VEILEDER. RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Det forebyggende sporet i partnervoldsaker

Transkript

1 VEILEDER RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Det forebyggende sporet i partnervoldsaker

2 VEILEDER RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Det forebyggende sporet i partnervoldsaker

3 2 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV

4 veilederens del i / 3 VEILEDER RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Det forebyggende sporet i partnervoldsaker Politidirektoratet 2014

5 VEILEDER Risikoverktøyet SARA:SV Copyright Politidirektoratet 2014 POD-publikasjon 2014/09 Layout: Fete typer Printed in Norway by Norengros Erik Tanche Nilssen AS ISBN Foto: Shutterstock Alle henvendelser om denne boka kan rettes til Politidirektoratet, postboks 8051 Dep, 0031 Oslo. E-post: Internett: Sitat og kopiering fra boka er tillatt ved angivelse av kilde. Saksbehandlere: Politiinspektørene Camilla Grimsæth og Jon Eirik Vold og Seniorrådgiver Ingvild Hoel Politidirektoratet

6 FORORD / 5 Forord Risikoverktøyet SARA:SV (Spousal Assault Risk Assessment Guide: Short version) er en sjekkliste basert på empiri og erfaring fra Canada og Sverige. SARA:SV skal benyttes innen samtlige saker av vold i nære relasjoner i parforhold. Verktøyet vurderer risikonivået for fremtidig vold og hvor alvorlig volden kan bli. I ytterste konsekvens finner man drapsfare. Målet med bruk av SARA:SV er å hindre at det oppstår ny vold. Dette innebærer at politiets samarbeid både internt i politidistriktet og eksternt overfor øvrige aktører i samfunnet utvikles og tydeliggjøres. Bruk av SARA:SV er en videreutvikling av politiets forebyggende arbeid innenfor vold i nære relasjoner. Dette arbeidet skal foregå samtidig som straffesaken etterforskes. Innenfor politiets arbeid med partnervold er tillit til publikum en viktig faktor. For at politiet skal opparbeide seg en slik tillit er det viktig at publikum blir møtt av personell som besitter kunnskap, forståelse og trygghet. Implementering og bruk av SARA:SV i Norsk politi er forankret i Meld. St. 15 ( ) «Det handler om å leve» og regjeringens handlingsplan ( ) «Et liv uten vold». Denne veilederen er utarbeidet av Politidirektoratet og representanter fra enkelte politidistrikt. Politidirektoratet håper at veilederen blir tatt godt i mot av etaten, og at politiet ved hjelp av denne kan bli enda dyktigere til å risikovurdere og risikohåndtere partnervoldsaker. Lykke til med et viktig arbeid! Politidirektoratet 2014 Knut Smedsrud

7 6 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Innholdsfortegnelse INNLEDNING 8 POLITILOVEN 10 POLITIETS SAMFUNNSANSVAR 11 KORT HISTORIKK OM RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV 12 ET PRAKTISK EKSEMPEL PÅ BRUK AV SARA:SV 14 POLITIETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER INNEN FOREBYGGENDE ARBEID SÅRBARE GRUPPER 18 TVERRETATLIG SAMARBEID 19 TAUSHETSPLIKTEN 21 FOREBYGGING DET FOREBYGGENDE ARBEIDET 27 SKILLET MELLOM ETTERFORSKNING OG FOREBYGGING 29 EN GJENNOMGANG AV SARA:SV SJEKKLISTE 31 Risiko for partnervold hos voldsutøver 32 Sårbarhetsfaktorer hos den voldsutsatte 37 PRAKTISK BRUK AV SARA:SV 40 HJEMMEBESØK 41 MOTIVASJONSSAMTALEN 42 Beskrivelse 42 Rammer for motivasjonssamtalen 43 Kontaktetablering 44 Gjennomføring av motivasjonssamtalen 44 Avslutning 47 Referat fra motivasjonssamtalen 47

8 INNHOLDSFORTEGNELSE / 7 REGISTRERINGSRUTINER OG LOGGFØRING 48 Kartlegging og analyse 48 Indicia gir oversikt over beskyttelsestiltak og utløpsfrister 49 SARA-ANSVARLIG 49 ETTERFORSKING ORDENSTJENESTE 55 Risikovurdering 55 Risikohåndtering 56 Uniformert hjemmebesøk 57 INFORMASJONSINNHENTING 58 HELHETLIG STRATEGI FOR ETTERFORSKING OG FOREBYGGING 59 VEDLEGG VEDLEGG 1: SARA:SV SJEKKLISTE 64 VEDLEGG 2: SARA:SV TILTAKSKORT (SJEKKLISTE VED ORDENSOPPDRAG) 70 VEDLEGG 3: VIKTIGE TVERRETATLIGE SAMARBEIDSPARTNERE 71 VEDLEGG 4: OMVENDT VOLDSALARM 75 VEDLEGG 5: LOVHENVISNINGER 77 VEDLEGG 6: EKSEMPEL PÅ RAPPORTMAL, AVHØR AV FORNÆRMEDE 79 VEDLEGG 7: EKSEMPEL FRA STOVNER POLITISTASJON, RUTINEBESKRIVELSE FOR HJEMMEBESØK 83

9 8 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Innledning Spousal Assault Risk Assessment guide, short version: (SARA:SV), er et risikovurderingsverktøy som skal brukes i samtlige politidistrikter i Norge. Risikovurderingsverktøyet er utformet som en sjekkliste. Denne sjekklisten er understøttet av en brukermanual. Brukermanualen forklarer sjekklistens metodiske forankring og oppbygning. Veilederen skal skape forståelse for hvordan SARA:SV anvendes og hvordan den kan utvikle den eksisterende strukturen innenfor arbeidet med vold i nære relasjoner. Veilederen er et hjelpemiddel for tjenestepersonell som i det daglige arbeider med partnervoldsaker i politidistriktet. Den viser til et system som skal motvirke at arbeidet innen vold i nære relasjoner fremstår som fragmentert og uoversiktlig. Basert på kunnskap, struktur og systematikk skal metoden stimulere til best mulig vurdering, prioritering og oppfølging av saker. Verktøyet skal spesielt legge til rette for et forebyggende spor der risikohåndteringstrategier og samarbeid med andre etater står sentralt. SARA:SV har to hovedfunksjoner Tjenestepersonell innen etterforsking og forebygging vurderer og beslutter tiltak i partnervoldssaker på grunnlag av felles kunnskap og forståelse. Ressursene skal samles rundt de alvorligste partnervoldsakene og legge til rette for internt og eksternt samarbeid. Det er innen forebygging verktøyet blir brukt i sin helhet. Derfor utgjør dette det største kapittelet i denne veilederen. Innledningsvis vises det til Politilovens 2 som er lovgrunnlaget for det forebyggende arbeidet innen partnervoldssaker. Deretter forklares de senere års utvikling innen fagfeltet vold i nære relasjoner. Videre følger en kort introduksjon av SARA:SV. Veiledningen består av tre deler Kapittel 1 forklarer forebyggende arbeid både på individ og samfunnsnivå, hvor politiet er en av flere aktører som bærer det totale ansvaret for å bekjempe vold i nære relasjoner.

10 INNLEDNING / 9 I kapittel 2 tydeliggjøres det forebyggende sporet i partnervoldssaker. Videre vektlegges forståelsen for bruken av risikovurderingsverktøyet og hvordan dette verktøyet har nytteverdi. I kapittel 3 beskrives det hvordan risikovurderingsverktøyet SARA:SV kan tilpasses og implementeres innenfor etterforskingsporet. Definisjoner og begrepsavklaringer Initiell risikovurdering: Forenklet risikovurdering (SARA:SV) utført av personell innen hendelsesstyrte enheter. Kvalifisert risikovurdering: Fullstendig risikovurdering (SARA:SV) utført av spesialtrent SARA-personell. Risikovurdering: En samlebetegnelse for initiell og kvalifisert risikovurdering. Beskyttelsestiltak: Beskyttende tiltak som iverksettes i etterforskersporet. Risikohåndteringsstrategi: Strategier som er resultat av en kvalifisert risikovurdering, og som utgjør en spesielt løsningsorientert og trygghetsskapende innsats overfor voldsutsatt og voldsutøver. Forebyggende tiltak: Tiltak i forebygging/forvaltningssporet initiert av SARA-ansvarlig. Tiltaket kan iverksettes som en følge av en utvidet bekymringsmelding, tverretatlig møte eller trusselvurdering. Risikohåndtering: Samlebetegnelse for beskyttelsestiltak, risikohåndteringsstrategi og forebyggende tiltak. Utvidet bekymringsmelding: Bekymringsmelding skrevet av politiet til eksterne etater som understøttes av SARA:SV sjekkliste. Trusselvurdering: Beskrivelse av en trusselsituasjon, f. eks i forhold til voldsutsatt som søker om adressesperre eller der annen etat bestiller dette som beslutningsstøtte i forhold til egen saksbehandling. En slik trusselvurdering følger fastsatt mal fra KRIPOS. Gjelder trusselvurderingen partnervoldssaker, og det foreligger tilstrekkelig med informasjon, bør denne understøttes av SARA:SV sjekkliste.

11 10 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Strakstiltak: Etterforsking og initiering/iverksettelse av beskyttelsestiltak i etterforskningens initialfase. SARA-ansvarlig: Faglig ansvarlig for politidistriktets bruk av risikoverktøyet SARA:SV. Kan også inneha funksjonen som SARA-medarbeider. SARA-medarbeider: Tjenestepersonell som gjennomfører kvalifiserte risikovurderinger og iverksetter risikohåndteringsstrategier lokalt, for eksempel på en politistasjon. SARA-koordinator: Politidistriktene er anbefalt å opprette ny stilling som SARA-koordinator med det faglige ansvaret for politidistriktets bruk av SARA:SV. Partnervold: Vold utøvd mot ektefelle eller samboer, eller hvor det tidligere har vært en slik relasjon. Høyrisikoutvalg: Fremstilling av de mest voldsutsatte personene i politidistriktet. Politiloven Politiets viktigste oppgave er å forebygge straffbare handlinger og bidra til å opprettholde tryggheten til befolkningen. En av forutsetningene for og lykkes er et godt samarbeid med andre etater. Politiets hovedoppgaver og rolleavklaring er nedfelt i Politilovens 2: Politiet skal 1. beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet 2. forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet 3. avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov

12 INNLEDNING / yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig 5. på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane 6. samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette 7. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Politiets samfunnsansvar Tradisjonelt har politiet hatt mest fokus på å etterforske partnervoldssaker og her vise til straffens preventive virkning. På tross av at det er opprettet en anmeldelse for partnervold er det noen som fortsatt velger å bo sammen eller partene kan ha livslange relasjoner til hverandre grunnet felles barn. Det er derfor viktig at disse sakene håndteres med et bredt fokus. Dette forutsetter kunnskap og bevisst forebygging av gjentatt vold. Partnervold har de senere år blitt fremhevet som et tiltagende samfunnsproblem. Da disse sakene ble undergitt offentlig påtale i 1988, jf. Straffeloven 228, ble terskelen for å anmelde lavere. Politi- og påtalemyndighet fikk et større ansvar og videre fullmakter innen registrering og iretteføring av sakene. For eksempel kunne ikke saker lenger henlegges som følge av at voldsutsatte trakk tilbake påtalebegjæringen. Straffelovens 219 «familievoldsparagrafen» representerer en konkretisering og skjerping av familievoldsbegrepet, og skal favne den gjentatte fysiske og psykiske volden.

13 12 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Kort historikk om risikovurderingsverktøyet SARA:SV Risikovurderingsverktøyet SARA:SV ble i 2013 innført i politidistriktene. SARA:SV er et kunnskapsbasert analyseverktøy innen partnervold som skal heve kompetansen innad i politidistriktene. Verktøyet skal også legge til rette for gode interne og eksterne samarbeidsrutiner. SARA:SV er en sjekkliste som har sin opprinnelse fra et psykologisk forskningsmiljø i Canada (P. Randall Kropp, Stephen D. Hart). Den opprinnelige SARA-sjekklisten inneholdt 20 risikofaktorer knyttet til voldsutøver. Utgangspunktet for verktøyet er en omfattende litteraturgjennomgang av all tilgjengelig forskning og erfaring på området. Sjekklisten er senere tilpasset bruk i svensk politi (H. Belfrage). Sjekklisten ble her sammenfattet til 10 risikofaktorer knyttet til voldsutøver og 5 sårbarhetsfaktorer knyttet til den voldsutsatte. I 2011 ble den svenske versjonen oversatt til norsk (J. Nøttestad og C. Lynum). SARA:SV ble i tidsrommet testet ut som pilotprosjekter ved Stovner politistasjon/oslo politidistrikt og Horten politistasjon/ Vestfold politidistrikt. I tråd med Meld. St. 15, Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å leve», regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold» samt brev fra Politidirektoratet 2013, ble verktøyet forankret i alle landets politidistrikter i løpet av 2013.

14 veilederens del i / 13 FRA RIKSADVOKATENS RUNDSKRIV 01/2014 «Vold i nære relasjoner kan være så alvorlig at den omfattes av riksadvokatens sentrale prioriteringer, og slike saker må vies særskilt oppmerksomhet. En forutsetning for å kunne bekjempe og avdekke vold og mishandling i nære relasjoner, er at offeret har tillit til at politiet og påtalemyndigheten er i stand til å gi beskyttelse mot nye overgrep og krenkelser fra gjerningspersonens side. I denne sammenheng er besøksforbud et sentralt virkemiddel. Høyesterett har i Rt side 588 slått fast at staten etter omstendighetene kan holdes ansvarlig dersom noen ikke gis et tilstrekkelig vern i henhold til EMK mot truende eller sjikanøs adferd fra andre privatpersoner, jf. Riksadvokatens brev av 6. mai 2013.»

15 14 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Et praktisk eksempel på bruk av SARA:SV EKSEMPEL Politiet fikk melding om vold i nære relasjoner ved at voldsutsatte ringte og ba om hjelp. Patrulje ble sendt og kontakt etablert. Voldsutsatte ble gjort kjent med sine rettigheter og forklarte at hennes mann hadde blitt sjalu fordi hun danset med en annen mann. De hadde derfor forlatt danselokalet. På utsiden hadde voldsutøver tatt tak i voldsutsatte og slått hodet hennes inn i en husvegg. Hun hadde da forsøkt å løpe fra voldsutøver, men ble tatt igjen og slengt i bakken. Dette hadde skjedd flere ganger og til slutt hadde voldsutøver tatt kvelertak på voldsutsatte slik at bena sviktet under henne. Patruljen opprettet sak for overtredelse av Straffeloven 219, 1. ledd. Voldsutøver ble pågrepet. Patruljen iverksatte ulike etterforskningsskritt slik at saken ble godt ivaretatt i initialfasen. Etterforskningsseksjonen overtok saken og avhørte begge parter. Voldsutsatte fortalte om gjentatt vold, kvelertak, voldtekt og psykisk kontroll over lengre tid. Parallelt foretok SARA-medarbeiderne en risikovurdering ved bruk av SARA:SV sjekkliste. Saken ble vurdert til høy risiko for ytterligere vold i nær fremtid samt høy risiko for alvorlig vold. Voldsutsatte ble tildelt voldsalarm, besøksforbud og hjemmebesøk ble iverksatt. Barnevernet ble varslet fordi voldsutsattes to særkullsbarn bodde sammen med henne og voldsutøver. Barna ble overtatt av barnevernet og biologisk far fikk midlertidig omsorg på heltid. Det ble etablert en tett og direkte kommunikasjon mellom barnevernet og SARA-medarbeiderne. Via barnevernet fikk SARA-medarbeiderne opplysninger om at naboer hadde observert at voldsutsatte og voldsutøver fortsatt bodde sammen, dette til tross for utstedt besøksforbud. SARA ansvarlig og SARA-medarbeider gjennomførte motivasjonssamtale med voldsutsatte og voldsutøver. Voldsutøver ble i motivasjonssamtalen gjort kjent med politiets risikovurdering og at politiet var bekymret for ytterligere eskalering av volden. Voldsutøver var svært samarbeidsvillig og ønsket å bli henvist til behandling for sitt sinne. Voldsutøver fikk time noen dager etter motivasjonssamtalen.

16 INNLEDNING / 15 Voldsutsatte ble i motivasjonssamtalen gjort kjent politiets risikovurdering, voldshjulet og de psykologiske endringsfasene. Mye av samtalen handlet om at voldsutsatte selv har ansvaret for sin sikkerhet og at politiet skal varsles dersom voldsutøver oppsøker henne og dermed bryter besøksforbudet. SARA-medarbeider informerte om hva som ville skje fra politiets side dersom hun våget å utløse voldsalarmen dersom voldsutøver oppsøkte henne. Hun ble også informert om at hjemmebesøk ville bli iverksatt. Noen dager etter motivasjonssamtalen oppsøkte voldsutøver voldsutsatte som utløste voldsalarmen slik at voldsutøver ble pågrepet og varetektsfengslet. SARA-medarbeider og etterforskerne jobbet tett på voldsutsatte i den tiden voldsutøver satt i varetekt. Hun valgte å bryte forholdet. Etterforskerne rullet opp en omfattende sak med ytterligere tre voldsutsatte fra tidligere parforhold. Voldsutøver ble tiltalt for overtredelse av Straffeloven 192, 1. ledd bokstav a jf 2. ledd bokstav a, 219, 1. ledd, 228, 1. ledd og 342, 1. ledd bokstav c. Voldsutøver fikk i Tingretten en dom på 7 år samt dømt til å betale erstatning. Saken ble anket til Lagmannsretten, den er derfor ikke rettskraftig.

17 16 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV POLITIETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER INNEN FOREBYGGENDE ARBEID

18 veilederens del i / 17

19 18 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Politiets rolle, ansvar og oppgaver innen forebyggende arbeid Forebygging av vold i nære relasjoner innebærer å forhindre store menneskelige lidelser og i ytterste konsekvens tap av liv, men også å spare samfunnet for store kostnader. Erfaringsmessig vil forebygging på et tidlig tidspunkt kunne redusere volden, hvilket innebærer både å hindre at vold oppstår og å stanse pågående vold. Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner er en viktig forutsetning for å kunne iverksettegode forebyggende tiltak, bedre kvaliteten i tjenestene for å ivareta voldsutsatte, gjennomføre domstolsbehandling, og bidra til at voldsutøver får nødvendig hjelp. Vold i nære relasjoner er ofte gjentagende. Forebygging av vold i nære relasjoner kan skje på flere stadier, både før volden oppstår og ved å stanse pågående vold. Å stanse pågående vold vil kunne hindre videre voldskriminalitet, både innenfor det aktuelle forholdet og ved eventuelle senere relasjoner voldsutøveren måtte inngå i. Å stanse pågående vold vil minske risikoen for at barn som opplever vold i familien vokser opp til selv å bli utsatt for, eller utøver av vold. Utfordringene knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede foreligger, og samarbeid og samordning innenfor og mellom de enkelte tjenestene. Manglende kvalitet og samordning medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og særlig sårbare grupper faller i noen tilfeller utenfor. Sårbare grupper Både livssituasjon og bakgrunn har betydning for utsatthet for vold, hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Når volden kommer i tillegg til andre forhold som kan være med på å gjøre livssituasjonen vanskelig, blir enkelte grupper ekstra sårbare. Faktorer som kan påvirke sårbarheten er kjønn, alder, funksjonsevne, og sosioøkonomisk bakgrunn. Sårbarheten kan også øke ved ulike forhold som graviditet, migrasjon og rus. En person kan ha en bakgrunn hvor det er flere faktorer som samtidig er med på å øke sårbarheten. Ofte brukes begrepet

20 politiets rolle, ansvar og oppgaver innen forebyggende arbeid / 19 interseksjonalitet for å betone at flere samfunnsmessige faktorer kan påvirke menneskers tilværelse og livsvilkår samtidig. For å forebygge og avdekke vold, og for å kunne utforme gode hjelpetiltak, er det viktig å kunne identifisere visse fellestrekk ved utsatte individer og gruppers situasjon og samfunnsmessige posisjon. Det understrekes imidlertid at vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer, og at volden ikke kan oppfattes som noe spesifikt for enkelte grupper. Tverretatlig samarbeid For at samfunnet skal klare oppgaven med å forebygge vold i nære relasjoner er det viktig at samtlige aktører tar sin del av ansvaret og samarbeider til det beste for voldsutøver, voldsutsatte og barna slik at det gis tilbud om helhetlig hjelp. Politiet har ansvar for å samarbeide med andre etater og organisasjoner. Godt samarbeid forutsetter en klar forståelse av at samhandling er nødvendig for å ivareta den enkeltes rettigheter i henhold til lov- og regelverk for de ulike tjenestene. Dette formålet legger i neste omgang premissene for hvem som skal delta og for hvordan samarbeidet i praksis organiseres. Erfaring tilsier at etablert samarbeid på generell basis bidrar til godt samarbeid i enkeltsaker. Det handler om tydelig rolle- og ansvarsavklaring med utgangspunkt i tjenestenes ulike formål, mandat, formaliserte samarbeidsavtaler og konkrete rutiner for samarbeid i enkeltsaker. Etablering/videreutvikling av et tett lokalt og distriktsdekkende tverretatlig samarbeid er nødvendig før politiet kan ta i bruk SARA:SV. Dette er et lederansvar og oppgaven er forankret hos politimesteren i politidistriktet. Vold i nære relasjoner har ulike konsekvenser for den voldsutsatte, både av helsemessig, sosial, økonomisk og rettslig karakter. Det er derfor behov for et differensiert og samordnet hjelpeapparat som kan gi god bistand og beskyttelse til voldsutsatte med forskjellige og ofte sammensatte behov. God hjelp til voldsutøvere, også utover eventuelle strafferettslige virkemidler, er nødvendig i et forebyggende perspektiv. Dagens hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere omfatter både gruppebaserte tilnærminger og individuelle samtaler gjennom ulike behandlingsmetoder.

21 20 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Forebygging av vold i nære relasjoner innebærer å forhindre store menneskelige lidelser og i ytterste konsekvens tap av liv, men også å spare samfunnet for store kostnader. For å forebygge negative konsekvenser hos barn som lever med, eller har opplevd vold i nære relasjoner, er det viktig at barna tilbys adekvat hjelp og at tverretatlige samarbeidspartnere er bevisst dette. SARA:SV er et risikovurderingsverktøy som retter seg mot parforholdet, men barns sikkerhet må også vurderes ved et tett samarbeid med barneverntjenesten. Politiets arbeid vil i mange tilfeller ha en effekt som forhindrer vold. Det gjelder for eksempel iverksetting av politiets beskyttelsestiltak. Politiet har imidlertid også flere muligheter i sitt øvrige arbeid. Ved å sørge for god etterforskning allerede første gang de kommer til et åsted for vold i nære relasjoner, kan politiet bidra til at volden ikke blir gjentagende. Voldsutsatthet er ingen diagnose og utløser heller ikke en selvstendig rett til særskilte tjenester. Krisesentertilbudet er den eneste tjenesten som er opprettet spesielt for å bistå menn og kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. De øvrige tjenester som tilbys tar i hovedsak utgangspunkt i konsekvensene av volden, og disse behandles enkeltvis, ikke helhetlig. Det gis behandling for eventuelle helseskader, og det tilbys bistand til å håndtere sosiale og økonomiske kostnader. Årsaken til vanskene gis mindre oppmerksomhet, og det tas ikke tak i volden som ligger til grunn slik at denne i mange tilfeller fortsetter. I likhet med andre som har behov for bredspektret bistand, er utsatte for vold i nære relasjoner helt avhengig av at hjelpeapparatet er helhetlig og samordnet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de regionale ressurssentrene (RVTS) er begge sentrale med hensyn til kunnskap, forskning, undervisning og rådgivning innen voldsfeltet. Dette er en viktig ressurs som er med på å understøtte politiets kunnskapsbaserte arbeid innen partnervold.

22 politiets rolle, ansvar og oppgaver innen forebyggende arbeid / 21 Her følger en oversikt over aktuelle samarbeidende institusjoner innen partnervoldsaker, listen er ikke uttømmende (se vedlegg 3 for ytterligere informasjon): Alternativ til vold Familievernkontorene Sinnemestring- Brøsetmodellen Barnevernet/ barnevernvakta Helsetjenesten, fastlege, legevakt, voldsmottak og sykehus Psykisk helsevern NAV Rusteam Boligtjenesten i kommunen Kriminalomsorgen Krisesentere Konfliktråd Bistandsadvokat Røde kors Helsestasjon Taushetsplikten For å bekjempe vold i nære relasjoner har tverretatlig samarbeid blitt fremhevet som et viktig middel. I flere politidistrikter er det etablert gode rutiner mellom samarbeidende etater. På bakgrunn av SARA:SV sjekkliste kan politiet lettere identifisere og konkretisere et risikonivå. På individnivå kan dette vurderes som lav, middels, høy eller ekstrem risiko for gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig/dødelig vold. Dette gjør det enklere for politiet å vurdere opphevelse av taushetsplikten og innlede samarbeid med andre problemeiere i den aktuelle saken. I mindre alvorlige saker, med lav risiko for gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig/dødelig vold, kan det være hensiktsmessig å innhente samtykkeerklæringer fra voldsutsatte og/eller voldsutøver der politiet formidler informasjon og/eller innleder et samarbeid med andre etater. I motsatt fall kan voldsutsatte og voldsutøver løse andre etater fra taushetsplikten slik at det er politiet som innhenter informasjon. Et slikt samtykke

23 22 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV skal imidlertid skje i straffesakssporet. Dette for å sikre bevismessig notoritet. Taushetsplikten har en viktig funksjon. Det er et vern som skal ivareta integriteten til både voldsutsatte, voldsutøver, politiet og det øvrige offentlige hjelpeapparatet. Innen offentlige etaters arbeid med vold i nære relasjoner kan det fremkomme mye sensitiv informasjon. En ukritisk håndtering av slik informasjon kan medføre store menneskelige omkostninger som er mer til skade enn nytte for den som trenger hjelp. Taushetsplikten er helt nødvendig for å opprettholde borgernes tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Straffelovens 139 regulerer offentlige etaters avvergingsplikt. Dette er en nylig revidert lovbestemmelse som skjerper offentlig ansattes plikt til å gripe inn overfor voldsutsatte personer og innlede et samarbeid med blant annet politiet: «139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått». I Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, vises det til den ovennevnte skjerpingen av Straffeloven Endringen av lovbestemmelsen skal ytterligere understøtte det tverretatlige arbeidet innen vold i nære relasjoner: «Tidligere inntrådte avvergingsplikten etter 139 først når man hadde sikker (pålitelig) kunnskap om at nærmere bestemte alvorlige straffbare handlinger ville bli eller var i ferd med å bli begått. Etter lovendringen inntrer avvergingsplikten først når noen holder det som sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergingsplikten, idet det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Ved lovendringen ble det dessuten klargjort at avvergingsplikten opphever eventuell taushetsplikt, uansett rettslig grunnlag for taushetsplikten. Ved lovendringen ble det også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten, for eksempel i form av å overtale noen til ikke å melde fra til politiet».

24 politiets rolle, ansvar og oppgaver innen forebyggende arbeid / 23 For å bekjempe vold i nære relasjoner har tverretatlig samarbeid blitt fremhevet som et viktig middel. I flere politidistrikter er det etablert gode rutiner mellom samarbeidende etater.

25 24 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV FOREBYGGING

26 veilederens del i / 25

27 26 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV FRA RIKSADVOKATENS RUNDSKRIV 03/2008 «Viktigheten av et godt samarbeid i initialfasen mellom personell i ordenstjeneste, etterforskere og påtale understrekes.» «Etter omstendighetene kan det være naturlig for politiet å orientere fornærmede om rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, som finnes en rekke steder i landet, og å tilby bistand til å kontakte krisesenter.» «Det er viktig at første politienhet på stedet innhenter så mye informasjon som praktisk mulig slik at bevis sikres og eventuelt bringer opplysninger videre internt i politiet, bla. til familievoldskoordinator».

28 FOREBYGGING / 27 Forebygging Implementeringen av risikovurderingsverktøyet SARA:SV skal tydeliggjøre det forebyggende arbeidet i politidistriktet. Dette skal lede til bedre oppfølging av den voldsutsatte og voldsutøver, samt lette samhandlingen med andre etater. SARA-ansvarlig har ansvaret for at risikovurderingsverktøyet SARA:SV tilpasses og benyttes av de hendelsesstyrte enhetene. Kort oppsummert kan den SARA-ansvarliges rolle nedfelles i to hovedpunkter: Etablere et forebyggende spor for partnervoldssaker i politidistriktet. Sørge for at innslagspunktene for partnervold i politidistriktet er omforent og koordinert i forhold til utførelse av både risikovurdering og risikohåndtering. I det følgende beskrives den SARA-ansvarliges funksjon nærmere. Det forebyggende arbeidet En kvalifisert risikovurdering utarbeides på grunnlag av opplysninger som fremkommer i etterforskersporets initialfase, sakshistorikk og tilgjengelig informasjon i sentrale registre. Informasjonen analyseres og struktureres. Dette for å fremstille sakens særtrekk og alvorlighet. Den kvalifiserte risikovurderingen skal legge til rette for utførelse av risikohåndteringsstrategier og initiering av forebyggende tiltak. Dette arbeidet skal lede til tettere oppfølging av de mest voldsutsatte og et mer formålsrettet samarbeid med andre etater: Det er etablert tre risikohåndteringsstrategier i det forebyggende arbeidet: Motivasjonssamtale Motivasjonssamtalen er en kartleggingssamtale som retter seg både mot voldsutøver og voldsutsatte. Begge skal tilbys samtale ved funn av høy eller ekstrem risiko. Målsetningen er å skape kontakt og tillit slik at voldsutøver og voldsutsattes behov for hjelp kartlegges. Det er SARA-medarbeider/ansvarlig som utfører samtalen.

29 28 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Hjemmebesøk Ved funn av høy eller ekstrem risiko for gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig/dødelig vold, skal politiet foreta hjemmebesøk på adressen til den voldsutsatte. Hensikten er å forebygge fremtidige voldshandlinger. Hjemmebesøk anbefales utført av en uniformert ordenspatrulje. Tverretatlig møte Dette er et møte med andre relevante etater som initieres av politiet, hvor det er høy eller ekstrem risiko for gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig/ dødelig vold. Det anbefales at SARA-medarbeider/ansvarlig, forebygger, etterforsker og/eller påtalejurist deltar på møtet, da det kan fremkomme informasjon som er viktig med hensyn til notoritet både i etterforsker og forebyggersporet. Møtet har blant annet til hensikt å fordele arbeidsoppgaver i aktuelle saker, og fange opp fremtidige hendelser på tvers av de samarbeidende etater. Gjennomføring av de ovennevnte risikohåndteringsstrategiene kan lede til at det iverksettes forebyggende tiltak. Dette kan videre understøttes på flere måter: Utvidet bekymringsmelding til rette etat En utvidet bekymringsmelding basert på SARA:SV sjekkliste oversendes til rette etat(er). En slik bekymringsmelding skrives av personell med kompetanse og erfaring innenfor partnervold. Aktuelle mottagere av en slik bekymringsmelding kan være barnevern og helsepersonell innen psykiatri. Av hensyn til notoritet i straffesakssporet må sistnevnte bekymringsmelding alltid utformes i samråd med påtalejurist. Disse bekymringsmeldingene kan være avgjørende for vedtak foretatt med hjemmel i andre etaters lovverk. Tradisjonelle bekymringsmeldinger til andre etater kan selvfølgelig utføres av andre innslagspunkter for partnervold i politidistriktet, f. eks. av ordenspatruljen. Intern melding til politiets saksbehandlere innen forvaltningsoppgaver Dette er en melding som sendes saksbehandlere innen politiets forvaltning. Det kan være opplysninger som har innvirkning på fremtidige utøvelse av vold, f.eks. våpentillatelse, utgivelse av visum med videre. Bakgrunnen for en slik melding kan f. eks. være voldsmønsteret som avdekkes gjennom en

30 FOREBYGGING / 29 kvalifisert risikovurdering. Se «Veiledning tilbakekalling av tillatelser gitt av politiet.», egen veileder utgitt av POD i Henvisning til rette etat På bakgrunn av en kvalifisert risikovurdering og/eller motivasjonssamtale kan det være aktuelt å henvise voldsutsatte og/eller voldsutøver til en etat/ institusjon som kan tilby relevant hjelp. Dette kan også skje i tillegg til at det sendes en utvidet eller tradisjonell bekymringsmelding til samme etat(er). Skillet mellom etterforskning og forebygging Det bør tydeliggjøres et organisatorisk skille mellom etterforskning og forebygging av vold i nære relasjoner i politidistriktet. Dette for å sikre objektivitet i forhold til håndtering av informasjon og arbeidsoppgaver i de ulike sporene. Oppfølging av saker i forebyggersporet skal forhindre gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig/dødelig vold. Hvis det under utførelsen av politiets risikohåndteringsstrategier fremkommer informasjon av bevismessig karakter, eller opplysninger om nye straffbare forhold, skal disse opplysningene håndteres videre i etterforskersporet. Grunnen til dette er at referatet fra risikohåndteringsstrategiene lagres i Indicia, og ikke i saksbehandlingsregisteret BL. Både av straffeprosessuelle hensyn med tanke på sikring av bevis, og ved lagring av slik informasjon, er det en fare for at bevis forspilles hvis tjenestepersonellet ikke er bevisst denne grensegangen. På neste side illustreres det hvordan en motivasjonssamtale kan avdekke eskalering i et partnervoldsforløp. Her fremheves også viktigheten av å være bevisst grensegangen mellom rollene som etterforsker og forebygger. Eksempelet er hentet fra SARA-pilot ved Stovner politistasjon i 2011.

31 30 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV EKSEMPEL «En ung somalisk tenåringsjente hadde flere ganger blitt utsatt for grove trusler fra sin somaliske kjæreste, en mann i begynnelsen av 20-årene. Konflikttemaet var ekstrem sjalusi og beskyldninger om utroskap. Ved ett tilfelle hadde mannen dratt med seg jenta til et sted utendørs hvor jenta ble holdt fanget i to timer. Mannen satt blant annet skrevs over jenta og bet henne i hodet. Mannen hadde også truet med å komme på skolen til jenta, og at hun her skulle tvinges til å utføre oralsex med han. Mannen hadde store psykiske problemer og hadde flere ganger truet med å drepe jenta, flere av familiemedlemmene hennes, seg selv og medsoldater i militæret. Jenta valgte å avslutte forholdet. Etter dette ble hun forfulgt av mannen, og hun ble ved en anledning angrepet av mannen mens hun beveget seg utendørs. Mannen tok jenta «til fange» og dro henne med seg på et usjenert sted. Her festet mannen et halsgrep på jenta slik at hun besvimte. Jenta var sikker på at hun skulle dø. Som følge av hendelsen fikk mannen besøksforbud overfor jenta og meldeplikt til politiet. Jenta hadde tidligere vært utsatt for streng kontroll av mannen. Hun hadde derfor følt seg tvunget til å gjenoppta kjæresteforholdet en rekke ganger. Grunnet jentas risiko i forhold til å bli utsatt for nye overgrep, ble det besluttet at hun skulle få tett oppfølging med motivasjonssamtale og hjemmebesøk. En kvalifisert risikovurdering konkluderte med ekstrem risiko for gjentatt mishandling og ekstrem risiko for fremtidig alvorlig-/dødelig vold. Ett døgn etter at besøksforbudet ble forkynt for mannen, ble det i en motivasjonssamtale avdekket at mannen allerede hadde brutt besøksforbudet. Jenta ble henvist til etterforsker som mottok ny anmeldelse. Det viste seg at mannen hadde tatt telefonisk kontakt med jenta en rekke ganger og kommet med nye trusler. Mannen ble pågrepet og satt i varetekt. Jenta befant seg i en livsfarlig situasjon. Motivasjonssamtalen var et viktig verktøy for å forebygge flere alvorlige voldsepisoder og sørge for riktig progresjon i etterforskersporet.»

32 FOREBYGGING / 31 En gjennomgang av SARA:SV sjekkliste Det differensieres mellom initiell- og kvalifisert risikovurdering. Initiell risikovurdering foretas av hendelsesstyrte enheter og gjennomgås senere i denne veilederen. I det følgende gjennomgås den kvalifiserte risikovurderingen som foretas av SARA-ansvarlig. SARA:SV sjekkliste er et risikovurderingsverktøy som består av 15 risikofaktorer: Ti risikofaktorer hos voldsutøver og fem sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatte. All tilgjengelig saksinformasjon, sakshistorikk og registeropplysninger knyttes til vurderingen. Eventuelle risikofaktorer identifiseres og vektes i forhold til hverandre. De fem første risikofaktorene kartlegger individuelle kjennetegn hos voldsutøver, som voldsmønster og grunnleggende holdninger som understøtter volden. De fem neste risikofaktorene kartlegger psykososiale kjennetegn. De fem siste risikofaktorene kartlegger voldsutsattes sårbarhetsfaktorer/ adferd, som kan bidra til å opprettholde volden og utgjøre en tilleggsrisiko for voldsutsatte. Risikovurderingen skal belyse om de enkelte risikofaktorene fremtrer i aktuell situasjon (siste 4 uker) og/eller tidligere enn dette (historisk informasjon). Disse rubrikkene skal derfor fylles ut med en av følgende valører: JA Det er identifisert en eller flere hendelser hvor risikofaktoren er til stede. NEI Det er ikke identifisert hendelser hvor risikofaktoren er til stede. DELVIS Hendelsen eller handlingen kan ikke vurderes eller vektes på en fullverdig måte. Dette fordi den ikke oppfyller kravene til form og innhold.? Spørsmålstegn settes hvis det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å vurdere den enkelte risikofaktor. Nedenfor gjennomgås sjekklistens risikofaktorer og kriteriene for vurdering av risikonivået i saken, fare for gjentatt mishandling og/eller fare for fremtidig alvorlig/dødelig vold. Til slutt understrekes betydningen av at risikovurderingen følges opp med passende strategier og tiltak. Gjennomgangen er til dels relatert til erfaringer innen politiarbeid.

33 32 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV Risiko for partnervold hos voldsutøver De fem første risikofaktorene vurderer voldsutøvers historie i forhold til partnervold 1. VOLD Det skilles mellom episodisk og institusjonell vold. Begge deler kan på hver sin måte være alvorlig og oppleves som traumatisk og inngripende, både for voldsutsatte og andre impliserte, f. eks. tilstedeværende barn. Episodisk vold: Dette er enkeltstående voldshendelser med ulik alvorlighetsgrad. I mindre alvorlige tilfeller kan det dreie seg om et «klaps» med flat hånd. I svært alvorlige tilfeller kan det dreie seg om halsgrep med bevissthetstap eller bruk av stikkvåpen hvor situasjonen er ute av kontroll hos både voldsutsatte og voldsutøver. Institusjonell vold: Dette er den vedvarende volden som danner et mønster. Det kan være jevnlige fysiske avstraffelser for avvik fra voldsutøvers regler og forventninger. Volden kan også skape konstant frykt. Dette er vold som kan oppleves som grovt krenkende og innskrenkende for voldsutsattes frihet og integritet. Det er høy forekomst av tilbakefall blant menn som utøver vold mot partner. 2. TRUSSEL, OG/ELLER INTENSJON OM Å UTØVE ALVORLIG VOLD Det er vanskelig å vurdere en trussel isolert. Men trusselen er viktig å identifisere for å sammenholde denne med andre risikofaktorer. Ved å sette trusselen inn i en større sammenheng vil det være enklere å vurdere om voldsutøver er i stand til å realisere trusselen. Truslene kan være konkrete både i form av kroppsspråk og verbale utsagn. Menn som har truet med våpen har større sannsynlighet for tilbakefall eller bruk av dødelig vold. Truslene kan også innta en mer varig tilstand i form av forfølgelse, sjikane og jevnlig trakassering. Vi beveger oss da over i den psykiske volden, hvor et mønster av plagsom, skremmende og truende framferd overfor voldsutsatte er fremtredende. Disse handlingene utgjør også risikofaktorer i opptrappingen mot grovere og muligens livstruende vold. 3. OPPTRAPPING Volden eller truslene kan tilta både i hyppighet og/eller alvorlighet. Denne opptrappingen er forbundet med økt risiko for tilbakefall til voldsutøvelse.

34 forebygging / 33 I et partnervoldsforløp er det viktig å fange opp en slik utvikling, spesielt med henblikk på videre tilpassede og progressive beskyttelsestiltak. Opptrapping kan kun bekreftes gjennom et mønster som inneholder to eller flere hendelser, og derfor regnes ikke det første tilfellet av vold eller trusler som en opptrapping. 4. BRUDD PÅ BESØKSFORBUD ELLER LIGNENDE Her kartlegges voldsutøvers evne til å rette seg etter pålegg og regler fra ulike offentlige instanser som rettsvesen, politi og kriminalomsorg. Tidligere erfaringer med gjentatte brudd på besøksforbud, tilsier at dette vil være et lite egnet beskyttelsestiltak. Det samme kan sies om tidligere brudd på meldeplikt eller vilkårene for prøveløslatelse i fengselet. Det finnes et stort antall studier som viser at personer som har brutt vilkårene for prøveløslatelse eller permisjon har en større sannsynlighet for å begå nye lovbrudd. Det foreligger også studier som viser at en persons tidligere brudd på rettslige pålegg er forbundet med en risiko for tilbakefall til voldsutøvelse mot partner. 5. HOLDNINGER SOM STØTTER ELLER UNNSKYLDER PARTNERVOLD; SOSIALE, POLITISKE, RELIGIØSE, KULTURELLE ELLER PERSONLIGE HOLDNINGER Utøvelse av vold kan motiveres på bakgrunn av voldsutøvers grunnleggende holdninger. Holdninger og legitimering av volden er ofte sammenfallende faktorer, og refererer seg til et vidt spekter av virkelighetsoppfatninger som æresrelaterte overbevisninger, kulturelle oppfatninger og sjalusi/eiersyke. Forskning og erfaring tilsier at menn i denne kategorien har en økt risiko for å falle tilbake til voldelige handlinger. I den vitenskapelige litteraturen ser en ofte at de mest voldelige gjerningsmennene minimaliserer alvorlighetsgraden av volden de har utøvd, eller fraskriver seg ansvar eller benekter at de har begått slike handlinger. Dette gjelder voldsforbrytere generelt, og menn skyldige i partnervold spesielt.

35 34 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV De fem neste risikofaktorene vurderer voldsutøvers psykososiale forhold. 6. ANNEN IKKE PARTNERVOLDSRELATERT KRIMINALITET Her kartlegges annen voldsrelatert kriminalitet og ikke-voldsrelatert kriminalitet. Forskning viser at voldsutøvere med en slik bakgrunn også har en lavere terskel for å begå partnervold. Eksempler på denne risikofaktoren er vold mot andre familiemedlemmer enn partner som barn, foreldre, søsken eller ukjente. Risikofaktoren kan også omhandle gjengkriminalitet, bruk og omsetning av narkotika, trafikkforseelser, vinningskriminalitet osv. 7. ALVORLIGE RELASJONELLE PROBLEM Problemer i kjærlighetsforholdet kan være en tungtveiende risikofaktor. Eksempler på dette er konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Voldsutøver kan her oppleve sterke følelsesmessige reaksjoner som bunner i svekkelse av makt, økonomi, selvfølelse, innflytelse overfor felles barn og seksuell integritet. Det er ikke uvanlig at voldsutøver ønsker å gjenopprette eller eventuelt inngå et nytt forhold for å gjenvinne de privilegier og fordeler det kan innebære å være i et kjærlighetsforhold. Praktiske og følelsesmessige utfordringer kan skape lange og vedvarende konflikter. Kjent tematikk i partnervoldssaker er uenighet om samvær med barn/barnefordelingssaker, lav grad av tillit til hverandre, sjalusi og uenighet om økonomi. Personlighetsforstyrrelser hos den ene eller begge parter kan også ligge til grunn for denne risikofaktoren. Voldsutøvere med relasjonsproblemer i et forhold kan oppleve dette som meget fortvilende, noe som igjen kan øke sannsynligheten for at vedkommende tyr til vold for å løse konflikter. 8. PROBLEM PÅ ARBEIDSMARKEDET/ØKONOMISKE PROBLEM Løs tilknytning til arbeidsmarkedet, boligmarkedet og dårlig økonomi er ofte kilder til frustrasjon og sinne. Dette utgjør kanskje de vanligst omtalte risikofaktorene for partnervold. Det kan skape en opplevelse av og ikke være

36 FOREBYGGING / 35 inkludert i fellesskapet og en følelse av tapt anseelse. Manglende stimulering innenfor andre arenaer enn familien kan oppleves som svært belastende og skape grobunn for unødvendige konflikter og bruk av vold. 9. RUSMISBRUK Inntak av rusmidler kan være en direkte årsak til bruk av vold. Ofte er utvikling av et alkoholproblem/andre rusmidler med på å skape et gjentagende mønster med aggressivitet og lav toleranse overfor andre familiemedlemmer, hvor anvendelse av vold og trusler er fremtredende. Misbruk av rusmidler er som regel uforenlig med en familiesituasjon eller et parforhold. Det berører en rekke viktige elementer i en familiesituasjon som tillit, trygghet og forutsigbarhet. Rus som forandrer trygghetspersoners personlighet kan i seg selv være skremmende, spesielt for barn. Når rusen i tillegg fremskaper aggresjon, og i verste fall vold, forstår vi at beruselse i seg selv er en form for psykisk vold. Inntak av rusmidler svekker vurderingsevnen og gjør en mer ukritisk til egen adferd. Hos enkelte utløser rusen voldsomt raseri og bruk av vold. Inntak av narkotiske stoffer og alkohol kan være svært kritisk i kombinasjon med andre risikofaktorer som relasjonelle problemer, psykiske problemer og tidligere voldshistorikk. Koblingen mellom partnervold og rusmisbruk er en vanlig observasjon innen forskningen på området. 10. PSYKISKE PROBLEMER Psykiske problemer er ikke et uvanlig tema innen partnervoldssaker. Forskning viser at alvorlige psykiske lidelser som f.eks. psykoser, har sammenheng med partnervold spesielt. I enkelte tilfeller kan slike tilstander utløse svært grov vold. Personlighetsforstyrrelser som kjennetegnes ved sinne, impulsivitet og ustabilt adferdsmønster er også forbundet med et sammensatt og vanskelig parforhold, og dermed også økt risiko for partnervold. I tillegg er suicidalitet ofte en indikator på en alvorlig krise for en antatt voldsutøver, og en risikofaktor for partnervold, inkludert vold med dødelig utgang.

37 36 / RISIKOVURDERINGSVERKTØYET SARA:SV EKSEMPEL «Mannen fra Eritrea var tidligere diagnostisert som psykotisk, og hadde flere korte innleggelser bak seg. De senere år var det mannens kone som hadde vært den viktigste støtten og omsorgspersonen hans. Ekteparet hadde to sønner. Den ene sønnen gikk fortsatt i barnehage, mens den andre nettopp hadde begynt på skolen. Mannen var ikke i stand til å være i et arbeidsforhold. Han var psykisk syk og hadde en paranoid karakter hvor han mente han tidligere hadde hatt et fiendskap med tilfeldige personer han møtte på gaten. Dette kunne medføre at han ble svært aggressiv, truende og voldelig. For utenforstående fremstod denne adferden som uprovoserte og svært skremmende handlinger. Hjemme kunne mannen ha vrangforestillinger som medførte at han gikk oppe hele natten av redsel for mulige inntrengere i leiligheten. Dette skapte en konstant uro og utrygghet for mannens kone og deres barn. Mannen kunne utagere kraftig ved å slå i vegger og gå til angrep på kona. Ved flere anledninger angrep han kona med knyttneveslag i ansiktet og biting i forskjellige kroppsdeler. Mannens kone ble flere ganger kommandert til å holde seg våken på natten og gå vaktrunder rundt blokka hvor de bodde for å være på utkikk etter inntrengere. Kona og barna levde i konstant beredskap og frykt for mannens syke og ustabile temperament. Da politiet ble varslet av noen naboer i forbindelse med bråk fra leiligheten, ble mannen endelig pågrepet av politiet. I avhør truet han med å drepe sønnens medelever og tilfeldige personer på gaten. Dette hvis han raskt ikke fikk komme hjem til sin kone og sine barn. Han følte seg dypt krenket over å bli fratatt friheten. Truslene han kom med i avhør ble tatt seriøst av politiet. De videre avhørene konstaterte at mannen var syk. Han ble først varetektsfengslet. Senere ble han tvangsinnlagt ved en psykiatrisk avdeling på et lokalt sykehus. Her ble han etter noen uker utskrevet. Men politiet anså fortsatt mannen som en stor trussel for familien og samfunnet. Han ble derfor varetektsfengslet samtidig som det ble fremskaffet mer dokumentasjon på hans straffbare handlinger og helsetilstand. Mannen ble dømt til psykisk helsevern og innlagt på et psykiatrisk sykehus. Mannens livredde kone og barn fikk endelig opprettet normalitet i hjemmet. Den psykiske og fysiske terroren overfor familien hadde pågått helt siden mannens kone hadde vært gravid med deres første barn.»

38 FOREBYGGING / 37 Sårbarhetsfaktorer hos den voldsutsatte 11. INKONSEKVENT ATFERD ELLER INKONSEKVENTE HOLDNINGER OVERFOR VOLDS-/TRUSSELUTØVER Voldsutsatte innen partnervold befinner seg ofte i en svært vanskelig livssituasjon. Dette fordi det kan være vanskelig å foreta rasjonelle valg i en situasjon som rammer flere grunnleggende interesser i den voldsutsattes liv. Eksempler på dette kan være felles barn, ambivalente følelser for voldsutøveren, økonomi og bo/arbeidssituasjon. Utenfra kan det være vanskelig å forstå voldsutsattes valg og håndtering av egen livssituasjon. Sammensatte krav, forventninger og følelsesmessig tilknytning kan medføre at voldsutsatte ikke responderer på politiets rådgivning og iverksatte beskyttelsestiltak. Iverksettelse av risikohåndteringsstrategier og initiering av forebyggende tiltak må tilpasses voldsutsattes motivasjon og evne til oppfølging. 12. EKSTREM FRYKT FOR VOLDSUTØVER SOM GJØR DEN VOLDSUTSATTE IRRASJONELL Utøvelse av partnervold er ofte del av et makt- og kontrollmønster. Voldsutøvers bruk av vold og trusler kan være motivert ut fra et ønske om å skape et «fryktregime» eller «eneveldig maktsituasjon» overfor voldsutsatte og andre familiemedlemmer. Dette fremkaller lydighet, respekt og underkastelse som igjen medfører at voldsutsatte oppfyller voldsutøvers forventninger, krav og behov for kontroll i en samlivssituasjon. Redselen kan ha en «lammende» virkning hos voldsutsatte. I enkelte tilfeller kan frykten eller angsten være så sterk at voldsutsatte ikke klarer å utløse en voldsalarm eller ringe politiets alarmtelefon. Andre ganger kan voldsutsatte befinne seg i en situasjon hvor hun/han føler seg tvunget til å bo sammen med voldsutøver eller utføre handlinger som voldsutsatte ellers ikke ville begått, som samleie etter en voldsepisode, omsorgssvikt overfor barn, gjenopptakelse av et voldelig samliv eller manglende oppfølging av iverksatte beskyttelsestiltak som gjør at voldsutsatte utsetter seg for unødig fare. Fornærmedes redsel er ofte adekvat, realistisk og har stor sammenheng med muligheten til på nytt å bli utsatt for vold. Det viser seg imidlertid at enkelte voldsutsatte har en tendens til å undervurdere den risikoen de er utsatt for. 13. MANGELFULL TILGANG TIL SOSIAL OG PROFESJONELL HJELP En del av voldsutøvers kontrollmønster kan innebære at voldsutsatte blir avskåret fra både privat og offentlig nettverk. I enkelte tilfeller kan kontrol-