelle dekningen mindre fyldig og med begrenset spalteplass til å dekke en rekke av de mindre lærestedene. 4
I 2012 fikk Universitas støtte til å utvide distribusjonen til alle SiOs læresteder. For å få til det la vi om hele distribusjonssystemet, og 1. februar i fjor tok Aftenposten over distribusjonen av avisen. Selv om utvidelsen har gått bra, har den vist seg å være tidkrevende. Overgangen har til dels vært krevende å fullføre etter planen med dette årets stramme budsjettsituasjon. Med dagens ressurssituasjon har det også vært vanskelig å være like tilstedeværende som en ukeavis for alle Oslos studenter burde være. Det kommer også fram i Medieundersøkelsen, der Universitas kritiseres for å være mest for UiO og da særlig Blindern. Vi har også måttet spare kraftig inn på foto- og illustrasjonsfronten, noe som går ut over avisas visuelle uttrykk. Den planlagte oppgraderingen av vårt over 10 år gamle produksjonssystem har også blitt utsatt som følge av manglende midler. I tillegg har vi foretatt en rekke innsparinger, for eksempel på porto, og avisen sendes ikke lenger fysisk til en rekke institusjoner, sentrale beslutningstakere og andre viktige lesere. Avisen sendes nå kun til ulike biblioteker og til sentrale beslutningstakere i Oslo. Det er kuttet fra 75 tusen i året til 25 tusen. På tross av at Universitas fikk en stor overføring fra SiO i 2012, var utvidelsen så kostbar at vi selv det året endte med et underskudd på over 52 000 kroner. For året i år håper vi å komme i balanse, etter innsparingen. Imidlertid er det vanskelig å gjøre ytterligere kutt uten å dramatisk endre måten Universitas er drevet på. For å kunne opprettholde en fortsatt forsvarlig drift, er det nødvendig med et tilskudd fra SiO på 2 700 000 millioner kroner. Søknaden vil videre redegjøre for hvordan driften økonomiske inntekter og utgifter henger sammen for Universitas. Inntektssiden: Et sviktende annonsemarked Til sammen utgjør bidraget fra SiO og annonsesalget nær 100 prosent av Universitas inntekter. De siste årene har annonseinntektene i hele avisbransjen falt kraftig, særlig som følge av nye annonseringsmuligheter på nettet. Universitas er også rammet av dette. Generelt i Norge går det trådt i annonsemarkedet. Dagspresse og ukepresse opplever en nedgang på 13,9 % første halvår, viser tall fra Mediebyråforeningen. Omsetningen i de trykte mediene går kraftig ned, mens den går opp i de elektroniske medier. Ikke siden 2008 har avisen klart å nå budsjettet på annonsesalg, og det er nødvendig å erkjenne at dette markedet neppe vil ta seg opp i framtiden. Det er disse realitetene som tas på alvor når vi i 2014 budsjetterer med noe lavere annonseinntekter enn i fjorårets budsjett. Samtidig intensiverer vi annonsesalgsarbeidet, og knytter i løpet av høsten til oss ytterligere én selger som i stor grad vil jobbe på provisjon. Det er vårt håp at dette skal få fart på annonsesalget. Vi legger opp til lavere annonseinntekter grunnet tendensen i markedet første halvår og resultat fra de siste års annonsesalg. Universitas selger annonser på nett, men i likhet med resten av mediebransjen er inntektene herfra ikke i nærheten av hva tradisjonelle papirannonser genererer. I det videre annonsearbeidet vil vi også forsøke å forhøye inntektene fra nett. Dette arbeidet ser vi i 5
sammenheng med fornyelsen av våre nettsidene, da gode nettsider vil bidra positivt i arbeidet med salg av annonser på nett. Utgiftssiden: Økte produksjonskostnader etter sammenslåingen Som følge av sammenslåingen av SiO og OAS, har både distribusjonskostnadene (flere læresteder å kjøre avisen til) og trykkekostnader (flere aviser å distribuere) økt. Dette ble kompensert for av SiO i 2012, men for 2013 ble bevilgningen langt lavere. Ettersom det ikke er aktuelt for Universitas å la være å distribuere avisen på de nye SiO-lærestedene, medfører dette at en økt andel av budsjettet går til trykk og distribusjon. Disse tjenestene kjøpes inn eksternt, og utgiftene styres av det generelle markedet for trykk og distribusjon. Universitas har forhandlet seg frem til gode avtaler med profesjonelle leverandører som sikrer at både distribusjon og trykk holder profesjonell kvalitet. Med mindre Universitas velger å redusere ambisjonen om at flest mulig SiO-studenter skal ha tilgang til avisen, er det ikke mulig å spare inn noe på dette området. I budsjettet legger vi også opp til at avisens sideantall ikke skal reduseres. Avisen er blitt noe tynnere de siste årene, som følge av trangere økonomi, og dersom vi fortsatt skal ta mål av oss å dekke flest mulig av lærestedene skikkelig, anses det ikke som hensiktsmessig å budsjettere med lavere sideantall. Snarere ønsker vi en liten økning i tykkelsen på avisen for neste år, men dette avhenger av at avisens inntekter økes. Lønn Avisens fire heltidsstillinger har hatt svært beskjeden lønnsvekst de siste årene. Dette er svært krevende jobber, og arbeidsuken er gjerne 50-60 timer i uken. Redaktør og redaksjonsleder har lik lønn etter samme fordelingsnøkkel som andre studenter som er ansatt i studentforeninger; disse med en årslønn på ca. 223 410 kr og dette er en lønnsøkning grunnet mangel på lønnstrinn. (se for øvrig kommentar i noter). Annonseselgeren har 50 prosent fast lønn og tjener resten av sin lønn inn på provisjon. Daglig leder, som har alt administrativt ansvar, har lønnstrinn 37 etter statens regulativ. Mellomlederne (nyhetsredaktør, kulturredaktør osv.) får kompensert et visst antall timer ukentlig, til en timelønn på 100 kroner. Samtlige av disse jobber langt mer enn hva timeantallet tilsier. Timelønnen har for øvrig stått stille i minst seks år, og planlegges ikke økt. Resten av redaksjonen honoreres pr. artikkel eller bilde, etter omfang og arbeidsmengde. Timelønna har ikke rørt seg nevneverdig på 20 år. En typisk nyhetssak som krever to til tre arbeidsdager, kan generere mellom 300 og 600 kroner for en journalist, avhengig av størrelse og omfang. Selv om honorarene som utbetales er svært beskjedne, anser styret i Universitas det som viktig å beholde prinsippet om at de som legger ned svært mye til tider hardt arbeid for å få et profesjonelt produkt, skal få en viss kompensasjon. Det gjør det lettere å beholde dyktige medarbeidere, øker motivasjonen og signaliserer at Universitas forventer en skikkelig innsats i arbeidet som gjøres, selv om det ikke alltid er like gøy. 6
Investeringer Det er nødvendig å oppgradere maskinparken. PC-er må byttes ut, og printere og kopimaskin trenger vedlikehold. Slikt er ofte kostbart. Blant annet må vi sikre vårt svært rikholdige bildearkiv for framtiden, og til det trenger vi et godt bildearkiv. Det vil være et omfattende arbeid som kan ta lang tid, men som vil har stor verdi ikke bare for oss, men også Universitetet og SiO. Det er ytret ønske om en database, men foreløpig må vi nøye oss med eksterne harddisker, som langt fra er like trygt. Som nevnt har det i den siste perioden for Universitas vært lite økonomiske spillerom, og oppgradering av maskinparken er for øyeblikket kritisk for driften. Vi ønsker å komme over på et nytt publiseringssystem, da det nåværende er over 10 år gammelt og har en rekke mangler og begrensninger. Det krever mange timers arbeid for en webutvikler å få på plass noe slikt. Produksjonssystemet har med selve avisproduksjonen å gjøre og går utover det som har med nettsidene å gjøre. Oppsummering Universitas er Norges største studentavis. I fjor fikk avisen støtte fra Velferdstinget til å fylle rollen som bærer av studentoffentligheten i Oslo og Akershus. Det er et overordnet mål som Universitas langt på vei har oppnådd så langt, og som avisledelsen vil fortsette å jobbe for i årene som kommer. Budsjettforslaget er utarbeidet for å kunne sikre videre drift og utvikling av Universitas som Norges største og beste studentavis, som en god vaktbikkje i studentoffentligheten, som en sentral markedsfører og formidler av studentlivet i Oslo, og med det høye journalistiske og produksjonsmessige nivå som kjennetegner dagens avis. Med Velferdstingets godkjennelse vil dette bli det sentrale styringsverktøyet for Universitas i kommende periode. For å kunne opprettholde en forsvarlig drift som en avis for hele SiO, med tilhørende distribusjons- og trykkekostnader, bør Universitas motta 2 700 000 kroner. Med vennlig hilsen Espen Wilberg Monica Reigstad Emma Tollersrud styreleder daglig leder redaktør 7
Resultatregnskap / Budsjett 2012-2014 Resultat 2012 Hittil i år 2013 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Salg 1 249 654 766 917 1 821 000 1 700 000 Sum inntekter 1 249 654 766 917 1 821 000 1 700 000 Varekjøp -702 970-382 367-717 500-774 000 Kjøp varer og tjenester -702 970-382 367-717 500-774 000 Bruttofortjeneste / DB1 546 684 384 550 1 103 500 926 000 Andre inntekter (inkl tilskudd) 3 028 001 1 399 532 2 400 696 2 701 500 Andre inntekter 3 028 001 1 399 532 2 400 696 2 701 500 Dekningsbidrag 2 3 574 686 1 784 082 3 504 196 3 627 500 Lønn til ansatte -1 867 439-1 041 514-1 988 000-1 990 000 Lønn til ansatte -169 382-92 751-200 000-200 000 Andre personalkostnader -90 706-26 077-66 502-69 000 Lønn og personalkostnader -2 127 527-1 160 342-2 254 502-2 259 000 Arbeidsgiveravgift -297 914-155 827-308 000-318 000 Arbeidsgiveravgift -297 914-155 827-308 000-318 000 Avskrivninger 0 0 0 0 Frakt og transport v/ salg -437 088-255 614-442 000-464 300 Kostnad lokaler -227 0 0 0 Leie maskiner, inventar mv -11 029-16 562-3 000-18 000 Verktøy, inventar, driftsmidler -48 965-26 560-34 000-64 000 Reparasjon og vedlikehold -9 797 0-20 000-20 000 Fremmede tjenester -498 806-163 042-357 000-315 600 Kontorrekvisita -42 800-4 811-26 200-32 500 Telefon og porto -109 708-15 019-31 000-30 000 Kostnad transportmidler 0 0-200 0 Reise / diett -30 769-37 512-12 500-13 500 Salg, reklame og repr. -5 590 0 0-10 000 Forsikringer, garantikost. -3 680-3 797-3 680-3 800 Andre kostnader -5 157-6 497-6 997-8 000 Andre kostnader -1 203 616-529 414-936 577-979 700 Tap på fordringer 0 0-4 000-4 000 Tap på fordringer 0 0-4 000-4 000 Drifteresultat -54 371-61 501 1 117 66 800 Renteinntekter 1 693 0 1 000 1 000 Renteinntekter 1 693 0 1 000 1 000 Rentekostnader 152 0 0 Rentekostnader 152 0 0 Resultat (overskudd + / underskudd -) -52 526-61 501 2 117 67 800
Noter til budsjett for 2013 og budsjettforslag for 2014 Budsjettforslaget er utarbeidet etter reelle driftskostnader, stipulert ut fra foreløpig regnskap 2013 og tall fra 2012. Kommentarer (noter) til hovedpostene i regnskapet og budsjettene. Inntekter: Salg / Annonseinntektene er Universitas viktigste inntektskilde i tillegg til overføringene fra semesteravgiften. Samtidig som vi tar grep for å øke inntjeningen, erfarer vi et stadig mer ustabilt annonsemarked. De fleste avishus har også i 2013 opplevd et kraftig fall i annonseinntektene, 13,9 % ifølge Mediebyråenes Landsforening. Vi ser på en styrking av annonsearbeidet som nødvendig for å sikre selv den inntekten vi har i dag. Abonnementsinntekter Styret har vedtatt å avvikle denne ordningen da kostnaden overskred inntekten. Vi sender aviser kun ut til nødvendige biblioteker og til Oslo beslutningstakere. Her har vi kuttet kostnadene med 2/3 deler (se Telefon og porto ). Tidligere abonnenter har i stedet fått tilbud om, og har valgt å abonnere på et gratis elektronisk nyhetsbrev. Ordningen har vært en suksess. Inntekter fra seminar Dette er en post for egenandelen som de ansatte betaler ved ulike seminar og kurs. Denne inntektsposten må og sees i sammenheng med utgiftsposten andre personalkostnader og reise/diett hvorpå Universitas har lagt ut for større beløp ved kjøp av bl.a. flybilletter hvor de ansatte siden har betalt tilbake hele beløpet. Andre inntekter Tilskudd fra semesteravgiften Universitas har som målsetting at overføringen fra semesteravgiften skal gå til å dekke avisens kjernevirksomhet. Altså de utgiftene som er nødvendige for produksjonen av avisen. Space Media Vi har valgt å si opp vår avtale med byrået Space Media da disse ikke klarte å følge opp sin del av avtalen høstsemesteret 2012. Vi håpet å dekke inn dette salget selv, vi forhandler en del av disse kundene selv nå men har ikke lykkes i å nå målet vårt her. I tillegg legges andre driftsinntekter her. 1
Varer og tjenester: Trykking/kopiering Beregnet ut fra faktiske tall for 2012 og estimerte tall for 2013. Universitas forhandler hele tiden prisen hos Nr1 Trykk, og klarer å holde den ganske lav. Det er en viktig målsetning for oss å holde oss på samme nivå som i 2012 / 2013 når det gjelder sideantall. Vi ønsker å legge til rette for et solid redaksjonelt innhold samtidig som vi prøver å få inntekter på salg av annonser. Innbinding Hver årgang innbindes på slutten av året, her ligger også noe vedlikehold av eldre utgaver. Vi har valgt å redusere antall bøker fra 30 til 20. Vi gir bort årbøker til ansatte og biblioteket på Blindern. Årbøkene er også til utlån og brukes ofte av studenter som gjør research til sine studier og oppgaver. Vi ønsker å ta vare på årbøkene og binde gamle årbøker på nytt da noen er svært preget av alder. Produksjonskostnader Kostnader som minnekort, cd er, batterier og annet utstyr til fotografer og fotodesk. Samt kostnader ifbm for eksempel informasjon fra Brønnøysundregisterne og annet som blir brukt i produksjon av redaksjonelt arbeid. Fremmedytelser er eksterne konsulenter og firma som ikke er tilknyttet Universitas på fast basis. Her ligger også kostnader til Sentio undersøkelser, samt tjenester vi kjøper hos Kreditgjennvinning som tar seg av inkasso vi av og til må sende ut. Lønn til ansatte Lønn fast ansatt Denne posten dekker fast heltidslønn for daglig leder, redaktør og redaksjonsleder, og halv stilling for annonseansvarlig. Posten dekker også lønnsutgifter ved overlapping mellom av- og påtroppende redaksjonsledelse og evt. andre administrative stillinger. I 2008 plasserte styret den faste lønnen på lønnstrinn i statens lønnstabell A, tilsvarende deres eksisterende lønn. I 2013 var det ikke lenger mulig å bruke lønnstrinn 19 eller mindre. Dette har ført til en liten lønnsøkning for redaktør og redaksjonsleder med samme lønnsbrøk som ansatte studenter i andre studentforeninger. Fastlønn for annonseselger har også måtte økes pga manglende lønnstrinn. Timelønn Mellomledere, fotografer på timevakt og sideuttegnere mottar timelønn. Alle ansatte opparbeider seg feriepenger, også de som kun får honorar. Timelønnsatsen er 100 kr og har vært det i flere år. Universitas har ikke lenger en sekretærstilling da disse oppgavene blir fordelt mellom daglig leder og redaksjonsleder. Her ligger også prosjektbasert timelønn, for eksempel oppgradering av produksjonssystemet vårt koster ekstra timer fra teknisk ansvarlig. Honorar Honorarer til journalister, fotografer, illustratører og andre Universitas benytter, som ikke mottar timelønn eller annen godtgjørelse. Beløp er estimert ut fra regnskap for 2012 og budsjett for 2
2013. Annonseakkvisisjon Provisjon til annonseselger. Kostnadene finansieres over annonsesalg. Beregnet ut fra regnskap 2012. Lønn til ansatte (2) Dette er avsetning til feriepenger Andre personalkostnader Gaver ansatte Gaver når sentrale medarbeidere slutter, priser som deles ut to ganger i året, gaver til foredragsholdere og evt. blomster hvis det skulle være behov for det alt settes på denne posten. Kantinekostnad (kaffe, te) Vi ønsker å dekke denne kostnaden for de som jobber hos oss, men siden 2010 har de ansatte betalt mye av kaffeutgiftene selv gjennom pantepenger samtidig som vi kjøper den billigste som finnes i butikkene. Derfor er kostnadene hittil i år på den posten lavere enn budsjettert. Overtidsmat Dekker mat og drikke ved alle typer møter, nyhetsfrokost og overtidsmat ved nattejobbing. Pensjonsforsikring (OTP) Lovpålagt fra 1.juli 2006. Alle fast ansatte på timelønn som jobber over 20% får OTP. Personalfest Stort sett det årlige julebordet. Noen regninger kommer i desember, noen i januar året etter. Her betaler også de ansatte en egenandel til ulike arrangement (se Inntekter fra seminar ). Annen personalkostnad En samlepost for det som ikke er kurs, mat, gaver osv. Arbeidsgiveravgift Her ligger ordinær arbeidsgiveravgift og arbeidsgiveravgift av påløpne feriepenger. Avskrivning maskiner Avskrivning av datautstyr. Blir vanligvis foretatt på slutten av året. Investeringer som er gjort avskrives normalt over tre år. Frakt, transport Utgifter til distribusjon av Universitas. Oppgaven utføres eksternt av Aftenposten distribusjon. Sum er stipulert ut i fra fast pris og varslet prisøkning etter konsumprisindeksen. Aftenposten garanterer oss levering til alle våre distribusjonspunkter samme dag som avisen er ute. Dvs på alle UiO og HiOA læresteder hver onsdag. 3
Kostnad lokaler Her har vi foreløpig ingen utgifter. Leie maskiner, inventar mv. Her ligger kostnader til for eksempel regnskapsprogram hvor vi har en asp løsning, og utgifter til postboks og kopimaskin. Verktøy, inventar, driftsmidler Programvareanskaffelse Gjelder innkjøp / oppgradering av programvare som CS, Adobe, InDesign, samt oppgradering av regnskapsprogram (Visma). Det er svært ønskelig fra Usit at slike tjenester har en asp-løsning som går ligger utenfor UiO sin brannmur. Dette koster penger. Det er også ønskelig å investere i nye lagringsenheter og ny programvare for å kunne ivareta et omfattende bildearkiv. Vi mener at dette arkivet er av historisk betydning og bør ivaretas på best mulig måte. Datapark Grunnet svak økonomi har vi måttet vente med deler av oppgraderingen av datamaskiner. Driftkostnader fra Usit. (Legg merke til at kostnader til Usit tidligere ble lagt på en og samme post. Nå er den fordelt på flere ulike poster som gjør regnskapet mer korrekt). Reparasjon og vedlikehold Ordinær reparasjon og vedlikehold av maskinpark og annet teknisk ustyr. Kan være bl.a. Xerox, Usit og Visma. Denne står foreløpig i null da vi har prøvd å spare penger. Fremmede tjenester Selvstendig næringsdrivende Fotografer og illustratører som fakturerer oss, men som er faste bidragsytere. Da større deler av staben tilknyttet foto og illustrasjon ønsket å fakturere i 2012, har denne posten økt de siste årene. Selvstendig næringsdrivende får ikke feriepenger og de betaler selv inn skatt. Revisor Ordinær revisjon og årsregnskap. Her har vi klart å kutte kostnader grunnet sterk kontroll på regnskap. Vi bruker BDO. Regnskapsfører Kostnader til regnskapsfører er også kuttet en del da vi fører store deler av regnskapet selv. Regnskapsbyrået Hurd Økonomi er vår regnskapsfører og kjører lønn for oss. I tillegg tar de seg av rapportering til offentlige myndigheter og avregning av offentlige utgifter. Usit Leie av personell fra Usit. 4
Kontorrekvisita Kontorutstyr som papir, penner, presseblokker osv. Her har vi hittil i år klart å spare en del penger, men må investere i mer utstyr ganske snart. I tillegg er printerblekk ført på drift i stedet for kontorrekvisita. Telefon og porto Telefon Denne posten dekker alle utgifter til telefon. Vi har en gunstig avtale med SiO. Porto Til utsendelse av post via UiOs budavdeling, samt fakturering av portokjøp fra Akademika i forbindelse med utsendelse av abonnement. Viser til tidligere kommentar om at vi har kuttet portokostnader med 2/3 deler. Kostnad transportmiddel Her har vi tidligere ført passasjertillegg. Reise / diett Bilgodtgjørelse når ansatte bruker bil på oppdrag. Vi bruker statens satser pr km. Reisekostnad Her setter vi taxi kostnad, dvs. hjemreise for de som jobber kveld / natt når siste trikk, t-bane og buss har gått. Dette er selvsagt av sikkerhetsmessige grunner. Her føres også de reisekostnader hvor Universitas legger ut for de ansatte og får det tilbakebetalt men da gjennom posten inntekter fra seminar som også er samlepost for de ansattes egenandel ved kurs og seminar. Salg, reklame og representasjon Universitas har tidligere kuttet alt fra markedsføringsbudsjettet da vi har hatt anstrengt økonomi. Vi viser til VT s medieundersøkelse og ønsker å bli mer tilgjengelig og synlig for våre lesere. Vi har valgt å legge til 10.000 på denne posten for 2013 da vi har et behov for å fronte Universitas som en attraktiv annonsør for gamle og nye annonsekunder. Dette for å øke annonseinntektene. Forsikringer, garantikost. Yrkesskadeforsikring Satt i gang høst 2005. Lovpålagt ansvar. Forsikringer Forsikring av datautstyr, annet kontorutstyr som kopimaskin og printer, kameraer m.m. 5
Andre kostnader Bank og kortgebyrer Kredittkortprovisjon (inkasso) Posten dekker utgifter til inkassobyrået Kredittgjenvinning. Hit sender vi krav til kunder som ikke betaler etter flere purringer. Annen kostnad m/fradrag Dekker forsinkelsesgebyr og andre administrativt mindre saker og utgifter. Tap på fordringer Denne posten dekker tapte inntekter fra annonsører det ikke er mulig å inndrive utestående fordringer fra. Hvert år har vi noen som ikke kan eller vil betale og vi har derfor valgt å legge denne inn i budsjettet. Tapet føres her når alt annet er prøvd. Renteinntekt Inntekter i forbindelse med bankkonto bl.a. Også fra fordringer som er gått til inkasso får vi renteinntekter. Med vennlig hilsen Monica Reigstad Daglig leder 6