Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011

Like dokumenter
Teknologisk møteplass

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering i industrien

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Mer eller mindre marked?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Enovas industrisatsing

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Relevante støtteordninger 2010

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Miljøteknologiordningen

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Miljøteknologiordningen

Enovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi

Når batteriet må lades

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Energimeldingen og Enova. Tekna

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Aktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Aktuelle energipolitiske tema - våren

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Klima- og energifondet

Veien til et klimavennlig samfunn

Miljøløsninger i praksis

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Enovas erfaringer og resultater med støtteprogram mot energiledelse

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Regjeringens satsing på bioenergi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Hva gjør vi etter Mongstad?

Klimakonferanse Rogaland 18. januar 2017

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Aktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Anvendt Prosessteknologi

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Konferanse om bærekraftig utvikling

Merverdien av grønne bygg Anders Solem. Fung. Markedssjef bygg og energisystem

Transkript:

Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011

Verdiskaping 1 2 3 EN - nasjonal satsing på energieffektivisering TO - utfordringer TRE virkemidler for å lykkes

Energieffektivisering: Økonomiske og miljømessige gevinster 40 mrd kr pr år i verdiskaping 16 Twh pr år i spart energi Økt konkurranseevne Samfunnsøkonomisk Forsyningsikkerhet Industrielle muligheter

Alternative veivalg Moderniserings-scenariet 16 TWh pr år frigjøres til ny produksjon 40 mrd pr år i økt verdiskaping Modernisering av Norsk Industri Utvikling av effektiv energibruk Miljøvennlige varer fra Norge Utvikling av miljøkompetanse i Norge Spare-scenariet 16 TWh pr år frigjøres til eksport av kraft 5-6 mrd pr år, dagens markedspris Moderniseringsprosjekter velges bort Kun lønnsomme energisparetiltak Betydelig nedleggelse av Norsk Industri Omstillingskostnader Infrastruktur og overføringskapasitet

Industrien ambisjoner og målsetninger Økt verdiskaping for bærekraftig industri gjennom 20% energieffektivisering innen 2020 Redusert spesifikk energibruk og økt utnyttelse av overskuddsvarme i all landbasert industri Miljøvennlig produksjon Videreutvikle eksisterende industri og skape ny industri Kompetanseløft og økt bevissthet og effektivt energibruk Bli internasjonalt forbilde for bærekraftig energibruk i industrien

FoU-D mål Overordnet FoU-D mål: En nasjonal satsing på energieffektivisering for verdiskaping Utvikle bransjeoverskridende og bransjespesifikk teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Reduserte utslipp av klimagasser og reduksjon av annen miljøpåvirkning fra industrien Skape grunnlag for kunnskapsbasert kommersialisering og industriutvikling Utdanningsprogram på alle nivå. Legge til rette for tettere samarbeid mellom industri og forsknings/utdannings miljø Bli internasjonalt ledende innen forskning, utvikling og demonstrasjon. Være en energieffektiv og bærekraftig industri

Utfordring til: Utvikle bransjeoverskridende teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Utvikle system og løsninger for: Elektrisitetsproduksjon fra spillvarme Varmegjenvinning av spillvarme for eksport til fjernvarme og industriklynger Overføring av varme mellom prosesser og (varmeveksling og varmepumping) Varme- og kuldeproduksjon fra spillvarme Lagring av termisk energi (varme og kulde) Energieffektive kjøle-,oppvarmings- og tørkeprosesser Energioptimal industriventilasjon Utvikle energioptimale industriklynger med varmeutveksling mellom prosesser og bedrifter Ny forståelse for grunnleggende fenomener i materialer og utstyr

Utfordringer til: Utvikle bransjeoverskridende teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Utvikling av komponenter og materialer for mer effektiv energibruk: Varmevekslere, kompressorer, ejectorer og expandere Turbiner og motorer Vifter og viftesystemer Varmepumper og termosøyler Brennere, ovner og tørker Utvikle kompetanse innen: Design av energieffektive prosesser, Prosessregularitet og prosessavsnitt sikkerhet - Energioptimal prosessovervåking og regulering Utvikle metodikk og verktøy for analyser, som for eksempel: - Prosessanalyser - Analyser av energikvalitet - Økonomianalyser - Livssyklusanalyser Utvikle standarder for måling av energieffektivisering og energibruk

Utfordringer til: Utvikle bransjespesifikk teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Kraftforedlende industri (aluminium, ferrolegeringer, papirmasse, papir og papirvarer) Kostnadseffektive løsninger for energieffektiv produksjon Kompetanse om kompleksitet, likheter og ulikheter i prosesser i kraftforedlende industri. Mulige synergieffekter. Konsept for optimal infrastruktur for innhenting og utnyttelse av spill-varme for kraftforedlende industri

Utfordringer til: Utvikle bransjespesifikk teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Kjemisk industri og raffinerier: Konsept for reduserte varmetap i kjemisk industri og raffinerier Teknologi for økt ovnseffektivitet i prosesser der energi tilføres i fyrte systemer System og løsninger for kraft-varme systemer i petrokjemi og raffineriprosesser Katalysatorer og reaktorteknologi for kjemisk industri med fokus på selektivitet og utbytte av råstoff (kjemisk optimalisering) Innovative separasjonsmetoder for kjemisk industri og raffinerier Høyere strømutbytte i elektrolyseprosesser Alternative råstoff for nye energieffektive prosesskonsept Nye reaktor- og prosesskonsept for nye produksjonsruter

Utfordringer til: Utvikle bransjespesifikk teknologi og kunnskap for redusert energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme Næringsmiddel og øvrig industri: Effektive kjøle- og fryseprosesser for næringsmiddelindustrien Energieffektive varmepumpingssystemer for settefisknæringen Nye membrankonsept for separasjonsprosesser i næringsmiddelindustrien Konsept og teknologi for utnyttelse av restråstoff fra næringsmiddel-industrien til energiproduksjon

Pilot- og demonstrasjonsanlegg og kommersialisering Etablere et pilot- og demonstrasjonsprogram for å demonstrere og utvikle nye løsninger for redusert energibruk i norsk industri Pilot og demonstrasjonsanleggene må også etableres av følgende grunner: Noen av pilot- og demonstrasjonsanleggene vil være forbilder for fremtidig energieffektiv norsk industri forbildeprosjekter som demonstrerer ny teknologi i praksis Industrien må kunne sikre at prosessen/konseptene fungerer før man tar de tunge fullskala investeringene. Pilot og demonstrasjonsanleggene vil være viktige redskap for å oppnå dette. Pilot- og demonstrasjonsanleggene vil være gode læringsarenaer for industrien, industrinettverk og forskingsmiljø for å drive forskningen og utviklingen enda nærmere de mest optimale løsningene Plassering av pilot og demonstrasjonsanlegg i Norge vil øke sjansene for at de første fullskala energieffektive anleggene kommer i Norge. Pilotene vil videre bidra til å forbedre miljøet globalt ville komme ved at energieffektiv teknologi etter hvert kan tas i bruk i utlandet

Nødvendige tiltak for å nå mål Gruppen har foreslått en nasjonal satsing bestående av følgende tiltaksplan: Utvikling av en nasjonal FoU-satsing Utvikling av pilot og demonstrasjonsprogram Tilpasning av rammebetingelser og virkemidler Etablering av energieffektiviseringsnettverk og forum Etablering av kompetanseoppbyggingsprogram Forutsigbarhet på kraft- og varmeleveringsavtaler

Kostnader og finansiering Kostnader: Enovas årlige budsjett må dobles 600-800 mill i pilot og demonstrasjonsanlegg Totalramme på 2 mrd pr år Finansiering: Stadsbudsjettet Energifondet Karbonfondet

Energieffektivisering Verdiskaping Forsyningssikkerhet Store positive globale klimaeffekter 16