Etablerings- og driftsplan for Lørenskog hus



Like dokumenter
RETNINGSLINJER OG PRISER FOR UTLEIE AV LØRENSKOG HUS

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri. Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur

Informasjonsmøte Leietakere og andre kulturaktører i Bærum. Bærum Kulturhus 1. April 2014

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

x LEINESFJORD, Saksnr. Arkivkode Gradering Avd/Sek/Saksb Deres ref. 17/ C30 OSS//VD Utkast driftsplan for Kultursalen «KULINGEN»

Levanger kommune Den Kulturelle Skolesekken LEVANGER PLAN Den Kulturelle Skolesekken - Driftskomiteen , Tone V Rostad

Aktivitetslåven Huseby Gård

RETNINGSLINJER OG PRISER FOR UTLEIE AV KJENN SAMFUNNSHUS

UTLEIEPRISER. Gjelder fra Generell informasjon

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller til Saker til behandling

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8112/17 Arkivsaksnr.: 17/ JUSTERING AV LEIEPRISER KULTURHUSET OG KOMMUNESTYRESALEN

Pepperstad Grendehus, utleiehefte

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11,

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret /07

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Drift av kulturhus og kafe med kantine for Gausdal kommune på Segalstad Bru.

UTLEIEPRISER. Fra 1. januar (Vedtatt av kommunestyret ) Nøtterøy Kulturhus. Pb. 250, 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 14

Aktivitetstilbud. du kan kjøre GRATIS til med Flex Fredrikstad / Høsten Tlf flexfredrikstad.no 1

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11

SAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8

Utleie Bruket Kulturhus

PRAKTISK INFORMASJON Bør distribueres til alle medlemmer i korpsene!!!

UTLEIEREGLEMENT FOR RAKKESTAD KULTURHUS OG ANDRE KOMMUNALE LOKALER

UTLEIEPRISER. Fra 1. januar (Vedtatt av kommunestyret ) Pb. 250, 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 14. Telefon:

VISJONER - Rom-og funksjonsprogram

Aktivitetslåven på Huseby gård

Velkommen til Bygdadagene

UTLEIEPRISER. Fra 1. januar (Vedtatt av kommunestyret ) Pb. 250, 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 14. Telefon:

Aktivitetslåven på Huseby gård

Utleie Bruket Kulturhus

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Referat fra befaring til Kolben kulturhus, Oppegård og Gilleleje Kulturhavn, Sjælland Danmark 6. og

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Dugnad under Boligmessen i Trondheim Spektrum, uke

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

d-trøndelag Teater AS

Utleieavtale Konsert i Lyngdal kulturhus. Side 1 lyngdalkulturhus.no. Lyngdal Kultursenter KF Grønndokka 4, 4580 Lyngdal

Levanger 2040 Den kulturelle tråd

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

KOMMUNALPLAN. Den kulturelle skolesekken i Meløy

UTLEIEPRISER. Gjelder fra mai Generell informasjon

UTLEIEPRISER. Gjelder fra Generell informasjon

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

RETNINGSLINJER OG PRISER FOR UTLEIE AV SKOLELOKALER I LØRENSKOG KOMMUNE

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Alle deltagerkorpsene vil få tildelt korpsfølger ved ankomst, som vil følge dere hele tiden og sørge for at dere kommer til rett sted til rett tid.

Arrangementshåndbok. For deg som ønsker å benytte offentlige plasser i Porsgrunn og Brevik til større eller mindre arrangementer.

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, og kl NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

KRAVSPESIFIKASJON. for drift av Filmkaféen i Filmens Hus

Froland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport

Dette skjer i Rakkestad. En oversikt over aktivitetstilbudet i Rakkestad for deg som er hjemme på dagtid. Tlf flexrakkestad.

Orientering om praktiske forhold

Arrangementshåndbok for utendørsarrangementer i Skien kommune

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN

Ønsker og målsetninger

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

TOU SCENE. Visjon og mål

Regler for arrangementsbruk av samfunnshus og flerbrukshall i Hattfjelldal kommune

Dugnad under «Gjør Din Bolig Bedre» messen i Trondheim Spektrum, uke

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Forbundet KYSTENs landsstevne 201.

ÅPEN SCENE / VANILJEBOLLER / KREATIVITET / GLASS / REDESIGN / CHILLOUT SONE / BETONG / ROCK / SKAPE / STEMNING / ØKOLOGISK SUPPE / VERKSTEDER /

Driftsbudsjett for kultursenter

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune

Stratos Konferanse og Selskapslokaler

MUSIKKTEATRET Kultur og velferd. Side 1

Program våren 2015 Askim bibliotek

Enhet for Kultur drift

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM?

Vedlagt finner dere praktisk informasjon som med fordel bør sendes ut til alle korpsmedlemmer og deres foresatte.

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY

Tilleggssaksliste. Møteinnkalling. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg /16 16/113 Sagauka tilleggsbevilling

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud

Temaplan for den kulturelle skolesekken Levanger kommune

Vedlegg 1 Utleiepriser Sentrumsgården

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Notat vedr. mulig organisering av drift ved utbygging av låven på Huseby Gård til kulturformål. Driftsmodell

HVORDAN KAN KULTUREN OG FRIVILLIGHETEN BLOMSTRE I NYE NAMSOS?

Fra skolesekk til spaserstokk

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65. Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet

Transkript:

LØRENSKOG KOMMUNE KULTURTJENESTEN Etablerings- og driftsplan for Lørenskog hus Med vedlegg: Tall og budsjett Det er rom for alle i Lørenskog hus www.lorenskoghus.no

INNHOLD: Etablerings- og driftsplan for Lørenskog hus INNLEDNING. 3 1. ETABLERING OG DRIFT AV LØRENSKOG HUS. 4 1.1 Lokaliteter i Lørenskog hus.. 4 1.1.1 Oversikt over hver etasje 4 1.1.2 Brukeravtaler 4 1.2 Innflytting i Lørenskog hus.. 4 1.3 Fellestjenester 5 1.3.1 Driftsoppgaver.. 5 1.3.2 Tilsyn 5 1.3.3 Overvåkning. 5 1.3.4 Adgangskontroll.. 6 1.3.5 Renhold.. 6 1.3.6 Sentralbord. 6 1.3.7 Veiviseren 6 1.3.8 Servering. 7 1.4 Felles utfordringer.. 7 1.4.1 Lørenskog hus et tilbud til innbyggerne 7 1.4.2 Husgruppen. 7 1.4.3 Logistikk. 7 2. ETABLERING OG DRIFT AV KULTURHUSET. 9 2.1 Etablering av kulturhuset 9 2.1.1 Det lokale kulturlivet.. 9 2.1.2 Programgruppe.. 10 2.1.3 Eksterne aktører 10 2.2 Kulturhusets arealer... 10 2.2.1 Storstua. 10 2.2.2 Vasshjulet. 10 2.2.3 Drømmeslottet. 11 2.2.4 Møterom... 11 2.2.5 Lager 11 2.2.6 Lager for lokale grupper.. 11 2.2.7 Lokaler for personell 12 2.2.8 Andre arealer i huset.. 12 2.2.9 Eksterne arealer.. 12 2.3 Kulturhusets identitet 12 2.3.1 Visjon.. 12 2.3.2 Programprofil 12 2.3.3 Politiske vedtak 12 2.3.4 Mål. 13 2.4 Kulturhusets virksomhet... 13 2.4.1 Kulturprogram. 13 2.4.2 Satsingsområde / fordeling av saler 14 2.4.3 Utleie 15 2.4.4 Kunstsalen.. 16 2.5 Selvdrevet hus. 16 2.5.1 Fordeling av lokalene ukevis. 16 2.5.2 Tilgjenglighet til lokalene. 16 2.5.3 Medhør / medsyn.. 16 1

2.5.4 Sette fram og rydde selv. 16 2.5.5 Gjennomføring av arrangementer / billetter 17 2.5.6 Retningslinjer for bruk 17 2.5.7 Veiviserens rolle i forhold til det lokale kulturlivet. 18 2.5.8 Renhold. 18 2.5.9 Styring av varme, luft og alarmer.. 18 2.6 Kulturhusets personell.. 18 2.6.1 Generelt om personell i kulturhuset 18 2.6.2 Utgangspunktet for utvikling av nye årsverk 18 2.6.3 Årsverk i kulturhuset.. 19 2.6.4 Organisering av arbeidstid. 20 2.6.5 Noen kommentarer til årsverk i kulturhuset 20 2.6.6 Plan for ansettelser.. 21 2.6.7 Virksomhetens plassering i kommunal organisasjon 22 2.6.8 Organisering av virksomheten kulturhus.. 22 2.7 Budsjett for kulturhuset 22 2.7.1 Gratisprinsippet 22 2.7.2 Utgifter i 2010.. 22 2.7.3 Netto driftsbudsjett i 2011. 22 2.7.4 Netto driftsbudsjett i 2012. 22 2.7.5 Netto driftsbudsjett i 2013. 22 2.8 Synergieffekter 23 INNHOLD: vedlegg Tall & budsjett 1. TALL OG BUDSJETT 28 1.1 Styringsindikatorer.. 28 1.1.1 Måltall.. 29 1.1.2 Besøk 29 1.2 Beregning av årlig budsjett.. 29 1.2.1 Gratisprinsippet.. 29 1.2.2 Billettavgift.. 29 1.2.3 Priser for saler, utstyr og teknikere 30 1.2.4 Billettinntekter. 31 1.2.5 Subsidier for kulturhusets publikumsarrangement. 31 1.2.6 Inntekter.. 31 1.2.7 Utgifter.. 32 1.2.8 Årlig budsjett / årlig tilskuddsbehov 33 1.3 Budsjett 2010-2013 33 1.3.1 Budsjett i 2010 33 1.3.2 Budsjett i 2011 34 1.3.3 Budsjett i 2012.. 34 1.3.4 Budsjett i 2013 34 2

INNLEDNING Lørenskog hus åpner i april 2011, med seks etasjer kulturvirksomhet og to etasjer annen kommunal virksomhet. Lørenskog kommune ønsker på denne måte å bidra til en økt satsing på kultur, og en etterlengtet sentrumsdanning i Lørenskog. Følgende plan skal beskrive etablering og drift av huset som helhet, og etablering og drift av kulturhusdelen. Lørenskog hus vil trekke gamle og nye publikumsgrupper til et kunst- og kulturtilbud, og bli en naturlig møteplass for innbyggerne. Erfaringer fra etablering av nye kulturhus i andre deler av Akershus viser at vi kan forvente oss en kraftig økning av antall besøk allerede det første året huset er i bruk. I 2008 var det over 450 000 besøk i de virksomhetene som skal inn i Lørenskog hus. Med bedre fasiliteter og den sentrale beliggenhet det nye anlegget vil få, er det sannsynlig med en kraftig økning. Med et estimat på 50% vil det bli 675 000 besøk. Med så høy aktivitet er det av stor betydning at man er godt forberedt. Denne plan for etablering og drift er ment å beskrive de utfordringer kommunen står overfor, slik at huset blir en suksess. Kapittel 1: ETABLERING OG DRIFT AV LØRENSKOG HUS Her besvares spørsmål om etablering og drift som gjelder for hele Lørenskog hus, med et spesielt fokus på grensesnittet mellom kulturtjenesten og bygg- og eiendomstjenesten. Kapittel 2: ETABLERING OG DRIFT AV KULTURHUSET Her besvares spørsmål om etablering og drift som gjelder kulturhuset i Lørenskog hus. Vedlegg: Tall og budsjett Lørenskog, den 22. februar 2010 Ola Beskow Prosjektleder kultur Følgende grupper har på noen måte medvirket i prosessen med å utvikle en etablerings- og driftsplan: Husgruppe: Driftsgruppe: Ledermøte: Styringsgruppe: Prosjekteringsgruppe: Brukergrupper: Høringsgruppen: Brukergruppe for alle som skal bo i det nye huset. Bygg- og eiendomstjenesten og kulturtjenestens gruppe for driftsspørsmål. Kulturtjenestens ledergruppe. Styringsgruppe for bygging av Lørenskog hus. Gruppe for planlegging av bygg (rådgivere/konsulenter). Volt, kino, kultursaler, bibliotek, galleri, musikk- og kulturskolen, pleie- og omsorgstjenesten, helsetjenesten, kirkevergen og sentraladministrasjonen. Tre politikere fra kultur- og idrettsutvalget, en representant fra Lørenskog musikkråd, en representant fra kulturtjenesten og en kulturhuskonsulent. Gruppen har hatt ansvar for høringsprosessen i sammenheng med utvikling av de temaer i Etablerings- og driftsplanen som berør det lokale kulturlivet. 3

1. ETABLERING OG DRIFT AV LØRENSKOG HUS 1.1 Lokaliteter i Lørenskog hus Lørenskog hus vil romme en parkeringskjeller (eies av Steen & Strøm), seks etasjer med kulturvirksomhet, to etasjer med annen kommunal virksomhet og en etasje med tekniske installasjoner, til sammen 15 013 m2 over ni etasjer. 1.1.1 Oversikt over hver etasje P: Parkering (kjeller) 1: Biblioteket 1. etasje, Kunstsalen, kaffe- og vinbar, restaurant 2: Biblioteket 2. etasje, Storstua, Vasshjulet 3: Biblioteket 3. etasje 4: Kinosaler 1-4, Drømmeslottet (+ øvre inngang til Storstua) 5: Driftskontor 6: Musikk- og kulturskolen, aktivitetshuset Volt (frivillighetssentralen) 7: Kirkevergen, helsetjenesten 8: Møteromsavdelingen, kulturtjenesten, pleie- og omsorgstjenesten 9: Tekniske installasjoner I tillegg kommer enkelte kontorer, øvingsrom, lager, utleieareal m.m. Festplassen eies av Steen & Strøm. 1.1.2 Brukeravtaler Bygg- og eiendomstjenesten blir ansvarlig for å opprette grunnleggende brukeravtaler med alle aktører i huset. Avtalene vil innholde brukervilkår og plan for drift og vedlikehold av interiør og bygg. Brukeravtaler skal i første ledd opprettes med: Kulturtjenesten, for administrasjon og møteromsavdeling i 8. etasje, og for alle arealer i 1.-6. etasje (unntatt serveringssted og musikk- og kulturskolen). Drivere av to serveringssteder i 1. etasje. Musikk- og kulturskolen i 6. etasje. Kirkevergen i 7. etasje. Helsetjenesten i 7. etasje. Pleie- og omsorgstjenesten i 8. etasje. I et andre ledd skal kulturtjenesten opprette brukeravtale med: Lørenskog kunstforening (Kunstsalen i 1. etasje). Driver av kinokiosk i 4. etasje. 1.2 Innflytting i Lørenskog hus Lørenskog kommune overtar det nye bygget fra entreprenør 1. november 2010. Etter at bygg- og eiendomstjenesten har godkjent utført arbeid, følger en periode med installering og montering av utstyr. I perioden 1. februar til 29. april 2011 flytter alle virksomheter inn i huset, en prosess bygg- og eiendomstjenesten har hovedansvaret for. Prinsippet for oppstart av kulturvirksomheter i Lørenskog hus er at hver enkelt enhet begynner med en prøvedrift umiddelbart når de er på plass. Den løper frem til planlagt åpning av Lørenskog hus 30. april i 2011. Fra 1. mai vil huset være i normal drift. Følgende kan sies om innflytting av de forskjellige virksomhetene per dags dato: 4

Kulturtjenestens administrasjon trenger inntil en ukes opphold i sin virksomhet for å flytte over til Lørenskog hus. Dette vil skje i begynnelsen av februar. Lørenskog kino- og kultursenter blir to separate virksomheter i Lørenskog hus; kulturhus og kino. Begge virksomhetene trenger cirka 2 ukers opphold fra kultursenteret stenger til oppstart i Lørenskog hus. Dette opphold vil skje noen gang i perioden februar til april. Det legges opp til en tett dialog med det lokale kulturlivet og andre relevante aktører i sammenheng med kulturhusdriften, slik at større arrangement planlagt lang tid i forveien kan gjennomføres. Biblioteket må stenge i tre måneder i begynnelsen av 2011 for å gjennomføre sin flytting fra Lørenskog kultursenter til Lørenskog hus, slik at normal drift er etablert til åpning 30. april. Aktivitetshuset Volt trenger cirka 2 ukers opphold i sin virksomhet for å flytte over til Lørenskog hus. Dette opphold vil skje noen gang i perioden februar til april. I likhet med kulturhuset er det viktig å sikre at enkelte større arrangement kan gjennomføres; for eksempel UKM i februar, som vil bli gjennomført i dagens lokaliteter i Skårersletta 60, og Jallanight i mai, som vil bli gjennomført i Lørenskog hus. Musikk- og kulturskolen, pleie- og omsorgstjenesten, helsetjenesten og kirkevergen er i dialog med bygg- og eiendomstjenesten om hvordan de skal flytte inn i Lørenskog hus. Det som kan sies per i dag er at det vil skje i perioden februar/april. Ytterligere detaljering av innflytting i Lørenskog hus vil skje i løpet av andre halvåret i 2010. Se punkt 2.1 for oppstart av kulturhuset. 1.3 Fellestjenester Beskrivelse av fellestjenester for besøkende og de ansatte i huset. 1.3.1 Driftsoppgaver Bygg- og eiendomstjenesten er ansvarlig for bygningsmessig drift, og vil ha driftsteknikere til stede i huset dagtid mandag-fredag. I tillegg er det mulig å få akutt hjelp fra driftsteknikere via en vaktordning utover disse tider. Driftsteknikere vil ha sin base i et kontor i 5. etasje. Se punkt 2.5.9 for samarbeid med kulturhuset. 1.3.2 Tilsyn Hver enkelt virksomhet i Lørenskog hus har ansvar for tilsyn med sitt eget areal, og driftsteknikere fra bygg- og eiendomstjenesten med fellesarealer dagtid. Fram til kommunestyrets møte i desember 2009 var det planlagt at bygg- og eiendomstjenesten i tillegg skulle være ansvarlige for å stenge Lørenskog hus hver kveld, men etter vedtak om økonomiske kutt er det et spørsmål som per i dag er uavklart. 1.3.3 Overvåkning Det er lagt opp til tre systemer med kameraer i Lørenskog hus. Samtlige skal meldes inn til Datatilsynet. 5

Det første er et sett med overvåkningskameraer montert ved utganger/ innganger og foaje for sikring av bygget og nødsituasjoner. Opptak fra disse kameraer er kun tilgjenglige for driftsteknikerne i driftskontoret i 4:e etasje, og innspilt materiale vil slettes hver uke. Det andre er et sett med kameraer i kinoavdelingen. Disse har en dobbel funksjon, med oversikt over lærret og inn-/utganger for den kinofaglige driften, og oversikt over kinokiosk og fellesarealer for nødsituasjoner. Også her vil innspilt materiale slettes hver uke. Det tredje er et system for medhør/medsyn for den kulturhusfaglige driften i kultursaler og bakrom. Disse kameraer fungerer kun online, uten mulighet for å spille inn. Se punkt 2.5.3 for mer om medhør/medsyn system i kulturhuset. 1.3.4 Adgangskontroll Lørenskog hus vil i høy grad bli tilrettelagt for bruk av nøkkelkort for adgang, hvilket vil gi en mulighet til å kontrollere hvem som går inn i huset, til enkelte rom og til hvilke tider. Hver ansatt vil få et personlig kort, programmert for de dører den trenger å ha tilgang til i sin tjenesteutøvelse. Faste leietakere av møterom og kultursaler vil ha et fast eget kort, og tilfeldige leietakere vil betale et depositum for sitt. Alle kort kan programmeres om når man ønsker det. Det er kun driftsteknikere ved bygg- og eiendomstjenesten og personell ved kulturhuset som vil ha kontroll over programmering og tilvirkning av nøkkelkort. Se punkt 2.5.2 for mer om adgangskontroll i kulturhuset. 1.3.5 Renhold Renhold er organisert under bygg- og eiendomstjenesten. I løpet av 2010 vil det i samarbeid med renhold utarbeides en renholdsplan som ivaretar behovene i de forskjellige virksomhetene. Se punkt 2.5.8 for samarbeid med kulturhuset. 1.3.6 Sentralbord Lørenskog hus skal ha et eget telefonnummer, der det blir to tastealternativer på dagtid: billetter og sentralbord. Den som velger billetter kommer direkte til Veiviseren, og den som velger sentralbordet kommer til kommunens sentralbord i rådhuset. Etter kl 16 (kl 15 på sommeren) vil sentralbordsfunksjonen opphøre, men det blir fortsatt mulig å ringe billetter og funksjoner/personer i Lørenskog hus direkte. 1.3.7 Veiviseren Veiviseren er det faste informasjonspunktet, og blir plassert ved inngang i 1. etasje i Lørenskog hus. Veiviseren vil være en servicetjeneste for hele huset, og skal gi informasjon om Lørenskog hus, selge billetter til evenement og levere ut adgangskort til leietagere. Veiviseren har i tillegg ansvar for tilsyn av Kunstsalen når det ikke er personale på plass der. I tillegg til Veiviseren vil også biblioteket kunne gi informasjon til besøkende. Bemanning av Veiviseren på dagtid er definert som et eget prosjekt, og ikke en del av kulturtjenestens ansvar. På kveldstid og i helger vil Veiviseren bli organisert og drevet av kulturhuset i et økonomisk spleiselag 50/50 med kinoen: 6

Mandag-fredag 16.00-20.00 Lørdag-søndag 12.00-19.00 1.3.8 Servering Det blir tre serveringstilbud i Lørenskog hus. Selv om brukeravtale med driver av kaffe- og vinbar og restaurant skal opprettes av bygg- og eiendomstjenesten, forutsettes et nært samarbeid med kulturhuset. Kaffe- og vinbar Åpner tidlig om morgenen. Får direkte adgang til biblioteket når dette åpner litt senere på dagen. Serverer kaffe, te og noe å spise på dagtid, og alkohol i tillegg om kvelden. Må samarbeide med biblioteket om åpningstider og kulturevenement (for eksempel bokopplesninger, mindre konserter, med mer). Restaurant Todelt tilbud i tid og rom. Dagtid mulighet for å servere drikke i nærheten av foajeen, og lunsj lenger inn i lokalet. Kveldstid mulighet for å servere drikke i nærheten av foajeen, og middag lengre inn i lokalet. Restauranten må ta hensyn til den rytme som ligger i husets totale virksomhet, noe som kan tilgodeses i et godt samarbeid med kulturhuset. Det betyr blant annet følgende: - Mulighet for kombinasjonsbilletter middag/kulturevenement. - Mulighet for servering i møterom i 8. etasje. Kafé på Volt Åpningstider reguleres etter Volt sin aktivitet. 1.4 Felles utfordringer Selv om hver enkelt virksomhet i Lørenskog hus har sitt eget liv, er det noen felles utfordringer som er verdt å nevne. 1.4.1 Lørenskog hus et tilbud til innbyggerne Lørenskog hus er til for Lørenskogs innbyggere, og besøkende fra andre regioner. For å sikre at hvert enkelt menneske får best mulig service ved sitt besøk i Lørenskog hus, må hver ansatt ha grunnleggende kunnskaper om huset og en bevissthet om hvordan de skal opptre imot besøkende. Dette skal være et tema for husgruppen i Lørenskog hus (se neste punkt). 1.4.2 Husgruppen I november 2008 ble det etablert en husgruppe for Lørenskog hus, der alle virksomheter som skal inn i huset er representert med sine ledere. Der diskuteres felles anliggende, for eksempel praktiske utfordringer og hvordan man skal opptre imot besøkende, men også muligheter for samarbeid på mange forskjellige nivåer. Gruppen skal videreføres og opprettholdes etter åpning av Lørenskog hus. 1.4.3 Logistikk Lørenskog hus skal være et sikkert hus, både for de ansatte og de som besøker huset. Det er derfor lagt opp til en logistikk som i størst mulig grad unngår negative kollisjoner (se lengre ned). For å oppnå positive kollisjoner, en kreativ offentlig samtale i vrimlearealene, er det lagt opp til at så mange som mulig av ansatte og besøkende skal bevege seg via hovedinngangen. Unntak fra denne regel er; 7

Direkte inngang via gavlen mot Biblioteksgata for personell fra biblioteket og kirkevergen. Direkte adgang på kveldstid fra gavlen mot Kulturhusgata for publikum til evenement i Vasshjulet og Volt, eller besøkende i sammenheng med leie av kultursaler eller møterom. Leveranser av varer til mottak i Kulturhusgata (leveranser til restaurant har egen inngang mot Kulturhusgata). Det kan oppstå negative kollisjoner mellom kinopublikum og publikum til kultursalene, og da først og fremst før og etter arrangement i Storstua. For å unngå slike problemer må det til en samordning mellom kulturhusets arrangement og kinoens forestillinger i forhold til tidspunkt for når evenementene begynner og slutter. For å unngå køer ved billettsalg skal det være mulig å kjøpe/hente kinobilletter i Veiviseren, kinokiosken og billettautomater i 1. og 4. etasje. Når det gjelder utslipp av kinopublikum etter forestilling, er det mulig å gjøre det via baktrapper, men det er lagt opp til at også de bruker den sentrale hovedtrappen for å komme ut. Det er for å oppnå de nevnte positive kollisjonene, men også for å skape et godt utgangspunkt for å få folk til å bruke de serveringstilbud som finnes i huset. 8

2. ETABLERING OG DRIFT AV KULTURHUSET Planlegging av etablering og drift av kulturhuset i Lørenskog hus er inne i en avgjørende fase. For å sikre at Lørenskog hus blir en suksess må prosessen med å ansette nøkkelfunksjoner og planlegge et kulturprogram komme i gang i løpet av februar/mars. I tillegg har kommunestyret 2/12 2009 vedtatt at planlagt budsjett for kulturhuset, slik det var i den siste versjonen av Etablerings- og driftsplan for Lørenskog hus, skal kuttes med cirka 1,5 millioner i foreliggende plan. Selv om dette kutt har medført økt kreativitet i forhold til bruk av resurser, er det uunngåelig at noen mål med virksomheten må forandres. Foreliggende plan legger til rette for et høyt servicenivå i kulturhuset, og høy kvalitet på de arrangementer som skal gjennomføres. Hver enkelt publikummer og kulturutøver vil møte kvalitet i alle ledd i kulturhuset i Lørenskog hus. 2.1 Etablering av kulturhuset Kulturhuset i Lørenskog hus blir fra starten av en egen virksomhet i kulturtjenesten, og dermed ikke lengre drevet sammen med kinoen, slik det har vært i Lørenskog kultursenter. Selv om 3,8 stillinger skal overføres fra det som per dags dato er en kulturhusdel i kultursenteret, er det en på mange måter ny virksomhet som skal startes opp. Det blir betydelig flere kultursaler i Lørenskog hus, og det er økte krav både fra det lokale kulturlivet og andre på et høyt servicenivå i forhold til kulturproduksjon og utleie. Kulturhuset i Lørenskog hus blir ansvarlig for et kulturprogram, utleie og noe av virksomheten i Kunstsalen. Hver enkelt del vil bli beskrevet i det som følger. I løpet av 2010 er følgende oppgaver sentrale for etablering av kulturhuset: Planlegging av et kulturprogram fra våren 2011 (inklusive åpning). Utvikling av en markedsføringsplan, inklusive design, logo, hjemmeside. Ansettelse av produsent og teknisk leder. Innflytting i nye lokaler med utprøving av lokaler, utstyr og systemer. Samarbeid med virksomheter internt og eksternt. Det er et ønske om at flere kulturarrangement skal gjennomføres i forkant av åpningen 30. april 2011, for å sikre at lokaler, utstyr, systemer og rutiner fungerer. 2.1.1 Det lokale kulturlivet En viktig del i etableringen av et kulturhus er gode prosesser i forhold til det lokale kulturlivets forventninger og behov. Når nye kulturhus er etablert på andre sted i Akershus, har det resultert i at det lokale kulturlivet har blomstret, og økt sin virksomhet kraftig. Lørenskog hus skal ha en driftsmodell som legger til rette for en slik utvikling, med det lokale kulturlivet som en sentral aktør. I forbindelse med kultur- og idrettsutvalgets 1. gangs behandling av Etablerings- og driftsplan for Lørenskog hus nedsatte utvalget en høringsgruppe som skulle medvirke til en god dialog mellom politikere, administrasjon og det lokale kulturlivet. Gjennom høringsgruppens aktivitet har man fått belyst forventninger, ønsker og krav til driften av kulturhusdelen i Lørenskog hus. Alle lokale organisasjoner som er tilskuddsberettigede i Lørenskog kommune har vært invitert til å delta i prosessen gjennom to dialogkaféer, der det blant annet er innhentet behovsoversikt når det gjelder forventet bruk av kulturhuset. De som ikke var representert på møtet har fått anledning til å komme med innspill. 9

Denne dialogen med brukerne skal videreføres når huset åpner, og bli til et brukerforum. Ved avrunding av hver sesong, vår og høst, skal de største leietagerne inviteres til gjennomgang av siste periodes aktivitet, evaluering og planer for kommende periode. 2.1.2 Programgruppe Det er ikke bare kulturhuset som vil drive med kulturvirksomhet i Lørenskog hus, men også musikk- og kulturskolen, aktivitetshuset Volt, biblioteket og kinoen. For å fremstå som et samlet Lørenskog hus i forhold til publikum, det lokale kulturlivet og andre brukere vil det våren 2010 etableres en programgruppe med representanter fra nevnte virksomheter. Gruppen skal møtes regelmessig, og arbeide med felles markedsføring, profilering, personalbruk, samordning og mulige synergieffekter på alle nivåer. 2.1.3 Eksterne aktører Lørenskog hus er en del av et større byutviklingsprosjekt, der det finnes muligheter for spennende samarbeid med eksterne aktører på mange forskjellige nivåer. Kulturtjenesten har allerede et godt samarbeid med kjøpesenteret Metro, som eies av Steen & Strøm. En samarbeidsavtale som omfatter både daglig bruk av Festplassen og muligheten for samarbeid i enkelte kulturprosjekt er under utvikling. Ett konkret prosjekt, kulturfest for Lørenskog hus med delillos 28.-29 august i 2009, er allerede gjennomført. En dialog er også etablert med leder for utdanningsprogrammet media og kommunikasjon ved Mailand videregående skole, der målet er å involvere elever i virksomheten ved kulturhuset i Lørenskog hus. Det er viktig å komme i kontakt med flere forskjellige aktører, til dels for å gjennomføre konkrete idéer, og til dels for å innlede en dialog uten å vite på forhånd hva den skal lede til. 2.2 Kulturhusets arealer 2.2.1 Storstua Storstua blir hovedscene i Lørenskog hus. Salen får flatt gulv og et fleksibelt sitteamfi med plass til 322 tilskuere i 2. etasje, og faste stoler for 102 tilskuere på galleriet i 4. etasje, til sammen 424 plasser. Gulvarealet i 2. etasje blir 424 m2. Den har en akustikk som passer for alle typer av arrangement. Storstua skal først og fremst brukes til publikumsarrangement for kulturhuset og eksterne leietagere innenfor mange forskjellige sjangere, men også leies ut til andre formål, blant annet til øvelser og konferanser. Når salen ikke brukes av andre er den tilgjenglig for kino. 2.2.2 Vasshjulet Vasshjulet blir biscene og festsal i Lørenskog hus. Den vil gå over to etasjer (2. og 3. etasje), og ha flatt gulv, teknisk galleri og et anretningskjøkken for servering. Gulvarealet blir 160 m2. Det blir en elegant sal, med noe lengre akustisk etterklang enn Storstua. Vasshjulet skal i hovedsak brukes til publikumsarrangement uten forsterket lyd for kulturhuset og eksterne leietakere, men også leies ut til øvelser, middager, fester, konferanser og annet. 10

2.2.3 Drømmeslottet Drømmeslottet blir barnas kultursal i Lørenskog hus. Den blir tilrettelagt for barn i forhold til utforming av sitteplasser og størrelse, med et fleksibelt amfi med plass til cirka 70 barn. Inngang blir fra 4. etasje, og gulvarealet blir 84,5 m2. Det er lagt opp til et bredt tilbud innenfor fortelling, litteratur, teater, dans, musikk og prosjektarbeid. Når salen ikke er i bruk kan den leies ut til andre formål. 2.2.4 Møterom Det blir syv møterom for utleie i 8. etasje: Framtia 32 personer 48,5 m2* Snippen 14 personer 23,5 m2* Bråtan 12 personer 22 m2 Hagan 10 personer 17,5 m2 Lia 8 personer 17 m2 Høgda 8 personer 16 m2 Tangen 8 personer 15,5 m2 *De to største rommene kan slås sammen til ett rom. 2.2.5 Lager Kulturhuset har flere lager i tilknytning til kultursalene, og disponerer i tillegg et sentrallager med bord og stoler i 1. etasje som er til for alle kulturvirksomheter i 1.-6. etasje. Oversikt over kulturhusets lager; 1. ETASJE Mottaksareal 79 m2 Mottak. Mellomlagringsplass. Hyller. Sentrallager 109 m2 Bord, stoler, og annet mobilt utstyr. 2. ETASJE Instrumentlager 36 m2 Instrument, stativer, trabulanter. Sidescene 72 m2 Gulvmoduler, lyskastere i bruk. Produksjonsrom 99 m2 Teknisk utstyr. Datastasjon. Lager Storstua 4,5 m2 Lamper, filter, lydutstyr. Lager Vasshjulet 13,5 m2 Stoler, bord, gulvmoduler. 4. ETASJE Lager/Drømmeslottet 3,5 m2 Rekvisitt. Lyd/lysutstyr. 5. ETASJE Loftslager 1 50 m2 Rekvisitt og scenografilager. Loftslager 2 11 m2 Reservelager. Sum: 477,5 m2 2.2.6 Lager for lokale grupper I 2. etasje ved Storstua blir det et instrumentlager med et areal på 36 m2. Dette lageret skal ha plass til flygel, piano, pauker og andre instrumenter som benyttes i daglige aktiviteter i kulturhuset. I dette lageret vil også lokale grupper med 1 års kontrakter få anledning til å lagre store instrument knyttet til faste øvelser. 11

2.2.7 Lokaler for personell Kulturhusets administrasjon får kontorplasser i kulturtjenestens lokaler i 8. etasje, i et prosjektrom i 3. etasje og i Veiviseren i 1. etasje. Teknikere tilknyttet kulturhuset får en internettstasjon og et pauserom i bakarealet til Storstua. 2.2.8 Andre arealer i huset I tillegg til nevnte arealer tilkommer noen andre arealer i Lørenskog hus som kulturhuset disponerer for utleie når de ikke er i bruk av sin kjernevirksomhet: Volt scene i aktivitetshuset Volt, Prøvesalen i musikkog kulturskolen og kinosal 1-4. Se mer om organisasjon av utleie i punkt 2.4.3. 2.2.9 Eksterne arealer Kulturhuset har i tillegg til arealer i Lørenskog hus også ansvar for utleie og programmering av Kjenn samfunnshus og Rådhusparken. Se mer om utleie i punkt 2.4.3, og satsingsområder i punkt 2.4.2. 2.3 Kulturhusets identitet Det er mange mulige veier å finne frem til på hvilken måte et kulturhus skal drive sin virksomhet. I foreliggende plan er en enkel visjon lagt til grunn for en gradvis økende konkretisering av innhold via programprofil, politiske vedtak og mål. 2.3.1 Visjon Lørenskog hus skal være inkluderende, et sted der alle og enhver skal være velkommen. Det er en forpliktende og utopisk uttalelse, som får konsekvenser for planlegging av drift. Hvis Lørenskog hus skal gi rom for alle, må det også skapes og presenteres kulturuttrykk for alle, fra lavt til høyt, fra bredt til smalt. Kulturhusets visjon blir derfor: DET ER ROM FOR ALLE I LØRENSKOG HUS. 2.3.2 Programprofil I tillegg til nevnte visjon, er det to dynamiske forhold i Lørenskog som legger til rette for en styrende programprofil. Det første er et spenn mellom den sterke lokale kulturen og en høy grad av innvandrere blant innbyggerne. Det andre er et spenn mellom den frivillige og den profesjonelle kulturen. Kulturhuset i Lørenskog hus skal derfor ha en programprofil som beveger seg: - fra det lokale til det internasjonale - fra det smale til det brede - fra det frivillige til det profesjonelle 2.3.3 Politiske vedtak Kommunestyret i Lørenskog har gitt tydelig uttrykk for hvilke ambisjoner de har med kulturhuset (jfr kommunestyresak 052/07), der det blant annet heter: ambisjonene for kultursenterdelen i Lørenskog hus er å formidle kulturtilbud av høy kvalitet og tilrettelegge for egenaktivitet og lokal 12

produksjon innenfor ulike kunstneriske uttrykksformer, samt tilby egnede lokaler for utleie, aktivitet og fremføring. Det sies videre at Storstua skal benyttes til en rekke arrangementer: turnerende teatertrupper/grupper/riksteateret, store lokale teateroppsetninger, store konserter/show, revyer, Akershusmesterskapet for korps, store janitsjarkonserter/oppsetninger, store konferanser, turnerende danseforestillinger og UKM. 2.3.4 Mål Ut fra kulturhusets visjon, programprofil og politiske vedtak skal kulturhusdelen i Lørenskog hus utvikles ut fra følgende målsettinger: Kortsiktige mål å realisere programprofilen i utvikling av kulturhusets aktiviteter for Lørenskogs innbyggere og andre besøkende. å skape begeistring for huset. Langsiktige mål Arbeide for at de innbyggerne som selv driver med utøvende kultur etter hvert får et større fokus på formidling og presentasjon. Dette kan realiseres gjennom å gi disse gode betingelser for produksjon og presentasjon. Arbeide for en dynamisk utvikling av det frivillige og det profesjonelle kulturlivet i samspill. Gi det samlede publikum et alternativ til den kommersielle underholdningsindustrien, basert på en lokal produksjon som utvikler egne historier, verdier og en egen identitet. 2.4 Kulturhusets virksomhet Som nevnt i punkt 2.1 skal kulturhuset være ansvarlig for et kulturprogram, utleie og noe av virksomheten i Kunstsalen. 2.4.1 Kulturprogram Arrangørsrollen blir alt viktigere for de moderne kulturhusene i Norge og Europa. Med et eget kulturprogram er det mulig å gi hvert enkelt kulturhus en egen identitet, istedenfor å være en passiv utleieenhet. Dette blir spesielt viktig for Lørenskog hus, som ligger inneklemt mellom det nasjonale kulturelle senteret Oslo og det regionale senteret Lillestrøm. Lørenskog kultursenter har i liten grad vært en arrangør, i motsetning til mange av de andre kulturhusene i Akershus. Det er viktig at den trenden brytes i overgangen til Lørenskog hus, slik at kulturlivet får en aktiv retning og at investeringen i kulturhuset legitimeres i forhold til innbyggerne i Lørenskog. Innhold i kulturprogrammet for kulturhuset vil bli styrt av visjon, programprofil, politiske vedtak og mål (se hele punkt 2.3). Det skal også opprettes et nettforum via kulturhusets nettside, der innbyggerne skal gis mulighet til å komme med innspill om hva de ønsker at kulturhuset skal presentere. Det tas sikte på å presentere ett publikumsarrangement/uke i kulturhusets eget kulturprogram. Med sirka to publikumsarrangement/uke i regi av det lokale kulturlivet, og ett publikumsarrangement/annenhver uke i regi av 13

andre aktører, vil det totale tilbudet for Lørenskogs innbyggere og andre bli 3,5 arrangement /uke. I Lørenskog hus som helhet kommer i tillegg publikumsarrangement i regi av aktivitetshuset Volt, biblioteket og musikkog kulturskolen, og ordinære kinoforestillinger. Se detaljert beregning av antall arrangement i vedlegg Tall og Budsjett 3,5 produksjoner/uke fordelt på tre kultursaler må være et minimum for å være et levende kulturhus, et kulturelt sentrum der publikum hele tiden skal være sikre på at det skjer noe. For å sikre et tilbud til alle målgrupper skal det hvert år totalt arrangeres et minimum av publikumsarrangementer med følgende fordeling: Barn Minimum 10 arrangement Ungdom Minimum 10 arrangement Voksne Minimum 10 arrangement Hovedsakelig teater, dans og konserter. Kan være innenfor Den kulturelle skolesekken*. Hovedsakelig teater, dans, revy og konserter. Hovedsakelig teater, dans, revy, show, konserter og foredrag. Eldre Minimum 10 arrangement Hovedsakelig teater, revy, show, konserter, foredrag og formiddagstreff. Kan være Den kulturelle spaserstokken *. Mangfold Minimum 10 arrangement Konserter, internasjonal kafé, teater og foredrag. *Den kulturelle skolesekken og spaserstokken er en del av kulturtjenestens virksomhet, og vil kun regnes som et kulturhusarrangement når kulturhuset låner ut sine lokaler til slik virksomhet. 2.4.2 Kulturhusets satsingsområder / Fordeling av saler Kulturhusets administrasjon skal i tillegg til den ordinære driften ha spesielt fokus på følgende satsingsområder: Etablere konsert- og forestillingsserier i kultursalene og/eller vrimlearealene. Være en internasjonal møteplass, med tilbud til det flerkulturelle Lørenskog. Være initiativtaker for samarbeid mellom det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører. Arrangere sommerkonserter for et bredt publikum i Rådhusparken. Søke å etablere et formalisert samarbeid med Norsk Form, innen arkitektur for unge og gamle. Dersom det er formålstjenlig både praktisk og økonomisk, inngå samarbeid med profesjonelle grupper innen musikk, teater eller dans, for tidsbegrenset tilhold i kulturhuset, mot arrangementer og samarbeid med det lokale kulturlivet. Kulturhusets satsingsområder, i kombinasjon med nevnte minimumskrav for å sikre et tilbud til alle målgrupper i punkt 2.4.1, fører oss til følgende estimat i forhold til publikum, type av uttrykk og fordeling av saler. Siden 14

Rådhusparken ikke enda er etablert som en konsertarena med mulighet for billettinntekter, tas ikke den med her. Billettpris vurderes i vedlegg Tall og budsjett. Storstua 50% av kulturhusets publikumsarrangement (annenhver uke). I snitt 150 betalende. 50% konserter, 30% teater/musikkteater, 15% Dans, 15% Revy/show. Vasshjulet 25% av kulturhusets publikumsarrangement (hver 4:e uke). I snitt 75 betalende. 50% konserter, 30% teater/musikkteater, 20% dans. Drømmeslottet 25% av kulturhusets publikumsarrangement (hver 4:e uke). I snitt 50 betalende. 25% konserter, 50% teater/musikkteater, 25% dans. Med disse tall blir det i snitt 106 besøk/publikumsarrangement i Lørenskog hus, noe høyere enn de 75 besøk/publikumsarrangement Lørenskog kultursenter hadde i 2008. Dette er et rimelig nivå i forhold til forventninger og de nye salenes størrelse. 2.4.3 Utleie Utleie omfatter følgende: Publikumsarrangement med det lokale kulturlivet Øvelser med det lokale kulturlivet Publikumsarrangement i regi av andre Annen utleie Se i vedlegg Tall og budsjett for beregning av antall arrangement/utleie. Kulturhuset skal drive en sentral utleieenhet i Lørenskog hus, der følgende saler/plasser inngår: Storstua, Vasshjulet, Drømmeslottet og 7 møterom Volt scene, Prøvesalen og kinosal 1-4 (når de ikke brukes av kjernevirksomheten) Kjenn samfunnshus og Rådhusparken Kulturhuset har, utover sine egne tre saler, teknisk ansvar for Volt scene og Prøvesalen, men ikke for kinosal 1-4. For å sikre den sentrale utleieenhetens virksomhet, og for å fordele teknisk ansvar, skal det opprettes brukeravtaler mellom kulturhuset og kinoen, aktivitetshuset Volt, og musikk- og kulturskolen. Kulturhuset skal satse på å markedsføre Lørenskog hus som et attraktivt sted for utleie til møter, konferanser og kulturarrangement! For gjennomføring av leieforhold vil kulturhuset ha en ansatt som har ansvaret for utleie, og tilstrekkelig med personell for å kunne bistå leietagere med teknisk bistand hvis det trengs i kultursaler eller møterom. De som ønsker profesjonelle lys- eller lydteknikere kan bestille det, men vil debiteres separat for det. Hvis utleie for møte- og konferanser når et betydelig nivå vil det være et behov for kulturverter, men det lar seg ikke realisere innenfor vedtatt 15

budsjett per dags dato. Alle som leier seg inn vil imidlertid bli profesjonelt introdusert via Veiviseren. Lokalisering av all utleie vil bli lagt ut på husets informasjonssystem med skjermer i flere etasjer. Både i kultursaler og møterom skal det være mulig å velge mellom to servicepakker, en som kun omfatter tilgang til lokale, og en som inkluderer kaffe, te, vann og ev noe å spise. De som ikke ønsker noen tjenester kan kjøpe det de trenger i noen av husets serveringssteder, og hvis det bare er ønske om kaffe eller te finnes det en automat for det i møteromsavdelingen. Se mer om rutiner for utleie til det lokale kulturlivet i hele 2.5. 2.4.4 Kunstsalen Lørenskog kunstforening skal i utgangspunktet drive galleri i Kunstsalen. De leverer lokale og regionale utstillinger, men har ikke kapasitet til å levere utstillinger hele året. For å sikre kontinuitet i tilbudet er det nødvendig at kulturhuset selv tar ansvar for å gjennomføre to utstillinger/år. Opplegget gir en mulighet for kulturhuset til å realisere planlagt programprofil, blant annet gjennom å presentere utstillinger med et internasjonalt preg. 2.5 Selvdrevet hus Kulturhuset vil ha aktivitet fra tidlig morgen til sen kveld, både ukedager og helger. Det vil være publikum, møtedeltagere, leietagere og andre gjester i huset som forventer en kvalitet på anlegget. Dette stiller krav til organisering av både de kulturfaglige og de bygningsmessige tjenestene. Med stor egenaktivitet og mange arrangementer i regi av det lokale kulturlivet må tjenester og priser holdes på et nivå som gjør det mulig for det lokale kulturlivet å bruke huset uten store utgifter. I arbeidet med å plassere husets tjenester og ressurser er det derfor lagt til grunn høy grad av medvirkning fra kulturlivet. 2.5.1 Fordeling av lokalene ukevis Storstua og Vasshjulet vil være de mest brukte lokalene for publikumsarrangement, med en spesiell tyngde på ukedagene torsdag til søndag. Mandag og tirsdag vil være de store øvingsdagene. Onsdag og torsdag vil det være noen øvelser, fra fredag til søndag stort sett ikke noen. Kurs- og konferanser vil foregå på dagtid fra mandag til fredag, og enkelte ganger også lørdag og søndag. Annen utleie vil forekomme sjeldnere, men vil være fordelt over ukens alle syv dager. 2.5.2 Tilgjengelighet til lokalene Det blir omfattende bruk av elektroniske nøkkelkort i Lørenskog hus. Dette vil gi brukerne egen adgang til de lokaler som inngår i avtalt leieforhold, slik at de ikke blir avhengige av en ansatt som låser opp og igjen. Alle kort leveres ut mot et depositum. 2.5.3 Medhør/medsyn Alle som bruker kultursalene vil få nytte av et omfattende medhør/medsyn system, med kameraer montert i Storstua, Vasshjulet, Drømmeslottet og Volt scene, og monitorer i bakrom, greenrom og produksjonsrom. Det som tas opp brukes kun online, uten mulighet for å spille inn. 2.5.4 Sette fram og rydde selv Til kulturlivets øvelser og arrangementer vil det være slik at personalet i kulturhuset kjører fram stoler og utstyr på paller som settes i lokalet i 16