Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Midt-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 43/2011
Tittel: TF-notat nr: 43/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall sider: 64 Framsidefoto: TF-notat Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark. Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Åpen ISBN: 978-82-7401-478-7 ISSN: 1891-053X Pris: 160,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Regionale analyser 2011 Prosjektnr.: 20110140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI/MTNU Resymé: Denne rapporten beskriver utviklingen i Midt-Telemark med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2011. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Bø, 11.11.11 Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Befolkning... 6 2. Arbeidsplasser... 10 3. Utdanningsnivå... 16 4. NæringsNM... 19 5. Innovasjon i næringslivet... 32 6. Attraktivitetspyramiden... 44 7. Oppsummerende analyser... 60 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Sammendrag Befolkningen i Midt-Telemark vokser, men mye langsommere enn i resten av landet. Det er innvandring fra utlandet som skaper befolkningsvekst i regionen. Det er netto utflytting til andre regioner i landet, og fødselsoverskuddet er lavt. Bø har hatt sterk vekst de siste ti årene, mens Sauherad og Nome har hatt nedgang. Sauherad og Nome fikk imidlertid vekst i folketallet i. Midt-Telemark har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, sammenliknet med resten av landet. De siste to årene har antall arbeidsplasser i regionen gått ned. Det er spesielt næringslivet i Nome og Sauherad som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser de siste to årene, og det er industrien som har hatt størst nedgang. Utdanningsnivået i næringslivet i Midt-Telemark er godt over middels av norske regioner. Det skyldes ikke bare høgskolen; næringslivet i regionen har også et forholdsvis høyt utdanningsnivå. Alle de tre kommunene har høyere utdanningsnivå i næringslivet enn middels av norske kommuner. Sauherad og Bø har spesielt høyt nivå i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Midt-Telemark gjør det ganske dårlig i NæringsNM, og ble rangert som nummer 65 av 83 regioner i landet. Det er likevel en framgang fra foregående år, da Midt- Telemark var blant de ti dårligste regionene i landet. Næringslivet i Midt-Telemark har under middels andel lønnsomme foretak, og under middels nyetableringsaktivitet. Andelen vekstforetak er imidlertid litt bedre enn middels. Midt-Telemark er en næringsfattig region med forholdsvis lite næringsliv i forhold til folketallet. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Midt-Telemark har over middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er imidlertid andelen innovative foretak ganske lav. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Midt-Telemark har hatt en negativ utvikling i besøksnæringene de siste ti årene. Fra å ha en forholdsvis høy andel av sysselsettingen i besøksnæringene i 2000, hadde Midt- Telemark i et nivå som er langt under middels av norske regioner. Utviklingen i basisnæringene var som landsgjennomsnittet fram til, men i de siste to årene har også basisnæringene hatt ganske stor nedgang. Midt-Telemark har tidligere dratt fordel av å være en attraktiv bostedsregion. Tendensen for bostedsattraktiviteten er imidlertid også negativ, og i den siste treårsperioden har Midt-Telemark vært under middels attraktiv som bostedsregion også. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5
1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen. 1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt Folketallet i Midt-Telemark har økt siden 60-tallet, bare avbrutt av en nedgangsperiode på 80- og 90- tallet. De siste femten årene har det vært god vekst i folketallet. I vokste folketallet med 1,1 prosent. Midt- Telemark fikk da 168 flere innbyggere. Bare ett år i denne perioden har veksten vært høyere, og det var i 1998. 1. januar 2011 var det 16 578 personer bosatt i Midt-Telemark. Folketall 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 Endring folketall Folketall 2011 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Årlig vekst i prosent Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkningen i Midt-Telemark siden 1951. Relativ utvikling Hvis vi måler Midt-Telemarks andel av Norges befolkning og endringer i denne andelen, får vi et helt annet bilde på utviklingen. Vi kan se at Midt-Telemarks andel av Norges befolkning har blitt redusert siden 1951. Andelen var ganske stabil på 70- og 80-tallet, men har sunket de siste 20 årene. Selv om Midt-Telemark hadde rekordhøy vekst i, ble Midt-Telemarks andel av befolkningen allikevel redusert. Veksten i Midt-Telemark har vært lavere enn veksten på landsbasis. Norge har fått en sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring. Andel av Norge, promille 5 4 3 Endring andel Andel av Norge 2011 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 0,04 0,02 0,00-0,02-0,04-0,06-0,08-0,10-0,12 Figur 2: Utvikling i Midt-Telemarks andel av Norges befolkning og årlige endringer i denne andelen siden 1951. Årlig vekst i prosent 6 Telemarksforsking telemarksforsking.no
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert 2,0 1,5 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands. I Midt-Telemark bidrar fødselsoverskuddet lite til befolkningsendringer. Det har vært fødselsunderskudd i de fleste av de siste årene, men i to av de tre siste årene har det vært et lite overskudd. Midt-Telemark har hatt netto utflytting til andre regioner de ti siste årene. Nettoutflyttingen er imidlertid noe redusert de senere årene. Det er innvandringen fra utlandet som gjør at folketallet vokser i Midt-Telemark. Innvadringen har ligget på et ganske stabilt nivå. Kombinasjonen av netto innvandring, fødselsoverskudd og lavere netto utflytting har resultert i den høye befolkningsveksten i. Relativ utvikling I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i befolkningsendringen i Midt-Telemark avviker fra landsgjennomsnittet. Telemark har lavest fruktbarhet av alle fylkene. I Midt-Telemark førte fødselsbalansen til en vekst på 0,2 prosent i, mens fødselsbalansen i Norge bidro til 0,4 prosent. Forskjellen er på 0,2 prosentpoeng. Dette er imidlertid lavere differanse enn i tidligere år. Innvandringen til Midt-Telemark har tidligere vært høyere enn ellers i landet. De siste årene er differansen redusert, og i og var innvandringen til Midt-Telemark lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandringen til Norge har økt sterkt, samtidig som innvandringen til Midt-Telemark har vært rimelig stabilt. Nettoflyttingen mellom Midt-Telemark og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null. Nettoutflytting og en lav fødselsbalanse er årsaken til at Midt-Telemark taper i forhold til resten av landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,9 1,0 0,5 1,0 0,6 0,6 0,6 0,7 1,0 1,2 0,8 0,8 0,7 0,7 0,4 0,4-0,3-0,2-0,1-0,3-0,2-0,1 0,0-0,1 0,0-0,2-0,1 0,1 0,2-0,1-0,2 0,0-0,2-0,5-0,4-0,6-0,4-0,6-0,3-0,7-0,9-0,9 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 3: Befolkningsveksten i Midt-Telemark fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,6 0,7 0,5 0,4 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 0,1-0,7-0,5-0,5-0,5-0,3-0,3-0,4-0,5-0,4-0,4-0,3-0,2-0,5-0,7-0,2 0,0 1997 0,6 1998-0,7 1999 0,3 2000-0,2-0,5-0,9-0,4-0,6-0,4-0,6-0,3-0,9-0,1-0,1 2001 2002 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Figur 4: Avviket mellom Midt-Telemark og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7
1.3 Midt-Telemark sammenliknet med andre regioner 110 108 Norge Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Midt-Telemark med de andre regionene i fylket, vist i figur 5. Ingen av regionene i Telemark har hatt en befolkningsvekst som er i nærheten av veksten på landsbasis. Grenland har hatt høyest befolkningsvekst, med litt over fire prosent siden 2000. Midt- Telemark har hatt litt lavere vekst. Øst- og Vest-Telemark har hatt nedgang i folketallet siden 2000. Øst-Telemark har hatt en liten oppgang de siste to årene, mens Vest-Telemark har fortsatt nedgangen. 106 104 102 100 98 96 94 2002 2001 2000 Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 1.4 Befolkningsutvikling i kommunene Bø er den kommunen i Telemark som solekart har hatt den høyeste befolkningsveksten. Veksten i Bø har vært på over 10 prosent samlet for de siste ti årene. Denne veksten er sterkere enn det som er gjennomsnittet på landsbasis. Det er netto innvandring på over åtte prosent som har bidratt mest til denne veksten. Sauherad og Nome har derimot hatt nedgang i folketallet. Befolkningen er redusert med litt over en prosent siden 2000. For Sauherad er dette imidlertid en forbedring. Sauherad har i mange år vært den kommunen med høyest nedgang, men opplevde sterk vekst i, da innbyggertallet vokste med hele to prosentpoeng. For første gang på ti år hadde Sauherad netto innflytting, og det på hele 59 personer. Ingen annen kommune i Telemark hadde sterkere vekst dette året. Nome hadde høy innvandring i, men også høy utflytting. Dette mønsteret har vi sett tidligere år. 115 110 105 100 95 2011 2002 2001 2000 Bø Porsgrunn Skien Kragerø Bamble Drangedal Sauherad Nome Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Midt-Telemark og Grenland i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no
1.5 Noen trender Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Telemark er ett av tre fylker med fødselsunderskudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9
2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Midt-Telemark. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 2.1 Arbeidsplassutvikling i Midt- Telemark Utviklingen i antall arbeidsplasser i Midt- Telemark siden 2000 er vist i figur 8, og sammenliknet med utviklingen i Norge og de andre regionene i Telemark. Antall arbeidsplasser i Norge sank fra til, men i ble det igjen vekst. Grenland, Vest-Telemark og Midt-Telemark har alle hatt ganske lik utvikling. Midt-Telemark har hatt litt lavere vekst enn de andre to regionene, med en vekst på 3,1 prosent siden 2000. Grenland og Vest-Telemark har hatt en vekst på over fire prosent. Dette er mye lavere enn veksten på landsbasis, som var over 11 prosent i samme periode. Øst-Telemark er den regionen i Telemark som har hatt aller dårligst arbeidsplassutvikling. I Øst- Telemark har antall arbeidsplasser sunket med to prosent siden 2000. Øst-Telemark fikk imidlertid en ganske god vekst i. Grenland fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i, mens de andre regionene hadde en økning. Veksten i Midt-Telemark var imidlertid bare på tre arbeidsplasser. Arbeidsplassutvikling i andre regioner I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Midt-Telemark sammenliknet med de andre regionene i BTV. Kongsberg/Numedal er regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i BTV, og er nummer åtte av de 83 regionene i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter 2000. Midt-Telemark er nummer 64 i landet, det vil si godt under middels. Midt-Telemark har hatt en årlig vekst på 0,3 prosent i perioden 2000-. 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 2002 2001 2000 Norge Grenland Vest- Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og regionene i Telemark i perioden 2000-. Indeksert slik at nivået i 2000=100. 80 64 57 56 55 41 32 27 26 18 8 Vekst i prosent Årlig vekstrate 2000- Kongsberg/Numedal Drammensregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal Grenland Vest-Telemark Midt-Telemark Øst-Telemark -0,3-0,7-0,2 0,4 1,0 0,8 1,0 0,9 1,0 0,3 0,7 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 0,0 0,3 1,2 1,3 1,3 1,8-1 0 1 2 Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i BTV i, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden 2000-. Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Arbeidsplassutvikling i kommunene Av kommunene i Midt-Telemark er det Bø som har hatt klart høyest vekst i antall arbeidsplasser. Det har vært god arbeidsplassvekst i Bø de siste årene. Til og med i, da mange kommuner mistet arbeidsplasser, var det høy vekst i Bø. Det har blitt over 13 prosent flere arbeidsplasser i Bø siden 2000. Sauherad hadde høy vekst i arbeidsplasser i perioden -, men har mistet mange arbeidsplasser siden. Også i forsvant det mange arbeidsplasser i Sauherad. Siden 2000 har det vært en arbeidsplassvekst på 1,2 prosent i Sauherad. Nome har hatt nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000. Kommunen har mistet 5,7 prosent av arbeidsplassene siden 2000. I har det imidlertid vært en liten vekst i arbeidsplasser i Nome. Privat og offentlig sektor De økonomiske konjunkturene kan i stor grad avleses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor. Fra til var det sterk vekst. I kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Antall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i, som følge av at staten økte sine utgifter for å unngå sterk vekst i arbeidsledigheten. I ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 prosentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9. Midt-Telemark har hatt svakere utvikling i både offentlige og private arbeidsplasser sammenliknet med veksten på landsbasis. I Midt-Telemark har det vært en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet siden. Mens det var vekst i resten av landet i, fortsatte nedgangen i Midt-Telemark. Det var litt over en prosent flere private arbeidsplasser i Midt- Telemark i enn i 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 10,7 prosent. Midt-Telemark har hatt vekst i offentlig sektor, men mye svakere enn i resten av landet. Antall offentlige arbeidsplasser i har økt med 6,3 prosent i Midt-Telemark, mot 12,6 prosent på landsbasis. 115 110 105 100 95 90 2002 2001 2000 Bø Sauherad Nome Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i Midt- Telemark i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. 115 110 105 100 95 2002 2001 2000 Offentlig Norge Private Norge Midt-Telemark offentlig Midt-Telemark privat Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Midt-Telemark og Norge i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11
Bransjer Vekst Vekst Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Midt-Telemark er vist i figur 12. Det har vært størst vekst i bransjen personlig tjenesteyting og bygg og anlegg, hvor det har vært en vekst på 44 og 43 arbeidsplasser i og til sammen. Overnatting og servering hadde en vekst på 42 arbeidsplasser i, men mistet 18 arbeidsplasser i. I Midt-Telemark har det vært en stor nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall industriarbeidsplasser sank med 174 i og. Innen handel har det forsvunnet 52 arbeidsplasser de to siste årene. Relativ vekst i bransjer For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene i Midt- Telemark i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene. Midt-Telemark har hatt en sterk prosentvis vekst innenfor overnatting. Til tross for nedgang i, har det vært vekst samlet de to siste årene i Midt- Telemark. På landsbasis har det vært nedgang i samme periode. Det har også vært sterk vekst innenfor bygg og anlegg. Dette er en bransje som har vokst i Midt- Telemark, samtidig som at det har vært nedgang på landsbasis. Industrien er en bransje som har nedgang i hele landet, men industrien i Midt-Telemark har hatt større nedgang enn landsgjennomsnittet. Også bransjen informasjon og kommunikasjon har hatt større nedgang enn ellers i landet. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -200-24 -150-150 -100-25 -50-21 Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Midt-Telemark i og. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -14,1-14,2-3,0-2,7-3,4 4,2 4,5 1,5 14,6 0 30 42 50 2 0 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Midt-Telemark og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene ( og ). 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Pendling i regionene Alle regionene i Telemark har netto utpendling. Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over 100 000 arbeidstakere. Midt-Telemark er den regionen som har høyest netto utpendling av de fire regionene i Telemark. Nettoutpendlingen har ligget på rundt 20 prosent av sysselsettingen de siste årene. Midt-Telemark er blant de regionene med aller høyest netto utpendling i landet. 0-5 -10-15 -20 Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Midt-Telemark -25 2002 2001 2000 Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regionene i Telemark i perioden 2000-. Nettopendling i kommunene Bø har vekslet mellom å ha netto innpendling og netto utpendling. I var det nesten balanse mellom antall sysselsatte og arbeidsplasser. Nettoutpendlingen tilsvarte under to prosent av sysselsettingen. Nome og Sauherad har høy netto utpendling. Nettoutpendlingen var på rundt 25,9 prosent av sysselsettingen i Nome, og på 33,4 prosent i Sauherad. 5 0-5 -10-15 -20-25 Bø Nome -30-35 Sauherad -40 2002 2000 Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Midt-Telemark i perioden 2000-. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13
Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Telemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling. Alle regionene i BTV har økt arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til, etter hvert som det har blitt stadig mer pendling. Midt-Telemark har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av regionene i Telemark, og reflekterer at regionen er geografisk liten med muligheter til å pendle sør mot Grenland og østover mot Notodden og Kongsberg. Bare 15 regioner har høyere arbeidsmarkedsintegrasjon i landet. 71 62 32 30 25 21 20 17 16 14 11 Midt-Buskerud Drammensregionen Midt-Telemark Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Tønsbergregionen Vest-Telemark Grenland Hallingdal 43,6 53,2 46,2 49,5 43,4 46,4 43,4 46,1 32,9 40,0 32,0 38,2 33,3 35,2 29,2 33,3 27,8 32,6 19,4 20,6 2000 17,9 18,4 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Sauherad er kommunen med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av kommunene i Midt-Telemark. Sauherad er rangert som nummer 51 av de 430 kommunene i landet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon. Bø har også høy arbeidsmarkedsintegrasjon, og er rangert som nummer 101 i landet. Nome har godt over middels arbeidsmarkedsintegrasjon, og er rangert som nummer 146 i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt noe i kommunene i løpet av perioden 2000-, som gjenspeiler den generelle tendensen til at pendlingsvilligheten øker. For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune. Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i BTV i i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i. 120 100 80 60 40 20 0 2000 2002 Sauherad Bø Nome Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Midt- Telemark i perioden 2000-. 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15
3. Utdanningsnivå Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor. En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning: Grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet. I figur 21 ser vi hvordan befolkningen i regionene i BTV er fordelt med hensyn til disse tre nivåene av formell utdanning. Da har vi fordelt den delen av befolkningen som er sysselsatt etter utdanningsnivået. Av regionene i BTV er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høgskole/universitetsutdanning. Midt-Telemark har høyest andel høyere utdannede av regionene i Telemark, med 29,3 prosent av den sysselsatte befolkningen som har høyere utdannelse. Dette er godt under den nasjonale andelen på 34,1 prosent, men likevel langt over middels av regionene. Midt-Telemark er på 25. plass av de 83 regionene i Norge når det gjelder andel høyere utdannede. Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover et lite antall regioner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Utdanningsnivå i kommunene Alle kommunene i Midt-Telemark har over middels andel høyere utdannede. Andelen har økt fra 2000, spesielt i Sauherad og Bø. Bø er den kommunen i Telemark som har den klart høyeste andelen høyere utdannede. 31,2 prosent av innbyggerne som er i jobb i Bø har høyere utdanning. Dette er den 52. høyeste andelen i landet, men er likevel under landsgjennomsnittet. I Sauherad har 30,7 prosent av de sysselsatte med bosted i kommunen høyere utdanning, og er nummer 62 i landet. I Nome har 25,5 prosent av den sysselsatte befolkning med høyere utdanning. 76 63 51 47 34 29 27 25 14 10 8 Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Drammensregionen Midt-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud 19,0 21,0 24,2 21,5 23,2 23,3 23,3 23,2 22,5 24,7 27,9 45,8 45,3 45,0 49,3 47,9 48,0 48,6 51,2 52,5 51,9 50,9 35,2 33,7 30,8 29,3 29,0 28,8 28,1 25,6 25,0 23,4 21,3 0 20 40 60 80 100 Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanningsnivå i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre. 35 30 25 20 2000 2001 52 Bø 62 Sauherad 169 Nome 2002 31,2 30,7 25,5 Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i kommunene i Midt-Telemark i perioden 2000-. Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no
3.1 Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge hadde 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning 25,5 prosent. Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor, siden 2000. I Telemark er andelen med høyere utdanning lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Som vi kan se av figur 21, har dette vært situasjonen de siste ti årene. Andelen med høyere utdanning i offentlig sektor i Midt-Telemark har ligget litt over fylkesnivået, men en del under det nasjonale nivået. I privat sektor er andelen med høyere utdanning litt under fylkesnivået, men forskjellen er ikke stor. 60 50 40 30 20 10 0 2002 2001 2000 Norge offentlig Midt-Telemark offentlig Telemark offentlig Norge privat Telemark privat Midt-Telemark privat Figur 21: Andel ansatte med høyere utdanning i privat og offentlig sektor i Midt-Telemark, Telemark og Norge i perioden 2000-. Kommunene I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Midt-Telemark vist. Andelen høyere utdannede varierer en del mellom kommunene. Sauherad har den høyeste andelen ansatte med høyere utdanning i næringslivet av kommunene i Midt-Telemark, og er nummer to i Telemark etter Porsgrunn. På landsbasis er Sauherad rangert som nummer 53 når det gjelder andel ansatte i næringslivet med høyre utdanning. I hadde 19,5 prosent av de som jobbet i næringslivet i Sauherad høyere utdanning. Bø har også relativt høy andel ansatte med høy utdanning i næringslivet, og er nummer 85 i landet. Bø har hatt lavere vekst i andelen med høy utdanning i næringslivet siden 2000 enn de andre kommunene. Nome har også over middels andel med høyere utdanning i næringslivet, og er rangert som nummer 171 i landet. 20 18 16 14 12 10 2000 2001 53 Sauherad 85 Bø 171 Nome 2002 19,5 17,8 14,7 Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Midt-Telemark i perioden 2000-. Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17
3.2 Utdanningsnivå og regional utvikling Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer. Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst. Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regioner. Vekst i næringslivet 2000-60 50 40 30 20 10 0-10 -20 Hitra/ Frøya Hordaland Vest Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest Oslo y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 0 10 20 30 40 Andel med høgskoleutdanning Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til i de 83 politiske regionene i Norge. Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammenhengene synes ikke å være sterke. Rangering samlet nnovasjonsfrekvens 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Oslo Akershus Vest y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0 10 20 30 40 50 Andel med høgskoleutdanning Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og regionenes rangering mht. samlet innovasjonsfrekvens i de 83 politiske regionene i Norge. I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringslivets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst. Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike regioner har klart høyest utdanningsnivå i næringslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enkle analyser. Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt utdanningsnivå gjennom at næringslivet får flere stillinger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet. Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdannede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompetansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetansekrevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse i. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping. Indikatoren næringslivets størrelse er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19
4.1 Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i Midt-Telemark I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Midt-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av regionene. Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra til. I har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere. Etableringsfrekvensen i Midt-Telemark var høyere enn middels av regionene i. Etter det har etableringsfrekvensen i Midt-Telemark vært under middels av regionene. Etableringsfrekvens i regionene I figur 26 er etableringsfrekvensen i for alle regionene på Østlandet vist. Oslo er som vanlig den regionen i landet med høyest etableringsfrekvens. Midt-Telemark er nummer 58 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i. Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Midt-Telemark nummer 67. 10 9 8 7 6 5 4 2001 2002 Median av regionene Midt-Telemark Norge Figur 25: Etableringsfrekvens i Midt-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-. 81 84 83 82 64 73 70 60 53 67 38 45 37 57 55 34 47 29 18 19 16 24 10 11 12 17 8 9 7 1 Oslo Akershus Vest Nedre Romerike Drammensregionen Øvre Romerike Follo Nedre Glomma Mosseregionen Halden Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Hamarregionen Indre Østfold Lillehammerregionen Gjøvikregionen Sør Østerdal Ringerike/Hole Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Hadeland Hallingdal Glåmdal Vest-Telemark Midt-Buskerud Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal 8,8 8,0 7,8 7,7 7,4 7,3 7,1 7,1 6,6 6,6 6,6 6,3 6,3 5,4 5,3 5,1 5,1 5,1 5,1 4,9 4,8 4,8 4,7 4,6 4,3 4,1 4,0 3,8 3,3 3,2 0 2 4 6 8 Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 83 regioner i perioden -. 20 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Vekst i antall foretak I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak. Det er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten. Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett? Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normalisering til et mer naturlig nivå. Midt-Telemark hadde en høyere vekst enn middels av regionene i, men fikk litt lavere vekst enn middels i. Rangeringen til Midt- Telemark ble nummer 48 i. Bransjejustert etableringsfrekvens Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekvensen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur. Midt-Telemark er nummer 53 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i. Etableringsfrekvensen i Midt-Telemark var 0,6 prosent lavere enn hva bransjestrukturen tilsa i. Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens. 7 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 Median av regionene Midt-Telemark Norge Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Midt-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-. 8280787573726968626058565553515049403938332723211716 9 7 6 3 Øvre Romerike Nedre Romerike Oslo Drammensregionen Nedre Glomma Mosseregionen Hamarregionen Akershus Vest Follo Halden Tønsbergregionen Indre Østfold Sandefjord/Larvik Grenland Glåmdal Sør Østerdal Midt-Telemark Gjøvikregionen Øst-Telemark Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Vest-Telemark Hallingdal Valdres Kongsberg/Numedal Fjellregionen Hadeland Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Gudbrandsdal 0,9 0,6 0,6 0,5 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4-0,6-0,6-0,6-0,6-0,7-0,8-0,8-0,9-1,0-1,1-1,1-1,1-1,2-1,3-1,4-1,5-1,7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i,, og. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21
Etableringsindeksen for regionene For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindikatorene sammen til en samlet etableringsindeks. Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall foretak og bransjejustert etableringsfrekvens. Drammensregionen kommer best ut på etableringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i, som er samme plassering som året før. Etter Drammensregionen kommer regionene langs kysten i rekkefølge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland. Midt-Telemark er rangert som nummer 53 av 83 regioner i landet. Midt-Telemark gjør det relativt best når det gjelder vekst i antall foretak, og dårligst for etableringsfrekvens. 79 72 70 61 58 53 49 33 30 23 9 Frekvens Bransjejustert Vekst Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Ringerike/Hole Hallingdal Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Midt-Buskerud 7 9 13 19 38 27 20 40 33 22 49 29 52 56 37 57 53 48 51 78 39 60 68 55 54 72 67 71 62 63 74 80 72 0 50 100 150 200 Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksen ii for regionene i Telemark. Grenland har alltid vært høyest rangert på etableringsindeksen av regionene i Telemark. I var Grenland nummer 15. Etter det har rangeringen til Grenland falt hvert år til siste års 33. plass. Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels. Midt-Telemark hadde sin beste plassering med en 29. plass i 2002. Den svakeste plasseringen var nummer 72 i. Vest-Telemark har hatt svake resultat på etableringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de ti dårligste regionene i landet. Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Rangeringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 2002 2001 2000 Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsindeksen i perioden 2000-. 22 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Etableringsindeksen for kommunene Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble nummer 103 av 430 kommuner i. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden, Skien og Seljord kommer på de neste plassene. Det er bare disse fire kommunene som er rangert bedre enn middels av kommunene. Nome ble nummer 218 og Bø nummer 219 på etableringsindeksen for. Begge havnet dermed litt under middels av de 430 kommunene. Sauherad ble nummer 276. Bø har gjort det best over tid av kommunene i Midt-Telemark, og har gode plasseringer i enkelte år. Det er typisk at kommuner med høy vekst i folketallet gjør det bra på etableringsindeksen. 395 386 342 331 302 291 288 276 238 233 231 230 219 218 208 159 116 103 Porsgrunn Notodden Frekvens Bransjejustert Vekst Skien Seljord Nome Bø Vinje Drangedal Bamble Fyresdal Sauherad Kragerø Siljan Tokke Tinn Kviteseid Hjartdal Nissedal 66 195 90 131 174 88 77 180 242 242 271 118 257 273 138 184 214 272 261 233 199 274 251 172 158 308 235 241 131 335 295 213 286 218 387 228 351 407 82 315 285 263 275 352 313 356 359 260 393 339 349 341 388 412 0 200 400 600 800 1000 Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23
Regionale mønstre Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene. Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regionens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.2 Lønnsomhet Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Andel lønnsomme foretak varierer mellom bransjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene. Andel lønnsomme foretak Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra til. Nivået i ble likt med det forrige bunnåret 2001. Midt-Telemark har vekslet på å ha over og under middels andel lønnsomme foretak. I havnet Midt-Telemark så vidt under landsgjennomsnittet. Lønnsomhet i regionene Midt-Telemark har hatt over middels andel lønnsomme foretak i siste femårsperiode, og er nummer 35 av 83 regioner. I havnet Midt-Telemark under landsgjennomsnittet, men det gjorde også flertallet av regionene fordi de største regionene dro landsgjennomsnittet opp. Midt-Telemark ble dermed nummer 36 av 83 regioner også i. 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 1998 1999 2000 2001 2002 Midt-Telemark Norge Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Midt- Telemark og Norge i perioden 1998-. 60 67 37 36 20 34 46 33 7 9 13 Midt-Buskerud Drammensregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Telemark Grenland Hallingdal Vest-Telemark 63,6 62,3 67,3 67,2 67,2 67,1 66,6 65,6 69,1 69,0 68,5 50 55 60 65 70 Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25
Lønnsomhetsindeksen for regioner Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital. Midt-Telemark ble rangert som nummer 21 når det gjelder bransjejustert andel lønnsomme foretak, men helt nede på 79. plass når det gjelder andel foretak med positiv egenkapital. Dermed havnet Midt-Telemark som nummer 46 på lønnsomhetsindeksen. 75 68 68 49 46 41 38 32 15 10 8 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Midt-Buskerud (21) 7 5 33 Ringerike/Hole (6) 12 13 25 Drammensregionen (10) 10 12 39 Øst-Telemark (54) 24 33 46 Kongsberg/Numedal (41) 23 24 72 Sandefjord/Larvik (27) 26 43 53 Midt-Telemark (43) 36 21 79 Tønsbergregionen (52) 25 45 73 Vest-Telemark (50) 73 72 42 Grenland (51) 47 64 76 Hallingdal (69) 66 66 74 Figur 35: Lønnsomhetsindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen og i parentes rangering for lønnsomhetsindeksen for -. Lønnsomhetsindeksen for kommuner Nome hadde best lønnsomhet i næringslivet av kommunene i Midt-Telemark i, og ble nummer 91 av 430 kommuner. Sauherad havnet som nummer 246, med spesielt lav andel foretak med positiv egenkapital. Bø ble nummer 284, også Bø har gjør det svakt når det gjelder egenkapital. * * * * * * 412 400 349 345 289 284 268 246 245 208 198 187 173 130 119 91 90 44 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Fyresdal 39 32 167 Siljan 208 127 25 Nome 6158 244 Seljord 57 48 323 Tinn 119 134 203 Porsgrunn 113 159 284 Notodden 150 198 228 Hjartdal 11093 395 Kviteseid 238 158 224 Skien 175 243 287 Sauherad 168 157 385 Bamble 214 220 326 Bø 231 210 359 Tokke 357 368 92 Nissedal 367 363 213 Vinje 385 381 186 Kragerø 346 372 401 Drangedal 376 386 411 0 500 1000 Figur 36: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen. * betyr kommune med under 100 regnskap. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.3 Vekst Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene. Andel vekstforetak Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank bratt i, og sank videre i, da det var 47,5 prosent vekstforetak. Andel vekstforetak i er det laveste som er målt. I havnet andel vekstforetak på 50,1. Det er en forbedring fra, men fremdeles et ganske lavt nivå. Det er forbausende liten variasjon mellom de ulike regionene i landet når det gjelder andel foretak med omsetningsvekst. De fleste regionene beveger seg svært likt. Utviklingen i var imidlertid positiv for Midt- Telemark. Midt-Telemark fikk en sterkere vekst i andel vekstforetak enn resten av landet, og havnet over landsgjennomsnittet. Andel vekstforetak i kommunene Nome har i flere år hatt høyest andel vekstforetak av kommunene i Midt-Telemark, men har også en del år med svært lav andel vekstforetak. Nome havner ut som litt under middels for de siste fem årene. Bø har hatt en mye jevnere utvikling, og har klart høyest andel vekstforetak de siste to årene. Sauherad har flere år med svært lav andel vekstforetak, og er også dårligst i gjennomsnitt for de siste fem årene av de tre kommunene. 70 65 60 55 50 45 40 1999 2000 Norge Midt-Telemark 2001 2002 51,0 50,1 Figur 37: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Midt-Telemark og Norge i perioden 1999-. 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 1999 2001 368 Sauherad 222 Nome 138 Bø Figur 38: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i kommunene i Midt-Telemark i perioden 1999-. Rangering blant landets 430 kommuner for siste fem år er vist til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 27
Vekstindeksen for regionene Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping. Midt-Telemark ble nummer 34 på vekstindeksen fir, noe som er godt over middels av de 83 regionene i landet. Midt-Telemark er også over middels i gjennomsnitt for de siste fem årene, der regionen er nummer 38. 81 80 79 74 73 49 36 34 33 25 16 Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping Hallingdal (64) 23 25 10 Vest-Telemark (21) 33 37 13 Tønsbergregionen (68) 34 26 42 Midt-Telemark (38) 36 39 30 Midt-Buskerud (50) 53 53 9 Drammensregionen (60) 46 45 50 Sandefjord/Larvik (78) 67 65 69 Ringerike/Hole (47) 68 71 66 Kongsberg/Numedal (65) 75 73 65 Øst-Telemark (80) 81 81 68 Grenland (76) 77 72 83 0 50 100 150 200 Figur 39: Vekstindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant landets 83 regioner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen for og i parentes rangering for vekstindeksen for -. Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Vekstindeksen for kommunene Bø ble nummer 117 av de 430 kommunene i landet i, og er tredje best i Telemark på vekstindeksen. Bø skårer jevnt bra på alle de tre indikatorene, men er ikke blant de beste kommunene i landet. Sauherad og Nome ble nummer 271 og 297. Sauherad gjør det under middels på alle tre indikatorene. Nome gjør det litt over middels for vekst i verdiskaping, men godt under middels for de to andre indikatorene. * * * * * * 426 415 392 384 375 361 326 297 274 271 234 231 198 159 128 117 33 27 Hjartdal Seljord Bø Kviteseid Fyresdal Vinje Nissedal Kragerø Sauherad Bamble Nome Drangedal Skien Tinn Porsgrunn Notodden Tokke Siljan 73 64 6 66 68 34 137 133 158 116117 214 231 268 30 254 238 115 231 288 149 147 127 398 231 255 299 251 221 319 310 315 201 381 378 159 325 305 372 369 354 313 341 310 402 378 373 341 423 422 352 419 417 430 Figur 40: Vekstindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen. * betyr kommune med under 100 foretak. 28 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.4 Næringslivets størrelse I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Midt-Telemark er en av de mest næringsfattige regionene i landet. Det er bare to regioner som har mindre næringsliv pr innbygger. Midt-Telemark har også lavere næringstetthet i enn i 2000. 81 64 59 51 50 41 38 37 21 9 2 2000 Kongsberg/Numedal Hallingdal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Grenland Tønsbergregionen Drammensregionen Midt-Buskerud Vest-Telemark Øst-Telemark Midt-Telemark 38,7 44,7 35,4 37,5 32,9 34,1 31,3 31,4 31,7 31,3 31,3 30,9 29,6 30,4 28,8 30,3 26,8 29,8 28,8 28,0 24,3 24,1 0 10 20 30 40 Figur 41: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i regionene i BTV i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i. Næringstetthet i kommunene Bø har forholdsvis mye næringsliv i forhold til folketallet. Bare Porsgrunn og Seljord har mer næringsliv i forhold til befolkningen av kommunene i Telemark. Nome og Sauherad er blant kommunene i Telemark med relativt minst næringsliv. 370 357 348 313 299 267 249 210 196 193 180 160 136 132 36 30 Porsgrunn Seljord Bø Kviteseid Tinn Skien Kragerø Vinje Notodden Tokke Nissedal Bamble Fyresdal Hjartdal Nome Sauherad 31,6 31,3 30,2 29,1 28,4 28,2 27,8 26,3 25,4 23,9 22,9 20,7 20,2 19,0 40,8 39,2 427 386 Drangedal Siljan 11,5 17,7 0 10 20 30 40 Figur 42: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i kommunene i Telemark i. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner. Telemarksforsking telemarksforsking.no 29
4.5 NæringsNM NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på de indikatorene som er presentert i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Hensikten er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region. Midt-Telemark ble nummer 65 av 83 regioner i NæringsNM for. Det er en forholdsvis svak plassering, men Midt-Telemark ble nummer 76 i fjor og nummer 78 året før. I år slapp i hvert fall regionene å bli listet opp blant de ti dårligste regionene i Nærings-NM. 76 75 71 65 54 44 43 35 34 27 19 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Drammensregionen (14) 915 49 50 Tønsbergregionen (31) 24 49 33 41 Hallingdal (50) Sandefjord/Larvik (20) Midt-Buskerud (57) Ringerike/Hole (19) Kongsberg/Numedal (23) Midt-Telemark (76) Grenland (48) Vest-Telemark (67) Øst-Telemark (81) 62 28 41 52 34 80 70 72 68 49 32 75 58 10 74 38 73 46 34 68 80 169 21 836 51 79 81 37 25 81 2 38 59 64 0 50 100 150 200 Figur 43: NæringsNM for regionene i BTV. Rangering blant landets 83 regioner i til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren. Midt-Telemarks utvikling i NæringsNM Midt-Telemark har hatt én plassering i øvre halvdel blant regionene. Det var en 29. plass i. I alle de andre årene har Midt-Telemark blitt rangert i nedre halvdel i NæringsNM. Ettersom Midt- Telemark har lite næringsliv, vil den lave næringstettheten trekke regionen nedover på rankingen, og det er dermed ikke så lett å hevde seg blant de beste. 0 10 20 30 40 50 60 48 58 29 59 61 66 65 70 80 79 77 78 76 2002 2001 2000 Figur 44: Midt-Telemarks rangering i NæringsNM i perioden 2000-. 30 Telemarksforsking telemarksforsking.no
NæringsNM for kommunene Bø er tredje best i Telemark i NæringsNM for. Bø er også tredje best i NæringsNM for de fem siste årene sammenlagt. Nome ble nummer 282 for, som er godt under middels. Nome hadde forholdsvis god lønnsomhet i næringslivet i, og middels med nyetableringer. Sauherad ble nummer 359. Sauherad har en del svært dårlige plasseringer i NæringsNM de siste årene, og er dårligst av kommunene i Telemark for de fem siste årene. 331 299 286 282 280 274 250 191 152 151 122 19 416 391 389 388 359 346 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Seljord (52) Porsgrunn (37) Bø (160) Fyresdal (182) Kviteseid (208) Notodden (201) Skien (171) Hjartdal (416) Nome (312) Vinje (301) Tinn (268) Bamble (198) Kragerø (282) Sauherad (411) Siljan (245) Nissedal (223) Tokke (322) Drangedal (343) 208 119 33 36 103 173 384 30 219 284 117132 238 44159 313 342 116 187 159 245 386 218 91 208 128136 392 361 19827 297 210 180 348 357 230 349 198 196 331 130 375 160 233 268 274 299 288 400 234 193 276 246 271 370 291 90 426 427 395 345 231 267 302 289 415 249 231 412 326 386 0 500 1000 Figur 45: Kommunene i Telemarks resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 31
5. Innovasjon i næringslivet Innovasjon står sentralt for å forklare økonomisk vekst på globalt nivå. Dermed vil innovasjon også kunne være en forklaring på regional utvikling. Kan forskjeller i næringslivets innovasjon kunne forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang? Og kan vi måle næringslivets innovasjonsevne? SSB har gjennomført en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet i mange år. Det er over 6000 foretak som svarte på spørreundersøkelsen i, som omfatter nesten 10 000 bedrifter. Spørreundersøkelsen er ganske omfattende, og bedriftene oppgir blant annet om de har introdusert nye produkter, prosesser og markedsføringsmetoder, og om de nye produktene er nye på markedet eller bare nye for bedriften. Tabell 1: Spørsmål fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5 I tabellen over ser vi de ti spørsmålene i innovasjonsundersøkelsen som danner grunnlaget for de ti innovasjonsindikatorene vi bruker i denne analysen. De ti indikatorene kan slås sammen til tre hovedtyper innovasjon: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Samtidig har vi gitt de ti indikatorene ulike vekter som brukes når vi skal slå sammen indikatorene. Spørsmålet om bedriftens innovasjoner er nye for markedet eller bare ny for bedriften har fått størst vekt, ettersom det er det eneste spørsmålet hvor det skilles mellom hva som er nytt i markedet og hva som bare er nytt for bedriften. Spørsmålene om nye måter for produktplassering eller nye metoder for prising har fått lavest vekt. Dette er spørsmål som synes en del mindre viktig enn f. eks. spørsmålet om bedriften har introdusert produktinnovasjon. Indikatorene som er valgt forteller om i hvilken grad bedriftene har gjennomført innovasjoner. I andre sammenhenger er innovasjon og forskning og utvikling (FoU) ofte blandet sammen. Vi anser FoU til å være en av mange mulig kilder til innovasjon, og ønsker derfor å måle faktisk innovasjon og ikke FoU-intensitet. Derfor har vi ikke brukt bedriftenes FoU-aktivitet i indikatorsettet. 32 Telemarksforsking telemarksforsking.no
5.1 Indikatorer for innovasjon Innovasjonsundersøkelsen er rettet mot foretak av forskjellige typer. Noen har bare én lokalisering, enbedriftsforetak. Disse er enkle å forholde seg til, ettersom de kan plasseres i en region. Foretak som har produksjon på flere steder, såkalte flerbedriftsforetak, skaper noen problemer. Foretakene svarer på foretaksnivå, dvs. det finnes ett svar på hvorvidt foretaket har hatt innovasjon, men vi vet ikke om dette gjelder alle foretakets bedrifter som er spredt på flere regioner. Dette løser vi gjennom å ta med begge foretakstypene, men vekte enbedriftsforetakene dobbelt så mye som flerbedriftsforetakene. Vi kan måle innovasjon som andel av foretak med innovasjon. Da vil alle foretak telle likt uansett størrelse. Vi kan også måle innovasjon etter andelen av de sysselsatte som er i innovative foretak. Da vil de store bedriftene telle mer enn de små. For regioner med store hjørnesteinsbedrifter vil resultatene fra disse lett bli dominerende. Dette løser vi gjennom å bruke begge målemetoder, men vekte indikatorene for andel bedrifter dobbelt så mye som indikatoren for andel av sysselsetting. Tabell 2: Verdier for de ulike innovasjonsindikatorene for Midt-Telemark. Hver indikator går fra 0=dårligste region til 100=beste region. Frekvenser enbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Totalt Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 74,2 0,0 91,7 0,0 68,5 Tjeneste 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nytt for markedet 57,1 0,0 89,7 0,0 64,7 Produksjonsmetode 50,5 0,0 66,2 0,0 50,5 Distribusjon 67,2 0,0 56,6 0,0 54,7 Støttefunksjon 83,5 0,0 53,9 0,0 62,1 Design 34,6 59,6 52,4 37,5 45,0 Media 41,7 79,1 18,5 52,7 51,1 Kanal 0,0 100,0 0,0 64,3 57,2 Prising 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ettersom vi har ti innovasjonsindikatorer som er målt på fire ulike måter, får vi til slutt hele 40 indikatorer for innovasjon i en region. I tabellen over har vi vist resultatene for Midt- Telemark. Næringslivet i Midt-Telemark gjør det svakt på flere indikatorer. Ingen andre regioner har lavere skår for nye metoder for prising og for produktinnovasjon i form av tjenester, samme hvordan indikatoren er målt. Flerbedriftsforetakene har ingen produkt- eller prosessinnovasjon. Enbedriftsforetak gjør det imidlertid bra for enkelte indikatorer, og spesielt for produktinnovasjon i form av varer og for produktinnovasjon som er nye for markedet. Til høyre i tabellen har vi summert resultatene for de ti innovasjonsindikatorene. Midt-Telemark gjør det bra for produktinnovasjon i form av varer, for produktinnovasjoner som er nye for markedet og for støttefunksjoner. Midt-Telemark gjør det samtidig svakest av alle regioner i landet for produktinnovasjon i form av tjenester og for nye metoder for prising. Videre skal vi slå sammen indikatorene og gruppere de i de tre typene innovasjon; produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Telemarksforsking telemarksforsking.no 33
5.2 Innovasjon i Midt-Telemark I figur 46 ser vi hvordan Midt-Telemark kommer ut på de ulike innovasjonsindikatorene sammenliknet med de andre regionene. I tillegg til indikatorene i tabell 2, har vi tatt med en indikator for den relative størrelsen til næringslivet som er omfattet av målingene. Regioner som har relativt mange bedrifter i de bransjene som er undersøkt, blir dermed premiert i forhold til næringssvake regioner. Videre bruker vi rangeringsnumrene for de tre hovedtypene innovasjon og størrelse for å rangere regionene. Plasseringene til Midt-Telemark veldig varierende. Midt-Telemark gjør det veldig bra for enkelte indikatorer og veldig svakt for andre. Næringslivet i Midt-Telemark er nummer sju av 83 regioner når det gjelder andelen som har introdusert produktinnovasjon i form av varer og nummer ti for produktinnovasjoner som er nye for markedet. Samtidig er Midt-Telemark nummer 78 når det gjelder produktinnovasjon i form av tjenester. Regionene i BTV I figur 47 er indikatorene samlet i de tre hovedtypene, som igjen danner grunnlaget for en samlet innovasjonsgrad. Resultatene er vist for regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kongsberg/Numedal er nummer sju av alle regionene i landet, til tross for at regionen skårer langt under middels for markedsinnovasjon. Grenland er rangert som nummer 31 av 83 regioner. Midt-Telemark kommer på en 35. plass. Midt- Telemark gjør det bra på produkt og prosessinnovasjon, men har lite næringsliv i de aktuelle bransjene. Ser man bort i fra størrelse, gjør Midt- Telemark det bedre enn både Grenland og Tønsbergregionen. Øst-Telemark gjør det middels. Vest-Telemark gjør det svakt og kommer samlet på en 75. plass. Prising 65 Støttefunksjon Markedskanaler 21 Størrelse 64 Nye media 36 Design 48 1Vare 11 7 21 31 41 51 61 71 81 Tjeneste 78 Nytt for markedet 10 Metode 37 Distribusjon 34 21 Figur 46: Midt-Telemarks rangering blant 83 regionene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. 75 63 52 48 43 35 31 26 25 17 7 Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Hallingdal Vest-Telemark 2 1561 4 30 7 16 47 17 22 38 34 46 20 40 21 52 47 45 59 66 2032 47 1833 49 40 62 73 27 26 81 39 52 64 76 41 23 32 78 74 Produkt Prosess Marked Størrelse 55 66 0 50 100 150 200 250 300 Figur 47: Rangering blant de 83 regionene i landet for hver av de tre hovedtypene innovasjon samt næringslivets størrelse for regionene i BTV. Til venstre vises rangering for samlet innovasjonsgrad. 34 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjonsfrekvens i regionene Figur 48: Variasjoner i innovasjonsfrekvens for regionene. Kartet over viser variasjonene i innovasjonsfrekvens i regionene i Norge. De ti beste regionene, eller 11 ettersom det er delt tiendeplass, fordeler seg med seks på Østlandet og fem på Vestlandet. Det er tre klynger med innovative regioner. En klynge går fra Halden, via Indre Østfold til Oslo og Akershus Vest. Nedre Romerike på 15. plass er med i denne klyngen. Bergen og naboregionene Bjørnefjorden og Osterfjorden er den andre klyngen, og Søre Sunnmøre og Storfjord er den tredje. Ålesundregionen er rangert på 17. plass og er med i denne klyngen. Kongsberg/Numedal, Gjøvikregionen, Setesdal, Dalane og Innherred er regioner som er med blant de 17 beste regionene utenfor disse tre områdene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35
5.3 Innovative bransjer Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene med hensyn til andel innovative bedrifter. Bransjene tilknyttet informasjonsteknologi, som produksjon av datamaskiner, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester, har en høy andel innovative foretak, både når det gjelder produkt- og prosessutvikling og markedsinnovasjon. 61,1 prosent av alle foretak som er i bransjen produksjon av datamaskiner har produktutvikling, og 31,6 prosent har introdusert produkter som er nye i markedet. Produktutvikling trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til teknologi. Produksjon av klær er en av bransjene med høyeste andel produktutvikling. Dette er sannsynligvis produktutvikling som ikke er teknologisk, men mer knyttet til design. Bransjer med høy andel foretak med prosessutvikling er i stor grad de samme som har høy andel produktutvikling. I bransjene tjenester knyttet til informasjonsteknologi og telekommunikasjoner er det en høy andel av bedriftene som har introdusert nye støttefunksjoner. Det er mest sannsynlig nye støttefunksjoner basert på informasjonsteknologi. For bransjer som produksjon av kjemikalier og metaller er det mer tradisjonell utvikling av produksjonsmetoder som dominerer. Når det gjelder markedsinnovasjoner, er det bransjen produksjon av drikkevarer som har høyest andel innovative foretak. Her er også produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer høyt rangert. Noen bransjer har nesten ikke foretak med innovasjon. Det gjelder for eksempel transport og bygg og anlegg. De store forskjellene i andel innovative foretak mellom bransjene, gjør at ulik bransjestruktur kan få stor betydning for andel innovative foretak i regioner. Regioner med ulik bransjestruktur vil kunne få ulik andel innovative foretak på grunn av bransjestrukturen. 21 74 63 27 58 14 28 20 62 26 Nytt for markedet Nytt produkt eller tjeneste Produksjon av datamaskiner og 31,6 61,1 Tjenester tilknyttet 27,2 57,7 Produksjon av kjemikalier og 26,2 52,5 Maskinindustri 25,9 50,6 Produksjon av klær 15,0 45,0 Forlagsvirksomhet 22,9 44,4 Produksjon av elektrisk utstyr 32,0 44,0 Informasjonstjenester 17,5 43,9 Annen faglig, vitenskapelig og 24,1 41,4 Produksjon av farmasøytiske 10,0 40,0 0 50 100 Figur 49: Bransjene med høyest andel innovative foretak, produktutvikling. Til venstre vises bransjekode. 22 82 26 21 24 61 63 58 20 62 Prosess Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet 17,4 27,2 Produksjon av kjemikalier og 29,5 9,8 Forlagsvirksomhet 18,2 19,6 Informasjonstjenester 14,0 15,8 Telekommunikasjon 12,3 24,6 Metallindustri 35,1 8,8 Produksjon av farmasøytiske 20,0 10,0 Produksjon av datamaskiner og 23,2 10,5 Annen forretningsmessig 13,8 17,2 Produksjon av gummi- og 28,1 4,7 0 20 40 60 Figur 50: Bransjene med høyest andel innovative foretak, prosessutvikling. Til venstre vises bransjekode. 74 32 26 62 63 15 14 58 20 11 Design Nye media Markedskanaler Prising Produksjon av drikkevarer 50 30 Produksjon av kjemikalier og 24 31 1618 Forlagsvirksomhet 26 23 2118 Produksjon av klær 32 28 244 Produksjon av lær og lærvarer 25 38 25 Informasjonstjenester 26 17 1724 Tjenester tilknyttet 27 231716 Produksjon av datamaskiner 27 211618 Annen industriproduksjon 27 191411 Annen faglig, vitenskapelig 26 191212 0 100 200 Figur 51: Bransjene med høyest andel innovative foretak, markedsinnovasjon. Til venstre vises bransjekode. 36 Telemarksforsking telemarksforsking.no
5.4 Internasjonalisering Innovasjonsundersøkelsen inneholder også opplysninger om bedriftenes markedsorientering. Det spørres om bedriften har hovedmarkedet lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Dette kan vi bruke til å se hvilke områder som har det mest internasjonale næringslivet. I figur 52 ser vi hvordan fylkene kommer ut når det gjelder internasjonalisering. Her er det brukt to forskjellige indikatorer. Den ene er andelen av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som oppgir at hovedmarkedet er utenfor Norge. Den andre indikatoren er andelen av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge. Agderfylkene, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har det mest internasjonale næringslivet av fylkene. I Telemark hadde 20,2 prosent av foretakene som ble spurt i innovasjonsundersøkelsen hovedmarkedet utenfor Norge. De store og små selskapene var like internasjonalt orienterte, andelen av sysselsettingen i internasjonalt orienterte selskap var 20,4 prosent. Dette plasserer Telemark som nummer sju blant de 19 fylkene i Norge. 19181716141413121010 9 7 7 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss 0 10 20 30 20,2 20,4 0 10 20 30 Figur 52: Rangering av fylkene etter andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Internasjonalisering i regionene Regionene kan også måles med hensyn til internasjonalisering i næringslivet. I figur 53 ser vi hvordan regionene i BTV kommer ut. Øst-Telemark er nummer 13 av de 83 regionene i landet når det gjelder internasjonalisering. Her var 28 prosent av bedriftene internasjonalt markedsorienterte. Grenland har også et internasjonalt orientert næringsliv, med rangeringsnummer 28 blant de 83 regionene i landet. Vest- og Midt-Telemark har et lite internasjonalt orientert næringsliv. Ingen av bedriftene i Midt- Telemark som har deltatt i undersøkelsen har, svart at de har hovedmarkedet utenfor Norge. 78 68 55 41 41 39 37 35 28 13 11 Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Grenland Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Midt-Telemark 26,0 31,2 28,0 24,9 21,7 22,6 20,3 14,5 19,0 14,0 16,2 16,8 15,9 17,2 12,2 23,4 12,1 9,7 Andel av 5,3 bedrifter 6,1 Andel av 0,0 sysselsetting 0,0 0 10 20 30 40 Figur 53: Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen i regionene i BTV som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 37
Regionale mønstre for internasjonalisering Figur 54: Variasjoner i internasjonalisering i næringslivet mellom de 83 politiske regionene. Ni av de ti regionene med det mest internasjonale næringslivet finner vi langs kysten, fra Ryfylke til Vesterålen. Bare Halden sniker seg inn blant de ti mest internasjonale regionene fra Østlandet. Kongsberg/Numedal er nesten med blant de ti mest internasjonale regionene som nummer 11, mens Øst-Telemark er nummer 13. Grenland hører til blant de nest mest internasjonale regionene, mens Midt- og Vest-Telemark er blant de minst internasjonale. 38 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjon og bedriftenes størrelse Er det en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og sannsynligheten for at de er innovative? I figur 55 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer med størrelsen på bedriftene, målt med antall sysselsatte. Blant bedrifter med over 50 sysselsatte oppga 22,5 prosent at de hadde introdusert nye produkter. Blant bedrifter med mindre enn 10 ansatte oppga 16,3 prosent at de hadde hatt produktutvikling. Det er tilsynelatende en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og innovasjon. Store bedrifter har høyere sannsynlighet for å være innovative enn små bedrifter. Store bedrifter har større ressurser og har dermed lettere for å kunne sette av midler til utvikling. Store bedrifter har også ofte et større produktspekter og dermed også flere produkter som vil kunne trenge fornying. 25 20 15 10 5 0 16,3 < 10 18,6 18,0 10-19 20-49 Antall sysselsatte 22,5 > 50 Figur 55: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter bedriftenes størrelse. Innovasjon, størrelse og internasjonalisering I figur 56 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer mellom bedrifter med ulik størrelse og ulik markedsorientering. Vi kan se at det er en sterk sammenheng mellom markedsorientering og innovasjon. Bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge har langt høyere sannsynlighet for produktinnovasjon enn de andre. Bedrifter med et nasjonalt marked har også langt høyere andel innovative bedrifter enn bedrifter med et lokalt marked. Det er imidlertid liten forskjell i andelen innovative bedrifter i ulik størrelse. Markedsorienteringen til bedriften synes dermed å være langt viktigere enn størrelsen for om bedriften er innovativ. De store bedriftene er oftere internasjonalt orientert, mens de minste ofte er lokalt orientert. Det er årsaken til at vi fikk den tilsynelatende positive sammenhengen mellom størrelse og innovasjon i figur 55. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 10,7 Lokal Nasjonal Internasjonal 38,7 35,5 33,3 27,8 < 10 25,3 11,8 12,2 10-19 28,0 27,6 20-49 Antall sysselsatte 11,1 > 50 Figur 56: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter størrelse og markedsinnretning. 35,9 Telemarksforsking telemarksforsking.no 39
5.5 Innovasjonsklima Hvis et fylke har høy innovasjonsfrekvens på grunn av at de har et næringsliv med mange bedrifter og foretak i bransjer med høy innovasjon, kan dette gi et litt feilaktig bilde av hvor sterk fylket er på innovasjon. Vi ønsker derfor å se på hvordan fylkene gjør det når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse målt i antall ansatte. Dette har vi gjort gjennom logistiske regresjoner der de enkelte innovasjonsindikatorene er brukt som avhengig variabel. Resultatet kan brukes til å se hvor høy andel innovasjonsforetak de enkelte fylkene har, gitt bransjestruktur og størrelse. Dette kaller vi innovasjonsklima. Hvis et fylke har høy innovasjonsandel gitt bransje og størrelse, betyr det at regionen har et sterkt innovasjonsklima. I figur 57 ser vi rangeringen til Telemark for de ulike indikatorene når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse. Telemark gjør det veldig bra for flere indikatorer, som innovasjoner som er nytt for markedet og innovasjon i varer. Det betyr at Telemark har høy innovasjon gitt bransjestrukturen. Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima er ikke direkte sammenlignbart, siden datagrunnlaget er litt ulikt iii. Figur 58 viser de standardiserte koeffisientene fra regresjonen for samlegruppene. Verdiene er vektet på samme måte som tidligere, som blant annet betyr at produktinnovasjon får høyest betydning. Oslo er brukt som referansefylke. Verdiene til Oslo er derfor null og betyr at Oslo er utgangspunktet. Fylker som har positive verdier har bedre innovasjonsklima enn Oslo. Verdiene gir en indikasjon på hvor viktig de ulike innovasjonstypene er for den samlede rangeringen. Nord-Trøndelag har sterkest innovasjonsklima, og det er spesielt innenfor produktinnovasjon Nord- Trøndelag gjør det bra. Møre og Romsdal kommer på andreplass. Begge disse fylkene hadde også høy innovasjonsfrekvens. Troms og Telemark på de to neste plassene gjør det derimot bra for innovasjonsklima, men hadde ikke høy innovasjonsfrekvens. Oslo og Akershus var på topp for innovasjonsfrekvens, men har svakt innovasjonsklima. Markeds -kanal 4 Nye media 12 Prising 11 Design 6 Vare 1 4 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Støttefunk. 10 Tjeneste 15 Distrib. 16 Nytt for marked 2 Metode 6 Figur 57: Telemarks rangering for innovasjonsklima på de ulike innovasjonsindikatorene. 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo Akershus Vestfold Nordland Vest-Agder Finnmark Sogn og Fjordane -3,1-0,3-0,3-1,1-1,3-1,6 0,1 1,8 0,4-0,4-0,3 1,7 1,5 0,9 0,9 2,1 2,1 3,3 Produkt Prosess Marked -4-2 0 2 4 6 Figur 58: Innovasjonsklima for fylkene. Vektede standardiserte koeffisienter for de tre hovedgruppene innovasjonsindikatorer. 40 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjonsklima i Midt-Telemark Figur 59 viser hvordan Midt-Telemark kommer ut på rangeringen for innovasjonsklima for de ulike indikatorene. Innovasjonsklimaet viser seg å være sterk for tre av markedsindikatorene, samt for varer. For nye måter for produktplassering eller salgskanaler, er Midt-Telemark rangert som nummer tre av alle de 83 regionene i landet. Markeds -kanal; 3 Prising; 72 0Varer; 10 20 20 30 40 50 60 70 80 Klima Tjeneste ; 79 Nytt for marked; 51 Midt-Telemark lavt rangert for produktinnovasjon i form av tjenester og nye metoder for prising. Regionen i er også lavt rangert for metoder for produksjon og produktinnovasjoner som er nytt for markedet. Nye media; 13 Design; 31 Støttefunk; 25 Distrib.; 48 Metode; 67 Rangering av regionene samlet I figur 60 ser vi rangeringen til regionene for de tre hovedtypene innovasjon og samlet. Grenland er regionen med det 14. sterkeste innovasjonsklimaet i Norge. Bare Midt-Buskerud har sterkere innovasjonsklima i BTV. Øst-Telemark er også rangert over middels, som nummer 33 for innovasjonsklima. Vest-Telemark er på 63. plass. Dette er likevel bedre enn for innovasjonsfrekvens. Midt-Telemark hadde en sterk plassering for innovasjonsfrekvens, men havner på plass nummer 70 for innovasjonsklima. Det er spesielt det svake klimaet for produktinnovasjon som trekker ned. Figur 59: Midt-Telemarks rangering for innovasjonsklima med hensyn til de ti indikatorene for innovasjon. 70 64 63 52 41 39 36 33 17 14 10 Midt-Buskerud Grenland 42 9 9 19 3217 Hallingdal 128 58 Øst-Telemark 1023 Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Vest-Telemark Sandefjord/Larvik Midt-Telemark 1628 26 2718 40 23 62 73 66 48 68 71 64 73 20 65 55 50 80 Produkt Prosess Marked 48 67 0 50 100 150 200 Figur 60: Rangering for innovasjonsklima for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i BTV. Samlet rangering blant landets 83 regioner vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 41
Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima 1 Grenland Innovasjonsfrekvens 42 Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 83 83 42 Innovasjonsklima Figur 61: Regionenes rangering for samlet innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. 1 I figur 61 har vi vist rangeringen for innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens i samme diagram. Det er interessant å se dette i sammenheng, til tross for at de to ikke er direkte sammenlignbare. Innovasjonsfrekvensen vises på den loddrette aksen. Øverst i diagrammet vises regionene med høyest innovasjonsfrekvens, mens de med lavest innovasjonsfrekvens er vist nederst i diagrammet. Aksen krysser i midten av diagrammet, slik at regionene over aksen har over middels innovasjonsfrekvens. På den vannrette aksen vises innovasjonsklima. Regionene med svakest innovasjonsklima vises til venstre i diagrammet, mens regionene med sterkest innovasjonsklima vises til høyre. Denne aksen krysser også i midten, slik at regionene til høyre for aksen har over middels innovasjonsklima. De mest vellykkede regionene befinner seg i øvre høyre kvadrant. Disse har både over middels innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. Grenland havner i denne gruppen. I øvre venstre kvadrant er de regionene som har høy innovasjonsfrekvens, men svakt innovasjonsklima. Disse har en bransjestruktur med høy innovasjonsfrekvens, men er ikke sterke innovasjonsregioner når man tar hensyn til bransje og størrelse. Midt-Telemark befinner seg i denne gruppen. I nedre høyre kvadrant er regionene som har under middels innovasjonsfrekvens, men over middels innovasjonsklima. Disse regionene har en mindre gunstig bransjestruktur, men har høy innovasjon. Øst-Telemark er her, men er ikke langt unna å være middels for innovasjonsfrekvens. Med en plass bedre på denne aksen, ville Øst-Telemark vært i den beste kvadranten. I nedre venstre kvadrant er de regionen med både lav innovasjonsfrekvens og svakt innovasjonsklima. Vest-Telemark i denne kategorien. 42 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Regionale trender Figur 62: Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for produkt og prosessinnovasjon i regionene. I figur 62 har vi sammenliknet innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for gruppene produktinnovasjon og prosessinnovasjon i regionene. Flere regioner på Vestlandet har et sterkt innovasjonsklima. De regionene som har sterkest innovasjonsklima for produktinnovasjon er Bjørnefjorden, Søre Sunnmøre og Osterfjorden. Sentrale regioner på Østlandet, som har høy innovasjonsfrekvens, har et langt svakere innovasjonsklima. En gunstig bransjestruktur gir en høy innovasjonsfrekvens. Det er mange distriktsregioner som har et sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Deler av Telemark, Buskerud og Hedmark kommer godt ut for innovasjonsklima. For prosessinnovasjon kommer også mange Vestlandsregioner godt ut for innovasjonsklima. Regionene som har sterkest innovasjonsklima er Søre Sunnmøre og Bjørnefjorden, som også har sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Tredje sterkeste region for prosessinnovasjon gitt bransje og størrelse er Hitra/Frøya. Denne regionen har ikke sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Hitra/Frøya har en vellykket fiskeriindustri, der det først og fremst er på prosessiden man har mulighet til å innovere. En rekke distriktsregioner i Sør-Norge viser seg å ha et betydelig sterkere innovasjonsklima enn innovasjonsfrekvens for prosessinnovasjon. Flere distriktsregioner på Østlandet kommer høyt ut på klima for prosessinnovasjon, som Nord- Gudbrandsdal, Hallingdal og Midt-Buskerud. Finnmark gjør det dårlig både for innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima. Enkelte regioner i Troms og Nordland kommer imidlertid bedre ut for innovasjonsklima. Generelt er det ikke lett å finne mønstre i innovasjonsgraden mellom regionene i Norge. Det betyr at innovasjonen i næringslivet ikke følger landsdelene, men er spredt rundt i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 43
6. Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden er en modell for å forstå steders utvikling, vekst eller nedgang. Samtidig er Attraktivitetspyramiden et verktøy for å utvikle strategier for stedsutvikling. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at steder utvikler seg i henhold til deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Besøk, bosted og bedrifter. Den første versjonen av Attraktivitetspyramiden ble utviklet i. I denne rapporten presenterer vi den nye versjonen som beholder de samme prinsippene, men med noen metodiske forbedringer iv. Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser, som landbruk, fiske og utvinning, vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Vi kaller dette basisnæringer. Mange steder er basert på denne typen attraktivitet, ved at de har hatt gunstige betingelser for primærnæringer, eller for industriproduksjon gjennom nærhet til råvarer eller kraft. I dag er teknologiske tjenester en type produksjon som kan selges over lange avstander, hvor råstoffet er kompetent arbeidskraft. Teknologiske tjenester er en raskt voksende næring som har helt andre lokaliseringsbetingelser enn naturbasert næring og industri. Mange steder har også vokst fram gjennom å være attraktive for besøk. Ofte har denne attraktiviteten oppstått gjennom at steder har vært knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for besøk skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Dette er næringer som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur. Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom å være attraktive som bosteder. Slike steder har gjerne stor utpendling til naboregioner. For å måle attraktivitet som bosted bruker vi Attraktivitetsbarometeret. Attraktivitetsbarometeret måler steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. I dette kapitlet vil vi presentere de tre attraktivitetstypene hver for seg, og til slutt se på noen vekstfaktorer som ikke fanges opp av modellen. 44 Telemarksforsking telemarksforsking.no