PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET I SØR-TRØNDELAG NOVEMBER 2011 - DESEMBER 2012 NAV SØR-TRØNDELAG
INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Vurdering av fjorårets anslag... 7 3. Etterspørsel etter arbeidskraft... 7 3.1 Innledning... 7 3.2 Historikk... 8 3.3 Tilgang stillinger... 9 3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring... 10 3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring... 11 4. Tilbud av arbeidskraft... 13 4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken... 13 4.2 Driftsinnskrenkninger og permitteringer... 14 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet... 15 6. Bedriftsundersøkelsen... 15 7. Forventet ledighetsutvikling... 16 Litteratur og kilder:... 18 NAV Sør-Trøndelag 2
1. Sammendrag Etter finanskrisen høsten 2008 økte arbeidsledigheten i store deler av 2009. Det følgende året var preget av en retur til et mer balansert arbeidsmarked og i 2011 har vi opplevd en betydelig reduksjon i ledigheten sammenlignet med de to foregående årene. Sent i 2011 er Sør- Trøndelag nede på en ledighet som er på nivå med situasjonen i 2008 før finanskrisen. Stillingstilgangen har også vist en viss økning sammenlignet med tidligere år. De siste månedene har det likevel vært en liten reduksjon i antallet nye stillinger. Inflasjonen har stabilisert seg i underkant av to prosent og styringsrenten fra Norges Bank er stabil på ca to prosent. Bedriftene er noe mer optimistisk med hensyn til sysselsetting og nyrekruttering sammenlignet med situasjon i fjor. Ledigheten i fylket har sunket hver eneste måned i inneværende år og gjennomsnittlig ledighet så langt i år er på 2,7 prosent. Ved utgangen av oktober er ledigheten på 2,1 prosent. Det lave ledighetsnivået forventer vi i noen grad vil fortsette også inn i 2012, men på et noe høyere nivå enn det vi opplever i høst. Store næringer som industri og bygg og anlegg har hatt god sysselsettingsutvikling i 2011. Disse næringene som er særs konjunkturutsatt, virker som motor og signalgivere i økonomien, og sysselsettingsøkningen vi har sett i disse næringene har kraftige multiplikatoreffekter for andre næringer. Både i Norges Banks regionale nettverk og i NHOs Økonomisk Overblikk antydes det en forsiktig vekst det kommende året. Det samme inntrykket, om enn noe kraftigere, gjelder også i fylkets bedriftsundersøkelse fra i vår. En økende andel av bedriftene, spesielt i de konkurranseutsatte delene i næringslivet forventer økende aktivitet og sysselsetting. Etter bunnåret 2009 hadde bedriftene behov for reinvesteringer og gjennom 2010 og 2011 var det en svak investeringsutvikling i næringslivet. I følge NHO er det en liten vilje til nyinvesteringer også i 2012, og økonomisk vekst vil neppe komme fra investeringssiden. Det er få signaler om økende offentlige investeringer i statsbudsjettet for 2012 selv om det er antydet en viss økning innenfor samferdsel og transport. Kommuneøkonomien er heller ikke reelt styrket og en stor del av kommunebudsjettene er bundet opp i løpende drift og finanskostnader slik at økonomien får lite drahjelp fra kommuneinvesteringer. Sett bort i fra oljeinvesteringer som er forventet økt, tyder mye på at veksten i norsk økonomi også det neste året vil være etterspørsels- eller konsumdrevet snarere enn investeringsdrevet. Innenlandske renter er fortsatt lave, etterspørsel etter både konsumvarer og bolig er høy, boligprisene har fortsatt å stige på grunn av mangel på nye boliger. Vi forventer en god vekst i det private forbruket neste år. Rentenivået er forutsatt å være relativt lavt det kommende året, selv om det er antydet en moderat økning i rentenivået. Lavt rentenivå og reallønnsvekst tilsier økt kjøpekraft i husholdningene og bedriftene. Økt generell kjøpekraft sammen med en lav prisstigning, spesielt på prisnivå på importvarer, vil bidra til ytterligere vekst som nevnt i avsnittet over. Oljeprisen har de siste månedene vist god utvikling sett med norske øyne og ligger nå på ca 100 dollar per fat. Den høye oljeprisen vil bidra til en forsiktig økonomisk oppgang i olje- og oljerelatert industri og næringsvirksomhet. I tillegg er det i løpet av året blitt gjort en del større funn på norsk sokkel. Det er ennå for tidlig at disse kan bygges ut, men forventninger om økt aktivitet i sektoren gjør at det er mer gunstig med investeringer og eventuelle ansettelser allerede den kommende perioden. Det er en viss uro i verdens finansmarkeder. Krisen toppet seg tidligere i høst med nesten sammenbrudd innenfor euro-sonen. Flere land i Europa sliter med høy statsgjeld og offentlige underskudd, noe som indirekte gir norske bedrifter og finansinstitusjoner problemer. De finansielle problemene flere euro-land og i særdeleshet land i Sør-Europa preges av lav NAV Sør-Trøndelag 3
produktivitet, store budsjettunderskudd og høy arbeidsledighet. Problemene internasjonalt vil kunne smitte over på norsk eksportindustri og gi virkninger for innenlandske finansinstitusjoner. Hvor sterkt problemene internasjonalt vil ramme Norge er ennå uklart, men vi må ta høyde for at noen av våre eksportbedrifter kan merke virkningene. Den økonomiske gjeninnhentingen etter finanskrisen fortsetter i andre deler av verden. Veksten var moderat i 2011, men vil trolig bli noe lavere i 2012. Der USA samt flere andre land i Europa fortsatt sliter med å hente seg inn, er det en sterk økonomisk vekst i Kina og flere NIC-land. Det er trolig ingen fare for en ny resesjon i verdensøkonomien som helhet det kommende året. De siste kvartalene har det vært en vekst i norsk økonomi. Produksjonen i dag er noe høyere enn i det tidligere toppåret 2008. Etter fallet høsten 2008 og deler av 2009 har det vært en sammenhengende vekst i norsk næringsliv. I den første fasen var veksten preget av produktivitetsøkninger og utnyttelse av ledig kapasitet, mens i den senere fasen har veksten vært preget av høyere sysselsetting. Det er imidlertid tegn på at vi kan nærme oss toppen i den pågående konjunkturoppgangen. Antallet nye stillinger har vist en del tegn på tilbakegang de siste månedene og det er ikke lenger så stor vekst i arbeidsstyrken og dermed sysselsetting. Noe av ledighetsnedgangen i fylket kan sannsynligvis forklares med reduksjon i arbeidstilbudet. Dagens finansielle bilde i Sør-Trøndelag Mye av det generelle finansielle bildet vi ser i landet som helhet gjelder for vårt fylke. Vi ser at resultatene fra bedriftsundersøkelsen fortsatt holder stikk. I bedriftsundersøkelsen for 2011 økte optimismen blant bedriftene i fylket, sammenlignet med året før. Store deler av næringslivet har hatt en positiv sysselsettingsutvikling. De siste kvartalene har sysselsettingen økt noe sammenlignet med tidligere år. Industrien har klart seg godt gjennom 2011, og svært få bedrifter har permittert eller sagt opp deler av arbeidsstokken. Det skal legges til at industri som næringsgren er liten i Sør-Trøndelag og sysselsetter relativt få mennesker, i hovedsak innen næringsmidler og fiskeforedling. Innen typiske offentlige stillinger som undervisning og helse, pleie og omsorg er det er en svakere stillingstilgang og vi ser at ledigheten blant disse gruppene er stabil. Dette kan tyde på at det de seneste månedene er det startet en forsiktig nedbemanning i kommunene. Om dette er en trend som vil fortsette er det for tidlig å si noe om. I vår prognose vil vi anta at denne trenden vil holde seg gjennom 2012. Anslag på sysselsetting og ledighet i 2012 De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsstyrken, det vil si summen av alle sysselsatte og helt ledige, var stabil i 2010. Sysselsettingen i 2011 er i hovedsak lik tallene fra 2010 med kun mindre endringer. Det har vært en klar økning i befolkningen i yrkesaktiv alder i 2011 og tidligere år. Økningen i befolkningen har hittil ikke ført til noen særlig økning i arbeidsstyrken da en, gjennom de siste år, økende andel av ungdommen velger å ta utdanning. Det er en kraftig vekst i befolkningen i aldersgruppene over 60 år. De nye pensjonsreglene har gjort det lønnsom å arbeide ved siden av å ta ut pensjon. Likevel forventer vi en viss reduksjon i yrkesfrekvensen for de eldste gruppene fordi vi antar at noen i denne aldersgruppen forlater arbeidsmarkedet ved et konjunkturomslag. Isolert sett trekker dette i retning av redusert arbeidstilbud, men fortsatt er det en vekst i aldersgruppene (25-60 år) med høyest yrkesfrekvens slik at arbeidstilbudet vil øke en god del i 2012. For 2012 NAV Sør-Trøndelag 4
regner vi med en økning i sysselsettingen på ca 2 300 personer eller 1,4 prosent. Vi regner med at arbeidsstyrken vil øke for alle aldersgrupper unntatt gruppen 15-25 år og over 60 år. Gjennomsnittlig ledighet har så langt i år vært på 2,7 prosent. For neste år har vi et anslag på en gjennomsnittlig ledighet på 2,8 prosent, gitt de økonomiske rammebetingelsene og forventet utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Dette tilsvarer 4 400 personer når vi tar høyde for økningen i sysselsettingen. Som vist i avsnitt 7 antar vi en ledighet som i store trekk følger utviklingen i 2011 det første halvåret, om enn på et noe lavere nivå. I andre halvår forventer vi en noe høyere ledighet sammenlignet med 2011. Dette henger delvis sammen med at ledigheten i andre halvår i år har vært svært lav samt at en del bedrifter vil ha behov for å tilpasse virksomheten til den noe forverrede markedssituasjonen som vil kunne oppstå, mer som et forventningsproblem enn som realøkonomiske problemer, påskyndet av den økonomiske utviklingen i Europa. I tråd med diskusjonen i avsnittene ovenfor har den økonomiske situasjonen i 2011 både i Norge og Sør-Trøndelag vært preget av god oppgang. Det har vært en etterspørselsdrevet oppgang, basert på et lavt rentenivå og lav prisstigning. Effektene av finansiell uro og tiltagende krisestemning i Europa har ennå ikke fått noen særlig effekt i Norge. Norge vil trolig merke effekten av krisen, men i hvilken grad er usikkert. Uansett er nok totaleffekten relativt liten. Under første del av finanskrisen i 2009 bevilget Norge seg ut av de verste effektene. Stillingstilgangen styres av næringslivets behov for arbeidskraft. For neste år antar vi at stillingstilgangen vil øke noe sammenlignet med 2010, tilsvarende økningen i sysselsettingen. I vår prognose for arbeidsmarkedet kommende år antar vi at ledigheten er stabil sammenlignet med 2011. Da har vi tatt hensyn til en moderat vekst i yrkesaktiv befolkning, endringer i yrkesdeltakelse, pendlemønster, et noe redusert tiltaksnivå samt de mer generelle økonomiske rammebetingelsene som er gjengitt ovenfor. Langtidsledige NAV Sør-Trøndelag har tidligere vært bekymret for det økende antallet langtidsledige (over 26 uker). De siste månedene har imidlertid antallet gått noe ned og er ved utgangen av oktober på ca 1 000 personer eller knapt 25 prosent av de ledige. For neste år antar vi at denne andelen vil være relativt stabil. Stillingstilgang Som nevnt har stillingstilgangen økt noe i 2011. De siste månedene har imidlertid stillingstilgangen avtatt noe. Det er for tidlig å si om dette vil være tendensen gjennom neste år, men erfaringsmessig vil sysselsettingen endre seg et halvt til trekvart år etter at det har kommet et trendskifte i antallet nye stillinger. Vi regner i vår prognose med et stillingsmarked omtrent på nivå med 2011 i det kommende året. Ungdomsledighet, ledighet blant innvandrere Kvinners ledighet ligger på et langt lavere nivå enn menns. Dette henger trolig sammen med hvilke yrker kvinner er ansatt innenfor. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarked i Europa og siden norske kvinner velger de tradisjonelle yrkene er de i langt mindre grad enn menn utsatt for arbeidsledighet. Gjennom deler av 2011 økte ledigheten blant kvinner, men i de siste månedene har ledigheten for kvinner også gått ned. Vi tror dette har sammenheng med den økende ledigheten innen yrker i offentlig sektor som tradisjonelt rekrutterer kvinner. Ungdom er normalt mer utsatt for å bli arbeidsledig enn eldre arbeidstakere. Spesielt gjelder NAV Sør-Trøndelag 5
dette aldersgruppen 16-25 år. Dette kan skyldes kort ansiennitet i arbeidslivet og i noe mindre grad manglende utdanning. For denne gruppen har ledigheten gått ned, delvis på grunn av en satsing på oppfølging av denne gruppen. Høyere studietilbøylighet kan også ha bidratt til å dempe ledigheten i denne aldersgruppen. Innvandrere står for nesten 25 prosent av antallet helt ledige arbeidstakere. I takt med reduksjon i ledighet har også ledigheten for innvandrergruppene også gått ned. Som i inneværende år vil NAV Sør-Trøndelag ha et spesielt fokus på innvandreres tilpasning i arbeidsmarkedet i det kommende året. Vi vil bygge årets prognose på to hovedmoment. For det første, og i tråd med diskusjonene ellers i dokumentet så forventer vi at den noe usikre økonomiske situasjon ennå vil vare en stund. Næringslivet (NHO 2011) forventer en moderat oppgang i produksjon og svakt økt sysselsetting. Det er imidlertid anslått en god vekst innen olje og gassnæringen som følge av høye oljepriser og nye store funn. Noe av de samme anslagene på den økonomiske utviklingen det kommende året finner man hos både SSB (2011) og Norges Bank (2011b) samt Manpower (2011). Det forventes totalt sett små endringer i sysselsetting og arbeidskraftetterspørsel. For det andre, som en følge av et relativt usikkert arbeidsmarked og en noe redusert etterspørsel innenfor flere markeder, vil fortsatt en del grupper av arbeidstakere holde seg utenfor arbeidsmarkedet. Dette gjelder spesielt yngre arbeidstakere som nok vil velge ytterligere utdanning framfor å gå ut i arbeid, samt svakt utdannede grupper og med kort yrkeserfaring som allerede har en nokså marginal tilknytning til arbeidsmarkedet. Figur 1. Helt ledige i Sør-Trøndelag årsgjennomsnitt 1985 2011, og prognose for 2012 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prognose 2012 Kilde: NAV Sør-Trøndelag. Tall for 2011 inneholder prognose for årets siste to måneder NAV Sør-Trøndelag 6
2. Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognose ble det anslått en nedgang på ca 500 personer i arbeidsstyrken om yrkesfrekvensene i de ulike aldergruppene var konstant og en økning på ca 1 600 dersom vi korrigerte for endringer i yrkesfrekvensene. På grunnlag av dette forventet vi en økning i sysselsettingen på ca 1 400 personer, eller 0,9 prosent. Dette resulterte i en forventet ledighet på 3,0 prosent gjennom året. Ledighetsprofilen var helt tradisjonell med fallende ledighet gjennom våren, høyere midt i året og så fallende ut over høsten. Gjennomsnittlig antall ledige ble anslått til ca 4 700 personer. I prognosen antok vi at arbeidsmarkedet returnerte til en normalsituasjon. Vi forventet en stabil etterspørsel etter arbeidskraft og en moderat økning i arbeidstilbudet, som skissert over. For øvrige makroøkonomiske variabler var det forventet en generell økonomisk oppgang, drevet av lave renter og et etterslep på investeringssiden i næringslivet. Vi tok høyde for at den positive trenden vi så kunne bli påvirket av finansiell uro i Sør-Europa. I det store og hele vurderer vi fjorårets prognose som en god beskrivelse av forløpet gjennom 2011. Det vi ikke forutså, var den sterke nedgangen i ledighet som kom i midten av året. De første månedene i 2011 sammenfalt godt med vår prognose, men fra mai har nedgangen i ledighet vært langt kraftigere enn vi forutså. Noe av årsaken til dette kan tilskrives en kraftig økt aktivitet innen bygg og anlegg samt en god vekst i industrien. Vi har som en følge av dette også undervurdert stillingstilgangen noe. I prognosen for 2011 fortsatte vi et relativt lavt tiltaksnivå. Det lave antallet personer på arbeidsmarkedstiltak kom høsten 2010 og vi forutsatte at dette ville gjelde i 2011. I og med en økning i antallet tiltaksplasser har også ledigheten som vi registrerer gått noe mer ned enn vi kunne forutse i vår prognose. De anslag som ble gitt i prognosen stemte også godt med de resultatene vi fikk i bedriftsundersøkelsen. Bedriftene anslo en god vekst innen industri og bygg og anlegg samt innen it og telekom. 3. Etterspørsel etter arbeidskraft 3.1 Innledning Etterspørselen etter arbeidskraft har økt betraktelig det siste året, sammenlignet med 2010. Behovet for og etterspørselen etter arbeidskraft er nå på nivå med det vi så i 2007. Fra bedriftsundersøkelsen i 2011 vet vi at det er visse problemer å finne personell i en del yrker hvor det kreves fagbrev eller spesialkompetanse, særlig innen bygg og anleggsfag og it, men det er relativt lett å få tilsatt folk i andre yrker. Sammenholdes dette med ledighetsstatistikken er det fortsatt problemer med å rekruttere nok murere, elektrikere og sjåfører for å nevne noen yrker. Det generelle inntrykket er at bedriftene inntar en litt avventende holdning før de eventuelt går til utvidelse av arbeidsstokken. Bedriftene i Sør-Trøndelag ble ikke så hardt rammet av konjunkturnedgangen eller resesjonen som andre deler av landet. Noe av årsaken til dette er sammensettingen av næringslivet i fylket. Sør-Trøndelag har en stor andel sysselsatt i offentlig sektor, samt innen varehandel og tjenesteytende næringer. Relativt få er sysselsatt innen industri og andre konkurranseutsatte NAV Sør-Trøndelag 7
næringer. Det tok derfor bedriftene i fylket noe lenger tid i vårt fylke enn i andre deler av landet før omslaget i økonomien fikk effekt. De siste månedene har det vært en kraftig nedgang i ledigheten i fylket. Ledigheten i Sør-Trøndelag ligger nå under landsgjennomsnittet. Sammensettingen av næringene i fylket skiller seg noe ut fra landet ellers, med få sysselsatte innen industri og relativt mange innen tjenesteytende næringer og offentlig sektor. Det kan tyde på at den sene reaksjonen på konjunkturoppgangen vi ser nå, kan delvis forklares med næringsstrukturen i fylket. 3.2 Historikk Tabell 1 Sysselsatte etter bosted i Sør-Trøndelag og næring, 2009 og 2010 Sysselsatte 4. kv. 2009 Sysselsatte 4. kv. 2010 Andel 2010 Endring Endring prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 5 446 5 159 3,4 % -287-5,3 % Bergverksdrift og utvinning 1 598 1 975 1,3 % 377 23,6 % Industri 12 590 11 943 7,8 % -647-5,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 593 1 626 1,1 % 33 2,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 12 007 12 304 8,1 % 297 2,5 % Varehandel, motorvognreparasjoner 20 440 20 472 13,4 % 32 0,2 % Transport og lagring 7 371 7 418 4,9 % 47 0,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 918 5 038 3,3 % 120 2,4 % Informasjon og kommunikasjon 4 823 4 851 3,2 % 28 0,6 % Finansiering og forsikring 3 163 3 123 2,1 % -40-1,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 11 248 11 338 7,4 % 90 0,8 % Forretningsmessig tjenesteyting 7 442 7 511 4,9 % 69 0,9 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 7 945 7 941 5,2 % -4-0,1 % Undervisning 15 340 15 711 10,3 % 371 2,4 % Helse- og sosialtjenester 29 460 29 868 19,6 % 408 1,4 % Personlig tjenesteyting 5 234 5 331 3,5 % 97 1,9 % Uoppgitt 526 647 0,4 % 121 23,0 % Sum 151 144 152 256 100,0 % 1 112 0,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Sysselsettingstallene er de siste tilgjengelige, og er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen i sysselsettingen fra 2009 til 2010 var på 0,7 prosent, en klar økning fra forrige periode da det var en nedgang på 0,9 prosent. Det er en moderat fremgang eller svak tilbakegang innen de fleste næringer, unntaket er industrien hvor reduksjonen i sysselsettingen er på vel fem prosent. NAV Sør-Trøndelag 8
3.3 Tilgang stillinger Tabell 2, Tilgang alle ledige stillinger hittil i år, yrkesgrupper, Sør-Trøndelag 2011 2010 Januar - oktober Januar - oktober Endring Endring i % Ledere 547 435 112 26 % Ingeniør- og ikt-fag 1 405 1 005 400 40 % Akademiske yrker 624 623 1 0 % Undervisning 1 388 1 198 190 16 % Helse, pleie og omsorg 1 524 1 647-123 -7 % Barne- og ungdomsarbeid 428 407 21 5 % Meglere og konsulenter 569 589-20 -3 % Kontorarbeid 658 595 63 11 % Butikk- og salgsarbeid 899 991-92 -9 % Jordbruk, skogbruk og fiske 47 27 20 74 % Bygg og anlegg 978 747 231 31 % Industriarbeid 602 472 130 28 % Reiseliv og transport 1 199 1 011 188 19 % Serviceyrker og annet arbeid 797 812-15 -2 % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 93 113-20 -18 % Totalt 11 758 10 672 1 086 10 % Kilde: NAV Tilgangen på nye stillinger var rekordhøy i 2007 og 2008 og noe mindre i 2009 og første del av 2010. Fra slutten av 2010 og inn i 2011 har tilgangen på nye stillinger registrert hos NAV økt med ca 11 prosent. Stillingstilgangen reflekterer aktiviteten i næringslivet. Det er likevel et visst lag i stillingstilgangen ved en konjunkturoppgang eller nedgang. Anslagsvis ligger den på et halvt til ett år, slik at en konjunkturoppgang først viser seg i arbeidsmarkedet bortimot et år etter at skiftet har skjedd. De første tegnene til det brå fallet vi opplevde høsten 2008 kunne vi allerede se tidlig våren 2008 hvor det var en moderat reduksjon i stillingstilgangen sammenlignet med årene før. Så langt i år er det ingen tegn til avmatning i etterspørselen etter arbeidskraft. Stillingstilgangen har holdt seg høy gjennom hele året for de fleste yrker. Det har vært en betydelig økning i de konjunkturutsatte næringene som industri og bygg og anlegg. Noe av årsaken til dette skyldes at disse næringene ble hardt rammet av konjunkturnedgangen høsten 2008 og flere av bedriftene reduserte arbeidstokken, blant annet gjennom permitteringer. Produksjonen kom igjen opp på normalt nivå i 2010, og dette har fortsatt gjennom 2011. Det har vært en viss reduksjon i antallet nye stillinger innen helse, pleie og omsorg samt tilnærmet uforandret stillingstilgang innen yrker som hovedsakelig sysselsetter personer innen offentlig sektor. Noe av forklaringen på dette skyldes en antagelse om svakere kommuneøkonomi i flere av fylkets kommuner. For neste år regner vi med at tilgangen på nye stillinger vil holde seg relativt konstant og med mindre endringer sammenlignet med 2011 så fremt vi ikke får en dramatisk forverring innen internasjonal økonomi som får betydelige konsekvenser for norsk næringsliv. Det er allerede tegn på at en del industribedrifter med betydelig eksport sliter med avsetningen av sine varer. I Sør-Trøndelag utgjør ikke dette noen stor andel av bedriftene og sysselsatte, men ringvirkningene har allerede nådd en del bedrifter i fylket. Vi regner med en viss nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft innen industrien. NAV Sør-Trøndelag 9
3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Tabell 3, Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Næring Faktisk 1.1.2011 Gj. snitt 2012 Endring Endring i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 5 159 5 150-9 -0,2 % Bergverksdrift og utvinning 1 975 2 000 25 1,3 % Industri: Nærings- og nytelsesmidler 3 774 3 800 26 0,7 % Tekstil og lærvarer 325 325 0 0,0 % Trevarer 856 820-36 -4,2 % Treforedling og grafisk produkter 658 650-8 -1,2 % Petroleum og kjemiske produkter 867 850-17 -2,0 % Produksjon av annen industri produkter 1 246 1 300 54 4,3 % Produksjon av metallvarer 1 081 1 100 19 1,8 % Produksjon av maskin og utstyr 1 377 1 400 23 1,7 % Produksjon av elektrisk og optisk utstyr 1 759 1 800 41 2,3 % Industri i alt 11 943 12 045 102 0,9 % Kraft- og vannforsyning 1 626 1 650 24 1,5 % Bygg og anlegg 12 304 12800 496 4,0 % Varehandel, reparasjon av kjøretøyer 20 472 20500 28 0,1 % Hotell og restaurant 7 418 7500 82 1,1 % Transport 5 038 5 100 62 1,2 % Kommunikasjon 4 851 4 900 49 1,0 % Finans/tjenesteyting 3 123 3 150 27 0,9 % Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting/utleievirksomhet 18 849 19 450 601 3,2 % Offentlig forvaltning 7 941 8 000 59 0,7 % Undervisning 15 711 15 800 89 0,6 % Helse og sosial 29 868 30 100 232 0,8 % Andre sosiale og personlige tjenester 5 331 5 500 169 3,2 % Uoppgitt 647 627-20 -3,1 % I alt 152 256 154 272 2 016 1,3 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Sysselsettingen i de ulike bransjene neste år er beregnet ut i fra SSBs sysselsettingsstatistikk som ble publisert høsten 2011 i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), Arbeidstakerstatistikk fra SSB. I tillegg brukes en framskriving av sysselsettingen basert på den registerbaserte sysselsettingen fra 2010 som er omtalt i avsnitt 4.1. På bakgrunn av NAVs bedriftsundersøkelse, langsiktige trender hentet fra SSB samt informasjon innhentet fra NAVkontorene estimerer vi en økning i sysselsettingen på ca 2 000 personer eller 1,3 prosent. Da er det tatt høyde for økningen i arbeidsstyrken samt den lille nedgangen som forventes i arbeidsledigheten. Vi forventer en fortsatt nedgang innen deler av industrien, en svak økning innen offentlig forvaltning, undervisning samt hotell og restaurant. Noe sterkere økning er forventet innen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. I neste avsnitt går vi nærmere gjennom de ulike næringene. NAV Sør-Trøndelag 10
3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring De følgende avsnittene baseres på tilbakemeldinger fra NAV-kontorene, bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i vår, løpende kunnskap om næringsutviklingen i fylket, eksterne rapporter og prognoser samt analyser av tilgjengelig statistisk materiale om sysselsetting og næringsutvikling. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Dette er en liten sektor i fylket. Det er en langsiktig trend med færre gårdsbruk i helårsdrift, og det er en sammenslåing til større enheter og en større spesialisering for å utnytte stordriftsfordeler. Det er en viss etterspørsel etter jordbruksavløsere. Fiskerinæringen er liten, de aller fleste arbeider innen oppdrett og foredling, noe som behandles lengre ned. I sum forventer vi fortsatt en liten sysselsettingsreduksjon innen næringen, i tråd med den trenden vi har sett de siste årene. Olje og naturgass Dette er en liten næring i fylket, den sysselsetter rundt 600 personer. Generelt er denne næringen preget av langsiktige kontrakter, og er derfor lite følsom for normale konjunkturendringer. Mye av aktiviteten i næringen er imidlertid knyttet opp mot oljeprisen og denne er det aktive styringsinstrumentet i næringen. Det siste året har vært preget av høye priser på råolje og lete- og produksjonsaktiviteten i Nordsjøen er høy. I løpet av året er det gjort store funn som vil gi økt aktivitet i kommende perioder. Dette gir også ringvirkninger for industrien og næringer som leverer til denne bransjen. Industri Sør-Trøndelag har en relativt lav andel sysselsatte i industrien, sammenlignet med landet for øvrig. De største underbransjene er næringsmiddelindustri og produksjon av maskiner og utstyr. Næringsmiddelbransjen er nokså lite påvirket av konjunkturendringer og vi forventer små endringer i markeds- og sysselsettingsutviklingen i tiden framover. Det har vært en del omstruktureringer i næringen det siste året, men totalt sett har ikke dette påvirket sysselsettingen nevneverdig. Treforedling og trevareindustrien har hatt en liten nedgang i sysselsettingen de siste årene, trolig på grunn av lav aktivitet innen bygge- og anleggsnæringen og økende konkurranse fra importerte trevarer. Økt aktivitet innen bygg og anlegg vil bedre noe på sysselsettingssituasjonen, men totalt sett antar vi at det vil være en liten nedgang i sysselsettingen innen denne industrigrenen. Generelt etterspør industrien fortsatt faglært arbeidskraft som sveisere, platearbeidere, mekanikere, elektrikere og ingeniører, og det meldes om relativt korte ledighetsperioder for denne typen arbeidskraft. Fiskeindustrien går godt. Det er fortsatt gode priser på laks både i Norge og på eksportmarkedene og det er et jevnt behov for arbeidskraft innen næringen. En god del av sysselsettingen i denne næringen dekkes opp av utenlandsk arbeidskraft. Mekanisk og kjemisk industri var de industrigrener som hardest har fikk merke konjunkturnedgangen. Etter relativt lav aktivitet med mange permitterte i 2009 og deler av 2010 har produksjonen og sysselsettingen økt betraktelig. Ordretilgangen er god og det forventes en moderat vekst i kommende år. Det er likevel et usikkerhetsmoment for bedriftene som leverer store deler av produksjonen på eksportmarkedene om den finansielle uroen i en del europeiske land vil få effekt på markedene for disse bedriftene. NAV Sør-Trøndelag 11
Innen skipsindustri er det fortsatt en viss usikkerhet. Vi forventer at sysselsettingen i industrien vil øke med vel 100 personer det neste året, eller 0,9 prosent. Som vist ovenfor er det et blandet bilde for industrien. I de fleste industrigrener forventer vi en svak økning, men en liten nedgang for bedrifter innen trevarer og treindustri og kjemisk. Bergverk Dette er en svært liten næring i fylket og vi har lite informasjon om denne næringen. Bygg- og anleggsvirksomhet Dette er bransjen som sterkest fikk merke konjunkturnedgangen. Ledigheten økte sterkt i 2009, og sysselsettingen i næringen falt betydelig grunnet lav aktivitet innen nybygg. Offentlige krisepakker til næringen i form av midler til kommune og stat for rehabilitering og vedlikehold gjorde at effekten av konjunkturnedgangen ikke ble så voldsom. Det har siden bunnivået våren 2009 vært en økning i antall ansatte i næringen på ca 800 personer. Ledigheten er redusert betraktelig og flere bedrifter melder om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Boligbyggingen i fylket har vært svært lav over lengre tid og det er et stort etterslep i markedet. Det siste året er det imidlertid startet opp en del relativt store prosjekt som gir god sysselsettingseffekt. Dette kan tyde på at næringen har funnet et likevektsforhold mellom produksjon og sysselsetting. Det er en viss optimisme i næringen i Sør-Trøndelag, noe vi har fått bekreftet via bedriftsundersøkelsen. For neste år regner vi med en økning i sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen på ca 500 arbeidstakere eller ca 4 prosent. Varehandel, hotell og restaurant Varehandelen har hatt en moderat volumøkning det siste året. Et lavt rentenivå har gitt god omsetningsvekst innen flere varegrupper, spesielt kapitalvaremarkedet. Prisene er preget av hard konkurranse, samtidig som importprisene har økt svært lite unntatt for matvarer. Det er fra Norges Bank gitt signaler om økt rentenivå ut over i 2012, men så langt har ikke renteøkningene kommet, og det forventes ikke noen økninger i renten i første del av 2012. Mye av den forventede økonomiske veksten antas å komme fra etterspørselssiden og dette vil gi positive effekter for sysselsettingen i disse næringene. Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Finansmarkedene stabiliserte seg i 2010 og 2011 etter en turbulent periode i 2009. Det er en jevn vekst i utlån til både publikum og næringslivet. Vi forventer at sysselsettingen vil være relativt stabil det kommende året. Etter at eiendomsmarkedet har tatt seg opp i kjølvannet av finanskrisen, er prisnivået på boliger oppe på rekordnivå. Den høye omsettingen av boliger gjør at sysselsettingen er forventet å øke noe innen eiendomsbransjen. For forretningsmessig tjenesteyting er det en stabil utvikling. Det er en lav ledighet innen næringen og det er ikke forventet noen spesiell økning. Aktiviteten i næringen er nært knyttet til aktiviteten ellers i næringslivet og vi forventer en moderat sysselsettingsnedgang i næringen. Helse, sosial og offentlig og privat tjenesteyting Vi forventer ingen store endringer innen offentlig sektor. Innen helse og omsorg har vi ingen signaler om endringer. Det har vært en liten reduksjon i antallet nye stillinger innen helse og NAV Sør-Trøndelag 12
omsorg i år sammenlignet med 2010. Imidlertid har antallet ledige innen samme yrkesgruppe gått ned sammenlignet med fjoråret. For offentlig sektor forventes det en liten økning i antallet sysselsatte. Det kan tyde på at kommunene og statlige foretak igjen etterspør flere personer etter flere år med liten økning i bemanningen. Det er noe flere utlyste stillinger innen disse yrkene. For undervisning og offentlig administrasjon forventer vi en liten økning i antall sysselsatte mens vi forventer en økning i helse, pleie og omsorg på omtrent 200 personer, tilsvarende 0,8 prosent. 4. Tilbud av arbeidskraft 4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken I innledningen ble det redegjort for en del underliggende økonomiske trender og anslag for neste år. Den relativt positive utviklingen i arbeidsmarkedet vi har sett det siste året vil i noen grad holde fram. Befolkning i yrkesaktiv alder i fylket har økt med omtrent 4 000 personer fra 2010 til 2011, en liten økning forventes til 2012, nemlig 4 200. I tabell 4 gir vi to anslag på arbeidsstyrken i 2011. Det første anslaget er gitt med konstante yrkesfrekvenser og det andre med justerte yrkesfrekvenser. Tabell 4, Arbeidsstyrke med konstante yrkesfrekvenser (2010 frekvenser) og prognose for arbeidsstyrke med justerte yrkesfrekvenser Yrkesaktiv befolkning 2011 (middel) Yrkesaktiv befolkning 2012 (middel) Arbeidstyrke 2011 Yrkesfrekvens 2011 Konstante yrkesfrekvenser Framskrevet arbeidstyrke 2012 med gitt yrkesfrekvens Forventet endring i arbeidsstyrke Forventet yrkesfrekvens 2012 Justerte yrkesfrekvenser Forventet arbeidsstyrke 2012 Endring arbeidsstyrke 15-19 år 18 890 19 431 6 580 34,5 % 6 703 124 33,0 % 6 412-167 20-24 år 21 738 22 576 15 352 71,0 % 16 026 674 69,0 % 15 577 226 25-29 år 21 220 21 686 16 975 81,4 % 17 642 667 82,0 % 17 782 807 30-39 år 40 723 40 777 35 299 86,6 % 35 321 22 88,0 % 35 884 585 40-49 år 41 904 42 546 36 181 87,0 % 37 030 849 87,0 % 37 015 834 50-59 år 36 043 36 400 29 458 81,9 % 29 819 361 82,0 % 29 848 390 60-74 år 40 277 41 419 16 524 41,8 % 17 299 776 39,0 % 16 153-370 Sum 220 795 224 835 156 368 71,4 % 160 569 4 201 70,6 % 158 672 2 304 Det forventes en økning i arbeidstyrken på ca 2 300 personer fra 2011 til 2012 når vi tar hensyn til justerte yrkesfrekvenser. Befolkningsøkningen bygger på SSB-framskrivingen fra 2011, basert på alternativ middels vekst. Som vist i avsnitt 3.5 anslår vi at sysselsettingen øker med ca 2 000 personer i det arbeidsledigheten målt i prosent neste år forventes å bli omtrent den samme som i år. Differansen på ca 300 personer vil være økt antall ledige. Vi har tatt utgangspunkt i yrkesfrekvensene vi beregnet i 2011 og fremskrevet disse med de trender vi ser i arbeidsmarkedet. Det er en forventning om en viss stabilitet i den økonomiske aktiviteten neste år. Det antas at den økonomiske veksten vil være beskjeden og at grupper av arbeidstakere trekker seg ut av arbeidslivet, det vil si at de ikke registrerer seg som arbeidssøkere ved NAV-kontorene. Dette vil gi seg utslag i yrkesfrekvensen i alle aldersgrupper. De yngste gruppene vil kunne besitte forventninger om at det kan bli problematisk å skaffe seg arbeid og en stor del av disse aldersgruppene kan velge å fortsette skolegang og utdanning og utsette inngangen til arbeidslivet. Denne tendensen har vart noen år og vi antar dette vil fortsette også neste år. For NAV Sør-Trøndelag 13
de andre aldersgruppene opp til 59 år er det bare mindre endringer, men for de eldre gruppene antar vi at yrkesdeltakelsen vil avta noe. Vi har allerede sett en del tegn til økt pensjoneringstilbøyelighet, ofte kombinert med jobb, men forventer likevel at noen flere vil velge å ta ut pensjon i sin helhet. Samlet anslår vi at sysselsettingsfrekvensen vil bli redusert fra 71,4 prosent i 2010 til 70,6 prosent i 2012. Dette følger opp en tendens vi har sett over flere år med at sysselsettingsgraden har gått noe ned. Pendling Pendlingsmønsteret i fylket er svært ujevnt fordelt. Det er en nettoinnpendling på ca 5 000 personer til fylket. Spesielt stor er innpendlingen til Trondheim, den kommer i hovedsak fra andre kommuner i fylket, men også fra andre fylker. Totalt sett er nettoinnpendlingen til Trondheim på ca 15 000 personer. Nettoinnpendlingen til fylket er på ca 1 500 personer. Pendlingsstrømmene har over flere år vist en svak økning inn til fylket, økningen skjer i all hovedsak i Trondheim. Pendlingsmønsteret har vært stabilt i flere år og det forventes kun mindre endringer. Flytting Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom 500 og 1 000 de siste årene. Den største økningen finner sted i Trondheim og nærliggende kommuner. Vi forventer at denne trenden vil holde seg. Innvandring Arbeidskraftinnvandringen har avtatt markant de siste årene, spesielt fra EU og Polen. De siste årene har nettoinnvandringen til fylket ligget i overkant av 2 000 personer. Det siste året har det kommet noen flere arbeidsinnvandrere enn de foregående årene, men det er få tegn som tyder på at innvandringen vil endre seg med de utsiktene som er for norsk økonomi. På bakgrunn av dette, har vi ikke lagt disse forholdene inn i prognosen. 4.2 Driftsinnskrenkninger og permitteringer Ved utgangen av oktober er det registrert ca 70 permitterte arbeidere i fylket. Dette er en kraftig reduksjon fra de foregående årene. Antallet konkurser har holdt seg stabilt. I de tre første kvartalene var det registrert 163 konkurser i Sør-Trøndelag. I samme periode i fjor var det 140 konkurser. Det er en svak økning i antallet konkurser i år, og vi forventer at antallet vil holde seg stabilt i tråd med de økonomiske utsiktene for neste år. NAV Sør-Trøndelag 14
5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tabell 5, Arbeidssøkere 2011 2010 2011 Endring Endring i prosent Helt ledige 4 671 4 277-394 -8,4 % Delvis ledige 2 099 1 974-125 -6,0 % Ordinære tiltaksdeltakere 948 798-150 -15,8 % Andre arbeidssøkere 101 74-27 -26,7 % Arbeidsavklaringspenger mottakere* 9 375 9 259-116 -1,2 % Sykmeldte 2. kv. (legemeldt fravær) 5,6 % 5,8 % 3,6 % Uføre 2. kv 18 202 18 505 303 1,7 % * AAP omfatter tidligere tidsbegrenset uføre, nedsatt arbeidsevne og rehabiliteringspenger, Kilde: NAV Beholdningen av helt og delvis ledige har blitt redusert med knapt 9 prosent i år. Antallet tiltaksdeltakere har blitt redusert noe sammenlignet med 2010. Gjennomsnittlig ledighet er 2,7 prosent i år. Tilsvarende tall i fjor var på 3,0 prosent. Vi forventer at antallet på arbeidsrettede tiltak vil være på linje med antallet i 2011. Ved utgangen av oktober er det knapt 10 000 personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Antallet stiger svakt og vil derfor ikke påvirke de andre størrelsene i prognosen nevneverdig Antallet uføre øker svakt og vi antar at denne trenden vil fortsette inn i 2012. Med et sykefravær på 5,8 prosent er det ca 7 500 som mottar sykepenger til enhver tid. Når vi legger sammen tallene for uføre og sykmeldte inkludert de av arbeidsavklaringspengemottakere som ikke er i arbeidslivet er dette til sammen over 30 000 personer i arbeidsdyktig alder som er utenfor arbeidslivet. Det er ikke realistisk å tro at alle disse kan få en tilknytning til arbeidslivet. Mange av disse er ikke tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men det ligger et stort potensial i å få utnyttet en så stor del av denne reserven som mulig. En av NAVs store oppgaver framover vil være å bistå slik at flest mulig kan komme i arbeid. 6. Bedriftsundersøkelsen Som gjengitt i sammendraget innledningsvis var holdningen hos bedriftene i årets bedriftsundersøkelse klart positiv til å rekruttere arbeidskraft, en klar fremgang i forventninger fra 2009 og 2010. Bedriftene mangler i hovedsak faglært arbeidskraft, som elektrikere, mekanikere og sveisere, spesielt til industrien. Videre er det fortsatt etterspørsel etter sjåfører, både buss og varetransport. Blant akademikergruppene er det stor mangel på personer utdannet innen realfag, så som ingeniører og sivilingeniører innen telekommunikasjon, IT og petroleumsrelaterte fag. Kommunene etterspør personell til helse- og omsorgsyrker samt til barne- og ungdomsarbeid. NAV Sør-Trøndelag 15
7. Forventet ledighetsutvikling I tabell 6 er det en prognose for beregnet ledighetsutvikling neste år 1. Ledighetsutviklingen er beregnet på bakgrunn av forventningene om utvikling av arbeidsstyrken og sysselsettingsfrekvensene samt utviklingen i de makroøkonomiske størrelsene som påvirker sysselsetting og næringsutvikling generelt. Tabell 6, Registrerte helt ledige 2011 og prognose for 2012 Helt ledige 2011 Prognose 2012 Endring 2011-2012 Endring i prosent Prosent Januar 5 131 4 550-581 -11,3 % 2,9 % Februar 4 871 4 300-571 -11,7 % 2,7 % Mars 4 700 4 200-500 -10,6 % 2,7 % April 4 609 4 150-459 -10,0 % 2,6 % Mai 3 952 4 000 48 1,2 % 2,5 % Juni 3 977 4 600 623 15,7 % 2,9 % Juli 4 388 5 000 612 13,9 % 3,2 % August 4 161 4 900 739 17,8 % 3,1 % September 3 636 4 600 964 26,5 % 2,9 % Oktober 3 347 4 400 1 053 31,5 % 2,8 % November 3 400* 4 000 600 17,6 % 2,5 % Desember 3 500* 4 100 600 17,1 % 2,6 % Gjennomsnitt 4 139 4 400 261 6,3 % 2,8 % *Anslag Kilde: Registrerte ledige NAV Sør-Trøndelag. Vi forventer en stabil utvikling i ledigheten gjennom hele 2012. Ledigheten vil stort sett følge trenden fra 2011 i alle måneder. Det forventes en moderat økning i ledigheten i januar, for deretter å følge den normale sesongmessige trenden, med en svak økning i ledigheten fra juni som fortsetter i andre halvår, sammenlignet med 2011. 1 Det er et lite avvik mellom endringstall for ledighet og absolutte tall i prognosen. Vi har noen problemer med å beregne eksakte arbeidsstyrketall for 2011. Årsaken er at de tall som anvendes som arbeidsstyrke for inneværende år baserer seg på størrelser fra 2010 og ikke som gjennomsnitt for hele 2011. Avviket mellom endringstall og absolutte tall er mindre enn 100 personer. NAV Sør-Trøndelag 16
Figur 2, Ledighetsutvikling 2011 og prognose 2012 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Prognose 2012 2011 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NAV Sør-Trøndelag 17
Litteratur og kilder: Manpower (2011), Manpowers arbeidsmarkedsbarometer Q4/2011 NAV Sør-Trøndelag (2011), Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen i Sør-Trøndelag 2011, Fylkesvise sider på: http://www.nav.no NHO (2011), Økonomisk overblikk, 3/2011 Norges Bank (2011a), Pengepolitisk rapport, 3/11. Norges Bank (2011b), Regionalt nettverk, 3/11. Statistisk sentralbyrå (2011), Økonomiske Analyser 5/2011 NAV Sør-Trøndelag 18