Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 17.06.2011 Kl.13:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post reidun.bjolverud@vestnes.kommune.no,tlf.: 71 18 40 61 eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: 71 18 40 05. Vestnes 08.06.2011 Lars Fjørtoft Leiar Vestnes eldreråd Side 1

Administrasjonssjefen vil orientere om Samhandlingsreforma. Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 15/2011 PA 16/2011 PA 17/2011 PA 18/2011 PA 19/2011 PA 20/2011 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Samhandlingsreforma - framdrift Hammeråsparken - bustadbygg - klage på høgda Kommuneproposisjonen 2012 - Helse- og omsorgsdepartementet Ny folkehelselov Side 2

PA 15/2011 Godkjenning av innkalling PA 16/2011 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2011/198 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: 07.06.2011 Samhandlingsreforma - framdrift Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet 17.06.2011 17/2011 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunane arbeider no med Samhandlingsreforma som skal kome i gong frå årsskiftet 2011/2012. Enkelt sagt skal kommunane ta over ein god del arbeid som sjukehusa i dag har. Sjukehusa skal berre ha spesialistoppgåver, eller behandle dei aller vanskelegaste sjuke. I Vestnes kommune har det over lang tid vore arbeidd hardt med å vere best mogleg førebudd til dei store oppgåvene som ein venter 01.01.2012. Administrasjonssjefen i Vestnes kommune er ein av dei i fylket som kan Samhandlingsreforma best, og ho legg stor vekt på at Vestnes kommune skal kunne løyse dei nye oppgåvene på best mogleg måte. Det er kome fram i media, og da spesielt gjennom avisene, at sjukehusa ikkje er tilfredsstillande organisert. Dette har gått ut over mange pasientar som enten har måtte vente lenge for å få behandling, fått ei behandling som ikkje er optimal, mista plassen sin på ventelista utan å fått vite det samt ei rekkje andre kritikkverdige forhold. Difor er det grunn til å håpe at Vestnes kommune vil gjere ein god jobb for innbyggarane også på dei tenester som skal overførast kommunane, men som i dag ligg til sjukehusa. Vestnes kommunestyre handsama ei sak med overskrifta Samhandlingsreforma framdrift og organisering 2010 og 2011. Bakgrunnen for saka i kommunestyret er Stortingsmelding nr. 47 av 2008/2009. Her blir det fokusert på to forhold. Det fyrste gjeld pasienten direkte. Spesielt her er det den manglande Side 4

samhandlinga mellom dei ulike tenestene. Det andre er at kostnadane med løysinga av helseoppgåvene i dag berre aukar i eit tempo som er langt høgare enn elles i samfunnet. Eit tempo som etter Storting og Regjering si meining landet ikkje maktar i framtida. Det blir i vedtaket til kommunestyret gjort klart for oppretting av 2 prosjektgrupper. Ein legg ved særutskrift frå møtet i Vestnes kommunestyre i denne saka. På møtet i eldrerådet skal ein diskutere saka og eventuelt kommentere denne. Vestnes 08.06.2011 Lars Fjørtoft leiar Vestnes eldreråd Særutskrift til: Vedlegg: 1 Særutskrift frå kommunestyreprotokoll den 19.04.2011 Side 5

dq( -13 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: GOO Arkivsaksnr.: 2011/418 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 19.04.2011 Samhandlingsreforma - framdrift og organisering 2010 og 2011 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommune vert med i partnarskapet "God helse" Møre og Romsdal. 2. Det vert oppretta 2 prosjektgrupper som skal arbeide med planlegging i forhold til folkehelse samhandling innan helse, pleie- og omsorg Administrasjonssjefen oppnemner gruppene i samråd med samhandlingsgruppa. Samhandlingsgruppa, oppnemnt av kommunestyret i februar 2010, vert styringsgruppe for prosjekta. 3. Det vert oppretta ei prosjektstilling (2010/2011) som skal koordinere kommunen sitt arbeid innan folkehelse og i forhold til samhandlingsreforma. Administrasjonssjefen utarbeider instruks for stillinga. SAKSUTGREIING: Bakdrunn: St.meld. 47 (2008/2009), samhandlingsreforma, vart lagt fram i juni 2009. Hovudfokus for reforma er dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringar. Stortingsmeldinga har både eit pasientperspektiv og eit samfunnsøkonomisk perspektiv. I pasientperspektivet vert det fokusert på at manglande samhandling gjer at pasientane ikkje får dekt behovet for koordinerte tenester. I det samfunnsøkonomiske perspektivet er det fokusert på at dagens utgiftsvekst innan helse og omsorg ikkje vil vere økonomisk berekraftig på lang sikt. Særleg vil demografiske endringar med auke i den eldre delen av befolkninga vere krevande. Det same vil auken i livsstilssjukdommar vere. Gjennom samhandlingsreforma vert "Rett behandling på rett stad til rett tid" vektlagt. Det vert arbeidd med strukturar som gjer at kommunane skal ta ein større del av helse- og Side 6

omsorgsoppgåvene. Ein del av desse oppgåvene kan verte så utfordrande og store at kommunane må utvikle interkommunale ordningar for å kunne oppfylle statens forventningar. For å kunne gjennomføre samhandlingsreforma, er det no lagt fram forslag til lovendringar: Ny Lov om folkehelse - Prop. 90 L (2010/2011) Ny Lov om helse- og omsorgstenester - Prop. 91 L (2010/2011) Det er ikkje fastsett når Stortinget skal vedta lovene, men regjeringa si målsetting er vedtak før sommaren og at lovene skal tre i kraft frå januar 2012. Førebels dato for behandling i Stortinget er 14.juni. Konsekvensar for kommunane dei mest umiddelbare utfordrin ane : Folkehelse: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunensifylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional planstrategi. Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal i verksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Helse leie- o omsor samhandlin sreforma Det vert endringar i 42 lovverk, og 3 lover blir oppheva. Den viktigaste endringa er at sosialtenestelova og kommunehelsetenestelova blir "slått saman" til ei ny lov : Lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Det er ei rekkje endringar som blir gjeldande, og det vil føre for langt i denne saka å kome inn på alle. Dei mest krevande endrin ane blir som føl 'er: Kommunane blir lovpålagt å ha samarbeidsavtale med helseføretaket. Må som minimum innehalde retningslinjer for innlegging, utskriving, samarbeid om habilitering og rehabilitering, kommunens beskrivelse av sitt opplegg for øyeblikkelig hjelp. Kommunane får fullt ansvar for utskrivingsklare pasientar på sjukehus frå første dag. Dersom kommunen ikkje kan ta imot pasienten frå dag 1, blir det ei betalingsplikt til helseføretaket på kr 4000 pr døgn. (gjeld ikkje innleggingar innan psykisk helsevern og rus førebels) Side 7

Kommunane får lovfesta plikt til å gi tilbod om døgnopphald for pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Plikta blir gradvis innført frå 2012 til 2016. Det vert sagt at dette skal fullfinansierast av staten med øyremerka tilskot. Det vert føreslått at kommunane skal delfinansiere sjukehusopphald med 20%, men maksimalt kr 30.000 pr opphald. Utgifter til dette vert lagt inn i rammetilskota til kommunane. Det er ikkje laga forskrift om dette endå. Det vert ingen eigendel for innleggingar knytta til operasjonar, fødslar, psykiatri, rus og rehabilitering. Det er svært spanande korleis regjeringa vil finansiere dei nye oppgåvene, og om kommunane vil vurdere oppgåvene som fullfinansierte. Dette vil vi i noko grad få vite meir om når Kommuneproposisjonen vert lagt fram 13.mai. Arbeid med samhandlin sreforma i Vestnes kommune: Kommunestyret oppretta i februar 2010 ei samhandlingsgruppe samansett av administrasjon og politikarar. Det er igangsett interkommunale prosjekt både i ROR og ARU. Vi er med i begge prosjekta, men det har førebels vore mest aktuelt med ROR-samarbeidet då vi formelt og i praksis er knytta til Helse Nordmøre og Romsdal. Sjukehusstriden har forsinka arbeidet med samhandlingsreforma i heile fylket, men mest i nordfylket, og uklare strukturar vidare kompliserer det interkommunale samarbeidet. Vi har også hatt samarbeidsmøte med Rauma, og dette er høgaktuelt å vidareføre. Kapasitetsproblem i administrasjonane i begge kommunane har vore hemmande. Forsla til vidare framdrift: Samhandlingsgruppa som vart oppnemnt av kommunestyret vert styringsgruppe med eit overordna perspektiv på det vidare arbeidet med samhandlingsreforma. Administrasjonssjefen oppnemner 2 prosjektgrupper Prosiektoruppe 1 : fokus på Vestnes kommune sitt folkehelsearbeid Prosiektgruppe 2 : fokus på Vestnes kommune sine helse- og omsorgstenester med spesielt fokus på interkommunalt samarbeid. Prosjektgruppe 1: Kartlegge folkehelseutfordringar i kommunen Kva førebyggande tiltak er allereie etablert i kommunen? Korleis kan kommunen legge til rette for folkehelsearbeid? Kva tiltak skal prioriterast? Kva oppgåver skal leggast til Folkehelsekoordinator? Korleis kan kommunen legge til rette for å få folkehelsevurderingar inn i alt planarbeid? Prosjektgruppa skal arbeide med dette hausten 2011 og våren 2012. Administrasjonssjefen har bede kommuneoverlege Gitte Vinther leie denne prosjektgruppa. Prosjektgruppe 2: Vurdere korleis Vestnes kommune skal møte dei nye utfordringane som følgjer av nye lovkrav. Kor mykje av dei nye utfordringane kan vi greie åleine som kommune, og på kva område må vi finne interkommunale løysingar? Administrasjonssjefen har bede driftsleiar Greta Bjerke om å leie arbeidet i denne gruppa. Side 8

0 rette stillin som ros'ektkoordinator i sentraladministras'onen: Begge desse gruppene vil i stor grad ha behov for administrativ bistand og ein person som kan legge til rette for arbeidet. Det vil i stor grad også vere behov for ein person som kan søkje om midlar til prosjekt. Det er mykje arbeid knytta til prosjektsøknader, og det vert no i stor grad lagt opp til lokale utprøvingar i form av prosjekt. Koordinator vil også fungere som folkehelsekoordinator det første året (knytta til partnarskapet GOD Helse. Sjå vedlegg) Samhandlingsreforma vil krevje auka administrativ innsats, og det er uvanleg i kommunane at det ikkje er tilsette i sentraladministrasjonen som arbeider med overordna problemstillingar knytta til helse og pleie og omsorg. Økonomi: For 2011 skal tiltaka finansierast innan vedtekne budsjettrammer. I budsjettet for i år er det lagt inn ca 300.000 til arbeid med samhandlingsreforma. Det var dette som låg i rammene frå staten. For 2012 må stillinga finansierast av friske midlar som blir overført til kommunane. Særutskrift til: Vedlegg: 1 korrespondanse med fylkeskommunen Side 9

Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011 Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Kommunestyret sitt endelege vedtak: 1. Vestnes kommune vert med i partnarskapet "God helse" Møre og Romsdal. 2. Det vert oppretta 2 prosjektgrupper som skal arbeide med planlegging i forhold til folkehelse samhandling innan helse, pleie- og omsorg Administrasjonssjefen oppnemner gruppene i samråd med samhandlingsgruppa. Samhandlingsgruppa, oppnemnt av kommunestyret i februar 2010, vert styringsgruppe for prosjekta. 3. Det vert oppretta ei prosjektstilling (2010/2011) som skal koordinere kommunen sitt arbeid innan folkehelse og i forhold til samhandlingsreforma. Administrasjonssjefen utarbeider instruks for stillinga. Side 10

VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2011/198 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: 07.06.2011 Hammeråsparken - bustadbygg - klage på høgda Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet 17.06.2011 18/2011 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes eldreråd er også styre for Stiftelsen Vestnes Eldrebustader. Det er lagt fram plan med teikningar om bygging av 2 blokker med til saman 18 husvære i dei to bygga. Dei har begge spisstak, slik at høgda over bakken er på over 16 meter. Desse 2 bygga vil ta bort ein stor del av utsikta frå husværa til Stiftelsen Vestnes Eldrebustader. I fyrste omgang er det sendt ut melding om bygging av eitt av dei to bygga. Pga. kort klagefrist sendte styreleiar i Vestnes eldreråd klage den 14.05.2011 til eit firma i Oslo som stod oppført som ansvarleg for bygget. Kopi av nemnde skriv ligg vedlagt. Det er grunn til å tru at den store høgda på bygget vil vere den største ulempa for dei som bur i dei 12 husværa til stiftelsen. Planskisse og teikningar vil bli lagt fram på møtet i eldrerådet. Saka blir å diskutere i møtet, og ein bør kanskje vurdere om Vestnes eldreråd skal sende ei meir omfattande klage i denne saka. Vestnes 08.06.2011 Lars Fjørtoft leiar Vestnes eldreråd Vedlegg: 1 Uttale vedk. bygging av bustadblokk Side 11

Side 12

Stiftelsen Vestnes Eldrebustader Vestnes Butikksenter Postboks 181 (Rabben nr. 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22 og 24.) 6390 Vestnes 1Vmf. Vestnes, 14.05.2011 GLENN LESACA BYGG OG EIENDOMSSERVICE Frysjaveien 5 0883 Oslo HAMMERÅSPARKEN. BUSTADBYGG. KLAGE PÅ HØGDA. Syner til tilsendte nabovarsel til Stiftelsen Vestnes Eldrebustader i samband med oppføring av ei bustadblokk på gnr. 46, bnr. 2. Nabovarsel er dagsett 01.05.2011. Etter nøye gjennomgang av prosjektet - Hammeråsparken - fyrste bustadblokk, er vurderinga frå dei som bur i husværa til Stiftelsen Vestnes Eldrebustader, at bygget vert for høgt. Styret i Stiftelsen ser også med uro på at ein stor del av utsikten for dei som bur der, vil få utsikten sin sterkt redusert. Styret ber difor om at høgda på bustadblokka blir redusert. For Stiftelsen Vestnes Eldrebustader Lars Fjørtoft Styreleiar Kopi: Vestnes kommune, administrasjonssjefen, Kommunehuset, 6390 Vestnes Side 13

VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2011/198 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: 07.06.2011 Kommuneproposisjonen 2012 - Helse- og omsorgsdepartementet Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet 17.06.2011 19/2011 Innstilling Saka vert lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kvart år i mai / juni blir Kommuneproposisjonen lagt fram. Den informerer om Regjeringa sin politikk på ei rekkje område som vedkjem oss som bur i kommunane. For Vestnes eldreråd er det viktig å fylgje med kva som står i denne proposisjonen og som gjeld oss. Den delen av proposisjonen som er mest interessant for eldrerådet ligg som vedlegg. I kommuneproposisjonen er det mange tal som ein kan seie er historiske. Tal som fortel kva den sitjande Regjering har fått til, og kva planer dei har framover. For mange kommunar som til dømes Vestnes, er det ofte lite nytt. I Vestnes kommune er det etter kvart blitt lite pengar til drifta. Stadige innskrenkingar har vore naudsynt for å få budsjettet i balanse. Innskrenkingar som også har gått ut over tilbodet til dei eldre. Ser ein på investeringstilskotet til bygging og fornying av heildøgns omsorgsplassar i sjukeheim og omsorgsbustadar, kjem det fram i proposisjonen at her er det gjort mykje for å auke talet på tilsette og få bygd nye plassar. Men framleis er tilskotet lite i forhold til det som det kostar å bygge ein ny sjukeheimsplass. Vidare er det ikkje lovt nok midlar til kommunane slik at dei klarer å drifte nye sjukeheimsplassar. Ein håplaus situasjon for mange kommunar, også Vestnes. Side 14

Saka blir diskutert i eldrerådet med bakgrunn i det som er sagt i Kommuneproposisjonen. Vestnes 08.06.2011 Lars Fjørtoft leiar Vestnes eldreråd Vedlegg: 1 Kopi/utskrift av Kommuneproposisjonen 2012 - Helse- og omsorgsdepartementet Side 15

32 Prop. 115 5 Kommuneproposisjonen 2012 ffl Dette innebærer at alle kommuner som har gode prosjekter kan motta investeringstilskudd innenfor gitte statlige budsjettrarnmer og kriterier for tilskudd. Husbankens retningslinjer og veileder gir nærmere informasjon om endringer i søknadsprosess på bakgrunn av dette. Stortinget har etter forslag fra regjeringen vedtatt en økning av den statlige tilskuddsandelen per omsorgsbolig fra 20 pst. til 30 pst. av godkjente anleggskostnader, og fra 30 pst. til 40 pst. av godkjente anleggskostnader for sykehjemsplasser og fellesareal i eksisterende omsorgsboliger, jf. Prop. 65 S (2010-2011). Av hensyn til likebehandling av kommunene er økningen i tilskuddsandelen gitt tilbakevirkende kraft. For kommuner som har fått tilsagn i årene 2008-2010 tar økningen i tilskuddsandelen utgangspunkt i opprinnelig tilsagnsstørrelse. For tilsagn som gis i 2011 er maksimalsatsen for en sykehjemsplass økt fra om lag 670 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra i overkant av 440 000 kroner til om lag 670 000 kroner. Endringene medfører en oppjustering av tilsagnsrammen for 2000 enheter i 2011, fra 1 111 mill, kroner til 1 555 mill. kroner. Det er åpnet for at kommunene selv kan bestemme hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette kan være både ideelle organisasjoner, boligbyggelag og kommersielle aktører. Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten uavhengig av om kommunen selv bygger plassene, eller om kommunen helt eller delvis anskaffer plassene av andre aktører på ordinære forretningsmessige vilkår. Det er fortsatt et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, og at omsorgsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det legges i denne sammenheng til grunn at nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi. I 2010 ble det gitt tilsagn til 92 prosjekter med 301 sykehjemsplasser og 647 omsorgsboliger, hvorav om lag 60 pst gjaldt botilbud til eldre over 67 år og om lag 40 pst. til beboere under 67 år. Om lag 20 pst. av de innvilgede søknadene var knyttet til personer med demens, og 82 pst. av tilsagnene ble gitt til etablering av langtidsplasser. Det gjøres en løpende vurdering av behovet, og de årlige rammer som gis for ordningen. Regjeringen vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Demensplan 2015 Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Planen har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for fiere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse. Over 9 200 ansatte i 310 kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC, for å sikre ansatte økt kunnskap og kompetanse om demens. For å sikre økt kunnskap og bedre tjenester til personer med demens er det etablert tre nye modellutviklingsprogram: miljøbehandling, yngre personer med demens og personer med samisk bakgrunn med demens. Midler til pårørendeskoler ble betydelig styrket i 2011 og vil bidra til at flere kommuner kan etablere pårørendeskoler i 2011 og 2012. Styrking av dagtilbud til demente Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til demente. En kartlegging våren 2007 viste at kun 6,5 pst av hjemmeboende med demens har et dagaktivitetstilbud. For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås det å opprette et nytt øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at 5000 demente i 2012 kan gis et tilbud om clagaktivitet deler av uken. Årsverkskostnadene knyttet til utvidelse av tilbudet vil inngå som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med forslag om utforming av tilskuddet i statsbudsjettet for 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivtetstilbud til demente i kommunene vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år. Nevroplan 2015 Personer med multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker mv. har ofte behov for et lang- Side 16

2010-2011 Prop. 115 S 33 Kommuneproposisjonen 2012 varig og svært omfattende tjenestetilbud. Denne gruppen tjenestemottakere har hatt den sterkeste veksten i den kommunale omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre større tjenestemottakergruppene vært omfattet av handlingsplaner eller reformer. For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser er det under utarbeidelse en egen Nevroplan 2015. Nevroplanen skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske lidelser. Der er i 2010 og 2011 bevilget 10 mill, kroner til Nevroplan 2015. Midlene er I hovedsak benyttet til tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid. Nevroplanen vil bygge på de generelle økonomiske virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd. Forskrift om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) For å sikre at eldre ikke kommer urimelig ut i forhold til den generelle innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten har regjeringen utarbeidet en egen forskrift som nærmere spesifiserer kommunenes plikter innenfor eldreomsorgen (verdighetsgarantien). Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet. Kommunene må følge opp og sikre etterlevelsen av verdighetsgarantien. Brudd på regelverket kan påklages til fylkesmannen, og vil kunne være gjenstand for statlig tilsyn. For å styrke de eldres rettigheter er regelverket om klage utformet med sikte på å gjøre det lettere for den enkelte å vurdere om en eventuell klage kan føre fram. 4.7.3 Innovasjon i omsorg På bakgrunn av St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, oppnevnte regjeringen et utvalg for innovasjon og omsorg. Utvalget skal utrede muligheter og nye løsninger på framtidens omsorgsutfordringer, med vekt på teknologi, boformer, eier- og driftsformer, samt forskning og utvilding. Det er ventet at utvalget vil legge frem sin utredning før sommeren 2011, og regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av utvalgets forslag. Som en del av Omsorgsplan 2015 vil Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet utarbeide et faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenes- tene og samtidig støtte noen av de initiativ som er tatt for å ta i bruk slik teknologi, blant annet som en del av omsorgsplanarbeidet i Midt-Norge. 4.7.4 Tannhelse Lov om tannhelsetjenesten er under revisjon. Lovarbeidet omfatter blant annet en vurdering av behovet for harmonisering av tannhelsetjenesteloven i tråd med endringer i lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Andre temaer er fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetilbud til befolkningen, samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste, ansvar og rolle i utdanning og forskning og rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende utkast til lovendringer på høring i løpet av 2011. Tilskudd til tannbehandling for rusmisbrukere foreslås fordelt etter kostnadsnøkkelen for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten fra 2012, jf. nærmere omtale i kapittel 11. 4.7.5 Brukerstyrt personlig assistanse Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Her foreslås en videreføring av gjeldende rett for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Personer med stort behov for assistanse og som derfor er tildelt et større antall timer omsorgstjenester, vil ofte kunne få dekket sitt behov for og ønske om assistanse bedre hvis de selv får større innflytelse på innrettingen av 1jenestene. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse bør bygges ut. Departementet vil frarnover legge til rette for at kommunene kan bygge dette filbudet videre ut. Dette er spesielt viktig for at personer med omfattende tjenestebehov skal kunne delta i opplæring og arbeidsliv. Det er behov for økt kompetanse om ordningen hos mottakere, assistenter og kommunens saksbehandlere. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor vurdere om tilskuddet til opplæring og rekruttering, kapittel 761, post 66, bør legges om for å kunne ivareta dette bedre. 4.7.6 Ny turnusordning for leger Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering en mulig omlegging av turnustjenesten for leger. I dagens system har staten plikt til å opprette turnusplass for alle leger som melder seg på Side 17

2010-2011 Prop. 115 5 31 Kommuneproposisjonen 2012 opplæringen i norsk og samfunnskunnskap foreslår Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å innføre statlig tilsyn og plikt til internkontroll med kommunenes oppgaver etter introduksjonsloven. 4.6.4 Intervjuordning Ved rekruttering til stillinger i staten der det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst en innkalles til intervju. Enkelte kommuner har innført tilsvarende intervjuordninger på eget initiativ. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i oppdrag å systematisere erfaringene i kommune-norge, og på bakgrunn av dette, og i tett samarbeid med KS, arbeide for at kommunene innfører slike ordninger på frivillig basis. 4.7 Helse- og omsorgsdepartementet 4.7.1 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er omtalt i kapittel 10. 4.7.2 Omsorgsplan 2015 I Stmeld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening la Helse- og omsorgs-departementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet Omsorgsplanen omfatter en rekke tiltak: 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015 Tilsagnsramme til 12 000 heldøgns omsorgsplasser - Kompetanseløftet 2015 - Demensplan 2015 Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 to.m. 2009 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at personellinnsatsen i denne perioden er økt med om lag 14 800 årsverk. Ureviderte tall for 2010 viser en vekst på om lag 3 300 årsverk. Om lag 80 pst av veksten er personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgssektoren fra 66,4 pst. i 2005 til 68,3 pst i 2009. Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 skal bidra fil å sikre omsorgstjenestene tilstrekkellg, kompetent og stabil bemanning gjennom å bidra til 12 000 nye årsverk, å heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. Om lag 6 300 personer gjennomførte grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet i 2010, og om lag 13 000 er under opplæring i 2011. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2010 ble gitt autorisasjon til om lag 3 600 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Det ble i 2009, 2010 og 2011 gjennomført rekrutteringskampanjer for å øke søkertallet til helsearbeiderfaget og styrke omsorgsyrkets omdømme. For tredje året på rad økte i 2011 tallet på søkere til helse- og sosialfag i videregående opplæring. Forvaltningen av tilskudd til fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag ble fra 1. januar 2010 overført til fylkeskommunene som et ledd i forvaltningsreformen. Undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester har skiftet navn til utviklingssenter for sykehjem og utviklingssenter for hjemmetjeneste. Hovedmålet for utviklingssentrene er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Det ble i 2010 utarbeidet en nasjonal strategi for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene for perioden 2011-2015. Investeringstilskuddet Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015. Det er lagt til grunn en målsetning om tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015. Fra og med 2011 er fylkesmennenes oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få investeringstilskudd avvildet Side 18

VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2011/198 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: 08.06.2011 Ny folkehelselov Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet 17.06.2011 20/2011 Innstilling Saka vert lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Fylkeskommunen sine oppgåver i samband med ny Folkehelselov ligg som vedlegg. Her er lova i 5 paragrafer. Dette er ei av to nye lover samt ei tredje lov der noverande Kommunehelselov og Sosiallov er slått saman til ei lov. Det vil vere trong for Vestnes eldreråd å få ei orientering om denne nye lova, men det vert å kome attende til seinare. Fylkeskommunen har i dei seinaste åra mista mange oppgåver. Det er heller lite å gjere for ein stor fylkeskommunal administrasjon og eit omfattande politisk apparat med mange høgt løna politikarar. No ser det ut for at Fylkeskommunen skal få nokre fleire oppgåver. Saka blir lagt fram for Vestnes eldreråd til diskusjon. Vestnes 08.06.2011 Lars Fjørtoft leiar Vestnes eldreråd Vedlegg: 1 Utskrift frå Lov av 19.06.2009 nr 65 - Ny folkehelselov Side 19

LOV 2009-06-19 nr 65: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folk... Page 1 of 2 LOV 2009-06-19 nr 65: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folkehelseloven]. DATO: LOV-2009-06-19-65 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER: SYS-KODE: BG09b NÆRINGSKODE: 911, 933 KUNNGJORT: 19.06.2009 kl. 16.45 KORTTITTEL: Folkehelseloven INNHOLD Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folkehelseloven]. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Virkeområde Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Ikrafttreden Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Ifolkehelseloven]. Fylkeskommunens ansvar ifolkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Virkeområde Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvilding og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet over fylkesgrenser. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fidket http://www.lovdata.no/egi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docrootiall/h1-20090619-... 07.06.2011 Side 20

LOV 2009-06-19 nr 65: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folk... Page 2 of 2 Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utvildingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, hemnder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. 5. Ikrafitreden Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 679. Databasen sist oppdatert 1. juni 2011 http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docrootiall/h1-20090619-... 07.06.2011 Side 21