Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg

Like dokumenter
Forebyggende Brannvern

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

E-' E Dokud ~5/~15» A»/tare om renes Drannvemlmak for - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME IKS. og kommunene Asker og Bærum

BRANNVERNBOK FOR STUDENTBOLIG. Gøteborggata 8B

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Kartleggingsskjema for velferdsteknologi

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Bry deg før det brenner

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NGIB. Vårt arbeidsområde NGIB. 9 kommuner - ca innbyggjarar. 375 Tilsynsobjekt

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Vurdering av samtykke

Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Kurs/arrangement Starttidspunkt Sluttidspunkt Varighet Virksomhet Virksomhetsområde Målgruppe Lokale Ansvarlig

Samtykke- og beslutningskompetanse

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år.

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd

BRANNVERNBOK FOR STUDENTBOLIG. Sandakerveien 76

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Gode helhetlige pasientforløp Arbeidsdokument

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

DEMENSKONFERANSEN 2016 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER. Birgitte Nærdal 18. mars 2016

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Vurdering av samtykkekompetanse

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

BINDAL KOMMUNE Helse- og omsorgssektoren Sørfjordveien 14 B 7980 Terråk

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Erfaringer fra Trondheim kommune

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Hvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

Vi ønsker å bli vokt over- Vi ønsker ikke å bli overvåket! «Velferdsteknologi er teknologi som forebygger, assisterer eller leverer velferdsytelser.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rapport publisert Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Metoden Aktive Sammen

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2011

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

PROSJEKT SELVBESTEMMELSE OG BRUKERMEDVIRKNING I GJØVIK KOMMUNE JUNI 2017 VED PROSJEKTLEDER OG BRUKERREPRESENTANT.

Helsepersonells handleplikt

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Veikart for tjenesteinnovasjon. Verktøy for kartlegging av brukerbehov

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Årskontroll i hjemmetjenesten som et forebyggende og helsefremmede tiltak

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Transkript:

Foto: Carl Erik Eriksson Helse og Velferd nov 2016 Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg

Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg Formål Avdekke hvilke brukere av hjemmetjenesten som ikke kan ivareta egen brannsikkerhet, eller har adferd som medfører risiko for brann. Bidra til at nødvendige tiltak blir iverksatt. Bidra til at brukere som leier kommunal bolig, har bolig som er tilpasset brukers funksjonsnivå i forhold til brannsikkerhet. Brukere av hjemmebasert omsorg skal min. 1 gang per år, eller ved endret funksjonsnivå og tjenestebehov, få vurdert om de kan ivareta sine plikter som huseier/leietaker vedr. brannsikkerhet.

Arbeidsbeskrivelse Alle primærkontakter i hjemmebasert omsorg skal min. 1 gang per år, eller ved endring av brukers funksjonsnivå og tjenestebehov, vurdere om bruker kan i vareta sine plikter som huseier/leietaker vedr. brannsikkerhet i eget hjem. Der bruker leier en kommunal bolig, skal primærkontakt vurdere om bolig er egnet til å ivareta brukers brannsikkerhet i forhold til rømningsevne. Der bruker vurderes til å kunne ivareta sine plikter selv, skal primærkontakt benytte skjema i Gerica. (Sjekklista) Vurderer primærkontakt at bruker har behov for bistand, eller observerer at bruker utviser risikofylt adferd mht brann, skal Gerica skjemaet også benyttes. (Sjekklista) Primærkontakt skal sikre, i samarbeid med bruker/pårørende, at manglende sikkerhets- -tiltak som avdekkes i Sjekklista, blir fulgt opp. (via hjelpem.sentralen, lege, og brannv.koord. v/ Esikt) Fagkoordinator skal kvalitetssikre at dette blir gjennomført på enheten. Der situasjonen fortsatt vurderes som uforsvarlig, skal enhetsleder umiddelbart varsles. Enhetsleder skal i samarbeid med kommuneoverlege / Esikt, vurdere videre tiltak.

Bruker viser risikoadferd i forhold til brann - Eksempler på risikoadferd: uforsvarlig bruk av komfyr / mikro ovn sigarettmerker i gulvteppe, klær tekstiler uforsvarlig bruk av stearinlys, fyring, åpen ild m.m. tildekking av varmeovner annen risikoadferd i forhold til brann? Hvis det er umiddelbar fare for brann; kontakt Brannvesenet på tlf 110, forsøk evakuering og slukking. Jfr. Helsepersonell loven 7 (øyeblikkelig hjelp)

Samtykkekompetanse i forhold til brann? Den ansatte som oppdager risikoadferd: Vurder ut fra tilgjengelige fakta, om bruker er samtykkekompetent i forhold til å ivareta brannsikkerheten i eget hjem. Tiltak må noen ganger iverksettes umiddelbart. Der du som ansatt er i tvil om brukers samtykkekompetanse, bruk gjeldende rutine; Vurdering av samtykkekompetanse i forhold til Pasient / brukerrettighetsloven kap 4 4 a. JA.. Bruker vurderes som samtykkekompetent, dokumenteres i journal 103 i Gerica (Sjekklista)med begrunnelse. NEI.. Bruker vurderes ikke som samtykkekompetent, dokumenteres i journal 103 i Gerica (Sjekklista)med begrunnelse. (fastlege innvolveres)

Redusere risiko 1 Bruker er samtykkekompetent: Gi bistand til bruker ved å skaffe hjelpemidler / informasjon om tiltak som kan redusere risiko: Alarmering Komfyrvakt Flammehemmende tekstiler Vanntåkeanlegg Varmepumpe Røykeforkle Evt. andre tiltak som selvslukkende sigaretter, batteridrevne stearinlys m.m. Bruker nekter å redusere risiko: Er samtykkekompetent, men nekter å redusere risiko. Setter seg selv i fare: Bor alene i enebolig, og vil ved en evt. brann kun sette seg selv i fare. Dokumenter iverksatte tiltak og vurderinger gjort i Gerica (Sjekklista) Varsle enhetsleder.

Reduser risiko 1 Setter andre i fare: En brann vil kunne sette andre i fare, familie og naboer. Varsle politi evt. brannvesenet om at, brukers adferd kan sette andre i fare. Dokumenter iverksatte tiltak og vurderinger i Gerica (Sjekklista) Varsle enhetsleder.

Reduser risiko 2 Bruker er ikke samtykkekompetent: Gi bistand til bruker ved å skaffe hjelpemidler som kan redusere risiko: Alarmering (detektor koblet til Trygghetsalarmen) Komfyrvakt Flammehemmende tekstiler Vanntåkeanlegg Varmepumpe Røykeforkle, selvslukkende sigaretter Batteridrevne stearinlys Pårørende involveres i tiltak som vurderes iverksatt. Evt. brukers verge vedr. kostnader for tiltak som belastes bruker. Der bruker utviser motstand mot nødvendig tiltak. Må det vurderes om det er grunnlag for å fatte vedtak etter; Pasientrettighetsloven kap 4 A.