Politiets arbeid med vold i nære relasjoner

Like dokumenter
Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE oktober 2013

Vold mot eldre. Politioverbetjent Elisabeth Hellevang Størksen, koordinator for familievold og seksuelle overgrepssaker i Vest politidistrikt

Vold i nære relasjoner

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Mandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker

STFIR Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

Mandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Teieplikt - strafferettsleg forståing

Terje Bjøranger Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

S A R A ET PILOTPROSJEKT VED STOVNER POLITISTASJON RISIKOVURDERING OG FOREBYGGENDE TILTAK VED PARTNERVOLD

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

Politiets arbeid i saker med særlig sårbare

Nødvendigheten av samhandling på tvers i vold og overgrepssaker

Instruksjoner. Saksinformasjon

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Partnerdrap i Norge

Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L ( ) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

KRÅD konferanse i Stavanger 1.september Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Statens barnehus Moss

Forskning om forebygging av vold og partnerdrap

«FOREBYGGING PÅ TVERS AV INSTANSER OG ETATER, ET KOMMUNALT ANSAVR. Fagkonferanse SSA 5. juni 2019

Østre Agder 19/4-17 Inger Brit Line, Signe Hegertun, Britta Tranholm Hansen og Øydis Vevik-Myraker

Vold i nære relasjoner

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

VEILEDER. RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Det forebyggende sporet i partnervoldsaker

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MINDREÅRIGE FORNÆRMEDE I STRAFFESAKER - BISTANDSADVOKAT. Advokat Birgit Vinnes

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Tverretatlig samarbeid i Bergen

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Bistand til utsatte norske borgere i utlandet

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

F O R E D R A G S H O L D E R : E L I S A B E T H G R Ø T T E L A N D O G J A N N E W A A G B Ø

Etterforskning VOLD MOT BARN

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Samarbeidsrutine. Tromsø politistasjon, Statens barnehus Tromsø og barneverntjenesten i Tromsø kommune

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

Dere har plikten vi har lovverket

Sør-Øst politidistrikt. Å snakke med barn Fylkesmannen i Vestfold 10. mars 2016

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Helsepersonells rolle i forebygging og avdekking av vold og overgrep mot barn

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

Arbeid på Krisesenteret

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

FORORD. JURK tar forbehold om regelendringer i tiden etter publisering. Vi takker for gode innspill fra øvrige medarbeidere i JURK.

Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt. Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018

FORORD. JURK tar forbehold om regelendringer i tiden etter publisering. Vi takker for gode innspill fra øvrige medarbeidere i JURK.

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

07/12/2018. Partnerdrap omfang, karakteristika og forebygging. Innhold. Partnervold omfang målt i Norge. Omfang drap, partnerdrap

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Barnevernvakten Romerike

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015

Transkript:

Politiets arbeid med vold i nære relasjoner Kathrin Jevnaker & Hans-Petter Kielland Oslo politidistrikt Aktuelle straffebud Strl 282/283 Strl 253 Strl 263 Strl 271/272 Strl 157 Strl 168 Mishandling i familieforhold Tvangsekteskap Trusler Kroppskrenkelser Motarbeidelse av rettsvesenet Brudd på besøksforbud 08.08.2017 Side 2 FASER FOR HÅNDTERING AV FAMILIEVOLDSSAKER Anmeldelser Akutt håndtering Videre oppfølging Sluttføring Patruljer Barnevern Fornærmede Morgenmøte: Etterforskning Påtale Risikovurdering Etterforskning & påtalehåndtering Forebygging av gjentatt vold (SARA) Påtaleavgjøre Rettsbehandling Konfliktråd Henleggelse Langsiktig plan for tverretatlig oppfølging 08.08.2017 3 1

Omar, 41 år henvender seg til politivakta og forteller at hans kone Sheeba, 39 år, er utro med flere menn. Hun drikker mye og sprer falske rykter om han til venner og bekjente. På grunn av drikkingen, har hun sluttet å jobbe og de sliter økonomisk i forhold til huslån og deres tre små barn. De har vært i parterapi uten at dette har fungert. Han har et ønske om skilsmisse, men hun har da truet med at han ikke vil få se barna sine mer dersom det skjer. Omar er rådvill og frustrert og spør deg om hva han bør gjøre. Ved søk i registre finner man ingen relevant informasjon. Hvordan vurderer dere denne henvendelsen i forhold til risiko for alvorlig vold? 08.08.2017 Side 4 SARA:SV Risikobedømning av partnervoldssaker Analyse av historie, voldsutøvers psykososiale situasjon samt sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatt = 15 risikofaktorer. Identifisere risikofaktorer og initiere hensiktsmessige sikkerhetstiltak, eksempelvis besøksforbud, voldsalarm, relokalisering. Identifisere problemeiere, informere og iverksette risikohåndteringstiltak. 08.08.2017 Side 5 Partnerdrapsforskning 1990-2012 Solveig Karin Bø Vatnar Partnerdrap utgjør ¼ av alle drap i Norge / 8 per år Undersøke bruk av strukturerte risikovurderingsverktøy 70.6 % registrert IPV forut for drap 5 av 10 >5 IPV forut for drap Marginaliserte grupper m/ levekårsproblemer er overrep. Både som TØ/TU 6 av 10 TØ søkte hjelp i private relasjoner 7 av 10 TU søkt om hjelp i private relasjoner Ble i liten grad videreformidlet til politiet Opplevd at alvoret ikke ble forstått av politi 08.08.2017 Side 6 2

90% begått av menn Gjennomsnittsalder TØ: 40 år, TU: 39 Skjedde mens de enda var gift/samboende Sosiodemografi: Under halvparten i arbeid Kliniske faktorer: 50% av TØ hadde rusproblemer, 40% av TU 37% hadde psykisk diagnose før drapet Depresjon og ruslidelser 34% symptomer på psyk.lidelse uten at dette var diagnositisert Halvparten av TØ hadde selvmordsadferd 32% hadde prev. kontakt med politiet registrert risiko for IPV/IPH 8% hadde TØ sagt direkte at vedk. ville utføre IPH 08.08.2017 Side 7 Sjalusi og krangel oftest motiv Halvparten ruspåvirket i gjerningstidspunkt Tidligere straffet Partnerdrap med gjentatt IPV TØ hadde dyssosiale/antisosiale kjennetegn Tilknytning til kriminalitet Partnerdrap uten forutgående IPV (9%) Utdanning var høyere Sjeldnere tidligere straffet Samlivsbrudd Mindre sannsynlig kontakt med hjelpeapp Konklusjon: Det er mulig å forebygge. 71% av IPH, 1 eller flere IPV (generelt 14-25%) 51% av IPH, >5 08.08.2017 Side 8 Omar, 41 år henvender seg til politivakta og forteller at hans kone Svetlana, 39 år, er utro med flere menn. Hun drikker mye og sprer falske rykter om han til venner og bekjente. På grunn av drikkingen, har hun sluttet å jobbe og de sliter økonomisk i forhold til huslån og deres tre små barn. De har vært i parterapi uten at dette har fungert. Han har et ønske om skilsmisse, men hun har da truet med at han ikke vil få se barna sine mer dersom det skjer. Omar er rådvill og frustrert og spør deg om hva han bør gjøre. Ved søk i registre finner man ingen relevant informasjon. Hvordan vurderer dere denne henvendelsen i forhold til risiko for alvorlig vold? 08.08.2017 Side 9 3

Historikk på partnervold Voldsanalyse Trusler Opptrapping Brudd på BF, bortvisning, mm Holdninger Voldsutøvers psykososiale situasjon Annen krim Relasjonelle problemer Økonomi/arbeidsforhold Rus Psykiatri Sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatt Varierende (inkonsekvent) adferd Ekstrem frykt irrasjonell Tilgang til sosial- og profesjonell hjelp Utsatt livssituasjon Personlige hindringer 4

Samarbeidsmodell i høyrisikosaker: Politiet sender en trusselvurdering og får returnert en skriftlig/muntlig tilbakemelding om evt. iverksatte tiltak BARNEVERN - Minoritetsrådg. - Skole/Barnehage. - Tilsyn/omsorg KRISESENTER - Midl. relokalisering - Fri rettshjelp ATV -Sinnemestring - Gruppesamtaler BISTANDS- ADVOKAT - Juridisk rådgiver og ressurshjelp POLITIET Trusselvurdering NAV - Bolighjelp - Økonomiske tilskuddsordninger FASTLEGE - Rus - Psykiatri - Annen sykdom Stovner politistasjon PSYKIATRI - Legevakt - Sykehus - DPS - Bydelsoverlege RØDE KORS -Resurshjelp trusselutsatte innen tvangsekteskap - div. tiltak via f. eks. Bufetat - kompetanseteamet 08.08.2017 Side 13 Tilbakefall på mellom 5-15 % Rus Psykiatri Økonomi Motivasjonssamtalen har ikke blitt gjennomført Frekvensen for tilbakefall ligger vanligvis mellom 30 % - 70 % i løpet av en toårsperiode (Dutton, 1995). Dette er uavhengig av hvorvidt voldsutøveren har vært utsatt for frihetsberøvelse eller noen form for behandling (Gondolf, 2001; Hamberger & Hastings, 1993). Ingen partnerdrap siden 2013 der en strukturert risikovurdering har blitt foretatt og tverrfaglig tiltak iverksatt 08.08.2017 Side 14 Motivasjonssamtalen Brudd er nødvendig! Bevisstgjøring Planlegging - inkludering Signposting i forhold til risikofaktorene Dempe frustrasjonsnivå hindre eskalering Tilgang til informasjon / mulighet for kommunikasjon Tidsperspektiv Kontroll av trusselutøver 08.08.2017 Side 15 5

Mishandlingsbestemmelsen Utlendingsloven 53 første ledd bokstav b Mishandlingsbestemmelsen sier at hvis du har kommet til Norge på familieinnvandring, og blir utsatt for vold/mishandling av din ektefelle eller samboer, kan du søke om en selvstendig oppholdstillatelse. 08.08.2017 Side 16 De involvertes opprinnelsesland: Pakistan: 25% av sakene, fulgt av Irak: 17%, Afghanistan: 13%, Somalia: 13% og Tyrkia: 7%. Hele 39% av henvendelsene gjaldt personer under 18 år. Flest kode 6/7 saker 08.08.2017 Side 17 08.08.2017 Side 18 6

5. Beskyttelsestiltak Fengsling Besøksforbud OVA Monitorering Dialog og motivasjon Kontroll på utenlandsreiser Rådgivning utstøtelse, emosjonell utpressing Kontaktperson i politiet Nettverk Økonomi Helse Relokalisering - disiplin Adressesperre 08.08.2017 Side 19 Erfaringer Voldsutøver(e) får ikke hjelp Rus Psykisk helse krise Familiearbeid er individualistisk # kollektivistisk Økonomi Samvær Oppfølging tilgang til informasjon Voldsutsatt Manglende kunnskap om hjelpeapparat Voldsdefinisjon Pålegges omfattende sikkerhetstiltak - ansvar Mange hjelpere lite koordinert forskjellige mandater tidsfrister risikoforståelse 08.08.2017 Side 20 Kompetanse Varierende grad av kompetanse Lite systematisert Identifisering av mishandling fenomenforståelse Lovverk sosial strafferettslig Forvaltning Barnevern Informasjonsdeling samarbeid benyttelse av hverandres informasjon Kunnskap om andre etater helhetlig behov 08.08.2017 Side 21 7

Rød knapp skjema Tilpasset saksbehandlerens kompetansenivå hva gjelder beslutning Informasjon om muligheter Lovverk Genererer handling, varsling og rutiner 08.08.2017 Side 22 Konsultasjonsteam - ansvarsområde Tilby konsultasjoner til offentlig ansatte som har bekymring for om barn og unge kan være eller står i fare for å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt Gi råd i saker med barn og unge som utøver skadelig seksuell adferd Privatpersoner som er bekymret for barn og unge skal henvises til riktig offentlig instans, som kan melde saken til konsultasjonsteam dersom de ønsker veiledning 08.08.2017 Side 23 Konsultasjonsteam - sammensetting Statens barnehus Oslo Politiet v/avsnitt for seksuallovbrudd og familievold Barneverntjenesten Påtalemyndigheten BUP-Vest Sosialpediatrisk avdeling Ullevål sykehus Helsesøstertjenesten Barne- og famileetaten v/juridisk seksjon Familievernkontor PP-tjenesten Det er viktig at teamet har flerkulturell kompetanse, samt særskilt kompetanse på små barn og ungdommers spesielle uttrykk og behov, Videre at de har bred erfaring med tverretatlig arbeid på dette fagfeltet. 08.08.2017 Side 24 8

Hvordan gjøres disse sakene best mulig? VIKTIG I saker mot barn må politiet inn tidlig. IKKE vent med å varsle når det er mistanke om vold Straksetterforskning særs viktig, fordi tidsvinduet for å innhente informasjon er meget kort.. Hvem ser barna mest? hvordan er rutinene her? Helsesøster ( de miste barna) Skolehelsetjenesten Skole/barnehage Straksetterforskning i familievoldssaker SKAL prioriteres høyt Familievold er IKKE husbråk! 21.12.2010 Side 25 Utfordringer ved tilrettelagte avhør Barnevernet ikke stiller på saker som de selv ikke er aktive i. Hvem skal følge opp barnet etter at politiet er ferdig å avhøre barnet? Dersom barnet forteller hvem har ansvaret etter kl 1530? Er det rett at barnevernsvakta skal stille på en sak de ikke kjenner? Vi trenger rutiner på dette Følgepersoner til avhør ( skole, barnehage?) Hvem skal kjøre barnet hjem? Hvem skal være tilstede når barnet skal gjenforenes med foreldrene etter avhør 21.12.2010 Side 26 9