Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C= c + cy ( T), c >, < c <, (3) T = t + ty, < t < (4) Q = ay < a < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester (som kan deles i offentlig konsum C off og offentlige realinvesteringer I off, slik at G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettoskatter (skatter og avgifter minus trygder og andre overføringer), t er "skattesatsen", t er skatter som er uavhengige av BNP. c, c og a er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Vi antar at disse parametrene har kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t og t. De endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + I + G + X ) (i) Hva blir virkningen på BNP og landets sparing av en økning i eksporten, ΔX >? Forklar de økonomiske mekanismene. (ii) Anta at husholdningenes tilbøylighet til å spare reduseres, ved at konstantleddet i konsumfunksjonen øker. Anta videre at økningen er like stor som økningen i eksporten, dvs. at Δc = ΔX >. Hva blir den samlede virkningen på BNP og landets sparing? (iii)gjør kort rede for enkelte andre virkninger på økonomien av økt eksport og redusert sparetilbøylighet, som det ikke er tatt hensyn til i denne modellen. Oppgave 2 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord hvilke effekter som kan virke i økonomien ved det som spørres om i oppgaven.
2 Oppgave: Drøft om ekspansiv finanspolitikk er egnet til å motvirke en økning i arbeidsledigheten som skyldes (i) økt lønnspress (ii) redusert eksportetterspørsel (iii)redusert innenlandsk konsum Sensorveiledning Oppgave Virkningen av ΔX > på BNP er (finnes ved å sette (5) på tilvekstform) (6) Y = X > Her er multiplikatoren positiv, slik at ΔY > siden ΔX >. Økt eksport gir økt samlet etterspørsel som medfører økt produksjon, dvs. økt BNP. Økt BNP fører til økt disponibel inntekt for private husholdninger. Økt disponibel inntekt for private husholdninger fører til økt privat konsum, og dermed til økt samlet etterspørsel, dvs. den opprinnelige økningen i samlet etterspørsel forsterkes (multiplikatoreffekt). Multiplikatoreffekten dempes ved at skattene er voksende i BNP, slik at økt inntekt fører til økte skatter, og dermed mindre økning i disponibel inntekt. Multiplikatoreffekten dempes også ved at økt samlet etterspørsel også fører til økt importetterspørsel, slik at økningen i innenlandsk etterspørsel blir mindre enn dersom all etterspørsel var rettet mot innenlandske produsenter. Sparing er definert som disponibel inntekt minus konsum, og for landet som helhet blir dette lik S T = Y C - C off. (Her er rente- og stønadsbalansen overfor utlandet satt til null, og det er sett bort fra kapitalslit). For å finne virkningen av Y på C, setter vi inn (3) i (2) som gir oss C = c + c(y t ty) = c ct + c(-t)y, slik at ΔC = c(-t)δy Virkningen på sparingen blir dermed (7) ΔS T = ΔY ΔC = ΔY c(-t)δy = (-c(-t)) ΔY Vi kan nå sette inn for ΔY fra (6) og finner (8) c( t) ST = X >
3 Landets sparing øker. Økt eksport fører som vist over til at BNP øker. Økt BNP gir økt inntekt og økt konsum, men konsumet øker mindre enn økningen i inntekt. Derfor øker sparingen. Siden realinvesteringene ikke er endret, kommer økningen i form av økt finansiell sparing i forhold til utlandet, ved en økning i nettorealinvesteringene. Man kunne også funnet virkningen av økt eksport på landets sparing ved å finne virkningen på driftsbalansen, siden realinvesteringene er eksogene og konstante, slik at endringen i total sparing er lik endring i driftsbalansen NX = X Q.. Ville da få at ΔS T = ΔNX = ΔX ΔQ, som ved å sette inn gir samme svar som i (8) over. Virkningen på BNP av at både c og X øker, Δc = ΔX >, (9) Y = ( c 2 + X) = c > BNP øker, og økningen er dobbelt så stor som hvis bare eksporten hadde økt. Virkningen på landets sparing er (bruker at endringen i konsumet er Δc + c(-t)δy) () ΔS T = ΔY ΔC = ΔY Δc c(-t)δy = (-c(-t)) ΔY Δc Vi setter inn for ΔY fra (9), og får () 2( c( t)) 2( c( t)) ( ) ST = c c = c c( t) a = c Nevneren i multiplikatoren er positiv, men telleren kan være enten positiv eller negativ. Uten å vite parameterverdiene, kan vi ikke vite om samlet sparing øker eller reduseres. På grunn av den eksogene økningen i konsumet, Δc, er endringen i sparingen mindre enn under (i), og kan altså være negativ. (iii) Modellen her har verken med pengepolitikk eller valutakurs. Dersom en betraktet en økonomi med inflasjonsmål, ville økt eksport og redusert sparetilbøylighet, som vi har sett fører til økt BNP, normalt ført til at sentralbanken satte høyere rente. Årsaken til dette er at økt BNP gir lavere arbeidsledighet, og dermed økt lønnsvekst og økt prisvekst. Sentralbanken ville sette opp renten for å motvirke økt inflasjon. Økt rente ville normalt føre til at landets valuta appresierte. Appresiering ville dempe inflasjonen fordi importen blir billigere, slik at det ville bli mindre behov for renteøkning. Økt eksport fører til overskudd på handelsbalansen, som igjen kan føre til økt etterspørsel etter landets valuta, ettersom eksportørene ønsker å veksle om sine valutainntekter til eget lands valuta. Dette kan føre til at landets valuta appresierer. Appresiering vil føre til lavere importpriser, og dermed redusere behovet for å heve renten for å motvirke økt inflasjon.
4 Et par andre mulige virkninger: Økt eksport og redusert sparetilbøylighet fører også til bedre offentlig budsjettbalanse, og redusert privat sparing. Økt eksport og redusert sparetilbøylighet som fører til økt BNP kan føre til at investeringene øker. Oppgave 2 (i) Økning i arbeidsledigheten som skyldes økt lønnspress kan forståes som et vertikalt skifte i lønnskurven, som fører til økt likevektsledighet (se figur). En økning i likevektsledighet vil normalt ikke gi en momentan økning i arbeidsledigheten, men over tid vil arbeidsledigheten gå mot likevektsledigheten, slik at økt likevektsledighet fører til høyere arbeidsledighet på lengre sikt. Dersom myndighetene fører en ekspansiv finanspolitikk, så vil det føre til at samlet etterspørsel øker, slik at arbeidsledigheten reduseres. Dersom arbeidsledigheten reduseres slik at den blir lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke. Økt lønns- og prisvekst kan føre til at sentralbanken setter høyere rente, noe som vil dempe økningen i etterspørselen, og dermed dempe reduksjonen i ledigheten. Etter hvert vil ledigheten uansett øke opp mot nivået på likevektsledigheten. Ekspansiv finanspolitikk vil dermed kunne motvirke økningen i ledighet på kort sikt, men ikke på lang sikt. Uavhengig av årsak til økningen i arbeidsledighet, kan ekspansiv finanspolitikk føre til at det blir større underskudd på den offentlige budsjettbalansen, både fordi BNP faller når ledigheten øker, slik at skatteinntektene reduseres, og som direkte effekt av ekspansiv finanspolitikk. Dette kan være et problem dersom landet har betydelig underskudd på offentlig budsjettbalanse. (ii) Redusert eksportetterspørsel vil gi lavere BNP og økt ledighet, som analysert i en vanlig Keynes-modell. Ekspansiv finanspolitikk vil føre til økt etterspørsel, noe som vil motvirke nedgangen i BNP og dermed også motvirke økningen i arbeidsledighet. Dersom offentlige kjøp av varer og tjenester økes tilstrekkelig, eller skattene reduseres tilstrekkelig, kan man fullstendig forhindre økningen i ledigheten. Imidlertid vil dette føre til at underskuddet på handelsbalansen øker, både fordi eksporten reduseres, og fordi BNP opprettholdes slik at importen ikke faller. Dersom landet har for stort underskudd på handelsbalansen, kan dette være et problem. Et annet mulig problem er at redusert eksport medfører at arbeidstakere i eksportbransjer mister jobben, og at disse ikke har de riktige kvalifikasjonene til å ta nye jobber som måtte opprettes i offentlig sektor. Selv om myndighetene ikke hadde benyttet ekspansiv finanspolitikk for å motvirke arbeidsledigheten, ville arbeidsledigheten uansett etter hvert gått mot likevektsledigheten. På lengre sikt har det dermed ikke noen betydning for ledigheten om man bruker ekspansiv finanspolitikk.
5 Også generelle problemer knyttet til stabiliseringspolitikk mht timing og dosering, se http://folk.uio.no/sholden/e3/econ3-stab-del-jan4.doc (iii) Samme svar som (ii), med en viktig forskjell: Redusert innenlandsk konsum gir ikke underskudd på handelsbalansen. Dermed blir hensynet til handelsbalansen mindre relevant. W/P WS WS A ( + µ ) PS u n u n u Figur : Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven flytter mot høyre, og likevektsledigheten øker.