1 Velferdssamfunnet Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere
Deltakelse og forebygging Vi vil ha sterke fellesskap og små forskjeller. Det gjør Norge bedre. Fellesskap gir trygghet og styrke. Små forskjeller gir samhold og tillit. Vi vil prioritere tiltak som gir sats inn til arbeid og deltakelse, men også framdrift og framgang for dem som allerede er med. Alle har en plikt til å bidra ut fra egne forutsetninger og det skal lønne seg å arbeide. Vår velferd skal være et springbrett til og i arbeidslivet. I tillegg til innsatsen for å helbrede, lindre og reparere, skal vi arbeide aktivt for å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. Ved å forebygge mer, kan vi reparere mindre. Det vil gi mange enkeltmennesker et bedre liv. Det vil gjøre samfunnet vårt sterkere. Norges velferd bygger på en enkel kontrakt: Hvert enkelt menneske har ansvar for å forme sine egne liv. Fellesskapet har ansvar for å forme et samfunn som gjør dette mulig. Denne gjensidige forpliktelsen danner grunnlaget for felles velferd. Offentlige, felles løsninger er en bærebjelke for å sikre likeverdige tilbud. Samtidig skal det også gi rom for fleksibilitet og individuelle valg. Fritt valg av fastlege, fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg er eksempler på dette. Arbeiderbevegelsen har sterke historiske bånd til frivillig innsats og til fagorganisasjonene. Initiativ til viktige forbedringer har kommet fra enkeltpersoner og grupper i solidaritet med dem som falt utenfor. Fortsatt ligger det et stort potensial for fornying i enkeltmenneskers og gruppers initiativ. Frem mot landsmøtet i 2013 skal Arbeiderpartiets nye partiprogram utformes. Det kan vi bare gjøre med din hjelp. Nedenfor kan du lese noen av våre forslag. Hele innstillingen fra Arbeiderpartiets velferdsutvalg kan du lese på www.arbeiderpartiet.no/program. Fortell oss hva du mener og vær med på å forme framtida. Arbeidsgruppen har bestått av: Hadia Tajik Are Helseth Thomas Breen Tove Brandvik Gina Lund Sekretærer for arbeidet har vært Karin Yrvin og Synnøve Brenden Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere
3 1. Arbeidslinja og deltakelsesreform Alle skal kunne stå på egne ben. Alle skal ha mulighet til å kjenne gleden over å være selvstendig, utvikle seg og være en del av et fellesskap i lokalsamfunnet eller på arbeidsplassen. Vi tror på folks kraft og vilje til å ta ansvar. Vårt utgangspunkt er at alle mennesker er ulike, men alle har noe å bidra med i samfunnet som er verdifullt og nyttig. Det er dokumentert at å delta i arbeidslivet normalt er helsebringende, fordi man er inkludert i et fellesskap, og opplever mestring og selvstendighet. Samtidig vil det alltid være noen som ikke kan arbeide. Det må ikke medføre at de i tillegg blir stående utenfor samfunnet. De må få den støtten de trenger og sikres tilgang til arenaer som gir fellesskap. Nye utfordringer står foran oss. Europa opplever økonomisk uro med stor arbeidsledighet særlig blant unge. Antallet yrkesaktive i forhold til antall pleie- og omsorgstrengende forskyves. Noen mennesker opplever å bli stående utenfor. Det er enda viktigere å få alle med. Arbeiderbevegelsens tidløse krav om gjør din plikt, krev din rett skal forsterkes og fornyes. Vi vil stille krav og vi vil stille opp. Vi vil forene alle gode krefter for å få alle med. Det skal være tydelig hvilke forventninger som gjelder og hvilke rettigheter som følger. 2. Vi vil stille opp. Enkelte kan trenge rehabilitering, kvalifisering og tilrettelegging. Dette må skreddersys. Arbeidsgivere kan trenge veiledning om hvordan de kan tilrettelegge for arbeidstakere som trenger det, for eksempel for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi vil ha et serviceinnstilt NAV, som skal støtte og veilede når det er behov for det. 3. Vi vil forene alle gode krefter. Sivilsamfunnet spiller en særlig viktig rolle som supplement til det offentlige velferds- og tjenestetilbudet. Organisasjoner, ideelle virksomheter og sosiale entrepenører når ut til målgrupper som tradisjonelt ikke oppsøker NAV eller offentlig hjelp, eller som kan oppleve terskelen inn som for høy. Vi vil legge til rette for alle gode krefters bidrag. Mill. 0,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 Kvinner Menn 1990 2010 2030 2050 Eldrebølgen: Antall kvinner og menn 67 år og oppover Derfor trenger vi en deltakelsesreform. 1. Vi vil stille krav. Enkeltpersoner, arbeidsgivere, hjelpeapparat: Alle kan bidra. Alle har evner, ferdigheter og muligheter som er verdifulle. Men ikke alle har fått tatt dem i bruk, fordi de ikke har blitt utfordret eller møtt med anerkjennelse eller forventninger. Vi vil stille krav om deltakelse og øke bruken av aktivitetsplikt ved offentlig bistand. Diagrammet viser netto overføring etter alder. 2009-tall. Kilde: Finansdepartementet Arbeiderpartiet vil at: Ved sykdom skal gradert sykemelding være et aktivt virkemiddel for helse og deltakelse.
4 Ved uførhet skal gradert trygd være et aktivt virkemiddel for helse og deltakelse. Ved sosialhjelp skal det rutinemessig stilles krav om aktiv arbeidssøking, kvalifisering eller rehabilitering, slik at en raskest mulig skal kunne stå på egne ben. Ved helseplager skal hovedregelen være at hjelpen kombineres med deltakelse i arbeid eller arbeidsrettet trening, såfremt det er forsvarlig. Det gjelder uavhengig av om helseplagen er fysisk eller psykisk sykdom. Ved rusproblemer skal hovedregelen være tett oppfølging i form av en kombinasjon av hjelp til å mestre rusproblemene og arbeidstrening. Oppfølgingen skal tilbys i form av et individuelt program etter modell av kvalifiseringsprogrammet. Ved arbeidsledighet blant unge under 30 år skal målrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid, skole eller en skreddersydd aktivitetsplan med arbeidsrettede tiltak settes i verk. Vurdere aldersgrensen på 70 år for retten til å stå i jobb på nytt i samarbeid med partene i arbeidslivet. Offentlige virksomheter skal i større grad være et mangfoldsforbilde og har en særlig plikt til å rekruttere bredere, blant annet med hensyn til minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. Offentlige virksomheter skal være i front på å beholde dyktige seniorer i jobb så lenge de har kraft og lyst til å arbeide. Sivilsamfunnet skal involveres i arbeidet med å få flere i arbeidslivet. Initiativ i regi av ideelle aktører og sosiale entrepenører vil kunne nå ut til målgrupper som tradisjonelt ikke oppsøker NAV eller offentlige tjenester, eller som kan oppleve terskelen inn som for høy. 2. Innsats mot trygdeeksport og trygdemisbruk Personer som opparbeider seg trygderettigheter har rett til å ta med seg dette når de drar. Samtidig vi vil ha velferdsordninger som er robuste mot trygdeeksport. Dagens flyttestrømmer gjør det nødvendig å se nærmere på om regelverket er for raust. Å misbruke trygdeordninger er klart ulovlig. Vi må ha enda bedre metoder for å avdekke, motvirke og unngå misbruk. Det krever at alle deler av velferdsstaten jobber tett sammen og deler informasjon, samtidig som grunnleggende personvernhensyn ivaretas. Vri innsatsen fra kontantoverføringer til tjenester der det er mulig, samt i større grad knytte plikter til kontantoverføringer, slik at de ikke kan eksporteres. Utrede kjøpekraftsjustering av eksporterbare ytelser fra folketrygden. Vurdere medlemskapsbestemmelsene i Folketrygden for å forhindre misbruk av folketrygdytelsene. Knytte krav om boplikt for kontantstøtten for ettåringer inntil den er avviklet. Styrke innsatsen mot trygdemisbruk gjennom samling av offentlig informasjon som informasjon om arbeidsforhold, skattebetalinger, informasjon fra folkeregisteret og trygdeutbetalinger. Ved misbruk av sykepengeordningen skal det være tydelige sanksjoner inkludert tap av rettighet for en periode. At norske utenriksstasjoner i samarbeid med skattemyndighetene og NAV skal bidra til å oppdage og stoppe misbruk av trygdemidler 3. Alderdom Våre eldre vil leve lengre, være aktive og ha god helse lengre enn før. Sosialt samvær og fellesaktiviteter kan også utsette utvikling av alderdomssykdommer. Ved å satse på forebygging vil flere unngå å få alvorlige sykdommer og de som trenger hjelp vil få bedre oppfølging. Samtidig må vi ha gode ordninger for eldre som trenger hjelp og støtte, enten det er i form av hjemmehjelpere, eller syke- og omsorgstilbud. At alle eldre skal få tilbud om veiledning i hverdagsmestring og -rehabilitering Bygge opp oppsøkende team med fagpersoner for å hjelpe eldre og andre som trenger tjenester i hjemmet, som kan gi veiledning i hverdagsmestring og -rehabilitering. Sikre de som mottar hjemmetjenester en fast
Arbeiderpartiet.no/norgevidere 5 Felles offentlige oppgaver vil i tiden framover løses annerledes og smartere enn før. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til mer nærhet mellom mennesker, mer trygghet i hverdagen og et sosialt og aktivt liv. Da vil seniorer også kunne bo hjemme lengre, dersom man vil det. Også for ansatte i helse- og omsorgssektoren kan teknologi føre til tidsbesparelser og at arbeidet blir mindre fysisk belastende. Illustrasjonsfoto: Colourbox Støtte utvikling av lokale innovasjonsprosjekter innen velferdsteknologi. Fjerne hindre for bruk av velferdsteknologi i lovverk med nødvendig respekt for personvern og personlig integritet. Ta utgangspunkt i brukernes behov og ta i bruk de ansattes kompetanse, når det legges til rette for nytenkning og utvikling av velferdsteknologi. Mobilisere mellommenneskelig omsorg ved å samarbeide med frivillig sektor, støtte og ta vare på den ressursen pårørende representerer. kontaktperson, innflytelse over hvem som kommer hjem til seg og medbestemmelse over hva som skal utføres. Hjemmetjenester må i større grad sikrer involvering, aktivisering og mestring, og unngå passivisering. At de som ikke kan klare seg hjemme med oppfølging fra helse- og omsorgspersonell skal ha tilgang til bolig med heldøgns omsorg. Tilskudd til heldøgns omsorgsplasser øremerkes. Ha flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren, og bedre organisering av arbeidskraften. 4. Trygghet og selvstendighet gjennom innovasjon Fakta: Teknologi som gjør hverdagen lettere kan for eksempel være en stemme som sier ifra om du har glemt å skru av komfyren eller lukke kjøleskapet. Eller en fallsensor som melder ifra til hjelpeapparatet om brukeren faller og ikke kommer seg opp. 5. Sivilsamfunnets rolle i velferdssamfunnet Fellesskapet skal ta ansvaret for velferdssamfunnet. Det gir trygghet og sikrer kvalitet og tilgjengelighet for alle i hele landet. Samtidig er ideelle og andre private velferdstilbydere et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Et mangfold av metoder innenfor helse- og sosialfeltet vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet. Når det offentlige betaler for et tilbud som utføres av private eller ideelle må pengene komme tjenestene og brukerne til gode. Innkjøp og anbud må utformes slik at kvaliteten på tjenestene ivaretas. Utover dette må den enkelte kommune selv vurdere hvordan velferdstilbudene best organiseres lokalt for å nå de ønskede resultatene. At ideelle aktører og nyskapende velferdstilbydere skal ha forutsigbare rammebetingelser, og kontraktenes lengde må sikre brukerne kvalitet. Utvikle stadig bedre kvalitetskriterier for velferdstjenestene, slik at anbud ikke bare handler om pris, men også om kvalitet.
6 Sikre at de som er ansvarlige for offentlig innkjøp har god innkjøpsfaglig kompetanse, slik at ønskede sosiale resultater og kvalitet på tjenestene vektlegges og følges opp i avtaleperiodene. Legge til rette for aktører som vil oppnå sosiale resultater gjennom innovasjon og nytenkning, og som bidrar til å utvikle alternative og fremtidsrettede tilbud. At frivillighetssentralene gjøres i stand til å i større grad være koordinatorer mellom skoler, barnehager, SFO, eldresentre og lokale ideelle organisasjoner innen blant annet idrett og kultur. Målet er å styrke nærmiljøene og bringe inn lokal kompetanse og engasjement på viktige fellesarenaer. 6. Psykisk helse Fakta: Til enhver tid har en av fem en psykisk lidelse, og hver annen voksne vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet Depresjon er den mest utbredte psykiske plagen og lidelsen, og dette er den viktigste årsaken til uførhet. 10-15% av befolkningen har det man kan kalle en alvorlig psykisk lidelse 15-20% av barn og unge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Psykiske lidelser står bak hver femte sykemelding Kilde: rådet for psykisk helse Psykiske utfordringer som angst- og depresjon, søvnvansker og redusert mestring er et betydelig folkehelseproblem som kan gi store konsekvenser, for den enkelte og for de nærmeste. Psykiske lidelser blant unge mennesker er særlig alvorlig. Grunnlaget for god psykisk helse legges tidlig. Sikre tidlig intervensjon ved angst og depresjon ved å ha lavterskelprogram som dekker behovet. Styrke skolehelsetjenesten med vekt på forebyggende arbeid for bedre psykisk helse. At instansen som først kommer i kontakt med en person som både har problemer med rus og psykisk helse følges opp med hensyn til begge lidelser. At det innen psykisk helsevern, både på DPS og i avtalepraksis, bør være mulig å bytte behandler/behandlingsmetode. Øke befolkningens kunnskaper om psykisk sykdom, samt sikre kunnskap om psykisk helse blant helsepersonell. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal prioriteres i kunnskapsløftet. 7. Levekår og sosial eksklusjon Fakta: 7,6% av barn og unge under 18 år i Norge levde i 2008 i familier med vedvarende lavinntekt 37% av barn og unge under 18 år med innvandrerbakgrunn gjorde det samme. 4 av 10 barn i familier med vedvarende lavinntekt er innvandrerbarn. Kilde: BLD Felles, gode offentlige velferdstjenester legger grunnlaget for arbeidet mot sosial ekskludering. Arbeid til alle er det viktigste virkemiddel mot fattigdom. Svak økonomi svekker muligheten til å delta på fellesarenaer som koster penger, for eksempel kulturog idrettsaktiviteter. Det kan gå særlig utover barn. At også barn skal kunne ta kontakt med NAV lokalt ved behov for rådgivning. At alle som er i kontakt med NAV om egen økonomisk situasjon også må ha en samtale om barnas liv, barnas kosthold og deltagelse i sosialt liv og fritid. At barn som mangler ferie- og fritidstilbud på grunn av foreldrenes økonomi kan få et målrettet tilbud. At alle kommuner må ha programmer for deltakelse i fritidstilbud for barn med foreldre som har svak økonomi.
7 La det fremgå på selvangivelsen hva skatten man har betalt tilsvarer som andel av det offentlige velferdstilbudet. Det må utvikles strategier for kjøp og bruk av konsulenter i offentlig sektor. Ved kjøp og bruk av konsulenttjenester til virksomheter i offentlig sektor, skal det i hovedregelen også avtales kompetanseoverføring til den offentlige virksomheten. Illustrasjonsfoto: Colourbox Øke de boligsosiale tilskuddene og sikre at en større andel av disse nyttes i ikke-belastede bo områder. Forlenge satsingen i Groruddalen og Oslo Sør utover ti år. Fornye innholdet i satsingen med vekt på arbeidsdeltakelse. Ha satsinger i andre områder med tilsvarende utfordringer. 8. Offentlig sektor Alle offentlig institusjoner er til for oss brukere. Tjenestene skal være tilgjengelige, lette å forholde seg til og tilby praktiske løsninger. All offentlig kommunikasjon skal bruke enkelt og godt språk. Tid og penger skal brukes til å lage de praktiske løsningene som folk trenger i hverdagen. 9. Kommunene som velferdstilbydere Arbeiderpartiet mener det er behov for endringer i kommunestrukturen. Det er nødvendig for å fortsatt ha funksjonelle og bærekraftige kommuner som sikrer gode og likeverdige velferdstjenester over hele landet. Siste store revisjon av kommunestrukturen i Norge var på 1960-tallet. Siden da har det vært store endringer i teknologi, demografi, utbygging av infrastruktur og kommunenes oppgaver. Det er derfor naturlig at kommunestrukturen blir vurdert som en del av fornyelse og videreutvikling av offentlig sektor. Uhensiktsmessig kommuneinndeling skal ikke være et hinder for god kvalitet på kommunale tjenester. Vurdere hvilke endringer som bør gjøres i kommunestrukturen og hvordan endringene kan gjennomføres. Gjennomgå innbyggernes møte med offentlig sektor, med særlig vekt på tilgjengelighet, språk og tjenesteproduksjon. Målet med gjennomgangen er å fjerne hindringer og unødvendig byråkrati. Forenkle regelverk som vanlige folk, organisasjoner og næringsdrivende ofte møter, med sikte på å spare den enkelte for unødvendige tidsbruk og utgifter. Gjøre flest mulig offentlige tjenester tilgjengelig på internett, slik at den enkelte får frihet til å bruke tjenestene hele døgnet
8 Dette er et høringshefte, utarbeidet av arbeidsgruppen «velferdssamfunnet». Dette er forslagene deres til hva som bør være vår politikk på dette området i partiprogrammet for perioden 2013-2017. Nå ønsker vi i programkomiteen at partiorganisasjonen diskuterer forslagene, før vi tar stilling til hva vi vil foreslå når programutkastet er ferdig i januar 2013. Forslag og synspunkter fra partiorganisasjonen og andre interesserte må sendes til program2013@arbeiderpartiet.no innen 1. november 2012 Helga Pedersen Leder av programkomiteen Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere