Fra Hedmark Kristelig Folkeparti Til Sykehuset Innlandet Høringsuttalelse Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2011-2014, Sykehuset Innlandet HF Generelt Hedmark KrF er kjent med at Sykehuset Innlandet er pålagt å lage en plan for å omstrukturere og sentralisere for å spare penger. Sykehusene vil imidlertid bli avgjørende for gjennomføring av samhandlingsreformen, derfor mener KrF at det ikke er riktig tid for gjennomføring av en omstrukturering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten nå i perioden 2011-2014. Denne perioden bør ha fokus på samarbeid med kommunene. KrF står for en helsepolitikk som prioriterer de med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at deres sykdom og lidelser blir tatt på alvor. Helsetjenestene må tilpasses pasientene, og ikke omvendt. Organisere og strukturere spesialisthelsetjenesten på en måte som kan møte de nye utfordringene og som tar opp i seg de nye mulighetene. Den medisinsk teknologiske utviklingen fører til at helsetjenesten stadig åpner for nye behandlingsformer og bruk av nye produkter. På behandlingsområder med særlig omfattende kompetansekrav og begrenset antall pasienter, bør nordisk samarbeid vurderes for å oppnå god kvalitet og bedre ressursutnyttelse. KrF vil peke på at tiltak for mer effektiv ressursutnyttelse må samtidig gi faglig/medisinsk merverdi for pasienten. IKT og videokommunikasjon har et stort uutnyttet potensial internt i Sykehus Innlandet og med primærhelsetjenesten. God informasjonsflyt sikrer kvaliteten i tjenestetilbudet for pasientene. På sikt er det nødvendig å utvikle felles IKT-løsninger for å oppnå større sikkerhet for den enkelte borger, eks. utvikling av Kjernejournal. 1
Sykehusstrukturen i Sykehuset Innlandet skal dekke de to fylkene Oppland og Hedmark og må ta hensyn til et geografisk stort område med lange avstander. KrF mener det er uforsvarlig og dermed urealistisk å oppfylle Helse Sør-Øst sin føring om samling av alle akuttfunksjoner for kirurgi på ett sted i Sykehuset Innlandet. Når spesialiserte områdefunksjoner flyttes, vil det virke ødeleggende på miljøet og oppleves som en styrt avvikling av sykehus. KrF mener lokalsykehusene må opprettholdes for å gi et godt tilbud til befolkningen. En tydelig definisjon av hva et lokalsykehus skal inneholde, mangler. For å få til et godt, formalisert samarbeid/ samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må begge parter vite hva de har å forholde seg til. Det gjelder både arbeidsoppgaver, økonomi, informasjonsflyt, kompetanse m.m.. For raske endringer kan føre til frykt og uro hos befolkningen. Mangelfull tilgang på personell/spesialistkompetanse og på økonomiske ressurser vil representere viktige endringspremisser for sykehusstrukturen. Økonomi: KrF mener at alle skal ha rett til likeverdige helsetjenester et menneskeliv er like mye verdt, uansett hvor de bor i landet. Helseforetakene skal ha like økonomiske rammevilkår. Det er også nødvendig med en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre større pasientfokus, og mindre fokus på inntjening. Regnestykker og prislapper er lite forenlig med et helhetlig syn på mennesker. Alle mennesker har en uendelig verdi, uavhengig av funksjonsevne og alder. Kvalifisert personell: Behovet for helsearbeidere vil i fremtiden bli større enn forventet antall personer som vil velge disse yrkene. I tillegg til å frigi tid ved å ta i bruk ny teknologi, må alle med spesialkompetanse prioritere pasientrettet arbeid. For å rekruttere sykepleiere til yrket, må fast stilling, heltid og likelønnsprinsippet løses, samt at det sikres en tilstrekkelig bemanning. Samhandlingsreformen kan føre til konkurranse om nyutdannede sykepleiere/ helsearbeidere. KrF mener det er behov for å utdanne flere spesialister innen geriatri, og at de etter hvert kan tilknyttes lokalsykehus og kommunehelsetjenesten jf. økning av eldre. I høringsdokumentet er det pekt på at Sykehuset Innlandet allerede mangler spisskompetanse i flere viktige faggrupper. Større og bredere fagmiljøer fører til sentralisering og strukturendringer med alvorlige konsekvenser. KrF mener derfor at andre virkemidler for å rekruttere og beholde spisskompetanse må prøves ut. Eks. bevisst bruk av Telekommunikasjon som både kan bidra til å sveise fagmiljøene sammen og bidra til bedre rekruttering. 2
Lokalsykehusene som hovedarena for de store sykdomsgruppene. Kan ha planlagt behandling i kirurgi. KrF mener at sykehusstrukturen må sikre desentraliserte tjenester for behandling av store pasientgrupper, og sentraliserte tjenester for sjeldnere og avansert behandling. Geriatri er en forsømt spesialitet, med et stort udekket behov. Med det økende antall eldre har Universitetssykehuset i Tromsø kommet fram til at det vil bli behov for 5000 nye sykehussenger i Norge for å kunne behandle og møte denne aldersgruppens spesielle behov. Alle som trenger behandling må oppleve at deres sykdom blir tatt på alvor. KrF mener det handler om menneskeverd, respekt og livskvalitet for den enkelte borger og holdninger og etikk fra myndigheter og helsepersonell. Med planlagt behandling i kirurgi tolker KrF det som en ordning der spesialistene/helsepersonell forflytter seg til lokalsykehus el. distriktsmedisinsk senter og opererer/gir behandling der. KrF mener det er en grei løsning, som gir et styrket tilbud til befolkningen. Distriktsmedisinske sentra ressursbase for utvikling av lokalbaserte spesialisthelsetjenester og møtepunkt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. KrF støtter forslaget om at Sykehuset Innlandet skal videreutvikle de desentraliserte tjenestene/ sykehusfunksjonene slik at de i størst mulig grad understøtter pasientens egenmestring, i eller nært pasientens lokalmiljø. Økt bruk av ambulante tjenester er positivt. Distriktsmedisinske sentra skal ikke erstatte dagens sykehus. Samle akuttkirurgisk beredskap til færre sykehus status som akuttsykehus KrF mener at alle sykehusene i Hedmark må ha akuttkirurgisk beredskap. Det henvises ofte til bedre veier som argument for samling av akuttkirurgisk beredskap, men statistikken viser at Hedmark ligger på topp i antall trafikkulykker på vei. Det er bare noen strekninger der det er bygget ny vei, og i perioden 2011-2014 er det ikke lagt opp til så mange nye kilometer med oppgradering. 3
Styrke prehospitale tjenester kvalitativt og kvantitativ vt. Styrke samarbeidet mellom prehospitale tjenester-kommunale helsetjenester -beredskapstjenester. Prehospitale tjenester må styrkes for å sikre akutt syke og skadde optimal behandling før og under transport til sykehus. Ambulansetjenesten må beregne kapasitet for lange kjøreturer + utrykninger samtidig. Behovet for egen luftambulansetjeneste må vurderes. Som beredskapstjeneste er det viktig å ha både utdanning og jevnlig øving sammen med de andre nødetatene for å bli drillet jf Samfunnssikkerhet og beredskap. Balansert sykehusstruktur mellom Hedmark-Oppland og akuttfunksjoner og desentraliserte funksjoner -> likeverdige helsetjenester i fremtidig sykehusstruktur Både Hedmark og Oppland er store fylker med lange avstander og mye vei med dårlig standard. Skal helsetjenestene bli likeverdige må det tas hensyn til slike utfordringer, med kjøring i all slags vær og føreforhold. Verken samhandlingsreform eller tanken om en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste fjerner behovet for diagnostisering og behandling hos innbyggerne. I verdiplattformen - Respekt Trygghet Kvalitet ligger det overordnede målet for spesialisttilbudet til befolkningen i Hedmark-Oppland, og som Sykehuset Innlandet skal måles opp i mot. Spesialisthelsetjenesten kan heller ikke fraskrive seg ansvaret for de over 80 år. Alle mennesker har lik verdi, da kan det ikke settes aldersgrense for å få tilgang på diagnose og riktig behandling. Argumentet med best for den gamle kan både oppfattes og oppleves som manglende respekt og verdighet. Planlegge samhandlingsreformen -> lokalsykehusene kommunene. Regionale helseplaner interkommunalt samarbeid og lokalsykehuset Samhandlingsreformen skal innføres i 2012. I oppdragsdokumentet for 2009 ble det blant annet stilt krav om at helseforetakene skulle gi faglig oppfølging, støtte og veiledning til den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at denne kan ivareta sine nye og krevende oppgaver innenfor utredning, diagnostikk og behandling av akutte tilstander og kroniske lidelser, samt løpende oppfølging av medisinsk behandlingsopplegg og veiledning av lokalt behandlingsapparat. Men - kommunene 4
er ikke klare til å overta alle de nye utfordringene i tillegg til å ivareta et økende antall syke eldre som trenger institusjonsplasser eller hjemmetjenester. Kommuneøkonomien er for stram til å gjennomføre raske omstillinger og i tillegg blir det en utfordring å få ansatt kvalifisert helsepersonell. KrF mener at samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivå må bli bedre og sikres gjennom planer/avtaler. Kommunehelsetjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å forebygge, diagnostisere og etterbehandle der er vi ikke i dag. Derfor må gode systemer for interkommunalt samarbeid om legevakt, akutte tjenester og krevende pasientforløp sikres. Dette må skje gjennom et formalisert samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. For å realisere og lykkes med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten er det avgjørende at kommunene får et bedre økonomisk handlingsrom. Erfaringene hittil har vist at dess bedre tilbud lokalt, dess mer blir fanget opp og dermed mer behov for de tjenester spesialisthelsetjenesten kan tilby. Gjennomføre grundig kvalitetssikring/funksjonsfordeling mellom Hamar og Elverum før evt. erstatningssykehus KrF støtter forslaget om at det må gjennomføres en grundig kvalitetssikring og gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Hamar og Elverum før Hamar sykehus blir erstattet med et nytt somatisk sykehus på Sanderud. To sykehus med 2 3 mils avstand burde være unødvendig, derfor bør muligheten for 1 sykehus vurderes uten binding til plassering. KrF mener at i perioden 2011-2015 må innholdet i lokalsykehus defineres og bli klart, også for samarbeidspartene i kommunene. Minimumskravet må være akuttberedskap (medisin og kirurgi) og fødetilbud i lokalsykehusene, samt de spesialistfunksjoner som kreves for å sikre god kvalitet på de tilbudene. Funksjonsfordeling mellom Gjøvik og Lillehammer Samme som mellom Hamar og Elverum forholdsvis kort avstand. Nytt hovedsykehus forutsetter avvikling av Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar KrF kan ikke se at et forslag om ett nytt sykehus er aktuelt på nåværende tidspunkt. Jf. oppstart av samhandlingsreformen. 5
Kvinneklinikk Sykehus Innlandet i Lillehammer. Helhetlig vurdering hvilket faglig tjenestenivåsom er beste løsningen for pasientene økonomiske muligheter. (Kvinneklinikk fødeavdeling jordmorstyrt fødestue.) KrF gir sin tilslutning til målsettingen om å opprette en kvinneklinikk i Sykehus Innlandet med de ressurser og kompetanse som dette krever. KrF har merket seg at det pr. i dag ligger best til rette i Lillehammer og at Kvinneklinikk i Elverum betinger kirurgisk vaktordning som det pr i dag ikke er lagt til rette for. Sykehusene, inklusiv Kongsvinger og Tynset, må ha fødeavdeling og gynekologisk tilbud, der faglig nivå er definert og kjent for befolkningen. Oppgave og funksjonsfordeling mellom: - DPS og kommunalhelsetjenesten, - DPS og sentralsykehusfunksjoner Reinsvoll og Sanderud, - Sentralsykehusfunksjoner på Reinsvoll og Sanderud. Samarbeidet og samordning mellom psykiatri, rus og somatikk. KrF er opptatt av helhetstenkning innen behandlingstilbudene. Det tilsier at psykiatri og somatikk bør samlokaliseres og at det må være en bevisst holdning til for at det ikke skapes et skille. Sentralsykehusfunksjonene på Reinsvoll og Sanderud må fortsette som nå, men kan evt.vurderes på et senere tidspunkt. Det må sikres et sømløst men formalisert samarbeid mellom nivåene i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Barn og unge med psykiske lidelser trenger et tilgjengelig tilbud både for å søke hjelp og finne informasjon om psykiske lidelser. Ungdom må sikres lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom må trekke inn flere yrkesgrupper for å kunne gi tilbud med profesjonelle veiledere. Barn og unge med psykiske lidelser må få rask behandling og ingen ventetid for personer under 23 år. KrF mener at de distriktspsykiatriske sentre (DPS) bør være lokalisert ved lokalsykehus jf helhetstenkning og oppmerksomhet på somatiske sykdommer i tillegg. Ambulerende team og psykiatriambulanse er viktige tilbud. Opptrapping på rusfeltet er en prioritert oppgave, men underfinansiert. Det må bli enklere å få tilbud om avrusning når behovet er der. Mange mister motivasjonen til å bli rusfri mens de står i kø for behandling. KrF mener at offentlige og private ideelle institusjoner for rusomsorgen må likestilles, og oppfordrer helseforetaket til å gi de private langsiktige avtaler. Rusavhengige er forskjelllige og har ulike behandlingsbehov, derfor trengs det et mangfold av tilbud. KrF vil peke på behovet for å fange opp og gi et spesielt tilbud til Veteraner som er skadet i internasjonale operasjoner. De alvorlige symptomene kan komme mange år etter endt tjeneste og være skjult bak andre diagnoser. Viser til Fafo-rapport 2009:47 Å komme hjem. En pilot-undersøkelse av levekår blant skadde veteraner. Veteranforbundet SIOPS har i tillegg stått for et prosjekt Helt hjem helhetlig 6
handling som er opplæringsmoduler for det sivile helsevesen, for å formidle en bedre forståelse av hvordan de skadde veteranene opplever hverdagen. Det mangler gode behandlings- og rehabiliteringstilbud til både soldater og flyktninger/innvandrere med krigserfaringer/traumatiske opplevelser. Habilitering og rehabilitering KrF har foreslått en rehabiliteringslov for å sikre en større satsing og lik rett til rehabilitering. Det vil styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv, og samtidig sørge for redusert behov for hjelp fra det offentlige. KrF mener at rehabiliteringsinstitusjonene må sikres bedre rammevilkår gjennom mer langsiktige avtaler. Det må være en god geografisk fordeling av institusjoner og tilbud som ivaretar både psykisk og fysisk rehabiliteringsbehov. Hedmark Kristelig Folkeparti Høringsdokumentet har vært til høring i lokallagene, drøftet i regionmøter og Rådsmøte 20.11.10. Arbeidsgruppen har bestått av Daniel Flugstad, Laila Frøysjø, Arne Dagfinn Øynes og Åse Wisløff Nilssen. 7