Lønnsom og bærekraftig landbruksutvikling i Afrika: -Storskala eller småskala?

Like dokumenter
Internasjonalt år for familielandbruket. Vil Småbønder i Utviklingsland Forsvinne? Stein Holden

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Formalisering av Rettigheter til Land i Afrika: En Beskyttelse eller Trussel mot de Fattiges Rettigheter?

Veier ut at fattigdom Hva bør Norges bidrag være?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Hvem Skal Eie Landbruksressursene i Afrika?

GAINING THROUGH TRAINING CAPACITY BUILDING FOR THE HYDROPOWER SECTOR IN AFRICA

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen,

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Aktuarrollen Mai 2012

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Investering for utvikling NORWEP Frokostmøte vannkraft. 25. februar Karoline Teien Blystad

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

Global mobilitet. Benedicte Einarsen SIU Bergen/

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Vaksine: Utviklingstrekk i verden

Budsjettforslag Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Lønnsom akvakultur i Afrika, Norges Vels erfaringer. Innspill til UD på «Fisk for Utvikling» v/ FTU Tekna Anne Mugaas, 15.

PRIVAT EIENDOMSRETT OG DE FATTIGSTE

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Høringsinnspill til NOU: 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet

Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Politiet uttransporterte 322 personer i desember Av disse var 108 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Afrika muligheter også for norske bedrifter

Norske selskapers etableringer i Afrika

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Fisk for utvikling - næringsutvikling

Politiet uttransporterte 437 personer i oktober Av disse var 153 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Landbrukspolitiske veivalg

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Africa calling Kommersialisering av norsk teknologi på det afrikanske kon6nent: Muligheter og u;ordringer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Produktivitet, byvekst og kommunenes framtid. Refleksjoner over urbanitet som vekstdriver. For TBU 11. desember.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Hva er bærekraftig utvikling?

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 391 personer i juli Av disse var 131 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Nok mat til alle og rent vann.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 444 personer i august Av disse var 154 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Nordmenns CO 2 -utslipp

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 466 personer i september Av disse var 144 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Nok en krise? - sårbarhet og muligheter. Professor Lasse B. Lien, lasse.lien@nhh.no Vestlandskonferansen

Norfunds strategi

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Markedsrapport. November 2009

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Institusjoner og miljø

2017" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!"AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL"!"" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

og flernasjonale selskap

Klynger og nettverk som drivkraft for norsk næringlivs etableringer i Afrika, sør for Sahara

Klimarisikoutvalget. 12. desember 2018

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Globalisering det er nå det begynner!

Globale initiativer og bæredygtigt landbrug. Øystein Botillen Feeding the Future Conference 23 rd September 2014

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Norsk industri i bioøkonomien

HVORDAN RAPPORTERE KLIMARISIKO?

Bærekraftig verdikjedesamarbeid

Uttransport av straffede de siste fire årene

Landbruk miljø og klima: Hva skjer?

BNP per innbygger 1960

Transkript:

Lønnsom og bærekraftig landbruksutvikling i Afrika: - Stein Holden, Professor, UMB, Ås Hjemmeside: www.steinholden.com 1

Introduksjon Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk? Er stordrift mer eller mindre bærekraftig enn smådrift? Er stordrift en trussel mot de fattiges rettigheter (matvaresikkerhet, sysselsetting, eiendomsretter)? Finnes mulige synergieffekter mellom stordrift og smådrift? Er kontraktdyrking en fornuftig modell? 3 Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk? I Skille tynt befolka og tett befolka områder Stordrift er mest aktuelt i tynt befolka områder med tilstrekkelig nedbør/vann: mitt fokus her Slike områder karakteriseres ofte av: Lite utbygd infrastruktur Svake institusjonelle rammeverk, inkl. eiendomsretter Ekstensiv utnyttelse av arealene Enkel teknologi Imperfekte/manglende markeder pga høye transaksjonskostnader Sårbare økosystemer med klimarisiko (covariate risk) Fattig befolkning 4 2

Finnes stordriftsfordeler i tropisk landbruk? II Binswanger et al. (1986; 1987; 1989): Production relations in Tropical Agriculture... Power, Distortions, Revolt, and Reform in Agricultural Land Relations (Binswanger et al. 1995) Familiebruk har ofte høyere arealproduktivitet enn store bruk som avhenger av leid arbeidskraft, Skyldes imperfeksjoner i markeder for arbeidskraft, land og kapital Maktstrukturer, policy distortions og naïv tro på stordriftsfordeler («Big is Beautiful») forklarer eksistensen av mange store landbrukseiendommer i tropisk landbruk, f.eks. Tobakk i Malawi fram til 1990+ Stordrifsfordeler finnes i prosessering og markedsføring, mekanisering av produksjon er ofte ulønnsomt 5 8 10 12 14 Logarithm of productivity Local Polynomial Regression -4-2 0 2 Logarithm of farm size Actual data Own plots-high caste Rented in plots-high caste Low caste 95% Confidence interval 95% Confidence interval 95% Confidence inverval Figure 1: Analysis of the farm size productivity relationship using local polynomial regression 6 3

Arealutnytting og Avlingsgap Africa Latin America & Caribbean Rwanda Malawi Ghana Ethiopia Area (ha/rural inhabitant) 0.14 0.22 0.52 0.21 El Salvador Haiti Peru Area (ha/rural inhabitant) 0.35 0.20 0.46 Tanzania 0.29 Honduras 0.46 D.R. Congo 0.35 Colombia 0.64 Sudan Zambia 0.70 0.56 Brazil 2.25 Mozambique 0.40 Argentina 8.82 Madagascar 0.26 Uruguay 7.91 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 Ratio of cultivated to total suitable area 1 - Yield Gap 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 Ratio of cultivated to total suitable area 1 - Yield Gap Nyere studier av landbruksutviklingen i Afrika: Noen eksempler Bomullsindustrien i Afrika. Store prosesseringsenheter men produksjonen i stor grad på små enheter High Value Food crops: Produksjon mest på små enheter Oljepalme og gummi: Overgang fra plantasjeproduksjon til kontraktdyring Roseproduksjon for eksport i Kenya: Økende omfang av større enheter (nye kvalitetsstandarder medvirkende) Land rush, Land grab, og/eller land race siden 2007/08: Økende omfang av store enheter med internasjonale investorer på basis av forventninger om høyere lønnsomhet Innebærer det betydelige stordriftsfordeler? 8 4

Land med høyt produksjonspotensial i Afrika Land-allokering i praksis Svake institusjoner Uklare rettigheter Uklar politikk Mangelfull koordinering Overlapping: 1.4 m ha; 418 tilfeller Mozambique: Mangelfull planlegging har forårsaket tildeling av overlappende rettigheter på 1.4 mill. ha 5

Er stordrift mer eller mindre bærekraftig enn smådrift? Økosystemrisikoen øker med omfang av inngrep Monokultur er mer sårbar enn mosaikk-lignende småbrukerproduksjon Mekanisering med fjerning av trær med røtter, bruk av traktorer og omfattende jordarbeiding kan gi fatale skader på tropisk jord (ukontrollerbar erosjon, tap av organisk materiale, surjordeffekter) Eksempel: Zamcan i Nord-Zambia, Manglende kunnskap om økosystemers egenskaper i en rask oppskaleringsfase kan by på ubehagelige overraskelser. Eksempel: Karuturi Global i Gambella, Etiopia Mye småbrukerproduksjon er heller ikke bærekraftig 11 Er stordrift en trussel mot de fattiges rettigheter (matvaresikkerhet, sysselsetting, eiendomsretter)? I land med svake institusjonelle rammeverk (som kan sies om de fleste land i Afrika) så er svaret potensielt JA. Mest land allokeres til store investorer i land og områder hvor institusjonene er svakest (Arzeki et al. 2011) Land allokeres som allerede er bebodd og brukt og hvor tidligere legale rettigheter er allokert (f.eks. Mozambique, Ghana) Tvangsflytting av folk med svake rettigheter for å gi plass til nye store enheter, etter at de har vært utestengt fra beslutningsprosessen (f.eks. Etiopia) Det er et stort behov for å styrke Land Governance i mange av disse landene 12 6

Finnes mulige synergieffekter mellom stordrift og smådrift? Det er mange flaskehalser/skranker som vanskeliggjør landbruksutvikling i Afrika Mangel på kapital, infrastruktur, kunnskap, markedsadgang, adgang til produsjonsfaktorer som land, teknologi, arbeidskraft, mm. Behov for å redusere risikoen knyttet til svake institusjoner og uberegnelige naturkrefter Behov for å koordinere investeringer og aktivitet Behov for å utnytte stordriftsfordeler i prosessering og markedsføring Behov for sysselsetting og matvaresikkerhet for voksende befolkninger Dette betyr at det finnes potensielle synergieffekter som bør kunne utnyttes 13 Utfordringer knyttet til Kontraktdyrking Kvalitetsstandarder for produktene Behov for rask oppskalering av produksjonen knyttet til stordriftsfordeler i prosessering og markedsføring Lite utviklede arbeidsmarkeder, mangel på arbeidskraft i nærheten Behov for opplæring av kontraktdyrkere Mangelfulle og usikre eiendomsretter til land Kapitalbehov i produksjonen Produksjons- og markedsrisiko Tillitsforhold mellom investor og kontraktdyrkere 14 7

Hva Trengs å Gjøres? Revisjon av Nasjonale Lovverk Investering in Nasjonal Kompetanse Forskning: Prosesser og Virkninger Implementere Good Governance Gode kontrakt-systemer Implementere Prinsipper for Ansvarlige Agro- Investeringer (CSR) Respekt for landrettigheter, matvaresikkerhet, transparente prosesser, good governance, konsultasjon og deltagelse, Environmental and Social Impact Assessments Norfund kan være med og sette standard som ansvarlig internasjonal investor 15 Konlusjoner: Storskala-investeringer i landbruksutvikling i Afrika The Devil is in the Details Lita tue kan velte stort lass Lokalkunnskap og flerfaglig kunnskap er essensielt Risikoen er høy både politisk, økonomisk, sosialt og økologisk Fordelingseffekter av kontraktsdyrking Avhenger av hvordan fruktene fordeles gjennom: Vertikal integrasjon, konkurranseforhold, kontraktutforming, institusjonelle rammeverk Mange eksempler på at kontrakdyrkere har fått bedre levelkår som følge av kontraktene 16 8