LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING

Like dokumenter
Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

NFE-HS-møtet oktober

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?

KLINISK FORSKNING til det beste for pasienter og samfunnet

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Brukermedvirkning i helseforskningen. Divisjonsdirektør Jesper W Simonsen HO September 2017

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)

Jesper Simonsen, divisjonsdirektør Hjernehelse fra forskning til klinisk praksis,

Sterkere styring av helseforskning

Gode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim

Handlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM)

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Forskningsrådets perspektiver på finansiering og prioritering av helseforskning. Dekanmøtet Medisin 3. juni2013 Divisjonsdirektør Jesper Simonsen

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Hva støtter Norges forskningsråd? Presentasjon Odontologisk fakultet, UiO 8. mars Rune R. Schjølberg, Norges forskningsråd

Deres ref Vår ref Dato

Forskningsfinansiering er fremtiden lys?

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen?

Forskningsdekanmøte i Tromsø

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

Deres ref Vår ref Dato

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Har Forskningsrådet støtteordninger for forskning i og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten?

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

HODs arbeid med forskning og innovasjon

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Helse- og omsorgsdepartementet

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Velferdssamfunnets utfordringer Høgskolenes rolle. Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet Jesper W. Simonsen

Deres ref Vår ref Dato

Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018

HelseOmsorg21 monitor HRCS

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Offentlige initierte kliniske studier

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Status og videre arbeid med kliniske studier

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Deres ref Vår ref Dato

HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Førde, 2. mai 2016

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Forskningsstrategi

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

HELSEVEL søkeseminar Lysaker, 05. april Vidar Sørhus, Siv Øverås, Yngvill Rådmannsøy Tømmerberg, Anders Berg Hovind og Geir Aas

Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen Avdelingsdirektør Mari Nes

Bakgrunn hvorfor en HO21-strategi?

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen?

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Forskning og Utvikling PraksisVel

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Organisering av FoU for helse og omsorg

Forskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd

Deres ref Vår ref Dato

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

Forskningsdekanmøte i Tromsø. 22. Oktober 2014 Spesialrådgiver Signe Bang og spesialrådgiver Marianne Grønsleth. Nasjonale forskerskoler

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Strategi Uni Research

Transkript:

LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING Forskningsrådet 17. februar 2016 Avdelingsdirektør i Helseavdelingen, Jannikke Ludt

Litt om... Norsk helseforskning -finansiering Ny programstruktur for helseforskningen Nytte og brukermedvirkning Føringer Krav i utlysningen Vurderingskriterier

Norsk helseforskning - finansiering

Totalt 32 mrd. kr -Rådet kanaliserer ca 26 % av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsakelig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Helseforetak Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet

Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd. kr - Herav basisbevilgning 1,6 mrd. kr HOD 3,9 mrd. kr - Herav basisbevilgning HF 2,2 mrd. kr - Herav øremerket tilskudd til HF fra RHF 1 0,8 mrd. kr Universiteter og høgskoler 2,7 mrd. kr Universitetssykehus 2,8 mrd. kr Andre dep. m.v. 0,2 mrd. kr NFR 0,7 mrd. kr Foreninger/gaver 0,4 mrd. kr Andre (bedrifter/utland) 0,3 mrd. kr Andre helseforetak 0,7 mrd. kr Instituttsektoren 0,9 mrd. kr 1 Øremerkede midler fra HOD til RHF supplert med midler fra rammebevilgningen til RHF. Kilde: NIFU

Helseforskning i Forskningsrådet

Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Adm.dir. Staber Stabsdirektør Internasjonal direktør Kommunikasjonsdirektør Divisjon for energi, ressurser og miljø Divisjon for samfunn og helse Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon

Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Adm.dir. Staber Stabsdirektør Internasjonal direktør Kommunikasjonsdirektør Divisjon for energi, ressurser og miljø Divisjon for samfunn og helse Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon

Forskningsrådet har mange virkemidler Internasjonale tiltak Senterordninger SFF FME SFI Fri forskning Vitenskap Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Innovasjon Nasjonale satsinger Store programmer Tematiske programmer Grunnforsk.- programmer Handlingsrettede programmer Helse og samfunn Infrastruktur Innovasjonsprogrammer Skatteincentiver

Forskningsrådets samlede finansiering av helseforskning i 2014 Om lag 1,1 mrd. kroner (alle fagområder og i bedrifter) De største aktivitetene er: Helseforskningsprogrammene ca. 450 mill. kr Fri prosjektstøtte (FRIPRO), SFF og Infrastruktur Innovasjonsvirkemidler ca. 330 mill. kr ca. 310 mill. kr

Hva slags helseforskning finansierer vi? HRCS-analyse Health Research Classification System Utviklet i UK To typer kategorier: forskningsaktivitet og helsekategori Gjøres i Norge i dag i Forskningsrådet, RHFene (utlyste midler) og Kreftforeningen Skal inngå i HelseOmdorg21 Monitor et mål å få dekket alle helseforskning i Norge

Forskningsrådets helseforskningsportefølje 2014 HRCS: Forskningsaktivitet 1111 mill. kroner, 712 prosjekter

Forskningsrådets helseportefølje 2014 Tre divisjoner - ulike oppgaver Divisjon for vitenskap 327 mill. Divisjon for samfunn og helse 465 mill. Divisjon for innovasjon 307 mill.

Ny programstruktur for helseforskningen

Formål med ny programstruktur Større helhet, bredde og tverrfaglighet i forskningen bedre ivaretakelse av tidligere gråsoner mellom programmene Styrke kvalitet i forskningsmiljøene, både på områder der vi allerede er sterke og der det er behov for mer og bedre forskning Langsiktige programmer som er mer fleksible i bruk av virkemidler, som deltar mer og på flere internasjonale arenaer, særlig i EU, og som kan skape bredere og flere typer møteplasser Effektivt programarbeid med reduserte administrative kostnader

Fra 2016 - Fire større, brede og langsiktige programmer (10 år) I. Bedre helse og livskvalitet Hva påvirker helse og helsetilstanden i befolkningen? II. Hvordan fremme helse og forebygge sykdom? 2016: ca. 90 mill. kroner God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering Hva er god behandling av helseplager og sykdom? Hvordan fremme sikker diagnostikk og fornyelse i sykdomsbehandling? 2016: ca. 85 mill. kroner III. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester Hva kjennetegner gode og effektive tjenester? Hvordan legge til rette for utvikling og fornyelse av tjenestene? IV. Global helse- og vaksinasjonsforskning (2012-2020) Hvordan kan forskningen bidra til varige forbedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i fattige land?

Helseforskningsprogrammer i 2015 Miljøpåvirkning og helse Folkehelse Psykisk helse Rusmiddel Biobanker og helsedata (fra 2017) NevroNor Klinisk forskning Stamceller (fra 2018) Offentlig initierte kliniske studier - kreft BEDREHELSE BEHANDLING Gode og effektive tjenester (HELSEVEL) Global helse- og vaksinasjon (GLOBVAC)

Program for klinisk behandlingsforskning Eies av RHFene i felleskap Administrasjon/søknadsbehandling i Forskningsrådet Budsjett ca 130 mill kroner per år Programinnhold utarbeides Utlysning høsten 2016

Nytte og brukermedvirkning Føringer Krav i utlysningen Vurderingskriterier

Føringer - hva ønsker Helse- og Omsorgsdepartementet? Brukermedvirkning i hele forskningsprosessen Supplere ordinære utlysninger med utlysning av «Behovsidentifisert forskning» Systematiske kunnskapsoppsummeringer «Kunnskapsbasert forskning» Forventet nytteverdi og innovasjonspotensial Fokus på økt bruk av forskningsresultater, legge til rette for rapportering om hvordan forskningen er implementert/har ført til endret praksis

Statsbudsjett 2016 I ny programstruktur er det ønskelig med brukermedvirkning i hele forskningsprosessen og at alle prosjekter skal vurderes ut ifra kvalitet og nytte.

Vurdering av nytte (HOD) For å følge opp dette i praksis bør: alle prosjektsøknader dokumentere forventet nytte av forskningen synliggjøre hvordan forskningsresultatene kan implementeres i praksis søknadene skal vurderes både ut fra prosjektets nytte og forskningskvalitet (gjennom fagfellevurdering).

Forskningsrådets tilnærming Krav i utlysningstekst Brukermedvirkning Nytteverdi Eget vurderingskriterium Karakter telle i totalskår

Brukermedvirkning - utlysningsteksten Programmet skal bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi dette kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det skal beskrives hvem brukerne er beskrives hvordan brukerne er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene redegjøres for betydningen av brukermedvirkning og hvordan brukerperspektivet ivaretas Mangelfull beskrivelse av brukermedvirkning vil påvirke vurderingen av søknaden negativt

Brukere av helseprogrammenes forskning Pasienter og pårørende Allmennheten Fagpersoner ansatt i ulike deler av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Beslutningstakere og myndigheter

Nytteverdi - utlysningsteksten Prosjektene skal: Frambringe ny kunnskap som er anvendbar og kan tas i bruk Søknadene skal beskrive: Forventet nytte Hvordan resultatene kan implementeres i praksis Hvorfor det er viktig å gjøre forskningen nå Hvordan prosjektet bygger på og videreutvikler eksisterende kunnskap. Mangelfull beskrivelse av forventet nytteverdi vil påvirke vurderingen av søknaden negativt

Søknadene vil bli vurdert etter følgende vurderingskriterier: brukermedvirkning nytteverdi vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomføringsplan og ressursbehov nasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans til utlysningen Det gjøres en samlet vurdering

Brukermedvirkning - vurderingskriterium Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt brukerperspektivet og brukerinvolvering er ivaretatt i prosjektet, eventuelt hvor godt fravær av brukermedvirkning er begrunnet. Dette vurderes på grunnlag av beskrivelse av følgende: Relevante brukere for prosjektet Brukernes involvering i planlegging av prosjektet Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet

Prosjektets nytteverdi - vurderingskriterium Prosjektets nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning og nytte prosjektets resultater har for tjenestene, brukerne av disse, forskningsfeltet og samfunnet forøvrig. Følgende punkter blir vurdert: Nytte for brukerne, tjenestene, forskningsfeltet Nytte for samfunnet forøvrig Forutsetninger for at nytteverdien kan realiseres

Behovsidentifisert forskning Tema Årsaker til og behandling av sykdomstilstander med langvarige smerte og/eller utmattelsessymptomer Tidsplan Invitasjon til å foreslå forskningsspørsmål/- problemstillinger publiseres på nett medio mars Bredt sammensatt brukerpanel rådgir om valg av problemstillinger som lyses ut 2-trinns søknadsprosess søknadsfrister høst 2016

GodBehandling HO21 Helsevel Avdeling Helse BedreHelse Globvac Strategi Internasjonalt