@ ~RSMfDna 1990 t.> ~ FISKERIRETTLEDEREN :~.. 1.BØ. 1..
/ / / / r -. -- ----- "--;1 - r 11o {()i\fi\tjn1~ ": STEDER MED FISKEMOTTAK. Jennskaret 1 V ( 1) Nykvåg (2) Eidet (1) LANG s... ----- :.:.... :
INNHOLDSFORTEGNELSE. Side BØ KOMMUNE.................................. 2 2. SAMMENDRAG............................................. 3 3. SYSSELSETTING 3.1 3.. 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 F i s k e rmann ta 11 et................................. Fiskere etter adersgruppe.... Syssesetting i foredingseddet.... Syssesatte i oppdrettsnæringen.... Sipper og mekaniske verksteder.... Redskapsverksteder.... Annen service.... 4 4 5 6 6 7 7 4. FISKEFLATEN. 4.1 4.2 4.3 4.4 Merkeregisteret.... Distriktsvis fordeing av fiskefåten.... Konsesjonsbi det.... Redskapsforde ing.... 8 9 9 10 5. FOREDLINGSLEDDET. 5.1 Fiskebedrifter.... 11 6. RASTOFF, KVANTUMSUTVIKLING. 6.1 6.2 6.3 Kvantumsutvik ing.... Iandført kvantum peagisk fisk.... Iandført ti de forskjeige fiskevær.... 12 13 14 7. HAVBRUKSNÆRINGEN. 7.1 Oppdrettsdata...... 15 8. ANNEN V I RKSOMHET 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 Kyst pakken.... Prosjekter..... Konkurser..... Fiskerihavnesaker........ Kystsonepanegging.... Fiskeriutdanning.... 16 16 17 17 17 18
åz:smeding 90 / /..., BØ ~ 1- BØ KOMMUNE Bø igger på sørvestre de av Langøya, og har et samet area på 248 km. Bø igger strategisk ti i forhod ti gode fiskefeter. Særig har skreiens vandring ti og fra Lofoten gitt positive resutater. Det er også gode områder for fiske etter sei utafor Bø. Kommuneadministrasjonen igger på Straume. Det er 3 fietbedrifter og 7 konvensjonee fiskebruk samt mottaksstasjon i kommunen. Føgende steder har fiskemottak:. Steinesjøen, Vinjesjøen, Skårvågen, Straumsjøen, Eidet, Nykvåg, Hovden, Jennskaret og Guvåg. Kommunen har 2 oppdretsanegg i drift. Foketaet var pr. 31.12.90 3762. I fiskermanntaet var det samtidig registrert 278 fiskere, derav 232 på bad B. Det er totat registrert 191 fartøyer hvorav 35 er over 10 m.. ' 2., '. ":t.."-. t...,.:,
2. SAMMENDRAG. Bø Kommune igger strategisk ti i forhod ti fere viktige fiskefet. Det er en nedadgående tendens når det gjeder anta fiskere. Syssesettingen i Fiskeindustrien går også kraftig ned. Dette devis grunnet nedeggese av bedrifter, men kanskje mest grunnet redusert råstoffkvantum. Det er også en reduksjon i anta syssesatte innen oppdrettsnæringen. Dette kan i hovedsak tiskrives at to anegg er ute av drift grunnet konkurs. Fiskefåten består av en for stor ande fartøyer på under 10 m. Høy gjennomsnittsader på fåten gjør at behovet for utskiftinger er stort. Det er ingen etterspørse etter "større" fartøyer, hverken nye eer game, noe som må tiskrives den vanskeige ressurssituasjonen. Bø Kommune har en variert og feksibe fiskefåte, men andeen fartøyer meom 15 og 30 m bør økes. Antaet fietbedrifter er redusert med 30% gjennom de 2 siste år. den nødvendige kapasitetsreduksjon må anses for gjort i Bø Kommune. Nykvåg Produksjonsag er konkurs. Det satses maksimat på å få bedriften i produksjon igjen. Det er gang fere interesante prosjekt, både innen for Regionen Vesteråen og innenfor Bø Kommune. Det gjeder "havbruksprogranunet for Vesteråen" som går i regi av Vesteråen Regionråd, og har som måsetting å heve kompetansen innenfor oppdrettsnæringen i regionen. Dessuten prosjektet "Integrering Havbruk i Fiskeindustri", som er et samarbeidsprosjekt meom A/S Sjøbruk i Bø og Oppdrettsservice i Bergen. prosjektet har som måsetting å få en totaøsning hvor en har hånd om hee produksjonen fra smot ti ferdig fiet. Det er også igangsatt et piotprosjekt som går på å sikre kvaiteten på råstoff ombord i fiskefartøyer. Dette er et samarbeidsprosjekt meom Fartøyene 11 Skarhomen", "Vikanøy 11 og Bokken mek. Verksted. Kunkursen i Bø havfiskeseskap mot sutten av året var med på skape en pessimistisk hodning i kommunen. 3
3_ SYSSELSETTING- 3.1. FISKERMANTALLET. Anta fiskere i Bø, basert på fiskermantaet pr. 31/12 1990, fordet kretsvis. gj.ader gj.sn. Kretser Bad A Bad B Totat ader A ader B Haugsnes 9 11 20 65.2 år 45.0 år Ringstad/ Bøst rand O 37 47 68.0 år 40.9 år Steine/ Fjærvo 8 81 89 66.7 år 41.9 år Straume/ Søberg 6 28 34 68.6 år 41.2 år Eidet 5 26 31 71.5 år 41.6 år Haugen/ Kråkberget 4 21 25 69.4 år 49.9 år Nykv./Hovd. 4 28 32 69.3 år 44.6 år Totat 46 232 278 68.1 år 43.0 år 3.1.1 FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER Inn- 15-20- 30-40- 50-60- 70 år To- Gj.s deing 19 29 39 49 59 69 over tat ader 1989 Bad A o o o 3 27 18 49 68.1 Bad B 11 55 41 67 41 30 o 245 42.0 Totat 11 55 41 68 44 57 18 294 46.3 1990 Bad A o o o o 6 23 17 46 68.1 Bad B 9 55 36 57 41 28 6 232 43.0 Tot. 9 55 36 57 47 51 23 278 46.3 Kommentarer ti fiskermanntaet. Antaet fiskere viser nå en nedadgående tendens. Fer vanskeige år gjør at rekrutteringen ti fiskerinæringen ikke karer å oppveie den naturige avgangen. Et nytt trekk i bidet er at et forhodsvis stort anta yngre fiskere har fyttet ti andre kommuner. Samtidig har vi fått et økende anta pensjonister på bad B i manntaet, noe som har sammenheng med detageseskriteriene i torskefisket. 4
3.2. SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET KRETSVIS FORDELING: Kretser Hetids- Detids- Arsverk ansatte ansatte Steine Menn 44 Menn 44 Kvinner 40 Kvinner 40 Straumsjøen Menn Menn 4 Kvinner Kvinner Eidet Menn 26 Menn 6 29 Kvinner 28 Kvinner 6 31 Nykvåg Menn 16 Menn 5 18 Kvinner 16 Kvinner 4 17 Hovden Menn o Menn 4 2 Kvinner o Kvinner O 4 Jennskaret Menn 5 Menn 24 9 Kvinner Kvinner 12 2 Skårvågen Menn o Menn 2 Kvinner o Kvinner 2 Guvåg Menn 2 Menn 4 2 Kvinner Kvinner 6 4 Totat Menn 93 Menn 52 106 Kvinner 84 Kvinner 46 99 Det er hovedsakig de 3 fietbedriftene, som igger på Steine, Eidet og Nykvåg, som står for de heårige arbeidspassene som vi har i fiskeindustrien. Ut over dette er det hovedsakig detidsarbeidspasser (sesongarbeid) ved de øvrige anegg. Som det framgår av tabeen, så er fiskeindustrien en betydeig kvinnearbeidspass. 5
3.2.1 SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET. Ars- Hetidsansatte Detidsansatte Ant.årsverk ta Menn Kvinner Tot Menn Kvinner Tot Menn Kvinner Tot. 1990 93 84 177 52 46 98 106 99 205 1989 141 114 255 31 30 61 160 128 288 1988 121 135 256 47 35 82 126 129 255 1987 116 131 247 32 27 59 126 141 267 1986 119 136 255 13 12 25 122 140 262 1985 151 167 318 12 13 25 155 167 322 Antaet syssesatte i fiskeindustrien viser en kar nedgang. Dette har en kar sammenheng med et avere kvantum som går ti fietproduksjon. Samtidig har et fietanegg bitt agt ned med hjep av strukturmider. De siste 2 årene har det dessuten vist seg, ut fra rene økonomiske kriterier, mest ønnsomt å eksportere fersk iset fisk. Dersom denne utvikingen fortsetter, så vi det utvisomt sette en de arbeidspasser i fiskeindustrien i fare. Det som gjør det ekstra betenkeig, er at det i hovedsak er kvinnearbeidspasser som vi gå tapt. 3.3. SYSSELSATTE I OPPDRETTSNÆRINGEN. Ar 1990 1989 1988 1987 1986 1985 Arsverk 12 20 20 16 14 O Syssesettingen i oppdrettsnæringen har gått vesentig ned det siste året. Dette har sammenheng med at 2 av 4 anegg har måttet innstie driften etter konkurs. Utsiktene ti øket syssesetting innen oppdrettsnæringen synes noe ukar. Et av de konkursrammede anegg, er kjøpt opp av andre interesenter innen kommunen, og vi sansynigvis på noe sikt kunne øke syssesettingen. 3.4 SLIPPER OG MEKANISKE VERKSTEDER. Sted Ant. Sippens Ant. sipper størese ansatte Straumsnes Maks.60 fot 3 Ant. årsverk 3 6
3.5 REDSKAPSVERKSTEDER. Sted Anta Anta ansatte Anta årsverk Snarset 4 2 3.6 ANNEN SERVICE. Anta bedrifter: Virksomhet: Reparasjoner og montering av eektrisk utstyr ombord i fiskefåten. Arsverk: 1.5 7
4... FISKEFLATEN... 4.1 Merkeregisteret. Lengde BYGGEAR - i meter <50 50-59 60-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-0.0-4.9 o o 2 6 9 7 5.0-9.9 3 8 17 31 27 35 9 10.0-14.9 o 2 5 4 5 4 15.0-19.9 2 2 4 o o o 20.0-29.9 o o o o 2 o Over 30.0 o o o o 2 o o Totat 6 O 22 47 42 49 14 4.1.1. ENDRINGER I LØPET AV ARET. Anta båter Lengde i Status Avgang Tigang Status meter 1/1 31/12 0.0-4.9 25 2 2 25 5.0-9.9 138 25 18 131 10&0-14.9 23 2 2 23 15.0-19.9 8 o 7 20.0-29.9 3 o o 3 Over 30.0 3 o 2 Totat 200 31 22 191 Der er fortsatt en at for stor ande av fartøyer under 10 meter. Et autoinefartøy på 31 m. fikk kondemneringstiskudd. Det har det siste året vært bortimot het "dødt" på markedet når det gjeder kjøp og sag av fartøyer. De endringene som har vært, har stort sett forgått i fartøygruppen under 10 m. Det må fremover satses maksimat på å øke andeen av fåten på meom 15 og 27.5 meter. 8
Når det gjeder byggemateriaet er det føgende fordeing: Stå Tre 2 77 Past 97 Annet 15 4.2. DISTRIKTSVIS FORDELING AV FISKEFLATEN. 4.2 Distriktsvis fordeing av fiskefåten pr. 31.12.90. Kretser!! Lengde i meter 0.0-5.0-10.0-15.0-20.0- Over 4.9 9.9 14.9 19.9 29.9 30.0 Guvåg 4 15 - - - Ringstad/ Snarset 7 18 - Steine/ Vinje 2 28 12 3-2 Straumsjø/ Skårvåg 6 13 4 2 - Eidet 19 - - - - Jennskaret 4 16 - - - - Nykvåg Hovden 16 4 2 - - Totat 25 131 23 7 3 2 4.3. KONSESJONSBILDE FOR KOMMUNEN I og med at det er sutt på drivgarnfiske etter aks og hvafangst, så har vi kun to fartøyer som driver konsesjonsbeagt fiske. begge har tråkonsesjon for fiske etter torsk,sei o.s.v. 9
4.4. REDSKAPSFORDELING. 4.4.1 Oversikt over redskaper som nyttes av fiskefåten i Bø. Redskap Garn/iner Garn/juksa Liner/juksa Liner/juksa/garn Snurrevad/seinotjsidnot Snurrevad/seinot Bunntrå Juksa Totat Anta båter 4 14 25 9 4 4 2 77 143 Som det framgår av tabeen, så har Bø Kommune en variert fiskefåte. Det å være feksibe, kan synes å være en forde i dagens situasjon med knappe ressurser. O
5- FOREDLINGSLEDDET 5.1. Fiskebedrifter Oversikt over tivirkningsanegg i Bø. Område Ant Fryseri/ Konvensj. Tran- Lineegne- Annet an. fietan. fiskebruk damperi sentra Steine/ Vinje 2 2 Skårvåg/ Straumsj 3 2 Eidet Nykvåg 2 2 Hovden Jennskaret * Guvåg * Totat 11 4 5 6 2 * ) Mottakstasjon Fiskebedrifter. Det har i 1990 vært samme anta fiskemottak som i 1989. I øpet av de to siste år har anta fietbedrifter bitt redusert fra 5 ti 3. Dette er en reduksjon på 40 %. En må nå gå ut fra at vi har foretatt den kapasitetsredusjon som er nødvendig og at en må satse at på å behode de resterende bedrifter. Het mot sutten av året gikk fietbedriften Nykvåg Produksjonsag konkurs. Det betyr at det nå kun er to fietbedrifter igjen. Det jobbes intens for å få den konkursrammede bedriften i aktivitet igjen. Dersom ikke dette ar seg gjøre er vi inne i en utviking som vi gi mange negative ringvirkninger. Særig fordi at det i hovedsak er kvinnearbeidspasser som vi gå tapt. 11
6. RASTOFF, KVANTUMSUTVIKLING. 6.1 KVANTUMSUTVIKLING FIG 15000 TUSEN }(ILO TOTALT <VANTUM FORDELT ETTER FIS<ESLAG 12500 10000 7500 5000 1111111111 annet {i?x~:::~~~~3 ange/ 2500 r~;s.-;~ %'-i hyse ~~~sei 0...L...Ji.W...LLL-.LL.J...L-I-...U...JU-L...LL..i.W...L...J..LI...J...I...I.--..LL-..JL...L...L_..J..1...,;u... jllj...j_...lljl.ll...j 1111111111 torsk 1981 1983 1985 1987 1989 1982 1984 1986 1988 1998 PERIODEN 1981/98 I perioden 1981-1989, så har iandført kvantum variert meom 9 mi. og 13 mi. kio fisk (eks sid). For 1990 er dette taet kommet under 6 mi. kio. Det betyr faktisk at en for 1990 har et kvantum som er omtrent havparten av et normaår. En må het tibake ti 1983 for å finne et tisvarende avt kvantum med torsk. Forskjeen fra 1983 er at en ikke i 1990 kunne kompensere sviktende torskekvantum med kjøp av sei. 12
årsmed~ng 90 FIG 2 70000 TONN/MILL ~R TOTALT ILANDF~RT 60000 50000 40000 30000 20080 10000... ~~VERDI Ø..._.J.J...L...iOOO;;;;;;t_JJ~~..J..,J;;;;;OOI...1...~&--LJ.~~...u;;;;;---...u~---...u~OI.-LJ~;:L_U~;3._J 11 i 11 11 < VA ti TUM 1981 1983 1985 1987 1989 1982 1984 1986 1988 1990 Ser en på verdien av iandført kvantum, så viser den ikke samme store nedgangen. Det er derfor sansynig at fiskerne har kommet noe bedre ut enn det kvantumssvikten skue tisi. Syssesettingen har devis vært oppretthodt med tiførse av råstoff utenfra, samt med sideproduksjon. Produksjon av aksefiet har også vært med på å oppretthode syssesettingen. 6.2 Iandført kvantum peagisk fisk i kommunen og verdien av denne. Kvantum Verdi Fiskesag 1990 1889" 1988 1987 1990 1989 1988 1987 - Vintersid 206 114 300 151 Feitsid 641 650 855 68 1329 920 1196 70 Annet Totat 847 764 855 68 1629 1071 1196 70 13
t Interessen for kjøp av sid har vært noe varierende. Resutatet be ti sutt opp i mot nivået f~a 1988. ~, 6.3 Iandført kvantum fisk ti de forskjeige fiskevær i Bø. Sted kvantum (1000) : verdi (1000) Steinesjøen 3.541 14.674 Skårvågen 170 1~400 Straumsjøen 114 1.350 Eidet 3.361 15.450 Nykvåg 1.445 6.179 Jennskaret 167 1.349 Guvåg 8 85 Totat 9.077 49.987 * Inkusiv Vinjesjøen og Hovden mottakstasjoner. Oppgavene er innhentet fra fiskeribedriftene i Bø. * Som det går fram av denne tabeen er kvantumet som er tiført bedriftene betydeig større enn det kvantum som kjøpt totat fig.. Forskjeen her er det kvantum som er bitt tiført fra andre distrikter. Den store tiførse av råstoff fra andre distrikter kan ha sammenheng med konkursen i Bø Havfiskeseskap, noe som gjorde at en ikke fikk tråerråstoff ~ øpet av høsten. Ser en på fordeing meom de enkete fiskesag, så ser en at torsk og sei står for mer enn 3/4 av det totae kvantum. TORSJ< ANHET J HYSE SEI. ' ~ LANGE 14 1998 :-,~;.i_. " "-
7_ HAVBRUKSNÆRINGEN- 7.1 OPPDRETTSDATA FOR 1990. Kon se- sjons voum OOOm Anta konse- sjoner Matfiskanegg 4 36 Settefiskan. o o Anegg i drift 2 o Produksjon i tonn Laks Sogt 446 o Ørret Sogt o o Med bare to anegg i drift må en si seg fornøyd med det kvantum som er sogt. Det bør ikke være umuig å dobbe dette kvantum ti opp i mi. kg. dersom en får aktivisert de to konsesjonene som nå er ute av drift. De to aneggene som er i drift, driver tradisjoe merdoppdrett på gode okaiteter. Når det gjeder okaitetene ti de to aneggene som er ute av drift, så er en av disse ubrukeig, mens den andre vi være en god okaitet dersom den bir skjermet med bøgedemper e... 15
8 ANNEN VIRKSOMHET 8. KYSTPAKKEN. Like før ferien kom retningsinjene for bruken av midene i den meget omtate "kystpakken" Det var stit store forventninger ti denne "pakken" fra næringens utøvere. Etter at behandingen var ferdig var det en god de skuffede personer, mens noen få var rimeig fornøyd. Suttresutatet for Bø Kommunes ande av kystpakken be: Anta søkere 12 anta i 9 i i LK tiskudd 750.000 INNVILGET refinansiering rentestøtte 430.000 1.340.000 8.2 PROSJEKTER. I øpet av året be det startet opp en de interesante proskter, både innen Regionen Vesteråen og innen Bø Kommune. I regi av Vesteråen Regionråd, er det startet et 2 års prosjekt som har fått navnet "Havbruksprogrammet for Vesteråen" hvor undertegnede er medem av styringsgruppa. I prosjektet arbeides det mye med sykdomsforebyggende titak. Dette ut fra det faktum at Oppdrettsnæringen i Vesteråen inti nå ikke har hatt utbrudd av noen typer sykdom. Etter initiativ fra Havbruksprogrammet, be det opprettet kontakt meom fiskeindustribedriften A/S Sjøbruk i Bø og Oppdrett Service A/S i Bergen. Dette samarbeidet har resutert i et forprosjekt som ska utrede muigheten integrasjon av havbruk i fiskeindustri. En tenker seg her et oppdrettsanegg som produserer at fra smot ti sakteferdig aks, hvor produksjonen av aks ska foregå i en kombinasjon av and- og sjøbasert oppdrett. I og med at A/S Sjøbruk aerede er inne på det Tyske marked med sine aksefietprodukter, så ser en her på muighetene for å få ti en produksjon som både ska være med å oppretthode syssesettingen og å skape bedre ønnsomhet for begge parter. 16
Mot sutten av året be det igangsatt et piotprosjekt som går på å heve kvaiteten på råstoffet ombord i fiskefartøyer. Prosjektet be oppstartet som et sammarbeidsprosjekt meom fartøyene "Skarhomen", "Vikanøy" og Bokken mek. verksted. Prosjektet be devis finansiert av mider fra Kystutvikingsfondet og Bø Kommune. I skrivende stund er prosjektet kommet så angt at en kan se at det har vært meget veykket. Dette ut fra det faktum at en fikk ti en betydeig kvaitetsbedring på det råstoff som disse fartøyer iandførte. 8.3 KONKURSER. Mot sutten av året måtte Bø Havfiskeseskap innstie driften og begjære seg konkurs. Dette var nyhet som skapte mye pessimisme både inne næringen men også i kommunen generet. I og med at rederiets 2 tråere sto for mer en 40% av det totae kvantum som iandføres, så var reaksjonene forståeig. Det be straks igangsatt et arbeide med å få etabert et nytt rederi som kunne overta tråerne og på den måten sikre at tråerråstoffet fortsatt vie bi andet i kommunen. 8.4 FISKERIHAVNESAKER. Kommunestyret i Bø har vedtatt en havnepan som både bestemmer den geografiske passering av en Fiskeriservicehavn og viken struktur som en ønsker på framtidens fiskerhavner. Vedtaket går i hovedsak ut på at Steinesjøen ska få status som Fiskeriservicehavn og at det sak oppretthodes minst et mottak av fisk i samtige av de nåværende fiskerihavnene. 8.5 KYSTSONEPLANLEGGING. Dette er et fet som har igget avt på prioriteringsistene hos Bø Kommune. Saken be i sin tid overatt ti Vesteråen Interkommunae Pankontor. Etter dette er det svært ite som har skjedd. Mot sutten av året var det ting som tydet på at denne saken igjen vi bi satt på dagsorden. 17
8.6 FISKERIUTDANNING. Etter at det en de år hadde vært Grunnkurs i Fiske qg Fangst samt VK i Fiskeoppdrett, så var søkningen så iten i 1990 at disse kassene be nedagt Dette er bekageig, særig ut fra det faktum at vi bruk for kompetanseheving på ae områder innen fiskerinæringen. Særig vi det være viktig å utdanne personer som kan være med på å øke vår meomstore kystfåte. Chares Johnsen fiskeri retteder 18