Gebyrregulativ Hammerfest parkering KF PS 132/15 Gebyr og avgiftsregulativ Økonomiplan Budsjett Hammerfest eiendom KF

Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post svanhild.moen@hammerfest.kommune.no eller telefon 977 34965 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 116/15 PS 117/15 PS 118/15 PS 119/15 Innhold Svar på søknad om økt driftstilskudd til Frivillighetssentralen i Hammerfest Samlokalisering av nødmeldingstjenesten Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Sjøgata - Rådhusplassen oppdeling av prosjekt PS 120/15 Oversendelsesforslag fra KrF i kommunestyre den 12.11.15, jfr sak 111/15. PS 121/15 Oppfølging av verbale vedtak i kommunestyret i Hammerfest den 18.12.2014 PS 122/15 PS 123/15 PS 124/15 PS 125/15 PS 126/15 PS 127/15 PS 128/15 PS 129/15 PS 130/15 PS 131/15 Ubrukte lånemidler - Budsjettregulering Hammerfest kommune Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest kommune Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Vann Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Avløp Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Renovasjon Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Feiing Gebyrregulativ 2016 - Hammerfest parkering KF PS 132/15 Gebyr og avgiftsregulativ 2016 PS 133/15 PS 134/15 PS 135/15 PS 136/15 Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest havn KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest parkering KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest eiendom KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest kommune

PS 137/15 PS 138/15 Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Utdeling av Tilgjengelighetspris 2015: Utdelingen blir i kommunestyresalen kl. 12:00 og deretter blir det servering i foajeen. Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

Saksliste Saksnr PS 116/15 PS 117/15 PS 118/15 PS 119/15 PS 120/15 PS 121/15 PS 122/15 PS 123/15 PS 124/15 PS 125/15 PS 126/15 PS 127/15 PS 128/15 PS 129/15 PS 130/15 PS 131/15 Innhold Svar på søknad om økt driftstilskudd til Frivillighetssentralen i Hammerfest Samlokalisering av nødmeldingstjenesten Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Sjøgata - Rådhusplassen oppdeling av prosjekt Oversendelsesforslag fra KrF i kommunestyre den 12.11.15, jfr sak 111/15. Oppfølging av verbale vedtak i kommunestyret i Hammerfest den 18.12.2014 Ubrukte lånemidler - Budsjettregulering Hammerfest kommune Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest kommune Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Vann Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Avløp Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Renovasjon Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Feiing Gebyrregulativ 2016 - Hammerfest parkering KF PS 132/15 Gebyr og avgiftsregulativ 2016 PS 133/15 PS 134/15 PS 135/15 PS 136/15 PS 137/15 Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest havn KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest parkering KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest eiendom KF Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest kommune Diverse referatsaker RS 15/11 Rapport fra Boligtildelingsutvalget 2014 RS 15/12 Interkommunalt Arkiv Finnmark IKS - økonomiplan 2016-2019 PS 138/15 Godkjenning av protokoll

Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2010/3078-13 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/15 Eldrerådet 30.11.2015 73/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 116/15 Formannskapet 03.12.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad fra Frivillighetssentralen Svar på søknad om økt driftstilskudd til Frivillighetssentralen i Hammerfest Saken gjelder Frivillighetssentralen (Fhs) i Hammerfest søker om en økning av det årlige driftstilskuddet som er på kr. 95 000,- til kr. 195 000,-. Begrunnelsen er følgende: Det vises til inngått samarbeidsavtale mellom Hammerfest kommune og Frivillighetssentralen av 25.02.15 hvor formålet er: * Avtalen skal regulere Hammerfest kommunes arbeidsgiveransvar for daglig leder av Frivillighetssentralen fra 06.05.15. * Vedtektene til Frivillighetssentralen skal være i tråd med denne avtalen. For å kunne rekruttere en egnet og kompetent person til stillingen (100 % stilling) som daglig leder er det behov for å øke lønnen gjennom økt driftstilskudd. Sakens bakgrunn og fakta Stillingen som daglig leder på Fhs har tidligere i år vært utlyst og det kom 8 søkere. Kun en av søkerne var godt kvalifisert, men vedkommende trakk seg på grunn av for lav avlønning. Lønnsnivå er pr. tiden på kr. 355 000,- inklusiv sosiale utgifter og feriepenger. Det er vurdert å redusere stillingen med 20 %, men det ville bety redusert aktivitet og, ikke minst, tilsvarende reduksjon av det statlige tilskuddet som er på kr. 310 000,- pr. år og skal dekke deler av lønnen til daglig leder. Fhs styre bestemte derfor å søke om økt driftstilskudd fra og med 2016 for på den måten å kunne øke lønnsnivået til stillingen til om lag kr. 400 000,- pr. år i hel stilling. I tillegg kommer sosiale utgifter og feriepenger.

Det foreligger egen stillingsbeskrivelse for daglig leder, fremforhandlet i henhold til inngått samarbeidsavtale av 06.05.15. Pr. i dag er nåværende daglig leder konstituert i stillingen, inntil ny daglig leder er tilsatt. Norges handikapforbund Hammerfest er pr. tiden arbeidsgiver for denne stillingen. I h.h. til samarbeidsavtalens formål, pnkt 2.1; Vedtektene til Frivillighetssentralen skal være i tråd med denne avtalen så har ikke styret i Fhs foretatt nødvendig vedtektsendring. Dette krever et ekstraordinært årsmøte. De nåværende vedtekter er mangelfull og ikke i henhold til samarbeidsavtalen. Økonomi: Budsjettet 2015 for Fhs i Hammerfest balanserer med totalt kr. 876 500,- (inntekter/utgifter). Tilskuddet fra Kulturdepartementet til godkjente Frivillighetssentraler er satt til kr. 310 000,- pr. år. Beløpet har vært det samme siden 2013. Driftstilskuddet fra Hammerfest kommune har vært på kr. 95 000 pr. år siden 2008. I tillegg får Frivillighetssentralen disponere lokaler i gamle Apotekergården til en verdi av kr. 100 000,-. INNHOLD INNTEKTER Statstilskudd Kr. 300 000 Lokal finansiering: Hammerfest kommune (driftstilskudd) Kr. 95 000 Hammerfest kommune (verdi husleie) Kr. 100 000 NHF Hammerfest (inntekt fra loppemarkeder) Kr. 105 000 Kaffespleis Kr. 110 000 Integreringstilskudd (etter søknad) Kr. 30 000 Korslaget/ Gjensidigstiftelsen Kr. 56 000 Andre inntekter Kr. 20 500 Hammerfest sykehus m/ordningen pasientverter Kr. 50 000 Sum inntekter Kr. 876 500 INNHOLD UTGIFTER Lønnsutgifter (lønn og feriepenger) Kr. 340 000 Renholdsutgifter (lovlig skattefritt kr. 6 000) Kr. 45 000 Pensjonsforsikring Kr. 15 000 Husleie (verdi) Kr. 100 000 Opplæring/ kurs/ nettverkssamlinger) Kr. 12 000 Driftsutgifter: Kontor/ rekvisita/ regnskap Kr. 69 600 Kjøreregninger/ buss f/frivillige og pasientverter Kr. 47 000 Integreringsprosjekter Kr. 30 000 Vedlikehold, oppussing, renholdsmidler etc. Kr. 54 500 Tilstelninger for frivillige og dugnadsarbeidere Kr. 43 000 Innkjøp kaffespleis Kr. 80 000 Andre driftsutgifter/ IKT m.m., Kr. 40 400 Sum utgifter Kr. 876 500 Frivillighetssentralen har etter nåværende vedtekter følgende målsetting: Tilby en sosial møteplass for alle * forebygge ensomhet blant eldre og funksjonshemmede

* integrere våre «nye naboer» (flyktninger og innvandrere) i samarbeid med flyktningekonsulenten og voksenopplæringen Å være en møteplass for frivilligheten * gi lag og foreninger en møteplass på kveldstid og i helgene * diagnoseforeningene får bruke Frivillighetssentralen til likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Utfordringer * å gi opplæring til ledere for likemannsgrupper gjennom diagnoseforeningene * oppfordre brukere av sentralen til å ta i et tak ute hos brukere eller inne på sentralen * arbeide for å «forskjønne» uteområder * delta med å utvikle et trygt og godt friområde/grøntområde som skal være tilrettelagt for alle. I denne saken gis det en mere utdypende informasjon om oppfølgingen av formålet integrere våre «nye naboer» (flyktninger og innvandrere): Fhs har generelt stor aktivitet, men de har valgt å ha et spesielt fokus på å integrere flyktninger og innvandrere. Her kan nevnes: Fhs er spesielt viktig for de som ikke får tilbud gjennom innvandrertjenesten, f.eks flyktninger over 50 år som trenger et sted å være (jobbe frivillig). Flyktningene får trening i det norske språk og stedets dialekt i samtale med brukere og frivillige på sentralen. Arbeidsledige flyktninger jobber frivillig, hvilket gir praksis og de får vist frem sitt arbeidspotensiale som viktig arbeidskraft. De får vist frem grad av tillit og arbeidsvilje. Etter hvert har mange flytninger blitt rekruttert til hjemmetjenesten, sykehjemmet og sykehuset som dyktige medarbeidere. Daglig leder på Fhs gir arbeidsattest til flyktninger som jobber frivillig; det gis arbeidsvurdering, om de «ser» arbeidet, er til å stole på, holder avtaler m.m. Flyktninger i foreldrepermisjon kommer innom med sine barn. 1-2 torsdager i måneden er det torsdagstreff for mor og barn. Mange flyktningene bor i små leiligheter og det blir liten plass til aktiviteter for barna. På Fhs er det lekeutstyr som trehjulssykkel, dukkevogner, dukkehus, duplo (lego), Brio tog bane, mange Barbie dukker med klær og Barbie utstyr, sjakk og andre spill m.m. 4-6 ganger i året arrangeres 2 dagers loppemarked som en viktig inntektskilde for Fhs. Det er 20-30 personer som jobber med dette og halvparten av disse er gjerne bosatte flyktninger og arbeidsinnvandrere. Flyktningene hjelper til på Fhs integreringstilstelninger/ middager etc. De «gamle frivillige» bosatte flyktningene lager sine nasjonalretter til gjestene! Halvparten av de som blir invitert er «våre nye naboer». Fhs samarbeider med Innvandrertjenesten. De har navnene og vet hvem som trenger et slikt tilbud. Arrangementene finansieres med tilskudd fra IMDI via fylkeskommunen, samt bruk av overskuddet fra loppemarkedene.

Fhs arrangerer sommer og vinterturer hvor flyktninger og innvandrere deltar aktivt. Rådmannens vurdering Frivillighetssentralen i Hammerfest har utviklet seg til å bli en viktig «institusjon» for frivillighet i kommunen. Ikke minst har sentralen gitt et meget viktig bidrag til integrering av flyktninger og innvandrere, men også blitt en sosial møteplass for bl.a. eldre, ensomme og funksjonshemmede m. fl. I tillegg yter sentralen hjelp og støtte til mennesker i hverdagen, arrangerer sosiale sammenkomster m.m. Frivillighetssentralen er også en viktig arena for møtevirksomhet for frivillige lag og foreninger. Integrering av flyktninger har blitt tydelig aktualisert i løpet av denne høsten og rådmann ser det som svært positivt at vi har en Fhs som en viktig «institusjon» i integreringsarbeidet. For å sikre kvaliteten på Fhs arbeid fremover er det viktig å få en godt kompetent og egnet person i stillingen som daglig leder. En person som kan ta over etter nåværende konstituerte daglig leder, som har gjort en meget god og mangfoldig jobb siden sentralen ble opprettet mitt på nittitallet. Dette krever et lønnsnivå som er attraktivt for den potensielle søker kommunen håper å kunne rekruttere. For at grunnlaget for Hammerfest kommunes arbeidsgiveransvar for daglig leder for Fhs skal fungere optimalt, forutsetter rådmann at Fhs styre følger opp samarbeidsavtalen med å få på plass nødvendige vedtektsendringer for Fhs som da skal være i overenstemmelse med samarbeidsavtalen og fremforhandlet stillingsbeskrivelse for daglig leder. Rådmann anbefaler et økt driftstilskudd på kr. 100 000,- pr. år finansiert av de statlige integreringsmidlene for flytninger kommunen mottar hvert år. En ny daglig leder må være en voksen utadvendt person med gode kontaktskapende evner, erfaring fra frivillig arbeid, god flerkulturell forståelse, besluttsom, administrative og økonomiske kunnskaper og erfaring, samt kunnskap om prosjektarbeid. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at styret i Frivillighetssentralen får utført nødvendige vedtektsendringer for Frivillighetssentralen i tråd med inngått samarbeidsavtale mellom partene vedtar Formannskapet å øke driftstilskuddet til frivillighetssentralen fra kr 95 000,- til kr. 195 000,- pr. år gjeldende fra 2016. 2. Økt kommunalt driftstilskudd skal gå til økt lønn inkl. sosiale utgifter og feriepenger for daglig leder ved Frivillighetssentralen. 3. Økningen av det kommunale driftstilskuddet finansieres med kr. 100 000,- fra ansvar 8500 Generelt statstilskudd art 18110 Statlige overføringer flyktninger.

Saksbehandler: Geir Nesse Saksnr.: 2015/1404-7 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 117/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Samlokalisering av nødmeldingstjenesten Saken gjelder Vedtak i Stortinget av 10. juni d.a. som gjelder gjennomføring av en politireform som også omfattet samlokalisering av brann og redningsvesenets nødmeldingstjeneste ( 110 sentralene ) lokalisert sammen med politiets operasjonssentraler Sakens bakgrunn og fakta Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i brev av 15.09.15 sendt sak på høring til alle kommuner i Finnmark som gjelder samlokalisering av brann og redningsvesenets nødmeldingstjeneste. Bakgrunnen er at Stortinget den 10. juni d.a vedtok., i forbindelse med behandling av politireformen, at det skal opprettes 1 ett politidistrikt i Finnmark med døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes som skal utgjøre det nye administrasjonsstedet for Finnmark politidistrikt. Vedtaket omfattet også en beslutning om at brann og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110 sentralene) skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Det er vedtatt som et prinsipp at brannvesenets 110 sentraler følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 100 sentral kan omfatte mer enn 1 ett politidistrikt. Derved vil det ikke være mulig med videre drift av 110 sentralen i Hammerfest, når det opprettes en operasjonssentral for politiet i Kirkenes, og det foreligger en forutsetning fra Stortinget om samlokalisering av 110 og 112 sentralene. Ut fra dette vil det være 2 mulige alternative løsninger for en fremtidig 110 struktur i Finnmark og Troms: 1. Etablering av ny 110 sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral i Kirkenes.

2. Sammenslåing av 110 regionene for Finnmark og Troms med samlokalisert 110 - / 112 sentral i nye Troms politidistrikt. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kravet som ble formidlet i 2013 om at fremtidige 110 sentraler må inneholde en løsning med 2 manns betjente sentraler til en hver tid. Som vertskommune for sentralen er kravet innfridd med virkning fra og med 2015, hvor tjenesten utføres ved prøveordning og turnusavtale hjemlet i Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen. Videre er det beklagelig å registrere mangel på medvirkning og demokrati i prosessen ved at Stortinget har lagt føringer i sitt vedtok om politireformen, som både binder opp muligheter for å påvirke en pågående prosess når det gjelder valg av administrasjonssted for Finnmark politidistrikt, og som også omfatter føringer for hvor dagens 110 sentral fremtidig skal lokaliseres. Høringsprosessen som gjaldt selve politireformen og lokalisering av hvor politimesteren skulle ha sitt sete, ga ikke noe handlingsrom, da Stortinget allerede hadde bestemt at det skulle være i Kirkenes. Denne høringsprosessen som gjelder lokalisering av 110 sentralen åpner for at kommunene i Finnmark kun har 2 valg som skissert over, da det er et krav at 110 sentralene skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre avgir med dette følgende høringsuttalelse: Hammerfest kommune reagerer negativt på den manglende demokratiske prosessen i denne saka, da Stortinget har lagt føringer som innebærer færre valgmuligheter når det gjelder fremtidig lokalisering av brann og redningsvesenets nødmeldingssentraler (110 sentralene). Prinsippet om samlokalisering av 110 og 112 sentralene innebærer at 110 sentralen for Finnmark legges til enten Kirkenes eller Tromsø. Finnmark fylke har i løpet av 2000 tallet utviklet seg til å bli den mest spennende regionen i landet. Fylket har tradisjonelt vært den viktigste regionen for hvitfiskressurser. Siden år 2000 har fylket generelt, og Hammerfest spesielt, opplevd en svært positiv olje og gassutvikling. Det har medført økt interesse fra nasjonale og internasjonale olje og gasselskaper med etableringer her og nye olje og gassfunn som resultat. Nasjonalpolitisk har det i perioden blitt et økende fokus både når det gjelder sikkerhets -, ressurs og ikke minst klimapolitikk. I den siste tiden har også spenninga mellom Russland og Vesten økt i takt med Russlands mer aggressive politikk i nærområdene. I sum har det medført økt fokus på sikkerhetspolitikk, noe som bør medføre økt oppmerksomhet på hvilken beredskap fylket har, og ikke minst bør ha i framtiden. Dette gjelder både i forhold til olje og gassvirksomheten, og ikke minst også de klimaendringene som pågår. Det forsvars og utenrikspolitiske aspektet er også etter kommunens vurdering et moment som bør tillegges vekt, når det gjelder organisering og tilpasning av de samlede beredskapsmessige ressurser i fylket.

Hammerfest kommune er derfor av den bestemte oppfatning at 110 sentralen må inngå som en del av Finnmarks totale ressurser innenfor beredskapen. Det er derfor vår klare anbefaling og anmodning til DSB om at den flyttes til Kirkenes for å bli samlokalisert med politiets operasjonssentral.

Saksbehandler: Linda Karlstad Saksnr.: 2015/1910-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 118/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret 10.12.2015 Vedlegg 1 Høringsnotat Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) av 6. juni 2002 Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Saken gjelder Hammerfest kommune er invitert til å avgi høringsuttalelse til forslag om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg. Høringsfristen er 17.12.2015. Sakens bakgrunn og fakta Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt frem et forslag til endringer av reglene for personvalg ved Stortingsvalg. Forslaget går i korte trekk ut på å endre reglene slik at de tilsvarer reglene som allerede gjelder ved fylkestingsvalg. Dagens ordning Personvalgreglene er regulert i lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) av 6.juni 2002 7-2 første ledd og 11-5 første ledd. Av 7-2 følger det at «Velgeren kan ved stortingsvalg endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen. Dette gjøres ved å sette nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen». Det følger videre av 11-5 at

«Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidatkåringen foregår på følgende måte: først telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer blir valgt. Deretter telles de navn som er oppført som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre opptelling, blir valgt. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende». Formelt finnes det altså allerede en ordning for personvalg ved Stortingsvalg. Ordningen er imidlertid sterkt begrenset. Skal personstemmene få betydning, må en og samme kandidat få minst halvparten av en listes stemmetall som personlige stemmer. Ordningen har derfor vist seg å være uten betydning. Denne ordningen gjaldt også for fylkestingsvalg frem til 2003 da ble imidlertid ordningen revidert, og valgloven 7-2(2) endret velgerne kunne fra 2003 gi personstemmer til ubegrenset antall kandidater på den listen de stemte på. Ordningen har en sperregrense på åtte prosent, det vil si at de kandidater som får under åtte prosent av partiets totale stemmer vil beholde sin plass på lista, eventuelt rykke ned. Bakgrunn for endringsforslaget Det kom 14. juni 2012 en anmodning fra Stortinget om å «utrede endringer av valgordning for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres». Stortinget ønsket en utredning med sikte på lovendring i forkant av Stortingsvalget 2017. Departementet foreslår nå en endring som medfører at valgordningen ved Stortingsvalg blir tilsvarende valgordningen ved fylkestingsvalg. Det vil si at det vil være mulig å gi en personstemme til et ubegrenset antall kandidater på listen det stemmes på. Ordningens sperregrense vil være på åtte prosent. Det er i forslaget drøftet hvorvidt sperregrensen bør være på fem prosent, men departementet vurderte det ikke som noen god løsning. Adgangen til å endre rekkefølge samt stryke kandidater fjernes. Forslag om lovendring er blant annet begrunnet med et ønske om å gi velgerne større innflytelse. Det har over tid vært en nedgang i tilslutning til politiske partier, og dette medfører at listesammensetningen er overlatt på færre hender. Ved lovendring vil det etterstrebes en balanse mellom økt velgerinnflytelse og forutsigbarhet og representasjonshensyn for partiene. Innvendinger til endringsforslaget Debatten angående personvalgreglene har i stor grad handlet om personvalgreglenes betydning for de politiske partienes representasjonshensyn, herunder særlig kjønnsrepresentasjon. Endringsforslaget tar utgangspunkt blant annet i kartlegging av fylkestingsvalg, og det fremgår at kvinnelige kandidater har fått noe færre personstemmer enn sine mannlige kolleger. Denne stemmegivningen er likevel i tråd med partienes listeoppsett, og at mannlige kandidater har fått flere personstemmer forklares med at de har stått høyere på partienes lister.

Det er også reist spørsmål om hvorvidt lovendringen ivaretar de politiske partienes forutsigbarhet og innflytelse over egne lister. Dersom dette hensynet svekkes vesentlig vil det også kunne bli mindre attraktivt å engasjere seg politisk. Departementet har med den foreslåtte lovendringen funnet en balansegang slik at loven er tilstrekkelig forutsigbar for listekandidatene med hensyn til hvem som skal velges. Rådmannens vurdering Forslaget om endring av personvalgreglene er et resultat av en lengre kartleggingsprosess av valgordningen, der det særlig er gjort undersøkelser i forbindelse med fylkestingsvalg. Departementet foreslår en endring av reglene ved Stortingsvalg tilsvarende den ordning som i dag gjelder ved fylkestingsvalg. Endringen vil skape større samsvar mellom kommune- fylkes- og Stortingsvalg, og således et mindre komplekst valgsystem. En slik endring vil også medføre at ordningen med å stryke og renummerere kandidater, faller bort. Dette vil bidra til en mer positiv valgordning. Det vurderes at ordningen er den som i størst grad ivaretar både velgernes og de politiske partienes interesser. Ordningen legger til grunn en sperregrense på åtte prosent. Det er i utredningen vurdert å legge til grunn en sperregrense på fem prosent. En sperregrense på fem prosent ville gitt betydelig større velgerinnflytelse, og ville samtidig fraveket ordningen som gjelder for fylkestingsvalg i dag. Rådmannen vurderer at en sperregrense på åtte prosent er nødvendig for å sikre balansen mellom velgernes og partienes interesser. Sperregrensen vil sikre en moderat velgerinnflytelse. En endring av personvalgreglene vil kunne være med på å styrke demokratiet. I motsetning til dagens ordning ved Stortingsvalg som kun er symbolsk, vil velgerne gis større mulighet for reell innflytelse. Dette vurderes som positivt. Velgerne gis større mulighet for å uttrykke politiske preferanser, noe som igjen kan føre til større engasjement og større valgdeltakelse. Det er reist enkelte innvendinger mot lovendringen, da den kan medføre en viss risiko for de politiske partienes representasjonshensyn. Særlig er det stilt spørsmål ved lovendringens betydning for kvinnerepresentasjon på Stortinget. Undersøkelser i forbindelse med gjennomføring av personvalgordningen ved fylkestingsvalg, viser at ordningen i liten grad påvirker kvinnerepresentasjonen. Det som i større grad har påvirket kvinnerepresentasjonen, er antallet mannlige kandidater på de ulike listene samt deres plassering på listene. Partienes representasjonshensyn for øvrig blir heller ikke nevneverdig påvirket ved den foreslåtte ordning, da velgerne i stor grad har preferanser i samsvar med partienes lister. Sperregrensen på åtte prosent er med på å ivareta dette hensynet ytterligere. Sperregrensen er samtidig med på å sikre forutberegnelighet for listekandidatene. Det vurderes på dette grunnlag at partienes interesser vil bli tilstrekkelig ivaretatt ved lovendringen. Stortingsvalget er først og fremst et partivalg, og ikke et kandidatvalg. Dette kan være med på å begrense bruken av ordningen, men bør ikke i seg selv være et argument for ikke å innføre den.

Ordningen vil gi velgere mulighet til en reell innflytelse effekten av ordningen vil så avhenge av hvor aktivt velgerne benytter seg av muligheten til å gi personstemmer. Rådmannen vurderer at den foreslåtte lovendringen vil være med på å ivareta både velgernes og de politiske partienes interesser på en tilstrekkelig måte. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune gir følgende høringsuttalelse: Hammerfest kommune stiller seg positiv til forslaget om endring av personvalgregler ved Stortingsvalg. Ordningen det innstilles på vurderes som god, blant annet fordi den vil sikre hensynet både til velgerinnflytelse og politiske partiers representasjonshensyn. Det vurderes også som positivt at det ved en lovendring vil være samsvar mellom kommune- fylkes- og Stortingsvalg. Dette vil bidra til et mindre komplekst og mer brukervennlig valgsystem. Hammerfest kommune vurderer den påståtte sperregrense på åtte prosent som nødvendig. En sperregrense på fem prosent som drøftet i endringsforslaget, vil i for stor grad gi velgerne innflytelse som vil gå på bekostning av partienes interesser, herunder representasjon og forutberegnelighet. Hammerfest kommune vurderer lovendringen som positiv for demokratiet ved at velgere i større grad får uttrykke sine politiske preferanser og gis mulighet til større reell innflytelse. Det bør være et mål at en slik lovendring skal være med på å øke valgdeltakelsen. Hammerfest kommune vurderer at hensynet til partienes representasjon og forutberegnelighet for listekandidatene vil være tilstrekkelig sikret gjennom sperregrensen, samt de øvrige omstendigheter som at velgernes preferanser i stor grad samsvarer med de politiske partienes lister. Det er i endringsforslaget gitt uttrykk for et ønske om at lovendringen skal trå i kraft ved Stortingsvalget i 2017. Ordningen er allerede gjennomført ved fylkestingsvalg, og vil ikke medføre større økonomiske eller administrative konsekvenser. Hammerfest kommune har derfor ikke innvendinger mot dette.

Høringsnotat om endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om høringsnotatet... 3 1.2 Bakgrunn for høringsnotatet... 3 1.3 Hvorfor personvalg?... 4 1.4. Hva betyr personvalg?... 4 1.5 Ulike personvalgordninger... 5 1.6 Sentrale avveininger ved personvalgordninger... 5 2. Gjeldende rett... 7 2.1 Personvalg ved stortingsvalg... 7 2.2 Personvalg ved fylkestingsvalg... 7 2.3 Personvalg ved kommunestyrevalg... 8 3. Historikk... 8 3.1 Valglovutvalget... 9 3.1.1 Valglovutvalgets vekting av personvalg... 9 3.1.2 Valglovutvalgets konklusjoner... 10 3.2 Behandlinger i Stortinget... 10 3.2.1 Høringsuttalelser og departementets vurderinger til NOU 2001:3... 10 3.2.2 Stortingets behandling første gang... 11 3.2.3 Stortingets behandling andre gang... 12 3.2.4 Dokument 8-forslag og Stortingets behandling... 12 3.3 Tilbakemeldinger fra internasjonale valgobservatører... 13 3.4 Fullmaktskomiteens innstilling (2013-2014)... 14 3.5 Utredning av ulike personvalgordninger... 14 4. Erfaringer med personvalgordninger... 14 4.1 Erfaringer med personvalg ved stortingsvalg og fylkestingsvalg... 14 4.1.1 Personvalgets omfang ved stortingsvalg... 14 4.1.2 Holdninger til personvalg ved stortingsvalg... 15 4.1.3 Stortingsvalg og kandidatenes betydning... 15 4.1.4 Personvalgets omfang ved fylkestingsvalg... 15 4.1.5 Holdninger til personvalg ved fylkestingsvalg... 16 4.1.6 Fylkestingsvalg og kandidatenes betydning... 16 4.1.7 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved fylkestingsvalg... 16 1

4.2 Erfaringer med personvalg ved kommunestyrevalg... 17 4.2.1 Personvalgets omfang ved kommunestyrevalg... 17 4.2.2 Kommunestyrevalg og kandidatenes betydning... 17 4.2.3 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved kommunestyrevalg... 18 4.3 Hvem retter på listene?... 19 4.4 Hvorfor gir velgerne personstemmer?... 19 4.5 Organiserte retteaksjoner... 19 4.6 Erfaringer med personvalg i Sverige... 20 4.6.1 Kort om personvalgordningen ved valg til Riksdagen... 20 4.6.2 Én personstemme... 20 4.6.3 Fri nominasjonsrett og kandidatregistrering... 21 4.6.4 Sperregrense... 21 4.6.5 Personvalgets omfang i Sverige... 22 4.6.6 Riksdagsvalg og kandidatenes betydning... 23 4.6.7 Hvem retter på listene og hvorfor?... 23 4.6.8 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved riksdagsvalg... 24 5. Vurdering av alternativer for ny personvalgordning ved stortingsvalg... 24 5.1 Personstemme til flere kandidater med sperregrense på åtte prosent... 25 5.1.1 Departementets vurdering... 27 5.2 Personstemme til én kandidat med sperregrense på åtte prosent... 28 5.2.1 Departementets vurdering... 29 5.3 Personstemme til flere kandidater og stemmetillegg... 30 5.3.1 Departementets vurdering... 31 6. Departementets forslag... 31 7 Økonomiske og administrative konsekvenser... 32 8 Forslag til endring i valgloven... 32 2

1. Innledning 1.1 Om høringsnotatet Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger frem dette høringsnotat med forslag til endringer av reglene for personvalg ved stortingsvalg. I utkastet foreslås det en ny ordning for personvalg ved stortingsvalg, tilsvarende ordningen som allerede finnes ved fylkestingsvalg. Dette innebærer at velgeren kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Det kan gis personstemme til et ubegrenset antall kandidater. Det legges til grunn en sperregrense på åtte prosent. Personvalg er en mulighet for velgerne til å påvirke hvilke kandidater som blir valgt fra den valglisten det stemmes på. Personvalg er en kjent og mye brukt mulighet ved lokalvalg, særlig ved kommunestyrevalg, hvor det har gitt størst innvirkning på hvem som blir valgt. Ved stortingsvalg er den gjeldende ordningen for personvalg mindre kjent og benyttet, og den har heller ikke fått innvirkning på hvilke kandidater som har blitt valgt. Gjeldende regler for personvalg ved stortingsvalg finnes i Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) av 6. juni 2002 7-2 (1) og 11-5 (1). Disse har vært uendret siden 1921. Endringer av disse reglene har blitt foreslått ved tidligere anledninger, senest i siste gjennomgang og revisjon av valgloven fra 2001. I høringsnotatet drøftes tre alternative ordninger for personvalg ved stortingsvalg: - En ordning som er tilsvarende den som finnes ved norske fylkestingsvalg - En ordning som er tilsvarende den som finnes ved svenske riksdagsvalg - En ordning basert på ordningen ved fylkestingsvalg, men med mulighet for partiene til å gi stemmetillegg til enkelte kandidater Det er lagt til grunn en sperregrense på åtte prosent for de to første alternativene. Det siste alternativet har ingen sperregrense. Betydningen av sperregrense vil bli kort berørt i redegjørelsen av de ulike løsningene. 1.2 Bakgrunn for høringsnotatet Bakgrunnen for forslag til lovendringer er et anmodningsvedtak fra Stortinget 14. juni 2012 (Dokument 8:191 (2009-2010), Innstilling 297 S (2011-2012)), som lød som følger: "Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017." 3

Med bakgrunn i dette anmodningsvedtaket ble det lyst ut et utredningsoppdrag som skulle ta for seg antatte konsekvenser av en eventuell endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk oppdraget, og våren 2014 ble rapporten Personvalg ved stortingsvalg konsekvenser av en endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg lagt frem. Rapporten redegjorde for tidligere erfaringer med ulike personvalgordninger, med særlig vekt på personvalgsmodellene ved fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg. 1.3 Hvorfor personvalg? I Norge er valgordningen bygd rundt politiske partier, som nominerer sine kandidater og stiller lister til valg. Spørsmålet om hvorfor man bør ha et personvalg og hvordan dette organiseres, handler om demokrati, om hvordan en valgordning skal innrettes og hvordan man kan sikre en god balanse som ivaretar både velgernes og de politiske partienes innflytelse på valg av personer til Stortinget. Dagens valgordning gir velgerne mulighet til å endre på rekkefølgen av kandidater på listene og til å stryke kandidater. Slike listerettinger har imidlertid aldri hatt en effekt på Stortingets sammensetning, da terskelen for endringer er høy. Det er med andre ord slik at partienes forhåndsrangerte lister er det som avgjør hvilke kandidater som blir valgt inn. En diskusjon om personvalg bør handle om det prinsipielle valget om velgerne bør få større innflytelse på hvem som velges til Stortinget. Når departementet fremmer dette høringsnotatet om endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg, er det blant annet fordi vi nå har både data og erfaringer med hvordan personvalget påvirker kandidatkåringen ved andre valg både ved fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg. Basert på dette er det, etter departementets oppfatning, på tide å også gi velgerne reell innflytelse på hvilke personer som velges som stortingsrepresentanter. Dette har også betydning, ikke bare hvilket parti de tilhører. Samtidig ser departementet at det også er viktig at partienes innflytelse over prioriteringen av egne kandidater ivaretas. 1.4. Hva betyr personvalg? En ny personvalgordning ved stortingsvalg vil kunne få konsekvenser for hvilke kandidater som blir valgt inn fra de ulike listene. Hvor store disse konsekvensene blir, avhenger av flere faktorer: - For det første ordningens tekniske innretning, det vil si antall personstemmer som tillates per velger og nivået på en eventuell sperregrense. - For det andre graden av personvalgdeltakelse fra velgernes side: Hvis få velgere avgir personstemme, vil det få liten betydning for hvem som blir valgt. - For det tredje mønsteret i personstemmegivningen, og da spesielt graden av samsvar mellom velgernes og partienes kandidatpreferanser. 4

Dersom dette i stor grad er sammenfallende, noe erfaringer både fra norske fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg tyder på, vil det gi få endringer på listene. 1.5 Ulike personvalgordninger Valgordninger med partilister kan enten ha et svakt eller sterkt innslag av personvalg. Graden av personvalg avhenger av hvor stor innflytelse velgerne har over kandidatvalget. For at velgerne skal ha mulighet til å påvirke kandidatkåringen, må valgordningen åpne for endring på partienes lister. Internasjonalt skilles det mellom systemer der listene er åpne, delvis åpne eller lukkede. Dersom listen er lukket kan velgerne kun stemme på listen, og ikke uttrykke preferanser for konkrete kandidater. Kandidatene velges i den rekkefølgen som partiet har nominert dem. Eksempler på land som benytter dette systemet er Spania, Israel og Costa Rica. Delvis åpne lister finner man i Nederland, Belgia, Sverige og Norge ved nasjonale valg. Disse systemene har et svakt innslag av personvalg. Her kan velgerne uttrykke preferanser for individuelle kandidater, men rangordningen på listene avgjør i stor grad valget av kandidater. Videre er det frivillig for velgerne hvorvidt de ønsker å gi en personstemme eller ikke. I åpne systemer stemmer velgerne på individuelle kandidater. Et slikt system har et sterkt personvalg, noe som innebærer at personstemmene er avgjørende for hvilke kandidater som velges. Finland er et godt eksempel på et åpent system. Dette kommer spesielt til syne i form av at det er obligatorisk å gi personstemmer ved valget. For at man skal kunne få avgitt en stemme er det nødvendig å stemme på en individuell kandidat. 1.6 Sentrale avveininger ved personvalgordninger En vurdering av personvalgsreglene krever en avveining av flere faktorer; 1) sosial og geografisk representasjon, 2) personvalgets effekt på de politiske styringsforholdene, 3) spørsmålet om felles regler for ulike typer valg og 4) velgerinnflytelse versus partienes kontroll. Under følger en redegjørelse av de forskjellige avveiningene. Sosial og geografisk representasjon Et vanlig demokratisk ideal om folkevalgte organer er at de skal være sosialt representative og avspeile befolkningssammensetningen. I de nordiske landene har kjønnsrepresentasjon vært sentralt, og den norske personvalgsdebatten har handlet mye om hvilke konsekvenser personvalget har for kvinneandelen i folkevalgte organer. Dette knyttes i stor grad til at partiene har ulike representativitetshensyn, slik som hensyn til kjønn og alder, som et utgangspunkt når de rangerer sine listekandidater. Enkelte har hevdet at personvalg kan svekke slike hensyn, og dermed potensielt svekke representasjonen av kvinner og andre grupper. 5

Hensynet til geografisk representasjon har også blitt knyttet opp mot velgernes mulighet til å gi personstemmer. Når man ser på norske forhold, har det vært tydelig at stortingsrepresentanter har et bevisst forhold til sine respektive valgkretser. I nominasjonsprosesser innad i partiene har kandidatenes evne til å ivareta lokale interesser spilt en vesentlig rolle for deres kandidatur. Studier 1 viser at en kandidats evne og vilje til å kjempe for lokale interesser også vil påvirke hvorvidt man blir gjenvalgt, noe som vil forsterke kandidatenes geografiske forankring. Dersom velgerne opplever at en listekandidat kjemper for sin valgkrets interesser, kan man være mer tilbøyelig til å gi kandidaten en personstemme. Politiske styringsforhold Det har blitt hevdet at personvalg kan føre til interne partikonflikter, i tillegg til at kandidater vil ha mer fokus på sitt eget kandidatur enn partiets interesser. I NOU 2001:3 vises det til at det ikke er hold i slike argumenter. Det finnes få tegn på at personvalg fører til interne partikonflikter. Det er heller slik at det er samsvar mellom partienes og velgernes rangering. Personstemmer gis derfor ofte til de kandidatene som partiene selv har rangert øverst på sine lister. Valgsystemets kompleksitet Ved stortingsvalg er det partivalget som er det viktigste for de fleste velgere. Ved kommunestyrevalg har personvalget derimot større betydning. Dette har vært et mye brukt argument mot innføringen av personvalg ved stortingsvalg. Selv om det er hold i dette argumentet, er det viktig å påpeke at kompleksiteten i valgsystemet kan føre til forvirring hos velgerne. I NOU 2001:3 ble det trukket frem at personvalgsreglene burde være mest mulig like for de ulike valgene. Dette ble basert på forskning som har vist at ulike personvalgsregler er vanskelig å forstå for velgerne, og kan føre til at flere ikke benytter seg av muligheten til å gi personstemmer. Dersom reglene er enkle, i den forstand at velgerne forstår hvilken effekt deres personstemmer gir, kan det gjøre at flere benytte seg av retten til å personstemme. Velgerinnflytelse versus partienes kontroll Velgernes partitilhørighet og ideologiske tilknytning er svakere enn tidligere. Partiengasjementet og medlemstallene har sunket over tid. Dette har implikasjoner for både partiene og velgerne. Ved at færre er partimedlemmer, er innflytelsen over nominasjonsprosessen samlet på færre hender. Dersom man åpner for å kunne gi personstemmer ved stortingsvalg, vil dette gi noe av makten tilbake til velgerne. Selv om man ikke deltar i nominasjonsprosessen i partiene, vil man likevel kunne få uttrykke sine preferanser ved å gi personstemmer til de kandidatene man ønsker at skal bli valgt. Dette vil kunne føre til en bedre balanse mellom partienes og velgernes innflytelse over kandidatutvelgelsen. Det kan imidlertid fremheves at dersom velgerne får for stor innflytelse over personvalget, vil partienes kandidatrangering kunne endres i for stor grad. Dette vil kunne gå utover de hensynene som partiene tar til ulike former for representasjon. Det finnes nødvendigvis ingen garanti for at velgerne tar slike hensyn. Erfaringene med personvalg viser 1 NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Sendt på høring 14.02.2001 med høringsfrist 15.05.2001. 6

likevel at listerettingen ikke medfører noen fare for at representasjonen av ulike grupper blir svekket. 2. Gjeldende rett 2.1 Personvalg ved stortingsvalg Reglene for personvalg ved stortingsvalg har vært uendret siden 1921. Man fikk da en ordning for stortingsvalg der partiene hadde den avgjørende innflytelsen over kandidatutvelgelsen, en ordning som er blitt stående fram til i dag. Bakgrunnen for partienes sterke innflytelse er i stor grad at partivalget, historisk sett, har blitt oppfattet som overordnet personvalget når det gjelder stortingsvalg. Formelt finnes det likevel en personvalgordning ved stortingsvalg. I valgloven 7-2 (1) heter det at velgerne kan endre rekkefølgen på kandidatene ved å sette et nummer ved kandidatnavnet. Dette kalles renummerering. I tillegg kan velgerne stryke kandidatnavn ved å sette et kryss i ruten til høyre for kandidatens navn. Utgangspunktet for ordningen er partienes lister, hvor kandidatene er rangert. Ordningen er imidlertid sterkt begrenset: Skal personstemmene få effekt, må én og samme kandidat få minimum halvparten av et partis stemmetall som personlige stemmer. Dette har aldri forekommet. Ordningen har derfor bare en symbolsk betydning i praksis har velgerne ikke hatt reell mulighet til å påvirke kandidatvalget. Likevel viser tall fra stortingsvalget i 2013 at en betydelig andel av velgerne gjorde endringer på listene: Totalt valgte rundt 12 prosent av velgerne å renummerere og/eller stryke kandidater. Det var noen flere strykninger enn renummereringer. Et spesielt aspekt ved dagens personvalgordning er at det ikke er mulig for velgere å uttrykke støtte til førstekandidaten på et partis liste. Disse kandidatene kan bare renummereres nedover på listen eller strykes. Slik sett legger ordningen lettere til rette for å uttrykke negative heller enn positive preferanser. 2.2 Personvalg ved fylkestingsvalg Personvalgordningen ved fylkestingsvalg var fram til fylkestingsvalget i 2013 lik dagens ordning ved stortingvalg. Dagens personvalgordning ved fylkestingsvalg ble vedtatt i Stortinget i 2002. Av valglovens 7-2 (2) fremgår det at ved fylkestingsvalg kan velgeren gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Slik personstemme kan gis til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen en faktisk stemmer på. En forutsetning for at personstemmene skal få effekt er at en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere. Denne sperregrensen må passeres for at personstemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne 7

sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og den opprinnelige rekkefølgen på valglisten avgjør kandidatutvelgelsen. Sperregrensen gjør at personvalgordningen representerer en balansegang mellom hensynene til partienes innflytelse og velgernes påvirkning. 2.3 Personvalg ved kommunestyrevalg Personvalg ved kommunestyrevalg har lange tradisjoner, og kjennetegnes av et relativt stort handlingsrom til å endre på stemmesedlene. Det er snart hundre år siden Stortinget vedtok en ordning med personvalg ved kommunestyrevalgene. Valgloven 7-2 (3) regulerer velgernes adgang til å endre på stemmesedlene ved kommunestyrevalget. Det sentrale ved dagens ordning er at velgerne kan gi personstemme til et ubegrenset antall kandidater på listen de avgir sin stemme til. Hver kandidat kan kun få én personstemme. Velgerne kan også gi personstemme til kandidater på andre valglister, også kjent som slengere eller slengerstemmer. Slik personstemme kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antallet medlemmer som skal velges til kommunestyret i vedkommende kommune. Slengere kan likevel gis til minimum fem kandidater fra andre lister, uavhengig av kommunestyrets størrelse. Velgernes innflytelse begrenses imidlertid av partienes adgang til å prioritere kandidater. Dette gjøres ved at partiene kan gi et visst antall av de øverste kandidatene et stemmetillegg. Valgloven begrenser likevel hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg, avhengig av antall kommunestyrerepresentanter som skal velges. Når en liste får en stemme, får kandidater med stemmetillegg en personstemme som teller 0.25 ekstra i kandidatkåringen. En kandidats mulighet til å bli valgt avhenger med andre ord av listeoppsettet. Er antall prioriterte kandidater mindre enn mandattallet, er disse så godt som sikre på å bli valgt. Velgernes listeretting avgjør hvilke av kandidatene uten stemmetillegg som får de resterende mandatene. Er tallet på kandidater med stemmetillegg større enn mandattallet, er de øvrige kandidatene uten mulighet til å bli valgt. 3. Historikk Innføring av personvalg ved stortingsvalg er et viktig spørsmål som har vært diskutert over tid. Flere forslag har blitt fremmet for Stortinget, men ingen har så langt blitt vedtatt. Et sentralt element i debattene i Stortinget har vært et ønske om mer kunnskap og erfaring. Dette er et spørsmål som handler om hvem som skal sitte på Stortinget. 8

3.1 Valglovutvalget Ved kongelig resolusjon 3. oktober 1997 ble det nedsatt et utvalg som skulle gjennomgå valgloven og valgordningen i sin helhet. Valglovutvalget kom med sine anbefalinger til endringer i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Bakgrunnen for valglovutvalgets mandat var todelt. For det første var det på tide med en gjennomgang av valgordningen. Siste valglovutvalg hadde blitt nedsatt på begynnelsen av 1980-tallet, med en påfølgende lovendring i 1985. Samtidig var det behov for en gjennomgang av valgloven som redskap. Utvalget vurderte om velgerne burde gis utvidet adgang til å bestemme hvilke kandidater som skulle velges inn fra listene. Dette gjaldt både ved lokalvalg og ved stortingsvalg. Et enstemmig utvalg konkluderte med at personvalgsreglene burde endres, slik at velgerne skulle få økt innflytelse over valget av enkeltkandidater. 3.1.1 Valglovutvalgets vekting av personvalg Utvalget la tre prinsipper til grunn for sitt reformforslag: - Reglene burde bygge på elementer som er kjente for velgerne. Rammene for personvalg burde være mest mulig like i de ulike typene valg. - Velgerinnflytelsen burde økes betydelig. - Gjennom personvalget skulle velgernes positive preferanser stå i fokus. Et sentralt tema i utvalgets vurdering av personvalgsreglene var hvordan man best mulig kunne balansere velgernes og partienes interesser. Hensyn som begrunner økt velgerinnflytelse Utvalgets hovedargument for økt velgerinnflytelse var at det kunne ha en positiv effekt på forholdet mellom de folkevalgte og folket. Personvalget skulle ha som mål å øke det politiske engasjementet, og dermed bidra til høyere valgdeltakelse. Utvalget fremhevet imidlertid at man i internasjonal forskning ikke ser klare effekter av personvalget på sentrale forhold som valgdeltakelse og politisk engasjement. I tillegg viser det seg at velgerne og partiene i stor grad foretrekker de samme kandidatene. Utvalget trakk frem at flere faktorer tilsa at velgerne likevel burde få økt innflytelse over personvalget. Videre påpekte utvalget at vi lever i et kunnskapssamfunn med et kvalifisert velgerkorps, og at personvalget er viktig for velgerne. Sistnevnte kommer spesielt tydelig frem ved kommunestyrevalg, der mange retter på stemmesedlene. I den sammenheng trakk utvalget frem at et sterkere innslag av personvalg ville bidra til at velgerne fikk gitt uttrykk for mer komplekse og nyanserte preferanser og holdninger. 9

Hensyn som begrunner partiinnflytelse over personvalg Utvalget mente at det spesielt fantes to hensyn som kunne begrunne at partiene skulle ha innflytelse over personvalget. For det første ville dette kunne stimulere til deltakelse i partiarbeid, og de enkeltpersonene som involverte seg ville da få en viss forutsigbarhet med hensyn til hvem som skulle bli valgt. Utvalget pekte også på at muligheten for å stryke kandidater kunne forsterke partienes rekrutteringsproblem. For det andre kunne partiinnflytelse bidra til å sikre et sosialt representativt valgresultat. 3.1.2 Valglovutvalgets konklusjoner Da utvalget la frem sitt forslag bygget det på prinsippet om at rammene for personvalg burde være mest mulig like i de ulike typene valg. Oppsummert la utvalget tre hovedelementer til grunn for personvalgsreglene ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg: - Personvalget skulle basere seg på at velgerne ble gitt anledning til å gi personstemmer til de kandidater de måtte ønske. - Velgerne kunne maksimalt gi én personstemme til hver enkelt kandidat. - Det ville ikke være noen begrensninger på hvor mange kandidater det kunne bli gitt personstemmer til. Utvalget foreslo følgende regler for kandidatoppgjøret til stortings- og fylkestingsvalg: For at personstemmene skulle tas i betraktning skulle det kreves at en kandidat med sine personstemmer oppnådde minst 5 prosent av partiets stemmetall i sin valgkrets. 3.2 Behandlinger i Stortinget 3.2.1 Høringsuttalelser og departementets vurderinger til NOU 2001:3 Høringsinstansene Høringsinstansene var generelt positive når det gjaldt å styrke personvalgsreglene ved stortings- og fylkestingsvalg. Det var noen merknader til den foreslåtte sperregrensen. Enkelte hevdet at en sperregrense på 5 prosent ved stortings- og fylkestingsvalg var for lavt. Departementets vurderinger På bakgrunn av NOU 2001:3 la departementet frem Ot.prp nr. 45 (2001-2002) med forslag til ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Departementet var enig med utvalget i at personvalget burde stå sterkere ved kommunestyrevalg enn ved stortings- og fylkestingsvalg. Departementet baserte dette på at partivalget har blitt ansett som mer sentralt ved fylkestings- og stortingsvalg. Ved kommunestyrevalg har velgernes behov for å foreta rettinger på stemmesedlene vært mer fremtredende. Videre var departementet enig med utvalget i at personvalget burde styrkes, og at ordningene burde være mest mulig like ved de ulike valgene. 10

Departementet påpekte imidlertid at ved endringer av personvalgsreglene ville det ikke være mulig å styrke både partienes og velgernes innflytelse på personvalget. Departementet gikk derfor inn for visse justeringer i utvalgets forslag, der hensikten var at partienes interesser skulle ivaretas i noe større grad enn det utvalget hadde gått inn for. Utvalget baserte sine forslag på at reglene for personvalg skulle være så like som mulig for de ulike valgene. På bakgrunn av dette foreslo departementet å ha de samme personvalgsreglene ved stortings- og fylkestingsvalg. Departementet la imidlertid til grunn en sperregrense på åtte prosent, i stedet for fem, som utvalget hadde foreslått. Velgerne skulle kunne gi kandidater personlige stemmer, men ikke stryke kandidater eller føre opp slengere. Dersom flere kandidater skulle nå opp til sperregrensen, ville antall personstemmer bestemme rangeringen. Kandidater som fikk et antall personstemmer som var lavere enn grensen, skulle rangeres slik partiet hadde bestemt. Departementet pekte på at det ikke var mulig å forutse hvordan de nye personvalgsreglene ville påvirke velgerne, og om det ville føre til flere rettinger på stemmesedlene. Det ble derfor anbefalt at personvalgordningen burde evalueres fortløpende. 3.2.2 Stortingets behandling første gang I behandlingen av Ot.prp 45 (2001-2002) vedtok Stortinget reglene for personvalg ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i tråd med departementets forslag. Behandlingen av spørsmål vedrørende stortingsvalg ble utsatt til 2003 av praktiske og tidsmessige årsaker. I stortingsdebatten som etterfulgte Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling kom det frem at det stort sett var enighet om bestemmelsene på alle områder, med unntak av reglene for personvalg. I sin innstilling om personvalg (Innst. O. nr. 102 (2002-2003)) foreslo Kontroll- og institusjonskomiteen følgende: "Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av ordningen med velgerpåvirkning på personvalget ved fylkestingsvalget 2003 og forutsetter at resultatet av gjennomgangen fremmes for Stortinget på egnet måte." Debattens kjerne var at enkelte politikere anså det som en fordel å innføre samme regler ved stortingsvalg som ved fylkestingsvalg, mens andre ønsket å se på hvilke effekter personvalget hadde i det kommende fylkestingsvalget før de fattet et vedtak. Representant Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) fremmet et forslag om et tredje alternativ. Hun foreslo at man skulle innføre samme ordning som i Sverige, hvor hver velger bare kan gi én personstemme. Flertallet fulgte komiteens anbefalinger. Stortinget valgte derfor å følge komiteens anbefalinger og evaluere hvordan personvalgsreglene hadde påvirket fylkestingsvalget i 2003 før man fattet et vedtak. 11

3.2.3 Stortingets behandling andre gang De nye personvalgsreglene ble innført ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Reformen ble evaluert av Rokkansenteret og Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen på oppdrag fra departementet. Evalueringen baserte seg på et omfattende datagrunnlag: en spørreundersøkelse blant et utvalg av listekandidater, lokalvalgsundersøkelsen, intervjuer med medlemmer av partienes nominasjonskomiteer i utvalgte kommuner, aggregerte data fra Statistisk Sentralbyrå og det endelige valgoppgjøret for personstemmene i 407 kommuner og i samtlige fylkeskommuner (Rokkansenteret 2004). Evalueringen viste at den nye personvalgordningen ikke hadde hatt noen merkbar effekt på kandidatutvelgelse ved fylkestingsvalg. Svært få av kandidatene klarte å passere sperregrensen på åtte prosent, og de som greide det ville stort sett blitt innvalgt uansett. Personstemmene hadde større innflytelse ved kommunestyrevalg, men også her hadde partiene stor påvirkning på utfallet. Utfallet kunne i stor grad bestemmes av hvilke kandidater partiene førte opp som listetopper som dermed ville motta stemmetillegg og hvilke kandidater de satte nederst på listen. I 2005 la departementet frem et nytt lovforslag. Det ble redegjort for de foreløpige erfaringene fra fylkestingsvalget i 2003 og funnene fra evalueringsrapporten. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité mente at resultatene fra evalueringen var interessante. Både fordi det var stortingsvalg senere dette året og reglene dermed ikke ville tre i kraft uansett og fordi det fortsatt var begrenset erfaring med personstemmer, anbefalte komiteen at man skulle utsette behandlingen av spørsmålet om personstemmer ved stortingsvalg til etter fylkestingsvalget i 2007. I stortingsdebatten trakk daværende statsråd Erna Solberg frem at det var ønskelig med personvalg ved stortingsvalg. Dette ville forsterke det norske demokratiet ved at det ville kreve mer av enkeltrepresentanter. Videre ville en slik ordning potensielt også påvirke partienes maktforhold innad. Hun støttet imidlertid komiteens innstilling om å evaluere fylkestingsvalget i 2007 før man behandlet lovforslaget om personvalg ved stortingsvalg. I 2009 tok departementet igjen opp saken, og redegjorde for erfaringene med personvalg ved fylkestingsvalget. Erfaringene viste at personvalgsreglene ikke hadde påvirket resultatene ved fylkestingsvalget i stor grad. Man var imidlertid usikker på hvordan dette kunne slå ut ved stortingsvalg, siden det er langt færre mandater som velges. Det ble derfor ikke fremmet noe forslag om endring. Et enstemmig Storting sluttet seg til departementets vurdering. 3.2.4 Dokument 8-forslag og Stortingets behandling Dokument 8-forslag fra representanter for Høyre I 2010 fremmet representantene Erna Solberg, Per-Kristian Foss, Jan Tore Sanner og Ingjerd Schou fra Høyre et Dokument 8-forslag om å innføre personvalg ved stortingsvalg. Forslagsstillerne la vekt på at en god valgordning baserte seg på at velgerne skulle få gjennomslag for sine preferanser, både når det gjaldt politikk og kandidater. 12

Forslagsstillerne hevdet at det var på tide med en ny valgreform hvor velgerne også ved stortingsvalg fikk innflytelse på personvalget. Videre trakk de frem Norges naboland som eksempler på hvordan personvalg kan foregå på nasjonalt nivå, og i hvor stor grad det kan påvirke utfallet. Representantene fra Høyre fremmet følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg ved stortingsvalget i 2013. Stortinget ber om at reglene om kåring av kandidater endres, slik at et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Av forslaget kom det altså frem at representantene ønsket personvalg ved stortingsvalg, og at de ønsket en sperregrense på åtte prosent for at personstemmene skulle få betydning. Forslagsstillerne gikk ikke inn på hvor mange personstemmer det skulle være mulig å gi. Stortingets behandling av dette forslaget resulterte i anmodningsvedtaket som er omtalt innledningsvis og som danner bakgrunnen for utarbeidelsen av dette høringsnotatet. 3.3 Tilbakemeldinger fra internasjonale valgobservatører Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sitt kontor for demokrati og menneskerettigheter (ODHIR) gir, blant annet gjennom valgobservasjon, anbefalinger på områder der et lands valgordning ikke er i tråd med internasjonale prinsipper og standarder. De har ved flere anledninger kommentert den norske personvalgordningen. I evalueringen av 2013-valget påpeker OSSE at den norske valgordningen aldri har medført at en stortingsrepresentant har blitt valgt som følge av personstemmer. I tilsvarende rapport fra stortingsvalget i 2009 heter det: Valgloven bør endres for å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke valget av en bestemt kandidat ved å senke terskelen. Hvis ikke bør man bytte til et system med lukket liste. Det ble videre kommentert at ordningen kan være villedende. Velgerne forstår muligens ikke systemet, spesielt siden terskelen er langt lavere ved lokalvalg. OSSE foreslår at man enten endrer valgloven og åpner for reelt personvalg, eller at man fjerner valglovens formelle bestemmelser om personstemmegivning, slik at ordningen ikke er egnet til å forvirre. I sin oppfølgingsrapport til OSSE har departementet sagt seg enig i at det kan oppfattes som et demokratisk problem at dagens ordning i realiteten er en personvalgordning uten betydning. Det kan være problematisk at velgerne inviteres til å gjøre endringer på stemmeseddelen uten at dette i praksis får betydning. Departementet har derfor fremholdt overfor OSSE at man vil vurdere hvilke endringer som kan gjøres i dagens ordning. 13

3.4 Fullmaktskomiteens innstilling (2013-2014) I Innst. 1 S (2013-2014) omtalte Stortingets fullmaktskomité retting av stemmesedler. De trakk frem at stemmesedlene har ulik utforming på grunn av de ulike reglene om personvalg ved stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Komiteen mente at erfaringer har vist at velgere har misforstått hvordan de skal rette på stemmeseddelen på grunn av utformingen. Dette kan ha ført til at rettingen enten ikke har blitt godkjent, eller at resultatet har blitt det motsatte av hva velgeren faktisk har ønsket. 3.5 Utredning av ulike personvalgordninger Institutt for samfunnsforskning (ISF) har foretatt analyser av konsekvensene av å innføre ulike personvalgsordninger ved stortingsvalg på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Siden dagens valgordning gir velgerne mulighet til å endre rekkefølgen på kandidater, samt å stryke kandidater, ønsket departementet å utrede hva konsekvensene ville være om man endret valgordningen. Dette kunne enten være ved at man innfører en ordning lik den som benyttes ved fylkestingsvalg eller den ordningen som benyttes ved svenske riksdagsvalg. ISF har analysert konsekvensene av disse ordningene både ved å ta for seg tidligere forskning på feltet og erfaringer med slike personvalgsordninger. De simulerte også resultatene med ulike nivåer av sperregrenser. 4. Erfaringer med personvalgsordninger 4.1 Erfaringer med personvalg ved stortingsvalg og fylkestingsvalg 4.1.1 Personvalgets omfang ved stortingsvalg Det er mange velgere som benytter seg av muligheten til å rette på listene ved stortingsvalg, selv om dette ikke har noen effekt på sammensetningen av Stortinget. Andelen er likevel betydelig lavere enn ved lokalvalg. Det er uklart hva som forklarer den relativt høye rettefrekvensen. Dels kan det tolkes som et ønske fra velgerne om å uttrykke symbolsk støtte eller misnøye til enkeltkandidater. Det at rettingen ikke har noen konsekvenser, kan gjøre det ufarlig å uttrykke sympatier på denne måten. En annen mulighet er at velgerne tror at personvalgordningen har en reell effekt på sammensetningen av Stortinget, og at de retter på listene for å påvirke hvem som blir valgt. Dette virker spesielt nærliggende med tanke på at rettingene faktisk har en effekt ved lokalvalgene, og at mange velgere ikke har kunnskap om de forskjellige reglene ved ulike typer valg. 14

4.1.2 Holdninger til personvalg ved stortingsvalg Personvalgsordningene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har bred og stabil oppslutning blant velgerne. Vi vet mindre om velgernes holdninger til personvalg ved stortingsvalg. Dette ble undersøkt i forbindelse med stortingsvalgsundersøkelsene i 2001 og 2005, men med såpass ulike spørsmålsformuleringer at svarene ikke kan sammenlignes. I 2001 ble det vist til et forslag om personvalg fra valglovutvalget, og i overkant av en tredjedel svarte at velgerne bør få avgjørende innflytelse over personvalget. Drøyt halvparten mente at partiene fortsatt bør bestemme. I undersøkelsen fra 2005 ble det henvist til personvalgordningene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, noe som antakelig gav mer positive assosiasjoner enn et offentlig utvalg. Nesten 60 prosent var positivt innstilt til en lignende ordning også ved stortingsvalg, mens en tredjedel var imot. I en undersøkelse gjennomført av Karlsen og Narud blant stortingskandidatene ved 2009- valget svarte nærmere ni av ti kandidater at partiene burde avgjøre den endelige rangeringen av listekandidatene. Tolv prosent mente at velgerne burde avgjøre den endelige rangeringen. Her er det viktig å være oppmerksom på at formuleringen avgjøre peker i retning av en helt åpen løsning med sterkt personvalg, og ikke bare en eller annen form for innslag av personvalg. 4.1.3 Stortingsvalg og kandidatenes betydning Velgernes kandidatkjennskap er relativt høy ved stortingsvalg. Selv om valgordningen så langt ikke har gitt velgerne noe behov for å vite hvem stortingsvalgkandidatene er, kan den generelle interessen og kunnskapsnivået innebære at kandidatene ved stortingsvalg er mer kjente for velgerne enn det kandidatene ved fylkestingsvalg er. Det er også slik at velgerne er tilfredse med det norske demokratiet, til tross for fraværet av en personvalgordning ved nasjonale valg. Det er riktignok forskning som viser at tilfredsheten med demokratiet er større i land med personvalg enn i land uten. Norge er likevel på toppen av listen med hensyn til demokratitilfredshet, og det uten et valgsystem med reelt innslag av personvalg. Som vi har vært inne på tidligere, er det mange som retter på listene ved stortingsvalg, selv om det ikke har noen effekt. 4.1.4 Personvalgets omfang ved fylkestingsvalg Personvalgordningen ser ikke ut til å ha hatt noen vesentlig effekt på kandidatutvelgelsen i de tre fylkestingsvalgene den har blitt benyttet. Både i 2003, 2007 og 2011 har kun 1-2 prosent av fylkestingsrepresentantene blitt valgt inn på personstemmer alene. Velgerne har i beskjeden grad uttrykt personpreferanse, og når det har skjedd, har stemmene som oftest gått til kandidater som partiene allerede hadde plassert øverst på listene. Få kandidater har klart å passere sperregrensen på åtte prosent. De få som faktisk har klart det, har enten ikke blitt 15

innvalgt fordi de representerer partier som ikke har fått mandater eller de ville blitt innvalgt uavhengig av personstemmene. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er stabilt langt lavere enn ved stortingsvalg og noe lavere enn ved kommunestyrevalg. Den er nedadgående over tid, fra rundt 70 prosent på 1970- og 1980-tallet til i underkant av 60 prosent ved de seneste valgene. Innføringen av personvalg i 2003 medførte ikke en økning i valgdeltakelsen den sank med cirka ett prosentpoeng. Siden den gang har imidlertid valgdeltakelsen økt noe. Analyser fra Institutt for samfunnsforskning 2 viser at andelen velgere som rettet på listene, det vil si avga personstemme, var omkring en fjerdedel ved de tre fylkestingsvalgene. 4.1.5 Holdninger til personvalg ved fylkestingsvalg Det er bred oppslutning om velgernes innflytelse over kandidatutvelgelsen ved fylkestingsvalg. Dette gjelder både blant velgere og fylkestingskandidater. En undersøkelse gjennomført av Rokkansenteret viser at ca. 70 prosent av velgerne ønsker å styrke eller opprettholde velgerinnflytelsen over personvalget. Andelen som oppgir at de ikke vet eller ikke har noen mening om spørsmålet er på noe over 20 prosent. Blant fylkestingskandidatene er støtten til velgerinnflytelse enda sterkere. Nærmere 90 prosent oppgir at de vil styrke personvalget eller beholde ordningen slik den er nå. Kun et lite mindretall av kandidatene vil redusere eller fjerne velgernes innflytelse over personvalget. 4.1.6 Fylkestingsvalg og kandidatenes betydning Som tidligere nevnt er kandidatkjennskapen i Norge generelt høy. 68 prosent kjenner til navnet på minst én kandidat som stiller til valg i valgkretsen. En undersøkelse fra Roglandsforskning fra 2000 viser at 26 prosent av velgerne mente at kandidater og ledere var viktigst for valg av parti ved fylkestingsvalg. Tilsvarende tall for kommunestyrevalg og stortingsvalg var henholdsvis 40 og 20 prosent. Enkeltkandidater var altså langt mindre viktig for velgerne ved fylkestingsvalg enn ved kommunestyrevalg. 4.1.7 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved fylkestingsvalg Rokkansenterets evaluering av fylkestingsvalgene viser at kvinnelige kandidater har fått noen færre personstemmer enn sine mannlige kolleger. Det betyr ikke nødvendigvis at velgerne foretrekker mannlige kandidater som sådan. Det de først og fremst foretrekker, er toppkandidatene som ofte er menn. Velgerne stemte altså i tråd med, ikke på tvers av, preferansene til partienes nominasjonskomiteer. Dette betyr ikke at kjønnsforskjellene ikke er reelle, men at de forklares av andre faktorer, spesielt listeplassering og politisk erfaring. 2 Personvalg ved stortingsvalg. Konsekvenser av en endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning 2014. 16

Heller ikke kandidatenes alder viste seg å ha betydning for kandidatenes personstemmetall ved fylkestingsvalgene. Når det gjelder personvalg og etniske minoriteter, er det slik at dette generelt ser ut til å ha hatt en viss betydning for deltakelsen ved lokale valg. Det at det finnes synlige politikere med minoritetsbakgrunn i lokalpolitikken har en mobiliserende effekt på minoritetsvelgere. Dette er sannsynligvis vel så viktig for mobiliseringen som det å kunne gi personstemme i seg selv. 4.2 Erfaringer med personvalg ved kommunestyrevalg 4.2.1 Personvalgets omfang ved kommunestyrevalg Personvalg har større betydning for kandidatkåringen ved kommunestyrevalg enn ved fylkestings- og stortingsvalg. Det er flere velgere som retter på listene, og det er flere kandidater som blir valgt inn som følge av personstemmer. Som det fremgår av tabell 1, har andelen rettede stemmesedler økt over tid. Rundt en fjerdedel av velgerne rettet på stemmeseddelen ved valgene fra 1979 til 1995. Deretter har andelen økt til over 40 prosent ved de to siste kommunestyrevalgene. Kommunestyrevalg 1979 1987 1995 2003 2007 2011 Valgdeltakelse 73 % 69 % 63 % 59 % 61 % 64 % Andel rettede stemmesedler 26 % 24 % 27 % 37 % 40 % 42 % Tabell 1. Valgdeltakelse og andel rettede stemmesedler ved utvalgte kommunestyrevalg. Kilde: SSB, Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning. Ved kommunestyrevalgene i 2003 og 2007 ble henholdsvis 60 og 63 prosent av mandatene vunnet av kandidater som ble valgt inn av personstemmene. Likevel, de fleste av disse kandidatene ville også ha blitt valgt inn hvis man fulgte rekkefølgen på listen. Det er med andre ord slik at partiene og velgerne som retter ofte har sammenfallende preferanser. Hvis vi konsentrer oss om de som kun ble valgt inn på grunn av personstemmer, så gjelder det omtrent en fjerdedel. Velgernes rettinger førte til at disse kandidatene ble valgt inn på bekostning av andre kandidater som partiene hadde satt lengere opp på listen. 4.2.2 Kommunestyrevalg og kandidatenes betydning Personvalg forutsetter at velgerne har kunnskap om listekandidatene. Kandidatkjennskapen i Norge er generelt høy. Undersøkelsen fra Rogalandsforskning fra 2000 viser at 40 prosent av velgerne mente at kandidater og partiledere var viktigst for valg av parti ved kommunestyrevalg. Tilsvarende tall for fylkestingsvalg og stortingsvalg var henholdsvis 26 og 20 prosent. Bestemte saker og alminnelig partitillit hadde derimot større betydning ved stortingsvalg enn ved kommunestyrevalg. 17

Hvor mange som sier at kandidater er viktig, påvirkes imidlertid av spørsmålsformuleringen. I Lokalvalgsundersøkelsen fra 2007 svarte bare 11 prosent at listekandidater var viktigst for deres partivalg ved kommunestyrevalget, og denne andelen har sunket over tid. Hvorvidt listekandidater er avgjørende for selve partivalget, sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om velgernes vilje til å stemme på kandidater. Velgerne oppfatter gjerne partiforskjellene som mindre i kommunene enn i rikspolitikken, og mange kommunale saker følger ikke de nasjonale politiske stridsspørsmålene. 4.2.3 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved kommunestyrevalg Kvinner Kvinner har tradisjonelt vært underrepresentert i folkevalgte organer. Spørsmålet om kvinnerepresentasjon har vært særlig dominerende i tilknytning til kommunestyrevalgordningen. Tidligere forskning på norske kommunestyrevalg peker i retning av at representasjonen av kvinner påvirkes av velgernes listerettinger. Kvinner får noe færre personstemmer enn menn, og dette har konsekvenser for kjønnssammensetningen i kommunestyrene. Forsker Ottar Hellevik har i analyser av kommunestyrevalg over flere tiår vist at kvinnelige kandidater i snitt kommer dårligere ut av personvalgoppgjøret enn mannlige kandidater. Det negative utslaget har likevel avtatt over tid. Reduksjonen i kommunestyrenes kvinneandel som skyldes velgernes listeretting har gått fra ti prosent i 1975 til fire prosent i 2007. Som nevnt over, viser imidlertid undersøkelser at kandidatenes sosiale bakgrunn (alder, kjønn og etnisk tilhørighet) i realiteten har lite å si for om velgerne retter på listen. Det at kvinnelige kandidater har kommet noe dårligere ut av personvalget ser ikke ut til å være et resultat av bevisst retting til fordel for menn. Dette er også konklusjonen ut fra analyser av mønstrene for retting, og på bakgrunn av intervjuundersøkelser utført i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen i 2003. Undersøkelsene viser en positiv holdning til kvinnelige representanter blant velgerne. Mannlige kandidater har imidlertid oftere egenskaper som velgerne vektlegger, slik som lokalpolitisk erfaring. Ettersom kvinnene har kommet sterkere med i kommunalpolitikken, konkurrerer de nå mer på lik linje med menn. Dette kan forklare at den negative effekten av listerettingen på kvinnerepresentasjonen har avtatt ved de siste valgene. Etnisitet og innvandrerbakgrunn Det kan se ut som om personvalg har en viss betydning for deltakelsen blant etniske minoriteter i lokale valg. Politikere med innvandrerbakgrunn blir utsatt for mange listerettinger ved kommunestyrevalg i Norge. En analyse av kommunestyrevalget i 2007, gjennomført av Johannes Bergh og Tor Bjørklund, viser at etniske minoriteter som har mulighet til å stemme på kandidater av samme bakgrunn har høyere valgdeltakelse enn andre. Det er likevel ikke sikkert at personvalgsystemet i seg selv forklarer dette. At det finnes synlige politikere med minoritetsbakgrunn i lokalpolitikken har en generell mobiliserende effekt på minoritetsvelgere, og dette synes viktigere enn mobiliseringen knyttet til å gi personstemmer. 18

4.3 Hvem retter på listene? Vi har kun data om hvem som retter på listene ved lokalvalg. Rokkansenterets analyser fra 2008 av lokalvalgene i Norge viser at velgerne som retter på listene utgjør en nokså aktiv lokalpolitisk elite. En stor andel av partimedlemmene retter på listene. Listeretting er blant annet fremstilt som en tilleggsarena for den kommunalpolitiske eliten en forlengelse av partienes nominasjonsprosesser. Politisk interesserte velgere og personer med lokalpolitiske verv har større tilbøyelighet til å personstemme enn andre velgere. Ved lokalvalgene i 2003 og 2007 rettet 72 prosent av kommunestyrekandidatene på listene mot rundt 40 prosent av velgerne generelt. Siden andelen velgere som retter er stabilt økende, har det funnet sted en utjevning mellom den lokalpolitiske elite og den vanlige velger. Menn har vært noe mer aktive i listerettingen enn kvinner. I tillegg har yngre velgere vært mer aktive enn eldre. Analysen viste også at velgere bosatt i mindre befolkede kommuner og fylker ga mer uttrykk for personpreferanse enn velgere bosatt i større kommuner og fylker, selv om det har funnet sted en viss utjevning på dette punktet. 4.4 Hvorfor gir velgerne personstemmer? Rokkansenteret har undersøkt velgernes begrunnelser for å gi personstemme ved kommunestyrevalgene i 2003 og 2007. Kandidatenes standpunkt i viktige politiske saker skiller seg ut som den viktigste begrunnelsen. Spesifikk kjennskap til kandidatene og kandidatenes politiske erfaring spiller også en viktig rolle. Sosiale faktorer har mindre betydning. Svært få velgere oppga at kandidatenes kjønn, alder eller etniske bakgrunn var viktige kriterier for personstemmegivningen. Rokkansenteret har også foretatt en analyse av personstemmegivningen ved fylkestingsvalget i 2007, og finner at kandidatenes politiske erfaring og listeplassering har størst effekt på personstemmene. Særlig toppkandidater og kandidater med ordførererfaring skiller seg ut. Det er altså slik at partienes opprinnelige rangering av kandidatene har stor betydning for velgernes personstemmegivning. Heller ikke her er sosiale faktorer som kjønn og alder utslagsgivende. Når det gjelder den store andelen som ikke retter på listene ved fylkestingsvalg, er begrunnelsen at de er opptatt av partivalget, og i mindre grad enkeltpolitikere. 60 prosent av dem som ikke ga personstemme i 2003 og 2007 oppga at de gjorde dette fordi de først og fremst var opptatt av å stemme på parti. Rundt halvparten sa seg enig i at partiets liste var god nok som den er, og at det derfor ikke var behov for å endre på den. 4.5 Organiserte retteaksjoner Debatten om organiserte retteaksjoner har foregått i tilknytning til kvinne- og minoritetsrepresentasjon, geografisk representasjon og ikke minst i diskusjonen om slengere. 19

Kvinnekuppvalget er blitt et begrep. Det sikter til kommunestyrevalget i 1971, da det ble kvinneflertall blant de folkevalgte i Oslo, Asker og Trondheim. Slike kvinnekupp har vært sett på som en bevisst favorisering av kvinnelige kandidater for å motvirke den allmenne tendensen til at rettingen favoriserer menn. Det har også vært forsøk på rette- og strykeaksjoner i innvandringsmiljøer, blant annet da det sirkulerte ferdig utfylte stemmesedler med rettinger til fordel for en kandidat med innvandrerbakgrunn i 1991. Medieoppmerksomheten rundt dette utløste imidlertid motreaksjoner som førte til at vedkommende ikke lyktes i å rykke opp på listen. Det finnes kun få eksempler på slike organiserte retteaksjoner. For det første krever det en faktisk organisert mobilisering blant velgergrupper, noe som i et lengre tidsperspektiv er uvanlig. For det andre vil slike aksjoner kunne få medieoppmerksomhet som vil kunne utløse en motreaksjon, slik eksempelet over viser. For det tredje finnes det mekanismer som begrenser innflytelsen av slik organisering: - Stemmetillegget sikrer partiene en relativt sterk innflytelse. - Tilstedeværelsen av sperregrenser er et virkemiddel som kan motvirke at mindre grupper velgere får uforholdsmessig stor innflytelse. Til sist må det nevnes at det er en glidende overgang mellom aksjoner og generell popularitet. At en eller flere kandidater får svært mange personstemmer kan ofte tyde på at kandidaten er populær blant mange velgere, heller enn at det ligger en bevisst, organisert mobilisering bak. 4.6 Erfaringer med personvalg i Sverige 4.6.1 Kort om personvalgordningen ved valg til Riksdagen Sveriges innslag av personvalg ved nasjonale valg til Riksdagen representerer, i likhet med norske fylkestingsvalg, en form for mellomløsning mellom hensynet til partienes kontroll over hvem som blir valgt og hensynet til velgernes innflytelse på kandidatkåringen. Velgerne kan gi personstemmer, men det er forsøkt å finne en balanse gjennom en formell sperregrense. Personvalg ble innført fra og med riksdagsvalget i 1998. Før dette hadde man ikke personvalg ved svenske valg, med unntak av valget til EU-parlamentet i 1995 og noen forsøk ved kommunevalgene i 1994. Sveriges personvalgordning er et av alternativene som departementet ser nærmere på som grunnlaget for endring av den norske personvalgordningen. Vi vil derfor redegjøre for Sveriges ordning og deres erfaringer nedenfor. 4.6.2 Én personstemme Personstemmegivning ved riksdagsvalg foregår ved at velgerne kun kan gi én personstemme, 20

slik dette er regulert i den svenske valgloven kapittel 6 og 7 3. Det er ikke obligatorisk å avgi personstemme. Personstemme avgis ved å sette et kryss ved kandidatens navn på stemmeseddelen til det partiet man ønsker å stemme på. Det er ikke mulig å gi personstemme til kandidater fra andre lister (slengere). Det er bare mulig å stemme på de kandidater på stemmeseddelen som gjelder for hver enkelt velgers valgkrets. Visse partier har imidlertid namnvalsedlar som gjelder for alle valgkretser. Disse kan anvendes ved personstemmegivning uavhengig av valgkretstilhørighet, og benyttes i hovedsak for at mindre partier skal få sine toppkandidater valgt inn. 4.6.3 Fri nominasjonsrett og kandidatregistrering Velgerne kan i visse tilfeller selv foreslå et kandidatnavn og skrive det opp på stemmeseddelen. Dette kalles fri nominasjonsrett. Det er altså mulig å stemme på en person som ikke er nominert av partiet. Partiene kan imidlertid låse sine stemmesedler gjennom å registrere sine kandidater på forhånd. Registreringen av kandidater innebærer at partiet beskytter sin kandidatliste fra at velgere kan legge til navn på stemmeseddelen og dermed nominere andre kandidater enn dem partiet har valgt. De fleste partiene velger å gjøre dette. Partiene kan dermed enten - stille en liste der de oppførte kandidatene er registrert, hvor velgerne kan gi personstemme til én av disse kandidatene, eller - stille en liste hvor de oppførte kandidatene ikke er registrert, der velgerne selv kan nominere en kandidat som ikke står på listen. Det første navnet som er ført opp blir da en personstemme på denne kandidaten. Den frie nominasjonsretten kan føre til at personer som ikke er klar over det og/eller ikke ønsker det, faktisk får stemmer nok til å bli valgt inn. Dette har skjedd flere ganger. Det er likevel mulig å frasi seg sin plass gjennom skriftlig erklæring. 4.6.4 Sperregrense Sverige baserer personvalget på en formell sperregrense. For at personvalget skal ha effekt, må en kandidat ha minimum fem prosent av partiets totale stemmetall i valgkretsen som personlige stemmer. Hvis ikke får de personlige stemmene ingen betydning i valgoppgjøret. Sjansen for at en enkeltkandidat skal oppnå minimum fem prosent personstemmer reduseres naturligvis ved at hver velger bare har én personstemme. 3 Kap 6, 3: Kandidatnamnen ska vara uppförda i nummerordning. Varje kandidat ska identifieras så att det framgår vem som avses. Valsedlarna ska dessutom vara utformade så att väljarna kanlämna en särskild personröst och innehålla upplysning ompersonvalets innebörd. Lag (2010:1416). Kap 7, 2: Väljare som vill lämna en särskild personröst skall påvalsedeln markera detta i det särskilda utrymme för personröstsom finns vid den kandidat som de helst vill se vald. 21

Da ordningen med sperregrense ble innført, var denne på åtte prosent ved riksdagsvalg, slik som det er i dag ved norske fylkestingsvalg. En grunnlovsutredning fra 2008 foreslo å redusere sperregrensen fra åtte til fem prosent ved riksdagsvalg, noe som ble vedtatt. Lovendringen trådte i kraft fra og med riksdagsvalget i 2014. 4.6.5 Personvalgets omfang i Sverige Erfaringene fra Sverige er, som fra fylkestingsvalgene i Norge, at flertallet av kandidatene som passerer sperregrensen ville blitt innvalgt selv om valgsystemet ikke hadde gjort det mulig å personstemme. Velgerne bekrefter i stor grad partienes rangering av kandidatene. Den direkte effekten av personvalget viser seg først når velgerne setter partienes rangering til side. Erfaringene viser at velgerne i svært liten grad gjør det. Valgresultatene fra norske fylkestingsvalg og svenske riksdagsvalg har også det til felles at den store kandidatmassen får få personstemmer, mens få kandidater får mange personstemmer. I 1998 ble en fjerdedel av de 349 riksdagsrepresentantene valgt inn med bakgrunn i personstemmer. Mange av disse stod allerede så høyt på listen at de hadde kommet inn uansett. Kun 12 representanter lyktes i å dytte den kandidaten som partiet hadde nominert nedover på listen og selv ta plass i Riksdagen. Dette vil si en direkte effekt av personvalget på sammensettingen av Riksdagen på 3,4 prosent. Valgdeltakelsen endte på 81 prosent, den laveste siden 1958. Det første riksdagsvalget med personvalg gav med andre ord ikke uttelling i form av økt valgdeltakelse. Ved de tre påfølgende valgene ble enda færre representanter skiftet ut på bakgrunn av personstemmer alene, selv om valgdeltakelsen økte noe i 2006 og 2010. Sperregrensen ble senket fra åtte til fem prosent før valget i 2014, og dette medførte at flere kandidater ble valgt inn på personstemme. Dette gjaldt 98 av Riksdagens 349 representanter. Det var likevel slik at de aller fleste av disse uansett ville blitt valg inn, fordi partiene hadde plassert dem høyt på listene. Kun 12 kandidater, like mange som i 1998, kunne takke personstemmene alene for at de ble valgt inn. Sveriges erfaringer med å senke sperregrensen er altså at dette har liten betydning. Vel så utslagsgivende for den begrensede effekten av personvalgordningen er andre elementer, og da spesielt antallet personstemmer som hver velger har til disposisjon. Blant svenske valgforskere har deltakelsen i personvalg blitt vurdert som skuffende lavt. Dette var noe overraskende, siden reformen i utgangspunktet var populær blant velgerne. Uttrykk som katastrof ble blant annet benyttet i debatten som etterfulgte valget i 1998. Den svenske statsviteren Sören Holmberg uttrykte sågar at om ingen kommer blir der ingen fest da valget ble evaluert året etter. Enkelte hevdet det ikke var reglene som var problemet, men at partiene ikke benyttet seg av de mulighetene som valgsystemet ga dem. Andre mente at det å fjerne sperregrensen kunne bidra til å mobilisere enkeltgrupper som innvandrere og unge. Sperregrensen ble som nevnt senket, men uten at dette gav noen særlig effekt. 22

Det har også blitt trukket frem at personvalget kompliserer valghandlingen for velgerne. Siden Sverige har felles valgdag, må velgerne ikke bare ta stilling til partivalget til riksdagen, kommunestyrene og landstingene, men også til hvilke kandidater de skal stemme på i de respektive valgene (i alt seks valg). Dette gir en relativt høy kompleksiteten i valghandlingen. 4.6.6 Riksdagsvalg og kandidatenes betydning Kandidatkjennskapen er betydelig lavere i Sverige enn i Norge. Velgernes kunnskap om kandidatene er faktisk redusert over tid. Ifølge de svenske valgforskerne Henrik Oscarsson og Sören Holmberg kunne 60 prosent av svenske velgere navnet på minst én riksdagskandidat på 1960-tallet. Tilsvarende tall nå er på under 40 prosent. I perioden 1973 98 var andelen velgere som kunne nevne navnet på minst én riksdagskandidat aldri høyere enn 50 prosent. Ved 2010-valget oppga bare 28 prosent av velgerne det riktige navnet på minst én riksdagskandidat fra velgerens valgkrets. I tillegg går det frem at ved valget i 1998 var i overkant av 50 prosent av dem som personstemte i ettertid ikke i stand til å huske hvem de hadde stemt på. Mange av dem som oppga å ha gitt personstemme til en navngitt kandidat kunne umulig ha gjort det, siden den kandidaten de oppga ikke var kandidat på den aktuelle partilisten. Langt de fleste kandidater ser altså ut til å være ukjente for velgerne. Velgerne i Sverige oppgir manglende kunnskap om kandidatene som den viktigste begrunnelsen for ikke å personstemme (tall fra 1998 og 2002). Forholdene er altså ganske annerledes enn i Norge på dette punktet. Personvalgreformen ser ikke ut til å ha bidratt til å øke velgernes kandidatkunnskap. Svenske valgforskeres konklusjon er at kandidatanonymitet forklarer personvalgreformens manglende gjennomslagskraft blant velgerne. Det har også blitt slått fast at personvalgets målsetting om å bedre relasjonene mellom velgerne og de folkevalgte ikke har blitt oppnådd. Graden av mistillit til politikerne øker, og da synker også velgernes kandidatkjennskap. 4.6.7 Hvem retter på listene og hvorfor? Det er generelt sett små forskjeller mellom ulike sosiale gruppers deltakelse i personvalget. Kjønnsforskjellene er små, noe som også gjelder forholdet mellom ulike yrkesgrupper. Yngre velgere personstemmer noe hyppigere enn eldre velgere. Velgere med høy utdanning personstemmer hyppigere enn velgere med lav utdanning. Forskeren Peder Nielsen konkluderer med at personvalet hittills främst har fungerat som en påverkanskanal för de väljare som är politiskt intresserade och kunniga och som känner sig hemma i den etablerade partipolitiska strukturen. Når det gjelder begrunnelsen for å personstemme, viser SOU 1999:64 4 at 30 prosent av velgerne oppga kandidatenes gruppetilhørighet (geografi, kjønn, yrke/klasse og alder) som begrunnelse for sitt kandidatvalg ved 1998-valget. Nesten like mange oppgir kandidatens personlige egenskaper som begrunnelse. Den viktigste begrunnelsen for å ikke personstemme 4 SOU 1999:64 Representativt demokrati. 23

var, som nevnt, manglende kunnskap om kandidatene. Den nest vanligste årsaken var motstand mot selve ordningen. Manglende interesse for personvalg, vanskeligheter med å velge og mangelen på gode kandidater spilte en liten rolle for ikke å delta. 4.6.8 Personvalgets betydning for sosial representasjon ved riksdagsvalg Kvinner Personvalgreformens mulige betydning for kjønnssammensetningen av riksdagen var en viktig debatt i forkant av den svenske reformen. Enkelte mente at kvinnene kunne komme dårligere ut enn sine mannlige kandidatkolleger, mens andre mente at kvinnene tvert imot ville ha fordel av personvalg. I vurderingen av det første valget med personvalg i 1998 ble ordningen ansett som kjønnsnøytral. Mannlige kandidater fikk flere personstemmer enn kvinnelige kandidater. Ubalansen ble som i Norge for en stor del forklart med at mannlige kandidater i gjennomsnitt var plassert høyere på listene enn kvinnelige kandidater. Det har derfor blitt konkludert med at det er partienes nomineringer, heller enn personstemmene, som disfavoriserer kvinnene. Kvinnerepresentasjonen i Riksdagen synes å ha stabilisert seg rundt 50 prosent i senere år. Etnisitet og innvandrerbakgrunn SOU 1999:64 viser til at innvandrerkandidater får viktig drahjelp fra organiserte grupper, familiemedlemmer og bekjente. I den svenske personvalgevalueringen vises det til at reformen først og fremst hadde betydning for de innvandrerne som var partimedlemmer og listekandidater, og at mobilisering har foregått som en form for kompensering for svak støtte fra eget parti. Til tross for slik mobilisering viser tall fra 2006-valget at kandidater med utenlandsk bakgrunn kom noe dårligere ut enn andre. De fikk færre personstemmer og ble i mindre grad valgt på personstemmer sammenliknet med den posisjonen de hadde på stemmesedlene ved riksdagsvalget. 5. Vurdering av alternativer for ny personvalgordning ved stortingsvalg I NOU 2001:3 la valglovutvalget vekt på at personvalgsreglene ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg burde endres slik at velgerne skulle få mer reell innflytelse. De nye personvalgsreglene for kommunestyre- og fylkestingsvalg ble vedtatt i 2003, men personvalgsreglene for stortingsvalg forble uendret. Departementet har nå utredet muligheten for å endre personvalgsreglene også ved stortingsvalg. Nedenfor presenteres de tre alternativene av personvalgordninger som etter departementets vurdering vil kunne være aktuelle å innføre ved norske stortingsvalg. Disse alternativene ivaretar i stor grad balansegangen mellom hensynet til partiene og velgernes innflytelse. Innenfor de ulike alternativene redegjøres det kort for ISFs simuleringer av hvilke konsekvenser endringer av personvalgordningen kan få. 24

5.1 Personstemme til flere kandidater med sperregrense på åtte prosent I Ot.prp 45 (2001-2002) foreslo departementet, basert på valglovutvalgets anbefalinger, at det skulle innføres samme regler for personvalg ved fylkestingsvalg og stortingsvalg. Stortinget besluttet å evaluere de påfølgende fylkestingsvalgene for å kunne fatte en beslutning på grunnlag av hvordan personvalgsreglene hadde påvirket kandidatkåringen. Som erfaringene med personvalg ved fylkestingsvalg har vist, har personvalgsreglene ved fylkestingsvalg ikke medført store endringer i kandidatkåringen. Hovedfunnet er at det synes å være stor grad av samsvar mellom partienes og velgernes preferanser. En slik ordning tilsvarer personvalgsordningen ved norske fylkestingsvalg som i korte trekk går ordningen ut på at velgerne kan gi personstemme til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen til partiet en faktisk stemmer på. Det foreligger en sperregrense på åtte prosent en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere for at disse stemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og kandidatene kåres etter den opprinnelige rekkefølgen på valglisten. ISFs første simulering: Personvalgdeltakelse på 12 prosent Den første runden med simuleringer baserer seg på de faktiske listerettingene og deltakelsesnivået ved stortingsvalget i 2013. Rundt 12 prosent av velgerne rettet på listene ved dette valget. Analysen viser at 11 representanter som i dag ikke sitter på Stortinget ville ha blitt valgt inn, og 11 representanter som i dag har en fast plass på Stortinget ville ikke ha blitt valgt, med en sperregrense på åtte prosent. Dette tilsvarer 6,5 prosent av stortingsrepresentantene. Dersom det ikke hadde vært noen sperregrense, ville 60 representanter blitt skiftet ut. Med en sperregrense på fem prosent ville 18 kandidater blitt skiftet ut. Dette viser at nivået på sperregrensen påvirker omfanget av utskiftninger. 25

70 60 50 40 60 51 41 30 20 10 27 21 18 16 13 11 7 6 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sperregrense (%) Figur 1. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor faktiske personstemmer fra 2013 legges til grunn og velgerne kan gi et ubegrenset antall personstemmer. Simuleringen viser at de fleste partier ville opplevd enkelte utskiftninger. Dette utgjør imidlertid en svært liten andel representanter for alle partiene. I tillegg peker analysen i retning av at kvinnelige kandidater ikke kommer noe dårligere ut med en reell personvalgordning. Tvert imot blir det i denne simuleringen valgt inn 69 kvinnelige representanter, mot dagens 67. Andre simulering: Personvalgdeltakelse på 40 prosent Den andre simuleringen for en slik personvalgordning tar høyde for at flere velgere trolig vil benytte muligheten til å gi personstemme, hvis dette blir innført som en ordning ved stortingsvalg. Det tas fortsatt utgangspunkt i listerettingene ved stortingsvalget i 2013, men tallene er blåst opp slik at personvalgdeltakelsen tilsvarer kommunestyrevalget i 2007. Rundt 40 prosent av velgerne avga personstemme ved dette valget. Dette medfører at utslaget blir større enn i den første analysen. Dersom 40 prosent av velgerne avgir personstemme, vil flere kandidater passere sperregrensen. Med en sperregrense på åtte prosent ser vi at 24 kandidater, eller 14 prosent av stortingsrepresentantene, ville blitt skiftet ut som følge av personstemmene alene. Uten sperregrense blir resultatet det samme som i den første analysen 60 representanter blir skiftet ut. En sperregrense på fem prosent ville ført til at 39 representanter hadde blitt skiftet ut. 26

70 60 50 40 30 20 60 60 58 50 49 39 34 27 24 23 19 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Figur 2. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor andelen personstemmer ligger på nivå med kommunestyrevalg og velgerne kan gi ubegrenset antall personstemmer. Også denne simuleringen tyder på at kvinnerepresentasjonen i liten grad vil bli berørt av personvalget. Personstemmene ville gitt tilsvarende kjønnsfordeling som i dag, det vil si 67 kvinnelige representanter. Disse analysene tyder på at effekten av personvalget vil avhenge av hvor aktivt velgerne benytter seg av muligheten til å gi personstemme. Dersom svært mange velgere benytter seg av muligheten til å gi personstemme, vil sperregrensen lettere kunne overskrides. Velgerne får da innflytelse over sammensetningen av partigruppene i alle partier. Hvis velgerne er mindre aktive, og bare et lite mindretall avgir personstemme, vil sperregrensen være mer effektiv. 5.1.1 Departementets vurdering Sperregrense (%) Det er departementets vurdering at en personvalgordning der velgerne kan gi et ubegrenset antall personstemmer, og med en sperregrense på åtte prosent, representerer en balansegang mellom partienes kontroll og velgernes innflytelse. Velgerne vil få noe mer å si når det gjelder kandidatutvelgelsen, som jo er hensikten med å innføre en personvalgordning ved stortingsvalg. Samtidig beholder partiene en vesentlig del av kontrollen over hvilke kandidater som blir valgt. Sosial representasjon er viktige faktorer som må tas hensyn til når endringer i personvalgsreglene vurderes, da særlig hensyn til kjønnsbalanse og minoritetsrepresentasjon. Dette er ofte hensyn som tas i partienes nominasjoner, og ved å gi velgerne økt innflytelse kan dette svekkes. Undersøkelser av både kommunestyre- og fylkestingsvalg viser at listerettingen i seg selv ikke gir noen negativ effekt verken for kvinne- eller innvandrerrepresentasjonen. 27

Analysene fra ISF tyder på at kvinnerepresentasjonen faktisk kan bli noe styrket dersom man innfører reelt personvalg. Det er departementets vurdering at nevnte hensyn ivaretas ved innføring av en slik personvalgordning. Videre innebærer en sperregrense på åtte prosent en sterk barriere mot at svært få velgere kan få uforholdsmessig stor innflytelse. I praksis er det dermed liten grunn til å frykte organiserte retteaksjoner. Departementet viser også til at ordningen med personstemme til flere kandidater har vært gjeldende ved de tre siste fylkestingsvalgene, og har lange tradisjoner ved kommunestyrevalg. Det er departementets vurdering at en forenkling av regelverket er et viktig argument for å ha tilsvarende personvalgsregler ved stortingsvalg som ved fylkestingsvalg. Det må sies å ha stor verdi at ordninger som benyttes ved ulike valg er noenlunde like. Således bør dette være et element i det norske demokratiske systemet som er kjent for velgerne. En tilsvarende ordning ved stortingsvalg vil derfor innebære en utvidelse av denne praksisen. Så lenge ikke sterke demokratiske hensyn taler for noe annet, bør en tilstrebe en enkel, forståelig og gjenkjennelig valgordning. 5.2 Personstemme til én kandidat med sperregrense på åtte prosent Stortingsdebatten som fulgte Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til dokument 8- forslaget fra Høyres representanter er omtalt i kapittel 2. Den svenske modellen ble da fremmet som et alternativ til representantenes forslag. Denne har blitt benyttet i svenske riksdagsvalg siden 1998, og er redegjort for i kapittel 6. Forskjellen fra det første alternativet består i at velgerne kun kan gi personstemme til én kandidat. Også her vil det være en sperregrense på åtte prosent for at personstemmene skal få betydning. ISFs simulering: Antatte konsekvenser for stortingsvalg Antallet personstemmer som hver enkelt velger har til disposisjon vil nødvendigvis påvirke utfallet av en personvalgordning. Dersom velgerne bare kan gi én personstemme, er det rimelig å anta at færre kandidater vil passere sperregrensen. Siden det har vist seg at velgerne stort sett stemmer i tråd med partienes kandidatlister, er det sannsynlig at fordelingen av personstemmer i sterk grad vil gå i favør av toppkandidatene. Også i denne simuleringen tas det utgangspunkt i personstemmene fra stortingsvalget i 2013. Det legges til grunn en deltakelse i personvalget som tilsvarer kommunestyrevalget i 2007, det vil si rundt 40 prosent. Siden det ikke finnes data fra noen norske valg hvor velgerne bare kan gi én personstemme, vet vi ikke hvordan en slik fordeling vil se ut. En analyse basert på premisset om én personstemme er derfor noe mer usikker enn de foregående analysene. 28

Med en sperregrense på åtte prosent ville en slik personvalgordning ført til at 16 kandidater, eller 9,5 prosent av stortingsrepresentantene, ville blitt valgt inn som følge av personstemmer. Dersom sperregrensen hadde vært fem prosent, ville 26 kandidater 15 prosent blitt skiftet ut. Uten sperregrense er resultatet stadig at 60 kandidater ville blitt skiftet ut. 70 60 60 60 55 50 44 40 34 30 20 10 26 24 20 16 10 7 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Figur 3. Antall representanter som ville ha blitt skiftet ut med en personvalgordning hvor andelen personstemmer ligger på nivå med kommunestyrevalg og velgerne kan gi én personstemme. Velgernes påvirkning vil altså være merkbar. Den er likevel mindre enn i tilsvarende simulering der velgerne kunne gi flere personstemmer: Med én personstemme og sperregrense på åtte prosent ville 16 kandidater blitt skiftet ut, mens med flere personstemmer og samme sperregrense ville tallet vært 24 kandidater. Heller ikke i denne analysen ser man utslag som tyder på at kvinnerepresentasjonen på Stortinget vil svekkes av personvalget. 68 kvinnelige representanter ville blitt valgt inn, én mer enn dagens 67. 5.2.1 Departementets vurdering Sperregrense (%) Det er departementets vurdering at en ordning med én personstemme per velger er enkel å forholde seg til for velgerne. Velgerne trenger da bare å bestemme seg for én kandidat blant alle kandidatene på listen, og gi personstemme til vedkommende. Departementet vil imidlertid trekke frem at å velge dette alternativet innebærer en videreføring av ulike ordninger ved de forskjellige valgene, med en særskilt ordning for stortingsvalg. Med bakgrunn i dette er det departementets vurdering at det kan forventes ugyldige listerettinger dersom personvalgsreglene er utformet forskjellig ved de ulike valgene. Dersom det innføres en ordning med én personstemme ved stortingsvalg, er det departementets oppfatning at reglene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg bør endres tilsvarende. 29

En slik ordning representerer en balansegang mellom partikontroll og velgerinnflytelse Sammenlignet med det første alternativet vil velgerne få noe mindre innflytelse, og partienes kontroll over kandidatutvelgelsen vil være sterkere. Denne ordningen vil medføre at muligheten for organiserte retteaksjoner minker. Det vil ikke være mulig for velgerne å organisert stemme på alle kandidater som tilhører en spesiell fraksjon eller gruppe i partiet, da det bare er mulig å gi én personstemme. I likhet med det første alternativet, vil en slik ordning med reelt personvalg svekke representasjonshensynene som partiene tar ved nominering av listekandidater. Departementet vil imidlertid påpeke at det er lite som tyder på at økt velgermakt vil gi dårligere representasjon av for eksempel kvinner og personer med innvandrerbakgrunn. 5.3 Personstemme til flere kandidater og stemmetillegg I Stortingets anmodningsvedtak og debatten som fulgte ble det vist til at partiene burde sikres innflytelse. Partienes rangering av kandidatene er nøye gjennomtenkt med hensyn til forhold som kjønn og sosial representasjon. Det kan derfor vurderes et tredje alternativ hvor partienes innflytelse over personvalget styrkes ytterligere. Et alternativ er en personvalgordning der det tas utgangspunkt i personvalgsreglene som gjelder ved fylkestingsvalg, og som inkorporerer elementet med stemmetillegg fra kommunestyrevalg. Partiene gir et slikt tillegg til sine foretrukne toppkandidater, og får på denne måten utvidet innflytelse over kandidatkåringen. Kandidater med stemmetillegg får et tillegg på 0,25, på samme måte som ved kommunestyrevalg. Stemmetillegg kan kun gis til et begrenset antall kandidater. Ved kommunestyrevalg avhenger dette av kommunestyrets størrelse. Ved stortingsvalg vil det være naturlig å ta utgangspunkt i antall representanter som velges fra hvert fylke. Antatte konsekvenser for stortingsvalg Dette tredje alternativet er ikke inkludert i analysene foretatt av ISF. Det kan dermed ikke presenteres lignende simuleringer som for de to første ordningene. Vi må derfor nøye oss med en mer generell beskrivelse av mulige konsekvenser av en slik ordning. Introduksjonen av stemmetillegg vil nødvendigvis føre til at kandidatoppgjøret blir mer i tråd med partienes prioriteringer enn i ordninger uten stemmetillegg. Partiene beholder dermed en betydelig del av kontrollen, mens mindre innflytelse overlates til velgernes personstemmer. En eventuell innføring av en ordning med stemmetillegg ved stortingsvalg vil gjøre det nødvendig å utarbeide et regelverk for hvor mange kandidater partiene kan gi et slikt tillegg til. Mens det ved kommunestyrevalg varierer med antall medlemmer i kommunestyret, vil man ved stortingsvalg nødvendigvis forholde seg til antall representanter som velges fra det enkelte valgdistrikt/fylke. Fylkene med færrest stortingsrepresentanter vil da få færrest antall mulige stemmetillegg og vice versa. 30

5.3.1 Departementets vurdering Det er departementets vurdering at det, i likhet med det første alternativet, vil det være noe enklere for velgerne å forholde seg til denne løsningen, siden måten å avgi personstemme på vil være lik ved alle valg. Det kan da gis personstemme til flere kandidater både ved stortingsvalg, kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. En slik ordning vil etter departementets oppfatning gi velgerne en noe større mulighet til å påvirke rekkefølgen på kandidatlisten enn det som er tilfellet med dagens ordning. I likhet med de to foregående alternativene representerer denne løsningen også en kompromissløsning, om enn i noe mindre grad i favør av velgerne. Det betyr også at partiene i sterkere grad får anledning til å sikre sine representasjonshensyn, som for eksempel kjønnsog aldersbalanse. Her er det imidlertid relevant å gjenta poenget om at personvalg i seg selv ikke har medført en negativ effekt for kvinnerepresentasjonen verken ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg eller svenske riksdagsvalg. Løsningen vil også i stor grad vanskeliggjøre organiserte retteaksjoner, der et lite mindretall velgere får uforholdsmessig stor innflytelse over kandidatutvelgelsen. Departementet vil påpeke at det imidlertid er flere faktorer som taler imot denne løsningen. For det første finnes det ingen utredninger som belyser eventuelle konsekvenser for stortingsvalg. For det andre vil dette alternativet gi velgerne mindre innflytelse enn de andre alternativene spesielt sammenlignet med det første alternativet. 6. Departementets forslag De politiske partiene utgjør et grunnelement i vårt demokrati. De fleste velgere legger størst vekt på partiene og de store politiske sakene når de avgir sin stemme. Partimedlemskap og partienes nominasjonsprosesser er, og vil fortsatt være, sentrale demokratiske arenaer. Likevel er det slik at færre er engasjerte i partiene enn før. Innflytelsen over kandidatutvelgelsen ved stortingsvalg er samlet på færre hender. Det er departementets vurdering at en moderat velgerinnflytelse over personvalget vil gi en mer gunstig balanse mellom partienes kontroll og velgernes makt. Departementet foreslår at det ved stortingsvalg innføres samme personvalgordning som vi har ved fylkestingsvalg. Dette innebærer at velgerne kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Slik personstemme kan gis til et ubegrenset antall kandidater, men kun til kandidater fra listen en faktisk stemmer på. Videre foreslår departementet at en forutsetning for at personstemmene skal få effekt er at en kandidat må ha mottatt personstemmer fra minst åtte prosent av partiets velgere. Det innføres 31

dermed en sperregrense på åtte prosent som må passeres for at personstemmene skal tas i betraktning ved valgoppgjøret. Dersom ingen passerer denne sperregrensen, ses det bort fra personstemmene, og den opprinnelige rekkefølgen på valglisten avgjør kandidatutvelgelsen. Dette forslaget innebærer at man ikke lenger kan stryke eller renummerere kandidater ved stortingsvalg. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget til endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg vil ikke medføre betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. I det elektroniske valgadministrative systemet (EVA) må det utvikles en løsning for opptelling av personstemmer ved stortingsvalg. Det foreligger imidlertid allerede en slik løsning for fylkestingsvalg, slik at denne kan danne grunnlag for utvikling av en slik løsning for stortingsvalg. Forslaget innebærer en forenkling av personvalgordninger ved de ulike valgene. Dette gjør regelverket mer brukervennlig og tilgjengelig for alle hvilke aktører, både velgerne, de politiske partiene og valgmedarbeidere. 8 Forslag til endring i valgloven Det foreslås følgende endringer i valgloven: 7-2 første ledd skal lyde: (1) Velgeren kan ved stortingsvalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn. 11-5 første ledd skal lyde: (1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på liste. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende. 32

Saksbehandler: Espen Salomonsen Saksnr.: 2015/2339-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 72/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 119/15 Formannskapet 03.12.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Sjøgata - Rådhusplassen oppdeling av prosjekt Saken gjelder I gatebruksplan for Sjøgata og Rådhusplassen ligger dette som ett samlet prosjekt med ett budsjett på kr 40 mill, hvorav 18 mill forventes i refusjoner. Kostnadsproblematikk knyttet til risikoen for betydelige overskridelser av kostnadsrammen sammen med at forventede refusjoner ikke ansees realistisk medfører at det er ønskelig det å dele dette opp i to eller flere prosjekter, hvor Rådhusplassen prioriteres og gjennomføres som eget prosjekt. Sakens bakgrunn og fakta I forprosjektet som er laget i 2011 for gatebruksplan Sjøgata og Rådhusplassen er det beregnet kostnader på kr 40.000.000.-. Det er forutsatt tilskudd fra andre på kr 18.000.000.-. Dette tilskuddet skulle da planen ble laget komme som Fylkeskommunale tilskudd. Hammerfest kommune vil ikke i dag kunne forvente å få noe tilskudd i denne størrelsesorden. I henhold til instruks for byggeprosjekter i Hammerfest kommune, skal ikke prosjekter igangsettes før de er fullfinansiert og prosjektet ble derfor stoppet. En kritisk gjennomgang av kostnadsbildet i prosjektet er derfor gjennomført og det er foretatt vurderinger av praktisk og økonomisk art knyttet til oppsplitting av prosjektet.

Rådhusplassen ønskes også sett i sammenheng med avslutningen av Finduspromenaden, - Domusområdet, og det vil være hensiktsmessig å starte med oppgraderingen av Rådhusplassen så raskt som mulig. En løsning med å gjennomføre prosjektet Rådhusplassen sammen med siste del av Finduspromenaden vil anleggsmessig være gjennomførbart og kostnadseffektivt. Gravearbeidene i sentrum ønskes også konsentrert rundt mindre områder for ikke å belaste brukerne av sentrum unødvendig. En utsettelse av Sjøgata prosjektet ansees derfor som hensiktsmessig. En gjennomføring av Rådhusplassprosjektet som selvstendig prosjekt i 2016 vil medføre at parkeringen på Rådhusplassen avsluttes og området stenges i anleggsperioden som anslås til ca 1 år. En ny og endelig plan for Rådhusplassen som selvstendig prosjekt kan fremlegges til behandling i løpet av februar 2016 og oppstart av arbeidene kan skje mai/juni 2016. Planlegging av Sjøgata vil skje samtidig med anleggsarbeidet på Rådhusplassen og forslag til gjennomføring kan fremlegges til budsjettbehandling des. 2016. Hovedtrekkene i planen for Rådhusplassen vil være som tidligere; Det vil opparbeides en ny større og mer tiltalende lekeplass i forbindelse med Rådhusparken/ fonteneparken. Det vil bli lagt vekt på at torghandel skal få tilrettelagte plasser, samt at det legges til rette for aktiviteter på det som i dag er parkeringsplass. Kebabkiosken fjernes sammen med de kommunale toalettene som er i samme bygg, og nytt mer brukervennlig bygg med universelt utformede toaletter bygges. For kebabkioskens del vil det bli lagt til rette for at det skal kunne drives på samme måte som andre torghandlere, det vil si at det kan etableres et mobilt utsalgspunkt. Eventuelt at kiosken etablerer seg i annet tilstøtende bygg. Hele Rådhusplassen vil lyssettes i henhold til kommunens lys-plan og det vil være tilrettelagt for et levende torg uten særlig biltrafikk. Det planlegges en mobil plastisbane som skal benyttes til skøyteaktiviteter og det skal plasseres en sirkulær sittegruppe på plassen. Denne kan være plass støpt, eller mobil. Fortau og trapper som er i tilknytning til Rådhusplassen skal oppvarmes med vannbåren varme. Selve rådhusplassen skal ikke varme settes, men skal bygges i brøytesterk granitt. Avfallshåndtering ses på i samarbeid med næringsliv og andre som ligger i tilknytning til Rådhusplassen. Budsjettert sum på kr 22 mill forventes å være tilstrekkelig for gjennomføringen. Rådmannens vurdering Ved å splitte opp prosjektet Rådhusplassen- Sjøgata kan en gjennomføre prosjektet Rådhusplassen allerede i 2016/17 innenfor budsjettert ramme. Sjøgata vil da måtte vurderes i egen sak og med eget budsjett på et senere tidspunkt. En avgrensning av anleggsområdet ansees for å være fordelaktig og dette vil gi en god og helhetlig løsning på Finduspromenaden Rådhusplassen.

Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektet «Gatebruksplan Sjøgata Rådhusplassen» deles opp i to eller flere prosjekter for å kunne komme i gang med selve Rådhusplassen i løpet av 2016. Endelig plan for Rådhusplassen fremlegges for behandling før gjennomføring.

Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/743-11 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 120/15 Formannskapet 03.12.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Oversendelsesforslag fra KrF i kommunestyre den 12.11.15, jfr sak 111/15. Saken gjelder Utklipp fra saksprotokoll i Kommunestyret - 12.11.2015 : Turid Lien (KrF) fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet: Berørte huseiere av tunellplanene har liten eller ingen mulighet til å selge sin bolig i påvente av oppkjøp fra Statens vegvesen. Hammerfest kommune bør kunne tilby leiekontrakter på opp til 5 år, den huseierne ønsket den, med formål boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Forslaget oversendes formannskapet til behandling.

Saksbehandler: Geir Nesse Saksnr.: 2015/2337-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 77/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 121/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Oppfølging av verbale vedtak Hammerfest kommunestyre den 18.12.2014 Saken gjelder Kommunestyret fattet en rekke verbale vedtak i ordinært møte den 18.12.2014 under behandling av budsjett 2015 og økonomiplan for perioden 2015 2018. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret fatter jevnlig en del verbale vedtak som administrasjonen må følge opp. Hittil har det ikke vært noe systematisk rapportering tilbake til kommunestyret på status og hva og hvordan sakene har utviklet seg. Det har foregått sporadisk, og i noen tilfeller også ved etterlysning i den aktuelle saka fra rådmann eller politisk nivå. Formålet med å gi en helhetlig og noe mer systematisk rapportering tilbake til politiske organer, slik denne rapporten er ment å være, vil forhåpentlig sikre at alle saker som tas opp i en slik sammenheng blir fulgt opp av vedkommende som er tildelt ansvar, og ikke minst at de politiske organer også blir orientert samlet om status og hva som er gjort og utfall i den enkelte sak. Derved øker kvaliteten i rapporteringa og med det oppnås det også en bedre internkontroll. Rådmannens vurdering Uttalelse vedrørende tak over utescenen Arktisk kultursenter. Det siste anbudet ble innhentet høsten 2013 og gjeldende kostnadsoverslag baseres på det anbudet. De samlede totale kostnadene ved å bygge glasstak over «Frysa» er beregnet til kr. 4,8 mill. eks. m.v.a. Tiltaket er i rådmannens budsjettforslag for 2016 og økonomiplan for perioden 2016 2019 ført opp

med tilsvarende beløp under «Investeringer som ikke er finansiert». Det innebærer at tiltaket ikke er gitt prioritet i rådmannens budsjettforslag til investeringer i perioden. Uttalelse låsbare skap idrettsanlegg. Med unntak av garderobene til Sanitetsbadet og Isbjørnhallen svømmehall finnes det ingen låsbare skap i kommunens idrettshaller. Nye Baksalen skole vil få låsbare skap i tilknytning til sin gymsal. I dag skifter de fleste brukerne av idrettsanleggene våre hjemme, og har derfor med seg begrenset med verdisaker. Man må likevel anta at de som har med seg mobiltelefon, pengebok, utesko mm vil være fornøyd med å kunne låse inn disse. Ettersom det er usikkert hvor stort behovet for slike skap er, vil det i første omgang bli forsøkt med noen skap i de mest brukte hallene, og deretter foreta en vurdering av hvor mye disse blir brukt før det eventuelt gjøres innkjøp av flere skap. Vi tror det vil være tilstrekkelig med små skap av typen 30x30x30 cm Skapene må fungere slik at det ikke kreves at ansatte må være til stede for å betjene disse. Vi vil derfor basere oss på skap hvor brukerne må benytte seg av egne hengelås. Utfordringen med slike skap er at det fra tid til annen må klippes opp gjenglemte hengelåser, noe som krever en viss oppfølging. Vi mener likevel dette vil være den beste løsningen for oss og publikum. I første omgang er det bestilt 9 skap til Isbjørnhallen, 9 til Breidablikkhallen og like mange til Hammerfesthallen, i alt 27 enheter. Skapene kommer ikke på plass før i januar 2016 p.g.a. lang leveringstid. Administrasjonen prøver ut de låsbare skapene og foretar en vurdering etter en stund for å kartlegge om det er behov for flere skap, og eventuelt i hvilke haller og hvor mange. Hvis det blir snakk om større summer, vil det bringes inn i budsjettarbeidet høsten 2016. Uttalelse høydehusberedskap brannvesenet. I møte i styret for miljø og utvikling (MU) den 24.03.15 var saka oppe til behandling. MU tok den fremlagte utredningen om høydehusberedskap til orientering og vedtok i tillegg et eget punkt om at anskaffelse av nytt høyderedskap for brannvesenet skulle vurderes ved budsjettregulering i juni 2015. Anskaffelse av slikt utstyr og finansiering av det ved å disponere ubrukte lånemidler ble ikke prioritert da. Rådmannen har heller ikke funnet rom for å investere i høyderedskap ved budsjettforslaget for 2016, da det er behov for å holde investeringsnivået nede de nærmeste årene for å unngå at lånegjelda øker utover dagens gjeldsnivå. Uttalelse boliger for vanskeligstilte grupper. Boligtyper for vanskeligstilte i rus- og psykiatritjenesten kan deles inn i tre nivåer: 1. Heldøgns bemannede boliger 2. Tilrettelagte omsorgsboliger uten bemanning for personer som ikke kan/bør bo sammen med andre, som for eksempel modulbygg, hvor en har maksimalt inntil to leiligheter samlet. 3. Andre kommunale boliger, trygde- og omsorgsboliger og gjennomgangsboliger.

Hammerfest kommune mangler boliger på nivå 1 og nivå 2. Dette er boliger som i større grad er tilpasset disse brukergruppene. Vi har i dag bemannet bolig for vanskeligstilte med psykiske lidelser. Vi har også sett at det er et økende behov for en heldøgns bemannet bolig for rusavhengige med sammensatte behov. I inneværende år går kommunen til innkjøp av pleie og omsorgstjenester fra private aktører. Med bakgrunn i Samhandlingsreformen, hvor formålet er at en større del av oppfølgingen av personer med ROP-lidelser skal foregå i hjemkommunen, ser vi at dette omsorgsnivået mangler på kommunalt nivå. Når det gjelder antall personer som bør bo i en bemannet bolig, er vår faglige anbefaling at det vil være hensiktsmessig med inntil fem leiligheter i samme bemannede bolig. Dette begrunner vi med at Hammerfest kommune på landsbasis er en liten kommune. Et mindre antall boenheter vil gi en bedre sammensetning av beboere. Den nye boligen i Idrettsveien vil gi dette tilbudet. Snødumping i Storvannet. Kommunestyret har vedtatt et forbud mot å deponere snø i og rundt Storvannet. Vedtaket ble effektuert med virkning fra og med vintersesongen 2014 2015. Ved denne omleggingen er det blitt bevilget midler til anskaffelse av 2 lastefresere. Det skal bidra til å redusere snøvolumet og en mer rask og effektiv snørydding. Erfaringene fra forrige vinter er positive, noe ikke minst den milde og til dels snøfattige vinteren bidro til. Borttransport av snø fra området ved og rundt Storvannet ble utført ved kjøp av slike tjenester. Budsjettet for vintervedlikehold ble som følge av overnevnte forhold ikke overskredet. Det er tidligere lagt frem sak for kommunestyret som viser at ved en «normal» snøvinter vil det være behov for å kjøpe transporttjenester for ca. kr. 2 millioner pr. år. I rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2016 er det ikke foreslått å øke budsjettposten for vintervedlikehold. Det er med bakgrunn i erfaringene fra forrige vinter, jfr. det som er beskrevet ovenfor, og en klar forventning om å oppnå effektiviseringsgevinster av de investeringer som er foretatt på området. Uttalelse vedrørende mer fleksible betalingsordninger i svømmehaller. Administrasjonen finner det vanskelig å si noe om behovet for de forskjellige betalingsordningene og har derfor valgt å innføre årskort og rabatterte studentpriser, for deretter å høste erfaringer med det. Studentprisene har vi hatt en tid nå og vil fortsette med det. Det er ikke mye brukt, men er et godt og fornuftig tilbud til de som ønsker å benytte seg av det. Det er solgt 15 årskort så langt i 2015 og det forventes å ligge på rundt 25-30 i året når produktet blir mer kjent. Det bør også nevnes at mange av våre stamgjester får dekket sine bassengbesøk i Isbjørnhallen av sin arbeidsgiver. Mange bedrifter har lister, hvor deres ansatte kan skrive seg opp når de besøker svømmehallen. Dette faktureres etterskuddsvis. Hammerfest kommune har pr i dag følgende priser og betalingsordninger. Barn, pensjonister og studenter(som kan vise studentbevis); Engangs besøk kr 35,- Klippekort 10 klipp kr 280,-

Årskort(12mnd) kr 900,- Voksne Engangs besøk kr 65,- Klippekort 10 klipp kr 520,- Årskort(12mnd) kr 1.800,- Prisene gjelder for bassengene på Sanitetsbadet, Breidablikk og Isbjørnhallen. Merking av snøscooterløyper i Hammerfest kommune. Det er kjøpt inn ekstra merkestikker og disse er levert til de forrige merkestikkerne. For de i alt 14 løypene fordelt på 5 roder kom det inn en søker på løypene 8 og 12 på Sørøya og i alt 4 søkere for løype 1,2 og 3 på Kvaløya. Det kom altså ikke inn noen søknader på løype 13 og 14 på Sørøya. Det var heller ingen som søkte om å få stikke løype 4 og 6 på Seiland eller løype 7,8,9,10 og 11 på Sørøya. Der det ikke er kommet søkere vil vi ta kontakt med de som merket i fjor for å tilby dem en ny kontrakt. Statlige prosjektmidler «Biblioteket som møteplass». Det er Nasjonalbiblioteket som forvalter og fordeler statlige midler til utvikling innenfor biblioteksektoren. Hammerfest bibliotek holder seg fortløpende oppdatert om tilgjengelige støtteordninger og frister bl.a. med tanke på å utvikle biblioteket i samsvar med den nye bibliotekrollen, jf. Bibliotekloven 1, der bibliotekene i større grad skal utvikles som møteplass og en arena for kulturelle opplevelser enn tidligere. Hammerfest bibliotek er p.t. med i et utviklingsprosjekt som er finansiert etter søknad fra Finnmark fylkesbibliotek, og som omfatter kompetanseheving og finansiering av en personalressurs på 25 %. Prosjektet har som formål å utvikle biblioteket i samsvar med den nye rollen som er omtalt tidligere. Når det gjelder ekstrabevilgningen på kr. 20 millioner i årets statsbudsjett, så ble disse utlyst som Midler til arenautvikling 2015-2016. Det var mulighet til å søke utviklingsmidler innenfor to områder; 1. Midler til tilrettelegging av bibliotekrommet og 2. Tilskudd til aktiviteter. Hammerfest bibliotek har søkt om midler innenfor begge områdene bl.a. til audiovisuelt utstyr og annen innredning i bibliotekets tilbygg som benyttes fortløpende, samt til en arrangementsrekke med tema «Det grønne skiftet i nord». Søknadsfristen var satt til 1. oktober 2015, slik at midlene fortsatt ikke er fordelt til de som har søkt. Lærlinger og behov for læreplasser. Hammerfest kommune har 14 lærlingehjemler til disposisjon. På det nåværende tidspunkt har vi tegnet 15 lærlingekontrakter innenfor fem ulike fagområder, disse er helsearbeiderfaget (7), institusjonskokkfaget (1), barne- og ungdomsarbeiderfaget (4), kontor- og administrasjonsmedarbeider (1) og IKT servicemedarbeider (2).

Av våre 15 lærlinger er en i permisjon til ca august 2016, og to skal ta fagprøve innen kort tid. Vi planlegger derfor som om vi har en av de 14 faste hjemlene ledig. Den siste faste hjemmelen ser ut til å bli besatt i løpet av høsten. Det er for tiden flere søkere enn vi har hjemler. Når det gjelder dialog med firma som får kommunale utbyggingsoppgaver, gjennomføres det dialog ved mindre oppdrag som kommunen har. På større oppdrag har vi lagt et krav om dette og andre forhold vi mener er av betydning, som f.eks. ved bygging av Baksalen skole: Det er medtatt krav i entreprenørutlysningen vedr: Kvalitetssikring, Håndbok og revisjon Antikontraktørklausul (for å sikre oversikt over underentreprenører) Lønns og arbeidsvilkår (Påseplikt, allmenngjøringsforskrifter) Sentralskattekontoret for utlandssaker (SFU) Lærlingeordninger (Samspillsentreprenør og Elektroentreprenør) Kommunikasjon (at kommunikasjon mellom nøkkelpersoner foregår på norsk) Styrke kultur for læring, økt samarbeid hjem skole. Barn og unge har laget en helhetlig plan for foreldremøter på skolene 1. 13. trinn i samarbeid med videregående skole. Planen er ikke helt ferdigstilt. I tillegg er det prøvd ut storforeldremøte med «Kultur for læring» som mål og «Tidlig innsats» som tema. Dette er ikke ferdig evaluert med tanke på form, innhold og økonomi. Vi har også inngått samarbeid om «Kultur for læring» med Hammerfest videregående skole gjennom faste årlige møter. Kreftkoordinator. Ved Kirkeparken omsorgssenter er det en fast 100 % stilling som kreftkoordinator som vil bli lyst ut fast. Verbal uttalelse kommunale eiendommer. Vedtaket omfatter ansvar og oppgaver som ligger til drift, forvaltning, vedlikehold og utvikling av kommunens formålsbygg. Dette ligger under Hammerfest Eiendom KF. Oppgaven er ikke løst, men det er nødvendig å gjennomføre en slik kartlegging, i tråd med det verbale vedtaket. Som kjent vil disse oppgavene bli ført tilbake til Hammerfest kommune med virkning fra og med 01.01.2016. Rådmannen vil iverksette og fullføre en slik gjennomgang i løpet av 2016. Aktivitetssenter for brukere med spesielle behov. Ved Hammerfest pensjonærhjem etableres det nå et tilbud i Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivitetene vil dreie seg om hybeldrift med oppstart av utleie av hybler for korttidsleie til vikarer i Hammerfest Kommune og studenter. Brukerne skal da inneha jobber i forhold til å drifte dette. (renhold, vaskeri, resepsjon, vaktmester, booking ansvar, kjøkken og kantine personell og frokostservering). Videre vil det bli bruktbutikk, hvor de ansatte brukerne står for salg, utpakking og sortering av varer. Det planlegges også kunst og hobbyverksted, der brukerne kan få et aktivitetstilbud ved å produsere ulike brukskunst artikler, i stoff, ull og tre. Det vil bli en egen salgsbod, hvor produktene kan selges fra.

Det vil bli voksenopplæring, der dag og aktivitetssenteret vil samarbeide med voksenopplæringen for å tilby brukerne et opplærings og kurstilbud i lokalene. Voksenopplæringen kan tilby opplæring på ettermiddag og dagtid. Trimgrupper etableres der det vil bli gitt tilbud om ulike trimgrupper i regi av senteret. Et samarbeid med ergo-fysioterapi tjenesten i kommunen og dansepedagoger er planlagt. Det planlegges etablert en hagegruppe, da det er tilknyttet en stor park og flott uteområde ved dag og aktivitetssenteret. Det er flere brukere som har et ønske om å få jobb med å plante blomster, holde parken vedlike m.m. Det vil inngås et samarbeid med de som er tilknyttet kjøkkengruppen med å plante ulike grønnsaker. Det er et stort vaskeri i underetasjen av bygget. Målet er at etter ca 6 måneders opplæringstid skal vaskerigruppen kunne ta imot vaskeritjenester fra bedrifter og kommunale aktører. De ansatte brukerne vil kunne ta imot oppdrag fra næringslivet og kommunen. Det kan være oppdrag som makulering, sortering og pakking av produkter, merking av varer m.m. Noen av brukerne kan få jobb med enkle male og snekkeroppgaver. Denne arbeidsgruppen vil sammen med ansatt fagmann gjennomføre gradvis oppgradering av utleierommene. De brukerne som er ansatt på kjøkken vil etter opplæring kunne tilby catering og salg av enkle lunsj retter. Hammerfest kommunes helse og omsorgstjenester er disse i tråd med menneskerettighetene? Det verbale vedtaket som er fattet vedrørende ønske om en utredning om tjenester i sektor for helse og omsorg er i tråd med menneskerettighetene, vil være tidkrevende. Menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjelder for alle. De baserer seg på menneskets iboende verdighet og gir individet grunnleggende rettigheter i kraft av å være menneske. Menneskerettighetene stiller krav om at lovgivningen er i tråd med de forpliktelser som myndighetene har tatt på seg. Det er også krav om at den enkelte bruker får sine rettigheter oppfylt i praksis. For eksempel beskyttelse mot mishandling, nedverdigende behandling og vilkårlige inngrep i sin personlige integritet, samt at de får oppfylt sin rett til helse på en forsvarlig måte. Sektoren har pr i dag ikke kapasitet til å utrede dette. Det er flere saker (kompetanseplan, helse- og omsorgsplan, demensplan) som bør ferdigstilles før en slik utredning kan igangsettes. Rekruttering og kompetansebygging. Saksutredning om «Rekruttering og kompetansebygging» ble lagt frem for administrasjonsutvalget, styret for kultur, omsorg og undervisning, formannskapet og kommunestyret i mars/april. Hammerfest kommunestyre fattet følgende vedtak: 1. Hammerfest kommune utarbeider et reglement for utdanningspermisjon og stipend som ferdigstilles innen 31. mai 2015 2. Behov for særskilte ordninger knyttet til vernepleierutdanning og lærerutdanning utredes og legges frem for politisk behandling i forbindelse med «Økonomiplan i perioden 2016 2019»

3. Kompetanseplaner utarbeides for prioriterte områder innenfor sektorene barn og unge og helse og omsorg innen 15. juni 2015. Reglement om utdanningspermisjon og utdanningsstøtte for ansatte i Hammerfest kommune er utarbeidet og vedtatt administrativt i juli 2015. Særskilte ordninger knyttet til de som ønsker å begynne på vernepleier eller lærerutdanning er utredet og følgende er vedtatt av Hammerfest kommunestyre: 1. Kommunestyret vedtar reglement for utdanningsstøtte og utdanningspermisjon datert 14.7.2015 2. Utdanningslån finansieres ved bruk av disposisjonsfondet 3. Utgifter til utdanningsstøtte vurderes endelig i forbindelse med budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019. 4. Kostnader knyttet til innleie av vikarer dekkes innenfor sektorene Det er på nåværende tidspunkt kommet inn 5 søknader, 2 av disse i tilknytning til lærerutdanning og 3 søknader i tilknytning til vernepleierutdanning. Bolig og boligpolitikk for særlige grupper. Sak behandlet i formannskapet 26 mars 2015: Boligpolitisk notat til vurdering/diskusjon. Med bakgrunn i notatet og anerkjennelsen av at vi har et behov for å utarbeide en mer overordnet strategi på området, vil det i løpet av 2016 bli fremmet en sak som omfatter et forslag til en boligpolitisk plan for Hammerfest kommune. Heltidsstillinger i Hammerfest kommune. Det er flere ulike virkemidler som kan og har vært benyttet for å redusere uønsket deltid. Det følger av Hovedtariffavtalen bestemmelser at det skal som hovedregel tilsettes i fulle stillinger. Ved ledige stillinger skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen/virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Dette følges opp internt i Hammerfest kommune. Sektor for barn og unge følger dette opp på en systematisk og forutsigbar måte, og en ønsker å forsøke samme tilnærming til løsning i de to andre sektorene i vår kommune. Andre tiltak som bidrar til å redusere uønsket deltid er arbeid på tvers av enheter/avdelinger/ Sektorer Dette er et tiltak som kan være stimulerende for de ansatte. Det følger av FAFO rapport, delrapport 5 Liv og arbeid, 2009 at bemanning på tvers av arbeidsområder trolig er det virkemiddelet som i størst grad kan redusere deltidsandelen. God og koordinert ledelse er viktig for å få dette til. Økt grunnbemanning har erfaringsmessig hatt en positiv effekt på andelen deltidsansatte. Dette er noe som vurderes jevnlig, spesielt i sektor for helse og pleie. Dagens lov- og avtaleverk er til dels fleksibelt og åpner for mange ulike alternative arbeidstidsordninger. Ulike alternative arbeidstidsordninger har vist seg å ha en positiv effekt som muliggjør større/hele stillinger. En intern kartlegging fra 2010 viser at ikke alle deltidsstillinger i vår kommune er uønsket, og at mulighet for tilpasning av stillingsstørrelsen kan være et konkurransefortrinn for sektoren.

Dagens lov- og avtaleverk er til dels fleksibelt og åpner for mange ulike alternative arbeidstidsordninger. Ulike alternative arbeidstidsordninger har vist seg å ha en positiv effekt som muliggjør større/hele stillinger. En intern kartlegging fra 2010 viser at ikke alle deltidsstillinger i vår kommune er uønsket, og at mulighet for tilpasning av stillingsstørrelsen kan være et konkurransefortrinn for sektoren. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar den fremlagte informasjon om status vedrørende verbale vedtak til orientering.

Verbale vedtak sak 109/14 18.12.2014 Vedtak Uttalelse vedrørende tak over utescenen Arktisk kultursenter Denne saken har vært drøftet en rekke ganger i forbindelse med budsjett og også som egen sak de siste årene. Kostnadene ble høsten 2013 beregnet til i underkant av 6 mill. kr og dette ble kostnadsmessig ansett for høyt. Kommunestyret ba administrasjonen å finne en billigere løsning som kunne være tilfredsstillende. Siktemålet var å finne en permanent eller midlertidig løsning som kunne være på plass for Barentshavskonferansen 2014. Denne saken er ikke løst og kommunestyret vil igjen etterlyse en løsning på denne saken og det vil være naturlig at denne saken blir underlagt kommunens prosjektavdeling. Det bes om at saken prioriteres og legges fram så raskt som mulig i 2015. Uttalelse låsbare skap idrettsanlegg I forbindelse med budsjettet for 2014 ba Hammerfest kommunestyre om at administrasjonen tar en gjennomgang av situasjonen med sikring av personlige verdier til brukerne av idrettshaller og svømmehaller. Målet var å få sak lagt fram høsten 2014 der en fikk en status og hva det ville koste å sørge for at en hadde en tilfredsstillende sikring med låsbare skap i alle idrettsanlegg. Kommunestyret kan ikke se at vi har fått denne saken til behandling og vil igjen etterlyse en sak om dette snarest mulig. Uttalelse høydehusberedskap brannvesenet Etter at administrasjonens budsjettforslag for økonomiplanperioden 2015-2018 ble lagt frem, fikk kommunestyret på forespørsel en orientering om høydehusberedskapen i kommunen. Det ble her opplyst at stigebilen med høydekurv var ute av drift og hadde mangler som det kunne bli kostbart å sette i stand. Det ble orientert om at en ny vil kunne beløpe seg til omkring 7 mill. kr og at det var leveringstid på en slik type bil. Hammerfest kommune ber om å få utredet en sak der en generelt belyser hvilke krav som settes til høydehusberedskap i høyhus. Utredningen bør også si noe om høydeberedskapen i eksisterende høyhusbebyggelse, både i forhold til lovpålagt beredskap og hvordan byggets beredskap er tilpasset/planlagt i forhold til brannvesenets utstyr. Saken legges fram som egen sak så snart som mulig i 2015. Her bør også kostnadene ved reparasjon av eksisterende stigebil og kostnadene på innkjøp av ny framgå. Uttalelse boliger vanskeligstilte grupper Behovet for leiligheter/boliger innenfor sektoren rus og psykiatri er stort. Dette medfører at mennesker innenfor dette feltet har uverdige midlertidige boforhold innenfor hospitser, hoteller i og utenfor kommunen. Dette medfører at ettervernet etter behandling ikke fungerer tilfredsstillende. Det andre er at midlertidige, akutte boligløsninger blir veldig kostbart og dette gjenspeiles klart i NAV s regnskap. Etter kommunestyrets mening kan ikke denne situasjonen fortsette. Et eksempel er at boligkomplekset i Idrettsveien 56-58 som brant i slutten av januar i år, ennå ikke er gjort noe med. Her er det som kjent planlagt at den delen som er totalskadet skal rives og den andre delen rehabiliteres med dusjer/toaletter m.m. og tas i bruk. Det er nå gått nesten et år og dette er ikke akseptabel framdrift. Bygget som er et utleiebygg og sorterer under Hammerfest Eiendom KF er til tross for klare meldinger fra kommunestyret og administrasjon ikke igangsatt arbeid på. Hammerfest kommunestyre ber administrasjonen og Hammerfest Eiendom KF få fortgang i dette arbeidet med leiligheter for denne gruppa vanskeligstilte. Ansvarlig Håkon Rønbeck Geir Nesse Odd Edvardsen Violet Karoliussen

Verbale vedtak sak 109/14 18.12.2014 Snødumping i Storvannet Hammerfest kommunestyre viser til tidligere vedtak om innkjøp om å avslutte dumping av forurenset snø i Storvannet når det brøytes om vinteren. Det skal være kjøpt inn lastefresere, men foreløpig mangler midler for transport av snø til deponi andre steder. Kommunestyret ber om å få en orientering om hvor saken står og hva er framdriften for å effektuere vedtaket. Uttalelse vedrørende mer fleksible betalingsordninger i svømmehaller Hammerfest kommunestyre viser sitt vedtak i forbindelse med budsjettet for 2014 der administrasjonen ble bedt om å se nærmere på muligheten for en form for rabattordninger for studenter, elever i videregående skole og lærlinger som benytter kommunale svømmehaller i kommunen. Videre ba kommunestyret om at administrasjonen vurderer en ordning med månedskort, sesongkort eller årskort i kommunens svømmehaller. Kommunestyret ba om at saken ble lagt fram for politisk behandling 2.halvår 2014 og ber om hva status er i denne saken og når tid den kan legges fram for politisk behandling. Merking av scooterløyper i Hammerfest kommune Del 1: I ulike sammenhenger har det skjedd ulykker ved at det er for lang avstand mellom merkestikkene i scooterløypa ved dårlig vær. I dag har Hammerfest kommune i punkt 3 i kontrakten max 50 meter mellom stikkene, mens Kvalsund kommune har senket det til max 25 meter mellom stikkene. Hammerfest kommunestyre vedtar at det skal være max 30 meter mellom stikkene, men på utsatte plasser skal det stikkes med max 25 meters mellomrom. Punkt 3 i avtalen får virkning fra vinteren 2015. Geir Nesse Geir Nesse Geir Nesse Del 2: Tildeling av merkinga av scooterløyper til lag og foreninger i Hammerfest kommune. I dager er det 5 lag og foreninger og andre som merker løpenette for snøscooterkjøring i Hammerfest kommune, i henholdsvis Kvaløya med 50 km i løype 1, 2 og løype 3 ved Storvika hytteforening. Seiland med 28 km i løype 4. 5 og 6 ved Nordre Seiland Vilt- og friluftsforening. Sørøya med 68 km i løype 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 og 14 som stikkes av Langstrand bygdelag, Skippernes bygdelag og av Helene Leistad. De har alle en kontrakt med Hammerfest kommune for 2014 og 2015, altså for 2 år i slengen. Til sammen har Hammerfest kommune litt over 14 mil med løypenett i kommunen. Hammerfest kommunestyre vedtar at løypestikkinga for neste periode lyses ut slik at alle lag og foreninger kan søke om å få gjøre denne jobben, og den bør senest lyses ut i mai måned for neste periode slik at kommunen har en vis tid på seg til å fatte de rette beslutningene om hvem som bør få stikke de forskjellige løypene fra 2016. Deretter kan kommunen skrive kontrakt med de lag å foreningene med opp til 5 år gjeldenhet, dette for å holde en kontinuitet og for at det sparer kommunen en god del jobb i forhold til annet hvert år slik som det er nå. Nytt punkt 5 i kontrakten. Løypene er ikke å anse som åpnet før det står på Hammerfest kommune sin hjemmeside. Nytt punkt 6 i kontrakten. Ved oppsigelse av kontrakten, bør det skje ved enden av en vintersesong. Da kommunen igjen kan lyse stikkinga ut i mai mnd. Ved kontraktsbrudd kan begge parter si opp kontrakten for gjeldende sesong.

Verbale vedtak sak 109/14 18.12.2014 Statlige prosjektmidler «Biblioteket som møteplass» I Statsbudsjettet for neste år (2015) har Regjeringen lagt inn 20 millioner ekstra på å utvikle bibliotekene som samfunnsaktør, møteplass og kunnskapsformidling. Dette betyr at det samlet med midler som allerede er bevilget tidligere år er lagt inn 48,5 mill.kr i 2015. Dette er midler som Nasjonalbiblioteket skal administrere og interesserte kommuner må søke på. Hammerfest kommunestyre ber om at administrasjonen søker på støtte fra disse midlene for videreutvikling av biblioteket. Lærlinger behov for læreplasser Hammerfest kommunestyre ser at det Hammerfestregionen har behov for mer og mer kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat virksomhet. Antallet personer som tar fag- eller svenneprøve øker noe, men det er fortsatt et godt stykke igjen før vi kan si oss fornøyd. I Norge i dag ser vi at 1/3 av alle som søker læreplass, ikke får dette. Etablering av flere læreplasser i offentlig og privat regi er et viktig element for å få kvalifisert arbeidskraft. Kommunestyret ber administrasjonen sørge for at kommunen prioriterer å få de kommunale læreplassene og midlene avsatt til dette benyttet fullt ut. Videre ber Hammerfest kommunestyre om at administrasjonen har en dialog med de som får kommunale utbyggingsoppgaver om å ta inn lærlinger. Styrke kultur for læring, økt samarbeid hjem-skole Hammerfest kommune har i likhet med andre kommuner i Finnmark et stort frafall i videregående skole. Årets resultater fra nasjonale prøver fra 5.trinn viser imidlertid at mye av det arbeidet som gjøres i Hammerfestskolen gir resultater, og forhåpentligvis bidrar dette til et mindre frafall på sikt. Samtidig vet vi at det må en innsats til fra flere hold. Foresatte har en avgjørende rolle i forhold til den kultur for læring som finner sted i Hammerfestsamfunnet. For å styrke denne rollen ytterligere, ber Hammerfest kommunestyre administrasjonen utrede hvordan samarbeidet hjem-skole kan styrkes med mål om å forbedre kulturen for læring. I utredningen bes det om at administrasjonen ser på muligheter for en helhetlig plan for hjemskole samarbeid i et 13-årig løp, hvor noen utvalgte tema kan presenteres på storforeldremøter på AKS for alle på eksempelvis 1., 4., 7. etc. klassetrinn i kommunen. Her vil det være naturlig å vurdere å bruke eksterne forelesere som er spesielt kvalifisert innenfor det enkelte tema, slik at kostnader også synliggjøres i utredningen. Kreftkoordinator Hammerfest kommunestyre registrerer at det i administrasjonens forslag ikke er avsatt tilstrekkelige midler til å øke stillingsandelen for kreftkoordinator fra 50 til 100 %. Kreftkoordinator skal: Være til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Være ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. Være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene. Kreft er en sykdomsgruppe som rammer mange også i vår kommune. Å ivareta de skisserte oppgavene må være høyt prioritert. 50 % stilling er ut 2016 finansiert med prosjektmidler fra Kreftforeningen. Kommunestyret forutsetter at sektoren selv tar initiativ til og ber om å få omprioritert innen egen ramme dersom behovet for kreftkoordinator tilsier 100 % stilling før neste rullering av budsjett i 2016. En mulighet kan være noe redusert bruk av stabiliseringstilskudd pkt HO.2015.28 for å oppnå en styrket kreftomsorg allerede i 2015. Geir Nesse Trude Klaussen /Håkon Rønbeck Arve Solvi Paulsen Violet Karoliussen

Verbale vedtak sak 109/14 18.12.2014 Verbal uttalelse kommunale eiendommer Kommunen har en rekke eiendommer som ikke er i bruk eller som planlegges fraflyttet. Kommunestyret ber om en gjennomgang med vurdering av annet bruk, salg, utleie eller renovering. Dette bør også omfatte boliger i Nedre Hauen og Øvre Molla 26. Elin M. Holmgren fremmet på vegne av AP følgende forslag: Administrasjonen bes følge opp tidligere forslag fra representanten som er vedtatt fra 2007 og til i dag. Spesielt aktivitetssenter for brukere med spesielle behov med lokalisering eventuelt på «gamle veterinær bolig tomta» Elin M. Holmgren fremmet på vegne av AP følgende forslag: Administrasjonen bes om å utrede om våre tjenester i helse og omsorg er i tråd med menneskerettighetene. Utredningen legges fram for KOU. Bakgrunnen for utredningen er nylig rapport fra Norsk senter for menneskerettigheter om brudd på menneskerettigheter i eldreomsorg. Rekruttering og kompetansebygging. Kommunestyret ber administrasjonen raskest mulig legge fram et konkret forslag som har som mål å øke rekruttering og styrke eksisterende kompetanse innenfor sektorene helse og omsorg, barnevernet og andre prioriterte områder som ikke allerede har egne ordninger. Dette må omfatte både grunnopplæring/fagopplæring i videregående skole, videreutdanning og spesialisering på høyere nivå. Forslagene må inneholde konkrete forpliktende mål, hvilke ordninger i form av stipend, lån, permisjon med lønn, bindingstid osv osv som skal gjelde. Videre må en drøfte og evt fremme forslag vedr bl.a. resultatmål, underveisevaluering og tidsperspektiv for tiltakene. Forslagene bør utarbeides i samråd med egne fagfolk på områdene, organisasjoner og andre berørte. Forslaget fremmes for politisk behandling seinest mars 2015. Bolig og boligpolitikk for særlige grupper. Kommunestyret ber administrasjonen sette sammen ei brei gruppe med representanter fra både politisk, administrativt og brukernivå. Denne gruppa har som oppgave å utrede og legge fram konkrete forslag for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for grupper som har særlige vansker med å komme inn på det ordinære boligmarkedet i vår kommune. Det må være et mål å legge fram konkrete forslag til politiske behandling seinest i mai 2015. Heltidsstillinger i kommunen. Kommunestyret ber administrasjonen fortsette arbeidet for å tilrettelegge for at stillingsstørrelsene i kommunale hjemler skal utgjøre 100 % - heltidsstillinger. Dette gjelder særlig i omsorgssektoren. Kommunestyret ber om jevnlige tilbakemeldinger i økonomiplansammenheng om dette arbeidet. Grethe Ernø Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag: Punkt IN 2015.51 tillegg: Søker midler fra FEFO. Mia Hansen fremmet på vegne av FRP følgende forslag: Bedre strøing på gater og fortau. Håkon Rønbeck Violet Karoliussen Violet Karoliussen Trude Klaussen Elisabeth Paulsen/Odd Edvardsen Trude Klaussen Geir Nesse Geir Nesse

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/1244-32 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Ubrukte lånemidler - Budsjettregulering Hammerfest kommune Budsjettregulering drift: Det foreslås en økning av avsetning til disposisjonsfond med kr.16.000.000, samt en samlet reduksjon av netto finanskostnader med kr.16.000.000. Budsjettregulering investering: Hammerfest kommune hadde per 31 desember 2014 ubrukte lånemidler på kr.66.564.600. I budsjettreguleringen juni 2015 ble kr.53.784,908 fordelt. Det resterende beløp på kr.12.779.692 omfattes av denne saken, og foreslås benytte som følger:

Prosjekt Buds.2015 Beløp Nytt Buds.2015 Håja Barnehage -4 379 322 6 000 000 1 620 678 Sentralkjøkken 7 008 282 4 000 000 11 008 282 Allmed legesenter 4 000 000-2 000 000 2 000 000 Rypefjord sykehjem - 1 200 000 1 200 000 Kirkeparken omsorgssenter 21 890 922 5 000 000 26 890 922 * Refusjoner -53 000 000-12 900 000-65 900 000 Omsorgboliger Kirkeparken 28 984 250 800 000 29 784 250 * Refusjoner -19 473 000 - -19 473 000 Utkjøp boliger Leirvika - 23 005 818 23 005 818 Utbyggingsavtaler 10 565 000-7 565 000 3 000 000 * Refusjon fra andre -2 565 000 2 565 000 - Mellomvannet boligfelt - -3 467 400-3 467 400 * Nedbetaling på lån - 3 467 400 3 467 400 Rehabilitering av sneskjermer 1 000 000-1 000 000 - Bekkeli boligfelt 1 000 000-291 401 708 599 Leirvika industriområde 3 619 416-2 500 000 1 119 416 Kjøp av Strandveien 2-1 794 275 1 794 275 Tunell til Rypklubben 2 000 000-1 329 000 671 000 Turnhall 18 290 550 5 000 000 23 290 550 * Tilskudd -9 000 000-9 000 000 Totalt 18 941 098 12 779 692 31 720 790 * Listen inneholder kun prosjekter som berøres av endringen. Håja Barnehage var budsjettert med kostnader kr 48,7 mill og har en overskridelse på ca 6 mill. Sentralkjøkkenet har en vedtatt økt kostnadsramme fra 8 mill til 13,5 mill, noe som ikke var korrigert i budsjettet. Totalkostnaden vil imidlertid ende på ca 12 mill. P.g.a ikke tidligere regulering må det avsettes kr 4 mill. I forbindelse med Allmed legesenters etablering i alderspensjonatet er det budsjettert med kostnader for ombygning på kr 4. mill. Det er vurdert som praktisk og mulig og beholde lokalene intakte som alderspensjonat dersom fremtidige behov krever tilbakeføring. Ombygningene reduseres derfor. Ombygning på Rypefjord Sykehjem, skjermet avdeling, har hatt et budsjett i Hammerfest Eiendom på kr 1,2 mill, som er tatt ut. Ombygningen er nødvendig og beløpet tas inn i Hammerfest Kommune. Kirkeparken omsorgssenter har hatt et kostnadsbudsjett på kr 232,3 mill. Sluttprognose viser en overskridelse av kostnadsrammen på kr 5 mill. Ved vedtak om bygging av Kirkeparken omsorgssenter ble det budsjettert med kr 53 mill i refusjoner, fra Husbanken. Etter søknad ble beløpet øket til kr 61,6 mill. I tillegg ble søknad om tilskudd til dagsenteret innvilget av Husbanken i 2015 med kr 4,3 mill. Refusjoner økes derfor med 12,9 mill. Byggingen av omsorgboligene ble vedtatt med en kostnadsramme på 28,9 mill og har en kostnadsøkning på kr 0,8 mill.

Ved vedtak om bygging av omsorgsboligene var det forventet kr 11,8 mill i refusjoner fra Husbanken. Etter søknad ble dette beløpet øket til kr 19,5 mill. Økningen i tilskuddsbeløpet ble hensyntatt i Hammerfest Eiendoms Budsjett og endres derfor ikke. Utkjøp boliger Leirvika jfr. Vedtak i kommunestyret den 04.06.2015, sak 43/15 Utbygningsavtaler reduksjon av midlene da det ikke er blitt inngått nye utbygningsavtaler. Mellomvannet boligfelt, tomtesalgsinntekter overføres til nedbetaling av lån. Rehabilitering sneskjermer er ikke gjennomført i 2015 Bekkeli boligfelt hadde et budsjett på kr 1 mill for å etablere strøm på de siste tomtene. Prosjektet ble gjennomført rimeligere enn antatt. Leirvika industriområde er under prosjektering. Kostnadsrammen på prosjekteringen reduseres med kr 2,5 mill ettersom detaljregulering (Bl.a VVA) utsettes til man vet bruken av området. Kjøp av Strandveien 2 jfr. Vedtak i formannskapet den 29.01.15, sak 10/15. Vurdering av Tunell til Rypklubben er gjennomført med reduserte kostnader på kr 1,329 mill. Turnhallen er under bygging og har en budsjettert netto kostnadsramme på kr 18,5 mill. Spillemidler på kr 5 mill fremkom ikke i saken og budsjettrammen korrigeres med kr 5 mill. Tilskudd til Turnhallen beregnes med ca kr 5 mill i spillemidler som det vil bli søkt om og kr 4 mill i basistilskudd som er tildelt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar budsjettreguleringene på drift og investering slik de fremgår av saksutredningen.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-95 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 123/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapport 3.kvartal 2015 for Hammerfest havn KF til etterreting.

ØKONOMIRAPPORT 3.kvartal 2015

1. Status i forhold til budsjett Hovedtrekkene per 30.09.2015 viser en omsetning tilnærmet som forventet men noe under fjoråret. Det er ikke gjort noen budsjettjusteringer. Driftsinntektene viser kr 25 898 135,-. Driftsutgiftene er 18 115 442,-. Dette gir et driftsresultat før finansinntekter og kostnader på kr 7 782 693,- og ett regnskapsmessig resultat på kr 2 624 761,-. Dette er en bedring på i overkant av 2,3 mill i forhold til fjoråret. Økt stabilitet på Melkøya gir betydelig positive utslag for driften. Det må også fremheves at losføring for kystverket er noe som gir et betydelig bidrag til foretakets omsetning. Det er fokus på kostnadssiden men foretaket anser å ha kontroll på denne. Budsjettbalansen forventes opprettholdt. 2. Økonomisk status driftsresultat og avvik Skipsavgifter er godt over forventet. Antall anløp viser en nedgang på 2,7 % med en tonnasjevekst på 4,2 % i forhold til fjoråret. Aktiviteten forventes å opprettholdes. Andre vederlag viser en økning hovedsakelig grunnet utleie av havnebåt samt salg av tjenester i forbindelse med klargjøring av Goliat-plattformen. Kostnadssiden er under kontroll. Finanskostnadene er noe lavere enn budsjettert. Dette grunnet at enkelte investeringsprosjekter er utsatt og et lavere rentenivå enn forventet. 3. Investeringer Det er ikke gjennomført investeringstiltak per 30.09.2015

4. Sykefravær Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Foretaket hadde et fravær på 3,7 % per 30.09.15. Foretaket har 13,72 årsverk slik at små variasjoner i sykemeldte gir store utslag prosentmessig. Det er ingen indikasjoner på at noe sykefravær er arbeidsmiljørelatert. Foretaket har løpende oppfølging av sykemeldte ansatte.

HAMMERFEST HAVN KF DRIFTSREGNSKAP 3.kvartal 2015 Tekst R-2014 B-2015 R-2015 Driftsinntekter Skipsavgifter 12 816 153 11 625 000 13 205 734 Godsvederlag 3 931 848 3 150 000 2 875 178 Andre vederlag 9 419 178 9 982 500 9 355 075 Diverse inntekter 678 902 375 000 462 148 SUM DRIFTSINNTEKTER 26 846 081 25 132 500 25 898 135 Driftsutgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 8 603 286 8 887 500 9 608 195 Kjøp av varer og tjenester 9 981 740 7 207 500 5 631 395 Avskrivninger 2 730 406 3 075 000 2 875 852 SUM DRIFTSUTGIFTER 21 315 432 19 170 000 18 115 442 DRIFTSRESULTAT 5 530 649 5 962 500 7 782 693 Finansposter Renteinntekter 55 235 75 000 3 861 Renteutgifter 2 799 830 3 600 000 2 492 769 Avdrag på lån 5 206 234 5 512 500 5 544 876 Mottatte avdrag på lån Motpost avskrivninger 2 730 406 3 075 000 2 875 852 SUM FINANSPOSTER -5 220 423-5 962 500-5 157 932 ORDINÆRT RESULTAT 310 226 0 2 624 761 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT 310 226 0 2 624 761

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-99 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest parkering KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapport 3.kvartal 2015 for Hammerfest parkering KF til etterretning.

Regnskapsrapport pr 3.kvartal 2015 Hammerfest parkering KF

1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 INNLEDNING... 3 3 HOVEDOVERSIKT DRIFT... 3 3.1 RESULTATREGNSKAP... 3 3.2 KOMMENTARER PERIODISERT DRIFTSREGNSKAP... 4 3.3 Investeringer.5 4 ANDRE PROSJEKTER... 5 5 SYKEFRAVÆR... 5 6 KONTROLLVIRKSOMHET... 5 7 KLAGEBEHANDLING... 6

Økonomiske oversikter 8 HAMMERFEST PARKERING KF - 2015 23.10.2015 2 INNLEDNING Hovedmål Drift og service av innført parkeringsregulering i Hammerfest Kommune. Utvikling og tilrettelegging av parkeringstiltak i Hammerfest kommune. Organisasjonen har 6 årsverk, hvorav fire betjenter og to i administrasjonen. 3 HOVEDOVERSIKT DRIFT 3.1 HOVEDOVERSIKT Regnskapsskjema - Drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter: Driftsinntekter: Brukerbetaling 84.763,00 18.749,97 18.749,97 101.669,99 Andre salgs- og leieinntekter 6.928.761,81 6.911.250,03 6.911.250,03 5.976.423,87 Overføringer med krav til motytelse 420.806,00 7.499,97 7.499,97 230.662,22 Overføringer uten krav til motytelse 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter 7.434.330,81 6.937.499,97 6.937.499,97 6.308.756,08 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 2.424.525,26 2.297.249,91 2.297.249,91 2.061.697,48 Sosiale utgifter 335.190,74 389.250,00 389.250,00 500.891,28 Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.pro 1.900.865,83 2.854.500,12 2.854.500,12 1.850.773,76 Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod 123.981,70 254.999,97 254.999,97 28.893,60 Overføringer 44.350,00 15.000,03 15.000,03 26.264,74 Avskrivninger. 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter 4.828.913,53 5.811.000,03 5.811.000,03 4.468.520,86 Brutto driftsresultat: 2.605.417,28 1.126.499,94 1.126.499,94 1.840.235,22 Finansposter: Renteinntekter og utbytte 280.052,87 263.999,97 263.999,97 633.825,65 Mottatte avdrag på lån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansinntekter 280.052,87 263.999,97 263.999,97 633.825,65 Renteutgifter og låneomkostninger 692.100,34 1.433.250,00 1.433.250,00 82.055,20 Avdrag på lån 0,00 0,00 0,00 203.380,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansutgifter 692.100,34 1.433.250,00 1.433.250,00 285.435,20 Resultat eksterne finanstransaksjoner: -412.047,47-1.169.250,03-1.169.250,03 348.390,45 Motpost avskrivninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto driftsresultat: 2.193.369,81-42.750,09-42.750,09 2.188.625,67 Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbru 2.626.512,53 0,00 0,00 2.478.815,39 930 DISPONERINGAV TIDLIGERE ÅRS OVERSK 2.626.512,53 0,00 0,00 2.478.815,39 Bruk av disposisjonsfond 0,00 306.749,97 306.749,97 0,00 940 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 0,00 306.749,97 306.749,97 0,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger 2.626.512,53 306.749,97 306.749,97 2.478.815,39 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 2.626.512,53 0,00 0,00 2.478.815,39 540 AVSETNINGER TIL DISPOSISJONSFOND 2.626.512,53 0,00 0,00 2.478.815,39 Avsatt til bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger 2.626.512,53 0,00 0,00 2.478.815,39 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 2.193.369,81 263.999,88 263.999,88 2.188.625,67 3

KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST PARKERING KF KOMMENTARER PERIODISERT DRIFTSREGNSKAP PR 3.KVARTAL 2015 Driftsinntekter Driftsinntekter pr 3.kvartal 2015 er på kr 7 434 330 mot budsjettert kr 6 937 499. Dette medfører at faktisk regnskap er kr 499 831 bedre enn budsjettert. For samme periode i 2014 var sum driftsinntekter kr 6 308 756 som gir et positivt avvik på kr 1 125 574,- Totale driftsinntekter fra Parkeringshuset pr 3. kvartal er på kr 868 793. Dette gir et snitt på kr 96 532 pr mnd. Finanskostnadene pr 3.kvartal er på kr 692 100,- For 1.kvartal, 2.kvartal og 3.kvartal var renteutgiftene henholdsvis kr 202.303, kr 240.943og kr 227 076,- Driftsutgifter Driftsutgiftene pr 3.kvartal 2015 var på kr 4 828 913 mot budsjettert kr 5 811 000. Dette gir et mindreforbruk på kr 982 087 for perioden. For samme periode i fjor var driftsutgiftene kr 360 393 høyere. Lønn Totale lønnsutgifter pr 3.kvartal er på kr 2 424 525 mot budsjettert kr 2 297 249 som gir en differanse på kr 127 276,- Årsaken til differansen ligger på vaktordningen for Parkeringshuset. For samme periode i 2014 var totale lønnsutgifter på kr 2 061 697. Det har i perioden vært sykelønnsrefusjon på kr 417 071 Samleposten Kjøp av varer og tjenester utgjør for perioden kr 1 900 865 mot budsjettert kr 2 854 500 som gir et mindreforbruk samlet på kr 953 635 Posten Annet forbruksmateriell utgjør hoveddelen av avviket med kr 598 651. Mindre innkjøp av tjenester og noe for høyt budsjettert, er bakgrunn for dette. Dette er benyttet kr 39 908 på opplæring og kurs mot budsjettert kr 150 000. Det er forventet at budsjettert beløp er tilstrekkelig til opplæring og kurs som vil komme i løpet av høsten. Det er videre benyttet mindre på inventar og utstyr enn budsjettert med kr 221 146 Posten Serviceavtaler og reparasjoner viser kr 315.136 mot budsjettert kr 90.000. Dette er blant annet innkjøp av driftsmateriell i forbindelse med boligsoneparkering, serviceavtaler og annet driftsmateriell som benyttes til reparasjoner av utstyr. Det er videre innkjøp av skilt som blir viderefakturert i forbindelse med privatrettslige avtaler. Brutto Driftsresultat er på kr 2 605 417 mot budsjettert kr 1 126 499,- Dette gir et mindreforbruk på kr 1 478 918,-For samme periode i 2014 er brutto driftsresultat kr 1.840 235 som gir et positivt avvik på kr 765 182,- Finansposter Renteinntekter utgjør kr 280 052 mot budsjettert kr 263 999,- Fra samme periode i 2014 var renteinntekter på kr 633 825,- Bakgrunn for renteinntektene er redusert er at Hammerfest Parkering KF har nedbetalte gjeld, og dermed er grunnlaget for renteinntektene redusert. Faktisk renteutgifter pr 3.kvartal er kr 692 100 mot budsjettert kr 1 433 250,- Bakgrunn for avviket er at det ble budsjettert med en høyere rente enn hva som faktisk er blitt belastet. For 2015 er det totalt budsjettert med kr 1 911 000. Legger man til grunn renteutgifter de 3 første kvartalene vil renteutgiftene bli ca kr 935 000 for 2015. Dette vil gi et avvik mot faktiske renteutgifter og budsjetterte renteutgifter på ca kr 976 000 Regnskapsmessig mindreforbruk er kr 2 193 369 mot budsjettert kr 263 999. For samme periode i 2014 var regnskapsmessig mindreforbruk kr 2 188 625,-

KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST PARKERING KF 3.3 INVESTERINGER Det er pr 3.kvartal ikke fortatt noen investeringer. 5 ANDRE PROSJEKTER/FORHOLD Helse Finnmark- Hammerfest Sykehus Det ble i fjor 2014 opprettet privatrettslig parkeringsregulering ved Hammerfest sykehus. Administrasjonen ved Hammerfest sykehus har videre i 2015 ønske om videre regulering av nye parkeringsarealer med automat(er). Planene for en slik løsning er under arbeid. Hammerfest Havn Hammerfest Havn og Hammerfest Parkering startet utredning av muligheter for bruk av betalingsautomater i 2014 for gjestebåter i gjestehavna i sentrum. Praksis nå har vært at gjestebåter betaler havneavgift, dette kan for fremtiden avløses ved bruk av avgiftsbetaling på automater. Dette ble utsatt våren 2015. Swarco Support avtale 0600-2400 med Swarco er i sluttfasen. Swarco vil levere online kundesupport i perioden 0600-2400. Det er igangsatt innhenting av tilbud for «bakvakt» avtale 1600-0800. 6 SYKEFRAVÆR Sykefraværet pr 3.kvartal ligger på 29,4 %. Dette er en økning med 8,8 % sett i mot samme periode i 2014. Hammerfest Parkering KF tar det høye sykefraværet meget alvorlig, og det arbeidet som er igangsatt videreføres. Hammerfest Parkering KF har løpende oppfølging av sykemeldte, og prosessen rundt dette er ivaretatt gjennom de retningslinjer som kommunen har utarbeidet. Pr 3.kvartal har det vært avholdt oppfølgingsmøter- og samtaler og oppfølgingsplaner utarbeides og oppdateres. Oppfølgingsplaner sendes til sykemelder. Det er videre avholdt dialogmøter. Det har ikke vært nødvendig med dialogmøte 2 i perioden. Tilrettelegging av arbeid har medført at sykemeldte har kommet raskere tilbake i arbeid. Korttidsfraværet pr 3..kvartal er 3,1 %. For samme periode i 2014 var korttidsfraværet 3,1 % 7 KONTROLLVIRKSOMHET Det er totalt ilagt 2456 gebyrer, kontrollavgifter og tilleggsavgifter pr 3.kvartal 2015. For samme periode i 2014 er det ilagt totalt 2227.

KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST PARKERING KF 8 KLAGEBEHANDLING Klagebehandling: Det er innkommet 141 klager pr 3.kvartal. Dette utgjør 6 % av alle ileggelser. For samme periode i 2014 det var det totalt 143 klager som utgjorde 7 %. HC behandling: Det er behandlet 57 HC-søknader pr 3.kvartal. 12 er blitt innvilget, 36 avslag og 9 er har blitt bedt om å komme med nye opplysninger til neste møte

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-97 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 125/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapport 3.kvartal 2015 for Hammerfest eiendom KF til etterretning.

3. kvartal 2015 Hammerfest Eiendom KF

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Side 2

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Innholdsfortegnelse Driftsregnskapet... 4 Investeringer... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 7 Sykefravær... 7 Side 3

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Driftsregnskapet Regnskap Periode 1-9 Periode budsjett Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2014 Per. 1-9 Regnskapsskjema - Drift Driftsinntekter: Brukerbetaling - - - - Andre salgs- og leieinntekter 15 949 098 15 974 775 21 299 700 21 299 700 15 188 156 Overføringer med krav til motytelse 52 009 851 48 347 548 64 463 397 64 463 397 94 118 803 Overføringer uten krav til motytelse - - - - - Sum driftsinntekter 67 958 950 64 322 323 85 763 097 85 763 097 109 306 958 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 21 248 181 21 610 238 28 813 650 28 813 650 20 373 702 Sosiale utgifter 2 790 486 2 850 000 3 800 000 3 800 000 2 993 185 Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.prod 29 506 863 32 862 335 43 816 447 38 816 447 31 383 267 Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod 1 742 276 2 372 250 3 163 000 3 163 000 2 213 324 Overføringer 6 170 755 4 740 000 6 320 000 6 320 000 6 619 072 Avskrivninger. - 3 850 415 35 802 175 - Fordelte utgifter - - - - -316 Sum utgifter 61 458 561 64 434 823 89 763 512 116 715 272 63 582 234 Brutto driftsresultat: 6 500 389-112 500-4 000 415-30 952 175 45 724 724 Finansposter: Renteinntekter og utbytte 173 530 150 000 200 000 200 000 787 793 Mottatte avdrag på lån - - - - - Sum eksterne finansinntekter 173 530 150 000 200 000 200 000 787 793 Renteutgifter og låneomkostninger 3 169 - - - 22 856 272 Avdrag på lån - - - 5 000 000 30 215 311 Utlån - - - - - Sum eksterne finansutgifter 3 169 - - 5 000 000 53 071 583 Resultat eksterne finanstransaksjoner: 170 361 150 000 200 000-4 800 000-52 283 790 Motpost avskrivninger - 3 850 415 35 802 175 - Netto driftsresultat: 6 670 750 37 500 50 000 50 000-6 559 066 Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforb 3 982 920 3 983 000 3 983 000-4 152 132 Bruk av disposisjonsfond - - - - - Bruk av bundne fond - - - - - Sum bruk av avsetninger 3 982 920 3 983 000 - - 4 152 132 Overført til investeringsregnskapet - 37 500 50 000 50 000 - Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi - - - - - Avsatt til disposisjonsfond 3 982 920 3 983 000 3 983 000-4 152 132 Avsatt til bundne fond - - - - - Sum avsetninger 3 982 920 4 020 500 50 000 50 000 4 152 132 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 6 670 750-0 - - -6 559 066 For 3. kvartal 2015 er det et mindreforbruk på kr 6,6 mill, i forhold til periodisert budsjett. Regnskapet for samme periode i fjor viser et merforbruk på 6,5 mill., dette skyldes at vedtaket på overføring av formålsbygg og lånegjeld tilknyttet dette først ble korrigert i siste kvartal 2014. Foretaket har et konsern lån til kommunen som gjelder utleieboligene. Dette beløpet (5 mill.) er tatt bort fra overføringene foretaket får fra kommunen og er dermed regulert bort i budsjettet. Denne endringen førte til økt budsjett og bedre betingelser for driften i foretaket. Inntekter Driftsinntekter er 3,6 mill høyere enn periodisert budsjett. Avviket skyldes moms på driftsinnkjøp som er 1,4 mill. høyere enn budsjett, dette genereres av aktiviteten i foretaket. Det er ikke budsjettert med sykelønnsrefusjon som gir et avvik på 2 mill. Avviket på overføringer med krav til motytelse i forhold til regnskap 2014 skyldes vedtak i kommunestyret den 18.12.2014, sak 102/15. Formålsbygg med tilhørende lånegjeld er flyttet over til kommunen og finansoverføringene opphører. Side 4

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Utgifter Lønn og sosiale utgifter er 0,4 mill. lavere enn periodisert budsjett. Drift og vedlikehold har et positivt avvik på 1,6 mill som skyldes vakante stillinger. Renhold har et merforbruk på 1,2 mill. En del av avviket til renhold skyldes sykefravær og det er mottatt 1,1 mill i sykelønnsrefusjon i perioden, men noe av avviket skyldes økning i stillinger når omsorgssenteret ble tatt i bruk, det er ikke budsjettregulert midler til dette. Kjøp av varer og tjenester viser et mindreforbruk på 3,3 mill. i forhold til periodisert budsjett. Aktivitetsnivået på driften i foretaket er uendret i forhold til tidligere år. Det er redusert vedlikehold som skyldes mangel av ressurser til planarbeidet og utførelse. Avviket skyldes laver energi priser som gir foretaket en reduksjon på 2,2 mill. Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon er i henhold til periodisert budsjett. Kostnadene for tjenester som foretaket kjøper av kommunen er ikke bokført, dette utgjør kr 600.000 som bokføres ved årets slutt. Avviket på overføringer skyldes mva som er budsjettert for lavt, men dette kommer også som en driftsinntekt og vil ikke ha noen påvirkning på resultatet. Årsresultat Det forventes et overskudd i foretaket ved årets slutt. Det er vakanse i flere stillinger, men det er ansettelsesstopp i påvente av utfall på evalueringen av foretaket som avgjøres av Kommunestyret i november. Planlagt vedlikehold i løpet av høsten er innenfor vedtatte rammer. Investeringer Regnskapsskjema - Investering Regnskap 2015 Reg. budsjett Oppr.budsjett Investeringer: Investeringer i anleggsmidler 9 142 515 18 389 617 30 973 000 Utlån og forskutteringer - - - Kjøp av aksjer og andeler 52 948 50 000 50 000 Avdrag på lån - - - Avsetninger - - - Årets finansieringsbehov 9 195 463 18 439 617 31 023 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler - 15 100 000 11 500 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler - - - Tilskudd til investeringer 869 000 3 000 000 19 473 000 Kompensasjon for merverdiavgift 49 741 - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner - - - Andre inntekter (egenandel kommune) - 289 617 - Sum ekstern finansiering: 918 741 18 389 617 30 973 000 Overført fra driftsdelen - 50 000 50 000 Bruk av avsetninger - - - Sum finansiering: 918 741 18 439 617 31 023 000 Udekket/udisponert -8 276 722 - - Det er i perioden brukt 9,1 mill. i investeringsregnskapet. Prosjektene skal finansieres med låneopptak og tilskudd fra Husbanken. Det forventes tilskudd fra Husbanken for omsorgsboligene og flyktningeboligene ved ferdigstillelse. Side 5

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Kjøp av aksjer og andeler gjelder Egenkapital til KLP. Foretaket har mottatt kr 869 i tilskudd fra Husbanken for finansiering av flyktningeboliger. 400 Byggeprosjekt Regnskap 2015 Buds(end) 2015 Avvik(per.) Hybelbygg på Fuglenes - 3 100 000-3 100 000 Flyktningeboliger 7 934 157 12 000 000-4 065 843 Parkeringshus 289 617 289 617 0 400 Byggeprosjekt 8 223 774 15 389 617-7 165 843 Hybelbygg Avventer svar fra Fylkeskommunen. Flyktningeboliger Det er i perioden kjøpt tre boliger som skal disponeres av innvandrertjenesten. Parkeringshus I kommunestyret den 18.6 ble det vedtatt at rest investeringene i parkeringshuset skal dekkes av parkeringsfondet og at tidligere låneopptak på 2,1 mill. bortfaller. Prosjektet overføres til Hammerfest Parkering ved ferdigstillelse. Drift og vedlikehold Størst utfordring på teknisk side er som før på bassengdrift og problemet med lekkasjer i forbindelse med tæring på rør i noen bygg. På boligsiden er det ferdigstilt/renovert noen boenheter, mens flere gjenstår i påvente av håndtverkere/entreprenør. Hvis og når det løsner med tilgang på håndtverkere vil det kunne bli langt bedre fremdrift på boligrenoveringen. Mindre vedlikehold og endringer er utført på formålsbygg. Renhold Renholdstjenesten har det daglige renhold av alle kommunale bygg, rundvask av kommunale barnehager, samt innkjøp av renholds materiell. Tjenesten viderefører tidligere driftsmessige tiltak bl. a. ved innenfor 16 dagers perioden å ikke ta inn vikarer fra første sykefraværsdag. Unntak gjøres her i forhold til vask av sykehjem, institusjoner samt lege- og helsesøstertjenesten. Side 6

Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2015 Utleieboliger Det blir foretatt vurdering om vedlikehold ved personskifte av utleieboliger. Det er perioden 11 boenheter som er under oppussing. 2013 2014 2015 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Antall kommunale boliger 277 262 266 266 305 Antall utleid pr 31.12 246 248 246 237 249 Dekningsgrad 89 % 95 % 92 % 89 % 82 % Tabellen viser dekningsgraden på utleieboligene. Økningen i antall boliger fra 2014 til 2015 skyldes innleie av to boliger og to boliger som er kjøpt for videre utleie til innvandrertjenesten. Økningen i løpet av året skyldes 35 nye boliger i forbindelse med det nye pleie- og omsorgssenteret og oppkjøp av boliger i Leirvika. Dekningsgradene er redusert i perioden til 82 %. Dette har sammenheng med økning av antall boliger, Sørøygata og Batteriet, og sen innflytting av beboere som startet i september. Det er 4 boliger som er tatt ut av listen da de ikke er tilgjengelig for utleie. Sykefravær 2013 2014 2015 1. kv. 2015 2. kv. 2015 3. kv. 2015 1-3 dager 0,6 0,9 0,6 1,1 0,8 4-16 dager 2,3 2,0 3,0 2,2 2,1 17-40 dager 1,1 2,2 2,6 2,9 3,6 >=41 dgr 7,4 5,5 8,5 11,2 6,1 Totalt kvinner 12,1 9,5 13,5 18,1 15,2 Totalt menn 10,5 12,3 16,5 16,5 8,6 Totalt 11,3 10,7 14,7 17,4 12,6 Sykefraværet 3. kvartal er på 12,6 %, dette er høyere enn det totale sykefraværet i 2014. Det er en økning på langtidssykefravær, men korttidsfravær er redusert i forhold til første halvår. Drift/vedlikehold: Sykefraværet, har i perioden vært på 7,9 %. Dette er en reduksjon i forhold til 3.kv. som var på 18,4 %. Det er i hovedsak langtidsfraværet som er redusert. Renhold: I 3. kvartal er fraværet på 12,6 %, en reduksjon i forhold til 2. kv. (15,9 %) og totalt for 2014 (9,3 %), gjelder både kort- og langtidsfravær. Vi ser på flere muligheter for tilrettelegging som et virkemiddel for å redusere fraværet, både når det gjelder utstyr og vurdering av arbeidstid og sted. Side 7

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-93 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Arbeidsmiljøutvalget 30.11.2015 23/15 Eldrerådet 30.11.2015 23/15 Rådet for funksjonshemmede 30.11.2015 74/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 75/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 22/15 Administrasjonsutvalget 03.12.2015 126/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 - Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapport 3.kvartal 2015 for hammerfest kommune til etterretning.

Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 30.11.2015 Behandling Vedtak

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Kvartalsrapport 3.kvartal 2015 Hammerfest kommune

INNHOLD 3 1 I NNHOLD 1 INNHOLD...3 2 INNLEDNING...4 3 HOVEDOVERSIKT DRIFT...5 4 SYKEFRAVÆR...6 5 SENTRALADMINISTRASJO N...7 6 NAV...9 7 BARNOGUNGE...10 8 HELSEOGOMSORG...11 9 KULTUROGSAMFUNN...13

4 KVARTALSRAPPORT3.KVARTAL 2015- HAMMERFESTKOMMUNE 2 I NNLEDNING Nettodriftsresultatetter3 kvartaler på18,4millioner kroner.detteer omlag23 millioner (28 mill justertfor overskudd selvkostområde)mindre ennbudsjettert. Totalt alle sektorer R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 Sentraladministrasjon 105919273 124794947-18 875674 160594607 NAV 13 596021 10 397647 3 198374 14 007273 Barn og unge 185630489 179797503 5 832986 250369435 Helse og omsorg 164243887 156212325 8 031562 170923519 Kultur og samfunn 50 988801 57 060898-6 072097 84 850765 Totalt 520378471 528263320-7 884849 680745599

HOVEDOVERSIKT DRIFT 5 3 HOVEDOVERSIKT DRIFT Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjet Regnskapi fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 27 165317 25 637478 26 155593 25 627214 Andre salgs- og leieinntekter 66 064578 60 611080 59 309568 59 840439 Overføringermed krav til motytelse 63 880624 50 060434 21 535836 66 000054 Rammetilskudd 244380598 232551971 232551971 238564880 Andre statlige overføringer 12 681196 22 861848 21 511848 18 013691 Andre overføringer - - - 2 750 Skatt på inntekt og formue 215663992 237466426 237466426 210269511 Eiendomsskatt 162025214 164234046 164234046 164695428 Andre direkte og indirekte skatter - - - - Sumdriftsinntekter 791861519 793423283 762765288 783013967 Driftsutgifter Lønnsutgifter 404043496 402176161 370603802 376054967 Sosiale utgifter 58 823391 57 830506 54 098865 55 027236 Kjøpav varer og tj som inngår i tj.produksjon 86 936794 89 252846 80 722438 84 050199 Kjøpav tjenester som erstatter tj.produksjon 108432603 99 245960 99 575220 139025810 Overføringer 38 306984 29 761106 27 595642 44 640174 Avskrivninger - - - - Fordelte utgifter -59 857 - - -1 255307 Sumdriftsutgifter 696483410 678266579 632595966 697543078 Brutto driftsresultat 95 378109 115156704 130169322 85 470889 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 7 054855 7 004196 7 004196 7 569832 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - - Mottatte avdrag på utlån 16 976 30 000 30 000 - Sumeksterne finansinntekter 7 071831 7 034196 7 034196 7 569832 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 38 121205 45 040087 48 151661 21 480956 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - - Avdragsutgifter 45 869455 45 138860 45 138860 20 473440 Utlån - 67 500 67 500 77 800 Sumeksterne finansutgifter 83 990660 90 246447 93 358021 42 032196 Resultat eksterne finanstransaksjoner -76 918829-83 212251-86 323825-34 462364 Motpost avskrivninger - - - - Netto driftsresultat 18 459280 31 944453 43 845498 51 008524 Internefinanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - Bruk av bundne fond 7 117112 4 476265-5 340916 Bruk av likviditetsreserve Sumbruk av avsetninger 7 117112 4 476265-5 340916 Overførttil investeringsregnskapet - - - 600000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - Avsetninger til disposisjonsfond - - - - Avsetninger til bundne fond - - - 1 505998 Avsetninger til likviditetsreserven Sumavsetninger - - - 2 105998 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 25 576392 36 420718 43 845498 54 243442

6 KVARTALSRAPPORT3.KVARTAL 2015- HAMMERFESTKOMMUNE 4 SYKEFRAVÆR Fravær Gj. Snitt Gj. Snitt Gj. Snitt Gj. Snitt Gj. Snitt Gj. Snitt Totalt Jan Feb Mar 1. kvartal Apr 1. tertial Mai Jun 2. kvartal Jul Aug 2. tertial Sep 3. kvartal okt Nov Des 3. tertial for året 2015 11,7 % 13,0 % 11,5 % 12,1 % 10,9 % 11,8 % 10,4 % 10,2 % 10,5 % 7,1 % 7,1 % 8,7 % 8,8 % 7,7 % 2014 10,8 % 11,4 % 11,2 % 11,0 % 10,4 % 11,0 % 10,1 % 9,0 % 10,0 % 7,0 % 7,8 % 8,5 % 10,5 % 8,4 % 10,40 % 12,0 % 11,7 % 11,0 % 10,2 % 2013 11,2 % 11,2 % 9,3 % 10,6 % 10,2 % 10,8 % 9,8 % 8,9 % 9,6 % 6,5 % 6,0 % 7,8 % 8,8 % 7,1 % 9,7 % 10,8 % 9,9 % 9,8 % 9,5 % 2012 10,6 % 11,6 % 10,8 % 11,0 % 9,8 % 10,9 % 10,2 % 9,2 % 9,8 % 6,6 % 5,6 % 7,9 % 8,4 % 6,8 % 10,0 % 10,1 % 10,2 % 9,7 % 9,5 % 2011 11,0 % 11,8 % 11,7 % 11,6 % 10,3 % 11,2 % 10,7 % 8,4 % 6,6 % 6,5 % 8,2 % 8,7 % 9,9 % 11,6 % 10,3 % 10,1 % 10,0 % 2010 10,1 % 9,8 % 9,3 % 9,9 % 10,2 % 9,8 % 10,9 % 10,5 % 8,3 % 5,7 % 8,7 % 8,5 % 9,7 % 11,2 % 10,0 % 9,8 % 9,5 % 2009 12,1 % 12,5 % 11,9 % - 10,2 % 11,7 % 9,9 % 8,7 % 6,2 % 5,9 % 7,6 % 9,4 % 10,0 % 10,5 % 8,1 % 9,6 % 9,7 % 2008 11,7 % 10,6 % 10,1 % - 10,6 % 10,7 % 12,1 % 11,5 % 8,2 % 8,1 % 9,9 % 10,6 % 10,9 % 11,2 % 12,0 % 0,0 % 10,7 % 2007 13,0 % 14,3 % 13,1 % - 10,7 % 12,2 % 11,8 % 10,1 % 7,7 % 8,0 % 9,5 % 9,7 % 10,8 % 12,4 % 11,9 % 0,0 % 11,1 % 2006 11,2 % 12,6 % 12,4 % - 11,1 % 11,2 % 10,2 % 11,6 % 9,4 % 8,6 % 9,9 % 10,4 % 10,7 % 12,8 % 12,0 % 0,0 % 11,1 % 2005 10,5 % 11,7 % 11,7 % - 11,4 % 11,0 % 9,7 % 10,9 % 5,7 % 6,0 % 0,0 % 9,6 % 9,9 % 10,7 % 10,2 % 0,0 % 9,8 % 2004 12,2 % 12,3 % 12,6 % - 11,8 % 12,2 % 11,9 % 10,9 % 7,4 % 7,0 % 0,0 % 7,9 % 8,4 % 11,2 % 9,7 % 0,0 % 10,3 % 2003 13,0 % 13,9 % 14,6 % - 13,2 % 13,7 % 12,5 % 11,9 % 8,7 % 7,6 % 0,0 % 10,8 % 13,0 % 13,0 % 12,9 % 0,0 % 12,1 % gj.snitt 11,5 % 12,1 % 11,6 % 11,0 % 10,8 % 11,4 % 10,8 % 10,1 % 10,0 % 7,3 % 6,9 % 6,7 % 9,4 % 7,5 % 10,3 % 11,5 % 10,7 % 5,0 % 10,3 % 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Arbeid medreduksjonav sykefraværog økningav jobbnærværharværtog er et prioritert arbeidi Hammerfestkommunede tre sisteår.påtrossavdetteharvi ikke oppnåddvår målsettingom enreduksjonav sykefraværetpå0,5prosentpoengpr. år. Fraværssta tistikk viserat sykefraværetharværtrelativt stabilti perioden2010til 2014.Fraværetskiller segikke vesentligut sammenlignetmedandrekommuneri Finnmark,jfr. forvaltningsrevisjon2015. Det ligger antil enliten økningi fraværetfra 2014til 2015,spesieltgjelderdettefor detlegemeldtefraværet.økningenkan delvisforklaresmedat detsomendel av prosjektetfellesfokus er et størrefokuspårutinerog praksisknyttettil både registreringog rapporteringav fravær. Hammerfestkommunehari 2015hattforvaltningsrevisjonpå«Sykefraværog IA-avtalen» Undersøkelsenkonkludererblantannetat vårerutinerfor oppfølgingav sykemeldtei hht. egneplaner,lov og forskrift, samt føringav sykefraværsstatistikkog innkrevingav refusjonerer tilfredsstillende. Fraværsstatistikkenfor 2014viserat det29 av 86 arbeidsplasser/ansvarsområder somharet fraværover10 %. Prosjektet Fellesfokus følgeropprevisjonensanbefalingog kommunestyretsvedtakom å «rettesykefraværsarbeidetmotdesektorene og virksomhetenesomhar et særskilthøytsykefravær».

SENTRALADMINISTRASJON 7 5 SENTRALADMINISTRASJON Sentraladministrasjon R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 FOLKEVALGTE STYRINGS-OGKONTROLLORGAN ER 4 738202 4 886046-147844 7 397872 STRATEGI SKLEDELSE 46 637053 55 446754-8 809701 74 062742 SERVICEOGINTERNUTVIKLING 10 214876 9 964752 250125 13 493731 BYGGEPROSJEKT 4 214328 4 682530-468201 - ØKONOMIAVDELINGEN 5 539611 5 588902-49 291 7 117720 IT - AVDELINGEN 10 315901 9 732976 582924 12 807822 LØNN OGPERSONALAVDELI NGEN 16 305277 23 751619-7 446342 31 088224 PLAN-OGUTVIIKLINGSAVDELI NGEN 7 954025 10 741368-2 787343 14 626496 Totalt 105919273 124794947-18 875673 160594607 Sentraladministrasjon R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 LØNN I FASTESTILLINGER 33 384600 39 962886-6 578286 55 402408 VIKARER 568605 1 227805-659200 1 253740 VARIABELLØNN 5 809157 6 114412-305255 8 637394 SOSIALEUTGIFTER 6 622446 7 131650-509204 9 508867 KJØPAVVAREROGTJENESTERI TJENESTEP. 23 928241 28 087532-4 159290 36 201814 KJØPAVVAREROGTJENESTERUTENOM TJ.P. 46 091589 48 244507-2 152919 64 326010 OVERFØRI NGER 3 664624 5 873250-2 208626 8 408500 MERVERDI AVGIFT 4 183688 1 148250 3 035438 1 531000 FINANSUTGIFTER 6 085-6 085 750000 Sumutgifter 124259035 137790292-13 531257 186019733 SALGSI NNTEKTER -8 915612-7 826310-1 089301-11 160813 REFUSJONERFRASTATEN -95 723-776250 680527-1 035000 REFUSJONERSYKELØN -1 365101-1 364000-1 101-1 364000 REF.MERVERDI AVGIFT -4 183688-1 148250-3 035438-1 531000 REFUSJONERFRAANDRE -1 732977-1 724590-8 388-9 376385 OVERFØRI NGER -600000 - -600000 - FINANSINNTEKTER -1 446662-155946 -1 290716-957928 Suminntekter -18 339763-12 995346-5 344417-25 425126 Totalt 105919272 124794946-18 875674 160594607 Sentraladministrasjonenhari periodenett samletmindreforbruk på18,8millioner. Regnskapet for områdetfolkevalgtestyrings- og kontrollorganersomhelhetviseret mindreforbruksomi all hovedsakat det er vanskeligå angipåforhåndnårulike inntekterog utgifter vil bli belastetog nåraktivitetenkommer.områdetotalt vil balanseresila året. Det er et vesentligmindreforbrukpåansvarsområdet strategiskledelse.her ligger avsattevedlikeholdsmidlerog reserver,og områdetligger antil et positivt budsjettavvikogsåpr.31.12.15. MerforbrukpåområdetServiceog internutvikling er i hovedsakknyttetjuridisk bistanddakommunenfor tidenharhattstort behovfor spesielljuridisk kompetansei flereenkeltsaker.ansvarsområdet totalt settligger antil åhaet mindreforbrukogså vedåretsslutt. Regnskapet for prosjektavdelingenharet positivt avvik ogsåpr tredjekvartalsomi hovedsakskyldesvakansei stillinger, menområdetligger antil å balanseresila åretdadriftsutgiftenevil bli belastetdeenkelteinvesteringsprosjektene. Økonomiavdelingenviseret mindreforburksomskyldesat avdelingenp.t. harenredusertbemanningsomfølgeav seniortiltakog delvisuttakav AFP. Avdelingenligger antil et positivt budsjettavvikogsåvedsluttenavåret. Det negativeavvikettil IT avdelingenpåca600000skyldesi hovedsak3 postersomalle gjelderfelleskostnader.dette gjelderserviceavtaler, lisenserog telefonkostnader.avviket påserviceavtalerog lisensskyldesperiodisering.når detgjelder telefonkostanderer avviketenkombinasjonmellomperiodiseringog et overforbrukihht budsjett.pådennebudsjettpostenvil vi nok oppleveet overforbrukvedåretsslutt. Områdettotalt vil sannsynligvisbalanseresila åretpgaubruktelønnsmidlene somfølgeav periodermedperiodermedvakansei stillinger.

8 KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST KOMMUNE Lønn og personalavdelingens avvik på ca. 7,4 millioner skyldes i all hovedsak lønns og pensjonsreserven og periodiseringsavvik på kontingent til Frisk i Nord. Mindreforbruk knyttet til våre lærlingehjemler første halvår 2015 endrer seg i løpet av andre halvår 2015, da samtlige lærlingehjemler er besatt. Vi har nå lærlinger innenfor 5 ulike fagområder; helsefagarbeiderfaget, institusjonskokk, barne- og ungdomsarbeiderfaget, kontor og administrasjonsarbeiderfager samt IKT servicemedarbeiderfaget. Området totalt ligger an til å ha et positivt budsjettavvik ved slutten av året. Plan og utviklingsavdelingen totalt sett har et positivt avvik på kr.2.8 millioner pr.3. kvartal 2015. De viktigste elementene i dette er et mindreforbruk på plan- og utviklingsadministrasjon, mindreforbruk tilskudd næringsvirksomhet, mindreforbruk planarbeid, samt merinntekt på festetomter og på byggesaksavdelingen (gebyrer). Avvikene skyldes i all hovedsak at det er vanskelig å angi på forhånd når ulike inntekter og utgifter vil bli belastet avdelingens budsjetter, men ansvarsområdet ligger an til å få et positivt budsjettavvik ved utgangen av året. Sentraladministrasjonen vil totalt sett ha et positivt budsjettavvik også pr.31.12.15.

NAV 9 6 NAV NAV R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 LØNN I FASTESTILLINGER 2 593009 2 806692-213683 3 886000 VIKARER 158197 3 152 155045 4 203 VARIABELLØNN 913930 1 122563-208632 1 496750 SOSIALEUTGIFTER 549313 495000 54 313 660000 KJØPAVVAREROGTJENESTERI TJENESTEP. 69 899-69 899 - KJØPAVVAREROGTJENESTERUTENOM TJ.P. 232056 585240-353184 780320 OVERFØRI NGER 10 681739 5 643750 5 037989 7 525000 MERVERDI AVGIFT 13 743-13 743 - FINANSUTGIFTER 251 67 500-67 249 90 000 Sumutgifter 15 212137 10 723897 4 488240 14 442273 REFUSJONERFRASTATEN -1 212170 - -1 212170 - REFUSJONERSYKELØN -354434 - -354434 - REF.MERVERDI AVGIFT -13 743 - -13 743 - REFUSJONERFRAANDRE -18 793-296250 277457-395000 FINANSINNTEKTER -16 976-30 000 13 024-40 000 Suminntekter -1 616116-326250 -1 289866-435000 Totalt 13 596021 10 397647 3 198374 14 007273 Beskrivelseav avvik: Totalt harnav ett overforbrukpå3 198374kroner. Det er ett avvik på 5 037989påoverføringersomgjelderutbetalt økonomisksosialhjelp.denstørsteøkningenstår barnefamilierfor. Det er flere barnefamilier,bådeensligeforeldreog ektepar/samboeremedbarn,somharfått økonomisk sosialhjelpi år sammenlignetmedsammeperiodei fjor. Barnefamilierharfått ca1,5 mill. kr meri år enni fjor. Det kan skyldesøkt fokuspåbarnefattigdomi sosialtjenestenetterklaresignalerfra sentralthold om at barnsbehovskalivaretas.det er ca180barni dissefamiliene. Det harikke værtvesentligøkningpåantallungesomtrengersosialhjelp.det er 50 ungdommerunder25 år somharfått sosialhjelp. NAV haretablerett ungdomsteampå4 ansattesomskalfølgeopp alle ungeunder30 år.behovenei denne gruppener stor.det er mangeungesomsliter medrus- og psykiskelidelser. Utgifter til tannbehandlingharøkt fra null i 3. kvartalfjor til 346834kr i 3. kvartal2015og er fortsattøkende.det er stort behovfor tannpleieblantflykninger og brukeremedrusbakgrunn. Det er 7 brukereutenfastbopelsomharfått hjelp til boutgifter.dennepostenerpåkr. 153543hittil å år. Det harværtfå deltakerepåkvalifiseringsprogrammet(kvp) hittil i år. NAV vil ikke nåmåletmed14 brukerei programmet i løpetav 2015,mendeter fortsattett mål å kommeopp mot dettallet i løpetav 2016. Det er iverksatttiltak påkontoretfor å få avklartog kartlagtbrukernetidligereog bedremedsiktepåå få flereut i arbeid og øketiltaksaktiviteten. Basertpå resultatetfor 3 tertial kan en anslåen prognosemerforbruk for sektorenfor 2015til å bli ca.4 mill.

10 KVARTALSRAPPORT3.KVARTAL 2015- HAMMERFESTKOMMUNE 7 BARN OG UNGE Barnog unge R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 ADMBARN/UNGE/FOREBYGGTJE 3 271305 3 680260-408955 5 032706 BARNEH/IKKE-KOMBARNEH 64 682091 63 788450 893641 90 894783 GRUNNSKOLE/OPPVEKSTSEN TER 86 438800 85 314681 1 124119 117892260 SKOLEFRI TIDSORDNING 3 596720 3 964019-367300 5 297966 PPT 4 191977 4 152712 39 266 5 704082 BARNEVERN 19 586799 14 200677 5 386122 19 124574 HELSESØSTERTJEN ESTEN 3 862799 4 696702-833903 6 423064 Totalt 185630491 179797501 5 832990 250369435 Barnog unge R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 LØNN I FASTESTILLINGER 124815997 129393181-4 577184 179080000 VIKARER 12 586821 10 667325 1 919496 11 004767 VARIABELLØNN 8 729457 6 145787 2 583670 8 230296 SOSIALEUTGIFTER 22 364980 21 775500 589479 28 744000 KJØPAVVAREROGTJENESTERI TJENESTEP. 20 885671 18 310955 2 574716 27 651983 KJØPAVVAREROGTJENESTERUTENOM TJ.P. 31 311591 24 609424 6 702167 33 332912 OVERFØRI NGER 287036 68 912 218124 91 883 MERVERDI AVGIFT 2 408702 1 075685 1 333016 1 433685 FINANSUTGIFTER 21 470-21 470 - Sumutgifter 223411725 212046769 11 364954 289569526 SALGSI NNTEKTER -14 961497-14 246569-714929 -20 027788 REFUSJONERFRASTATEN -4 171709-2 594911-1 576799-3 320854 REFUSJONERSYKELØN -11 956022-11 955000-1 022-11 955000 REF.MERVERDI AVGIFT -2 408702-1 075685-1 333016-1 433685 REFUSJONERFRAANDRE -898141-139340 -758801-225000 FINANSINNTEKTER -3 385164-2 237764-1 147400-2 237764 Suminntekter -37 781235-32 249269-5 531967-39 200091 Totalt 185630490 179797500 5 832987 250369435 SektorBarnog ungeharet samletmerforbrukpr 3.kvartalpå 5 833mill. Merforbruketer i all hovedsakknyttettil lønn vikarer,variabellønn,samtkjøp av tjenester. Administrasjonfor Barnog ungeharett mindreforbruk på0,4 mill., - midler somer disponerttil lærerstillinger. Grunnskoleneharet samletmerforbruk på1,1mill. Områdetharenmerinntektpå2,4 mill somi storgradskyldesstatlige prosjektmidlerogbetalingfra andrekommunerfor grunnskoleutdanningi Hammerfest. Samtidigharområdetenmerutgiftpå 3,5 mill somer brukt til lønntil vikarer,variabellønn, økt utgift skoleskyss, økteutgifter leirskoleog kjøp av tjenesterfra andrekommuner. En skolehar særligstortforbruk, noesomdetarbeidesmedå få kontroll på.sfoharett samlet mindreforbruk på0,4 mill. medet merforbrukpåfastog variabellønnog økt inntektpåforeldrebetaling. Barnehageområdet hartotalt settet merforbrukpå0,9 mill. Detteskyldesøkt driftstilskuddtil ikke-kommunalebarnehagerpå 2,5 mill., mindreforbruk fastlønnog økteinntektertil morsmåls-tilskudd fra staten. Forebyggendeavdeling(PPT,barnevernog helsesøstertjenesten) haret merforbrukpå4,6 mill. Barnevernetharet merforbrukpå5,4mill. Barnevernetharstoreutgifter til variabellønn,juridisk bistandog kjøp av tjenester fra eksterntbarnevernsfirmagrunnetmangekostnadskrevendesakerog vakanseri egnekonsulentstillinger.de kjøperogså institusjonsplasser som pr 3 kvartalharenkostnadpå3,5mill. Helsesøstertjenesten harett mindreforbruk på0,8 mill somi storgradskyldesstatligeprosjektmidlersomskalbrukesover flereår. Alle virksomhetenemedmerforbrukvil fortsattbli fulgt oppspesielt. Prognose: Forventetmerutgifttil ikke-kommunalebarnehagervil væreoppmot 3 mill vedåretsslutt. Merforbruketi barnevernetforventeså økeytterligere,mendeter vanskeligå forutsi hvor myeutoverde 5,4mill. pr 3.kvartal. Med normaldrift i skoler og barnehagerforventesikke besparelsersamletinnendisseområdene.

HELSEOGOMSORG 11 8 HELSE OG OMSORG Helseog omsorg R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 FAGSTABHELSEOGPLEIE 7 622159 8 044970-422811 10 864035 SAMHANDLINGSREFORMEN 1 929683 1 578172 351512 2 154397 LEGETJEN ESTEN 13 670014 11 711435 1 958579 18 208495 ERGO-OGFYSIOTERAPI TJENESTEN 5 484082 5 403936 80 146 7 014460 HJEMMETJENESTEN 21 253852 20 204594 1 049258 25 101814 TJENESTEFORFUNKSJONSHEMMEDE 59 587661 56 751000 2 836661 38 339392 RUS/PSYKI ATRITJENESTEN 10 956127 11 003925-47 798 13 660696 RYPEFJORDSYKEHJEM 22 590802 21 135174 1 455628 27 852400 RYPEFJORDALDERPENSJONATOGBOKOLLEKTI V 10 223812 8 531185 1 692627 11 299419 HAMMERFESTPENSJONÆRH JEM 6 310405 4 396212 1 914193 6 095780 KJØKKENTJEN ESTEN 4 109833 3 975164 134669 5 561631 KIRKEPARKENOMSORGSSEN TER 505457 3 476558-2 971101 4 771000 Totalt 164243887 156212325 8 031563 170923519 Helseog omsorg R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 LØNN I FASTESTILLINGER 106201326 114833079-8 631753 157544111 VIKARER 18 040706 12 542103 5 498603 13 863721 VARIABELLØNN 24 308520 10 308437 14 000083 13 744583 SOSIALEUTGIFTER 20 753894 20 232115 521779 26 976153 KJØPAVVAREROGTJENESTERI TJENESTEP. 15 378922 15 020686 358236 19 616955 KJØPAVVAREROGTJENESTERUTENOM TJ.P. 12 511116 10 457429 2 053686 14 534949 OVERFØRI NGER 611339 1 240000-628661 3 985220 MERVERDI AVGIFT 2 598729 1 398000 1 200729 1 864000 FINANSUTGIFTER 17 144-17 144 - Sumutgifter 200421696 186031849 14 389846 252129692 SALGSINNTEKTER -16 090483-14 730960-1 359523-20 748681 REFUSJONERFRASTATEN -5 307037-3 021447-2 285590-46 543750 REFUSJONERSYKELØN -9 477174-9 480000 2 826-9 480000 REF.MERVERDI AVGIFT -2 598729-1 398000-1 200729-1 864000 REFUSJONERFRAANDRE -239839-241875 2 036-1 622500 FINANSINNTEKTER -2 464545-947242 -1 517303-947242 Suminntekter -36 177807-29 819524-6 358283-81 206173 Totalt 164243889 156212325 8 031563 170923519 SektorHelseog omsorgharpr. 3.kvartal et merforbrukpåkr. 8 031563,-. Sektorenharøremerkedemidler og inntektersom er knyttettil ulike prosjektersomikke er brukt opp. Sektorenharutfordringervedrørendesykefraværog rekrutteringav fagpersonell,noesomresultereri merforbruk påbruk av overtidog innleieav ekstravakter.dettegjelderhjemmetjenesten, Tjenestenfor funksjonshemmede, Rypefjordsykehjem,Alders- og bokollektivetog Pensjonærhjemmet. Fag- og forvaltningsenheten: Tallenefor 3.kvartalviserat Fag- og forvaltningsenhetenharet mindreforbrukpåkr. 422811,-. Dettetallet måjusteresnoe dadetligger øremerkedemidler påenhetensomikke er brukt opp. Utgiftenetil BPA og omsorgslønngir et merforbrukpåkr. 1 275000,- vedutgangenav 3.kvartal.Lønntil støtekontakterligger 230000,- underbudsjett. Samhandlingsreformen: Samhandlingsr eformenharvedutgangenav septemberet merforbrukpåkr. 351 512,-. Utgiftenepålønnog pensjonpå Etterbehandl ingsenhetenharværtkr. 325000,- lavereennbudsjettert.det er et merforbrukpr. 3. kvartalpåkr 520000,- på utskrivningsklarepasienter.intermediærenhetenvil fra og medoktoberligge inn underkirkeparkenomsorgssenter. Legetjenesten: Virksomhetenhari henholdtil budsjettog regnskapet merforbruk påkr. 1 958579,- vedutgangenav september.de 3 legesentrene;bryggen,allmed og Skarven,haralle overskridelserpåbudsjettene.alle tre sentreharet merforbrukpå fastlønnhjelpepersonell,allmed størstmedet merforbrukpåkr 400000,-.. Legevaktenhar et merforbrukpåkr 265 550-, av detteutgjørberedskapstillegget kr 135 000,-. Legetjenestenharværtutenbådekommuneoverlegeog ass.kommuneoverlege storedelerav året, noesomharresulterti mindreforbrukpåfastlønn.samtidigli ggerdetet merforbruk påkr 322000,- på lønni Nord-Norgespermisjon.

12 KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST KOMMUNE Ergo- og fysioterapitjenesten: Ergo- og fysioterapitjenesten hadde pr. 30.september et merforbruk på kr. 80.146,-. Fra 1.9.15 dekker tjenesten lønnsutgifter for ergoterapeut og fysioterapeut som er i deltidsstillinger i prosjekt hverdagsmestring. Kalkulerte utgifter for hverdagsmestring vil utgjøre 242.000, og derfor vil Ergo- og fysioterapitjenesten ha et merforbruk ved årets slutt. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten drifter pr. 3.kvartal over budsjett med kr. 1 049 258,-. På grunn av vakanser har virksomheten besparelser på fastlønn. På den annen side gir rekrutteringsproblemer seg utslag i sprekk på overtid, som ved utgangen av september beløper seg til kr. 1 045 000,-. Virksomheten har også store driftsutgifter på bilene som tjenesten bruker, noe som gir et merforbruk her på kr. 270 000,-. Tjenesten for funksjonshemmede: Tjenesten for Funksjonshemmede har pr. september et merforbruk på 2 836 661. Dette er 1 395 398 mindre enn på samme tid i fjor. Merforbruket tilskrives i hovedsak innleie av ekstrahjelp, bruk av vikarbyrå og overtid. Dette skyldes stor vakanse i enkelte avdelinger og høyt sykefravær. TFF har slitt gjennom år med å rekruttere nok miljøterapeuter. For å oppfylle kompetansekravet etter lovverket om bruk av makt og tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstav b og c, har det vært nødvendig med å innleie av kvalifisert personale på ekstra vakter. Dette for å ivareta ansattes sikkerhet og brukers rettsikkerhet. Rus- og psykiatritjenesten: Rus- og psykiatritjenesten har i utgangen av september et mindreforbruk på 47 798,-. Virksomheten har fra midten av juni kjøpt tjenester for en ressurskrevende bruker. Disse tjenestene vil koste i overkant av 2 millioner dette året. Ved årets slutt forventes det et lite mindreforbruk. Rypefjord sykehjem: Pr. 3.kvartal har Rypefjord sykehjem et merforbruk i forhold til budsjett på kr. 1 455 628,-. Dette skyldes i hovedsak overtid og ekstrahjelp pga terminale, lindrende og ressurskrevende pasienter. Virksomheten har i tillegg et merforbruk på medisinsk forbruksmateriell som skyldes mye bruk av dyrt bandasjemateriell og beskyttelsesutstyr. Alderspensjonatet og Bokollektivet: Virksomheten har ved utgangen av juni et merforbruk på kr. 1 692 627,-. Det har vært høyt sykefravær og mye av fraværet er ikke refusjonsberettiget. Dette har resultert i bruk av ekstrahjelp og overtid. Forberedelser i forbindelse med flytting til Kirkeparken Omsorgssenter har også gitt en del økte kostnader. Alderspensjonatet vil være avviklet i løpet av oktober og Bokollektivet vil på samme tid bli institusjon for eldre utviklingshemmede. Pensjonærhjemmet: Avviket pr. 3.kvartal ved Hammerfest pensjonærhjem er på kr. 1 914 193,- i merforbruk. Dette kan forklares med et høyt sykefravær ved enheten. Dette er blitt dekket opp av faste ansatte som har måttet jobbe overtid for å få driften til å gå rundt. Virksomheten har også en del vakante stillinger ved enheten som i dag blir dekket opp av en del overtid. I tillegg lønner enheten midlertidig en ansatt i forbindelse med prosjektet Dagaktivitetsplasser for demente. Pensjonærhjemmet vil være avviklet i løpet av oktober. Kjøkkentjenesten: Virksomheten har et merforbruk på kr.134.669.- pr september. Merforbruket skyldes transportutgifter og kjøp av ny matsveiser. På grunn av økte transportutgifter vil virksomheten sannsynligvis få ett merforbruk på over kr 200 000.- ved årets slutt. Tjenesten har pr 3 kvartal en merinntekt på kr 170 000,- på matombringing. Det har vært komplisert å få gjennomført oppstarten av kok/ kjøl produksjon og vareflyten i forbindelse med ny driftsform. Kirkeparken omsorgssenter: Tallene for Kirkeparken omsorgssenter 3.kvartal viser et mindreforbruk på kr. 2 971 101,-. Årsaken til dette er at omsorgssenteret ikke har blitt satt i ordinær drift ved utgangen av september.

KULTUR OGSAMFUNN 13 9 KULTUR OG SAMFUNN Kulturog samfunn R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 VO-SENTEROGINVANDRERTJENESTE 17 785506 18 499153-713647 16 485235 KULTUROGIDRETT 23 453183 23 693846-240663 31 336353 KOMMUNALTEKNI SKPROSJEKTOGDRIFT 15 816388 17 034546-1 218158 22 541052 BRANN OGBEREDSKAP 13 902011 10 982144 2 919867 14 979125 SELVKOST -19 968287-13 148791-6 819496-491000 Totalt 50 988801 57 060898-6 072097 84 850765 Kulturog samfunn R:2015 PB:2015 Avvik B:2015 LØNN I FASTESTILLINGER 40 798528 41 445655-647128 57 405341 VIKARER 1 925021 2 510570-585549 2 795093 VARIABELLØNN 14 019188 12 595361 1 423827 16 793814 SOSIALEUTGIFTER 7 725990 7 197750 528240 9 597000 KJØPAVVAREROGTJENESTERI TJENESTEP. 25 562186 26 512057-949871 34 690473 KJØPAVVAREROGTJENESTERUTENOM TJ.P. 18 068399 15 293109 2 775290 20 390812 OVERFØRI NGER 7 237214 8 070258-833045 10 760344 MERVERDI AVGIFT 3 360170 1 752750 1 607420 2 337000 FINANSUTGIFTER 18 434-18 434 22 629955 Sumutgifter 118715130 115377510 3 337620 177399832 SALGSINNTEKTER -53 040986-47 082220-5 958767-69 309847 REFUSJONERFRASTATEN -4 221881-261836 -3 960045-9 074021 REFUSJONERSYKELØN -1 877794-1 878000 206-1 878000 REF.MERVERDI AVGIFT -3 360170-1 752750-1 607420-2 337000 REFUSJONERFRAANDRE -791995-1 342875 550880-2 003710 OVERFØRI NGER -4 277325-5 842673 1 565348-7 790230 FINANSINNTEKTER -156177-156259 82-156259 Suminntekter -67 726328-58 316613-9 409715-92 549067 Totalt 50 988802 57 060897-6 072095 84 850765 Ved utgangenav 3. kvartalharsektorfor kultur og samfunnet samletmerforbruk påca.kr. 700.000vedå korrigerefor inntekterfra selvkostområdet.den viktigsteårsakentil detnegativeavviketer merforbrukvedhammerfestbrannog redning påca.kr. 2,9 millioner. Utoverdetfaktumat virksomhetenharfått tilført kr. 2 milli oneri styrkingav budsjettetfra og med 2015, er detensvakpositiv endringi driftskostnadenesammenlignetmed2014.utfordringenligger i å skaffetil veiede eksterneinntektenevirksomhetenharbudsjettertmed.i 4. kvartalharvirksomhetenstartetmedopplæringav deltids brannmannskaper i endel andrekommuneri Finnmark.Dettevil bidratil økteeksterneinntekterfra salgav tjenester. Beskrivelserav og årsaker til avvik. Voksenopplæringssenteret. Perioderegnskapet for virksomhetentotalt viser et mindreforbruk påca.kr. 700.000.Det skyldeshøyerestatligerefusjoner enndetsomvar budsjettertfor perioden.det er fortsattet negativtakkumulertavvik i introduksjonslønnvedutgangenav perioderegnskapet, mendener noemindreennvedutgangenav 2. kvartal,jf. forrige kvartalsrapport.det er for øvrig lagt inn i rådmannensbudsjettforslagfor 2016enøkningi introduksjonslønni samsvarmedvedtakom å økeantallbosatte flyktninger. Økningenutgjørkr. 1.700.000og gjelderfor heleøkonomiplanperioden. Kultur og idrett. Virksomhetenharet samletpositivt avvik påkr. 245.163vedutgangenav 3. kvartal.internti virksomhetenharkulturskolen et negativtavvik påca.kr. 1,4 mill. Mestepartenav detteskyldesmanglendeinntektersomennåikke er fakturert.dissevil kommei 4. kvartal.videreer detet positivt avvik vedaks somskyldesøktebillettinntektervedarrangementer. Teknisk drift. Virksomhetenharet samletmindreforbruk påca.kr. 1,2 millioner vedutgangenav 3. kvartal. En vesentligandelskyldes lønnsomskaloverførestil prosjektavdelinga,noesomblir foretatti 4. kvartal.anskaffelseav nytt brøyteutstyrharmedført enmereffektiv vinterdrift. Det innebærerenbesparelsepåbudsjettetfor vintervedlikeholdeti 2015.Snøforholdeneharogså bidrattpositivt til dette.

14 KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST KOMMUNE Brann og redning. Virksomheten har et samlet merforbruk på ca. kr. 2,9 millioner ved utgangen av september. Fra og med 2015 ble brann og redning tilført kr. 2 mill. for å rette opp noe av budsjettavviket som har vært vedvarende over tid og skyldes generelt høyere kostnader enn tildelt budsjett og svikt i eksterne inntekter. Det ser likevel ut til at virksomheten har et behov for en ytterligere tilførsel av budsjettmidler fra og med neste budsjetter. Samtidig arbeides det med å finne eksterne inntekter som kan forbedre den delen av budsjettet. Det er så langt i 2015 ikke regnskapsført inntekter fra slike tjenester. Imidlertid har virksomheten begynt å selge opplæringstjenester til kommuner i Finnmark med brannmannskaper som er tilsatte på deltid. Dette har fått positiv respons i de berørte kommunene, da de fleste mangler dokumentert kompetanse på området. Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har trukket fram kommunen som et godt eksempel på å utnytte kompetansen hos brannvesen som er på heltid og har nødvendig kompetanse. Kommunene betaler for tjenestene, og det vil derved komme betydelige eksterne inntekter i 4. kvartal. Vurderinger i forhold til resultat ved årets utgang. Det er noe for tidlig å konkludere, men basert på resultatet pr. 30.09.15, vil det mest sannsynlig bli et negativt avvik samlet pr. 31.12.15 på ca. kr. 3 mill. som følge av merforbruket ved brann og redning. Det forutsettes da at virksomheten balanserer isolert sett i 4. kvartal som en følge av økte inntekter ved eksternt salg av opplæring og kurs til andre kommuner. Det forventes at øvrige virksomheter innenfor sektoren har balanse ved årets utgang.

KULTUR OGSAMFUNN 15

16 KVARTALSRAPPORT 3.KVARTAL 2015 - HAMMERFEST KOMMUNE

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-8 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 76/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 127/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Vann Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rentenivået i Norge er lavere enn tidligere antatt. De kalkulatoriske rentene blir derfor lavere, og det er derfor mulig å redusere gebyrsatsene for boliger også i 2016.

Selvkost vann Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,68 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Saldo 138 538 884 160 702 838 182 978 641 199 503 727 216 499 421 207 834 329 Nyinvesteringer 27 967 109 29 000 000 24 000 000 25 000 000 - - Avskrivninger -5 803 155-6 724 196-7 474 914-8 004 306-8 665 092-8 355 678 UB Saldo 160 702 838 182 978 641 199 503 727 216 499 421 207 834 329 199 478 651 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelte administrative kostnader 695 562 849 636 1 393 311 1 392 553 1 392 007 1 395 720 Direkte kostnader 7 522 728 9 007 755 8 249 655 8 249 655 8 249 655 8 846 955 Avskrivninger 5 803 155 6 724 196 7 474 914 8 004 306 8 665 092 8 355 678 Kalkulatoriske renter 4 300 735 3 436 815 3 824 824 4 160 031 4 243 337 4 073 130 Sum kostnader 18 322 180 20 018 402 20 942 704 21 806 546 22 550 091 22 671 483 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr vann bolig -10 978 654-9 569 621-9 296 947-9 296 947-9 296 947-9 296 947 Gebyr vann næring -826 388-1 899 296-831 760-831 760-831 760-831 760 Gebyr vann etter måler -9 337 072-8 412 177-6 812 755-6 812 755-6 812 755-6 812 755 Tilknytningsgebyr -3 163 346-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Diverse -29 148 - - - - - Totale inntekter -24 334 608-21 381 094-18 441 462-18 441 462-18 441 462-18 441 462 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum direkte kostnader og inntekter -6 012 428-1 362 692 2 501 241 3 365 083 4 108 629 4 230 020 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart und -486 435-446 491-444 036-394 253-327 401-250 563 Netto driftsresultat -6 498 863-1 809 183 2 057 206 2 970 830 3 781 228 3 979 458 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Selvkostfond/fremførbart undersk. -15 144 354-21 643 217-23 452 400-21 395 194-18 424 364-14 643 136 UB Selvkostfond/fremførbart undersk. -21 643 217-23 452 400-21 395 194-18 424 364-14 643 136-10 663 679 Prosentvis økning 2016 2017 2018 2019 Gebyr vann bolig -6,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann næring 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann etter måler 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

Årsgebyr vann 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr for leie av vannmåler Boliger med inntil 2 boenheter 129,00 129,00 129,00 129,00 129,00 Borettslag og boliger med mer enn 2 boenheter 1 015,00 1 015,00 1 015,00 1 015,00 1 015,00 Næringsbygg og offentlige bygg 1 034,00 1 034,00 1 034,00 1 034,00 1 034,00 Næringsvirksomheter med stort vannforbruk 1 803,00 1 803,00 1 803,00 1 803,00 1 803,00 Gebyr for avlesing, kontroll og plombering av vannmåler 705,00 705,00 705,00 705,00 705,00 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Fast gebyr bolig 1 325,00 1 325,00 1 325,00 1 325,00 1 325,00 Målerleie pr. boenhet 97,00 97,00 97,00 97,00 97,00 Pris pr. m3 vann 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Gebyr vann tillegg varenummer 709 2,69 2,69 2,69 2,69 2,69 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 368,00 2 226,00 2 226,00 2 226,00 2 226,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 801,00 1 693,00 1 693,00 1 693,00 1 693,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 BRA 3 665,00 3 445,00 3 445,00 3 445,00 3 445,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 50 m2 BRA 3 337,00 3 137,00 3 137,00 3 137,00 3 137,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 803,00 755,00 755,00 755,00 755,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 40,15 40,20 40,20 40,20 40,20 Etter måler pr. m3 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Gebyr vann tillegg varenummer 684 2,69 2,69 2,69 2,69 2,69 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 50.000 m3 per 5 383,00 5 383,00 5 383,00 5 383,00 5 383,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= 50.000 m3 pe 12 559,00 12 559,00 12 559,00 12 559,00 12 559,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 717,00 4 717,00 4 717,00 4 717,00 4 717,00 Vannforbruk melkøya etter måler 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Tillegg 25% vannforbruk melkøya etter måler 2,69 2,69 2,69 2,69 2,69 Tilknytningsgebyrer Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr vann eks. mva. 2015 2016 Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA 23 381,00 23 381,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA 23 381,00 23 381,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA, inntil 33 401,00 33 401,00-180 m2 BRA Bolig med to boenheter, en over og en under 50 50 101,00 50 101,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil 66 801,00 66 801,00-180 m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og 260 73 481,00 73 481,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 6 682,00 6 682,00 -

Nybygg næring Samlet gebyr vann eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 50 m2 16 702,00 16 702,00 - Inntil 100 m2 33 401,00 33 401,00 - Inntil 150 m2 40 081,00 40 081,00 - Inntil 200 m2 46 761,00 46 761,00 - Inntil 250 m2 66 801,00 66 801,00 - Inntil 300 m2 60 022,00 60 022,00 - Inntil 350 m2 66 801,00 66 801,00 - Inntil 400 m2 73 481,00 73 481,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 6 682,00 6 682,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr vann eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 100 m2 10 991,00 10 991,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 6 111,00 6 111,00 - Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i 2016. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i 2016. c. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i 2016. d. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2019 ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 77/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 128/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Avløp Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rentenivået i Norge er lavere enn tidligere antatt. De kalkulatoriske rentene blir derfor lavere, og det er derfor ikke behov for å øke gebyrsatsene i 2016.

Selvkost avløp Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,68 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Saldo 118 185 464 140 056 575 159 794 174 174 949 350 179 244 710 172 565 597 Nyinvesteringer 27 055 665 26 000 000 21 300 000 10 720 000 - - Avskrivninger -5 184 554-6 262 400-6 144 825-6 424 639-6 679 113-6 339 192 UB Saldo 140 056 575 159 794 174 174 949 350 179 244 710 172 565 597 166 226 405 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelte administrative kostnader 453 626 555 531 911 011 910 515 910 158 912 586 Direkte kostnader 5 403 496 4 444 548 4 309 427 4 459 427 4 681 627 4 681 627 Avskrivninger 5 184 554 6 262 400 6 144 825 6 424 639 6 679 113 6 339 192 Kalkulatoriske renter 3 752 829 2 998 507 3 347 435 3 541 941 3 518 103 3 387 920 Sum kostnader 14 794 505 14 260 987 14 712 698 15 336 522 15 789 001 15 321 325 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr avløp bolig -10 027 540-10 054 294-10 408 536-10 408 536-10 408 536-10 408 536 Gebyr avløp næring -615 758-1 547 639-702 650-702 650-702 650-702 650 Gebyr avløp etter måler -2 397 753-3 156 370-3 184 972-3 184 972-3 184 972-3 184 972 Slamtømming -92 031-108 548-101 200-101 200-101 200-101 200 Tilknytningsgebyr -1 210 844-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Diverse -19 440 - - - - - Totale inntekter -14 363 366-15 866 851-15 397 357-15 397 357-15 397 357-15 397 357 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum direkte kostnader og inntekter 431 139-1 605 863-684 659-60 835 391 644-76 032 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart und 5 683-7 392-30 445-38 509-35 971-33 535 Netto driftsresultat 436 822-1 613 256-715 105-99 344 355 673-109 566 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Selvkostfond/fremførbart undersk. -3 504 433 318-1 179 937-1 895 042-1 994 386-1 638 714 UB Selvkostfond/fremførbart undersk. 433 318-1 179 937-1 895 042-1 994 386-1 638 714-1 748 280 Prosentvis økning 2016 2017 2018 2019 Gebyr avløp bolig 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp næring 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp etter måler 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Slamtømming 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

Årsgebyr avløp 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 572,00 1 572,00 1 572,00 1 572,00 1 572,00 Pris pr. m3 vann 6,78 6,78 6,78 6,78 6,78 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 523,00 2 523,00 2 523,00 2 523,00 2 523,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 944,00 1 944,00 1 944,00 1 944,00 1 944,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 BRA 3 821,00 3 821,00 3 821,00 3 821,00 3 821,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 50 m2 BRA 3 192,00 3 192,00 3 192,00 3 192,00 3 192,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 844,00 844,00 844,00 844,00 844,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 32,89 32,89 32,89 32,89 32,89 Etter måler pr. m3 7,11 7,11 7,11 7,11 7,11 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 50.000 m3 per 5 434,00 5 434,00 5 434,00 5 434,00 5 434,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= 50.000 m3 pe 12 679,00 12 679,00 12 679,00 12 679,00 12 679,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 788,00 4 788,00 4 788,00 4 788,00 4 788,00 Årsavgift for slamtømming Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr. år 2 552,00 2 552,00 2 552,00 2 552,00 2 552,00 Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere enn 1 gang pe 1 276,00 1 276,00 1 276,00 1 276,00 1 276,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 3 520,00 3 520,00 3 520,00 3 520,00 3 520,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 7 045,00 7 045,00 7 045,00 7 045,00 7 045,00 Tilknytningsgebyr Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr avløp eks. mva. 2015 2016 Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA 15 994,00 15 994,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA 9 997,00 9 997,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA 20 044,00 20 044,00 - Bolig med to boenheter, en over og en under 50 23 633,00 23 633,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil 27 563,00 27 563,00-180 m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og 260 30 568,00 30 568,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 3 135,00 3 135,00 - Nybygg næring Samlet gebyr avløp eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 50 m2 9 997,00 9 997,00 - Inntil 100 m2 19 994,00 19 994,00 - Inntil 150 m2 23 129,00 23 129,00 - Inntil 200 m2 26 263,00 26 263,00 - Inntil 250 m2 29 397,00 29 397,00 - Inntil 300 m2 32 532,00 32 532,00 - Inntil 350 m2 35 665,00 35 665,00 - Inntil 400 m2 38 800,00 38 800,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr avløp eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 100 m2 6 268,00 6 268,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00 -

Rådmannens vurdering 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Øvrige gebyrsatser avløp endres ikke i 2016. b. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i 2016. c. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2019 ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Rådmannens forslag til vedtak:

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-10 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 78/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 129/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Renovasjon Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Gebyr renovasjon økes med kommunal deflator.

Selvkost renovasjon Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,68 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Saldo 363 641 333 118 302 594 272 071 241 548 211 024 Nyinvesteringer - - - - - - Avskrivninger -30 523-30 523-30 523-30 523-30 523-30 523 UB Saldo 333 118 302 594 272 071 241 548 211 024 180 501 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelte administrative kostnader 302 417 163 392 267 944 267 799 267 694 268 408 Diverse andre ryddekostnader 486 191 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Kjøp fra andre 15 191 594 15 791 360 16 265 101 16 265 101 16 265 101 16 265 101 Avskrivninger 30 523 30 523 30 523 30 523 30 523 30 523 Kalkulatoriske renter 8 928 6 357 5 747 5 136 4 526 3 915 Sum kostnader 16 019 653 16 491 632 17 069 315 17 068 559 17 067 843 17 067 947 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr renovasjon -16 081 063-16 703 709-17 741 558-17 741 558-17 741 558-17 741 558 Totale inntekter -16 081 063-16 703 709-17 741 558-17 741 558-17 741 558-17 741 558 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum direkte kostnader og inntekter -61 410-212 077-672 243-672 999-673 715-673 611 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart und 197-2 584-11 478-25 160-39 131-53 387 Netto driftsresultat -61 213-214 660-683 721-698 159-712 845-726 998 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Selvkostfond/fremførbart undersk. 38 074-23 139-237 799-921 520-1 619 680-2 332 525 UB Selvkostfond/fremførbart undersk. -23 139-237 799-921 520-1 619 680-2 332 525-3 059 523 Gebyrendring Renovasjon 2016 2017 2018 2019 Gebyr renovasjon 3,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr Renovasjon 2015 2016 2017 2018 2019 Årsavgift eks mva. med statlig deponeringsavgift Fritidsbolig innenfor renovasjonsområdet 861,00 887,00 887,00 887,00 887,00 Fast gebyr pr. boenhet 2 037,00 2 098,00 2 098,00 2 098,00 2 098,00 Gebyr bolig pr. dunk: 140 liter 1 411,00 1 453,00 1 453,00 1 453,00 1 453,00 Gebyr bolig pr. dunk: 240 liter 1 724,00 1 776,00 1 776,00 1 776,00 1 776,00 Gebyr bolig pr. dunk: 360 liter 2 663,00 2 743,00 2 743,00 2 743,00 2 743,00 Felleskonteiner årsavgift - - - - - Fast renovasjonsgebyr 2 037,00 2 098,00 2 098,00 2 098,00 2 098,00 Gebyr pr. boenhet pr. år 1 411,00 1 453,00 1 453,00 1 453,00 1 453,00 Rådmannens vurdering

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for renovasjon som følger: a. Gebyrsatsene for renovasjon økes med 3 % i 2016. b. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2019 ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-11 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 130/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2016-2019 - Feiing Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Det foreslås ingen endring i gebyrsatsene i 2016.

Selvkost feiing Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,68 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Saldo - - - - - - Nyinvesteringer - - - - - - Avskrivninger - - - - - - UB Saldo - - - - - - Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelte administrative kostnader 60 483 65 357 107 178 107 119 107 077 107 363 Kostnader feiing 469 673 684 337 705 333 705 333 705 333 705 333 Avskrivninger - - - - - - Kalkulatoriske renter - - - - - - Sum kostnader 530 156 749 694 812 511 812 452 812 410 812 696 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gebyr feiing -768 111-823 992-800 084-800 084-800 084-800 084 Totale inntekter -768 111-823 992-800 084-800 084-800 084-800 084 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum direkte kostnader og inntekter -237 955-74 298 12 427 12 368 12 326 12 612 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart und -13 868-13 749-14 643-14 688-14 734-14 780 Netto driftsresultat -251 823-88 047-2 216-2 319-2 408-2 168 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB Selvkostfond/fremførbart undersk. -398 480-650 303-738 350-740 566-742 885-745 293 UB Selvkostfond/fremførbart undersk. -650 303-738 350-740 566-742 885-745 293-747 461 Gebyrendring Feiing 2016 2017 2018 2019 Gebyr feiing 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr Feiing 2015 2016 2017 2018 2019 Årsavgift eks. MVA Antall piper 278,00 278,00 278,00 278,00 278,00 Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for feiing som følger: a. Gebyrsatsene for feiing blir uendret i 2016. b. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2019 ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-18 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 131/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrregulativ 2016 - Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest parkering KF foreslår følgende gebyrer for 2016:

Nye takster Takster 2015 Takster 2016 Endring + eks mva Inkl mva eks mva inkl mva Sone 1 Første time (pr time) 16 20 16 20 Andre time (pr time) 25,6 32 26 35 tredje time (pr time) 32 32 fjerde time (pr time) 35 35 Deretter time 5 (pr time) 28 35 29 35 Pris 5 timer 123,2 154 126 157 1,95 % Sone 2 1-2 time (pr time) 9,6 12 9,6 12 Deretter time 3-6 (pr time) 12,8 16 12,8 16 Deretter time 7-8 (pr time) Deretter 9 time (pr time) Deretter 7-8-9 time (pr time) 15,2 19 16 20 Pris 9 timer 116 145 118,4 148 2,07 % Endring -/+ Smart Park+ 1600 2000 1200 1500-25 % Batteri 1 pr pk 96 120 96 120 Beboerkort 1600 2000 800,00 1000-50 % Sone 2 helårslort 12960 16200 13271 16589 2,40 % Sone 2 månedskort 1080 1350 1106 1382 2,40 % Leie av p-plass sone 1. pr dag 160 200 164 205 2,40 % Leie av p-plass sone 2. pr dag 120 150 123 154 2,40 % Kirkeparken eks mva inkl mva eks mva inkl mva Årskort tagmaster 16000 20 000 16000 20 000 Månedskort tagmaster 1520 1900 1520 1900 Månedskort engangsbillet innefor 30 dag 1520 1900 1520 1900 Helgekort Fredag 1500 Søndag 2000 200 250 200 250 Ukeskort Mandag 000 Fredag 1700 600 750 600 750 Kongreskort Valgfritt innenfor 30 dag 160 200 160 200 Mistet billett 160 200 160 200 Timepris Kirkeparken p-hus dag 0600-1800 13,6 17 13,6 17 Timepris Kirkeparken P-hus Natt 1800-0600 4 5 4 5 Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar nye parkeringsgebyrer for Hammerfest parkering KF slik det fremgår av saken.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-23 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/15 Arbeidsmiljøutvalget 30.11.2015 24/15 Eldrerådet 30.11.2015 20/15 Rådet for funksjonshemmede 30.11.2015 80/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 75/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 132/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Gebyr og avgiftsregulativ 2016 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyr og avgiftsregulativ 2016 Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Administrasjonen har utarbeidet et utkast til gebyr og avgiftsregulativ for 2016 i forbindelse med budsjett 2016. Det legges frem særskilte saker for: Gebyrgrunnlag vann Gebyrgrunnlag avløp Gebyrgrunnlag renovasjon Gebyrgrunnlag feiing Administrasjonens forslag i disse sakene innarbeides i forslag til gebyr og avgiftsregulativ 2016. Alle satser foreslås endret med 3 % med unntak av satser som er særskilt regulert. Disse er som følger: Barnehage Barnehageavgiften følger lovens maksimumssats og øker ikke i 2016. Vaksine

Disse endres fortløpende i henhold til enhver tid gjeldende prisliste fra folkehelsa. Selvkost Gebyrendringer innen selvkost endres i henhold til egne saker for området. Bevilgningsgebyr Endres i henhold til egen forskrift. Eiendomsskatt Det foreslås ingen endringer i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3 % for 2016 med de unntak som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2016 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20 %) som fremkommer av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr.1.000.000,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50m 2. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 30.11.2015 Behandling Vedtak

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Gebyr Gebyr og og avgiftsregulativ avgiftsregulativ 2015 2016 Hammerfest kommune Administrasjonens forslag

Visjon Verdier Lagånd- Stolt - Åpen- Ha trua Hammerfest skal: Være utviklingsrettet og miljøbevisst Væreen attraktiv kommuneå bo i og besøke Ha en sunn kommuneøkonomiog en bedriftskultur som fremmer de godeløsninger

INNHOLD 3 1 I NNHOLD 1 INNHOLD...3 2 HAMMERFESTMENIGHETSRÅD...4 3 SENTRALADMINI STRASJONEN...4 3.1 ØKONOMIAVDELINGEN............4 3.2 SERVICEKONTORET............4 4 BARNOGUNGE...6 4.1 SKOLEFRITIDSORDNINGEN............6 4.2 BARNEHAGEAVGIFT............6 4.3 UTLEIEAVSKOLENE............6 4.4 VAKSINE...............7 5 HELSEOGOMSORG... 8 5.1 HJEMMEBASERTE TJENEST ER PRAKTISKBISTAND.........8 5.2 INSTITUSJONSBASERTE TJENESTER............8 6 PLAN- OGUTVIKLING/ KULTUROGSAMFUNN...9 6.1 FESTEAVGIFTER............ 9 6.2 SALGAVKOMMUNALEFESTETOMTER............ 10 6.3 BETALINGSBESTEMMELSER............10 6.4 GEBYRERVEDBEHANDLINGETTERMATRIKKELLOV EN.........11 6.5 GEBYRFORBYGGESAKSBE HANDLING, TILSYN, RIVING, DISPENSASJONER, GODKJENNINGAVFORETAK, FRIKJØPARKERING...13 6.6 GEBYRFORKART, EIENDOMSOPPLYSNINGER.........29 6.7 GEBYRFORBEHANDLINGAVPRIVATEPLANSAKER.........30 6.8 GEBYRFORARBEIDETTERLOVOM EIERSEKSJON ER.........31 6.9 ÅRSGEBYRFORVANN, AVLØP, RENOVASJONOGFEIING.........31 6.10 TILKNYTNINGSGEBYRER VANNOGAVLØP.........35 6.11 REFUSJONOPPARBEIDELS ESKOSTNADER.........36 6.12 TILSKUDDTILBYGGING............37 6.13 DEPONERINGAVMASSER............38 6.14 LEIEAVTORGPLASS............38 6.15 PRISFASTSETTELSE UTSTYRTILHØRENDE TEKNISKDRIFT..........38 6.16 BRANNOGREDNINGSTJEN ESTE............39 6.17 VOKSENOPPLÆRINGEN............40 6.18 HAMMERFESTBIBLIOTEK............40 6.19 KULTURSKOLEN............41 6.20 GRENDEHUS............... 41 6.21 UTEANLEGG............... 41 6.22 FOTBALLHALLEN TRENINGSAKTIVITET :...42 6.23 FOTBALLHALLEN MESSER, ARRANGEMENTER, TURNERINGER OGANNENUTLEIE......42 6.24 FLERBRUKSHALLER TRENINGSAKTIVITETER.........42 6.25 FLERBRUKSHALLEN MESSER, ARRANGEMENTER, TURNERINGER OGANNENUTLEIE......43 6.26 SVØMMEHALLER............43 6.27 AULAPÅBREILIASKOLE TRENINGSAKTIVITETER.........43 6.28 GYMSALER............... 44 6.29 LEIEAVSCENE............ 44 6.30 LEIEAVTELT............... 45 6.31 LEIEAVSKOLERTILOVERNATTINGER............ 45 6.32 ARKTISKULTURSENTER (AKS) UTLEIESATSER.........45 6.33 BOOTLEG............... 48 6.34 PEISESTUEMEDLAGERROM............48

4 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 2 HAMMERFEST MENIGHETSR ÅD Avgiftsart 2015 2016 Endring Festeavgiftfor kirkegårderpr. år. 58,00 60,00 2,00 3 SENTRALADMINISTRASJON EN 3.1 ØKONOMIAVDELINGEN 3.1.1 FORSINKELSESRENTE Forsinkelsesrente Morarentenfastsettestil NorgesBanksstyringsrentetil enhvertid tillagt 7 prosentpoeng. Forsinkelsesrentenfastsettesav finansdepartementet1/1og 1/7hvert år,og er fastsatttil 9,00% p.a.fra 1/7-2015. 3.1.2 EIENDOMSSKATT Eiendomsskattensettestil 7 av takstgrunnlaget. For boligersetteseiendomsskattentil 2 av formuesgrunnlagetmeddenreduksjonsfaktorensomfremgårav loven.eiendomsskatte takstensettestil 80 % av formuesgrunnlaget. Det gis et bunnfradragpåkr.1.000.000,00. For boligermedflere boenheter(utleiedel)gis detekstrabunnfradragfor boenheterover50 m2. 3.2 SERVICEKONTORET 3.2.1 GRAVEMELDING Avgiftsart 2015 2016 Endring Gebyrfor ekspederingav gravemelding. 824,00 849,00 25,00 3.2.2 BEVILGNINGSGEBYR Innkrevingav bevillingsgebyr for salgog skjenkingav alkoholholdigdrikk skjeri henholdtil Forskrift om omsetningav alkoholholdigdrikk mv., kapittel6. Gebyretfølgerdetil enhvertid gjeldendesatsenei forskriften. Satserper1/1-2015jfr. forskriftens 6-2: Satser2016er ikke kjent. Bevilgningsgebyr - Salg 2015 2016 Endring Salgper varelitterfor alkoholholdigedrikkergruppe1 0,19 0,19 - Minimumsbevilgningsgebyrper år 1 480,00 1 480,00 - Bevilgningsgebyr - Skjenking 2015 2016 Endring Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe1 0,40 0,40 - Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe2 1,08 1,08 - Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe3 3,55 3,55 - Minimumsbevilgningsgebyrperår 4 400,00 4 400,00 - Gebyrambulerendebevilgning per gang 310,00 310,00 - Enkeltanledning med og uten eksisterendeskjenkebevilling (jamførdealkoholpolitiskeretningslinjene) For enkeltanledningmedog uteneksisterendeskjenkebevillingfastsetteset grunnbeløpperanledning.for enkeltanledningersomstrekkersegoverflere dagerfastsettesgrunnbeløpetperarrangementsdag.

SENTRALADMINISTRASJONEN 5 I tillegg betalesgebyr peromsattvareliterdrikke i henholdtil Forskrift omomsetningav alkoholholdigdrikk mv. 6-2. Satserpr. 1/1: Enkeltanledninger medog uten eksisterendeskjenkebevilling 2015 2016 Endring Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe1 0,40 0,40 - Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe2 1,08 1,08 - Skjenkingper varelitterfor alkoholholdigedrikkeri gruppe3 3,55 3,55 - Grunnbeløpperanledningper dag 310,00 310,00 - Gebyrved manglendeoppgaveover omsetningper arr.dag 1 000,00 1 000,00 - For enkeltanledninguteneksisterendebevilling skaldetleveresinn oppgaveoveromsattmengdealkoholholdig drikke innento ukeretterat arrangementeter avsluttet.dersombevillingshaverikke levereroppgaveinnen oppsattfrist, settesgebyretfor salgsvolumsomnevntovenfor. Gebyrunderkr.50,00faktureresikke. For enkeltanledningersominnebærerutvidelseav eksisterendebevilling innberette salgsvolumeti sammenheng medgebyrfor alminneligskjenkebevilling. Kunnskapsprøver Gebyrfor avleggelseav kunnskapsprøveom alkohollovenog bestemmelsergitt i medholdav denneinnkrevesi samsvarmedforskrift omomsetningav alkoholholdigdrikk mv. 5-6. Gebyretgjelderogsåvedforsøkpåavleggelseog skalbetalespåforskudd. Gebyrfor avleggelseav kunnskapsprøvetterserveringsloven(etablererprøven) innkrevesi samsvarmed Forskrift ometablererprøvefor daglig lederav serveringssted, 7. Gebyretgjelderogsåvedforsøkpåavleggelseog skalbetalespåforskudd. Kunnskapsprøve 2015 2016 Endring Gebyrfor avleggingav kunnskapsprøveetteralkoholloven(for 400,00 400,00 - hvert forsøk) Gebyrfor avleggelseav etablererprøven(for hvert forsøk) 3.2.3 PRISLISTE DIVERSE 400,00 400,00 - Prisliste servicekontoret 2015 2016 Endring Kopi og utskrift A4 - sort/hvit - perside 3,00 4,00 1,00 Kopi og utskrift A4 - farger- perside 5,00 6,00 1,00 Kopi og utskrift A3 - sort/hvit - perside 6,00 7,00 1,00 Kopi og utskrift A3 - farger- perside 11,00 12,00 1,00 Rettkopi 1-5 kopier- A4 26,00 27,00 1,00 Neste6-25sider(Perkopi) 4,00 5,00 1,00 Over25kopier(Henvisestil privat kopibyrå) - - - FaxNorgefor førsteside 6,00 7,00 1,00 FaxNorgefor påfølgedesider(perside) 3,00 4,00 1,00 FaxEuropafor førsteside 11,00 12,00 1,00 FaxEuropafor påfølgedesider(perside) 6,00 7,00 1,00 Faxøvrigeverdensdelerførsteside 16,00 17,00 1,00 Faxøvrigeverdensdelerfor påfølgedesider(perside) 6,00 7,00 1,00 Bøker- HammerfesthistorieI 171,00 177,00 6,00 Bøker- HammerfesthistorieII 301,00 311,00 10,00 TurkartHammerfest 311,00 321,00 10,00 3.2.4 UTLEIE AV KOMMUNESTYR ESALEN Utleie avkommunestyresalen 2015 2016 Endring Utleieav kommunestyresalenm/utstyr 2 188,00 2 188,00

6 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 4 BARN OG UNGE 4.1 SKOLEFRITIDSO RDNINGEN 2015 2016 Endring Heldagsplass 2 177,00 2 243,00 66,00 Halvdagsplass 1 327,00 1 367,00 40,00 Gebyr"For sent hentetbarn" per påbegynt 247,00 255,00 8,00 halvtime Dagpassperbarnper dag 100,00 110,00 10,00 4.2 BARNEHAGEAVGIFT 2015 2016 Endring Flat satsfor barnehageavgiftenbarnnr. 1 2 480,00 2 580,00 100,00 Flat satsfor barnehageavgiftenbarnnr. 2 1 736,00 1 806,00 70,00 Flat satsfor barnehageavgiftenbarnnr. 3. 620,00 645,00 25,00 Gebyr"For sent hentetbarn" perpåbegynt 253,00 261,00 8,00 halvtime Barnehageavgiftfor delt plass.i % av hel plass 315,00 325,00 10,00 pr.mnd+ kr. Dagplassperbarnper dag 253,00 261,00 8,00 (Fra1/5-2015var prisen2.580,00for heldagsplass, samttilsvarendeøkningbarn2 og 3) Satserfor barnehageavgiftentilsvarerstatsbudsjettetsmaksimumssatser. For øvrig gjelderfølgenderegler: Søskenmoderasjon 30 % for barn2, deretter75% for øvrigebarn Det betalesfor 11 måneder i året.juli måneder betalingsfrigrunnetferieuttak De enkeltebarnehagerharulike satserfor kostpenger For defamilier somharlavereinntektenn7% av samletperson- og kapitalinntekt,gis laverebarnehageavgift ettersøknad,ihht forskrift. 4.3 UTLE IE AV SKOLENE 2015 2016 Endring Breilia og fjordtun skoler: Utleieav auditorietmedutstyr til lag/foreninger 378,00 390,00 12,00 perutleie Utleieav auditorietmedutstyr til kommersielle 2 124,00 2 188,00 64,00 perutleie Utleieav kafeog kjøkkentil lag/foreningerper 1 062,00 1 094,00 32,00 utleie Utleieav kafeog kjøkkentil komersielleperutleie 2 124,00 2 188,00 64,00 Utleieav kafeuten kjøkken 504,00 520,00 16,00 Breilia skole Utleieav aulamedamfipå hverdagertil 1 000,00 1 030,00 30,00 lag/foreninger Utleieav aulamedamfitil kommersielle 2 124,00 2 188,00 64,00 Utleieav aulamedamfipå lørdagerog søndager 1 257,00 1 295,00 38,00 til lag/foreninger Utleieav aulamedamfipå lørdagerog søndager 2 872,00 2 959,00 87,00 til kommersielle Fjordtun skole - - Utleieav amfitil lag/foreninger 272,00 281,00 9,00 Utleieav amfitil kommersielle 1 143,00 1 178,00 35,00

BARN OGUNGE 7 4.4 VAKSINE Priserpå vaksinefastsettesi tråd medpriseri dentil enhvertid gjeldendeprislistefra Folkehelsamultiplisert med1,3. Salgsprisenavrundestil nærmeste5 kr, og kanendresfortløpendei løpetav året.prisenefremkommer påoppslagpåhelsestasjonen.

8 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 5 HELSE OG OMSORG 5.1 HJEMMEBASERTE TJENESTER PRAKTISK BISTAND Pr.1. mai2015varg = 90068,00(G= grunnbeløpet i folketrygden) Betalingssatser/egenandeler for desommottarhjelp 13 timer eller merpermåned.priserog inntektsgrenser justeresi takt medg. Betalingper måned(tak) Gruppe Nettoinntekt 2015 2016 Endring 01 <= 2 G Inntil kr.180136 186,00 192,00 6,00 02 2-3G Mellom kr.180136og 270204 687,00 708,00 21,00 03 3-4G Mellom kr.270204og 360272 1 143,00 1 178,00 35,00 04 4-5G Mellom kr.360272og 450340 1 713,00 1 765,00 52,00 05 > 5 G Overkr.450340 2 056,00 2 118,00 62,00 Selvkost Timeprisfor selvkost 2015 2016 Endring 230,00 237,00 7,00 Maksimalsamletegenandelpermånedfor praktiskbistandog opplæringutenforinstitusjoni husholdningermed samletskattbarnettoinntektfør særfradragunder2g er kr. 186,00. Brukeremedinntektover2G og få timer hjelp betalerkun for dettjenestenfaktisk koster(selvkost)begrensetoppadtil maksimaltegenandelpermåned. Priserog inntektsgrenser justeresi takt medg og sentraleføringer. Egenandelfor matombringing For hver middagsporsjonsombringesen egenandel Egenandelfor trygghetsalarm For trygghetsalarmerbetalesen avgift permåned For trygghetsalarmerbetalesen avgift perpr Minstepensjonistermedinntekt mindreenn 2 G Snømåking Egenandelpergang Øvregrensepermåned 2015 2016 Endring 93,00 96,00 3,00 2015 2016 Endring 93,00 96,00 3,00 1 086,00 1 119,00 33,00 299,00 308,00 9,00 2015 2016 Endring 93,00 96,00 3,00 401,00 414,00 13,00 5.2 I NSTITUSJONSBASERTE TJENESTER For institusjonsbasertetjenesterfastsettesavgiftenav Sosial- og Helsedepartementet Kommunenkreveregenandelperdøgnfor korttidsopphold,dag-/nattoppholdi h.h.t Forskrift om egenandel for kommunalehelse- og omsorgstjenester (for. 2011-12-16-1349)for vederlagi institusjonmv., fastsattav Helseog omsorgsdepartementet, jamførfor tidenrundskrivi-1/2015. Korttidsopphold,dag-/nattopphold Vederlagperdøgn for korttidsopphold Dag-/nattopphold Frokost,Luncj og middag 2015 2016 Endring 147,00 152,00 5,00 77,00 80,00 3,00 58,00 60,00 2,00 Vederlagetsstørrelseved langtidsopphold: Av inntekterinntil folketrygdensgrunnbeløp,fratrukketet fribeløp(kr 7.500,00perår), kandetkrevesbetalt 75 % årlig. Av inntekterutoverfolketrygdensgrunnbeløpbetalesinntil 85 %.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 9 6 PLAN - OG UTVIKLING / K ULTUR OG SAMFUNN 6.1 FESTEAVGIFTER Definisjon:Distrikt = Akkarfjord S, Hønsebyog Kårhamn. NB: Satsenefor festeavgift,somvist under,gjelderkun vedinngåelseav nyefestekontrakter. Bortfester kan regulere festeavgiftenetter tomtefestelovensbestemmelser,jf. 15 6.1.1 BOLIGTOMTER OG HYTTET OMTER Gjelderogsåfor tomtertil byggtilknyttet boligerog hytter,såsomgarasje,uthus,naustog lignende Prispr. m2per år Sone 2015 2016 Endring Tettstedet 3,50 3,70 0,20 Distriktet 2,10 2,20 0,10 Punktfestehytte/fritidsbolig 1 125,00 1 159,00 34,00 Punktfestegarasje,naust uthis og lignende. 377,00 389,00 12,00 6.1.2 I NDUSTRI OG FORRETNIN GSTOMTER Prispr. m2per år. Sone 2015 2016 Endring Sone1 - Hammerfestog Rypefjord 90,00 93,00 3,00 Sone2 - Områderutenfor Hammerfestog Rypefjord 12,90 13,30 0,40 Sone2 er alt areali helekommunenutenomhammerfestog Rypefjord Styretfor miljø og utvikling gis adgangtil å innvilge laverefesteavgiftfor industritomterog forretningstomter nårsærligegrunnertalerfor det,eksempelvisfor særligearealkrevendeindustrivirksomhet. Leieavgift ubebygdeindustri og forretningseiendommermed inngått leieavtale Leieav grunnbrukesi detilfeller deter merhensiktsmessigfor beggeparterå inngåenleieavtaleennå inngåen festeavtale.leieavtaleninngåsfor maksimum2 år. Styretfor miljø og utvikling gis adgangtil å innvilge lavereleieavgifterfor leie av i ndustrieiendommerog forretningseiendommer pålengereleietid ennto år nårsærligegrunnertalerfor det. Prispr. m2per mnd. 2015 2016 Endring Hammerfestog Rypefjord 8,40 8,70 0,30 Bruk av kommunal ubebygdindustri og forretningseiendomuten inngått avtale. Prispr. m2per mnd. 2015 2016 Endring Hammerfestog Rypefjord 11,70 12,10 0,40 6.1.3 TOMTER TIL UNGDOMSBOL IGER For tomtersomfestestil ungdomsboliger,er festeavgiftenkr.1,00perår uansettomtestørrelse.forutsetningen er at boligeneer klausulertfor ungdomnårdetgjeldersalg,videresalgog verdistigning.

10 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.1.4 TOMTER TIL IDEELLE ORGANISASJONER M.M. For tomter som festes av ideelle organisasjoner, lag, foreninger, menigheter, m.m., og som benyttes til lagets/foreningens formål, er festeavgiften kr.1,00 per år uansett tomtestørrelse. For endring av eksisterende festekontrakter gis denne festeavgiften etter søknad. 6.2 SALG AV KOMMUNALE FESTETOMTER Alle som fester bebygde eneboligtomter i Hammerfest kommune gis mulighet til å kjøpe tomten. Kjøpesum følger til enhver til gjeldende gebyrregulativ for Hammerfest kommune. Pris pr. m2 Sone 2015 2016 Endring Sone 1 - Hammerfest og Rypefjord 53,00 55,00 2,00 Sone 2 - Områder utenfor Hammerfest og Rypefjord 35,00 37,00 2,00 Rådmannen gis adgang til å selge festetomter til den til enhver tid gjeldende pris. Ved salg av tomter til ungdomsboliger og til ideelle organisasjoner m.m. fastsettes prisen av formannskapet i hvert enkelt tilfelle. Alle omkostninger knyttet til kjøp av festetomt (tinglysningsgebyr, dokumentavgift m.m.) dekkes av kjøper. Inntektene fra salg av festetomter øremerkes for miljø og forskjønning i samsvar med kommunestyrets tidligere vedtak. Denne bestemmelsen vil imidlertid ikke gjelde for salg av ubebygde kommunale tomter. 6.3 BETALINGSBESTEMMELSER Betalingsbestemmelsene gjelder for avgifter og gebyrer i punktene 6.4, 6.5, 6.6, 6.7, 6.8, 6.10, 6.11, 6.12 Følgende avgifter og gebyrer innbetales til Hammerfest kommune: Gebyrer ved behandling etter matrikkelloven. Gebyr for byggesaksbehandling, tilsyn, rivning, dispensasjoner, godkjenning av foretak, frikjøp parkering Gebyr for kart, eiendomsopplysninger Gebyr for behandling av private plansaker Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjoner Tilknytningsgebyrer vann og avløp Refusjon opparbeidelseskostnader Tilskudd til bygging Alle avgifter og gebyrer skal betales til kemneren etter regningsoppgave fra Plan- og utvikling. Behandling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av styret for miljø og utvikling.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 11 6.4 GEBYRER VED BEHANDLIN G ETTER MATRIKKELLOV EN. GebyreretterLov om eiendomsregistrering 32 og Forskrift om eiendomsregistreri ng 16 fastsette som følgende: 6.4.1 OPPRETTING AV MATRIKK ELENHET 1.Opprettingav grunneiendomog festegrunn Avgiftsart 2015 2016 Endring Areal fra 0-500m² 5 925,00 6 103,00 178,00 Areal fra 501-2000m² 9 873,00 10170,00 297,00 Areal fra 2001m²- økningpr. påbegyntde 601,00 620,00 19,00 Over500000m² 39534,00 40721,00 1 187,00 2.Matrikuleringav eksisterendeumatrikulertgrunn Avgiftsart 2015 2016 Endring Areal fra 0-500m² 5 925,00 6 103,00 178,00 Areal fra 501-2000m² 9 873,00 10170,00 297,00 Areal fra 2001m²- økningpr. påbegyntde 601,00 620,00 19,00 Over500000m² 39534,00 40721,00 1 187,00 3.Opprettingav utearealpå eierseksjon Avgiftsart 2015 2016 Endring Gebyrfor tilleggsarealpr. eierseksjon 5 925,00 6 103,00 178,00 Gebyretterpunkt 4,8.7 1 976,00 2 036,00 60,00 4.Opprettingav anleggseiendom.gebyrfor oppretting av grunneiendom Avgiftsart 2015 2016 Endring Volumfra 0-2000m³ 15797,00 16271,00 474,00 Volumfra 2001m³- økningpr. påbegynte1000m³ 2 998,00 3 088,00 90,00 Volumover 10000m³ 39534,00 40721,00 1 187,00 Ved samtidigdelingav flere tomterpåsammeeiendom,er gebyret70% av overståendefra og medtomt nr. 2 5.Registreringav jordsameie.gebyrfor registreringav eksisterendejordsameie. Avgiftsart 2015 2016 Endring Faktureresettermedgåtttid. Prispr. time 598,00 616,00 18,00 6.Oppmålingsforretningover punktfeste Avgiftsart 2015 2016 Endring Oppmålingsforretningover punktfeste 5 925,00 6 103,00 178,00 For bebygdog kartlagtpunktfeste(utenmarkarbeid)beregnes65 % gebyr.ved samtidigetableringav flere punktfestepåsammeeiendom,er gebyret70% av overståendegebyrfra og medpunktfestenr. 2. 6.4.2 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN OPPFØRT OPPMÅLINGSFO RRETNING Gebyrfor opprettelseav matrikkel 6,2ledd Avgiftsart 2015 2016 Endring Gebyrfor opprettelseav matrikkel. 2 860,00 2 946,00 86,00 * I tillegg kommergebyr for å utføreoppmålingsforretningi samsvarmedpkt. 1,2,4og 5 innen fristen på 3 år. 6.4.3 AVBRUDD I OPPMÅLINGSF ORRETNING ETTER MATR IKULERING Gebyrfor utført arbeidnårsakenblir trukketfør dener fullført, måavviseseller ikke lar segmatrikkelførepå grunnav endredehjemmelsforholdsettestil 1/3 av gebyrsatsenetter6.4.1og 6.4.2side11.

12 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.4.4 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom Avgiftsart 2015 2016 Endring Areal fra 0-250 m² 3 951,00 4 070,00 119,00 Areal fra 251-500 m² 7 900,00 8 137,00 237,00 Ved gebyr for grensejustering kan areal for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 kvm.). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. 2. Anleggseiendom Avgiftsart 2015 2016 Endring Volum fra 0-250 m³ 3 951,00 4 070,00 119,00 Volum fra 251-1000 m³ 7 900,00 8 137,00 237,00 For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 kubikk 6.4.5 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom Avgiftsart 2015 2016 Endring Areal fra 0-250 m² 4 937,00 5 086,00 149,00 Areal fra 251-500 m² 9 873,00 10 170,00 297,00 Økning i gebyr pr nytt påbegynte 500 m² 601,00 620,00 19,00 Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysning gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift 2. Anleggseiendom Avgiftsart 2015 2016 Endring Volum fra 0-250 m³ 5 925,00 6 103,00 178,00 Volum fra 251-500 m³ 11 848,00 12 204,00 356,00 Økning i gebyr pr. nytt påbegynte 500 m³ 1 976,00 2 036,00 60,00 For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre en sammenhengende volum. 6.4.6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN JUSTERT TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING. Avgiftsart 2015 2016 Endring For inntil 2 punkter 1 976,00 2 036,00 60,00 For overskytende grensepunkter. Pr. punkt 660,00 680,00 20,00 6.4.7 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING / ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER. Avgiftsart 2015 2016 Endring For inntil 2 punkter 5 925,00 6 103,00 178,00 For overskytende grensepunkter. Pr. punkt 1 976,00 2 036,00 60,00

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 13 6.4.8 URIMELIG GEBYR Dersomgebyretåpenbarter urimelig i forhold til deprinsippersomer lagt til grunn,og det arbeidetog de kostnadenekommunenharhatt,kanadministrasjonssjefeneller denhan/hunhargitt fullmakt, av egettiltak fastsetteet passendegebyr. 6.4.9 UTSTEDELSE AV MATRIKK ELBREV Avgiftsart 2015 2016 Endring Matrikkelbrevpå inntil 10sider 212,00 219,00 7,00 Matrikkelbrevpå over 10sider 422,00 435,00 13,00 6.4.10 DER GEBYR FOR BEHANDL ING AV SØKNADER SOM IKKE KAN BEREGNES ET TER FORANSTÅENDE SATSER, BEREGNES GEBYRET PÅ GRUNNLAG AV ANVENDT TID. 2015 2016 Endring Timesats 598,00 616,00 18,00 6.5 GEBYR FOR BYGGESAKSBEHANDLING, TILSYN, RIVING, DISPENSASJONER, GODKJENNING AV FORETAK, FRIKJØP PARKERING 6.5.1 HJEMMEL Bruk av gebyrer hjemleti plan- og bygningslovens 33-1 6.5.2 ALMINNELIGE BESTEMMEL SER Gebyrervedtattmedhjemmeli plan- og bygningslovens 33-1 og gjeldertiltak somblir behandletetterforskrift om byggesak(byggesaksforskriften)sak10. Gebyrregulativetar utgangspunkti debygningstypersomer definerti Matrikkel. Regulativetgjenspeilerdet faktiskesaksbehandlingsarbeidet deforskjelligesakstypenemedfører. Gebyreter byggetopp av to elementer- et basisgebyrsomavspeilerhovedtyngdenav arbeidetinnenforhver sakskategoriavhengigav tiltaksklasse,og et arealgebyrsomfangeroppmerarbeidsomf ølgeav størrelsenpå bygget.areal regnesetterns 3490(bruksareal).I tillegg kommergebyrfor godkjenningav ansvarligesamt gebyrfor behandlingaveventuelledispensasjoner. 1. Gebyret innbefatter Totalt gebyrinnbefatter: Saksbehandling, administrasjonskostnader knyttettil saken,godkjenningav ansvarlige,dokumentkontroll,evt. tilsyn og nødvendigeattester.for oppdateringog ajourholdav kommunenskartverk,utstede særskiltgebyrfor situasjonskarteller forenkeltsituasjonskart, jf. gjeldende gebyrregulativfor kart og oppmåling.gebyretutstedes til tiltakshaver. 2. Betalingsplikt Alle somfår utført tjenesteretterdetteregulativskalbetalegebyr. 3. Gebyrberegningstidspunkt/Avregning Gebyretberegnesetterdetregulativetsomgjelder dendatokommunenmottarentilfredsstillendesøknad. 4. Fakturerings- og betalingstidspunkt Når vedtaki forbindelsemedsøknadom rammetillatelseblir gitt, faktureresnormalt50 % av fullt gebyr(basisog arealgebyr).de resterende50 % faktureres etterat igangsettingstillatelser gitt (1. trinn). Ved trinnvis igangsettingbetaleset ekstragebyrpr. igangsettingstillatelsefra og med2. trinn, jfr. pkt 21 a) i tabellenover byggegebyr.gebyrfor dispensasjonerskalbetalesnårdetgis rammetillatelse.i detilfellene tiltakeneikke blir gjennomførti henholdtil vedtak,betalesbasisgebyrenefullt ut.

14 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Samlet gebyr under kr 3 000,- skal ikke deles. 5. Kombinerte bygg Består bygningen av flere funksjoner beregnes gebyret etter den funksjonen som har størst areal. 6. Bruksendringer. Ved bruksendring betales det etter regulativ, < 50 % av totalt areal og > 50 % av totalt areal (ombygging) for den kategori bygget skal nyttes til. Jfr. Punkt.6.5.3 7. Prosjekter som kommer inn under flere tiltaksklasser Ved prosjekter som kommer inn under flere tiltaksklasser beregnes gebyret etter byggets samlede tiltaksklasse (fastsettes av kommunen etter forslag fra ansvarlig søker). 8. Avslag Ved vedtak som medfører avslag på ramme-, igangsettings- eller ett-trinnssøknad, blir tiltakshaver belastet med 50 % i forhold til opprinnelig fullt gebyr (basis- og arealgebyr). Ved avslag på søknad om ansvarsrett eller dispensasjon betales fullt gebyr. 9. Urimelige gebyr Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan rådmannen fastsette passende gebyr. 10. Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Rådmannens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. 11. Ulovlig tiltak og pålegg etter plan- og bygningsloven. På grunn av kommunen sine merutgifter ved saksbehandlingen av ulovlige igangsatte eller utførte tiltak, skal det betales etter medgått tid og satser i 13 i dette regulativet. Minstegebyr: 2 ganger basisgebyret. I tillegg kan kommunen kreve dekning av sine kostnader til sakkyndig bistand. Gebyret skal også betales der søknaden medfører avslag. Ved pålegg etter plan- og bygningsloven skal det betales etter medgått tid, minimum et minstegebyr etter pkt 21 b) i tabellen. 12. Tilsyn Kommunenes tilsynsplikt er klarere i ny bygningsdel av plan- og bygningsloven. Anslagsvis 10 % av det innkrevne byggesaksgebyr relaterer seg til tilsyn. Første tilsyn inngår i basisgebyret, for tilsyn utover første betales det gebyr jfr. 21 h) i tabellen. For oppfølgingsarbeid hvor det avdekkes brudd eller manglende oppfyllelse av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven betales det gebyr jfr. 21 d) i tabellen. I tilsynssaker der kommunen har rekvirert sakkyndig bistand betales gebyr, ihht interne kostnader jfr. 21 d) i tabellen og faktiske eksterne utgifter. 13. Gebyr for sakkyndig bistand Kommunen kan i særlige tilfeller rekvirere sakkyndig bistand for å få gjennomført nødvendig tilsyn i samsvar med reglene i plan- og bygningslovens 33-1 og 25-2 andre ledd. For slik sakkyndig bistand kreves et gebyr i tillegg til konsulentutgifter, jfr. pkt 21 c) i tabellen. 14. Gebyr for medgått tid For arbeider som ikke går inn under gebyrtabellen, kan gebyr regnes etter medgått tid. Følgende timesatser skal nyttes: a) Kontorarbeid: jfr. pkt 21 d) i tabellen b) Feltarbeid: enkeltperson: jfr. pkt 21 e) i tabellen målelag: jfr. pkt 21 f) i tabellen 15. Tillegg for mangelfull søknad Basisgebyret økes med 20% i saker hvor det blir merarbeid på grunn av mangelfull søknad. Dvs. saker hvor det må skrives brev til søker/tiltakshaver om tilleggsdokumentasjon. Dette gjelder også saker hvor estetikk er dårlig dokumentert og hvor det er nødvendig med befaring før søknad behandles. Der søknaden er så mangelfull at den returneres søker/ tiltakshaver betales gebyr tilsvarende 20% av basisgebyr på omsøkte bygg og tiltaksklasse.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 15 16. Avgjørelseeller uttalelsefra andre myndigheter For innhentingav tillatelse,samtykkeeller uttalelsefra annenmyndighetetterplan- og bygningsloves 21-5, kreveset gebyrpr myndighet:jf r. pkt 21 g) i tabellen. 17. Saker levert elektronisk via ByggSøk-bygning Ved innsendingav sakerelektroniskvia ByggSøk-bygning,innvilgesenrabattpå20 % av basisgebyret. Redusertgebyrforutsetterat søknadener komplettog kantastil behandlingog avgjøresut fra mottatt dokumentasjon. 18. Purring ferdigattest Gjelderderdeter gitt midlertidigbrukstillatelseog tiltakshaverikke haranmodet/ søktom ferdigattestinnen denfrist somer sattfor søknadom ferdigattesti søknad.eller denfrist somkommunenharsattfor ferdigattest. Gebyrbetalesjfr. tabell15. 19. Forhåndskonferanseplb. 21-1 jf. 6-1 Førsteforhåndskonferanse inngåri basisgebyret.ved gjentatteforhåndskonferansepåsammetiltak, betales detgebyr jfr. tabell15. 20. Bygg somer oppført uten nødvendigtillatelse Der byggsomer oppførtutennødvendigtillatelse,eller ikke er oppførti henholdtil tillatelse, betalesbasisgebyrog gebyrfor tilsyn jfr. 21 h) i tabellen. I tillegg kommersaksbehandlingog gebyrerihht, plan- og bygningsloven,kapitel32. Ulovlighetsoppfçlging. Dersomsakener av slik omfangat denbehandlesihht til dettekapitelet. 21. Midlertidig brukstillatelse. Der detsøkesom midlertidig brukstillatelsebetalesgebyrjfr. tabell15.

16 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.5.3 TILTAK SOM OMFATTES AV BYGGESAKSBESTEMMELSEN I PBL 20-1 01. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i PB. 20-1 Basisgebyr 2015 2016 Endring a. Enebolig (111,113) * Tiltaksklasse 1 8 386,00 8 638,00 252,00 * Tiltaksklasse 2 10 185,00 10 491,00 306,00 b. Enebolig med hybel-/sokkelleilighet (112) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 12 579,00 12 957,00 378,00 c. Tomannsbolig, vertikaldelt (121,123) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 12 579,00 12 957,00 378,00 d. Tomannsbolig, horisontaldelt (122,124) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 12 579,00 12 957,00 378,00 e. Rekkehus (131,132) * Tiltaksklasse 1 11 981,00 12 341,00 360,00 * Tiltaksklasse 2 13 778,00 14 192,00 414,00 f. Kjede-/atriumshus (133,134) * Tiltaksklasse 1 11 981,00 12 341,00 360,00 * Tiltaksklasse 2 13 778,00 14 192,00 414,00 g. Andre småhus med 3-4 boliger (136) * Tiltaksklasse 1 11 981,00 12 341,00 360,00 * Tiltaksklasse 2 13 778,00 14 192,00 414,00 h. Boligbrakker (193) * Tiltaksklasse 1 4 794,00 4 938,00 144,00 * Tiltaksklasse 2 7 191,00 7 407,00 216,00 i. Tilbygg og påbygg pkt. a-h * Tiltaksklasse 1 2 319,00 2 389,00 70,00 * Tiltaksklasse 2 3 597,00 3 705,00 108,00 j. Ombygging punkt a-h < 50 % av totalt areal * Tiltaksklasse 1 2 319,00 2 389,00 70,00 * Tiltaksklasse 2 3 597,00 3 705,00 108,00 k. Ombygging punkt a-h >50 % av totalt areal (hovedbygning * Tiltaksklasse 1 4 794,00 4 938,00 144,00 * Tiltaksklasse 2 7 191,00 7 407,00 216,00 l. Terassehus (135) * Tiltaksklasse 1 23 960,00 24 679,00 719,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00 m. Boligblokk/stort sammenbygd boligbygg (141-146) * Tiltaksklasse 1 23 960,00 24 679,00 719,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00 n. Trygdeboliger, aldershjem, PU-boliger (151) * Tiltaksklasse 1 23 960,00 24 679,00 719,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00 o. Studenthjem, studentboliger, bofellesskap (152) * Tiltaksklasse 1 23 960,00 24 679,00 719,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 17 Basisgebyr 2015 2016 Endring p.annen boligbygging for bofellesskap(159) * Tiltaksklasse1 23960,00 24679,00 719,00 * Tiltaksklasse2 27555,00 28382,00 827,00 * Tiltaksklasse3 34742,00 35785,00 1 043,00 q.tilbygg og påbyggpunkt l-p * Tiltaksklasse1 8 386,00 8 638,00 252,00 * Tiltaksklasse2 12579,00 12957,00 378,00 * Tiltaksklasse3 19170,00 19746,00 576,00 r. Ombyggingpunkt 1-p< 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 11383,00 11725,00 342,00 * Tiltaksklasse2 15576,00 16044,00 468,00 * Tiltaksklasse3 22164,00 22829,00 665,00 s. Ombyggingpunkt 1-p> 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 14378,00 14810,00 432,00 * Tiltaksklasse2 18570,00 19128,00 558,00 * Tiltaksklasse3 25758,00 26531,00 773,00 t. Fritidshus, seterhus,skogskoie og lignende(161-172) * Tiltaksklasse1 4 794,00 4 938,00 144,00 * Tiltaksklasse2 8 986,00 9 256,00 270,00 u. Garasjer, uthus, naust(181-183) * Tiltaksklasse1 2 399,00 2 471,00 72,00 * Tiltaksklasse2 6 591,00 6 789,00 198,00 v.annen boligbygging(199) * Tiltaksklasse1 2 399,00 2 471,00 72,00 * Tiltaksklasse2 6 591,00 6 789,00 198,00 w. Tilbygg og påbyggt - v * Tiltaksklasse1 1 799,00 1 853,00 54,00 * Tiltaksklasse2 5 992,00 6 172,00 180,00 x. Ombyggingt - v * Tiltaksklasse1 1 799,00 1 853,00 54,00 * Tiltaksklasse2 5 992,00 6 172,00 180,00 I tillegg til basisgebyrbetaleset tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

18 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Andre tiltak på bolig og fritidseiendom 2015 2016 Endring Fasadeendring/vindusskift og terrasser * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 * Tiltaksklasse 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Støttemurer * Tiltaksklasse 1 1 200,00 1 236,00 36,00 * Tiltaksklasse 2 2 998,00 3 088,00 90,00 Innhengning/gjerde/støyskjerm/levegg * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 * Tiltaksklasse 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Brygger * Tiltaksklasse 1 1 200,00 1 236,00 36,00 * Tiltaksklasse 2 2 998,00 3 088,00 90,00 Graving/fylling/skjerming * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 * Tiltaksklasse 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Tekniske installasjoner (pipe, fyrkjel, våtrom, * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 * Tiltaksklasse 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Annet tiltak * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 * Tiltaksklasse 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Basseng * Tiltaksklasse 1 1 799,00 1 853,00 54,00 * Tiltaksklasse 2 4 193,00 4 319,00 126,00 Pbl 29-4 samtykke til plassering av mindre tiltak (lekehus mv) som ellers er unntatt søknad. Jf. Forskrift om byggesak (SAK10) 4-1 c. * Tiltaksklasse 1 601,00 620,00 19,00 Pbl 31-2, 4 ledd fravik fra TEK10 for * Tiltaksklasse 1 2 998,00 3 088,00 90,00 * Tiltaksklasse 2 2 998,00 3 088,00 90,00 I tillegg til basisgebyr betales et tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 19 02.Industri og lagerbygg(gab koderi Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a. Fabrikk og verkstedbygging(211,212) * Tiltaksklasse1 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse2 25157,00 25912,00 755,00 * Tiltaksklasse3 32345,00 33316,00 971,00 b. Produksjonshall (213) * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 17971,00 18511,00 540,00 * Tiltaksklasse3 25157,00 25912,00 755,00 c. Bygging avrenseanlegg,avfallshåndtering,vannforsyningo.l (214, 215, 216) * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 17971,00 18511,00 540,00 * Tiltaksklasse3 25157,00 25912,00 755,00 d. Kraftstasjoner og lignende221,222,229) * Tiltaksklasse1 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse2 21565,00 22212,00 647,00 * Tiltaksklasse3 28752,00 29615,00 863,00 e.transformatorstasjon/kiosk (223,224) * Tiltaksklasse1 10185,00 10491,00 306,00 * Tiltaksklasse2 14378,00 14810,00 432,00 * Tiltaksklasse3 21565,00 22212,00 647,00 f. Kjløle og fryselager, silo (232,233) * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 17971,00 18511,00 540,00 * Tiltaksklasse3 25157,00 25912,00 755,00 g. Lagerhall (231) * Tiltaksklasse1 10185,00 10491,00 306,00 * Tiltaksklasse2 14378,00 14810,00 432,00 * Tiltaksklasse3 21565,00 22212,00 647,00 h. Annen bygning (219,229,239,290) * Tiltaksklasse1 12579,00 12957,00 378,00 * Tiltaksklasse2 16772,00 17276,00 504,00 * Tiltaksklasse3 23960,00 24679,00 719,00 i. Tilbygg og påbygga - h < 100 m² * Tiltaksklasse1 7 191,00 7 407,00 216,00 * Tiltaksklasse2 11383,00 11725,00 342,00 * Tiltaksklasse3 17971,00 18511,00 540,00 i. Tilbygg og påbygga - h > 100 m² og < 500 m² * Tiltaksklasse1 9 586,00 9 874,00 288,00 * Tiltaksklasse2 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse3 20964,00 21593,00 629,00 i. Tilbygg og påbygga - h > 500 m² * Tiltaksklasse1 12579,00 12957,00 378,00 * Tiltaksklasse2 16772,00 17276,00 504,00 * Tiltaksklasse3 23363,00 24064,00 701,00 j. Ombyggingpunkt a - h < 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 11383,00 11725,00 342,00 * Tiltaksklasse2 15576,00 16044,00 468,00 * Tiltaksklasse3 22164,00 22829,00 665,00 k. Ombyggingpunkt a - h > 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 17971,00 18511,00 540,00 * Tiltaksklasse3 25157,00 25912,00 755,00

20 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Basisgebyr 2015 2016 Endring l. Driftsbygninger for landbruk/fiske (241,243,244) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 14 378,00 14 810,00 432,00 * Tiltaksklasse 3 21 565,00 22 212,00 647,00 m. Landbruksgarasje, redskapshus, naust (242,245) * Tiltaksklasse 1 8 986,00 9 256,00 270,00 * Tiltaksklasse 2 13 179,00 13 575,00 396,00 * Tiltaksklasse 3 20 366,00 20 977,00 611,00 n. Annen bygning (248,249) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 14 378,00 14 810,00 432,00 * Tiltaksklasse 3 21 565,00 22 212,00 647,00 o. Tilbygg og påbygg l - n < 100 m² * Tiltaksklasse 1 7 790,00 8 024,00 234,00 * Tiltaksklasse 2 11 981,00 12 341,00 360,00 * Tiltaksklasse 3 18 570,00 19 128,00 558,00 o. Tilbygg og påbygg l - n > 100 m² * Tiltaksklasse 1 9 586,00 9 874,00 288,00 * Tiltaksklasse 2 13 778,00 14 192,00 414,00 * Tiltaksklasse 3 20 964,00 21 593,00 629,00 p. Ombygging punkt 1 - n < 50 % av totalt areal * Tiltaksklasse 1 5 393,00 5 555,00 162,00 * Tiltaksklasse 2 9 586,00 9 874,00 288,00 * Tiltaksklasse 3 16 173,00 16 659,00 486,00 q. Ombygging punkt 1 - n > 50 % av totalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse 1 7 191,00 7 407,00 216,00 * Tiltaksklasse 2 11 383,00 11 725,00 342,00 * Tiltaksklasse 3 17 971,00 18 511,00 540,00 I tillegg til basisgebyr betales et tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 21 03.Kontor og forretningsbygg(gab koderi Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a.kontorbygg,administrasjonsbyggog lignende.(311-319) * Tiltaksklasse1 27555,00 28382,00 827,00 * Tiltaksklasse2 34742,00 35785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse3 41928,00 43186,00 1 258,00 b.kjøpesenter,varehus,butikkbygning og lignende.(321,322,329,330) * Tiltaksklasse1 27555,00 28382,00 827,00 * Tiltaksklasse2 34742,00 35785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse3 41928,00 43186,00 1 258,00 c. Bensinstasjon( 323) * Tiltaksklasse1 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 d.annebbygning(390) * Tiltaksklasse1 19170,00 19746,00 576,00 * Tiltaksklasse2 25758,00 26531,00 773,00 * Tiltaksklasse3 32949,00 33938,00 989,00 e.tilbygg ogpåbygga - d < 100 m² * Tiltaksklasse1 8 386,00 8 638,00 252,00 * Tiltaksklasse2 15576,00 16044,00 468,00 * Tiltaksklasse3 22164,00 22829,00 665,00 e.tilbygg ogpåbygga - d > 100 m² og <500 m² * Tiltaksklasse1 12579,00 12957,00 378,00 * Tiltaksklasse2 19170,00 19746,00 576,00 * Tiltaksklasse3 26357,00 27148,00 791,00 e.tilbygg ogpåbygga - d > 500 m² * Tiltaksklasse1 16772,00 17276,00 504,00 * Tiltaksklasse2 23363,00 24064,00 701,00 * Tiltaksklasse3 30550,00 31467,00 917,00 f. Ombyggingpunkt a - d < 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse3 27555,00 28382,00 827,00 g. Ombyggingpunkt a - d > 50 % avtotalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse1 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 I tillegg til basisgebyrbetaleset tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

22 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 04. Samferdsel og kommunikasjon (GAB koder i Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a. Ekspedisjons- og terminalbygninger og lignende (411-419) * Tiltaksklasse 1 24 559,00 25 296,00 737,00 * Tiltaksklasse 2 31 149,00 32 084,00 935,00 * Tiltaksklasse 3 38 336,00 39 487,00 1 151,00 b. Telekommunikasjonsbygninger (421-429) * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 17 372,00 17 894,00 522,00 * Tiltaksklasse 3 24 559,00 25 296,00 737,00 c. Garasje, hangar-, vei - og biltilsynsbygning (431-449) * Tiltaksklasse 1 13 778,00 14 192,00 414,00 * Tiltaksklasse 2 20 964,00 21 593,00 629,00 * Tiltaksklasse 3 27 555,00 28 382,00 827,00 d. Annen bygning (490) * Tiltaksklasse 1 18 570,00 19 128,00 558,00 * Tiltaksklasse 2 25 758,00 26 531,00 773,00 * Tiltaksklasse 3 32 945,00 33 934,00 989,00 e. Tilbygg og påbygg a - d < 100 m² * Tiltaksklasse 1 9 586,00 9 874,00 288,00 * Tiltaksklasse 2 16 772,00 17 276,00 504,00 * Tiltaksklasse 3 23 363,00 24 064,00 701,00 e. Tilbygg og påbygg a - d > 100 m² og < 500 m² * Tiltaksklasse 1 13 179,00 13 575,00 396,00 * Tiltaksklasse 2 20 366,00 20 977,00 611,00 * Tiltaksklasse 3 26 956,00 27 765,00 809,00 e. Tilbygg og påbygg a - d > 500 m² * Tiltaksklasse 1 16 772,00 17 276,00 504,00 * Tiltaksklasse 2 23 363,00 24 064,00 701,00 * Tiltaksklasse 3 30 550,00 31 467,00 917,00 f. Ombygging punkt a -d < 50 % av totalt areal * Tiltaksklasse 1 8 386,00 8 638,00 252,00 * Tiltaksklasse 2 15 576,00 16 044,00 468,00 * Tiltaksklasse 3 22 164,00 22 829,00 665,00 g. Ombygging punkt a -d > 50 % av totalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse 1 11 383,00 11 725,00 342,00 * Tiltaksklasse 2 17 971,00 18 511,00 540,00 * Tiltaksklasse 3 25 157,00 25 912,00 755,00 I tillegg til basisgebyr betales et tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 23 05.Hotell og restaurantbygning(gab koderi Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a.hotell og motellbygning(511-519) * Tiltaksklasse1 34742,00 35785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse2 41928,00 43186,00 1 258,00 * Tiltaksklasse3 48517,00 49973,00 1 456,00 b.camping-/utleiehytte(524) * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse3 27555,00 28382,00 827,00 c. Annen bygning for overnatting(521,522,523,529) * Tiltaksklasse1 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 d.resturant-, kafe-, gatekjøkken-, kioskbygning og lignende(531-539) * Tiltaksklasse1 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 e.annen bygning (590) * Tiltaksklasse1 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 f. Tilbygg og påbygga - e < 100 m² * Tiltaksklasse1 10185,00 10491,00 306,00 * Tiltaksklasse2 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse3 24559,00 25296,00 737,00 f. Tilbygg og påbygga - e > 100 m² og< 500 m² * Tiltaksklasse1 16173,00 16659,00 486,00 * Tiltaksklasse2 22763,00 23446,00 683,00 * Tiltaksklasse3 29950,00 30849,00 899,00 f. Tilbygg og påbygga - e > 500 m² * Tiltaksklasse1 19170,00 19746,00 576,00 * Tiltaksklasse2 26357,00 27148,00 791,00 * Tiltaksklasse3 33543,00 34550,00 1 007,00 g. Ombyggingpunkt a -e < 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 12579,00 12957,00 378,00 * Tiltaksklasse2 19170,00 19746,00 576,00 * Tiltaksklasse3 26357,00 27148,00 791,00 h. Ombyggingpunkt a -e > 50 % avtotalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse1 16173,00 16659,00 486,00 * Tiltaksklasse2 22763,00 23446,00 683,00 * Tiltaksklasse3 29950,00 30849,00 899,00 I tillegg til basisgebyrbetaleset tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

24 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 06. Kultur- og forskningsbygning (GAB koder i Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a. Lekepark og barnehage (611) * Tiltaksklasse 1 17 372,00 17 894,00 522,00 * Tiltaksklasse 2 24 559,00 25 296,00 737,00 * Tiltaksklasse 3 31 149,00 32 084,00 935,00 b. Bygg for undervisning/kultur/forskning (612-649) * Tiltaksklasse 1 34 742,00 35 785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse 2 41 928,00 43 186,00 1 258,00 * Tiltaksklasse 3 48 517,00 49 973,00 1 456,00 c. Idrettsbygg (651-659) * Tiltaksklasse 1 20 964,00 21 593,00 629,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00 d. Kino, teater, samfunnshus og lignende (661-669) * Tiltaksklasse 1 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 2 34 742,00 35 785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse 3 41 928,00 43 186,00 1 258,00 e. Kirke/gravkapell og lignende ( 671-679) * Tiltaksklasse 1 24 559,00 25 296,00 737,00 * Tiltaksklasse 2 31 149,00 32 084,00 935,00 * Tiltaksklasse 3 38 336,00 39 487,00 1 151,00 f. Annen bygning (690) * Tiltaksklasse 1 20 964,00 21 593,00 629,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 34 742,00 35 785,00 1 043,00 g. Tilbygg og påbygg a - f < 100 m² * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 17 372,00 17 894,00 522,00 * Tiltaksklasse 3 24 559,00 25 296,00 737,00 g. Tilbygg og påbygg a - f > 100 m² og < 500 m² * Tiltaksklasse 1 16 173,00 16 659,00 486,00 * Tiltaksklasse 2 22 763,00 23 446,00 683,00 * Tiltaksklasse 3 29 950,00 30 849,00 899,00 g. Tilbygg og påbygg a - f > 500 m² * Tiltaksklasse 1 21 565,00 22 212,00 647,00 * Tiltaksklasse 2 28 752,00 29 615,00 863,00 * Tiltaksklasse 3 35 939,00 37 018,00 1 079,00 h. Ombygging punkt a -f < 50 % av totalt areal * Tiltaksklasse 1 12 579,00 12 957,00 378,00 * Tiltaksklasse 2 19 170,00 19 746,00 576,00 * Tiltaksklasse 3 26 357,00 27 148,00 791,00 i. Ombygging punkt a -f > 50 % av totalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse 1 16 173,00 16 659,00 486,00 * Tiltaksklasse 2 22 763,00 23 446,00 683,00 * Tiltaksklasse 3 29 950,00 30 849,00 899,00 I tillegg til basisgebyr betales et tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 25 07.Helsebygg(GABkoderi Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a.sykehus(719) * Tiltaksklasse1 69481,00 71566,00 2 085,00 * Tiltaksklasse2 104220,00 107347,00 3 127,00 * Tiltaksklasse3 138961,00 143130,00 4 169,00 b.sykehjem(721-723) * Tiltaksklasse1 34742,00 35785,00 1 043,00 * Tiltaksklasse2 41928,00 43186,00 1 258,00 * Tiltaksklasse3 48517,00 49973,00 1 456,00 c. Annen bygning * Tiltaksklasse1 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse2 31149,00 32084,00 935,00 * Tiltaksklasse3 20964,00 21593,00 629,00 d.tilbygg og påbygga - c < 100 m² * Tiltaksklasse1 13778,00 14192,00 414,00 * Tiltaksklasse2 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse3 27555,00 28382,00 827,00 d.tilbygg og påbygga - c > 100 m² og <500 m² * Tiltaksklasse1 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 d.tilbygg og påbygga - c > 500 m² * Tiltaksklasse1 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse2 27555,00 28382,00 827,00 * Tiltaksklasse3 34742,00 35785,00 1 043,00 e.ombyggingpunkt a -c < 50 % avtotalt areal * Tiltaksklasse1 17372,00 17894,00 522,00 * Tiltaksklasse2 24559,00 25296,00 737,00 * Tiltaksklasse3 31149,00 32084,00 935,00 f. Ombyggingpunkt a -c > 50 % avtotalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse1 20964,00 21593,00 629,00 * Tiltaksklasse2 27555,00 28382,00 827,00 * Tiltaksklasse3 34742,00 35785,00 1 043,00 I tillegg til basisgebyrbetaleset tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60

26 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 08. Fengsel, Beredskapsbygning (GAB koder i Parentes) Basisgebyr 2015 2016 Endring a. Fengsel, beredskapsbygning og lignende (811-829) * Tiltaksklasse 1 24 559,00 25 296,00 737,00 * Tiltaksklasse 2 31 149,00 32 084,00 935,00 * Tiltaksklasse 3 38 336,00 39 487,00 1 151,00 b. Annen bygning (890) * Tiltaksklasse 1 20 964,00 21 593,00 629,00 * Tiltaksklasse 2 27 555,00 28 382,00 827,00 * Tiltaksklasse 3 38 336,00 39 487,00 1 151,00 c. Monument, offentlig toalett (830,840) * Tiltaksklasse 1 13 778,00 14 192,00 414,00 * Tiltaksklasse 2 20 964,00 21 593,00 629,00 * Tiltaksklasse 3 27 555,00 28 382,00 827,00 d. Tilbygg og påbygg a - c < 100 m² * Tiltaksklasse 1 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 2 17 372,00 17 894,00 522,00 * Tiltaksklasse 3 24 559,00 25 296,00 737,00 d. Tilbygg og påbygg a - c > 100 m² og < 500 m² * Tiltaksklasse 1 12 579,00 12 957,00 378,00 * Tiltaksklasse 2 19 170,00 19 746,00 576,00 * Tiltaksklasse 3 26 357,00 27 148,00 791,00 d. Tilbygg og påbygg a - c > 500 m² * Tiltaksklasse 1 14 378,00 14 810,00 432,00 * Tiltaksklasse 2 21 565,00 22 212,00 647,00 * Tiltaksklasse 3 28 752,00 29 615,00 863,00 e. Ombygging punkt a -c < 50 % av totalt areal * Tiltaksklasse 1 12 579,00 12 957,00 378,00 * Tiltaksklasse 2 19 170,00 19 746,00 576,00 * Tiltaksklasse 3 26 357,00 27 148,00 791,00 f. Ombygging punkt a -c > 50 % av totalt areal (hovedbygning) * Tiltaksklasse 1 16 173,00 16 659,00 486,00 * Tiltaksklasse 2 22 763,00 23 446,00 683,00 * Tiltaksklasse 3 29 950,00 30 849,00 899,00 I tillegg til basisgebyr betales et tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60 09. Varige konstruksjoner og anlegg Basisgebyr 2015 2016 Endring Veg, parkeringsplass, støyvoll, bro, mollo, VA-anlegg og lignende * Tiltaksklasse 1 7 191,00 7 407,00 216,00 * Tiltaksklasse 2 10 185,00 10 491,00 306,00 * Tiltaksklasse 3 13 778,00 14 192,00 414,00 For større anlegg i tiltaksklasse 3 skal betales gebyr etter medgått tid.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 27 10.. Behandlingav søknaderomdispensasjonfra Planog byggningsloven,planermedbestemmelser betalesgebyr etterfølgende Basisgebyr 2015 2016 Endring 1.For hvert forhold somkreverdispensasjon 4 193,00 4 319,00 126,00 2.Dersomdispensasjonkreverhøring- dobbelt gebyr 8 386,00 8 638,00 252,00 I byggesakerskaldetbetalesfullt gebyrfor førstedispensasjon,deretter50% for øvrigedispensasjoner i samme sak. 11.Endringssøknader(mindreendringer) Basisgebyr 2015 2016 Endring Basisgebyr 1 799,00 1 853,00 54,00 I tillegg til basisgebyrbetaleset tillegg pr. m² 16,90 17,50 0,60 12.Fornyelseav byggetillatelse Basisgebyr 2015 2016 Endring Fornyelseav byggetillatelse 1 799,00 1 853,00 54,00 13.Riving Basisgebyr 2015 2016 Endring Gebyrfor bygning < 70m² 1 200,00 1 236,00 36,00 Gebyrfor bygning < 140m 2 2 400,00 2 472,00 72,00 Gebyrfor bygning < 210m 2 3 600,00 3 708,00 108,00 Gebyrfor bygning > 210m 2 50% av basisgebyr 14.Installasjonstillatelseav heis Basisgebyr 2015 2016 Endring Gebyrpr. heis 3 597,00 3 705,00 108,00 15.Andre tiltak jfr Alminneligebestemmelser 2 til 9,18,19og 21 Basisgebyr 2015 2016 Endring Fasadeendring/vindusskift 1 799,00 1 853,00 54,00 Skilt/reklame 1 799,00 1 853,00 54,00 Størreskiltplan 4 193,00 4 319,00 126,00 Støttemurer 4 193,00 4 319,00 126,00 Innhegning/gjerde/støyskjermog andretiltak 1 799,00 1 853,00 54,00 Tekniskeinstallasjoner 1 799,00 1 853,00 54,00 Andre tiltak (herunderturstier) 1 799,00 1 853,00 54,00 Pbl 29-4samtykketil plasseringav mindretiltak 1 200,00 1 236,00 36,00 (lekehusmv) somellerser unntatt søknad,jf. Forskrift ombyggesak(sak10) 4-1c Pbl 31-2,4 ledd fravik fra TEK10for eksisterende 2 998,00 3 088,00 90,00 byggverk Forhåndskonferanse1 / 2 1 200,00 1 236,00 36,00 Forhåndskonferanse3 2 400,00 2 472,00 72,00 Midlertidig brukstillatelse 1 867,00 1 867,00 Midlertidig brukstillatelse der det kreves tilsyn 3 109,00 3 109,00 Purringferdigattest 1 500,00 1 545,00 45,00

28 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 16. Godkjenning av ansvarlig søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende for Basisgebyr 2015 2016 Endring Gebyr beregnes for hvert tiltak det søkes om a. Førstegangsbehandling der foretaket ikke har 1 200,00 1 236,00 36,00 sentral og lokal godkjenning (pr. foretak) b. Der foretaket ikke har sentral godkjenning og 601,00 620,00 19,00 lokal godkjenning har vært gitt tidligere for samme funksjoner (pr. foretak) c. Der foretaket har sentral godkjenning (pr. 302,00 312,00 10,00 foretak) d. PBL 23-8 2 ledd. Selvbygger første gangs behandling 1 236,00 1 236,00 e. Påfølgende behandlinger selvbyggere 618,00 618,00 17. Utenomhusplaner /opparbeidelsesplaner (pr.plan) Basisgebyr 2015 2016 Endring < 5000 m² 1 799,00 1 853,00 54,00 > 5000 m² 3 597,00 3 705,00 108,00 18. Frikjøp parkering Basisgebyr 2015 2016 Endring Beløpet fastsettes etter kommunale vedtekter 219 979,00 226 579,00 6 600,00 For områdene som dekkes av Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord 2014 2015 gjelder, bestemmelser og retningslinjer for parkeringskrav og frikjøp parkering vedtatt i Hammerfest Kommunestyre 19.06.2014. Hammerfest sentrum: Sentrum omfatter i disse bestemmelsene alle arealer som ligger innenfor plangrensen til PLANID 20030006 Sentrumsplanen. Området framkommer med brun farge (sentrumsformål) på plankartet. For områdene som ikke dekkes av Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord 2014 2015 gjelder, forskrift om vedtekter for parkering vedtatt i Hammerfest kommunestyre 09,03.2000 og stadfestet av kommunal- og regionaldepartementet 12.03.2002. I vedtaket er det satt krav om parkeringsdekning på egen grunn eller fellesareal. I stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal, kan det ved søknad innbetales et beløp til kommunen, per manglende plass, for bygging av parkeringsanlegg. Tiltak som behandles etter søknad Pbl. 20-2: Ved bruksendring betales frikjøp for differansen mellom slik bygget nå er godkjent og slik tidligere godkjenning var. 19. Tiltak som behandles etter søknad pbl 20-4 Basisgebyr 2015 2016 Endring 20-4 a) mindre tiltak på bebygd eiendom *) 1 799,00 1 853,00 54,00 20-4 b) alminnelige driftsbygninger i lannbruket 3 597,00 3 705,00 108,00 20-4 c) midlertidige bygninger, konstruksjoner 2 998,00 3 088,00 90,00 eller anlegg 20-4 d) Oppretting av grunneiendom og - - festegrunn. Pkt.6.4.1 tabell 1 20-4 e) andre mindre tiltak *) 1 799,00 1 853,00 54,00 For mindre saker etter PBL 20-4 (under 15 m² BRA/BYA) skal det betales halvt basisgebyr. For endringssøknader etter PBL 20-4 skal det betales halvt basisgebyr.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 29 20.DelingssøknaderetterPBL 20-1 Basisgebyr 2015 2016 Endring Søknaderi regulertområde 1 799,00 1 853,00 54,00 Søknaderi regulertområdedergrenserikkeer 1 799,00 1 853,00 54,00 fastsatti plan Søknaderi uregulertområde 2 998,00 3 088,00 90,00 21.Div. gebyrerjfr. Alminneligebestemmelser 4,11,12,13,15og 16 Basisgebyr 2015 2016 Endring a) 4.Ekstragebyr fra og med2.trinn i trinnvis 2 998,00 3 088,00 90,00 behandling(2.igangsettingssøknad) b) 11.Minstegebyr ved påleggetterplan- og 3 597,00 3 705,00 108,00 bygningsloven c) 13.Gebyri tillegg til konsulentutgifterved 1 200,00 1 236,00 36,00 sakkyndigbistand d) 14a.Gebyrfor medgåtttid ved kontorarbeid: 601,00 620,00 19,00 enkeltpersonpr time e) 14b. Gebyrfor medgåtttid ved feltarbeid: 1 200,00 1 236,00 36,00 enkeltpersonpr time f) 14b. Gebyrfor medgåtttid ved feltarbeid: 1 799,00 1 853,00 54,00 målelagpr time g) 16.Gebyrfor innhentingav tillatelse, 1 799,00 1 853,00 54,00 samtykke/uttalelsefra annenmyndighetetterpbl 21-5. h) 12.Gebyrpr. tilsyn 1 200,00 1 236,00 36,00 6.6 GEBYR FOR KART, EIENDOMSOPPLYSNINGER 6.6.1 GEBYR FOR SITUASJONSRISS SOM INNEHOLDER SITUASJON OVER AKTUELL TOMT OG GRENSER I HENHOLD TI L EKSISTERENDE KARTV ERK OG MÅLEBREV. Avgiftsart 2015 2016 Endring Situasjonsrissmedpåtegningav høyderog 548,00 565,00 17,00 naboliste 6.6.2 GEBYR FOR UTSKRIFT AV KART, TEGNINGER OG REGULERINGSPLANER Avgiftsart 2015 2016 Endring StørrelseA0 654,00 674,00 20,00 StørrelseA1 367,00 379,00 12,00 StørrelseA2 204,00 211,00 7,00 6.6.3 GEBYR FOR DIGITAL KAR T Avgiftsart - salg avdigitale kart 2015 2016 Endring Grunnkartpr. dekar. 13,90 14,40 0,50 Minstepris per ordre 1 188,00 1 224,00 36,00

30 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.6.4 TAKST / EIENDOMSMEGLEROPPLYSNINGER Avgiftsart - eiendomsmegleropplysninger 2015 2016 Endring Situasjonsriss, kopi av målebrev/skylddeling, festekontrakt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse, og eventuelle pålegg om utbedringer. Eiendomsinformasjon fra Matrikkel, kommunale avgifter eventuelle restanser og situasjonsriss vedr. skredfare. Plantegninger 859,00 885,00 26,00 6.7 GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVATE PLANSAKER (Gebyr etter plan- og bygningslovens 33-1) Etter dette regulativ kreves gebyr for behandling av: planspørsmålet fra privat forslagsstiller etter plan- og bygningslovens 12-3 og 12-14 jfr. 12-8 private forslag til reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens 12-3 jfr. 12-10 og 12-11 private forslag til endring av reguleringsplan etter plan- og bygningslovens 12-14 jfr. 12-10 og 12-11 private forslag til mindre endringer i reguleringsplan etter plan- og bygningslovens 12-14 Gebyret belastes forslagsstilleren, uavhengig av antall eiere i planområdet. Avgiftsart 2015 2016 Endring Oppstartsgebyr. Gebyr for behandling av planspørsmålet fra privat forslagsstiller etter plan- og bygningslovens 12-3 og 12-14 jfr. 12-8. Gjelder kun saker der planspørsmålet må behandles politisk. Gebyret skal være innbetalt før politisk behandling av planspørsmålet. For saker som kan behandles administrativt etter pkt.4.3 i kommunens delegeringsreglement kreves ikke oppstartsgebyr. 5 776,00 5 950,00 174,00

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 31 Behandlingsgebyrsomkommer i tillegg til oppstartsgebyret Mindre reguleringsendringer. Gebyrfor behandlingav privateforslagtil mindre endringeri reguleringsplanetterplan-og bygningslovens 12-14.Gebyretskalvære innbetaltfør politisk behandlingav planspørsmålet. Reguleringellerreguleringsendring Gebyrfor behandlingav privateforslagtil reguleringsplaneretterplan- og bygningslovens 12-3jfr. 12-10og 12-11og privateforslagtil endringav reguleringsplanetterplan-og bygningslovens 12-14jfr. 12-10og 12-11. Gebyretskalværeinnbetaltfør 1.gangsbehandling av sakeni styret for miljøog utvikling. Gebyretkanreduseresellerøkesmed50% avhengigav planenskompleksitet.vurderingav planenskompleksitetgjøresav administrasjonen på bakgrunnav blant annetplanensbeliggenhet, antallformål,type formål,forhold til omgivelsene og planensareal. Konsekvensutredning Gebyrfor behandlingav planprogrammetog konsekvensutredning.kommeri tillegg til gebyret for reguleringellerreguleringsendringi de sakene derkonsekvensutredninger påkrevdog faktureres samtidigmeddette.gebyretkanredusereseller økesmed50%avhengigav konsekvensutredningensomfangog kompleksitet. Vurderingav konsekvensutredningensomfangog kompleksitetgjøresav administrasjonen. 2015 2016 Endring 5 776,00 5 950,00 174,00 30020,00 30921,00 901,00 23093,00 23786,00 693,00 6.8 GEBYR FOR ARBEID ETTE R LOV OM EIERSEK SJONER Saksbehandlingav søknadom seksjoneringer gebyrbelagtmedhjemmeli lov. Nr.31 av 23 mai 1997 7. Begjæringom seksjoneringog reseksjoneringav eiendom. Avgiftsart 2015 2016 Endring Gebyrfor behandlinguten befaring Gebyrfor behandlingmedbefaring 3 * rettsgebyret 5 * rettsgebyret I detilfeller seksjonering kreveregenkartforretningkommergebyrfor dennei tillegg til gebyretfor seksjonering. 6.9 ÅRSGEBYR FOR VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING Definisjon leilighet: Med leilighet menesi dennesammenhengenboenhetsomminimuminneholderkjøkken eller kjøkkenkrok,stueeller oppholdsrom,og hartilgangtil bad/wc. Definisjon fritidsbolig: Med fritidsbolig menesboenhetsomikke tjenersomfastbopel,mensomkun nyttesi fritidssammenheng.det forutsettesat boenhetenharstatussomfritidsbolig i Matrikkelen

32 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 For næringsbygg og næringsbygg med boenheter skal det betales et todelt gebyr som består av et abonnementsgebyr og et variabelt gebyr (forbruksgebyr) enten abonnenten betaler etter målt forbruk eller etter areal. Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at avlest målerstand blir sendt til kommunen innen 5.januar i påfølgende år. Ved manglende innsending av målerstand vil Hammerfest kommune foreta avlesning. I tillegg til ordinært gebyr vil det i slike tilfeller bli avkrevd et tilleggsgebyr på kr.1.000,00 for avlesning og kontroll. 6.9.1 ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP Arealfaktor vann- og avløp (gjelder forbrukergebyr) : 1,40 m3/m2 Faktor fast gebyr næringseiendom < 50.000 m3 per år: 3 Faktor fast gebyr næringseiendom 50.000 m3 per år: 7 Grunnlag for beregning av fast gebyr: 70 % av kapitalkostnadene Næringseiendommer og offentlige virksomheter må ha installasjon av vannmåler. Vannmengde avløp settes lik vannforbruk. 1. For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning, dersom eiendommen kun har vanneller avløpsledning, betales det et tillegg på 25 % av det aktuelle gebyret. 2. Det skal betales leie for vannmåler dersom kommunen eier vannmåleren. 3. Arealfaktor for næringsbygg og offentlige bygg, gebyr for vann og avløp: 4,80 m3/m2 4. Boliger med inntil 2 boenheter i kombinert bygg (næringsbygg med boenheter):1 abonnementsgebyr (fast gebyr) pr. boenhet og forbruksgebyr (variabelt gebyr) for hver boenhet valgfritt etter areal eller etter måler kr. Gebyr for leie av vannmåler 2015 2016 Endring Boliger med inntil 2 boenheter 129,00 129,00-5. Borettslag samt boliger med mer enn 2 boenheter i kombinert bygg (næringsbygg med boenheter): 1 abonnementsgebyr (fast gebyr) pr. boenhet og forbruksgebyr (variabelt gebyr) pr. boenhet og forbruksgebyr (variabelt gebyr) pr. boenhet valgfritt etter areal eller etter måler. Gebyr for leie av vannmåler 2015 2016 Endring Borettslag og boliger med mer enn 2 boenheter 1 015,00 1 015,00-6. Næringsbygg og offentlige bygg Gebyr for leie av vannmåler 2015 2016 Endring Næringsbygg og offentlige bygg 1 034,00 1 034,00-7. Storforbrukere. Fiskeindustri og lignende Gebyr for leie av vannmåler 2015 2016 Endring Næringsvirksomheter med stort vannforbruk 1 803,00 1 803,00-8. Gebyr for avlesing, kontroll og plombering av vannmåler Gebyr for leie av vannmåler 2015 2016 Endring Gebyr for avlesing, kontroll og plombering av 705,00 705,00 - vannmåler

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 33 Gebyr boliger etter målt vannforbruk Årsgebyr eks. mva 2015 2016 Endring Fastgebyr bolig 1 325,00 1 325,00 - Målerleiepr. boenhet 97,00 97,00 - Prispr. m3vann 10,77 10,77 - Avgiftsart 2015 2016 Endring Avløp - Abonnementsgebyrboliger 1 572,00 1 572,00 - Avløp - Prispr. m2 6,78 6,78 - Tallenei deto nestetabelleneer korrigertfor detsomståri ovenståendetabellog Forskrift om vannog avlçpsgebyrer,vedtatti kommunestyret03.11.2005.faktorerog regnereglerfra nevnteforskrift er sitertforan underoverskriften Årsgebyrfor vannog avlçp. Gebyr boliger målt etter areal Årsgebyr vanneks. mva 2015 2016 Endring Fritidsbolig,over ellerlik 50m2BRA 803,00 755,00-48,00 Leilighetover ellerlik 50m2BRA 2 368,00 2 226,00-142,00 Leilighetunder50m2BRA 1 801,00 1 693,00-108,00 Boligermed2 boenheter,beggeover 50m2BRA 3 665,00 3 445,00-220,00 Boligermed2 boenheter,en over og en under50 m2bra 3 337,00 3 137,00-200,00 Årsgebyr avløpeks. mva 2015 2016 Endring Fritidsbolig,over ellerlik 50m2BRA 844,00 844,00 - Leilighetover ellerlik 50m2BRA 2 523,00 2 523,00 - Leilighetunder50m2BRA 1 944,00 1 944,00 - Boligermed2 boenheter,beggeover 50m2BRA 3 821,00 3 821,00 - Boligermed2 boenheter,en over og en under50 m2bra 3 192,00 3 192,00 - Gebyr næringsbygg Årsgebyr vanneks. mva 2015 2016 Endring Etterareal,pr. m2 40,15 40,20 0,05 Ettermålerpr. m3 10,77 10,77 - Abonnementsgebyrnæringsbyggforbruk < 50.000 5 383,00 5 383,00 - m3perår Abonnementsgebyrnæringsbyggforbruk >= 12559,00 12559,00-50.000m3perår Abonnementsgebyr- næringsbyggetterareal 4 717,00 4 717,00 - Årsgebyr avløpeks. mva 2015 2016 Endring Avløp - Ettermålerper m3 32,89 32,89 - Ettermålerpr. m3 7,11 7,11 - Abonnementsgebyrnæringsbyggforbruk < 50.000 5 434,00 5 434,00 - m3perår Abonnementsgebyrnæringsbyggforbruk >= 12679,00 12679,00-50.000m3perår Abonnementsgebyr- næringsbyggetterareal 4 788,00 4 788,00 - Eiendomsomhargodkjentvannmålerbetalerårsavgiftfor bådevannog avløpi henholdtil målt vannforbrukog gjeldendepris perm3. Dersomavløpsmengdenfor enbedrift er vesentligstørreeller mindreenndet målte vannforbruk,kanavløpsavgiftfastsettesav styretfor miljø og utvikling.

34 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.9.2 ÅRSAVGIFT FOR SLAMTØMMING Årsavgift eks. mva 2015 2016 Endring Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr. år 2 552,00 2 552,00 - Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere enn 1 1 276,00 1 276,00 - gang per år. Kultur og samfunn og utvikling avgjør tømmefrekvens. Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 3 520,00 3 520,00 - Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 7 045,00 7 045,00-6.9.3 ÅRSAVGIFT FOR RENOVASJON Årsavgift eks mva. med statlig deponiavgift 2015 2016 Endring Fritidsbolig innenfor renovasjonsområdet 861,00 887,00 26,00 Fast gebyr pr. boenhet 2 037,00 2 098,00 61,00 Gebyr bolig pr. dunk: 140 liter 1 411,00 1 453,00 42,00 Gebyr bolig pr. dunk: 240 liter 1 724,00 1 776,00 52,00 Gebyr bolig pr. dunk: 360 liter 2 663,00 2 743,00 80,00 Gebyr for renovasjon for boliger består av en fast og en variabel del. Alle boenheter som er tilknyttet en godkjent oppsamlingsenhet (felleskonteiner større enn 360 liter) betaler: Årsavgift eks mva. 2015 2016 Endring Fast renovasjonsgebyr 2 037,00 2 098,00 61,00 Gebyr pr. boenhet pr. år 1 411,00 1 453,00 42,00 Avtale om renovasjon fra næringsbygg og offentlige bygg må den enkelte eier gjøre med Finnmark Ressursselskap AS direkte. Fra fritidsboliger vil det bli hentet avfall ved behov. Det forutsettes maksimalt 13 tømminger per år. Det kreves ikke noen fast del av gebyret for renovasjon for fritidsboliger. Ved bestilling av enkelttømminger utover abonnementet betales det 1/52 årsavgift for hver tømming. For hjemmekompostering reduseres renovasjonsavgiften med kr.500,00 per år, utregnet forholdsvis fra det tidspunkt det gis melding om at kompostering er iverksatt. 6.9.4 FEIERAVGIFT Årsavgift eks mva. 2015 2016 Endring Pr. pipe 278,00 278,00 - I hus uten pipe, eller der pipen blokkeres betaler en ikke feieravgift. Blokkeringen skal godkjennes av sektor for kultur og samfunn.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 35 6.10 TILKNYTNINGSGEBYRER VANN OG AVLØP 1. For utregning av tilknytningsgebyrbenyttesbruksareali henholdtil NS 3940 2. Gjelderder deter mulig å knyttesegtil kommunalt vann- og avløpsnett.for kommunalefestetomter kommerrefusjon for opparbeidelseskostnader i tillegg. 3. Tilknytningsgebyrfor vann og avløpskal betalesi følgendetilfeller: Ved utvidelseav eksisterendebygg,dersomutvidelsener størreenn50 m2. Når bebygdeiendomblir tilknyttet kommunaltvann og/elleravløp. Ved oppføringav byggpåeiendomhvor deti nyeretid harværtet byggsomer reveteller brent,skaldet betalesgebyrfor differansenmellomdentidligeregodkjentebygningny godkjentbygning. Det sammevil gjeldevedgodkjentbruksendring. 6.10.1 FRITIDSBEBYGGELSE / BOLIG /BOLIGBYGG / ANDRE FRITTSTÅENDE BYGG Samletgebyr vanneks. mva. 2015 2016 Endring Nybygg inntil 80m2BRA 23381,00 23381,00 - Leilighet/boenhetunder50m2BRA 23381,00 23381,00 - Leilighet/boenhetover ellerlik 50m2BRA, inntil 33401,00 33401,00-180m2BRA Bolig medto boenheter,en over og en under50 50101,00 50101,00 - m2,inntil 180m2BRA Boligermedto boenheter,beggeover 50m2,inntil 66801,00 66801,00-180m2BRA Leilighet/boenhet/boliger mellom180m2og 260 73481,00 73481,00 - m2bra Deretterbetalesdet pr. påbegynte50m2bra 6 682,00 6 682,00 - Samletgebyr avløpeks. mva. 2015 2016 Endring Nybygg inntil 80m2BRA 15994,00 15994,00 - Leilighet/boenhetunder50m2BRA 9 997,00 9 997,00 - Leilighet/boenhetover ellerlik 50m2BRA 20044,00 20044,00 - Bolig medto boenheter,en over og en under50 23633,00 23633,00 - m2,inntil 180m2BRA Boligermedto boenheter,beggeover 50m2,inntil 27563,00 27563,00-180m2BRA Leilighet/boenhet/boliger mellom180m2og 260 30568,00 30568,00 - m2bra Deretterbetalesdet pr. påbegynte50m2bra 3 135,00 3 135,00-6.10.2 NYBYGG NÆRING Samletgebyr vanneks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 50m2 16702,00 16702,00 - Inntil 100m2 33401,00 33401,00 - Inntil 150m2 40081,00 40081,00 - Inntil 200m2 46761,00 46761,00 - Inntil 250m2 66801,00 66801,00 - Inntil 300m2 60022,00 60022,00 - Inntil 350m2 66801,00 66801,00 - Inntil 400m2 73481,00 73481,00 - Deretterbetalesdet pr. påbegynte50m2 6 682,00 6 682,00 -

36 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Samlet gebyr avløp eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 50 m2 9 997,00 9 997,00 - Inntil 100 m2 19 994,00 19 994,00 - Inntil 150 m2 23 129,00 23 129,00 - Inntil 200 m2 26 263,00 26 263,00 - Inntil 250 m2 29 397,00 29 397,00 - Inntil 300 m2 32 532,00 32 532,00 - Inntil 350 m2 35 665,00 35 665,00 - Inntil 400 m2 38 800,00 38 800,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00-6.10.3 TILBYGG PÅBYGG HYTTE, BOLIG, NÆRING OG ANDRE FRITTSTÅENDE BYGG For utvidelse av eksisterende bygg betales tilknytningsavgift etter følgende satser. Samlet gebyr vann eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 100 m2 10 991,00 10 991,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 6 111,00 6 111,00 - Samlet gebyr avløp eks. mva. 2015 2016 Endring Inntil 100 m2 6 268,00 6 268,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00 - Bebygd eiendom som knyttes til kommunalt vann og/eller avløp: Betales som nybygg. 6.10.4 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Tillatelse til midlertidig tilknytning kan gis for opptil 2 år med mulighet for å søke om forlengelse i ytterligere 1 år. Bygg som står over 2 år skal betale tilknytningsavgift i henhold til regulativ. Ved midlertidig tilknytning skal det betales et gebyr på kr.15.000,00 for vann og kr.10.000,00 for avløp. Søkes det om endring til godkjent permanent bygg vil det gis fradrag for midlertidig tilknytning i videre saksbehandling. 6.10.5 IDEELLE ORGANISASJONER For ideelle organisasjoner, lag, foreninger, menigheter m.m. som benytter tomta/bygget til lagets/foreningens formål, utbetales et tilskudd tilsvarende størrelsen på tilknytningsgebyr vann/avløp. Ideelle organisasjoner ivaretar mer allmenne samfunnsinteresser og er tilgjengelig for et bredere spekter av mennesker. Slike organisasjoner kjennetegnes også av at de ikke her erverv som hovedformål. Nærmere informasjon om ideelle organisasjoner fås ved henvendelse til Hammerfest kommune teknisk drift. 6.10.6 UNGDOMSBOLIGER Ved bygging av ungdomsboliger, utbetales et tilskudd tilsvarende størrelsen på tilknytningsgebyr vann/avløp. Forutsetningen er at boligene er klausulert for ungdom når det gjelder salg, videresalg og verdistigning. 6.11 REFUSJON OPPARBEIDELSESKOSTNADER Refusjonssum settes til: 2015 2016 Endring Refusjon per m2 tomteareal 396,00 408,00 12,00 Gjelder for alle tomter, både kommunale og private, hvor Hammerfest kommune har bekostet opparbeidelse av veisystemer, gatebelysning, vannledninger, avløpsledninger, overvannsledninger og stikkledninger. Der tomta ikke har stikkledning, gis det et fradrag i refusjonssummen.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 37 Fradrag i refusjonssum 2015 2016 Endring Fradragi refusjonssumpertomt 25080,00 25833,00 753,00 For Mellomvannetboligfelt er refusjon summenfastsatttil kr.850.00pr. m2. Styreti miljø og utvikling får fullmakt til å fastsetteannenrefusjonssum. Utgifter til tinglysningi henholdtil tinglysingslovenkommeri tillegg. Ved tildeling av tomtertil garasjeri fellesanleggfor boligtomter,betalesikke refusjonssum,kun gebyreri henholdtil matrikkelloven og tinglysingsloven. Ideelle organisasjonerm.m. For ideelleorganisasjoner, lag, foreninger,menigheterm.m.sombenyttertomta/byggetil lagets/foreningens formål, utbetaleset tilskuddtilsvarendestørrelsenpåtilknytningsgebyrfor vannog avløp. Ideelleorganisasjoner ivaretarmerallmennesamfunnsinteresser og er tilgjengeligfor et brederespekterav mennesker.slike organisasjonerkjennetegnesogsåav at deikke harervervsomhovedformål.nærmere informasjonom ideelleorganisasjoner fåsvedhenvendelsetil Hammerfestkommune tekniskdrift. Ungdomsboliger Ved byggingav ungdomsboliger,settesrefusjonopparbeidelseskostnader til kr.0,00.forutsetningener at boligener klausulertfor ungdomnårdetgjeldersalg,videresalgog verdistigning. 6.12 TILSKUDD TIL BYGGING Formåletmedtilskuddeter å stimuleretil bosettingi Forsøl,Bekkeli, Seilandog Sørøya.Tilskuddettrekkesfra vedfakturering. For byggingav ny bolig eller nytt næringsbyggpåseilandeller Sørøyayteset tilskuddpåkr 150.000,- For byggingav ny bolig i Bekkeli yteset tilskuddpåkr 120.000,- For byggingav ny bolig i Forsølyteset tilskuddtilsvarendegjeldenesats- Refusjonopparbeidelseskostnad pr m2 gjeldenefra 2015.Tilskuddettrekkesfra vedfakturering. For eneboligersombyggespå Mellomvannetboligfelt gis et tilskuddpålydende75.000.-. Tilskuddettrekkesfra vedfaktureringen. Ved hovedombygging/renovering/tilbygg tilknyttet kjøp av eldrebyggytestilskuddnårkjøp + ombyggingskostnader overstigerkr 450.000,-. Tilskuddetgis damed15 % av samlendekostnadersom overstiger450.000.-, begrensetoppadtil kr 150.000,- påsørøyaog Seiland,og kr 120.000,- i Bekkeli og Forsøl. For å væretilskuddsberettigetmåombygging/restaureringværegjennomførtinnen2 år fra byggestart. Til skuddsordningengjelderkun reneboligbyggeller næringsbygg(ikke kombinasjonsbygg).fritidsboligerfaller utenforordningen.det sammegjeldergjenoppbyggingetterbrann-/naturkatastrofe.førtilskuddetkanutbetales måfremleggesferdigattest/midlertidig brukstillatelsefor nybygg.for hovedombygging/renovering/tilbygg skal utgiftenedokumenteresmedbilag før utbetaling.egetarbeidregnesikke medi kostnadene. Tilskuddetutbetalesbareengangpr bolig eller pr næringseiendom, entensomtilskuddtil nybyggeller til renoveringav bygg. Dersombolig omgjørestil næringseiendomeller omvendt,ytestilskuddetbareèngangfor sammeeiendom Dersomboligbyggsomharfått tilskuddselgessomfritidsbolig eller til ensomikke er fastbosatti området,skal beløpettilbakebetalesdersomdeter mindreenn5 år sidentilskuddetble utbetalt.

38 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.13 DEPONERING AV MASSER Deponering av overskuddsmasser på kommunens lager settes til: 2015 2016 Endring Per anbrakt m3 47,00 49,00 2,00 Avgift for mellomlagring av gammel asfaltdekke på kommunens lager settes til: 2015 2016 Endring Per tonn anbrakt masse 583,00 601,00 18,00 6.14 LEIE AV TORGPLASS Avgiftsart 2015 2016 Endring Salg fra bil pr. dag 12,5 m2 260,00 268,00 8,00 Salg fra bil/telt pr. dag pr. m2 23,00 24,00 1,00 Salg fra leiet telt pr. dag 337,00 348,00 11,00 Egen hytte 4 x 4 m. (16 m2) 417,00 430,00 13,00 Hytte helårsplass 4 x 4 m (16m2) 29 950,00 30 849,00 899,00 P-plasser 2,5 m x 5 meter pr. dag 260,00 268,00 8,00 Salg fra bil pr. år 5 992,00 6 172,00 180,00 Betaling skjer på egen parkeringsautomat på torget. Helårsplass faktureres. 6.15 PRISFASTSETTELSE UTSTYR TILHØRENDE TEKNISK DRIFT. Fastsettelse av priser for utleie av maskiner, utstyr og tjenester tilhørende Hammerfest kommune, delegeres til sektorleder for samfunn og utvikling. Samtlige priser er oppgittt uten mva. 2015 2016 Endring Verkstedpersonell (per time). 407,00 420,00 13,00 50 % timetillegg (per time) 112,00 116,00 4,00 100 % timetillegg (per time) 225,00 232,00 7,00 Kloakktilegg (per time) 112,00 116,00 4,00 Transport av utstyr (per gang) 188,00 194,00 6,00 Slamsugbil m/fører (per time) 1 459,00 1 503,00 44,00 Steamkjele m/bil og fører (per time) 815,00 840,00 25,00 Snorkelbil m/fører (per time) 1 459,00 1 503,00 44,00 Vannkjører m/mannskap (per time) 1 459,00 1 503,00 44,00 Sperrebukker (per døgn) 58,00 60,00 2,00 Sperrebord (per døgn) 47,00 49,00 2,00

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 39 6.16 BRANN OG REDNINGSTJENESTE Utleie avutstyr medpersonell. 2015 2016 Endring Prisene er uten mva Piper,røykkanalerpr. stk. (Utleieav 425,00 438,00 13,00 inspeksjonskamera) Utleieav inspeksjonskameratil privat firmapr. time 425,00 438,00 13,00 Utleieav inspeksjonskameratil andrekommuner 1 500,00 1 545,00 45,00 pr.døgn+ reise,kost og opphold Termomkamerapr. time 573,00 591,00 18,00 Lensepumpe- bensinpr. time 344,00 355,00 11,00 Lensepumpe- elektriskpr. time 230,00 237,00 7,00 Røykmaskinpr. time 324,00 334,00 10,00 Bruk av pulverapparat6 kg pr.stk 504,00 520,00 16,00 Bruk av pulverapparat12kg. Pr.stk 732,00 754,00 22,00 Bruk av CO2apparatpr, stk 637,00 657,00 20,00 Leieav brannkonstabel 496,00 511,00 15,00 m/røykdykkerutstyr/kjemikaliedrakt pr.time For kameraerog annetutstyr somkun leiesut med 401,00 414,00 13,00 personellfra brannvesenetkommertimesatsi tillegg Leieav stige/kurvbil med2 brannkonstablerpr.time 1 713,00 1 765,00 52,00 Leieav stige/kurvbil med1 brannkonstablerpr.time 1 371,00 1 413,00 42,00 Tjenester og utleie avutstyr uten personell 2015 2016 Endring Fylling av luftflasker 58,00 60,00 2,00 Trykkprøving av luftflasker 469,00 484,00 15,00 Utleieav redningsvest 13,00 14,00 1,00 Teknisksprit pr. litter 13,00 14,00 1,00 Brannslange1 1/2" og 2 1/2" pr. døgn,pr.stk 52,00 54,00 2,00 Leieav feiekostpr.gang 58,00 60,00 2,00 Kurs/øvelser 2015 2016 Endring Brannøvelsemedutrykningskjøretøyog 2 4 308,00 4 438,00 130,00 brannkonstablermaks2 timer Brannøvelsemedutrykningskjøretøyog 2 1 449,00 1 493,00 44,00 brannkonstablerpr.timeutover 2 timer Brannvernøvelsehos bestillermaks4 timer 2 854,00 2 940,00 86,00 Brannkursm/lunchfor opptil 14personer,5 dager. 169440,00 174524,00 5 084,00 Ekstrapr. personover 14pr. dag. 2 826,00 2 911,00 85,00 Brannkurshos bestillermaks4 timerinntil 10 4 109,00 4 233,00 124,00 personer Brannkutshos bestillermaks8 timerinntil 10 7 988,00 8 228,00 240,00 personer. Brannlederkurspr. person.20timerminimum10 maks25personer. 5 135,00 5 290,00 155,00 Internekurs faktureres for kostnadervedrørendeleie av lokaler,møterom,serveringog lignende.

40 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.17 VOKSENOPPLÆRINGEN Norskkurs for elever uten rett og plikt til 2015 2016 Endring norskopplæring (1/2 år) Norskkurs dagtid (3 timer, 5 dager pr. uke) 5 175,00 5 331,00 156,00 Norskkurs kveldstid (3timer, 2 dager pr. uke) 3 105,00 3 199,00 94,00 6.18 HAMMERFEST BIBLIOTEK Det er gratis å låne bøker og andre medier, men det koster å la være og levere. Purring Dersom lånetiden overskrides, sender biblioteket ut purring. Det påløper ekstra purregebyr. Gebyret belastes låntaker enten purringen er mottatt eller ikke. Gebyret er betaling for utstedt varselbrev, men en avgift som må betales fordi materialet er for sent innlevert. 2015 2016 Endring Voksne 1 purring 36,00 38,00 2,00 Voksne 2 purring 72,00 76,00 4,00 Barn 1 purring 11,00 12,00 1,00 Barn 2 purring 22,00 24,00 2,00 Dersom låntaker har fått tilsendt 2 purrebrev, inndras låneretten til materiellet er levert tilbake og purregebyr er betalt. Purregebyret betales i bibliotekets skranke. Erstatning Dersom biblioteket ikke får noen reaksjon etter 2 purringer, anses materiellet for tapt og må derfor erstattes. Biblioteket har følgende takster for erstatning av tapt og eventuelt ødelagt materiale. Dyrere materiale kan føre til høyere erstatningstakst. Satser Voksen skjønnlitteratur Voksen faglitteratur Barnebøker Lydbøker Tegneserier Tidsskrifter Musikk/CD Filmer/DVD Spill (CD-ROM) Språkkurs Fjernkontroll til video/spill Fjernkontroll til spillkonsoll kr.400/500 kr.500/700/1000/1500 kr.300/400 kr.300/500 kr.200 kr.200 kr.300/500 kr.300/500 kr.400/600 kr.1.000/2.000 kr.300/500 kr.500 per stykk Det sendes ut regning og deretter inkassovarsel. Låneretten inndras til låntaker har gjort opp for seg. Kopiering med mer i biblioteket Bibliotekets satser for kopiering, utskrift med mer følger Servicekontorets prisliste, jf. kapittel 3.2.3 i dette dokumentet.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 41 6.19 K ULTURSKOLEN 2015 2016 Endring Elevkontigentbarnunder18år 2 588,00 2 666,00 78,00 Elevkontigentbarn,søskensats(50% rabatt) 1 294,00 1 333,00 39,00 Elevkontigentvoksen 3 623,00 3 732,00 109,00 Instrumentleie 518,00 534,00 16,00 Materialavgiftfor eleverpå kunstfag 466,00 480,00 14,00 kurs av inntil 10ukers/gangersvarighet,voksne 1 449,00 1 493,00 44,00 inklusiv materialavgift. Kurs av inntil 10ukers/gangersvarighet,barn 777,00 801,00 24,00 Prosjekttimer* 231,00 238,00 7,00 Leiedirigent pertime* 414,00 427,00 13,00 Refusjonlærertimegrunnskolen Refusjonlærertimeandrekommunaleog offentlige instanser Salgav timertil videregåendeskole Faktiskeutgifter Faktiskeutgifter Faktiskeutgifter Med barnmenesbarn/ungdomsomer under18 år. *I tillegg kommereventuellekvelds- / lørdags- /søndagstilleggog kjøring. Kontingentener lik for vår og høst. 6.20 GRENDEHUS Leiepriser 2015 2016 Endring Offentligefesterog listefesterper gangperkveld 322,00 332,00 10,00 Hønseby Offentligefesterog listefesterper gangperkveld 687,00 708,00 21,00 Forsøl Utleietil møterog mindreprivatetilstelningerper 173,00 179,00 6,00 gangforsølog Hønseby Utleietil kommunaleinstitusjoner/bedrifterper gangper kveld 2 626,00 2 705,00 79,00 Med unntakfor kommunaleinstitusjoner/bedrifterkommerdeti tillegg faktiskeekstrautgiftertil renhold.utleie av grendehustil grunnskoleklasser i anledningarrangementkveld/helgersettestil kr.0,00 6.21 UTEANLEGG Uteanleggfor idrett (Hammerfeststadion,Breidablikkstadion, Forsølstadionog Bekkeli stadion, Reindalen skistadion): Leiepriser 2015 2016 Endring Treningper timealleidrettervoksne 93,00 96,00 3,00 Perkamp,full bane,voksne 482,00 497,00 15,00 Perkamp,halv bane,voksne 247,00 255,00 8,00 Perkamp,aldersbestemteklasser 58,00 60,00 2,00 Friidrettsarrangement, skistevneper dag 482,00 497,00 15,00 Friidrettsarrangement, skistevneog lignendeav 127,00 131,00 4,00 varighetmindreenn 3 timer,voksne,pergang per dag Kommersielleleietakere,dagstakst 777,00 801,00 24,00

42 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Grupper av barn/ungdom under 20 år får leie hallene/uteanleggene gratis til trening hele uken. For stevner/arrangement med blandede grupper, så skal de betales som for voksne dersom det er 5 eller flere voksne deltakere. Barnegrupper med voksne ledere regnes som barnegrupper. 6.22 FOTBALLHALLEN TRENINGSAKTIVITET: Pris pr. time 2015 2016 Endring Dagtid (08:00-17:00) 397,00 409,00 12,00 Kveldstid mandag-fredag (17:00-23:00) 686,00 707,00 21,00 Helg (lørdag og søndag) 718,00 740,00 22,00 Kommersielle leietakere, dagtid 971,00 1 001,00 30,00 Kommersielle leietakere, kveldstid 1 599,00 1 647,00 48,00 Kommersielle leietakere, helg 1 965,00 2 024,00 59,00 * Halv pris ved bruk av halv bane. * Halv pris fredag for ikke kommersielle leietakere 6.23 FOTBALLHALLEN MESSER, ARRANGEMENTER, TURNERINGER OG ANNEN UTLEIE. 2015 2016 Endring Dagtid (08:00-17:00) 576,00 594,00 18,00 Kveldstid mandag-fredag (17:00-23:00) 805,00 830,00 25,00 Helg (lørdag og søndag) 1 038,00 1 070,00 32,00 Kommersielle leietakere, dagtid 1 115,00 1 149,00 34,00 Kommersielle leietakere, kveldstid 1 851,00 1 907,00 56,00 Kommersielle leietakere, helg 2 102,00 2 166,00 64,00 * Halv pris for bruk av halv bane 6.24 FLERBRUKSHALLER TRENINGSAKTIVITETER (I Hammerfesthallen, Breidablikkhallen og Isbjørnhallen) 2015 2016 Endring Flerbrukshallen per time (timepris i Isbjørnhallen gjelder i forhold til anvendt areal: 1/1 1/2 eller 1/3 av hallen) Dagtid (08.00-17.00) 118,00 122,00 4,00 Kveldstid (mandag - fredag 17.00-23.00) 236,00 244,00 8,00 Helg (lørdag og søndag) 336,00 347,00 11,00 Kommersielle leietakere dagtid 367,00 379,00 12,00 Kommersielle leietakere kveldstid 618,00 637,00 19,00 Kommersielle leietakere helg 1 086,00 1 119,00 33,00 Styrketreningsrommet Isbjørnhallen per time 116,00 120,00 4,00 Tennis (fredag) per time i Hammerfesthallen 104,00 108,00 4,00

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 43 6.25 FLERBRUKSHALLEN MESSER, ARRANGEMENTER, TURNERINGER OG ANNEN UTLEIE. 2015 2016 Endring Flerbrukshallenpertime(timeprisi Isbjørnhallengjelderi forhold til anvendtareal:1/11/2eller1/3av hallen) Dagtid (08.00-17.00) 174,00 180,00 6,00 Kveldstid (mandag- fredag17.00-23.00) 346,00 357,00 11,00 Helg(lørdagog søndag) 461,00 475,00 14,00 Kommersielleleietakeredagtid 618,00 637,00 19,00 Kommersielleleietakerekveldstid 859,00 885,00 26,00 Kommersielleleietakerehelg 1 086,00 1 119,00 33,00 Leietil fødselsdagsfeiringog lignende(min2 timer) 352,00 363,00 11,00 Styrketreningsrommet Isbjørnhallenpertime 151,00 156,00 5,00 6.26 SVØMMEHALLER Isbjørnhallen,Breidablikkhallenog Sanitetsbadet Pris pr. time 2015 2016 Endring Voksne.Billetter 65,00 67,00 2,00 Barn,pensjonister,funksjonshemmede.Billetter 35,00 37,00 2,00 Treningpå hverdager(kveld),svømmehallen. 253,00 261,00 8,00 Voksene Treningi helger,svømmehallen 360,00 371,00 11,00 Leieav Isbjørnhallen; lag, foreningerog 427,00 440,00 13,00 privatpersoner Leieav Sanitetsbadetog Breidablikkhallen,lag 300,00 309,00 9,00 foreningerog privatpersoner Leieav Sanitetsbadetog Breidablikkhallen, 479,00 494,00 15,00 kommersielleleietakere. Leieav svømmehalltilkommersielle 663,00 683,00 20,00 Leietil fødselsdagsfeiringer(min.2 timer) 497,00 512,00 15,00 Leieav badevaktpertime - - - Klippekort med10 klipp gir 20 % rabatt.i helsebadetkandetikke kjøpesklippekort. 6.27 AULA PÅ BREILIA SKOLE TRENINGSAKTIVITETER Gjelderkun trening/idrettsligeformål. Egnesatserfor annentypeutleie.pris pertime. Gjelder kun til trening/idrettslige formål. Egne 2015 2016 Endring satser for annentypeutleie. Pris per time. Dagtid (08.00-17.00) 91,00 94,00 3,00 Kveldstid (mandag- fredag17.00-23.00) 162,00 167,00 5,00 Helg(lørdagog søndag) 295,00 304,00 9,00 Kommersielleleietakeredagtid 261,00 269,00 8,00 Kommersielleleietakerekveldstid 442,00 456,00 14,00 Kommersielleleietakere,helg 746,00 769,00 23,00 Leietil fødselsdagsfeiringer(min2 timer) 360,00 371,00 11,00

44 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 6.28 GYMSALER Gjelder skolene Fuglenes, Breilia, Reindalen og Baksalen. Gjelder kun til trening/idrettslige formål. Egne satser for annen type utleie. Pris per time. 2015 2016 Endring Dagtid (08.00-17.00) 57,00 59,00 2,00 Kveldstid (mandag - fredag 17.00-23.00) 108,00 112,00 4,00 Helg (lørdag og søndag) 188,00 194,00 6,00 Kommersielle leietakere dagtid 244,00 252,00 8,00 Kommersielle leietakere kveldstid 333,00 343,00 10,00 Kommersielle leietakere, helg 525,00 541,00 16,00 Leie til fødselsdagsfeiringer og lignende (min 2 timer) 360,00 371,00 11,00 Det er kun Flerbrukshallen i Hammerfesthallen som åpnes for utleie til konserter, julebord, fest og lignende. Ved utleie til messer, konserter, fest, selskaper, julebord, dansegalla og lignende skal leietaker betale renhold av anvendt areal til kostpris. Renhold utføres av eksternt firma, og leietaker må dekke denne kostnaden. Renhold ved utleie til andre formål er inkludert i leiesatser. Leietid løper fra leietaker har adgang og frem til lokalene forlates ferdig rengjort av leietaker. Dersom anlegget disponeres hel dag/natt/flere døgn og ikke er tilgjengelig for annen utleie, beregnes leie for all medgått leietid i tidsrommet 08:00-23:00. Leietid i tidsrommet 23:00-08:00 beregnes ut fra faktisk bruk eksempelvis konserter. Ved leie på helligdager tilkommer 100 % tillegg på leiesats. Leie av stoler, benker og bord: 30 kr. Per (stoff) stol. Benk/bordsett 90 kr. Pr sett. Gratis til idrettslige formål og ikke-kommersielle leietakere ved bruk av Hammerfesthallen. Pris per 3 dager.. Organisert trening for barn/unge under 20 år er gratis (mandag-fredag). Turneringer og andre idrettslige arrangementer betraktes ikke som organisert trening. Gjelder alle anlegg. For blandede grupper med flere enn 5 voksne, betales som for voksengrupper. Barnegrupper med voksne ledere regnes som barnegrupper. Administrasjonen gis fullmakt til å fastsette andre satser i særskilte tilfeller, eksempelvis for storkunder, ved turneringer, langtidsleie og gjennom rammeavtaler. 6.29 LEIE AV SCENE Satser for sceneutleie for stasjonær bruk. Scenen leies kun ut til arrangement i Hammerfest og Kvalsund kommune. Scenen må monteres av ansatte i kultur og idrett. Leie av scene 2015 2016 Endring Lag og foreninger, pris per m2 for 1 døgn 54,00 56,00 2,00 Lag og foreninger, pris per m2 per døgn ved leie i 39,00 41,00 2,00 2.4 døgn Lag og foreninger, pris per m2 per døgn ved leie i 5 33,00 34,00 1,00 døgn eller mer Kommersielle aktører pris for 1 døgn 107,00 111,00 4,00 Kommersielle aktører pris per døgn ved leie i 2-4 81,00 84,00 3,00 døgn Kommersielle aktører pris per døgn ved leie i 5 70,00 73,00 3,00 døgn eller mer. Kommunal virksomhet, pris for 1 døgn 27,00 28,00 1,00 Kommunal virksomhet pris per døgn ved leie i 2-4 17,00 18,00 1,00 døgn Kommunal virksomhet pris per døgn ved leie i 5 17,00 18,00 1,00 døgn eller mer. Montering, pris per time per person 320,00 330,00 10,00 Alle priser inkluderer ben og rekkverk. Monteringskostnader kommer i tillegg. Ingen gebyrer eller mva kommer i tillegg. Frakt og renhold besørges av leietaker.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 45 6.30 L EIE AV TELT Satserfor utleieav telt for stasjonærbruk. Teltetleieskun ut til arrangement i Hammerfestog Kvalsund kommune.teltet måmonteres/demonteresav ansattei kultur og idrett. Leie avtelt 2015 2016 Endring Montering 2 000,00 2 060,00 60,00 Frakt 500,00 515,00 15,00 Lag og foreninger,1 døgn leie(perdøgn) 2 000,00 2 060,00 60,00 Lag og foreninger,2 døgn leie(perdøgn) 1 500,00 1 545,00 45,00 Lag og foreninger,3 døgn leie(perdøgn) 1 200,00 1 236,00 36,00 Lag og foreninger,utover 3 døgn (perdøgn) 1 000,00 1 030,00 30,00 Kommersielleaktører,1 døgn leie(perdøgn) 4 000,00 4 120,00 120,00 Kommersielleaktører,2 døgn leie(perdøgn) 3 000,00 3 090,00 90,00 Kommersielleaktører,3 døgn leie(perdøgn) 2 400,00 2 472,00 72,00 Kommersielleaktører,utover 3 døgn (perdøgn) 2 000,00 2 060,00 60,00 6.31 L EIE AV SKOLER TIL OVERNATTINGER Baksalen,Breilia, Forsøl,Fuglenesog Reindalenskolesgymnastikksaler 2015 2016 Endring Overnattingvoksnepergruppe 377,00 389,00 12,00 Utleie til barnog ungeer gratis.faktiskekostnaderfor renholdkommeri tillegg for voksne,barnog unge. 6.32 ARKTISK KULTURSENTER (AKS) UTLEIESATSER Merverdiavgifttilkommerdesatsersomer merverdiavgiftpliktigeog somikke er omfattetav fritaksordningene for merverdiavgift.det delegerestil administrasjonenå fastsetteandreutleiesatsereller fritak for leie i særskilte tilfeller. Fritak for leie kangis til frivillige lag og foreninger,medflere,somdriver ensamfunnsnyttig innsats/humanitært arbeidoverforenkeltmenneskerog grupperi lokalsamfunnet. Grunnleie stor- og lillesal, kommersielle aktører, 2015 2016 Endring kulturarrangementer Storsaleninntil 7 timer 14387,00 14819,00 432,00 Storsalen7-12timer 19044,00 19616,00 572,00 Storsalenprøver/riggper time 1 605,00 1 654,00 49,00 Lillesaleninntil 7 timer 9 626,00 9 915,00 289,00 Lillesalen7-12timer 12834,00 13220,00 386,00 Lillesalenfor prøver/riggper time 860,00 886,00 26,00 Grunnleie stor- og lillesal, ikke kommersielle 2015 2016 Endring aktører. Storsaleninntil 7 timer 6 000,00 6 180,00 180,00 Storsalen7-12timer 8 500,00 8 755,00 255,00 Storsalenprøver/riggper time 700,00 721,00 21,00 Lillesaleninntil 7 timer 2 700,00 2 781,00 81,00 Lillesalen7-12timer 4 200,00 4 326,00 126,00 Lillesalenfor prøver/riggper time 350,00 361,00 11,00 Filmklubb,perfilm 650,00 670,00 20,00

46 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Grunnleie inkluderer: Leie av aktuell sal med foaje og garderober etter avtale Vanlig overbelysning ( vaskelys, varme, ventilasjon og renhold) En av driftsbetjentene fra AKS er tilgjengelig i bygget. Grunnleie inkluderer ikke: Lysproduksjon Lydproduksjon Sceneteknisk utstyr Sceneteknisk bistand Bevertning Projektor Leie for lokale lag og foreninger til sceniske 2015 2016 Endring produksjoner 1 dags leie - Ole Olsen 10 000,00 10 300,00 300,00 2 dagers leie - Ole Olsen 12 000,00 12 360,00 360,00 3 dagers leie - Ole Olsen 15 000,00 15 450,00 450,00 4 dagers leie - Ole Olsen 35 000,00 36 050,00 1 050,00 5 dagers leie - Ole Olsen 40 000,00 41 200,00 1 200,00 6 dagers leie - Ole Olsen 50 000,00 51 500,00 1 500,00 7 dagers leie - Ole Olsen 55 000,00 56 650,00 1 650,00 1 dags leie - Frityren 9 000,00 9 270,00 270,00 2 dagers leie - Frityren 11 000,00 11 330,00 330,00 3 dagers leie frityren 13 000,00 13 390,00 390,00 Prisen inkluderer husleie, stor lys- og lydpakke, 2 teknikere. Øvrig utstyr leies etter egne satser. Grupper av barn/ungdom under 20 år får leie gratis til forestillinger i Frityren. For forestillinger med blandede grupper, så skal det betales som for voksne dersom det er 5 eller flere voksne. Barnegrupper med voksne ledere regnes som barnegrupper. Kurs-konferansepriser 2015 2016 Endring Møterom inntil 15 personer, kommersielle aktører. 1 863,00 1 919,00 56,00 Galleri Filleen/Magnus Larsen Møterom inntil 30 personer, kommersielle aktører. 2 277,00 2 346,00 69,00 Galleri Fileen Møterom inntil 40 personer, kommersielle aktører. 3 105,00 3 199,00 94,00 Galleri Fileen Møterom inntil 50 personer, ikke kommersielle 889,00 916,00 27,00 aktører- Galleri Fileen Prosjektor per dag 259,00 267,00 8,00 Storsalen inntil 100 dettakere* 14 387,00 14 819,00 432,00 Storsalen over 100 deltakere* 19 044,00 19 616,00 572,00 Lillesalen inntil 50 deltakere* 9 626,00 9 915,00 289,00 Lillesalen over 50 deltakere* 12 834,00 13 220,00 386,00 * I tillegg til grunnleie kommer teknisk Teknisk konferansepakke (storsal/lillesal):; tekniker, lerret, PC, projektor, laser peker, inntil 4 mikrofoner, tilpasset konferansebelysning og konferansevert. (Pris per time, minimum 4 timer) 440,00 454,00 14,00 Grunnleie inkluderer ikke bevertning eller husbandet med teknisk produksjon.

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 47 Grunnleie andrefasiliteter 2015 2016 Endring Foajeen(Ikkekommersielleaktører) 1 553,00 1 600,00 47,00 Foajeen(Kommersielleaktører) 2 277,00 2 346,00 Frysa Kjøkken(Kaffekoking,vaffelsteking),ikke Etteravtale 518,00 534,00 16,00 kommersielleaktører Kjøkkenutstyr Etteravtale Musikkvingsrom(pådagtid og etterkl.20:00i ukedagene) 536,00 553,00 17,00 Martha Andersen-salen Galleriet"Fileen", salgsutstilling.etteravtale Galleriet"Fileen"Renekunstutstillinger Etteravtale Etteravtale Gratis Leie tjenester 2015 2016 Endring Tekniskpersonell(Lyd- og lysteknikere)dagspris 3 312,00 3 412,00 100,00 (7,5timerpertekniker) Tekniskpersonell(Lyd- og lysteknikere)per time 668,00 689,00 21,00 utover 7,5timer(50%tillegg) Tekniskpersonell(lyd og lydteknikere)pertimeper 440,00 454,00 14,00 tekniker Andre tjenester(produksjonsledelse)per timeper 440,00 454,00 14,00 tekniker Bærehjelppertime 440,00 454,00 14,00 Utstyrsleie lys 2015 2016 Endring Liten lysrigg inntil 16lamperkonvensjoneltlys 2 122,00 2 186,00 64,00 tilpassetfrityren Mediumlysrigg 16-24lamperlys tilpassetden 2 898,00 2 985,00 87,00 enkeltesal. Storlysrigg tilpassetstorsal 5 124,00 5 278,00 154,00 Storlysrigg tilpassetlillesal 3 675,00 3 786,00 111,00 Ikke kommersielleaktørerfår 25 % rabatt Utstyrsleie lyd 2015 2016 Endring Liten lydpakketilpassetdenenkeltesal,12 2 122,00 2 186,00 64,00 mikrofoner/di,2-4monitorersamtmikserog kabling. Mediumlydpakketilpassetdenenkeltesal,20 3 675,00 3 786,00 111,00 mikrofoner/di, 4-6 monitorersamtmikserog kabling. Storlydpakketilpassetstorsal,40 5 124,00 5 278,00 154,00 mikrofoner/di,inntil10monitorersamtmikserog kabling. Storlydpakketilpassetlillesal,30 4 451,00 4 585,00 134,00 mikrofoner/di,inntil10monitorersamtmikserog kabling. Tillegg trådløsemikrofoneri inntil 6 dager * 1 sett 414,00 427,00 13,00 * 3 sett 1 035,00 1 067,00 32,00 * 10sett 2 070,00 2 133,00 63,00 * 20sett 3 105,00 3 199,00 94,00 Ikke kommersielleaktørerfår 25 % rabatt

48 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Utstyrsleie instrument/backline 2015 2016 Endring Flygel 3 623,00 3 732,00 109,00 Gitarforsterker 311,00 321,00 10,00 Bassanlegg lite 207,00 214,00 7,00 Bassanlegg stor 414,00 427,00 13,00 Piano/keyboard 621,00 640,00 19,00 Trommesett 621,00 640,00 19,00 Trommesett med cymbaler 828,00 853,00 25,00 Digetalt flygel 1 035,00 1 067,00 32,00 Akustisk piano 828,00 853,00 25,00 Utstyrsleie diverse 2015 2016 Endring Korkrakker per dag 643,00 663,00 20,00 Dansematter lillesal per dag 621,00 640,00 19,00 Dansematter stor sal per dag 1 035,00 1 067,00 32,00 Sceneplatting pr. m2, per dag 78,00 81,00 3,00 Ved flere dagers sammenhengende stasjonær bruk av utstyr faktoriseres leieprisen etter følgende nøkkel: 2 dager x 1,5, 3 dager x 2, 4 dager x 2,5, 5 dager x 2,75, deretter 25 % av grunnleie per dag. Billett-tjenester AKS har eget billettsystem som leietaker kan benytte seg av. Forestillinger legges ut for salg når kunden ønsker det. Forhåndssalg og reservering av billetter på reserverte plasser er mulig. Ved kjøp av tjenesten stiller AKS også med billettør i skranken for salg av billetter 1 time før forestilling, samt tilsvarende billettmottak ved publikumsinngang til sal. Statistikk over solgte og reserverte billetter i forskjellige prisklasser er til enhver tid tilgjengelig. Tjenesten innebærer at AKS også legger forestillingen på AKS websider. Dette betinger at nødvendige bilder/pressestoff er tilgjengelig fra kunde. Priser for bruk av billettsystem 2015 2016 Endring Etablering av forestilling i systemet og utlegg på 643,00 663,00 20,00 webside Billettavgift per solgte billett 16,00 17,00 1,00 6.33 BOOTLEG Bootleg 2015 2016 Endring Bruk av kafe til gratise åpne arrangementer for målgruppe 13-22 år Bruk av kafe til private, lukkede arrangementer per Gratis 250,00 258,00 8,00 time (min 3 timer) Bruk av kafe til private, lukkede arrangementer per 1 250,00 1 288,00 38,00 dag Bruk av kafe til private, lukkede arrangementer helg 2 500,00 2 575,00 75,00 (fredag-søndag) Tillegg for bruk av ungdomstjenestens ansatte per time (priva arrangement, ved behov) 300,00 309,00 9,00 6.34 PEISESTUE MED LAGERROM Peisestue med lagerrom 2015 2016 Endring Leie per lag/forening pr mnd 500,00 515,00 15,00 Eventuel leie for kortere perioder Etter avtale

PLAN- OG UTVIKLING / KULTUR OGSAMFUNN 49

50 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2016 Hammerfest Kommune Rådhusplassen 1 Postboks 1224 9616 Hammerfest www.hammerfest.kommune.no

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-16 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 133/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2015 for Hammerfest H avn KF følger vedlagt Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019. 2. Hammerfest kommunestyre vedtar at hammerfest havn KF kan ta opp lån på kr.59.900.000,00 til investeringer i 2016.

HAMMERFEST HAVN KF HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Trond E. Nilsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): havnestyret/kommunestyret Dok. Offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Løpenr: Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 44/15 HAMMERFEST HAVNESTYRE 11.11.15 Sak: 44/15 BUDSJETTFORSLAG/ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett, investeringsbudsjett, økonomiplan 2016-2019 I. Saksdokumenter (vedlagt) Budsjettforslag 2016- økonomiplan 2016-2019 - Hammerfest Havn KF II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning (bakgrunn/fakta/vurdering/konklusjon) Driftsbudsjett. Utgifter Lønnsutgifter. Lønnsutgiftene er justert ut fra forventet resultat av lønnsforhandlinger. Grunnet økt arbeidsmengde er det satt av midler til en trafikkinspektørstilling samt videreføring av tidligere seniorkonsulent-stilling. Denne er tenkt rollen som forretningsutvikler i foretaket. Hammerfest Havn KF får da 14,75 faste stillinger. Tiltakene er lagt inn med halvårsvirkning. Kontor/personalkostnader. Budsjettpostene er satt opp etter reelt forventete kostnader. Det forventes ingen vesentlige endringer innenfor dette området. Drift/vedlikehold. Holdes i hovedsak på 2015-nivå men med visse omprioriteringer. Vedlikehold av kaier holdes på samme høye nivå som i 2015 da dette er et prioritert område. Det er utarbeidet en tilsynsrapport vedrørende distriktskaier og vedlikehold og evt. nyinvesteringer vil bli prioritert på grunnlag av denne. Videre vil det bli utført vedlikehold på sentrumskaier ut fra registrert behov. En stor del av drift- og vedlikeholdsaktivitetene utføres av eget personell. Dette har vist seg å være økonomisk gunstig ut fra dagens begrensende kapasitet hos alternative tjenestetilbydere.

Kapitalutgifter. Rentekostnader holdes på samme nivå som i 2015. Selv om det foretas nye låneopptak, vil effekten av generell nedgang medføre at vi ikke har behov for å øke denne posten. Kapitalkostnad er beregnet ut fra en lånerente på 3%. Foretaket har i overkant av 70% av låneporteføljen på faste rentebetingelser. For 2016 er nytt låneopptak beregnet med halvårsvirkning. Inntekter. Skipsanløp. Inntekter for skipsanløp er justert ihht. forventet aktivitet. Faktorer som påvirker aktiviteten i positiv retning er en forventet tilnærmet normal aktivitet på Snøhvitanlegget. Det er forventet noe nedgang i aktiviteten innenfor petroleumsnæringen. Cruisetrafikken viser positive tendenser og det er brukt ressurser for å videreutvikle dette segmentet. Salgs/leieinntekter. Utleie av uteareal har vist en positiv utvikling er justert tilsvarende. Utleie av havnebåt forventes å ha en høy grad av utnyttelse første halvår, spesielt grunnet avtalen med Kystverket vedrørende losføring. Kontrakten med Kystverket utløper 31.08.16 og det er foreløpig usikkert om kontrakten forlenges alternativt om vi får avtale som underleverandør til firmaet som får kontrakten. Leieinntekter er økt grunnet etablering av Asco-base på vårt område på Fuglenes. Refusjoner. Budsjettet bygger på refusjon i forbindelse med administrering av Kystverkets depotstyrke. Investeringsbudsjett Utgifter. Lastebil med kran Det har vist komplisert og til dels kostbart å skaffe tilveie slik transportkapasitet når foretaket har behov for det. Særlig gjelder det ved utleie av Yokohama-fendere som vi i dag ikke har kapasitet til å forflytte. Landstrøm fiskerikai Fuglenes Det er per i dag for få poster etter registrert behov. Vi må dessuten ofte kreditere strøm da flere båter har benyttet samme strømpost og det oppstår uenighet om forbruket. Det er heller ikke forsvarlig at kontakter og målere er plassert 3 meter over bakken. Klatring for kunder og havneinspektører er et risikomoment som er uheldig, spesielt vinterstid.

Vi planlegger et nytt anlegg der kundene benytter brikke for å få strøm til fartøyene. De vil da ha forhåndsbetalt strømmen. Brikke lades etter behov. Med dette unngår vi kreditering av strøm. Samtidig vil strømpostene plasseres i ståhøyde slik at klatring unngås. Strømpostene sikres fysisk slik at en unngår skade ved evt. påkjørsel. Marina Sentrum: Det settes av 2 200 000,- til nye utvidelser av marina i sentrum i 2016. Dette skal i hovedsak benyttes til gjesteplasser. Tidsaspektet er noe usikkert da prosjektet må ses i sammenheng med ferdigstillelse av strandpromenaden Marina Rypefjord: Det har vist seg å være et stort behov for båtplasser til fritids- og fiskeflåten. Det planlegges derfor en utvidelse av flytebrygge-kapasiteten i Rypefjord ved å benytte eksisterende betongkai som landfeste til nye brygger. Det avsettes 3 500 000,- til prosjektet. Sikkerhet i Havna: Vi arbeider for å sikre brukerne og befolkning som er i nærhet til kai. Gule leidere med LED belysning, redningsutstyr skal monteres på alle kaier. Det vil være et spesielt fokus på distriktskaier RenHavn-prosjektet og ny DS-kai med havne-/sentrumsterminal Situasjonskartlegging og analysearbeidet er nå ferdig i RenHavn-prosjektet og handlingsplan med tiltak er utarbeidet. Hammerfest kommune har søkt Miljødirektoratet om tilskudd kr. 1 825 000,- for detaljprosjektering, utarbeidelse av anbudsdokumenter og kontrahering for gjennomføring av tiltak, samt 50% prosjektlederstilling ut 2016. Kommunens andel for detaljprosjekteringen vil være 500 000,- (25 %) av kostnadene som totalt er beregnet til rundt 2 000 000,-. Av detter dekker Hammerfest havn kr. 250.000,-. Kommunestyret har besluttet at deponiløsning for mudringsmasser fra RenHavnprosjektet skal være cellespuntdeponi for ny DS-kai i sentrum og skjerming av indre havn. I tilknytning til dette planlegges ny havneterminal. Det avsettes kr. 1 000 000,- i investeringsbudsjettet 2016 til planlegging og prosjektering av kai løsning og havne- /sentrumsterminal, inkludert overnevnte detaljprosjektering i RenHavn-prosjektet. Prosjekt Fiskerihavnutvikling Det arbeides med å se på muligheten for en videre utvikling av fiskerihavnfunksjoner i Hammerfestområdet. Fiskerihavneutvikling på Fuglenes og Forsøl. Målsettingen er en helhetlig og funksjonell tjeneste som tilfredsstiller behovene for fiskerisegmentet. Utdypning av fiskerihavna på Fuglenes og farledsutdypning i Forsøl er foreslått fra Kystverket som tiltak i Nasjonal Transportplan for 2018-2021 med 100% statlig finansiering. Begge prosjekter er under forprosjektering, tidsaspektet og kostnader er ikke endelig avklart. I forprosjektene er det gjort følgende kostnadsestimat: Forsøl, utdyping av innseiling inkl. merking kr. 37,4 mill. Fuglenes, utdyping av havnen kr. 27 mill.

Investering i industriell områdeutvikling og lager /logistikkfunksjoner på Fuglenes Hammerfest Havn KF har som mål å initiere og legge til rette for maritim næringsutvikling, herunder investere i kaianlegg, logistikkfunksjoner og maritim infrastruktur. Barentshavet og nordområdene er i et næring- og ressursmessig fokus som aldri før. Økende petroleumsaktivitet og industriell utvikling i Hammerfest og Hammerfest region tilsier at Hammerfest Havn KF må forberede seg på og vil stå overfor tunge maritime utviklingsoppgaver fremover. I de senere år har Hammerfest Havn KF gjort store og tunge kai investeringer ved Polarbase og Fuglenes. OPS-modellen (Offentlig og privat samarbeid) har vært benyttet. Dette for at havneforetaket skulle makte investeringsoppgavene, samtidig som risiko reduseres. Hammerfest Havn KF har følgende «nøkkeltall» for årene 2009 2014: 2009: omsetning 20,4 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 46 mill. (2,3) 2010: omsetning 21,7 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 47 mill. (2,2) 2011: omsetning 24,4 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 81 mill. (3,3) 2012: omsetning 26,7 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 96 mill. (3,6) 2013: omsetning 30,5 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 115 mill.(3,8) 2014: Forventet oms. ca. 36 mill. kroner, langsiktig lånefinansiering kr. 108 mill. (3,0) Faktoren i parentes er forholdet mellom langsiktig gjeld (LG) og omsetning. Når vi ser på forholdet mellom langsiktig gjeld (LG) og omsetning, så viser det en bedring ved at omsetninga øker mens gjelda er redusert fra 2013 til 2014. For 2014 ligger vi på faktor 3, dvs. bedre enn i 2011. For 2015 har en budsjettert med en omsetning på kr. 38 mill. Dersom en for 2015 bruker faktor fra 2012, dvs. 3,8 så kan LG ligge på 145 mill for å opprettholde samme forhold mellom LG og Oms. som i 2012. Nå søker vi å ikke eksponere oss for økt gjeld uten at det ligger langsiktige kontrakter til grunn for investeringene. Som en relativt liten organisasjon, med begrensede økonomiske ressurser må vi vurdere organisatoriske og/ eller finansielle modeller for å møte fremtidige investeringer. I investeringsbudsjettet og investeringsplanen har vi tidligere satt opp lager- og logistikk hall på Fuglenes. I 2012 var den satt opp med kr. 20 mill, men ble omdisponert til finansiering av investering i Riggkai ved Polarbase. Denne omdisponeringen har vist seg i ettertid å være en riktig beslutning for å ta imot den økte aktivitet vi har hatt innen olje-og gass i Barentshavet. Industriell områdeutvikling Fuglenes: Industriell områdeutvikling Fuglenes, består av 2 hovedområder. Fiskerihavneutvikling og maritim industriell områdeutvikling. Vi mener at disse områdene er komplementær og inngår som naturlige element i en industriell maritim produksjons- og serviceklynge, for å oppnå synergier.

Illustrasjonsskisse:Industriell områdeutvikling - Fuglenes Fiskerihavneutvikling Maritim Industriellområdeutvikling Fiskerihavneutvikling: Det arbeidesmedenvidereutvikling av fiskerihavnfunksjoneri Hammerfest. Målsettingener et bedretjenestetilbudsomtilfredsstiller kravene for endynamisk utvikling innenfiskeriene. PåFugleneser detplanlagtet prosjektfor utdyping, arealopparbeidelse, kaierog servicefunksjoner.prosjektetsøker finansiell medvirkning fra Kystverket. Det visestil H.sak08.15«Fiskerihavneinvesteringer Fuglenesog Rypefjord» Maritim industriell områdeutvikling. HammerfestHavnKF er parti et prosjektmedfokuspåindustriellområdeutvikling påfuglenesog haralleredeinvesterti enny industrikai hersammenmedgc Riber SaltAS, derops-modellenble anvendt.samarbeidspartene harnæringseiendommer påområdet.for å få enhelhetligog effektiv områdeutvikling,søker enmodellersom tar hensyntil samarbeidspartenes eierskaptil eiendommene,samtidigsomenoppnår engodområdeutviklingmht. plasseringav nærings- og logistikkfunksjoner,samt bygningsmasse. Investeringi lager-og logistikkfunksjoner Somnevnter detgjennomførtenutbyggingav kai i samarbeidmedgc. Riebersom harmedførtenbetydeligutvidetkaikapasitetog kvalitet påfuglenes.det er imidlertid registrertenmangelpåmodernelagerkapasitetog kontorfasiliteteri området.eksisterendebygningsmass eid av foretaketer av megetdårlig kvalitet og er derforlite salgbare.det er derforplanlagtet kombinertkontor/lagerbyggmed750 m2 kontor og 1000m2 lagerlokaler.kostnadenefor oppføringav et slikt bygger beregnetil 30 mill. kroner. Beregningerviserat prosjekteter avhengigav relativt høykapasitetsutnyttelse for å kommei balanse.imidlertid vurderesdagens markedssituasjondithenat risikoprofilenfor denneinvesteringener akseptabel. Det visestil «H-sak35.14Budsjettforslag2015drift og investering økonomiplan 2015-2018», hvor deter anførtfølgendei saksfremlegget.«imidlertid er ikke organiseringsformeller finansieringavklart. Prosjekteter heller ikketidsfestet.

Hammerfesthavnvil kommetilbakevedevt.behovfor finansieringgjennom foretaket.» Det hari ettertidværtjobbetmedovernevnteog enønskerå foretaførstedel av investeringenevinteren/våren2015og detresterendei løpetav året. Investeringsplanenfor prosjekt ind. områdeutv. blir somfølger: - Lager/logistikkhall kr. 25 30 mill. - Renoveringav eksisterendelagerhaller kr. 3 5 mill - Infrastrukturutvikling/ områdemessigtilrettelegging kr. 3 15 mill Suminvesteringsramme: kr. 31 50 mill Forventetårligerentekostnader i dagenskapitalmarkedfor et låneopptakpåkr. 50 mill vil liggemellom1 1,5mill. Nå søkervi å ikke eksponereossfor økt gjeld uten at det ligger langsiktige kontrakter til grunn for investeringene. Detteer et industrieltutviklingsprosjekt av relativt komplekskaraktermedflere industrielleparterog interesseri området.det er relativt omfattendeprosessersom gjennomføresfor å kommefrem til godeløsningersomkanførefrem til konkrete investeringer.det er derforusikkertom detvil foretaskonkreteinvesteringeri 2016, mendetkanskje avhengigav hvilke avtalersomoppnåsmht. ulike industrielle interesser.det er derforikke budsjettertmedrentekostnader for låneopptakifbm finansieringav investeringeri 2016i detteprosjektet Dersomdetforetas investeringersombetingerfinansieringmedlåneopptakinnenforlånerammenvil det utløseenbudsjettreguleringfor 2016. Illustrasjon sskisser eiendommeri området. Illustrasjonsskisser Maritim industriell områdeutvikling Fuglenes

Illustrasjonsskisse : Lager- logistikkhall på Fuglenes, prosjektert Organisering og investering: Ulike organisasjonsmodeller er vurdert for å ivareta forretningsmessige relasjoner og risiko. Vi vurderer opprettelsen av et selskap organisert som AS, som skal stå for investeringen i Logistikkhall/logistikkfunksjoner. Selskapet vil eventuelt være 100% eid av Hammerfest Havn KF. Videre kan eventuelt OPS-modellen komme til anvendelse, samt opprettelse av et event. driftsselskap som står for drift og eies av eiendomsselskapet. Eiendomsselskapet leier grunn hos eiendomsbesitter gjennom en særskilt og tinglyst leieavtale mellom eiendomsselskapet og grunneier. Dette sikrer grunneiers økonomiske interesser og åpner mulighetene for en helhetlig områdeutvikling i et område med flere grunneiere. Havnestyret gjorde følgende vedtak i H-sak 03.15: «Hammerfest havnestyre vedtar en utvidelse av investeringsrammen for 2015 med inn til kr. 50 mill. til investeringer i industriell områdeutvikling og lager logistikkhall / logistikkfunksjoner på Fuglenes. Tiltakene lånefinansieres. Hammerfest havnestyre gir havneadministrasjonen fullmakt til å arbeide frem en organisasjonsmodell utfra overnevnte prinsipper. Men forutsetter at organisasjonsmodell og avtaler legges frem for Havnestyret for godkjenning og anbefaling for eventuelt videre behandling i Hammerfest kommune.» Kommunestyret gjorde et vedtak der de sluttet seg til og godkjente havnestyrets vedtak. Arbeidet er i prosess, men det er foreløpig ikke gjort investeringer, slik at prosjektet med investeringsramme på inntil kr. 50 mill videreføres i 2016 og fremover.

Inntekter. Inntektene i investeringsbudsjettet er basert på låneopptak. Mulighetsstudie Hammerfest Havn har i 2010 gjennomført en mulighetsstudie. Denne vil danne grunnlag for prioriteringer med hensyn til nye investeringer videre i planperioden. Mulighetsstudien skisserer en del aktiviteter/områder som kan være interessant for foretaket å utrede nærmere og som vil bli konkretisert i en strategisk plan. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger eller prioriteringer. Det er heller ikke tatt hensyn til eventuelle begrensende faktorer eller interessekonflikter med andre planer/aktører. Kortsiktige behov Ut fra kartleggingsarbeidet er følgende kortsiktige behov avdekket: Tilgjengelige sjørettede industriarealer mangler i dag (utenom arealene som Polarbase disponerer og som er under utvidelse) Hurtigruten skal legge til i sentrum ved terminalen der godshåndteringen foregår i dag. Det vil være aktuelt å legge til rette for en begrenset godshåndtering i kombinasjon med andre funksjoner ved dagens havneterminal. Det er behov for utvidelse av cruisebåtkapasiteten. Dette behovet kan løses på Fuglenesområdet. Ambisjonene for Hammerfest må være større enn de kortsiktige behovene viser. På lengre sikt bør ambisjonene være å tilrettelegge for egnete sjørettede arealer med potensial for å møte en (stor) økning av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet. Herunder kommer arealer for industri avledet fra olje- og gassvirksomheten.

Langsiktige ambisjoner for Hammerfest-området Basert på gjennomført kartleggingsarbeid og prosess i styringsgruppen, kan de havnerelaterte ambisjonene for Hammerfest oppsummeres slik: Den viktigste fiskerihavna i Finnmark: o Å ha alle nødvendige servicefunksjoner tilgjengelig i Hammerfest området o Å sikre utviklingspotensial for eksisterende fiskeribedrifter o Å ha tilgjengelige arealreserver for nye virksomheter Knutepunkt for sjøveis godsdistribusjon for ytre del av Vest Finnmark: o Å tilgjengeliggjøre arealer som er konkurransedyktige på logistikkløsning (og pris?) o Stimulere til samling av gods fra bil og båt i én lokasjon Hammerfest-området skal ha den viktigste forsyningsbasen for olje- og gassvirksomhet fra Lofoten og nordover i Barentshavet. Det viktigste området for industrivirksomheter basert på lett tilgjengelig oljeog/eller gass: o Å identifisere og tilrettelegge nye og store arealer hvor ny industri kan etableres pga. lett tilgjengelig gass/lng som råvare og/eller energikilde Det søkes å avklare områder i kommunen som kan være egnet til sjørettede virksomheter som har størrelse og potensiale til å møte de langsiktige ambisjoner som er framsatt. Med utgangspunkt i rene teknisk-maritime vurderinger, kan potensialet i forhold til etablering av nye havnerelaterte arealer oppsummeres slik: Andre aktiviteter: Leteaktiviteten i Barentshavet vil oppleve en liten men ikke dramatisk nedgang, men aktivitetsnivået må nok forventes å være noe lavere. Økonomiplanen er satt opp i balanse. Det framlagte forslag til økonomiplan for perioden presenteres som et forslag fra havnestyret til vedtak i kommunestyret.

Drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hammerfest Havn KF 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum Lønnskostnader 12 426 524 11 850 000 12 500 000 12 700 000 13 000 000 13 500 000 Sum andre driftskostnader 13 820 300 9 610 000 10 000 000 10 200 000 10 500 000 11 000 000 Sum finanskostnader 12 607 618 12 150 000 12 500 000 12 500 000 12 500 000 12 500 000 15400 Ansetninger til disposisjonsfond 15600 Styrking av likviditetsreserven 15700 Overføring til investeringsregnskapet 15800 Regnskapsmessig overskudd 15900 Avskrivninger 3 552 773 4 100 000 4 100 000 4 200 000 4 200 000 4 200 000 Sum utgifter 42 407 215 37 710 000 39 100 000 39 600 000 40 200 000 41 200 000 Sum Skipsinntekter -17 392 729-15 500 000-16 600 000-16 900 000-17 400 000-17 700 000 Sum Vederlag -18 055 341-18 010 000-18 300 000-18 400 000-18 500 000-19 200 000 19010 Renter av bankinnskudd -14 328-100 000-100 000-100 000-100 000-100 000 19900 Motpost avskrivninger -3 552 773-4 100 000-4 100 000-4 200 000-4 200 000-4 200 000 Sum inntekter -39 015 172-37 710 000-39 100 000-39 600 000-40 200 000-41 200 000 Investering 32110 Kjøp av transportmidler 5 000 000 1 200 000 32320 Kjøp av bygg og anleggstjenester 2 749 991 53 500 000 58 700 000 Sum utgifter 2 749 991 58 500 000 59 900 000 38110 Overføring fra kystverket 38900 Overføring fra andre (private) 39100 Bruk av lån 1 650 000 58 500 000 59 900 000 39800 Udekket 1 099 991 39290 Salg av aksjer Sum inntekter 2 749 991 58 500 000 59 900 000

Investeringsdel Investeringer i anleggsmidler Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Budsjett 2016 59 900 000 59 900 000 Bruk av lånemidler 59 900 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsdelen Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 59 900 000 59 900 000 Beløpene fordeler seg som følger: Marina Rypefjord kr 3 500 000 Landstrøm fiskerikai Fuglenes kr 1 500 000 Ny havneterminal-prosjektering kr 1 000 000 Sikkerhet i havna kr 500 000 Marina Sentrum kr 2 200 000 Lastebil med kran kr 1 200 000 Industriell omr.utv. Fuglenes kr. 50.000 000 Sum kr 59 900 000 IV. Havnedirektørens innstilling: Hammerfest havnestyre vedtar havneadministrasjonens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for år 2016. Havnestyret vedtar det framlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram for Hammerfest havn 2016-2019. Havnestyret anbefaler Hammerfest kommunestyre å godkjenne havnestyrets forslag.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-14 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 134/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan 2016-2019 - Hammerfest parkering KF 2 Budsjett 2016 - Hammerfest parkering KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan 2016-2019 Åarsbudsjett 2016 Hammerfest parkering KF følger vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest parkering KF s budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019.

Økonomiplan 2016-2019 Hammerfest parkering KF

ØKONOMIPLAN 2016-2019- HAMMERFESTPARKERING KF 1 I NNHOLD 1 ORGANISASJON.........3 2 INNLEDNING...... FEIL!BOKMERKERIKKEDEFINERT. 3 DRIFTOGINVESTERING 4 BUDSJETT......... 4 4.1KOMMENTARERTILØKONOMIPLAN2016-2019/////////////////.5-6 5 INVESTERINGER.........5 6 SYKEFRAVÆR.........5 7 KONTROLLVIRKSOMHET///////////////////// ///////////...... 5

ØKONOMIPLAN 2016-2019- HAMMERFESTPARKERING KF 1 Organisasjon Hovedmål Drift og serviceav innført parkeringsreguleringi HammerfestKommune.Utvikling og tilretteleggingav parkeringstiltaki Hammerfestkommune. Organisasjonenhar6 årsverk, hvoravfire traffikbetjenterog to i administrasjonen. 2 Innledning Det er i økonomiplanenfor HammerfestParkeringKF budsjettertmed6 årsverk.det er to stilingerknyttettil administrasjonog 4 trafikkbetjentstillinger. 3 Drift og investering Det er i periodenikke budsjettmednoenstørreinvesteringer. Driften av HammerfestParkeringKF er lagt opptil normaldrift, dvsdriftsinntekterog driftsutgifterfør finansposter, derdetikke leggesopptil storeendringermot tidligereår. 4 Langtidsbudsjett - Økonomiplan 2016-2019

ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HAMMERFEST PARKERING KF 4.1 Kommentarer til økonomiplan 2016-2019 Driften av Hammerfest Parkering KF er lagt opp til normal drift, dvs driftsinntekter og driftsutgifter før finansposter, der det ikke legges opp til store endringer mot tidligere år. Kirkeparken Parkeringshus En av hovedoppgavene til Hammerfest Parkering KF de neste periodene er å få ett større belegg på parkeringshuset. Kirkeparken Parkeringshus ble tatt i bruk august/september 2014, slik at ved avgivelse av økonomiplan 2016-2019 har ikke parkeringshuset vært i drift et helt enkeltstående driftsår. Det er valgt å ta økningen i bruken av parkeringshuset gradvis de kommende år, slik at økningen er forsvarlig og reell. Hammerfest Parkering KF skal overta lånet som er på Kirkeparken Parkeringshus. Lånet er på kr 54 600 000,- For driften er den vesentligste endringer i økonomiplanen 2016 2019 at det skal betales avdrag fra 2018. Avdragene vil utgjøre ca kr 1 900 000 pr år, og påvirke netto driftsresultat. Det er budsjettert med en rente på 2,2 % som gir en årlig renteutgift på kr 1 200 000,- Finanskostnadene vil samlet utgjøre, under disse forutsetningene, kr 3 100 000 for årene 2018 og 2019. På driftsinntektene er det lagt inn en nøktern økning for perioden 2016-2019. I økonomiplanen er det lagt inn økt bruk av Parkeringshuset fra 2015 til 2016 som tilsvarer 22 biler pr dag. Det er lagt til grunn 8 timer pr dag, 5 dager i uken. Tiltakene for å få et økt belegget i Parkeringshuset er flere. Halve Rådhusplassen er fra 1.11.2015 stengt for parkering. Når hele Rådhusplassen stenger omfatter dette totalt 50 biler. Kampanjer og tiltak vil bli iverksatt for å få parkeringshuset som et naturlig 1. valg. Ved åpningen av P-huset høsten 2014 og til høsten 2015 har området rundt Kirkeparken Parkeringshuset vært noe preget av at det har fremstått som et anleggsområde. Dette arbeidet er avsluttet og området pr i dag ser mer innbydende ut. Dette vil medføre, etter vår vurdering, at færre ikke vil «kvie» seg for å benytte parkeringshuset. Det er budsjettert tilsvarende for 2017 med en økning på 22 biler, 2018 med en økning på 7 biler og for 2019 er økningen 7 biler. Hammerfest Parkering KF mener dette er en realistisk og forsvarlig plan for parkeringshuset de kommende år. Hammerfest Parkering KF legger opp til at økte finansutgifter som følge av avdrag på lån dekkes helt via økt belegg i Kirkeparken parkeringshus. I forbindelse med innarbeidelsen av Kirkeparken Parkeringshus er det viktig for Hammerfest Parkering KF å påpeke at all erfaring tilsier at det tar fra 3-5 år å innarbeide et parkeringshus. Dette er også en bakgrunn for at økningen i budsjetterte inntekter for parkeringshuset kan fremstå som «forsiktig» i langtidsbudsjettet/økonomiplan 2016-2019.

ØKONOMIPLAN 2016-2019- HAMMERFESTPARKERING KF Driftsutgifter Det er for perioden2016og 2017lagt opptil normaldrift. Det forventesingenstore endringer.driftsutgiftenefor 2018er noeredusertsomfølgeav mindreinnkjøpav Smartpark+enheter. Bakgrunnfor detteer at detforventesstørrebruk av elektroniske løsningerdekommendeår. Det er i økonomiplan2016-2019budsjettertmedet Regnskapsmessigmindreforbrukfor alle år. 5 I NVESTERINGER Det forventesingeninvesteringeri perioden. 5 ANDRE PROSJEKTER/FORHOLD HelseFinnmark - Hammerfest Sykehus Det ble i 2014opprettetprivatrettsligparkeringsreguleringvedHammerfestsykehus. AdministrasjonenvedHammerfestsykehusharviderei 2015ønskeom viderereguleringav nyeparkeringsarealermedautomat(er).planenefor enslik løsninger underarbeid.prosjektet videreførestil 2016. Hammerfest Havn HammerfestHavnog HammerfestParkeringstartetutredningav muligheterfor bruk av betalingsautomater i 2014for gjestebåteri gjestehavnai sentrum. Praksisnåharværtat gjestebåterbetalerhavneavgift,dettekanfor fremtidenavløsesvedbruk av avgiftsbetalingpåautomater.detteble utsattvåren2015.prosjektetvidereførestil 2016. 6 SYKEFRAVÆR HammerfestParkeringKF jobberaktivt medå få nedsykefraværet.dettearbeidetfortsetteri økonomiplanperioden2016-2019. 7 KONTROLLVIRKSOMHET I periodenskaldetværeengodog synlig kontrollvirksomhet. Det leggesvekt på kundevennlighetog veiledning.

Budsjett 2016 Hammerfest parkering KF

BUDSJETT2016- HAMMERFESTPARKERING KF 1 I NNHOLD 1 INNHOLD...2 2 INNLEDNING...3 3 BUDSJETT2016 3 3.1 BUDSJETT.........3 3.2 KOMMENTARERBUDSJETT.........4 3.3 Investeringer 5 4 PROSJEKTER...5 5 SYKEFRAVÆR...5 6 KONTROLLVIRKSOMHET...5

BUDSJETT2016- HAMMERFESTPARKERING KF 2 I NNLEDNING Hovedmål Drift og serviceav innført parkeringsreguleringi HammerfestKommune.Utvikling og tilretteleggingav parkeringstiltaki Hammerfestkommune. Organisasjonenhar6 årsverk, hvoravfire trafikkbetjenterog to i administrasjonen. 3 BUDSJETT 3.1 BUDSJETT 2016

BUDSJETT 2016 - HAMMERFEST PARKERING KF 3.2 KOMMENTARER BUDSJETT 2016 Driftsinntekter Budsjettering for driftsinntekter er for 2016 basert på tidligere år erfaringer og analyser for den enkelte inntektskonto. Budsjettet 2016 er etter prinsippet «tæring etter næring». For budsjettet 2016 er prisstigningen for gateparkering på 2,4 %. Det blir ingen prisstigning for Kirkeparken Parkeringshus. For boligsoneparkeringen er det ved 1.gangs etablering kr 2.000 pr år som tidligere, og ved videreføring er det kr 1.000 pr bil. Dette medfører at prisen settes ned fra kr 2.000 til kr 1.000 for påfølgende år. For parkeringsgebyrer er det valgt å legge seg på tidligere års budsjett. Det som særtegner denne inntekten er at denne oppstår som følge av «brukerfeil» - dersom det ikke er noen «brukerfeil», blir det ingen inntekt på gebyrsiden. Erfaringsmessigtall tilsier at budsjettert beløp er godt innenfor rekkevidde. For både inntektskontoene parkeringskort og parkulator er budsjetterte tall basert på tidligere år, og innenfor hva som kan forventes, og er etter Hammerfest Parkering KF sine vurderinger ansvarlig og høyst reell. I budsjettet 2016 er det lagt inn økt bruk av Parkeringshuset fra 2015 til 2016 som tilsvarer en økning med 22 biler pr dag. Grunnlaget for beregningen er 8 timer pr dag, 5 dager i uken. Tiltakene for å få et økt belegget i Parkeringshuset er flere. Halve Rådhusplassen er fra 1.11.2015 stengt for parkering. Når hele Rådhusplassen stenger omfatter dette ca 50 biler. Kampanjer og tiltak vil bli iverksatt for å få parkeringshuset som et naturlig 1. valg. I forbindelse med innarbeidelsen av Kirkeparken Parkeringshus er det viktig for Hammerfest Parkering KF å fremheve at all erfaring tilsier at det tar fra 3-5 år å innarbeide et parkeringshus. Dette er også en bakgrunn for at økningen i budsjetterte tall innenfor parkeringshuset kan fremstå som «forsiktig». Driftsutgifter Det legges opp til et forsiktig budsjett for 2016 på driftsutgift siden. Det forventes ingen vesentlige endringer mot tidligere år. Pensjonskostnaden er basert seg på tall innhentet fra KLP for 2016. Finansposter Det er budsjettert med en rente på 2,2 % for å ta høyde for mulig rentehevning slik at renteutgiftene er satt til kr 1.200.000,- for 2016. Renteinntektene holdes lik 2015 som medfører renteinntekter på kr 352.000. Det er ikke lagt inn avskrivninger i budsjetterte 2016. Dette med bakgrunn i at avskrivninger gir et nullsumspill». Avskrivningen er et uttrykk for hva det koster å bruke i form av slitasje og verdiforringelse. Avskrivningen for 2016 er på ca kr 1 800 000 Det er budsjettert med et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) for 2016 på kr 104.000.

BUDSJETT2016- HAMMERFESTPARKERING KF 3.3I NVESTERINGER Det er ikke lagt opptil investeringeri 2016. 4 PROSJEKTER HelseFinnmark - Hammerfest Sykehus Det ble i 2014opprettetprivatrettsligparkeringsreguleringvedHammerfestsykehus. AdministrasjonenvedHammerfestsykehusharviderei 2015ønskeom viderereguleringav nyeparkeringsarealermedautomat(er).planenefor enslik løsninger underarbeid. Prosjektetvil bli videreførttil 2016. Hammerfest Havn HammerfestHavnog HammerfestParkeringstartetutredningav muligheterfor bruk av betalingsautomater i 2014for gjestebåteri gjestehavnai sentrum. Praksisnåharværtat gjestebåterbetalerhavneavgift,dettekanfor fremtidenavløsesvedbruk av avgiftsbetalingpåautomater.detteble utsattvåren2015.prosjektetvil bli videreført til 2016. 5 SYKEFRAVÆR Et hovedfokusfor HammerfestParkeringKF er å få redusertsykefraværet.prosessensomble starteti 2015,videreførestil 2016. HammerfestParkeringKF harløpendeoppfølgingav sykemeldte,og prosessenrundtdetteer ivaretattgjennomderetningslinjersomkommunenharutarbeidet.dettearbeidetfortsetteri 2016.Oppfølgingsplaner,dialogmøter,medarbeidersamtaler, tett oppfølgningog tilretteleggingstiltaker forhold somskalfå sykefraværetned. 6 KONTROLLVIRKSOMHET Kontrollvirksomhetenskalværegodog synlig i 2016.Det skalleggesvekt på kundevennlighetog veiledning.

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-19 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 135/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Styret i Hammerfest eiendom KF har behandlet Budsjett 2016 i dag den 21.10.15 med følgende vedtak: Sak 48 Budsjett 2016 Ut fra medieomtale, innstilling og forslag samt uttalelse fra rådmann, og politiske signaler som støtter rådmannens innstilling, ser ikke styret noen grunn til å detaljbehandle budsjett 2016 for Hammerfest Eiendom KF. Budsjett utarbeidet av adm. i foretaket, sendes over med anbefaling. Hammerfest eiendom budsjetterer med kr.75.185.653,00 i FDVU inntekter fra Hammerfest kommune, mens Hammerfest kommune kun budsjetterer med kr.58.148.397,00. I dette tallet ligger det et fratrekk for finanskostnader på kr.6.000.000,00 som skal betales av Hammerfest eiendom KF for lån fra Hammerfest kommune. Den reelle differansen på budsjettet er da på kr.11.037.256,00. Hammerfest eiendom KF er vedtatt lagt ned fra og med 1.1.2016 eller så snart det er gjennomførbart. Rådmannen mener det korrekte i denne saken vil være å ta Hammerfest Eiendom KF s budsjett til orientering, samtidig som en vedtar en ramme for de tjenesteområdene som i dag er lagt under selskapet.

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar til orientering Hammerfest eiendom KF s budsjett for 2016 og økonomiplan 2015-2019. 2. Rammen for FDVU tjenestene i Hammerfest kommune vedtas til kr.58.148.367,00.

Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Organisasjon... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Areal på formålsbygg per innbygger... 3 3. Økonomi... 4 3.1 Budsjettforutsetninger... 4 3.2 Driftsbudsjettet... 5 3.2.1 Inntekter... 6 3.2.2 Utgifter... 7 3.3 Investeringsbudsjettet... 8 4 Bygningsmasse... 9 4.1 Formålsbygg... 9 4.2 Utleieboliger... 9 5 Forvaltning, drift og vedlikehold... 10 5.1 Drift... 10 5.2 Vedlikehold (plan for 2016)... 10 5.2.1 Formålsbygg... 10 5.3.2 Utleieboliger... 12 2

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 1. Innledning I 2016 vil det være økt behov for drift og vedlikeholdsmidler på grunn av KOS, Kirkeparken omsorgssenter. For formålsbygg og boliger opererer Hammerfest Eiendom KF med totalt 98 millioner i driftsinntekter. Overføringer fra Hammerfest kommune til FDVU utgjør i denne sammenheng ca 76 % av de samlede inntekter. 2. Organisasjon Organisasjons kart for Hammerfest Eiendom KF i 2016. Daglig leder (1/1) Merkantil (3/3) Drift og vedlikehold (20,3/21) Renhold (51,9/57) Tallene i parentes viser antall årsverk/antall ansatte i avdelingene. Foretaket utfører oppgaver innenfor forvaltning av kommunens eiendommer. Det gjelder bl.a. budsjett og regnskap, planarbeid og andre forhold som er regulert gjennom lover og forskrifter. Det omfatter også kostnader som ikke er avhengige av byggets bruk, som utgifter til forsikringer, skatter og faste avgifter. Drift og vedlikehold Drift omfatter de daglige rutinene. Vedlikehold er utgifter som påløper for å holde et bygg i samme stand som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Renhold Renholdstjenesten drifter daglig renhold av alle formåls bygg, og felles areal på noen omsorgsboliger og leiligheter. Det omfatter renhold av alle vaskbare flater, samt sanitærutstyr, daglig eller periodisk oppsatt etter individuelle vaskeplaner for hver tjeneste. Avtale med Rens og vask AS om vask av mopper. 2.1 Formål Hammerfest Eiendom KF skal jfr. vedtektene kjøpe, selge, leie/utleie, bygge, utvikle og forvalte eiendommer for Hammerfest kommune og annet som naturlig hører inn under forannevnte virksomhet. 2.2 Areal på formålsbygg per innbygger 3

Hammerfest EiendomKF Budsjett2016, Økonomiplan 2016-2019 Grafenvisersamletarealpr innbyggerpå formålsbygg: Hammerfesthadde i 2014 størst areal av kommunene med 8,6 m² per innbygger. For Alta var tallet 4,6 m², mens Sør-Varanger i samme periode hadde 7,2 m² per innbygger. Gjennomsnittet for Finnmarker 7,6 m² per innbygger. Arealet for Hammerfest vil øke i 2015, på grunn av Pleie og omsorgssenteretsomer ferdigstilt. 3. Økonomi 3.1 Budsjettforutsetninger Økonomiskerammer: HammerfestEiendomKF må til enhver tid forvalte, drifte og vedlikeholde kommunensformålsbyggut fra de økonomiskerammersomhammerfestkommunesetter. Innenfor de økonomiskerammene vil HammerfestEiendomKF først måtte dekke faste / gjennomgående utgifter. Boligforvaltning: HammerfestEiendomKFønsker- i tråd med vedtektene - å forvalte, drifte, og vedlikeholdeegenboligmasseut fra de leieinntektersomtil enhvertid genereresav boligmassen,og ellersetterstrebeverdibevarende,effektiv og markedsmessig«boligforvaltning». Ansvar: Med mindre anneter særskiltavtalt har ikkehammerfesteiendomkfansvarfor forvaltning, drift og vedlikehold av formålsbyggut over bygningsskallet.tiltak knyttet opp mot uteareal / parkanlegger i tråd med dette ikke medtatt i budsjettet. Ansvarog økonomi må derfor avklares særskilti det enkelte tilfelle. Lønnsvekst:HammerfestEiendomKFfølgerkommunallønnsutviklingog får årlig justert overføringer fra kommuneni tråd med dette. Prisstigning: HammerfestEiendomKFleggertil grunn at overføringerfra Hammerfestkommunetar høydefor og kompensererforventet prisstigning på varer og tjenester i 2016 tilsvarendekommunal deflator. Inntekter: Foretaket mottar overføringer fra Hammerfest kommune til forvaltning, drift og vedlikehold av formålsbygg, i tillegg er det budsjettert med noen leieinntekter fra eksterne leietakere.utleieboligeneforvaltesog driftes kun av husleieinntekter. Lån: Kommunenforvalter lån tilknyttet formålsbygg.i forhold til utleieboligene har foretaket et konsern-lån hoskommunensomskaldekkesinn av husleieinntektenepå utleieboligene. 4

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 3.2 Driftsbudsjettet Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Regnskapsskjema - Drift Driftsinntekter: Brukerbetaling - - - Andre salgs- og leieinntekter 20 351 014 21 299 700 23 617 700 23 617 700 23 617 700 23 617 700 Overføringer med krav til motytelse 69 664 926 64 463 397 83 200 653 83 200 653 83 200 653 83 200 653 Overføringer uten krav til motytelse 750 000 - - - - - Sum driftsinntekter 90 765 940 85 763 097 106 818 353 106 818 353 106 818 353 106 818 353 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 28 411 698 28 813 650 30 517 600 30 517 600 30 517 600 30 517 600 Sosiale utgifter 4 171 884 3 800 000 4 469 200 4 469 200 4 469 200 4 469 200 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod 42 175 472 43 816 447 54 797 553 54 797 553 54 797 553 54 797 553 Kjøp av tj. som erstatter foretakets tj.prod 3 500 915 3 163 000 3 169 000 3 169 000 3 169 000 3 169 000 Overføringer 8 836 122 6 320 000 8 015 000 8 015 000 8 015 000 8 015 000 Avskrivninger. 3 850 415 3 850 415 3 664 190 3 664 190 3 664 190 3 664 190 Fordelte utgifter - - - - - - Sum utgifter 90 946 507 89 763 512 104 632 543 104 632 543 104 632 543 104 632 543 Brutto driftsresultat: -180 567-4 000 415 2 185 810 2 185 810 2 185 810 2 185 810 Finansposter: Renteinntekter og utbytte 331 879 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Mottatte avdrag på lån - - - - - - Sum eksterne finansinntekter 331 879 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Renteutgifter og låneomkostninger 18 806 - - - - - Avdrag på lån - - 6 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 Utlån - - - - - - Sum eksterne finansutgifter 18 806-6 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner: 313 073 200 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000 Motpost avskrivninger 3 850 415 3 850 415 3 664 190 3 664 190 3 664 190 3 664 190 Netto driftsresultat: 3 982 920 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskap mindreforb - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - Bruk av bundne fond - - - Sum bruk av avsetninger - - - - - - Overført til investeringsregnskapet 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi - - - Avsatt til disposisjonsfond - - - - Avsatt til bundne fond - - - Avsatt til likviditetsreserve - - - Sum avsetninger - 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3 982 920 - - - - - Hovedoversikten viser regnskapet for 2014, opprinnelig budsjett 2015 og budsjett for perioden 2016-2019. 5

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 Tiltak som er lagt til i hovedoversikten for 2016: Nye tiltak 2016 2017 2018 2019 Vaktordning 500 000 500 000 500 000 500 000 Sum 500 000 500 000 500 000 500 000 1. Vaktordning; utrykning utenfor ordinær arbeidstid. 3.2.1 Inntekter Inntektene til foretaket er husleie på utleieboliger og overføring fra kommunen. Tabellen viser inntektene i planperioden. I tillegg kommer mva. kompensasjon på 8 mill. Inntekter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 FDVU 58 148 397 75 185 653 75 185 653 75 185 653 75 185 653 Husleie 21 299 700 23 527 400 23 527 400 23 527 400 23 527 400 79 448 097 98 713 053 98 713 053 98 713 053 98 713 053 Leieinntekter I 2016 budsjetteres det med økning i husleieinntekter fra NOK 16,4 mill i 2015 til NOK 18,6 mill. Dette skyldes økning i antall utleieboliger. Overføringer med krav om motytelser Hammerfest kommune overfører årlig midler til Hammerfest Eiendom KF. Overføringene utgjør kommunens betaling for de tjenester kommunen får fra Hammerfest Eiendom KF (dekning av FDVU). I 2015 budsjettet er det ikke tatt med de 5 mill som Eiendom skal betale til kommunen for finans på utleieboligene, overføringen er dermed 63,1 mill. Hammerfest Eiendom KF har i 2016 budsjettert med ca. 8 mill. i MVA-inntekter, og utgiftsført samme beløp. FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) Det er tatt utgangspunkt i «Holte FDV-nøkkelen 2015» for beregning av FDV på formålsbygg, grunnlaget for overføring fra kommunen. Kostnadene er spesifisert i henhold til NS 3454, og angir en forventet gjennomsnittlig årlig kostnad for ulike bygningstyper. I budsjettet for 2016 er det tatt høyde for 60 % av 2015 priser på de ulike bygningstypene. I tillegg kommer leiekostnader til modulbygg som kommunen disponerer (Elvetun skole, Elvetun barnehage, og brannstasjonen). 6

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 3.2.2 Utgifter Foretaket forvalter, drifter og vedlikeholder to typer bygningsmasse; 1) formålsbygg og 2) utleiebygg. Driftsutgifter formålsbygg Tabellen nedenfor viser noen av kostnadene som er relatert til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg. Inntektssiden omfatter både overføring fra kommunen og ekstern husleieinntekter. I 2016 er inntektssiden budsjettert med totalt NOK 80 mill. Positiv differanse vil fordeles på variable FDV-kostnader. Faste kostnader Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Lønn + sosial 9 094 223 9 788 800 10 448 800 Renhold 21 576 701 21 735 196 23 363 346 Energi 13 589 608 12 183 000 12 433 000 Fyringsolje 686 950 760 000 760 000 Forsikring 1 107 708 1 301 000 1 349 000 Leie lokaler 3 620 438 4 507 618 4 610 000 Kommunale 1 945 621 2 177 000 2 227 000 Serviceavtaler 370 360 000 360 000 Renovasjon 2 170 086 2 315 000 2 315 000 53 791 704 55 127 614 57 866 146 Inntekter R 2014 B 2015 B 2016 FDVU 59 229 750 63 148 397 75 185 653 Finans Husleie 4 000 000 4 835 600 4 835 600 63 229 750 67 983 997 80 021 253 Differanse 9 438 046 12 856 383 22 155 107 Lønn og sosiale kostnader er fordelt formålsbygg og utleiebygg. For formålsbygg er det beregnet at 80 % av faste FDV-utgifter relaterer seg til lønnskostnader i drift, vedlikehold og administrasjon. Renholdstjenesten foretar kun renhold på formålsbygg. Leie av lokaler gjelder Elvetun skole og barnehage og brannstasjonen. Husleieinntekter som foretaket har på formålsbygg er i hovedsak utleie til NAV og Fylkeskommune, eks Strandparken, Isbjørnhallen. Differansen skal gå til å dekke drift og vedlikehold som ikke er spesifisert i tabellen ovenfor. Det er i 2016 planlagt vedlikehold for 7,3 mill., se eget kapitel. 7

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 Driftsutgifter utleiebygg Tabellen viser kostnader for boliger som i hovedsak tildeles av boligtildelingsutvalget i kommunen, totalt 309 enheter. Faste kostnader Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Lønn + sosial 2 273 556 2 447 200 2 612 200 Energi 960 626 624 400 694 400 Fyringsolje 75 152 45 000 45 000 Forsikring 172 965 228 100 253 100 Leie lokaler 2 442 629 2 372 520 2 620 420 Kommunale 1 374 350 1 358 000 1 618 000 Serviceavtaler 11 242 190 000 800 000 Service heiser 43 782 47 500 47 500 Snøbrøyting 50 000 50 000 Renhold 48 600 48 600 Renovasjon 16 132 149 000 155 000 Drift 1 001 069 990 165 833 965 Vedlikehold 597 502 2 913 615 2 913 615 Finans 5 000 000 5 000 000 6 000 000 13 969 004 16 464 100 18 691 800 Inntekter R 2014 B 2015 B 2016 Husleie 16 200 000 16 464 100 18 691 800 16 200 000 16 464 100 18 691 800 Leie av lokaler er kostnader til borettslag. Renter og avdrag I planperioden foreslår foretaket å betale NOK 6 mill. i avdrag til kommunen til dekning av andel av utleiebygg/-boligenes gjeld. Ved endringer av boligmassen vil det også bli endringer på andel finans i planperioden. 3.3 Investeringsbudsjettet Det er ikke tatt høyde for nye investeringer i 2016. Nye prosjekt vil eventuelt komme som egne saker i Kommunetyret. 8

Hammerfest EiendomKF Budsjett2016, Økonomiplan 2016-2019 4 Bygningsmasse 4.1 Formålsbygg Formålsbygger byggsomoppført til et bestemtformål og somikke kan brukestil andreformål uten omfattende ombygging, de har heller ikke et stort marked for utleie. I 2015 utgjorde denne bygningsmassenca. 110.000 m 2 (inklusiv innleid). Arealet til barnehageneer økt i og med at Håja barnehageer ferdigstilt. Fuglenesfjelletbarnehageer ikkei drift, avventeravklaringpå fremtidig bruk av bygget. det nye Pleie- og omsorgssenteret er tatt i bruk og øker dermed arealet på institusjonslokaler. I henhold til NS 3454 Livssykluskostnaderleggesdet til grunn kr 200 pr. m 2 som normtall for verdibevarendevedlikeholdav bygninger.dette utgjør en under-budsjetteringfor formålsbyggenepå ca.18 mill. pr år. Etterslepetfor kommunensformålsbyggtotalt Diagrammetvisertotalt antallm 2 formålsbyggfordelt påde ulike tjenestenefor 2015. 4.2 Utleiebol iger HammerfestEiendomKF har forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsansvarfor 309 boenheter (262 boliger i 2014), inklusivinnleid. Samletsett utgjør dette et netto areal på ca. 16.500m². Økningeni 2015skyldesav at det er kommet35 nye omsorgsboligeri tilknytning til det nyeomsorgssenteret.til innvandrertjenestener det kjøpt inn 3 boligerog leid inn 3 fra det private markedet.kommunenhar kjøpt 6 boligeri Leirvika,det er ikkeavklarthvordanbrukenav disseskalværei fremtiden. Det er slik at tildeling av boliger skjer etter behovskriteriersatt av Hammerfestkommune eller sosialtjenesteloven.tildelingengjøresi det enkelte tilfelle av boligkontoret, rus-/psykiatritjenesten eller helsesektoren.hammerfest Eiendom KF har som mål å foreta ei kvalifisert vurdering av vedlikeholdsbehovetfor hele boligmassenslik at man kan jobbe med en vedlikeholdsplanpå objektnivå. I 2016 vil det i denne sammenheng ved skifte av leietakere bli prioritert å kartlegge/dokumenterevedlikeholdsbehov. Husleieinntektenskal gå til å dekke alle kostnader(drift, vedlikeholdog finans) i forbindelsemed utleie av boligene. 9

Hammerfest EiendomKF Budsjett2016, Økonomiplan 2016-2019 Diagrammetviserfordelingenav utleieboligenefor de ulike tjenestenei kommunenfor 2015; 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 Drift Drift omfatter ivaretakelseav de dagligerutinenepå i formålsbygg(ogboliger).hammerfesteiendom KFleggeropp til å drifte i tråd med de økonomiskerammer som Hammerfestkommune setter opp for driftsåret2016. 5.2 Vedlikehold (plan for 201 6) HammerfestEiendomKFvil prioritere å kartleggevedlikeholdsbehovog -etterslepi forhold til både formålsbyggog boligmasse. Dersomtidligere års praksismed økningi overføringertilsvarendeprisstigningvidereføreshar man i realiteten en situasjonhvor HammerfestEiendomKFikke kan utføre verdibevarendevedlikeholdpå formålsbyggene. 5.2.1 Formålsbygg Hammerfest Eiendom foretar fortløpende vurderinger av bygningsmassen. Mindre vedlikeholdsoppgaver gjennomføres fortløpende. I de tilfeller hvor kostnadene overstiger hva foretaket har tilgjengelig av midler, vurderes tiltakene i samarbeidmed kommunen for bruk av avsattemidler før gjennomføring. 10

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 Tabellen viser planlagt vedlikehold for 2016 Planlagt Vedlikehold 2016 Skoler Breilia Akkarfjord Reindalen Barnehager Rypefjord Elvetun Rypefjord Reindalen Institusjonslokale Isveien 16 Rypefjord Aldrespensjonat Idrettsbygg Breidablikkhallen Flerbrukshallen Kulturbygg AKS Sjøgata 4, Bibl. Parkgata 28, Bootleg Adm.bygg Breidablikk Strandgata 71 Storgata 17 Kirkebygg Hammerfest kirke 650 000 Utvendig stål, maling 100 000 Isolering himling 1 300 000 Vinduer, ytterdører, innvendige vegger, utv. maling, m.m. 500 000 Utskiftning av vinduer 450 000 Utskiftning av åpningsvinduer og gulv 50 000 Utvendig maling 60 000 Rensing av ventilasjonsanlegg 700 000 Taktekking 100 000 Rensing av ventilasjonsanlegg 500 000 Utvendig trapp, belegg 50 000 Maling av utvendig stålkonstruksjon 50 000 Maling av utvendig stålkonstruksjon 50 000 Vindskier, utvendig maling samt re-fuging av tegl 550 000 Retekking tak, renner og beslag, samt ytterdør 500 000 Skifte vinduer 300 000 Gulv 1 etg kontorer 1 300 000 Taktekking 100 000 Lakking av vinduer 7 310 000 Uavhengig av de tiltak som prioriteres fra Hammerfest kommunes side vil Hammerfest Eiendom KF i 2016 prioritere å få startet opp med en kvalifisert gjennomgang av formålsbyggene, hvor formålet er å komme i posisjon til å gi bygningseier tilstrekkelig informasjon slik at sedvanlig vedlikeholdet kan planlegges på lang sikt. Gjennomgangen vil skje innenfor budsjettmessig handlingsrom. Hammerfest Eiendom KF vil ellers fokusere på to områder: 1) Idrettshaller: Isbjørnhallen stod ferdig for bruk i 1980. Hammerfest Eiendom KF legger til grunn at Isbjørnhallen som et bygg med estimert levetid på 60 år skulle ha gjennomgått en «midtlivsoppgradering» allerede i 2010. Eiendom har tidligere innhentet tilbud på utforming av «tilstandsrapport m/ prisoverslag». Pr 2010 var kostnaden til dette arbeidet estimert til ca. NOK 160.000. Det forsvarlig å legge til grunn at Isbjørnhallen må tas ut av drift for midtlivsoppgradering senest innen 2020. Det er i så fall tale om oppgradering av både skall, overflater, samt sentral infrastruktur/ tekniske anlegg i tilknytning til bl.a. vann, brann, luft, lys. Det anbefales i sammenheng å få innhentet nytt tilbud på utferdigelse av tilstandsrapport for hallene i hammerfestområdet. Budsjettmessig bør det i 2015 settes av minimum NOK 200.000.- for utarbeidelse av tilstandsrapport. Dersom Hammerfest kommune ønsker å satse videre på Isbjørnhallen bør Breidablikkhallen ha fått en trinnvis oppgradering for å takle øket bruk i perioden Isbjørnhallen oppgraderes. Kostnader bør innarbeides fra og med budsjettet for 2016. 11

Hammerfest Eiendom KF Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019 2) Skoler: Fuglenes, Breilia og Fjordtun skoler er alle skoler som enten er nylig renovert eller nyoppført. Hammerfest Eiendom KF legger til grunn at det ikke for noen av skolene bedrives verdibevarende vedlikehold. Denne trenden må snues. Hammerfest Eiendom KF foreslår at dette skjer via en trinnvis økning. I 2016 bør vedlikeholdsposten økes til ca. 60 kroner pr m2. For nevnte skoler (totalt 19 805 m2) utgjør dette tiltaket ca. NOK 1,2 mill. i 2016. 5.3.2 Utleieboliger Hammerfest Eiendom KF gjennomgår tilstanden til boenheter når det skjer et skifte av leietaker. Det utføres vedlikehold ved behov. Arbeidet med å kartlegge tilstanden på boliger som ikke har hatt skifte av leietakere vil bli prioritert i 2016. Dette for å kunne beregne markedsleie på boligene. 12

Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2015/1058-21 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/15 Arbeidsmiljøutvalget 30.11.2015 25/15 Eldrerådet 30.11.2015 21/15 Rådet for funksjonshemmede 30.11.2015 81/15 Styret for miljø og utvikling 01.12.2015 76/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 02.12.2015 23/15 Administrasjonsutvalget 03.12.2015 136/15 Formannskapet 03.12.2015 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan 2016-2019 - Budsjett 2016 - Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Administrasjonen i Hammerfest kommune ønsker å videreutvikle økonomidokumentene. Utkastet til økonomiplan 2016-2019 skal være et nytt skritt på veien i den forbindelsen. Målet er at planen skal være kommunens handlingsprogram med økonomiplan i tråd med kommunens vedtatte samfunnsplan. Vi ønsker et enklere dokument som er spissere, dvs at analyser, mål, prioriteringer, konsekvenser og økonomiske oversikter blir tydeligere.

I forbindelse med økonomiplanarbeidet er det sentralt å vurdere befolkningsprognosen. For Hammerfest kommune vurderes befolkningsøkningen til omlag 1900 i perioden fram til 2027. Sentralt spørsmål i denne sammenheng er om vi har planlagt for denne utviklingen. Rådmannen mener at kommunen på kjerneområdene har nødvendige planer. Noen av de sentrale utfordringene er tilstrekkelig med tilpassede boliger til noen av våre brukergrupper, nok ansatte med nødvendig kompetanse og nødvendig budsjettbalanse på enkelte tjenesteområder. 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-69 år 70-79 år: 80-89 år: 90 år + 31.12.2015 818 1189 509 6894 619 292 54 31.12.2027 865 1358 579 7987 937 410 61 En dring 58 169 74 1130 355 114 10 Økonomisk har vi fortsatt store utfordringer. Vi har store investeringer som skal forsvares økonomisk både når det gjelder investeringer og drift. Gjeldsbelastningen er for høy. Rådmannen ser for seg følgende føringer i økonomiplanen for 2016-2019; det skal i planperioden budsjetteres med et netto årlig driftsresultat på kr. 50 000 000. Dette er tilnærmet er oppnådd. Disse midlene bør gå til investeringer eller til fond. Det er et viktig prinsipp. Det er fortsatt uavklart om staten vil endre på kommunens mulighet til å skattlegge verk og bruk. Forslaget som finansdepartementet har sendt ut vil bety reduserte inntekter på om lag kr 180 mill. Driftsendringer. Overføringene fra staten (skatt og ramme) er økt med 32 mill kr. Det betyr 5,6 % økning. I Finnmarkskommunene var økningen 3,5 % i snitt og landet 4,3 %. Tallene må korrigeres for deflator (lønns- og prisvekst) på 2,7 %. Det er verdt å merke seg at i det økonomiske opplegget fra staten er skatteoppkreverfunksjonen fjernet (halvårseffekt). Det er foretatt generelle nedskjæringer, og budsjettet er justert med følgende større endringer (se sektorene for komplette endringer): Skatt og ramme til statlig anslag Omsorgssenter kr 10 mill. Ressursbrukere kr 5 mill Private barnehager kr 4 mill NAV kr 2 mill Brann kr 1 mill Barnevern kr 1,5 mill KAD kr 2 mill Kompetanse kr 0,7 mill Økt introduksjonslønn kr 1,7 mill Det er lagt inn nødvendige reserver på renter 0,4 %, pensjon og lønn. Det er ikke budsjettert med økte overføringer til Hammerfest Eiendom KF grunnet uavklart situasjon om organisering og inntekter fra omsorgssenteret. Investeringer. Det er foretatt mindre justeringer på investeringsbudsjettet. Nye foreslått tiltak er krisesenter kr 12 mill. og 6 omsorgsboliger til multihandikappede innen tjenesteområdet funksjonshemmede kr 25 mill. Det er foreslått andre tiltak som er «satt på vent» grunnet avklaringer rundt skattlegging av verk og bruk. Det foreslåtte investeringsbudsjettet betyr økning i lånegjelda på kr 21 mill i perioden 1.1.2016 til 31.12.2019. Avgiftsregulativet.

Avgiftene generelt er økt med 3 %. Avgiftene på områdene vann, avløp, renovasjon og feiing er justert slik: Vannavgiftene til husstandene er redusert med 6 %, avløpsavgiftene ingen endring, renovasjon er økt med 3 % og feiing med ingen endring. For en normalbolig betyr det en reduksjon på kr.29,00. Et tilfeldig utvalg av boliger i Hammerfest viser en økning i formuesgrunnlaget fra 2013 til 2014 på 4,25 %. Det vil gi en økning i eiendomsskatten på om lag kr.25,00. Vil variere noe ut i fra hvilken verdi boligen har. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjettbalanse. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 vedtas i balanse. 2. Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplanperioden 2016-2019 vedtas som budsjett 2016. Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjonen rammene videre på detaljnivå innenfor sentraladministrasjonen og sektorene. 3. Investeringer Investeringene vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak a. For finansiering av investeringer tas det opp lån på kr. 224.921.000,00. Løpetid 25 år b. Det tas opp lån for videreutlån (Startlån) på kr.50.000.000,00. Løpetid 30 år, herav de første 3 årene er avdragsfri. 5. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2016 skal være lovens maksimumssatser. 6. Eiendomsskatt Eiendomsskatten fastsettes for 2016 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr.1.000.000,00. For biliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50m 2. 7. Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 for Hammerfest eiendom KF integreres i budsjett og økonomiplan for Hammerfest kommune i henhold til tidligere kommunestyrevedtak. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 30.11.2015

Behandling Vedtak

Økonomiplan 2016-2019 Hammerfest kommune Administrasjons forslag

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan 2016 2019 Hammerfest kommune Visjon Verdier Lagånd- Stolt - Åpen- Ha trua Hammerfest skal: Være utviklingsrettet og miljøbevisst Være en attraktiv kommuneå bo i og besøke Ha en sunn kommuneøkonomiog en bedriftskultur som fremmer de godeløsninger

3 INNHOLD INNHOLD...3 RÅDMANNENSINNLEDNING...4 ØKONOMI...5 ØKONOMIPLAN2016 2019......5 INNLEDNING...... 6 ØKONOMISKEHANDLINGSR EGLER....6 GJELD.........6 NØKKELTALL FINANSIERI NG......8 PRIORITERING...... 9 RISIKOSTYRING OGKONTINUERLIGFORBEDRING...10 SAMFUNN...11 BEFOLKNINGSUTVIKLING......11 BOLIGBYGGING......11 NÆRINGSUTVIKLING......12 MEDARBEIDERE... 13 BRUKERE...16 STATUS.......16 MÅL.........16 UTFORDRINGER......16 EIENDOMSFORVALTNING...17 STATUS.......17 SENTRALADMINISTRASJO N...18 TJENESTEOMRÅDER......18 REFERANSER /VEDTATTEPLANER... 18 MÅL.........18 STATUS.......19 SENTRALESATSNINGSOMR ÅDEROGUTFORDRINGER...20 ØKONOMI...... 21 NYEDRIFTSTILTAK......21 NAV...23 TJENESTEOMRÅDER......23 REFERANSER /VEDTATTEPLANER... 23 MÅL.........23 STATUS.......23 SENTRALESATSNINGSOMR ÅDEROGUTFORDRINGER...24 ØKONOMI...... 24 NYEDRIFTSTILTAK......24 BARNOGUNGE...25 TJENESTEOMRÅDER......25 REFERANSER /VEDTATTEPLANER... 25 MÅL.........25 STATUS.......26 SENTRALESATSNINGSOMR ÅDEROGUTFORDRINGER...29 ØKONOMI...... 30 NYEDRIFTSTILTAK......30 HELSEOGOMSORG...32 TJENESTEOMRÅDER......32 REFERANSER /VEDTATTEPLANER... 32 MÅL.........32 STATUS.......33 SENTRALESATSNINGSOMR ÅDEROGUTFORDRINGER...36 ØKONOMI...... 37 NYEDRIFTSTILTAK......37 KULTUROGSAMFUNN...39 TJENESTEOMRÅDER......39 REFERANSER /VEDTATTEPLANER... 39 MÅL.........39 STATUS.......40 SENTRALESATSNINGSOMR ÅDEROGUTFORDRINGER...42 ØKONOMI...... 43 NYEDRIFTSTILTAK......44 INVESTERINGER 2016-2019...46 DETALJERINVESTERINGE R......47

4 ØKONOMIPLAN 2016-2019HAMMERFESTKOMMUNE Administrasjoneni Hammerfestkommuneønskerå videreutvikleøkonomidokumentene. Utkastettil økonomiplan2016-2019skalværeet nytt skritt påveieni denforbindelsen.målet er at planenskalvære kommunenshandlingsprogrammedøkonomiplani tråd medkommunensvedtattesamfunnsplan.vi ønskeret enkleredokumentsomer spissere,dvsat analyser,mål, prioriteringer,konsekvenserog økonomiskeoversikter blir tydeligere. I forbindelsemedøkonomiplanarbeidet er detsentraltå vurderebefolkningsprognosen. For Hammerfest kommunevurderesbefolkningsøkningentil omlag1900i periodenfram til 2027.Sentraltspørsmåli denne sammenhenger om vi harplanlagtfor denneutviklingen.rådmannenmenerat kommunenpåkjerneområdene harnødvendigeplaner.noenav desentraleutfordringeneer tilstrekkeligmedtilpassedeboligertil noenav våre brukergrupper,nok ansattemednødvendigkompetanseog nødvendigbudsjettbalansepåenkelte tjenesteområder. 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-69 år 70-79 år: 80-89 år: 90 år + 31.12.2015 818 1189 509 6894 619 292 54 31.12.2027 865 1358 579 7987 937 410 61 Endring 58 169 74 1130 355 114 10 Økonomiskharvi fortsattstoreutfordringer.vi harstore investeringersomskalforsvaresøkonomiskbådenår detgjelderinvesteringerog drift. Gjeldsbelastningener for høy.rådmannenserfor segfølgendeføringeri økonomiplanenfor 2016-2019;det skali planperiodenbudsjetteresmedet nettoårlig driftsresultatpåkr. 50 000 000. Detteer tilnærmeter oppnådd.dissemidlenebørgåtil investeringereller til fond. Det er et viktig prinsipp. Det er fortsattuavklartom statenvil endrepåkommunensmulighettil å skattleggeverk og bruk. Forslagetsom finansdepartementet harsendtut vil betyreduserteinntekterpåom lag kr 180 mill. Driftsendringer. Overføringenefra staten(skattog ramme)er økt med32 mill kr. Det betyr5,6% økning.i Finnmarkskommunenevar økningen3,5% i snitt og landet4,3%. Tallenemåkorrigeresfor deflator(lønns- og prisvekst)på2,7%. Det er verdtå merkesegat i detøkonomiskeoppleggetfra statener skatteoppkreverfunksjonen fjernet(halvårseffekt).det er foretattgenerellenedskjæringer,og budsjetteter justert medfølgendestørreendringer(sesektorenefor kompletteendringer): Skattog ramme til statliganslag Omsorgssenter kr 10 mill. Ressursbrukerekr 5 mill Privatebarnehagerkr 4 mill NAV kr 2 mill Brannkr 1 mill Barnevernkr 1,5mill KAD kr 2 mill Kompetanse kr 0,7 mill Økt introduksjonslønnkr 1,7 mill Det er lagt inn nødvendigereserverpårenter0,4%, pensjonog lønn.det er ikke budsjettertmedøkte overføringertil HammerfestEiendomKF grunnetuavklartsituasjonom organiseringog inntekterfra omsorgssenteret. Investeringer. Det er foretattmindrejusteringerpåinvesteringsbudsjettet. Nye foreslåtttiltak er krisesenterkr 12 mill. og 6 omsorgsboligertil multihandikappedeinnentjenesteområdet funksjonshemmedekr 25 mill. Det er foreslått andretiltak somer «sattpåvent»grunnetavklaringerrundtskattleggingav verk og bruk. Det foreslåtteinvesteringsbudsjettet betyrøkningi lånegjeldapåkr 21 mill i perioden1.1.2016 til 31.12.2019. Avgiftsregulativet. Avgiftenegenerelter økt med3 %. Avgiftenepåområdenevann,avløp,renovasjonog feiing er justertslik: Vannavgiftenetil husstandener redusertmed6 %, avløpsavgifteneingenendring,renovasjoner økt med3 % og feiing medingenendring.for ennormalboligbetyrdetenreduksjonpåkr.29,00.et tilfeldig utvalgav boliger i Hammerfestviserenøkningi formuesgrunnlaget fra 2013til 2014på4,25%. Det vil gi enøkningi eiendomsskattenpåom lag kr.25,00.vil varierenoeut i fra hvilken verdi boligenhar.

ØKONOMI 5 Økonomiplan(Talli hele tusen) R:2014 B:2015 B:2016 B2017 B:2018 B:2019 Driftsinntekter kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 Brukerbetalinger 35 936 35 942 37 092 37 152 37 152 37 652 Andresalgs-ogleieinntekter 88 807 86 301 85 930 85 850 85 850 85 930 Overføringermed kravtil motytelse 152115 72 477 82 623 80 293 80 293 80 343 Rammetilskudd 303314 297 305 317 028 317028 317028 317028 Andrestatlige overføringer 27 869 28 682 33 982 33 982 33 982 33 982 Andreoverføringer 3 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 Skattpå inntekt ogformue 251653 280 660 283 165 283165 283165 283165 Eiendomsskatt 218834 218 979 216 094 216094 216094 216094 Andredirekte ogindirekte skatter - - - - - - Sumdriftsinntekter 1 078532 1 020345 1 055 914 1 053564 1 053564 1 054194 Driftsutgifter - - - - - - Lønnsutgifter 525774 509 907 533 499 537418 536698 540486 Sosialeutgifter 64 961 72 132 74 469 74 661 74 661 74 931 Kjøpavvarer ogtj sominngåri tj.produksjon 116861 105 779 103 180 101503 101373 101885 Kjøpavtjenester somerstatter tj.produksjon 136656 132 767 151 489 148570 148570 146329 Overføringer 66 291 37 734 38 095 38 045 38 045 38 095 Avskrivninger 64 711 1 - - - - Fordelteutgifter -4895-4653 -7637-7637 -7637-7637 Sumdriftsutgifter 970359 853 666 893 096 892560 891710 894090 Brutto driftsresultat 108174 166 679 162 818 161004 161854 160104 Finansinntekter - - - - - - Renteinntekter ogutbytte 14 331 13 461 13 461 13 461 13 461 13 461 Gevinstpå finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - - - - Mottatte avdragpå utlån - 40 40 40 40 40 Sumeksternefinansinntekter 14 331 13 501 13 501 13 501 13 501 13 501 Finansutgifter - - - - - - Renteutgifter oglåneomkostninger 51 011 61 892 58 946 58 946 58 946 58 946 Tappå finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - - - - Avdragpå lån 69 593 56 922 67 722 67 722 67 722 67 722 Utlån 78 90 90 90 90 90 Sumeksternefinansutgifter 120682 118 903 126 758 126758 126758 126758 Resultateksternefinanstransaksjoner -106350-105402 -113257-113257 -113257-113257 Motpost avskrivninger 64 711 - - - - - Netto driftsresultat 66 535 61 277 49 561 47 747 48 597 46 847 Interne finanstransaksjoner - - - - - - Brukavtidligere års regnsk.m.mindreforbruk - - - - - - Brukavdisposisjonsfond 13 356 - - 83 - - Brukavbundnefond 7 857 750 2 807 3 721 4 887 4 729 Sumbrukavavsetninger 21 214 750 2 807 3 803 4 887 4 729 Overførttil investeringsregnskapet 49 222 39 711 50 000 50 000 18 921 2 725 Dekningavtidligere års regnsk.m.merforbruk - - - - - - Avsatttil disposisjonsfond 21 972 19 448 217-33 097 47 262 Avsatttil bundnefond 16 555 2 867 2 152 1 550 1 466 1 589 Sumavsetninger 87 749 62 027 52 368 51 550 53 484 51 576 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - - - - - - Kommunenvil i økonomiplanperiodenhaet nettodriftsresultatpåom lag 50 mill, noesomtilsvarerom lag 5 % av frie inntekter. Detteer noei underkantav detsomer måleti økonomiplanperiodenog vi måi periodenha sommål å økedettetil 8 %. Det er fremdelesusikkerhetom renteutviklingenog eiendomsskattpåverkerog bruk.

6 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Alle virksomheter skal ha realistiske budsjett, og holde sine budsjetter. Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Felles tiltak: Budsjettoppfølgingsrutinen skal følges Budsjettprosessen revideres og forbedres fortløpende Rapport med analyse av forbruk og resursfordeling Antall virksomheter med negativt budsjettavvik 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 10 5 0 0 0 0 Resultat 24 29 20 29 Korrigert brutto driftsresultet (i mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål -64,1-52,0-42,0-32,0-22,0-12,0 0,0 Resultat -63,6-72,3-57,6-65,3 Korrigert brutto driftsresultat er brutto driftsresultat korrigert for eiendomsskatt, avsetning til/bruk av bundet fond, avskrivinger samt premieavvik/amortisering pensjon. Korrigert netto driftsresultat 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 0,5 % 4,4 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 8,0 % Resultat -0,5 % -1,2 % 0,7 % 5,9 % Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for avsetning til/bruk av bundet fond samt premieavvik/amortisering pensjon. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 2,6 % 5,4 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 % 10,0 % Resultat 2,5 % 2,4 % 2,6 % 3,2 % Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 298 275 270 256 256 250 240 Resultat 301 297 281 324 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 150 145 140 135 130 Resultat 165 161 147 155 I tillegg til langsiktig gjeldsgrad har vi tatt med netto gjeld i prosent av inntekter. Netto gjeld er korrigert for blant annet ubrukte lånemidler og videreutlån til andre. Gjeldsutviklingen i Hammerfest kommune er bekymringsfull, og må stoppe opp. Det er derfor av stor betydning at investeringsnivået reduseres betydelig. De neste årene kan det kun investeres for et beløp tilsvarende salg av eiendommer, samt det vi klarer å overføre fra drift til investering. Hammerfest kommune må i årene fremover redusere det negative korrigerte brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke driftskostnadene mindre enn driftsinntektene.

ØKONOMI 7 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 LangsiktiggjeldsgradHammerfest Netto gjeldsgradhammerfest Langsiktiggjeldsgradkostragr.12 Netto gjeldsgradkostragruppe12 Vi haddevedutgangenav 2014ubruktelånemidlerfor om lag 81 mill inkl. HammerfesteiendomKF (eks startlån).det vil si at nettogjeldsgrader noehøyereenndetsomfremgårav tabellog graf. Utviklingi gjeld 2014 2015 2016 2017 2018 2019 IB 2 145874155 2 183 954530 2 341155 906 2 340213 263 2 272493641 Avdrag -56921640-67721640 -67721640-67721 640-67721640 Avdragstartlån -50000000-50000000 -50000000-50000 000-50000000 Nygjeld 95 000000 224921000 66 776980 - - Nygjeld startlån 50 000000 50 000000 50 000000 50 000 000 50 000000 UB 2 145574 155 2 183954530 2 341 155906 2 340213 263 2 272493 641 2 204774020 Avskrivningerog kalkulatoriske rentervar-områdevil økenoepågrunnav nyeinvesteringerpådetteområdet. Vil medføreat deregnskapsmessige konsekvenseneav nyelåneopptakblir noemindresomfølgeav gebyrøkningerpådetteområdet. Det er forutsattenrentepå2,00% og avdragstidpå 30 år pånyelån. Vårestartlåntil husbankener økningpåkr.4 mill (Fra300mill til 304 mill) i 2015til trossfor opptakav nyelån påkr.50 mill i år. Skyldesordinæreavdragsamtekstraordinær e innbetalingersomfølgeav salghusog refinansiering.

8 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE 600 % 500 % 400 % 300 % 200 % 100 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 Finansielle nøkkeltall Hamnmerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Finansiering Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Finansielle nøkkeltall 1 Brutto inntekt per innbygger (hele tusen) 95 101 106 111 84 91 97 2 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 5,4 % 6,0 % 10,5 % 10,0 % 0,1 % 1,9 % 2,8 % 3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,1 % 1,8 % 6,5 % 5,6 % 1,1 % 1,8 % 2,0 % 4 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 8,9 % 10,9 % 10,5 % 10,6 % 4,1 % 4,2 % 5,5 % 5 Overføring fra driftsregnskapet i % av brutto investeringsutgifter 9,3 % 8,4 % 22,0 % 19,7 % 0,2 % 4,6 % 7,0 % 6 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. i % av brutto investeringskostnad 8,2 % 11,9 % 0,4 % 22,0 % 30,4 % 29,4 % 27,8 % 7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto inntekter 300,6 296,2 292,4 324,2 275,6 212,2 253,7 8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 165,2 161,1 146,8 159,3 121,5 77,7 96,6 Merinntekt i forhold til kostragruppe 12 208 340 000 Hammerfest kommunes inntekter ligger over 200 mill høyere enn det den ville vært dersom vi hadde samme inntektsnivå per innbygger som gjennomsnittet i kostragruppe 12. Dette gir oss stor handlefrihet til å fortsette å utvikle kommunen i en positiv retning, også dersom vi reduserer fremtidige låneopptak til et bærekraftig nivå. Andre inntekter R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Skatt på inntekt og formue -251 653 065-280 660 000-283 165 000-283 165 000-283 165 000-283 165 000 Skatt på fast eiendom -218 831 515-218 978 728-216 093 668-216 093 668-216 093 668-216 093 668 Rammetilskudd -303 313 969-297 305 000-317 028 000-317 028 000-317 028 000-317 028 000 Øvrige generelle statstilsku -597 893-607 764-607 764-607 764-607 764-607 764 Generelle statstilskudd flyk -18 940 600-20 284 470-25 584 470-25 584 470-25 584 470-25 584 470 Festeavgift -7 862 355-8 144 249-8 144 249-8 144 249-8 144 249-8 144 249 Sum -801 199 397-825 980 211-850 623 151-850 623 151-850 623 151-850 623 151

ØKONOMI 9 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Sentraladministrasjon NAV Barnogunge Helseogomsorg Kulturogsamfunn Hammerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Prioritering Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Sentraladministrasjon 1 Netto driftsutgifter, administrasjon ogstyring, i kr. per. innb. 7 708 7 294 6 869 6 722 5 302 5 253 7 032 2 Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger 102 399 376 298 71 267 206 3 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig (hele tusen) 45 42 31 29 6 34 24 4 Netto driftsutgifter til tilrettelegging ogbistand til næringslivet per innbygger407 486 365 326 10-88 167 NAV 5 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1 422 1 642 2 180 2 957 2 198 2 046 2 464 Barnogunge 6 Netto driftsutgifter per innbygger1-5år i kroner, barnehager (hele tusen) 122 145 135 147 114 130 127 7 Netto driftsutgifter til grunnskole(202),per innbygger6-15år (hele tusen) 92 99 97 102 104 100 106 8 Netto driftsutgifter per innbygger0-17år, barnevernstjenesten 7 197 8 031 9 099 9 047 8 346 9 726 10 084 9 Netto driftsutg til forebygging,helsestj- ogskolehelsetj. per. innb 0-20år 1 817 2 151 1 945 2 185 1 172 2 145 1 696 Helseogomsorg 10 Netto driftsutgifter per. innbyggeri kr., pleie- ogomsorg.(hele tusen) 14 15 14 14 21 20 19 11 Netto driftsutg til diagnose,behandling ogrehabilitering per. innbygger 2 261 2 464 2 625 2 934 1 862 2 225 2 995 12 Netto driftsutg. til tilbud til personer m/rusperobl. per innbygger20-66år 632 699 680 612 642 287 334 Kultur odgsamfunn 13 Netto driftsutgifter til fysiskplanl., kulturm., natur ognærmiljø per innbygger1 025 1 263 1 369 1 369 444 751 705 14 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggeri kroner 4 186 4 505 4 052 4 954 2 805 2 736 2 991 15 Netto driftsutgifter i kr per. innbygger,komm. veier oggater 1 591 1 456 1 220 1 496 1 057 1 378 1 561 16 Brann- Netto driftsutgifter per. innbyggeri kr. 1 574 1 985 1 952 2 034 1 109 1 035 1 243 Tabellenovenforviserhvilke områdervi bruker mere/mindrepengerpåennkostragruppe12. Detteer et resultat av deprioriteringersomer gjort i kommunendesisteårene. Det kanværegrunntil å senærmerepåendel områder,somadministrasjonskostnader og eiendomsforvaltning, medsiktepåå redusereressursbrukenoe. Viser for øvrig til kommentarertil kostratalleneunderdeenkeltesektorene.

10 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Risikostyring innebærer å analysere usikkerhet og iverksette forebyggende tiltak for å redusere fare for svikt og mangler. Slike styrings og kontrolltiltak (internkontroll) skal sikre at Hammerfest kommune når mål og forbedrer og utvikler tjenestene i tråd med lover, regler, politiske vedtak og økonomiske rammer. Risikostyring vil ikke fjerne all risiko for svikt og mangler, men skal føre til en lavere sannsynlighet for at uønskede hendelser inntreffer. Hammerfest kommune gjennomfører kontinuerlig risiko og sårbarhetsanalyser ( ROS ) innen virksomhetene og sektorovergripende områder. I tillegg gjennomføres det ROS analyser ved alle organisatoriske og bygningsmessige endringer. Internkontroll er en del av daglig ledelse og styring og er hjemlet som et krav i Kommuneloven. I tillegg er det innenfor flere områder av kommunens virksomhet særskilte lovpålagte krav til internkontroll. Nr. Hendelse Hvor Konsekvenser 1. Sterkt fall i olje og gasspriser Globalt Reduserte investeringer, reduksjon i antall arbeidsplasser, nedgang i folketallet. 2. Snørik vinter Lokalt Økning i kostnader med brøyting 3. Økning i rentene Nasjonalt Økte finanskostnader 4. Skredfare/evakuering Lokalt 5. Avskaffelse av kommunal Nasjonalt eiendomsskatt 6. Nye kommunale oppgaver Nasjonalt 7. Flere resurskrevende brukere Lokalt Risikodiagram Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig Mindre farlig Farlig Kritisk Svært sannsynlig Meget sannsynlig 2,6,7 3 Sannsynlig 4 1,5 Lite Sannsynlig Risikoområder sier noe om hva som kan påvirke budsjettet vårt negativt i økonomiplanperioden. Det er viktig å ha en realistisk holdning til dette, og søke å finne metoder på å redusere risikoen. Eksempel på dette kan være å øke andelen fastrentelån.

SAMFUNN 11 Denutvikling Hammerfest -samfunnetharvært gjennomdesisteårene,førstog fremstskaptav Snøhvitutbyggingen,hargjort at Hammerfester i enunik situasjoni Finnmarkog Nord-Norge.Vi haropplevd ensolid økonomiskvekst,mangenyenæringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet.det harogså værtenpositiv befolkningsutvikling.gjennomfølgeforskning Snøhvit/Goliatog andreundersøkelserer det ogsådokumentertat ungdommersog ungevoksnesholdningtil detå bo i Hammerfestharhattenklar positiv tendensi desisteårene.dette er kanskjeenav deviktigsteendringenemedtankepåenframtidig positiv utvikling i vår kommune. I 2014og til delsi 2015gjennomførteenrekkeoljeselskaperinnsparingstiltak,somblantannetmedførtemindre bruk av kontraktører.dissetiltakenehar ogsågåttut overkontraktørertilknyttet StatoilsvirksomhetpåMelkøya, noesomharført til redusertaktivitet og nedbemanning.driftssettingav Goliatplattformenvil medføre betydeligelokaleringvirkningersomvil motvirkedennetendensen,og etteralt å dømmeføretil endaflere arbeidsplasser innenpetroleumssektoren i Hammerfest, ennfør nedbemanningen. Detteer i midlertid engod påminnelseom hvor viktig deter å ha flere benå ståpåi utvikling av Hammerfest -samfunnetframover, og dette arbeidesdetaktivt med. Godtplanverk,godinfrastruktur,og tilgjengeligearealertil ulike utbyggingsformål, er enavgjørende forutsetningmedå lykkesi detviderearbeidmedutvikling og vekst.mye av detteer kommunendirekte ansvarligfor selv,og dermedi standtil å gjørenoemed.vi har, og måogsåframoversørgefor å haet framtidsrettetplanverk. Vi hardesenereår ogsågjort de nødvendigeinvesteringerfor å møte vekstutfordringene. Dettemåogsåfortsette,enteni kommunalregi, eller ved at kommunenleggertil rettefor andreaktører. Når detgjelderkommunikasjonsmessig infrastrukturer vi imidlertid avhengigav at Statens Vegvesen,Avinor og sentraleog regionalemyndighetertar sitt ansvar.her er detviktig og fortsattdrive aktiv påvirkning for ny flyplass,utbedringav riks- og fylkesveinettet,samtopprettholdeog forbedre kollektivtilbudene. Befolkningsframskrivingensomble gjort i forbindelsemedarbeidetmedforslagtil kommuneplanens samfunnsdelviserat befolkningeni Hammerfestkommunevil voksebetydeligi åreneframover.framskrivingen avgir enøkningfram til 2027påmellom1300og 2400 personer.i kommuneplanarbeidet, og ogsåi dette budsjettarbeideter detvalgt en middelsvekst,somangirenøkningfram til 2027på1900personer.Tabellen underviserfolketallsutviklingeninnenforulike aldersgrupper. 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-69 år 70-79 år: 80-89 år: 90 år + 31.12.2015 818 1189 509 6894 619 292 54 31.12.2027 865 1358 579 7987 937 410 61 Endring 58 169 74 1130 355 114 10 Dissetalleneer megetviktig grunnlagsinformasjonfor planleggingav ulike samfunnsbehov,såsomblantannet barnehager,grunnskoler,videregåendeskole,ordinæreboliger,omsorgsboliger, institusjonsplasser, infrastruktur, m.m. En av deviktigstefaktorenefor befolkningsveksti Hammerfestkommuneer boligmarkedet.siden Snøhvitutbyggingenstartetharvi hattenstor menujevnboligproduksjon.i perioderhardetværtstor boligmangel,høyepriserog lite tilflytting, fulgt av byggingav et stortantallboliger,redusertprispressog stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følgeri storgradboligmarkedet.når vi i perioderharopplevdet stramt boligmarked,kandettei storgradkunneforklaredenlavefolketallsøkningen,f.eks.i 2011og 2012. Det er derforviktig å leggetil rettefor byggingav et tilstrekkeligantal boliger,bådeeneboliger,rekkehus,og konsentrertboligbebyggelse, i ulike prisklasser.utarbeidelseav Boligpolitisk Handlingsplanog gjennomføring av tiltak i enslik plan,vil væreet godtverktøyi dettearbeidet.

12 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes. Her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre tradisjonelt viktige næringer for Hammerfest som fiskeri og særlig fiskeindustri har hatt en negativ utvikling den senere tid. Man har registrert en tendens der frafallet gjennom blant annet generasjonsskifter og strukturendring har ført til en nedgang i antall fartøy og fiskere. Vi har imidlertid de senere år opplevd at fiskerifondet får flere søknader fra yngre fiskere som satser på fiskeri som næringsvei. Antall arbeidsplasser innen fiskeindustrien har gått dramatisk nedover over flere 10-år. Dette skyldes store markedsmessige utfordringer, noe som har medført kraftig nedbemanning og perioder med stillstand ved anleggene i kommunen. Avklaringer rundt leveringsforpliktelser og kvoterettigheter blir fra kommunens ståsted meget viktige oppgaver å arbeide videre med framover. Hammerfest kommune er aktivt med på å tilrettelegge for at nye teknologier og markeder for lokalflåten skal gjøre hvitfisknæringen mer robust og kostnadseffektiv. Oppdrettsnæringen i Hammerfest Kommune er betydelig og forventes å øke produksjonen i allerede tilegnede konsesjoner. Næringen vokser «nordover» og det forventes større pågang fra denne næringen framover. Det er viktig å legge til rette for vekst, men ikke minst maksimale ringvirkninger fra denne næringen i årene som kommer. Lakseslakteri og kompensasjon for avsetninger av sjøarealer vil være viktige fokusområder i dette arbeidet. Det er nylig igangsatt et destinasjonsutviklingsprosjekt i Hammerfest og Kvalsund for å få til en mer samlet og helhetlig innsats for reiselivsutviklingen lokalt. Dette er et 3-årig prosjekt som startet i 2015, der målet er at reiselivsnæringen igjen skal bli en betydelig næring i deltakerkommunene. En videre utvikling av Hammerfest sentrum som et senter for handel, næring og kultur, og som et naturlig og foretrukket samlingssted for alle, er viktig. Dette skjer gjennom blant annet tilrettelegging for gode trafikk-, og parkeringsløsninger, forskjønning av torg, promenade og grøntområder, gode havnefasiliteter, og tilrettelegging av nyetableringer. I tillegg til de investeringstiltak som er gjennomført og vedtatt gjennomført, vil en revidering av reguleringsplanen for sentrum være et viktig bidrag til dette. Her vil folkehelseperspektivet også få et stort fokus. Relevant utdanning i tidsriktige lokaler er et område som vil ha stort fokus i inneværende planperiode. Mulighetsstudien Nye Campus Hammerfest viser til flere mulige alternativer for å få revitalisert studiemiljøet i Hammerfest i nært samarbeid med UiT Norges arktiske universitet. Studien vil danne grunnlag for videre oppfølging fra Hammerfest kommunes side.

MEDARBEIDERE 13 Arbeidsgiverpolitikk Vi skalfremståsomenattraktivarbeidsgiverog sammenfor Hammerfestskalvi haet arbeidsmiljøpregetav trivsel og arbeidsglede.våretjenesterskalværeav godkvalitet, og detteskalvisesgjennomengasjerteog stolte medarbeidere Sykefravær Sykefraværetskalværemaksimalt7 % for heleorganisasjonen,og fraværetskalderforreduseresmed0,5% hvertår i økonomiplanperioden. 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Arbeid medreduksjonav sykefraværer et områdesomharhattet stortfokussiden2013i Hammerfest kommune,og blantannetble prosjektetfellesfokus- fra fraværtil nærværigangsattfor fullt i 2014hvor prosjektetsmål blantannetharværtå reduseresykefraværetmed0,5 prosentpoenghvertår i perioden2013 2016. SykefraværSentraladministrasjon 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Resultat 5,4 % 5,6 % 5,7 % 4,6 % SykefraværNAV 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Resultat 5,5 % 7,1 % 5,2 % 6,3 % SykefraværBarnogunge 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 10,2% 9,8 % 9,4 % 9,1 % 9,0 % 8,8 % 8,5 % Resultat 10,6% 10,1% 10,3% 11,6% SykefraværHelseogomsorg 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 11,4% 10,9% 10,4% 9,9 % 9,5 % 9,3 % 9,0 % Resultat 12,4% 11,9% 11,6% 12,1%

14 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Sykefravær Kultur og samfunn 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 5,6 % 5,5 % 5,4 % 5,2 % 5,0 % 4,9 % 4,8 % Resultat 5,7 % 6,5 % 5,5 % 6,1 % Sykefravær Totalt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % Resultat 10,0 % 9,6 % 9,5 % 10,2 % Verdi og holdningsarbeid er langsiktig arbeid som vanskelig lar seg måle etter en forholdsvis kort periode. Det vi ser så langt er liten stigning i sykefraværet i perioden 2010 2014. Denne tendensen ser ut til å fortsette i første halvår 2015. Dette betyr at det omfattende arbeidet som har vært gjort og som pågår for å redusere sykefravær i hele organisasjonen må fortsette. Nye tiltak som retter seg direkte mot de enhetene og avdelingene med de største utfordringene må utvikles og igangsettes. Sykefraværet og konsekvenser av dette omtales også under «status og utfordringer» i hver sektor. Rekruttering Hammerfest kommune må fortsette å jobbe målrettet med rekruttering og stabiliseringsarbeid. Vårt mål er å ha myndiggjorte og kompetente medarbeidere og ledere i kommuneorganisasjonen som sammen finner de gode løsningene og skaper arbeidsglede. Antall stillingshjemler i Hammerfest kommune pr. 31.12.2014 er totalt 947 og inkluderer ikke midlertidige stillinger som eksempelvis prosjekt og vikarstillinger. Turnover i perioden 1.1.2014-31.12.2014 Kvinner Menn Totalt Antall ansatte per 31.12.2014 1176 501 1677 Antall tiltredelser i perioden 155 103 258 Antall fratredelser i perioden 156 83 239 Turnover i perioden 1.1.2015-30.09.2015 Kvinner Menn Totalt Antall ansatte per 30.04.2015 1092 440 1532 Antall tiltredelser i perioden 133 62 195 Antall fratredelser i perioden 197 119 316 Tabellen viser at antall ansatte øker noe i perioden fra januar 2014 til september 2015. Dette skyldes i all hovedsak tilførte årsverk i helse og omsorgssektoren, da spesielt innenfor tjenesten for funksjonshemmede. Det er 422 arbeidstakere som har fått ny stilling i løpet at 2014. Oversikten inkluderer alle som har fått lønn i perioden, f.eks. timelønte, tilsigelsesvikarer etc. og gir derfor en grov oversikt over tiltredelser og fratredelser. Alderssammensetning 2014 Antall ansatte Gj.snittsald. Sentraladministrasjon 91 48,13 NAV 11 46,73 Barn og unge 439 42,67 Helse og omsorg 361 43,55 Kultur og samfunn 141 47,44 Totalt 1043 44,14 Vi har en ganske jevn alderssammensetning i Hammerfest kommune, men høyest gjennomsnittsalder i sentraladministrasjonen. Hvis man bryter tallene ytterligere ned på avdelingsnivå ser en at teknisk drift skiller seg ut med en gjennomsnittsalder på 53 år. Fordeling heltid/deltid 2012 2013 2014 Antall deltidsstillinger 473 439 405 Antall ansatte i deltidsstillinger 371 383 405 Antall kvinner i deltidsstillinger 310 320 332 % andel kvinner i deltidsstillinger 83,56 83,55 81,98 Antall menn i deltidsstillinger 61 63 73 % andel menn i deltidsstillinger 16,44 16,45 18,02

MEDARBEIDERE 15 Det fremgårav tabellenat antalldeltidsstillinger er redusertdesisteårene,og at andelenkvinnersomjobber deltid i Hammerfestkommunegårned. Samtidigøkerandelenmenni deltidsstillingernoe. Det jobbes systematiskmedå kartleggeog tilby økt stilling til deav våreansattesomønskerdette. Kompetanse Opplæringog utvikling av medarbeidereog ledereskjergjennomsystematiskplanleggingog tilpassede virkemidler.det er derforutarbeidetet egetreglementfor utdanningspermisjonog stipendsomble ferdigstilt i juli 2015. Det er etablertto nyeutdanningsmulighetermedstudiestedi Hammerfest,noesomkangi ossnyemulighetertil å dekkevårt behovfor kompetanseog bemanninginnenforprioriterteområderi vår organisasjon.ordningerang. utdanningsstøtteog utdanningslåntil studenterpålærer- og vernepleierutdanninghåpervi skalstimuleretil at egneansattestarteret utdanningsløp,samtat vi medgodeordningerkanrekrutterernyeansattetil disse yrkesgruppene. Det er et mål at kompetanseplaner skalutarbeidesfor alle tjenesteområder i Hammerfestkommune,og vi har dessverreikke kommeti gangmeddettearbeidetpåenplanmessigog systematiskmåte. Kompetanseplaner for prioriterteområderinnenforsektorenebarnog ungeog helseog omsorger underutarbeidelseog måleter at disseskalferdigstillesi 2015. Medarbeiderundersøkelse Vi ønskerå skapegrunnlagfor utvikling og internorganisasjonslæringog sammenligneresultaterovertid. Den førstemedarbeider undersøkelsensomble gjennomførti 2013var enliten undersøkelsesomi storgradhandlet om arbeidsgledeog trivsel. Resultatmedarbeiderundersøkelse2013- Arbeidsgledeogtrivsel Gjennomsnitt Jeggledermegtil å gåpå jobben 4,83 Jeghar spennendearbeidsoppgaver 4,82 Påmin arbeidsplasser det arbeidsglede 4,53 Jeghar mulighet til å sette et personligpregpå arbeidet mitt 4,81 Jegtrives sammenmed mine kolleger 5,17 Totalt sett er jeggodt fornøydmed arbeidsstedet mitt 4,83 1 = Sværtliten grad 6 = Sværtstorgrad Nestemedarbeiderundersøkelse somplanleggesgjennomførti 2015skalutvidestil å omfattespørsmålom organiseringav arbeidet,innholdi jobben,fysiskeog psykiskearbeidsforhold, ledelse,arbeidstidsordninger, lønnog personligutvikling. Denlangsiktigemålsettingener at detteverktøyetskalgi ossmulighetfor å vurdere ledersresultatoppnåelse, vurderearbeidsgiverpolitikkenog sepåsammenhengermellommedarbeidertilfredshet, kvalitet påtjenesteneog brukertilfredshet. Hjemler Antall hjemlerer i 2015økt med 40,4årsverk.

16 ØKONOMIPLAN 2016-2019HAMMERFESTKOMMUNE Antall Utført 2014 Folkemøter 8 Brukerundersøkelser 3 Venner på Facebook 2215 Følgere på Twitter 867 Hammerfestharsommål å haet levendelokaldemokratiog skalleggetil rettefor deltakelseog medvirkningfra brukereog innbyggernegjennomvalgdeltakelse,undersøkelser, folkemøter,offentligesamtalerog debatter. I kommunensomdømmeplan«planfor omdømmearbeidi Hammerfestkommune2013-2016»er detnedfeltflere innsatsområder i forhold til områdearbeidet.når detgjelderbrukerperspektiveter detsærligfølgende2 innsatsområdermedutvalgtetiltak somer gjeldende: Innsatsområde Tiltak Effekt Tid Kommunikasjonog informasjon Folkemøterogbrukermøter Øktdialogogmedvirkning Løpende Undersøkelser Brukerundersøkelse Innbyggerundersøkelser Systematiskvurderingav sentrale tema somgir grunnlagfor forbedringerav kommunenstjenester Systematiskvurderingav sentrale tema somgrunnlag for forbedringerav tjenestekvalitet og omdømme Alle tjenester gjennomføresi løpet av en 3-årsperiode Hvert 3.år KS sin digitaliseringsstrategi2013 2016sier at IKT skalforenkletilgangentil informasjonog tjenester,sikre innbyggerneog næringslivet bedreog raskeremøtemeddetoffentlige,og sikreat ansatteskalhatilgangtil velfungerendeikt-systemsomeffektivisererog forenklerarbeidet. Detteer utfordringersomhammerfestkommunemåjobbemedfremover.digitaliseringog flere nettbaserte tjenestermåværesatsningsområder fremoverog vi måvidereutviklevår digitaledialogmedvårebrukere. Vi måvidereutviklevår hjemmesideog vi måfortsette å brukesosialemedierfor kommunikasjonmed innbyggerne. Hammerfestkommunemåhatilstrekkeligkompetanseog kapasitetil å utvikle og brukedeaktuelleikt - løsningerog ansattesomkangi brukernestøtteog veiledningi bruk av dedigitaleløsningene.

EIENDOMSFORVALTNING 17 250% 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Eiendomsforvaltning Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Utgifter eiendomsforvaltning inkludert avskrivningerper kvm 1 030 1 204 1 004 1 277 810 888 887 2 Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger 102 399 376 298 71 267 206 3 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig (hele tusen) 45 42 31 29 6 34 24 Dekningsgrad 4 Samletareal formålsbyggi kvmper innbygger 9,5 9,2 10,1 8,6 7,2 6,5 7,6 5 Samletareal på administrasjonslokaler i kvmper innbygger 1,1 1,2 2,2 1,0 0,4 0,6 0,7 6 Samletareal på førskolelokaler i kvmper innbygger1-5 år 10,4 10,7 10,3 9,9 11,2 7,3 8,2 7 Samletareal på skolelokaler i kvmper innbygger6-15 år 26,6 27,0 25,4 24,4 29,1 23,2 28,4 8 Samletareal på institusjonslokaler i kvmper innbygger80 år ogover 43,1 38,7 41,2 41,3 30,4 27,8 36,2 9 Samletareal på kommunale idrettsbygg i kvmper innbygger 1,9 1,8 1,8 1,9 1,1 0,8 1,0 10 Samletareal på kommunale kulturbyggi kvmper innbygger 1,2 1,1 1,1 0,8 0,4 0,4 0,6 Produktivitet 11 Forvaltningskostnaderper kvm 11 37 32 35 10 47 26 12 Driftskostnader per kvm 525 582 341 649 572 522 501 13 Vedlikeholdskostnader per kvm 109 181 246 62 39 62 63 14 Energikostnaderper kvm 148 118 95 155 100 113 123 Når detgjelderenergikostnadenesåharhammerfesteiendomkf ført sistetermin for 2013i 2014.Det medfører at kostnadenei 2013er for laveog kostnadenei 2014for høye. Det er all grunntil å ta enhelhetliggjennomgangav våre lokaler medsiktepåå få disseredusertog tilpassettil dagensdrift, herundermuligheten for å si opp eksterneleiekontrakter.

18 ØKONOMIPLAN 2016-2019HAMMERFESTKOMMUNE Sentraladministrasjonen ivaretarsektorovergripendefunksjonerog harservice,- rådgivnings- og informasjonsoppgaver rettetbådemot innbyggere,næringsliv,politiskeorganer, politisk ledelseog kommuneorganisasjonens egneansatteog virksomheter. Sentraladministrasjonen bestårav avdelingenepolitiske styringsorganer,serviceog internutvikling, prosjektavdelingen,økonomiavdelingen, IT-avdelingen,lønnog personalavdelingen, og plan- og utviklingsavdelingen. KostraKommune-Stat-Rapporteringsomgir statistikkomressursinsatsen,prioriteringerog måloppnåelsei kommuner,bydelerog fylkeskommuner Kommunebarometeret somer ensammenlikningav landetskommuner,basertpåtil sammen123 nøkkeltallinnen12 ulike sektorer Omdømmeplan-planfor omdømmearbeidi Hammerfestkommune2013-2016 Lederutviklingsplan-programfor lederutvikling2015-2016 Arbeidsgiverpolitikk Boligsosialhandlingsplan Merforbruk administrasjonskostnader 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 17,0% 13,0% 9,0 % 5,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Resultat 38,7% 25,7% 24,0% 24,0% Talleneviserat våreadministrativekostnaderer 24 % høyereennsnitteti kostragruppe12. Selvom detharvært enviss nedgangdesisteåreneer detbehov for å sepådissekostnadenefremover. Andel byggesakermedoverskredetfrist 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 286 258 232 209 188 188 188 Resultat 357 350 306 318 Plasseringpåkommunebarometeret Behandlingstidett-trinns søknader 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 239 150 150 140 140 130 130 Resultat 357 333 178 291 Plasseringpåkommunebarometeret Behandlingstidenkle tiltak 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 277 170 170 160 160 150 150 Resultat 357 333 163 189 Plasseringpåkommunebarometeret Saksbehandlingstidenavhengerav saksbehandlingskapasitet og saksmengde. I enkommunei raskutvikling og medstorsaksmengde,er detutfordrendeå få nedsaksbehandlingstidenbetydelig.målet er likevel å haen kontinuerligpositiv utvikling nårdetgjeldersaksbehandlingstid.

SENTRALADMINISTRASJON 19 Andel inngåendeelektroniskefakturaer 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 60,0% 75,0% 80,0% 90,0% 95,0% 99,0% Resultat Pertidener detikke mulig å ta ut enstatistikk,menvi vil foretaenmanuelltelling i desember2015.utviklingen er positiv og stadigflere leverandørersendernu fakturaenelektronisk. Andel utgåendeelektroniskefaktura 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 35,0% 40,0% 45,0% 50,0% 55,0% 60,0% 65,0% Resultat 23,0% 34,0% 47,0% Utviklingen herer positiv. Vi harjobbetmålrettetpådetteområdet,og ligger foranmålsetningen.andelenøker jevnt. 300% 250% 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 Prioritering Produktivitet Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Administrasjonskostnader Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. Prioritering 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 1 Netto driftsutgifter, administrasjon ogstyring, i kr. per. innb. 7 708 7 294 6 869 6 722 5 302 5 253 7 032 2 Lønnsutgifter - administrasjon ig styring i kr. Perinnbygger 4 556 4 058 4 108 4 537 2 992 3 661 4 639 Produktivitet 3 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. per. innb 512 427 484 426 390 516 687 4 Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll ogrevisjon, i kr. per. innb 166 172 164 187 206 144 312 5 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. per. innb 6 397 5 729 5 188 5 484 4 623 4 510 5 883 6 Brutto driftsutgifter til funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 102 340 318 298 71 263 201 7 Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. per. innb 1 409 1 303 1 259 1 066 368 419 648 Somdetfremgårav punkt1 i tabellener nettodriftsutgiftertil administrasjonog styringi 2014kr. 6.722 i Hammerfestkommunemot kr. 5.453i sammenlignbarekommuneri kommunegruppe12. Selvom detutgjørca. 20 % merenngjennomsnittet,viserutviklingenoverdesiste4 åreneennedadgåendeutvikling medenreduksjon påca.kr. 1.000pr. innbyggeri løpetav perioden.å drifte tre kommunaleforetaki tillegg til kommunensegen administrasjonbidrarsterkttil at vi er i dennesituasjonen. Høyekostnaderpåadministrasjonslokaler skyldesfor storeareal(seegetkapittelom eiendomsforvaltning),samt at restaureringenav blantannetrådhusetførertil høyeavskrivninger. Svingningenei kostnadenepkt.3 ovenforskyldesekstrakostnaderi forbindelsemedvalg annethvertår. Økningeni lønnsutgifteradministrasjonskyldesi storgradat byggeprosjekterer samleti enavdeling,og lønnes påtjeneste1200.detteer imidlertid kostnadersomviderebelastesdeenkelteprosjekterog ikke påvirkernetto administrasjonskostnader. Økningeni pkt.4 ovenforskyldesat førstetermin2015er bokførti 2014.Kostnadenevil da bli tilsvarendelavere i 2015(Utgjør kr.182.750).

20 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Man må ha fokus på effektiv drift og arbeidspraksis internt, og legge til rette for kontinuerlig samfunnsutvikling i Hammerfest gjennom planverk og investeringer. Sentraladministrasjonen må sikre seg tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte de mange utfordringene og mulighetene som veksten og den positive utviklingen i Hammerfest gir. Kampen om arbeidskraften er stor og det er en kontinuerlig utfordring å rekruttere og beholde medarbeidere med ønsket og nødvendig kompetanse. Dette gjelder for sentraladministrasjonen, men også for hele kommuneorganisasjonen. Når det gjelder personalutviklingstiltak har vi derfor tre særlige satsingsområder i årene fremover: rekruttering og stabilisering, kompetanseheving og nærværsarbeid. Hammerfest kommune må fortsette å jobbe målrettet med rekruttering og stabiliseringsarbeid. Dette kan oppnås ved å være en attraktiv arbeidsgiver med godt omdømme. En arbeidsgiver som jobber for et arbeidsmiljø preget av trivsel og arbeidsglede, og som satser på tiltak som sommerjobb for ungdom, rekruttering av lærlinger, god seniorpolitikk og andre livsfaserettede tiltak. Gode ordninger med tilbud om utdanningsstøtte og utdanningslån til studenter på lærer- og vernepleierutdanning kan være et viktig bidrag til å sørge for god bemanning innenfor disse yrkesgruppene. Vi må sørge for å ha rett og tilstrekkelig kompetanse i hele organisasjonen, noe gode rekrutteringsrutiner kan bidra til. Et annet tiltak er gode ordninger for utdanningsstøtte og permisjon som kan være med på å øke kompetansen blant egne ansatte. Vi må jobbe videre med kompetansekartlegging og kompetanseplaner i organisasjonen, og ved å utvikle gode og målrettede tiltak som motiverer ansatte til å øke sin kompetanse på områder hvor en har særskilte rekrutteringsvansker. Vi skal prioritere å følge opp tiltak i prosjektet «Felles fokus fra fravær til nærvær» hvor målsettingen er reduksjon i sykefraværet med 0,5 prosentpoeng hvert år i perioden. Det er satt av tiltaksmidler som blant annet skal innebære kompetanseheving, individuelle tiltak i virksomheter, samtalegrupper, arbeidsmiljøprosjekt og andre HMS tiltak. Når det gjelder IKT så må kommunen i årene fremover blant annet satse på oppgradering av infrastruktur til 10G, jobbe med ENØK tiltak innenfor IKT samt gjennomføring av KS sin Digitaliseringsstrategi for 2013-2016. I dette er det en hovedstrategi om at kommunene leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg- og dette skal Hammerfest jobber for fremover. Prosjektavdelingen har ansvar for betydelige investeringer og det er nødvendig å få på plass gode rutiner og systemer som sikrer god gjennomføring og god samhandling både innen avdelingen, med brukere innen kommunen, Hammerfest Eiendom KF og eksterne samarbeidsparter. Godt samarbeidsklima i tillegg til kontinuerlig kompetansebygging for å kunne fylle bestilleroppgaven vil være viktige satsinger for avdelingen fremover. En annen sentral utfordring er å utforme en overordnet boligpolitikk for kommunen som ivaretar utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø, samtidig som man ivaretar det boligsosiale arbeidet. Vi skal prioritere å få dette på plass i økonomiplanperioden. En annen stor utfordring er å klare å ivareta omdømmearbeid og kommunens informasjon- og markedsføringstiltak. Det er ønskelig å ha en tydeligere funksjon og tilstrekkelige ressurser som kan ivareta totalansvaret for alle informasjonsfaglige spørsmål i kommunen. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon i tillegg til fokus på framtidige utbyggingsbehov i samfunnet. Sentraladministrasjonen må gjennom planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet.

SENTRALADMINISTRASJON 21 Sentraladministrasjon R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Politisk styring /Kontroll 6 577 400 7 472 872 6 828 563 7 178 563 6 828 563 7 178 563 Strategiskledelse 55 194 868 74 067 742 72 021 531 72 021 531 72 021 531 72 021 531 Serviceogintern utvikling 13 296 309 13 341 731 13 696 952 13 696 951 13 696 951 13 696 951 Prosjektavdelingen 123 567 - - - - - Økonomiavdelingen 6 951 558 6 954 720 7 318 094 7 318 094 7 318 094 7 318 094 IT-avdelingen 10 176 003 11 238 822 13 114 594 13 064 594 13 064 594 13 064 591 Lønnogpersonalavdelingem 20 250 698 37 286 824 37 193 636 36 743 636 36 743 636 36 743 636 Planogutvikling 21 125 637 22 466 745 22 642 745 21 882 745 21 882 745 21 882 745 Sum 133 696 040 172 829 456 172 816 115 171 906 114 171 556 114 171 906 111 Endringer 2016-2018somer vedtatt i økonomiplanen2015-2018er: Politisk styring.endringenegjeldervalg. Reduserteleasingkostnader.Reduksjonkr.30.000fra 2016 Oppryddingav arkiv i Rypefjord.Arbeidetavsluttesi 2015.Kostnadsreduksjonkr.100.000fra 2016 Rekrutering.Utvidelseav prosjektsommerjobb.kostnadsreduksjonkr.150.000fra 2017 Fellesfokus utvikling av arbeidsmetodikk.kostnadsreduksjonkr.200.000fra 2017 Inkluderingog mangfold.kostnadsreduksjonkr.150.000fra 2017 Adressering. Skilting av veierog hus.kostnadsreduksjonkr.400.000fra 2016 Prosjektrenhavn.Kostnadsreduksjonkr.200.000fra 2017 Reingjerde.Kostnadsreduksjonkr.400.000fra 2017 Fly Arctic. Kostnadsreduksjonkr.160.000fra 2017 ProsjektstillingeHandelutgåri sin helhetfra 2016.Kostnadsreduksjonkr.290.000 KommuneplandestinasjonHammerfest.Tilskuddog bistandtil næringslivetøkermedkr.350.000i 2016. Nummer Sentraladministrasjon B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 SA.2016.11 Nedjusteringav diversekostnadsposter -500650-500650 -500650-500650 SA.2016.12 Utleie av kommunestyresalen -25000-25000 -25000-25000 SA.2016.13 IT-utstyr.ElevmaskinerVO-senteret 50 000 SA.2016.15 Utdanningsstøtteoglån 700 000 750000 750000 750 000 SA.2016.16 Reduksjonplan ogutvikling -500000-500000 -500000-50000 SA.2016.17 Genereltnedtak drift -1500000-1500 000-1500000 -1500 000 Totalt -1775650-1775 650-2993033 -2543 033 Det er lagt inn økningi enkeltekostnadersomrevisjon,regionråd,politikergodtgjørelseol. Somfølgeav en generellkostnadsøkning. Nedjustering av diversekostnadsposter. Kvalitetssikring og oppryddingi utgiftsposterpåfellesområdet1450;attføringsmidler,forsikring, og midler til nedlagtevest-finnmarkkompetanseforum. Utleie av kommunestyresalen. Det innføresgebyrfor leie av kommunestyresalensommøtelokalefor virksomheterutenforrådhusetfor administrering,supportpåtekniskutstyr,kaffe og renhold. IT utstyr Det er behovfor nyeelevmaskinerpåvo senteret. Utdanningsstøtteog lån. Utdanningsstøtteog utdanningslåntil lærer- og vernepleierutdanningog andreutdanningerfor å sikre rekrutteringog stabiliserebemanning.kommunestyrevedtak75/15.tiltaket er delvisfinansiertmed sentraliseringav midler fra sektorene. Reduksjon i midler til kjøp av tjenester på plan- og utvikling Pågrunnav høyaktivitet kjøperavdelingenen del utredningsoppgaver innenforsamfunnsutviklingfra

22 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE konsulenter. I de senere år har dette skjedd blant annet innenfor mulighetsstudie nytt sykehus, planarbeid og utredning av ny flyplass, utredning av befolkningsutvikling, boligpolitisk notat, kommuneplanens samfunnsdel, osv. Denne posten reduseres med kr.500.000,-. Generelt nedtak på drift Hvordan posten skal fordeles vil bli avgjort senere. Dette avhenger blant annet av hvilke vedtak som blir gjort i statsbudsjettet vedrørende skatteoppkreverfunksjonen. Dersom denne ikke blir statliggjort vil rammetilskuddet øke med om lag 1,25 mill. Dersom vedtaket blir at skatteoppkreveren blir statliggjort vil vi få en tilsvarende reduksjon i kostnadene.

NAV 23 Generelletjenester:Informasjonog generellforebyggendevirksomhet,samarbeidmedandredelerav forvaltningenog medfrivillige organisasjoner,medvirkei forhold til boligertil vanskeligstilte,beredskapsplan, hjelpepliktog gjensidigbistand. Individuelletjenester:Opplysning,rådog veiledning,sosialstønad,midlertidig botilbud,individuell planog kvalifiseringsprogrammet. Kostratall, BoligsosialHandlingsplan,Rus- og psykiatriplan,samarbeidsavtalenog driftsavtalenmellomnav Finnmarkog Hammerfestkommune. Redusereantallbrukeresomharbehovfor sosialhjelpfra 300til 250i løpetav planperioden. Brukestandardfor arbeidsrettetbrukeroppfølgingi NAVi sosialtjenestenmedmål om å økeovergangtil aktivitet og arbeid. 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Sosialetjenester Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per. innbygger 1 422 1 642 2 180 2 957 2 198 2 046 2 464 2 Samletstønadssum(bidrag+lån) Hele tusen 4 414 5 629 6 513 12001 7 723 8 395 5 395 Dekningsgrad 3 Andelsosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,3 % 2,5 % 2,8 % 3,0 % 2,8 % 4 Andelsosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerei alderen 20-66år 3,6 % 3,8 % 4,3 % 3,0 % 2,8 % 5 Gjennomsnittlig stønadslengdemottakere 18-24år (måneder) 2,3 2,5 3,0 3,0 3,5 6 Gjennomsnittlig stønadslengdemottakere 25-66år (måneder) 3,3 3,4 2,8 3,8 3,6 7 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 26 47 43 74 61 Produktivitet 8 Årsverki sosialtjenesten per 1000 innbygger 0,51 0,49 0,47 1,01 1,27 0,94 1,18 Somdetfremgårav punkt1i tabellener nettodriftsutgifter til sosialtjenester i 2014kr. 2.957pr. innbyggeri Hammerfestkommunemot kr. 2.046i sammenlignbarekommuneri kommunegruppe12. Forskjellenutgjørca. kr. 1.000pr. innbyggerog ytelsertil sosialhjelputgjørdervedsamletca.kr. 10 mill. mer enni sammenlignbare kommuner.i tillegg visertabellenat utgifter til sosialhjelper fordobleti løpetav perioden.

24 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Det er ingen indikasjoner om at leieprisene på boligmarkedet vil gå ned til tross for økt boligbygging. Hammerfest kommune har behov for rimeligere og tilpassede boliger til innbyggere som ikke selv har økonomi til å sikre egen bolig. Det er igangsatt ett kartleggingsarbeid med sikte på å identifisere hvilke type boliger det er behov for fremover. Sikkerhet i NAV mottaket er ikke ivaretatt godt nok. Det mangler rømningsveier i en trusselsituasjon. Risikoanalyse er planlagt 2015/2016 og vil danne grunnlag for identifisering av behov for bygningsmessige endringer. Det er sannsynlig at kommunereformen og videreutviklingen av NAV får konsekvenser for NAV Hammerfest. Det er foreslått at de største kontorene i en arbeidsmarkedsregion styrkes med brukernære tjenester som arbeidslivssenteret. Lokalene NAV disponerer i dag er allerede for små og bidrar ikke til samordnet innsats mellom stat og kommune til beste for våre brukere. NAV moderniserer sitt IKT system. NAV kommune har papirbasert søknadsskjema og arkivsystem. Kommunens intensjon er overgang til helelektronisk saksbehandling og elektronisk arkiv i løpet av 2016/2017. Sosialtjenesten viderefører ungdomssatsingen i planperioden med målsetning om at flest mulig ungdom fullfører videre gående opplæring og/eller er i arbeid og aktivitet. NAV R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Sosiale tjenester 5 678 651 5 755 523 5 836 523 5 836 523 5 836 523 5 836 523 Sosialhjelp 13 058 978 8 242 750 8 242 750 8 242 750 8 242 750 8 242 750 Sum 18 737 629 13 998 273 14 079 273 14 079 273 14 079 273 14 079 273 Endringer 2016-2018 som er vedtatt i økonomiplanen 2015-2018 er: I økonomiplanen 2015-2018 ble det satt av kr.2 mill for inndekking av ekstraordinære kostnader i 2015. Disse er vedtatt tatt bort fra 2016. Nummer NAV B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 NA.2016.15 Økning utgifter sosialhjelp 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Totalt 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Bekjempelse av barnefattigdom Sosialtjenesten skal spesielt i vare ta utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer Bosetting og familiegjenforening Hammerfest kommune har over lengere tid bosatt flykninger. Det er mange storfamilier som trenger store boenheter for å ha en tilfredsstillende boligsituasjon. Leiepris på 4 og 5 roms enheter ligger på 14-16 000 kroner i måneden. Familiene har ikke ett lønnsnivået som dekker nødvendig livsopphold og blir avhengig av supplerende livsopphold over lengere tid. Sosialtjenesten ser en økning på utgifter til tannbehandling blant nybosatte i vår kommune. Utgifter til tannbehandling er en del av livsoppholdsutgifter og dermed pliktmessig ytelse.

BARN OGUNGE 25 Sektoreninnbefatterfølgendetjenester; Barnehage,grunnskolemedsfo, forebyggendetjenestermedbarnevern,pedagogisk-psykologisktjeneste, kommunehelsetjeneste / skolehelsetjeneste, utekontaktog trivselsombud. Overordnedeplaner Sektorensplaner;Kvalitetsplanfor Hammerfestskolenog Kvalitetsplanfor Hammerfestbarnehagen Rapporter( tilsyn og evaluering) Referansetil politiskevedtak MåldokumentTidlig innsats Mål: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeideremed høgskoleutdanning i alle stillinger somkrever det. Minimum 4 % av lærerneog barnehagelærerne skaltil enhvertid gjennomførekompetansegivendeutdanning. Alle virksomhetsledereskalgjennomførestyrer-/rektorutdanning.30% av assistentenei barnehagerog skoler/sfo skalinnehafagbrev.40% av bemanningeni barnehageneskalhahøgskoleutdanning. Andel ansattemedbarnehagefagligutdannelse 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 34,3% 34,3% 38,0% 39,0% 40,0% 40,0% 40,0% Resultat 30,6% 34,1% 34,3% 38,3% Mål: Videreutvikle en Forebyggendetjenestesomarbeider helhetlig og i perioden å utrede en fysisk tilrettelagt samlokalisering. Mål: Tidlig innsatsgjennom primærforebyggendetiltak, tilpassetopplæring og spesialpedagogisketiltak i barnehageog skole,skal føre til at mindre enn 8,5% av elevenepå ungdomstrinnet har behovfor spesialundervisning. Spesialundervisning 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 9,6 9,6 9,0 8,5 8,5 8,5 8,5 Resultat 10,5 11,1 9,3 9,5 Mål: Alle barnehager,skoler og forebyggendetjenester har implementert handlingsplanenei Tidlig Innsats-programmet innen utgangenav 2017.Et hovedfokus skal værepå tverrfaglig samarbeid. Mål: Nasjonaleprøver i lesingskal væreminimum på Finnmarksnivå. Nasjonaleprøver5 trinn lesing 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 48,0 48,0 50,0 50,0 50,0 50,0 Resultat 1,8 1,8 2,0 49,0 * 2014-2018:(nykaraktermodell) Nasjonaleprøver8 trinn lesing 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 48,0 48,0 50,0 50,0 50,0 50,0 Resultat 2,9 3,0 2,9 45,0 * 2014-2018:(nykaraktermodell)

26 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Mål: Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Trivsel / mobbing 7.trinn 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 Resultat 1,6 1,3 1,5 1,4 Trivsel / mobbing 10.trinn 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Resultat 1,5 1,6 1,3 1,1 Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Nedgang og svingninger i årlige fødselstall, har ført til overkapasitet i barnehagetjenesten. Midlertidig nedleggelse av avdelinger gjennomføres. En konsekvens av realisering av tunnelprosjektet er at Elvetun barnehage erstattes med en ny barnehage i deler av eksisterende Baksalen skole. Høye fødselskull for få år tilbake gir en positiv vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig når man inkluderer kapasitetsøkningen i nye Baksalen skole. Sektoren jobber kontinuerlig med rekruttering av bemanning, og har fokus på rett kompetanse gjennom ulike virkemidler. Resultatene på kartlegginger, nasjonale prøver og eksamen varierer fra år til år i Hammerfestskolene. Vi skårer betydelig lavere på grunnskolepoeng og på statistikker om mobbing på barnetrinnet enn sammenlignbare kommuner. Samtidig viser resultatene at vi oppnår bedre eksamensresultater enn snittet i Finnmark i engelsk og norsk hovedmål, avviket er matematikk. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er høyt i SFO og noen av barnehagene. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Barnevernet har fortsatt økende og mer kompleks saksmengde, og det jobbes kontinuerlig med god drift av tjenesten. Helsesøstertjenesten og ppt viser også økt arbeidsmengde.

BARN OGUNGE 27 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteindikator Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Barnehage Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutgifter per innbygger1-5år i kroner, barnehager (hele 1000) 121 145 135 147 114 130 127 Dekningsgrad 2 Andelbarn 1-2år med barnehageplass 89,0 % 90,3 % 88,9 % 79,9 % 91,4 % 82,3 % 81,7 % 3 Andelbarn 3-5år med barnehageplass 98,2 % 97,8 % 98,3 % 96,9 % 94,5 % 96,8 % 95,4 % Produktivitet 4 Driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager 47 56 58 64 47 58 56 Tjenesteindikatorer 5 Andelansatte med barnehagelærerutdanning 36,0 % 34,1 % 34,3 % 38,3 % 29,2 % 34,7 % 34,1 % 6 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirk. i kom. barnehager 5,4 5,6 5,6 5,3 5,7 5,9 5,5 7 Brutto driftsutg. Til styrket tilbud førskolebarn per barn (hele tusen) 39 18 78 46 8 Andelbarn somfår ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn 21,2 % 15,8 % 12,6 % 14,0 % Hammerfestharhøyeredriftsutgifterennsnitteti Finnmark.Det forklaresmed;høyereandelansattemed barnehagelærerutdanning, betydelighøyereandelminoritetsspråkligebarni barnehage,bruk av skjønnsmidlertil enkelttiltak,og endel vakanteplasseri 2014utentilsvarendereduksjonav personale.

28 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteindikator Hamnmerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Grunnskole Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innb. 6-15 år (hele tusen) 124 136 128 133 135 120 127 Dekningsgrad 2 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 5,5 % 7,1 % 5,4 % 3,9 % 3,5 % 4,2 % 4,1 % 3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,5 % 11,1 % 9,3 % 9,5 % 10,1 % 9,8 % 9,9 % Produktivitet 4 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev (hele tusen) 93 100 100 102 104 100 106 5 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefr. (215), per.bruker (hele tusen) 32 36 34 35 29 31 32 Tjenesteindikatorer 6 Elever per kommunal skole 126 128 133 136 108 141 114 7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 37,2 37,0 37,1 38,1 41,3 39,5 8 Gjennomsnittlig gruppestørelse 1-10 trinn 10,3 10,5 10,5 10,7 8,7 11,2 9,6 Netto driftsutgifter grunnskole er på nivå med Finnmark, men høyere enn kostragruppen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Hammerfestskolen er høyere enn i Finnmark. Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner. Våre utgifter til skolefritidsordninger og skolelokaler ligger betydelig over de kommuner vi sammenligner oss med. Vi skårer betydelig lavere på grunnskolepoeng og på statistikker om mobbing på barnetrinnet enn sammenlignbare kommune.

BARN OGUNGE 29 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteindikator Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Forebyggendetjeneste Prioritering S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 1 Netto driftsutgifter per innbygger,kommunehelsetjenesten 2 810 3 183 3 154 3 574 2 438 3 028 3 703 2 Netto driftsutgifter per innbygger, barnevern 1 587 1 758 1 967 1 977 1 721 2 038 2 149 Dekningsgrad 3 Barnmed melding ift. Antall innbyggere0-17 år 5,8 % 5,1 % 5,5 % 4 Andelbarn med barnevernstiltak 0-17år 7,4 % 6,7 % 6,2 % 6,0 % 4,7 % Produktivitet 5 Andelundersøkelsermed behandlingstid over 3 mnd, barnevern 42 % 41 % 73 % 39 % 56 % 33 % 38 % 6 Stillinger med fagutdannelse per 1000 barn 0-17år, barnevern 3,2 3,5 3,6 4,8 4,5 4,7 4,9 Tjenesteindikatorer Hammerfest 7 Andelnyfødte med hjemmebesøkinnen 2 uker etter hjemkomst 85 % 80 % 82 % 77 % 94 % 85 % 76 % Driftsutgifter til kommunehelsetjenesten og barneverner pånivå medsnitteti Finnmark.Andelenbarnmed barnevernstiltaker betydelighøyereennsammenlignbarekommuner.vi harensværtgledeligutvikling i avvik påundersøkelser, og enpositiv veksti antall stillinger medfagutdanningi barnevernet. Det er fortsattenspesiell økningi antallbarn/ ungemedpsykososialeproblemer,og flere kompleksesakerinvolvererflere hjelpeinstanser.det er ogsåøkningi antallbarnsomutløservedtakom barnevernstiltak. Sektorfor Barnog ungehartidlig Innsatssomsitt fellesfagligesatsningsområde. Satsningener et programsom innebærerealiseringav handlingsplanerinnenulike områdersomskal styrkebarnog eleversfagligeog sosiale ståsted. Rettog til strekkeligbemanningfordrerat kommunenfokusererpågodrekrutteringog stimulerertil etter- og videreutdanning.vi harenspesiellutfordringi å rekrutterelæreresomskal arbeidei Hammerfestskolenog det måsettesinn målrettedetiltak for å sikrenok lærerei åreneframover.det er ogsåenutfordringå skaffeog sikre kompetenteassistenter. Målet om nedgangi sykefraværetstårfortsattsentralt,og detjobbeskontinuerligmeddettei organisasjonens fellessatsningfellesfokus- fra fraværtil nærværhvor mani storgradskalbrukeerfaringsbasertegode virkemidler. Forebyggendetjenester Tett samarbeidog godsamordningav kommunensforebyggendetjenesterer avgjørendefor å utvikle godeog helhetligetiltak til barnog unge.vi måhaet spesieltfokuspåprosessenmedå videreutvikleforebyggende tjenester,bådegjennomsamordningog gjennomå styrkehverdeltjeneste.forebyggendetjenesterer en kompetanse- ogveiledningsleverandør til skoleneog barnehagene.det er viktig at vi harengod kompetanseutviklinggjennometter- og videreutdanningblantdeansattei tjenesten.hammerfestkommuneer en kommunesomharsatsetgodtpåintegreringav flyktninger og arbeidsinnvandrere.det er viktig å styrkeskoler, barnehagerog forebyggendetjenesterfor å bedresettedemi standtil å sørgefor engodintegrering.barnog ungespsykiskehelsevil haøkendefokusi kommunaletjenesterfremover.

30 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfestbarnehagen Kvalitetsplan for Hammerfestbarnehagene legger føringer for fagutvikling i barnehagen. En konsekvens av prosjekt Tidlig innsats er å styrke omfanget og kvaliteten i spesialpedagogisk hjelp i førskolealder. Det skal være et sterkt fokus på barnehagen som en del av utdanningsløpet, samtidig som barnehagens egenart skal ivaretas. Statlige vedtatte endringer i ordning for barnehageavgift og finansiering av private barnehager øker ressursbehovet i økonomiplanperioden. Hammerfestskolen For å oppnå ønskede resultater i Hammerfestskolen må de grunnleggende ferdighetene styrkes. Dette krever en forsterket innsats i skolen, hjemmene og lokalsamfunnet generelt. Tidlig innsats er en viktig faktor for å lykkes i dette arbeidet. Alle i skolen må rette oppmerksomheten mot elevens læringsutbytte både faglig og sosialt. Kvalitetsplan for skole 2016-2020 skal være styrende for skolens fokus og arbeid i økonomiplanperioden. Nok lærere i skole er et langsiktig satsningsområde som må møtes med ulike virkemidler. Det er høsten 2015 igangsatt samlingsbasert Master i lærerutdanning i regi av UIT, og det er en klar utfordring å rekruttere nok studenter til dette studiet fremover. UIT har, i samarbeid med RSK, igangsatt videreutdanningsstudiet Lesing som grunnleggende ferdighet, og 18 lærere er startet. Barn og unge R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Administrasjon Barn og unge 4 614 039 4 955 706 5 584 706 5 584 706 5 584 706 5 584 706 Barnehage 86 688 360 90 090 783 95 938 783 95 938 783 95 938 783 95 938 783 Grunnskole og oppvekstsen 112 141 653 116 244 260 118 981 260 118 981 260 118 981 260 118 981 260 SFO 5 649 557 5 136 966 5 037 803 5 037 803 5 037 803 5 037 803 PPT 5 545 350 5 621 082 5 925 082 5 925 082 5 925 082 5 925 082 Barnevern 20 110 224 19 070 574 21 026 574 21 026 574 21 026 574 21 026 574 Kommunehelse 5 545 387 5 863 064 6 612 064 6 612 064 6 612 064 6 612 064 Sum 240 294 570 246 982 435 259 106 272 259 106 272 259 106 272 259 106 272 Endringer 2016-2018 som er vedtatt i økonomiplanen 2015-2018 er: Resurser kompetanseutvikling forebyggende tjeneste. Kostnadsreduksjon kr.150.000 fra 2017 Resurser til etter og videreutdanning i skolen. Kostnadsreduksjon kr.50.000 fra 2016 og ytterliger 125.000 fra 2017 Frukt i skolen. Kostnadsreduksjon kr.300.000 fra 2017 Økning barnehager. Bortfall med midlertidig driftsreduksjon Kr.2,8 mill fra 2016 og ytterligger 1 mill fra 2017 Nummer Barn og unge B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 BU.2016.01 Ressurser til etter og viderutdanning i skolen 50 000 200 000 200 000 200 000 BU.2016.02 Kompetanseheving forebyggende tjeneste 150 000 150 000 150 000 BU.2016.03 Barnevern - Økte kostnader 1 500 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 BU.2016.04 Endret barnehageavgift 750 000 750 000 750 000 750 000 BU.2016.05 Endring finansiering ikke kommunale barnehager 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 BU.2016.06 Økte utgifter skoleskyss 250 000 250 000 250 000 250 000 BU.2016.07 Økte utgifter leirskole 90 000 90 000 90 000 90 000 BU.2016.08 Styrking naturfagtimer grunnskolen 146 000 350 000 350 000 350 000 BU.2016.09 Midlertidig reduksjon drift barnehage -2 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 BU.2016.10 Midlertidig stenging Breidablikk barnehage -500 000-1 400 000-1 400 000 BU.2016.11 Stilling forebyggende tjenester 300 000 600 000 600 000 600 000 BU.2016.12 Rekruttering/utdanningsstipend. KS.75/15-300 000-300 000-300 000-300 000 BU.2016.13 Inntektsøkning SFO -120 000-120 000-120 000-120 000 Totalt 3 366 000 2 770 000 2 770 000 4 170 000

BARN OGUNGE 31 Ressursertil etter- og videreutdanning i skolen Nasjonalsatsningpåkompetansehevingi skolen,betegnetsomvarig videreutdanning, betingerdelfinansieringi kommunene.i «Kvalitetsplanfor Hammerfestskolen»er detet mål at Hammerfestskolenskalha4 % av sineansattei et etter- eller videreutdanningstilbud. I denstatligesatsingener detlagt opptil at kommunensegenfinansieringer 25 % av lønnsmidler.i 2016vil detværeca.20læreresomtar videreutdanning. Kompetansehevingforebyggendetjenester Tiltaket gjelderkompetansehevingi forebyggendetjenester.ressursenebrukestil videreutdanningi PPT, deriblantfor å sikrelogopedi.det satsesogsåpåøkt veiledningskompetanse og tiltaket foreslåsderfor videreførtut økonomiperioden. Barnevern, økte utgifter Barnevernethari 2015storemerutgifter somfølgeav behovfor kjøp av tjenestertil oppholdog eksternbistand. Det forventesfortsattøkt behovi 2016,og detforeslåsderforøkt budsjettpå1,5 mill i 2016og deretter2 mill. i restenav økonomiplanperioden. Endring barnehageavgift/søskenmoderasjon Stateninnførtei mai 2015redusertbarnehageavgift for familier somharlavereinntektenn 7 %, samtgratiskjernetidfor 4-5 åringeri sammemålgruppe.dettehar medførtlavereinntektertil barnehageneog kompenseresmed750'i 2016.Tiltaket kompenseresi rammeoverføring. Endring finansiering ikke-kommunale barnehager Statsbudsjettet for 2016leggeropptil full finansieringav ikke-kommunalebarnehager,dvsat kommunenskal dekke100% av kostnadenebasertpåkommunaltregnskapav barnehager.for lav budsjetteringi 2015og 100 % finansieringi 2016gir et behovfor å styrkebudsjettetmed4 mill. Tiltaket kompenseresi rammeoverføringtil kommunen. Økte utgifter skolesky s Grunnetdyrerebusstransport for skoleskysstil badetc,måbudsjettpostenpåhverskolestyrkes. Økte utgifter leirskole Prisstigningpåleirskolenegjør at budsjettpostenpåhverskolemåstyrkes. Styrking naturfagstime i grunnskolen (5-7 trinn) Regjeringenøkermed1 naturfagstimetil mellomtrinneti forbindelsemedsatsningpårealfagog lesing/skriving.timen medførerøkningav 50 % lærersamletsett. Ressursenekompenseresi statlig rammeoverføring. Midlertidig driftsreduksjon barnehagene Tiltaket er envidereføringfra 2014/2015og gjelderdriftsreduksjonsomfølgeav laverebarnetallog dermed laveredrift pånoenbarnehager.med bakgrunni prognoser,videreførestiltaket ut økonomiperioden. Midlertidig nedleggelsebreidablikk barnehage I hht politisk vedtakleggesbreidablikknedi 2,5 år, og dettegir endriftsreduksjonpå0,5mill i 2016og 1,4 mill i 2017/18. Stilling i forebyggendetjenester Satsningpåhelsestasjonog skolehelsetjenesteharført til økt rammeoverføringmed600'i 2016.Det er behov for styrkingav forebyggendetjenesterrettetmot barnog ungeinnenforenrekkeområder;skolehelsetjeneste, barnevern,veiledningskompetansemm.,og tjenestenforeslåsderforøkt med1 årsverkfra andrehalvår2016. Rekruttering/utdanningsstipend jfr. komm styre 75/15 Somfølgeav økt satsningpåutdanningsmidlertil prioritertegrupper,jfr politisk vedtak,flyttes ressurserfra sektorenetil sentraladministrasjonen somskaltildele stipend. Inntektsøkning SFO Økte inntektersomfølgeav generelløkningi satserbrukerbetaling

32 ØKONOMIPLAN 2016-2019HAMMERFESTKOMMUNE Sektorenbestårav virksomheterinnenhelse,ergo- og fysioterapi,eldreomsorg,rusog psykiatri,hjemmebaserte tjenester,tjenestetilbudtil utviklingshemmede,kjøkkentjenestesamtfagog forvaltningsenheten. Tilsynsrapporter Aktuelle planerog rapporterfor sektoren o Planfor Rusog Psykiskhelsearbeid o Folkehelseplan o Rehabiliteringsplan2013-2015 Referansetil politiske vedtak o Hverdagsmestring o Samhandlingsreformen o Samhandlingi Vest Hammerfest kommuneshelse- og omsorgstjenesterskal i størst mulig grad utformes og utføres på en slik måte at brukerne opplever å bli møtt med respekt, og at tjenesteneer forutsigbare og følestrygge. Kvalitet i tjenester: Innførehverdagsmetodikksomvirkemiddel Samarbeidpåtversav virksomhetenederformåleter pasientenei fokus. Gjennomførebrukerundersøkelse i hjemmetjenesten EtablereKirkeparkenomsorgssenter inkludertintermediærenhet EtablereUtsiktenbokollektiv (institusjonfor eldreinnenfortjenestenfor funksjonshemmede) Etableredagsenteri Tjenestenfor funksjonshemmede Innføringav Nødnett. Samhandlingsreformen: Bruk av styringsdatafor å gi retningtil ny strategiinnenforsektoren. Utvikle øyeblikkelig-hjelp tilbud somgir forbedredetjenesterinnenforhelseog omsorg(2 KAD -senger (akuttdøgnplasser)) Legeog fysioterapitjenestenvedrypefjordsykehjemog KirkeparkenOmsorgssenterkvalitetssikresi forhold til behovog ressursbruk. Fornyingog utvikling: Fremtidenstjenesterskalfokuserepåinnovasjonog kompetanse Godetiskpraksispåalle nivå gjennomlover og reglerog økonomiskeog fagligeprioriteringer Utviklingsorienterteledereog faglig dyktige medarbeidere Folkehelse: Implementerefolkehelsearbeidet i egenorganisasjonog i befolkningen. Inkluderefolkehelsei alle nyeplaneri kommunen Økt fokuspåsamarbeidmedfrivillige organisasjoner, lag og foreninger. Økedettverrfagligesamarbeidetmedfokuspågruppersomfaller utenomordinæretilbud.

HELSEOGOMSORG 33 Tilstrekkelig bemanningog rett kompetanseblant våre ledereog medarbeidere. Utdannelse/kompetanseheving: Utarbeidekompetanseplanfor sektorhelseog omsorg Alle ledereskalharelevantlederutdanningmedfokuspåinnovasjonsledelseller annenrelevant lederutdanning. Minimum 10 ansattepåvidere- og etterutdanninghvertår vil sikreenspesialistkompetanse i trådmed debehovsamhandlingsreformenskisserer. Økeandelenfaglærte med10 personeri sektoren. Opplæringog kompetansehevingav ansatteinnenvelferdsteknologiskeløsninger Rekruttering: Kontinuerligfokuspåå hatilstrekkeligog riktig kompetanse Alle ledereskaltil enhvertid kunneidentifiserevirksomhetenskompetansebehov Sektorenskalfortsattjobbeaktivt medrekruttering,i samarbeidmedrekrutteringsteamet Styrkeinnsatsenpåå skaffetilstrekkeligkvalifisert arbeidskraft Sykefravær: Reduseresykefraværetmed0,5 prosentpoengfor hvertår i økonomiplanperi oden BrukeIA arbeidsomet HMS punkti avdelingsmøter Involverearbeidslivssenteret i arbeidi avdelingenefor å reduseresykefravær Brukebedriftshelsetjenestenaktivt for å forebyggesykdom/skader I Hammerfestkommunevil detværestørstvekst i aldersgruppen70-79 år med355 flere eldrei år 2027.I aldersgruppen80-89 år vil vi seenøkningmed114flere eldrei år 2027. Dennebefolkningsutviklingenkanfå konsekvenser for tjenestenesomgis. Samhandlingsreformenhargitt sektorenstoreøkonomiskeutfordringer.reformenharsitt utspringi et behovfor å dempeveksteni sykehustjenester, og dettestiller nyeog merutfordrendekrav til kommunene. Rettbemanningfordrerat kommunenfokusererpågodrekrutteringog stimulerertil etter- og videreutdanning. Kommunenevil i årenefremoverhautfordringermedå rekrutterenødvendigarbeidskraft.sektorenharet stort rekrutteringsbehovspesieltmht assistenter, fagarbeidere,og vernepleiere. Kommunenfår flere ressurskrevendebrukere.ordningenmedbrukerstyrtepersonligeassistenter(bpa) somer enlovpålagttjenestegir mangepersonermednedsattfunksjonsevnestørreselvstendighetog et enklereliv. Kommunenhari dagplikt til å tilby ordningenmenfritt til å bestemmehvemsomskalfå og i hvilket omfang. Sykefraværsproblematikken er fortsattgjeldende,og sykefraværeter særlighøyti sektoren.sykefraværetotalt harøkt med0,5% fra 2013til 2014..Det er enkrevendeoppgaveå følgeoppia-arbeidetsamtandretiltak for å møteutfordringene.tilstrekkeligeantallvikarermedrett kompetans er enforutsetningfor at tjenestene skalkunneopplevesforutsigbareog trygge. Målet om nedgangi sykefraværetmåfortsattståsentralt! Overtidsbrukeni sektorener fortsattstor.det harværten økningpå1,6% fra 2013til 2014.Det er viktig at sektorenhartilstrekkelig medvikarermedfagkompetanseog at vakantestillinger blir besattmedrett kompetanse. Kirkeparken omsorgssenter SektorHelseog omsorgtilførestidligereinndratte12,3hjemlersomvil utgjørekr 7.380.000,- årlig til Kirkeparkenomsorgssenter. I tillegg opprettesnye2,75hjemlersomutgjørkr 1.650.000 pr år pågrunnav nyetilbud vedkirkeparkenomsorgssenter. Totalt 15 hjemlervedtasopprettet medtotaltkr 9.030.000,-

34 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE 150 % 130 % 110 % 90 % 70 % 50 % 1 2 4 5 6 7 Prioritering Dekningsgrad Produktivitat Tjenesteindikatorer Hamnmerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Kommunehelsetjenesten - Helse og omsorg Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering per. innbygger 2 261 2 464 2 625 2 934 1 862 2 225 2 995 Dekningsgrad 2 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 15,1 16,9 16,5 16,3 10,8 11,5 15,3 4 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,0 10,4 10,5 12,0 9,8 10,3 10,6 Produktivitet 5 Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer 1 029 904 949 971 1 392 1 202 903 Tjenesteindikatorer 6 Legetimer per. uke per. beboer i sykehjem 0,35 0,30 0,40 0,42 0,49 0,47 0,48 7 Fysioterapitimer per. uke per. beboer i sykehjem 0,57 0,24 0,42 0,25 0,40 0,40 0,35 Kommentarer Tabellen viser at Hammerfest har større netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger enn alle de vi sammenligner oss med; Kostragruppe 12, Finnmark og Sør-Varanger. Vi har også langt flere legeårsverk, med 16,3 årsverk per 10.000 innbyggere, enn de vi sammenligner oss med. Dette gjelder også for fysioterapiårsverkene med 12 årsverk som er høyere enn alle de vi sammenligner oss med. Når det gjelder produktivitet og listelengde så har legene i Hammerfest gjennomsnittlig 971 pasienter mens Kostragruppe 12 og Sør-Varanger har langt flere pasienter per lege mens Finnmark har mindre med 903 pasienter per. lege. Tilsynlegefunksjonen med antall legetimer per beboer i sykehjem er ikke tilfredsstillende og Hammerfest har lavere legetimer enn alle de vi sammenligner oss med. Det samme gjelder for fysioterapitimer per uke per. beboer i sykehjem der tallet er betydelig lavere ifht til alle de vi sammenligner oss med.

HELSEOGOMSORG 35 250% 200% 150% 100% 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Prioritering Dekningsgrad Produktivitat Tjenesteindikatorer Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Pleie ogomsorg Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutgifter pleie ogomsorgper innbygger67 år ogover (hele tusen) 124,5 130,0 119,1 117,6 148,8 128,5 137,4 2 Netto driftsutg. til tilbud til personer m/rusperobl. per innbygger20-66år 632 699 680 612 642 287 334 Dekningsgrad 3 Mottakere av hjemmetjeneste per 1000 innbyggere0-66år 26 29 31 25 23 23 23 4 Mottakere av hjemmetjeneste per 1000 innbygger67-79 år 59 68 77 84 107 76 105 5 Mottakere av hjemmetjeneste per 1000 innbyggerover 80 år 291 313 308 327 441 362 403 Produktivitet 6 Korrigerte brutto driftsutg. per mot. av komm. POtjenester (hele tusen) 392 377 366 438 403 424 414 Tjenesteindikatorer 7 Andelplasser i skjermet enhet for personer med demens 17,0 16,0 19,4 20,0 21,2 21,0 19,0 8 Andelplasser til tidsbegenset opphold 15,7 2,8 18,8 23,0 9 Andelplasser avsatt til rehabilitering 2,3 2,1 2,8 2,9 5,0 6,9 5,5 Kommentarer Tabellenviserat Hammerfestharlaverenettodriftsutgiftertil pleieog omsorgperinnbygger67 år og over,enn alle devi sammenlignerossmed;kostragruppe12, Finnmarkog Sør-Varanger.Vi harstørrebruttodriftsutgifter ifht tilbud til personerm/rusproblemerperinnbygger18-66 år, enn Kostragruppe12 og FinnmarkunntattSør- Varangersomharstørre.Når detgjeldermottakereav hjemmetjenesterper1000innbyggere0-66 år såligger kommunenpånoenlundesammenivå somdevi sammenlignerossmed.menskommunenligger laverefor innbyggere 67-79 år og 80 + enndevi sammenlignerossmed. Brutto driftsutgifterpermottakerav dekommunalepleie- og omsorgstjenestene er noehøyerei Hammerfestenn devi sammenlignerossmed.når detgjelderandelplasseri skjermetenhetsåligger Hammerfest pånoenlunde sammenivå somdevi sammenlignerossmed.vedrørendeplasseravsatttil rehabiliteringsåligger vi betydelig underdevi sammenlignerossmed. Hammerfestligger langtlaverepåantallkorttids/avlastningsplasser ennalle devi sammenlignerossmed.

36 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Et av sektorens mål er kvalitet i tjenestene. Sentral lovgivning viser til at man skal strekke seg mot mer sømløse tjenester, og at en er pålagt å samarbeide på tvers av virksomheter. Det stilles blant annet også krav om at man skal gi flere nye tjenester i hjemmet. Fremtidens tjenester skal også fokusere på innovasjon og kompetanse. Innføring av velferdsteknologi skal bidra til å forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag. For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste i fremtiden er det nødvendig med faglige omstillinger som krever endret og høyere kompetanse og nye faglige tilnærminger. Det vil si behov for en stabil og kompetent bemanning i sektoren. Arbeidet med kompetanseplan for sektoren er igangsatt og skal ferdigstilles i 2015. Helse og omsorgsplan skal utarbeides. Kirkeparken Omsorgssenter medfører en viss omorganisering av våre tjenester, og endring i bruk av våre eksisterende institusjoner. Som følge av dette opprettes en institusjon på sykehjemsnivå for eldre utviklingshemmede i lokalitetene der Bokollektivet har vært. Bygging av 21 omsorgsboliger ved Mellomvannet skal igangsettes. Bygging av bolig for 6 multihandikappede skal også igangsettes. Kjøkkentjenesten etablerer nytt produksjonskjøkken som vil levere mat til institusjonene. Behovet for grunn- og videreutdanning er stort, da en vesentlig andel ansatte er ufaglærte, særskilt innenfor tjenesten for funksjonshemmede Det er viktig at sektoren gir faste ansatte en mulighet til kompetanseheving. I tillegg er det behov for å øke fagbemanningen innenfor tjenesten for funksjonshemmede, hvor vernepleierutdanningen er sentral. Det planlegges etablert distriktsykepleie og vernepleierutdanning ved Campus Hammerfest. Det må fortsatt satses videre på å utdanne og rekruttere fagarbeidere innenfor en rekke fag, både ved å være en attraktiv lærebedrift samt å stimulere ansatte til å ta fagbrev innenfor eget yrke. I tillegg bør vi satse på ungdommer generelt og mobilisering av arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn for å møte framtidas arbeidskraftsbehov. Dette setter krav til god språkopplæring. Folkehelsearbeidet skal fremme helse og forebygge sykdom. Frisklivssentral etableres ved Kirkeparken omsorgssenter med ulike lavterskeltilbud. Det ansettes en50 % stilling i et prosjekt innen LMS (Lærings og mestringstilbud) samt en frisklivsansatt. Nasjonale satsingsområder innen helsesektoren i årene fremover viser at det vil bli økte tilsynslegestillinger og andre allmennmedisinske oppgaver (styrke helsestasjon/ skolehelsetjeneste) i årene fremover. Frisklivstilbud skal utvikles, det tverrsektorielle folkehelsearbeidet skal støttes, i pasientkonsultasjoner skal livsstilsendringer i fokus, og kommunale psykologer skal være et satsningsområde. Hammerfest kommune er tildelt midler til ansettelse av denne. Det er et mål å samlokalisere Tjenesten for rus og psykiatri. Bedre tverrfaglig samarbeid vil legge til rette for bedre styring av tjenesten samt styrke kvaliteten i tjenesten. Tjenesten vil i fremtiden bli berørt av samhandlingsreformen, da det skal innføres kommunal medfinansiering for denne pasientgruppen i 2016. Hammerfest Kommune har klare mål med å få på plass akuttsengene (KAD) i 2015. Helsedirektoratet har gitt midler til dette. Samhandlingsreformen stiller svært store krav til kommunene og hjemmetjenestens utfordring er å mestre stadig større krav og etterspørsel om behandlingsformer som kan utføres i hjemmet. Hjemmetjenesten har fått brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. Hammerfest kommune vil satse på hverdagsmestring i årene fremover, et tverrfaglig samarbeid mellom Ergo- og fysioterapitjenesten og Hjemmetjenesten Det handler om rehabilitering i hjemmet, med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, som gir hverdagsmestring for den enkelte. Målet er at bruker skal være til stede lengst mulig i eget liv og i eget hjem. Det er en stadig tilflytting av mennesker (2-3 brukere per år) med nedsatt funksjonsevne til Hammerfest. Dette medfører at tjenesten for funksjonshemmede stadig vokser. Dette krever økt ressursbruk og faglige utfordringer for tjenesten. Det er mangel på dagaktivitetstilbud til våre tjenestemottakere. Det er et hovedmål å få til et dag/aktivitetstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne.

HELSEOGOMSORG 37 Helseogomsorg R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Fagstabhelse ogpleie 12 123 175 10 763 035 10 411 466 10 211 466 10 211 466 10 211 466 Samhandlingsreformen 17 228 588 2 154 397 - - - - Legetjenesten 23 281 835 18 010 495 21 298 142 22 198 142 22 198 142 22 198 142 ErgoogFysioterapitjenesten 6 671 106 7 006 460 7 273 960 7 223 960 7 223 960 7 223 960 Hjemmetjenesten 25 693 648 24 674 814 25 806 992 25 806 992 25 806 992 25 806 992 Tjenestenfor funksjonshemmede32 516 646 37 340 792 34 475 543 34 475 543 34 475 543 34 475 543 Rusogpsykiatritjenesten 10 242 638 13 671 696 18 160 258 20 755 258 20 755 258 20 755 258 Rypefjordsykehjem 29 676 282 27 970 400 24 136 454 24 136 454 24 136 454 24 136 454 Rypefjordalderspensjonat ogbokollektiv 11 865 905 10 957 419 - - - - Hammerfest pensjonærhjem 6 385 556 6 238 780 - - - - Kjøkkentjenesten 5 037 682 5 507 631 5 531 631 5 531 631 5 531 631 5 531 631 Kirkeparkenomsorgssenter - 771 000 32 689 517 32 589 517 32 589 517 32 589 517 Sum 180 723 061 165 066 919 179 783 963 182 928 963 182 928 963 182 928 963 Endringer 2016-2018somer vedtatt i økonomiplanen2015-2018er: Ytterligerereduksjonleasingkostnader somfølgeav utkjøp biler fra 2016medkr.330.000 Fagskolerusog psykiatri1. assistent.økningkostnaderi 2016kr.35.000Reduseresfra 2017. Midler til prosjektfra Stigmatil verdighet.kostnadsreduksjonrusog psykiatritjenestenfra 2016 kr.85.000 Prosjekthverdagsmestring. Kostnadsreduksjonkr.200.000fra 2017 Frisklivssentralen.Kostnadsøkningfra 2016medkr.106.500 Arbeidstøyfor hjemmetjenesten. Kostnadsreduksjonmedkr.134.099 Et årsverkøremerkettili:ut. Kostnadsreduksjonfra 2017medkr.600.000 Nummer Helseogomsorg B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 HO.2016.36 Økteinntekter resurskrevendebrukere Rusogpsykiatri -800 000-800000 -800000-800 000 HO.2016.37 Nedtakav midler som gjelder kjøp fra kommuner hjemmetjenesten -151 350-151350 -151350-151 350 HO.2016.40 Økningav beredskapstillegg Hammerfest legevakt 100 000 100 000 100 000 100 000 HO.2016.41 Hjemmel kommunepsykologholdes vakant i 2016-900 000 HO.2016.42 Økninginntekter Rypefjordsykehjem -300 000-300000 -300000-300 000 HO.2016.43 Endringbudsjett Isveien -367 464-367464 -367464-367 464 HO.2016.44 Tilsynslege0,7 årsverk 770 000 770 000 770 000 770 000 HO.2016.45 Rusogpsykiatri. 9 årsverk i Idrettsveien 4 950 000 4 950 000 4 950 000 HO.2016.46 Øktbudsjett på ferievikarer hjemmetjenesten 500 000 500 000 500 000 500 000 HO.2016.47 Økteinntekter resurskrevendebrukere TFF -2700 000-2700 000-2700 000-2700 000 HO.2016.48 Økteinntekter matombringing -200 000-200000 -200000-200 000 HO.2016.49 Øktetransportutgifter mat 100 000 100 000 100 000 100 000 HO.2016.50 Kjøpav tjeneste til barnefamilie, Rus-ogpstkiatritjenesten 3 440 000 3 440 000 3 440 000 3 440 000 HO.2016.51 Kjøpav tjenester i påvente av at Idrettsveien ferdigstilles 1 720 000 HO.2016.52 Rekruttering/utdanningsstipend KS.75/15-400 000-400000 -400000-400 000 HO.2016.53 Kommunaleakutt døgnplasser(kad) 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 HO.2016.54 NKSveiledningssenter for pårørende 20 000 20 000 20 000 20 000 Totalt 2 831 186 6 961 186 6 961 186 6 961 186 Økte inntekter ressurskrevendebrukere Rus- og psykiatritjenesten Brukerei Rus- og psykiatritjenestenharfått innvilget øktevedtak,noesomresultereri øktekostnader. Andelenav denneøkningenvil gi økteinntekteri størrelsesordenkr 800000,-. Nedtak av midler somgjelder kjøp fra kommuner Hjemmetjenesten Hjemmetjenestenharikke behovfor å kjøpetjenesterfra andrekommuner.budsjettpostenpåkr 151350,- fjernes. Økning av beredskapstilleggethammerfest legevakt Kostnadeneknyttettil beredskapstillegget legenevedlegevaktaharværthøyereennbudsjetterti 2015.Det økesderformedkr 100000,-.

38 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Hjemmel Kommunepsykolog holdes vakant i 2016 Det har vært problemer med å få besatt stillingen som kommunepsykolog. Av den grunn er det besluttet at den holdes vakant i 2016. Kostnadene som frigjøres her er kr 900 000,-. Økning av inntekter Rypefjord sykehjem Historiske tall viser at egenandelene fra NAV har økt de siste årene pga av at beboerne har høyere inntekter enn tidligere. Man har derfor valgt å øke inntektene med kr 300 000,-. Endringer budsjett Isveien I forbindelse med at Isveien omgjøres til institusjon vil en få en reduksjon i driften på kr 367 464,-. Tilsynslege 0,7 årsverk Oppstarten av Kirkeparken omsorgssenter har resultert i et større antall pleie- og omsorgsplasser i kommunen. I den forbindelse er det nødvendig å øke tilsynslegefunksjonen og legger inn et 0,7 årsverk til en kostnad på kr 770 000,-. Rus og psykiatri; 9 årsverk i nye Idrettsveien fra 2017 Nye Idrettsveien 56-58 skal gjenoppbygges og bli et tilbud med heldøgns bemanning for ROP-brukere. Dette tilsier 9 nye årsverk i tjenesten som vil beløpe seg til kr 4 950 000,- fra 2017. Økt budsjett på ferievikarer Hjemmetjenesten Budsjettet på ferievikarer i hjemmetjenesten har de siste årene vært for lavt, derfor økes nå denne posten med kr 500 000,-. Inntekter ressurskrevende brukere på dagsenter TFF Det planlegges oppstart av et dagsenter for brukere i Tjenesten for funksjonshemmede. Dette vil generere inntekter på ressurskrevende brukere i størrelsesorden kr 2 700 000,-. Økte inntekter matombringing Kjøkkentjenesten har en økende etterspørsel fra hjemmeboende på leveranse av middag. Dette har resultert i større inntekter på tjenesten og budsjettet justeres i henhold til dette med kr 200 000,-. Økte transportutgifter mat En forutsetning for driften av produksjonskjøkkenet er at maten transporteres ut til institusjonene så snart den er ferdig og nedkjølt. Beregninger viser at dette vil bli en årlig kostnad på kr 100 000,-. Kjøp av tjeneste til barnefamilie, Rus- og psykiatritjenesten Kjøp av tjenester da kommunen ikke har kapasitet og kompetanse til å håndtere dette selv. Kostnaden for dette vil være kr 3 440 000,-. Kjøp av tjenester i påvente av at nye Idrettsveien ferdigstilles Kjøp av tjenester da kommunen ikke har kapasitet og kompetanse til å håndtere dette selv. Når Idrettsveien 56-58 er ferdigstilt vil kommunen håndtere dette selv. Kostnaden beløper seg til kr 1 720 000,-. Rekruttering/utdanningsstipend jmf. KS 75/15 I forbindelse med oppstart av lærer- og vernepleierutdanning i Hammerfest ønsker Hammerfest kommune å gi støtte til deltakerne her. Sektor Helse og omsorg bidrar med kr 400 000,- til dette formålet. Kommunale akutt døgnplasser, KAD Kad-senger skal lokaliseres i tilknytning til legevakten v/finnmarkssykehuset. Kr 2.000.000,- vil utgjøre kommunens andel i forbindelse med ombygging og drift. NKS Veiledningssenter for pårørende (KOU 23.03.2015) Årlig økonomisk støtte til NKS veiledningssenter for pårørende med kr 20.000,- pr år jfr pkt 8.2 i Plan for rus og psykisk helsearbeid.

KULTUR OGSAMFUNN 39 Sektorfor kultur og samfunnomfattervirksomhetenekommunaltekniskdrift, kultur og idrett, voksenopplæringssenteret og brannog redning.det er derforen sektormedet stortspenni ansvarog fagområder. Sykefravær Sykefraværet i sektorener betydeliglavereennsamletfor Hammerfestkommune.Det betyrlikevel ikke at det fortsattskalværefokuspåå opprettholdeenslik utvikling, og i tillegg hasommål at sykefraværeti løpetav planperiodenblir redusertmed0,5% poengfra 5,4 % pr. 1.1.2016til 4,9 % vedutgangenav 2019. Somdetfremgårav tabellenunderøktesykefraværetfra 5,5% poengi 2013til 6,1% poengi 2014.Dervedble ikke målsetningenoppnådd,daslikt fraværøktemed0,6% poengfra 2013og var ogsåtilsvarendebakmålet om et samletfraværpå5,5% vedutgangenav 2014. Reduksjon i bruk av overtid. Bruk av overtidi 2014øktesammenlignetmed2013,fra 7929timer i 2013til 9296timer i 2014.Bruk av overtid i forbindelsemedvinterveivedlikeholdetog oppdekningav vakanserved110 sentralener deviktigsteårsakene til økningafra 2013.Sammenlignetmedmåltallenevedutgangenav 2014innebærer detat deter et negativt avvik mellommål og resultatsålangtpåkr. 185.000. Reduksjonbruk avovertid (Virkningi hele tusen) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 0 125 250 375 500 625 750 800 Resultat 694 612-547 Reduksjon i lekkasjeandelpå vannledningsnettet. En gjennomgangav tilstandenpåkommunensvannledningsnettvisteat omtrenthalvpartenav vannetsom strømmergjennomnettetrennerut igjen i form av styrt tappingmot frost om vinterenog lekkasjer.dette indikereret behovfor saneringog renoveringav nettet,noesomble igangsattetterat hovedplanvannble vedtatt. GjennomSentrumsprosjektet er netteti dedeleneav kommunendetomfatterrenovert,mendeter fortsattmange utfordringerfremover.det er enmålsetningå reduserelekkasjeandeleni løpetav planperiodenfra 52 % til 25 % innen2018. For 2014var detet mål å få detredusertmed5 %, noesomfor øvrig ble oppnåddmedgodmargin, dalekkasjeandelenvedutgangenav 2014er beregnetil 30 %. Antall utlån frahammerfestbibliotek (heletusen) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 54,5 57,0 60,0 63,0 66,0 70,0 Resultat 51,8 44,5

40 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Antall utlån ved Hammerfest bibliotek. I 2014 ble det som tabellen under viser foretatt 44590 utlån. Det var ca. 10.000 færre utlån enn målet for året og betydelig lavere enn i 2013. Noe kan forklares med dårligere tilgjengelighet, da det var stengt på mandager og det faktum at det er en utvikling i retning av at flere benytter seg av nettløsninger (e bøker). Antall utlån fra Hammerfest bibliotek (hele tusen) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 54,5 57,0 60,0 63,0 66,0 70,0 Resultat 51,8 44,5 Andel av bosatte flyktninger over i arbeid eller utdanning. Som det fremgår av tabellen under gikk 73 % av de som deltok i introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning etter at programmet var gjennomført. Det var noe bedre enn både målet for 2014 og resultatet for 2013. Vårt mål om å ligge flatt på 70 % for hele perioden er for øvrig langt mer ambisiøst enn det målet som er satt på landsbasis ( 55 % ). Det faktiske resultatet for landet utgjorde totalt 47 % i 2014. Bosetning flyktninger 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mål 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 23,0 % Resultat 70,0 % 73,0 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 1 2 3 4 5 6 Prioritering Dekningsgrad Hamnmerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Brann og ulykkesvern Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Brann - Netto driftsutgifter per. innbygger i kroner 1 574 1 985 1 952 2 034 1 109 1 035 1 243 2 Herav tjeneste 339 1 238 1 653 1 766 1 848 1 061 953 1 145 3 Herav tjeneste 338 336 331 186 186 48 83 98 Dekningsgrad 4 Årsverk i brann og ulykkesvern per 1000 innbyggere 2,72 2,68 2,72 2,88 1,47 1,25 5 Årsverk til funksjon 338 per 1000 innbyggere 0,40 0,40 0,39 0,29 0,29 0,35 6 Årsverk til funksjon 339 per 1000 innbyggere 2,32 2,28 2,33 2,59 1,17 0,90 Kommentarer. Som tabellen viser utgjør driftsutgiftene per. innbygger omtrent det dobbelte av det sammenlignbare kommuner i gruppe 12 har, med h.h.v. kr. 2034 og kr. 1058. Forholdet er omtrent det samme både på tjeneste 339, som er beredskap mot branner og tjeneste 338, som er forebygging av branner.

KULTUR OGSAMFUNN 41 Ogsåmålt i antallårsverkvisertalleneat dekningsgradener høysammenlignetmedandrekommuner.i og med at detikke foreliggertall for kommuneri gruppe12, er detbestesammenligningsgrunnlaget SørVaranger kommune,somer påstørrelsemedhammerfestkommune.i 2014utgjordeantallårsverk2,88per. 1000 innbyggere.tilsvarendetall for SørVarangerkommunevar 1,66årsverk. Av dettekandetslåsfastat Hammerfestkommunebrukerforholdsmessigmyeressurserpåområdene forebyggingog beredskapmot branner,og dai særliggradberedskapmot branner. Detteharsammenhengmedat deter 4 personerpåkasernertvakt til enhvertid vedvirksomheten.sørvaranger kommuneharikke tilsvarendedekningnårdetgjeldervaktordning.det sammegjelderfor demindre kommunenei Finnmark,somstortsetthardeltidsmannskaper somrykker ut vedbrannerog andreulykker etter varslingi forkant. 600% 400% 200% 0 % -200% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prioritering Hamnmerfest Kostragruppe12 Finnmark SørVaranger Kultur ogidrett Prioritering Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 1 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggeri kroner 4 186 4 505 4 052 4 954 2 805 2 736 2 991 2 * Heravaktivitetstilbud barn ogunge 285 324 292 272 182 202 212 3 * Heravfolkebibliotek 389 428 421 461 496 394 473 4 * Heravkino 13 5-28 -10 154 66 69 5 * Heravmuseer 176 180 134 159 339 109 159 6 * Heravkunstformidling 126 153 130 124-55 36 7 * Heravidrett 84 45 101 84 6 304 173 8 * Heravkommunale idrettsbygg oganlegg 1 218 1 342 891 1 461 1 167 646 888 9 * Heravkultur ogmusikkskoler 389 464 470 520 387 399 392 10 * Heravandre kulturaktiviteter 151 374 105 84 59 241 194 11 * Heravkommunale kulturbygg 1 356 1 189 1 536 1 793 11 317 395 Kommentarer. Somdetfremgårav tabellenbrukerhammerfestkommunekr. 2.100merper. innbyggerennsammenlignbare kommuneri kostragruppe12 samletfor kulturområdet.merforbruketfremkommersærligpåområdene kommunaleidrettsbyggog anleggog kommunalekulturbygg,hvor merkostnadeneperinnbyggerer kr. 2.130 høyereennsammenlignbarekommuneri kostragruppe12. Detteskyldesat Hammerfestkommuneeierenstørreandelav byggeneog anleggen ennøvrigekommunerog at kulturhuset(aks) var et stortøkonomiskløft somi vesentliggradoverstigerkostnaderøvrigekommunerhar nårdetgjelderkommunalekulturbygg.

42 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE 400 % 300 % 200 % 100 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 Prioritering Dekningsgrad Tjenesteindikator Hamnmerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Kommunalteknisk drift Hammerfest S-Var. K.gr.12 Finnm. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Prioritering 1 Netto driftsutgifter per innbygger kommunale veier og gater 1 591 1 456 1 220 1 496 1 057 1 378 1 561 2 Brutto investeringsutgifter kroner per innbygger samfertsel i alt 5 984 3 363 9 457 5 163 1 468 1 511 1 669 3 * Herav kommunale veier og gater 1 816 1 478 7 207 1 944 1 417 1 130 829 Dekningsgrad 4 Gang og sykkelveier i km som er kommunalt ansvar 7 7 9 7 5 18 12 5 Andel kommunale veier og gater med fartsgrense under 40 km/t 38,5 % 38,5 % 36,9 % 37,7 % 25,7 % 37,2 % 26,8 % Tjenesteindikator 6 Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 48,7 % 48,7 % 50,0 % 47,5 % 54,3 % 33,8 % 48,3 % 7 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede per 10.000 innb. 23 24 23 23 12 16 15 Kommentarer. Som det fremgår av tabellen utgjør netto driftsutgifter per. innbygger til formål kommunale veier og gater i overkant av kr. 200 mer enn i sammenlignbare kommuner i kostragruppe 12. Dette skyldes i all hovedsak vintervedlikeholdet som går ut på å holde veier og gater åpne til en hver tid. Når det gjelder investering i samferdsel inkl. kommunale veier og gater, viser tabellen at Hammerfest kommune bruker vesentlig mer til dette formålet enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 12. Investering i veier og gater foretas etter prioriteringer som er nedfelt i dokumentet «Hovedplan vei», hvor det årlig avsettes kr. 6 mill til formålet. På nasjonalt nivå er det en utfordring å få bosatt flyktninger i samme tempo som vedtakene om å bli bosatt i en kommune foretas. Per. d.d. sitter ca. 5000 personer i ulike mottak og venter på å få tildelt sin bosettingskommune. Mange av disse har sittet i flere år og ventet på å bli bosatt i en kommune. En slik situasjon er lite verdig i en velferdsstat som Norge. Hammerfest kommune har nylig gjort vedtak om å bosette 140 flyktninger de neste 4 årene, herunder 5 enslige mindreårige hvert år. Hittil har vi greid å bosette det antallet som kommunen har forpliktet seg til, men det er hele tiden en utfordring å skaffe egnede og store nok boliger til denne målgruppen. Ett tiltak som ble iverksatt i 2014 var at kommunestyret vedtok å kjøpe 5 boliger som skulle benyttes til slik bosetting. Per. d.d. er 4 innkjøpt og 2 er tatt i bruk. Utover dette skjer bosetting i stor grad ved å leie hos private utleiere, i tillegg til de boenhetene som kommunen selv eier og disponerer utover de som er nevnt innledningsvis. Som følge av den nylig oppståtte flyktningestrømmen til Norge fra Russland via Storskog har det oppstått et akutt behov for å opprette transittmottak for nyankomne flyktninger. Formålet med slike mottak er å foreta nødvendige registreringer og kontroller før flyktningene sendes videre til mer ordinære flyktningmottak. I vår kommune er det blitt etablert et transittmottak i brakkeriggen til Statoil på Rossmolla. Det er inngått avtale mellom Hero Norge og Statoil, der Hero Norge skal drifte mottaket. Som følge av en sprengt mottakskapasitet ved de ordinære mottakene, må det påregnes at flyktningene blir værende noe lenger enn inntil 10 dager ved transittmottaket. Det vil med stor sannsynlighet medføre noe press på flere av kommunens tjenester, ikke minst behov for helsetjenester.

KULTUR OGSAMFUNN 43 Dagenshøyderedskapsombrannog redningdisponererble innkjøpti 1991.Det er p.t. uteav drift og detanses ikke som økonomiskforsvarligå repareredetvurdertoppmot kost/nytte,dadeter 25 år sidenanskaffelsenble foretatt.det foreliggerderforplanerom å anskaffenytt utstyr.det er foreløpigkostnadsberegnet til ca.kr. 7 mill og vil bli vurdertanskaffeti 2015. Prosessenmedå samlokaliserenødetatenei Hammerfesthaddeliten progresjoni 2014,dapolitiet, somer prosessleder i prosjektet,haddeeninterngjennomgangav strukturog oppgaveløsninger i fremtidenspoliti, noe sombl.a. harresulterti et forslagom å leggevestfinnmarkpolitidistrikt undertromspolitidistrikt. Endelig avgjørelseer ikke tatt, og prosessenmedå sepåsamlokaliseringvil bli gitt prioritet i 2015. Hammerfestkommunebrukermerressurserpåkulturformålennsammenlignbarekommuner.Det er derforet mål om at dennegativeforskjelleni inntekterog utgifter kontinuerligskalreduseres.det harmedførtat hvert arrangementvedarktisk kultursenterblir kostnadsførtfor å senærmerepådetteforholdet,og ut fra denerfaring tilpassei noengradtilbudenesomblir gitt innenområdet.det satsesderforpåå kunneproduserei egenregi flere størrekursog konferanserfremover.bl.a. haraks i 2015overtattflere av disserollenesomeksterne aktørertidligereleverte,noesomgir bedreinntjening. Biblioteketsrolle er i endringfra å væreenutlånsinstitusjontil ogsåå kunnebli enarenafor formidling av kunnskapog informasjongjennomulike arrangementer.slik byggeter utformeti dager detforholdsvislite hensiktsmessigog deter derforforetattenmulighetsstudiefor å senærmerepåpotensialetog hvordanbygget kanendresfor å tilpassesegtil disseendringene.sektorenønskerå kommeet skritt viderei prosessenvedå gjennomføreet skisseprosjekt.det vil dannegrunnlagetfor å kunnesøkepåeksternemidler og beregneegen finansieringav eneventuellombyggingog bedreutnyttelseav lokalenei bygget. Etterat avtalenmedavinor ble terminertmedio2011,hardetoppståttet betydelignegativtbudsjettavvikved brannog redning.i 2014utgjordeavviketca.kr. 6 mill. Ved budsjettbehandlingafor 2015og økonomiplanenfor 2015 2018fikk virksomhetenstyrketsi budsjettrammemedkr. 2 mill. Det vil likevel værevanskeligå oppnå budsjettbalanseframoverutenat virksomhetentilføresenytterligereøkningi størrelsesordenca.kr. 2 3 mill. Eksterneinntektersomdet ble forutsattskullekompenserefor noeav bortfalletvedat avtalenutløp,harikke værti samsvarmeddetsomble lagt til grunn,og disseharavveketmed ca.kr. 2 mill. hvert år. Brannog redning jobberfor å reduseredettegapet,deravinor pånytt kanværeenmulighettil å få avtalemed. Kultur ogsamfunn R:2014 B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 VO-senteroginnvandrertjenesten16 241 450 15 307 235 19 186 515 19 186 515 19 186 515 19 186 515 Kultur ogidrett 29 854 841 31 015 353 30 154 943 30 154 943 30 154 943 30 154 943 Kommunaltekniskprosjekt ogdrift20 993 506 21 781 052 23 068 651 23 068 651 23 068 651 23 068 651 Brannogberedskap 18 249 388 14 792 125 16 146 125 16 146 125 16 146 125 16 146 125 Selvkost 402 026 - -27349 989-27349 989-27349 989-27349 989 Sum 85 741 211 82 895 765 61 206 245 61 206 245 61 206 245 61 206 245 Endringer 2016-2018somer vedtatt i økonomiplanen2015-2018er: Fornyelseav yrkessjåførbevis.kostnadsreduksjonfra 2016kr.150.000 Opprustninglekeplasser.Kostnadsreduksjonkr.250.000fra 2017

44 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Nummer Kultur og samfunn B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 KS.2016.40 Økning av internsalg ved Hammerfest kulturskole -165 000-165 000-165 000-165 000 KS.2016.41 Møtegodtgjørelse ungdomsrådet 51 906 51 906 51 906 51 906 KS.2016.42 Reduksjon av kursmidler på vann og avløp -400 000-400 000-400 000-400 000 KS.2016.43 Besparelse Kultur og samfunn pga omorganisering -759 135-759 135-759 135-759 135 KS.2016.44 Økt tilskudd til museet 25 800 25 800 25 800 25 800 KS.2016.45 Økt tilskudd til Den norske kirke 181 000 181 000 181 000 181 000 KS.2016.46 Økning med 1 årsverk for innvandrerveileder/tiltaksveil 600 000 600 000 600 000 600 000 KS.2016.47 Økt introduksjonslønn 1 700 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 KS.2016.48 Helårsvirkning av et nytt årsverk som boveileder for per 300 000 300 000 300 000 300 000 KS.2016.49 Økt integreringstilskudd -3 500 000-3 500 000-3 500 000-3 500 000 KS.2016.50 Økning i driftsbudsjett for brann og redning 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 KS.2016 Inntektsøkning -1 097 383-1 097 383-1 097 383-1 097 383 Totalt -2 062 812-2 062 812-2 062 812-2 062 812 Økning av internsalg ved Hammerfest kulturskole Da reelle inntekter fra internsalg av tjenester som leveres fra kulturskolen til andre sektorer er høyere enn budsjettert, justeres dette opp med kr. 165.000 pr. år i hele økonomiplanperioden. Møtegodtgjørelse Ungdomsrådet Det ble i sak PS 55/15 fattet vedtak om at medlemmer som blir valgt til ungdomsrådet skal gis møtegodtgjørelse på lik linje med medlemmer i øvrige politiske utvalg. Ordningen gjelder fra og med kalenderåret 2016 og gir virkning i hele økonomiplanperioden. Reduksjon av kursmidler på vann og avløp Da det er avsatt for mye midler til kurs som gjelder faglig oppdatering for ansatte innen drift av vann og avløp, reduseres posten med kr. 400.000 pr. år i hele økonomiplanperioden. Besparelse Kultur og samfunn pga omorganisering Kultur og samfunn er inne i en prosess med å øke antall virksomheter. Som en følge av dette inndras stillingen som virksomhetsleder for kultur og idrett med virkning fra og med 01.01.2016. Besparelsen utgjør kr. 759.135 pr. år i hele økonomiplanperioden. Økt tilskudd til museet Hammerfest kommune er deltaker i et interkommunalt samarbeid om drift og utvikling av museer i vår region. Tiltaket gjelder ordinær prisstigning og gis virkning i hele økonomiplanperioden. Økt tilskudd til Den norske kirke Hammerfest kommune har ansvar for å bevilge midler til drift, vedlikehold og utvikling av Den norske kirke, herunder også nødvendige midler til å investere i kirkebygg, gravplasser og annen tilstøtende infrastruktur. Beløpet gjelder ordinær prisstigning og gis virkning i hele økonomiplanperioden. Økning med 1 årsverk for innvandrerveileder/tiltaksveileder Det ble i sak PS 107/15 fattet vedtak om bosetting av flyktninger for perioden 2016 2019. Som følge av en økning i antallet som skal bosettes de nærmeste årene, foreslås det å opprette 1 årsverk som innvandrer - / tiltaksveileder. Økt introduksjonslønn Som en følge av en betydelig vekst i antall bosatte flyktninger både hittil i 2015 og de nærmeste årene, vil kostnadene til introduksjonslønn til flyktninger øke betydelig. Disse midlene er lovfestet og gjelder i de 2 første årene etter bosetting. Det foreslås derfor å øke budsjettposten med kr. 1.700.000 for hvert år i hele økonomiplanperioden. Helårsvirkning av et nytt årsverk som boveileder for perioden 2015-2017 Det ble i sak PS 42/15 fattet vedtak om å opprette midlertidig stilling som boveileder i tidsrommet 01.07.2015 31.12.2017 som følge av vedtaket om å øke antall bosatte flyktninger fra Syria og de som fortsatt sitter i mottak. Det ble ved en inkurie ikke beregnet årsvirkning for tiltaket utover budsjettåret 2015. Det foreslås derfor å øke den økonomiske virkningen av tiltaket med kr. 300.000 pr. år i perioden 2016 2017. Etter dette tidspunktet tas tiltaket ut av økonomiplanen.

KULTUR OGSAMFUNN 45 Økt integreringstilskudd Somenfølgeav økt bosettingav flyktninger hittil i 2015og denærmesteårene,vil inntektenefra «statlige integreringstilskudd»økedekommendeårene.det foreslåsderforat budsjettpostenøkessamletmedkr. 3.500.000for hvertav årenei økonomiplanperioden. Inntekteneinntektsførespåfellesområdetog ikke påkultur og samfunn. Økning i driftsbudsjett for brann og redning Det visestil kvartals og årsrapporteringom at driftsbudsjettetil Hammerfestbrannog redningharhatt et betydeligmerforbrukfra dettidspunktavtalenmedavinor ble terminerti 2011.Virksomhetenble tilført en økningmedkr. 2 millioner fra og med2015.det er behovfor ytterligeretilførsel av driftsmidlerfor at budsjettet skalkunnebalansere.det foreslåsderforå tilføre virksomhetenkr. 1 million i økningfra og med2016.tiltaket gjelderfor heleøkonomiplanperioden. Inntektsøkning Økningi inntektersomfølgeav økt salgog øktesatseri gebyrregulativet.

46 ØKONOMIPLAN 2016-2019HAMMERFESTKOMMUNE Økonomiplan(Talli hele tusen) R:2014 B:2015 B:2016 B2017 B:2018 B:2019 Inntekter - - - - - - Salgav driftsmidler ogfast eiendom 532-3 500 - - - Andresalgsinntekter - - - - - - Overføringermed kravtil motytelse 18 152 10 964 16 964 864 6 864 - Kompensasjonfor merverdiavgift 41 701 - - - - - Statligeoverføringer - - - - - - Andreoverføringer - - - - - - Renteinntekter ogutbytte - - - - - - Suminntekter 60 385 10 964 20 464 864 6 864 - Utgifter - - - - - - Lønnsutgifter 6 - - - - - Sosialeutgifter - - - - - - Kjøpavvarer ogtj sominngåri tj.produksjon 225 937 141 450 291 960 115116 23 160 - Kjøpavtjenester somerstatter tj.produksjon - 1 900 1 000 - - - Overføringer 42 001 - - - - - Renteutgifter ogomkostninger 5 087 - - - - - Fordelteutgifter 3 531 - - - - - Sumutgifter 276 562 143 350 292 960 115116 23 160 - Finanstransaksjoner - - - - - - Avdragpå lån 11 023 20 228 10 000 10 000 10 000 10 000 Utlån 55 203 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Kjøpavaksjer ogandeler 4 787 2 325 2 425 2 525 2 625 2 725 Dekningavtidligere års udekket - - - - - - Avsatttil ubundneinvesteringsfond 8 - - - - - Avsatttil bundneinvesteringsfond - - - - - - Sumfinansieringstransaksjoner 71 022 72 553 62 425 62 525 62 625 62 725 Finansieringsbehov 287 198 204 939 334 921 176777 78 921 62 725 Dekketslik: - - - - - - Brukavlån 226 005 145 000 274 921 116777 50 000 50 000 Salgavaksjer ogandeler - - - - - - Mottatte avdragpå utlån 8 093 20 228 10 000 10 000 10 000 10 000 Overførtfra driftsregnskapet 49 222 39 711 50 000 50 000 18 921 2 725 Brukavtidligere års udisponert - - - - - - Brukavdisposisjonsfond - - - - - - Brukavbundnedriftsfond - - - - - - Brukavubundneinvesteringsfond - - - - - - Brukavbundneinvesteringsfond 3 879 - - - - - Sumfinansiering 287 198 204 939 334 921 176777 78 921 62 725 Udekket/udisponert - - - - - - Låneopptakenei 2016og 2017er for høyei forhold til å få enforsvarliggjeldsgrad.dettekanforsvaresunder forutsetningav detikke kommerytterligereinvesteringsprosjekter i 2018og 2019somkreverlåneopptak. Finansiering B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Sum Låneopptakdiverse 179621000 31 056982 210677982 LåneopptakVAR 45 300000 35 720000 - - 81 020000 Låneopptakstartlån 50 000000 50 000000 50 000000 150000000 Egenkapitalfra drift 50 000000 50 000000 18 921000 2 725000 121646000

INVESTERINGER2016-2019 47 Investeringerdiverse Tidligere B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Rent/Avd Diversemindre investeringer 5 000000 5 000 000 5 000000 5 000 000 5 000000-300000 Utbyggingsavtaler 5 000000 3 000 000 - - - - - Reguleringsplannyeboligområder - - 600000 600 000 600000-36 000 Sørøyapå langs - - 2 000000 - - - 40 000 * Refusjonfra andre - - -1200000 - - - -24000 Nysentrumsplanfor Hammerfest - 250 000 1 250000 - - - 25 000 EgenkapitalinnskuddKLP - 2 325 000 2 425000 2 525 000 2 625000 2 725 000 206000 Baksalenskole 3 764017 20 000 000 150000000 25 235 982 - - 9 345919 NybarnehageBaksalen - 600 000 1 000000 28 000 000 - - 1 546667 OpprustningavSjøgataogRådhusplassen1 000000 6 000 000 7 000000 8 000 000 - - 300000 Rehabiliteringogoppgraderingav sneskjermer - 1 000 000-1 000 000 1 000000-40 000 Skredsikring 4 231547 500 000 12 000000-12 000000-480000 * Refusjonfra andre - - -6000000 - -6000000 - -240000 Hovedplanvei 2 396388 6 000 000 4 000000 3 000 000 2 000000-180000 Finduspromenaden 18 879173 4 800 000 7 600000 - - - 405333 Nyvei/Turveibelysning 430313 600 000 400000 400 000 400000-24 000 Trafikksikkerhetstiltak 2 160000 2 160 000 2 160000 2 160 000 2 160000-129600 * Refusjonfra andre -700000-864000 -864000-864000 -864000 - -51840 Maskinertil veivedlikehold 6 809846 2 000 000 2 800000 1 000 000 - - 76 000 Oppgraderingav fortau/skifer 1 500000 1 000 000 1 000000 - - - 20 000 AvfallsplassKvalfjord - 500 000 4 500000 5 000 000 - - 190000 Veiogbru parkeringsplasskirkegården - 500 000 7 000000 - - - 140000 Hovedplanvann 38 800000 29 000 000 24 000000 25 000 000 - - 2 613333 Hovedplanavløp 34 810000 26 000 000 21 300000 10 720 000 - - 1 707733 Bredbånd/MobildekningHønseby - - 1 750000 - - - 35 000 Kombibåtkai Akkarfjord - - 600000 - - - 12 000 Omsorgsboligermultihandikappede - - 25 000000 - - - 1 333333 * Refusjon/tilskudd - - -8300000 - - - -442667 Krisesenter - - 12 000000 - - - 640000 * Refusjon - - -600000 - - - -32000 * Salggammeltkrisesenter - - -3500000 - - - -186667 Startlån - - 50 000000 50 000 000 50 000000-3 000000 Suminvesteringer 124 081284 110371 000 324921000 238422 982 82 912880 24 573 746 21 848746 Diversemindre investeringer Posteninneholderbiler, inventarog utstyrmedeninnkjøpsprismellom100000og 500000.Gjelderinnkjøp innenforalle områderog ledergruppenprioritererinnkjøpeneut i fra sektorenesamledebehov. Reguleringsplannye boligområder For å sikreat Hammerfesthartilstrekkeligtilgangpånyeboligtomterskaldetutarbeidesenreguleringsplan pr. år, medutgangspunkti vedtattdelplanfor Hammerfest/Rypefjord.De aktuelleområdenevil følgeen prioritert liste for utbygging. Sørøyapå langs Hammerfestog Hasvikkommunerharhattsamtalerom å tilretteleggefor økt friluftsliv på Sørøya. Formåleter å utvikle friluftsliv påkystensommerkevareog identitetfor kommunene,og å forankredetinn som strategifor bolyst,trivsel og friskhet.ettersuksessenmedtilr etteleggingav turløyper,fyrvokterveien,to turhytter,engapahukog info. Portal pånordresørøyai perioden2007-2013,er detet ønskeom å videreføre arbeidetmedog etablereenmerkettursti fra Akkarfjord til Sørværi Hasvikkommune.Turstienvil bli påca. 108km, inkl. enavstikkerpå5. km til Sandøybotn.I turstieninngårtre enkleturhytterog tre gapahuker,som oppføresi Hasvikkommune.Kostnadsfordelingsforslag: Hammerfestkommunegårinn med800000,hasvik kommune200000 offentligetilskuddsmidler100 000,rest900000via privatesponsorer(eks.oljeselskaper). Ny sentrumsplanfor Hammerfest Utarbeidelseav ny reguleringsplanfor sentrumutføresi 2015/16.Underarbeidetmeddelplanenefor Hammerfestog Rypefjordkom detfrem i en rekkemøterat beboereog næringslivønsketendringeri sentrumsplanen. Hammerfesthargjennomgåttstoreforandringerdesenereåreneog eksisterendeplanfor sentrumfra 2003måregnessomdelvisutdatert. Egenkapitalinnskudd KLP Generelløkningav egenkapitalinnskuddklp

48 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Baksalen skole Ny Baksalen skole er nå i prosjekteringsfase. Målsetning er at skolen er ferdigstilt høsten 2017. Ny barnehage i Baksalen Det er igangsatt arbeid med forprosjekt for å benytte deler av gamle Baksalen skole til ny barnehage. Synergieffekter med nye Baksalen skole vil bli utnyttet og forprosjekt vil fremlegges i 2016. Opprustning av Sjøgata og Rådhusplassen. På grunn av manglende eksterne midler er det en betydelig underdekning i finansieringen, anslått til 28 mill for å gjennomføre planene som vedtatt. (18 mill i manglende refusjoner og 10 mill i kostnadsøkning). Det arbeides med endring av planer hvor en ser avslutningen av Finduspromenaden sammen med Rådhusplassen og havneløsning. Kostnads reduserende tiltak vurderes og mulighetene for å dele opp prosjektet vurderes. Rehabilitering og oppgradering av sneskjermer Det foreslås avsatt kr. 2 mill samlet for årene 2017 2019 i økonomiplanen. Som følge av andre prioriteringer og det faktum at det ved årets slutt vil være midler igjen på posten som kan overføres, foreslås det ikke avsatt midler i investeringsbudsjettet for 2016 til formålet. Skredsikring Hammerfest Kommune har søkt NGI om 50% tilskudd, kr 6 mill, for å gjennomføre skredsikring på Fuglenesveien 11-21 i 2016. Dette i h.h.t tidligere kartlegging og prioriteringer. Hovedplan vei Med unntak av 2014, har budsjettrammen de siste årene ligget på kr. 6 mill pr. år. I 2014 ble budsjettet redusert til kr. 2mill. Årets avsetning på kr. 6 mill er på det nærmeste disponert. For 2016 foreslås det avsatt kr. 4 mill til formålet og kr. 5 mill samlet for årene 2017 2019 i økonomiplanen. Det er fortsatt uløste behov når det gjelder reasfaltering av kommunale veier. Videre er det behov for renovering, reparering og oppgradering av kommunale veier i distriktene i kommunen. Finduspromenaden Finduspromenaden bygges stort sett i h.h.t vedtatt plan på strekningen Storelva til Domus i løpet av 2015. På ubebygd område ved Strandparken etableres midlertidig løsning for å oppnå helhetlig bruk. Området Domus- Rådhusplassen gjennomføres i 2016 og sees i forhold til Rådhusplassen og havneløsning. Ny vei/turveibelysning Det foreslås avsatt kr. 400.000 til formålet i 2016 og kr. 800.000 samlet for perioden 2017 2019 i økonomiplanen. Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås avsatt et årlig beløp på kr. 2.160.000 til formålet i 2016 2019 i økonomiplanen. Tiltakene gjennomføres i samsvar med vedtatt trafikksikkerhetsplan og det forutsettes ekstern finansiering fra Finnmark fylkeskommune med 40 % av avsatt beløp. Maskiner til veivedlikehold Det er behov for å skifte ut en av hjullasterne i 2016. Det foreslås derfor avsatt kr. 2.800.000 til dette formålet. For resten av økonomiplanperioden foreslås det avsatt kr. 1.000.000. Det innebærer et svært moderat investeringsnivå for slikt materiell i resten av perioden. Oppgradering av fortau/skifer Flere gårdeiere bestilte i 2014 fortausvarme utenfor sine gårder, og disse tiltakene ble utført høsten/vinteren 2014/2015. Det foreslås å sette av et beløp på kr. 1.000.000 som kommunalt tilskudd også i 2016 for å prøve å få med flere gårdeiere. Avfallsplass Kvalfjord Den tidligere avfallsplassen i Kvalfjord ble avviklet rundt år 2000. Ansvaret for avvikling av plassen ble lagt til daværende Kvaløya avfallsselskap. Kostnadene i denne sammenheng ble lagt inn i avfallsgebyrene. Avfallsplassen ble avviklet i henhold til daværende krav. Noen år etter engasjerte miljøvernavdelingen hos fylkesmannen en konsulent til å ta forurensingsprøver av grunnen i området. Konsulentens rapport viste til dels stor forurensing av deler av grunnen i området. Dette har ført til at Fylkesmannen ga kommunen pålegg om å fjerne forurenset grunn i området. Av uviss grunn ble dette ikke fulgt opp av begge parter. I 2013 mottok kommunen et brev fra fylkesmannen med pålegg om opprydding.

INVESTERINGER2016-2019 49 I etterkanthardetværtkontaktmellomkommunenog fylkesmannenom saken.fylkesmannenharakseptertat dettasnyeprøverav grunnenfor å sepåom forurensingenhar avtatt.årsakentil dennyeprøvetakingener i sin helhetknyttettil fremtidigekostnader. Basertpådenkonklusjonensomframkommeri rapportenfra Norconsultsomnylig er blitt utarbeidet,foreslås detavsattkr. 4.500.000til formåleti 2016og kr. 5.000.000i 2017,datiltaket mågis høy prioritet av hensyntil defrister fylkesmannenharsatti sitt påleggtil kommunen.for 2015er detforøvrig avsattkr. 500.000i budsjettet,somer beregnetil kostnadervedkjøp av konsulenttjenester til utarbeidelseav rapport. Vei og bru parkeringsplasskirkegården Prosjekteringav ny vei, parkeringsplassog bru til Fjordadalenkirkegårdble utført av RambøllNorgeAS i 2013.I forprosjektethardevurdertflere alternativerog størrelserpåbrua.ettergjennomgangav deforskjellige alternativeneble manenigom enpla elementbru,6 metersbreddeog 11 meterslengde. Kostnadsrammenfor heleprosjektetvar i 2013beregnetil ca.kr. 6.200.000.Det bør leggesinn enprisvekstpå 20 % for perioden,og dervedblir prosjektetstotalkostnadkr. 7.500.000.Det foreslåsavsattkr. 7.000.000i budsjettetfor 2016,dadetfor gjeldendebudsjettfor 2015ble bevilgetkr. 500.000til detaljprosjekteringog øvrigenødvendigeforberedelser. Hovedplan vann Prosjektetmedforbedringav vanninntakog vannkvalitetavsluttesi 2016.Det er daboretnytt vanninntak(350 m) i vestfjelldammenfor å økeinntakstemperatruenpåvannetog dervedunngåfrostskaderi nettet.samtidig økeskapasiteten.i tillegg etableresdetenekstrahygieniskbarriereog et nytt og fremtidsrettet vannbehandlingsanlegg. Ogsånytt utjamningsmagasinetableres.samletinnvesteringi detteer påca100mill. Hovedplan avløp Prosjektetfor å renseall kloakk i Hammerfest/Rypefjordavsluttesi 2016. Det er daetablertenrekkepumpestasjonerhvor all kloakk føresinn i og videresenderdetvia sjøledningertil et nytt renseanleggetablertpårossmolla.samletinnvesteringer påca100mill og anleggenesettesi drift høsten 2016. Bredbånd/Mobildekning Hønseby Hammerfestkommuneharsøktom tilskuddfra Nasjonalkommunikasjonsmyndighet til utbyggingav bredbåndsdekningi Hønseby.Ved utbyggingav bredbåndvil områdetogsåfå bedretmobildekningen.statenhar sattav totalt 110 mill. kr. til dette,og detkom inn søknaderpåtil sammen645mill. kr. Kostnadener anslåtttil kr. 1.750.000,og detble søktom tilskudd påkr. 1.475.000.Tildelingeneer någjort og prosjektetfikk ikke tilskudd.det foreslåsat kommunendekkerhelekostnadenpåkr. 1.750.000, - og at tiltaket gjennomføresi 2016. Kombi båtkai Akkarfjord Finnmarkfylkeskommuneplanleggerbyggingav kombibåtkaii Akkarfjord. En slik kai gjør detmulig å kjøre biler om bord i denyefartøyenesomblir satti drift i 2015.Fylkeskommunenharbudsjettertmedkr. 11.300.000 til byggingav kaiai Akkarfjord. I prosjektetforutsetterfylkeskommunenat kommunendekkerkostnadenpå landsiden,bl.a vedriving av et bygg.kostnadeneveddissearbeideneanslåstil kr. 600.000,-. Omsorgsboliger, Tjenestenfor funksjonshemmede. Tjenestensakuttebehover 27 boliger,fordelt på4 grupper.arealersomer avsattog regulerttil formålerer i Mellomvannetboligfelt og Turistveien.(Turistveiener tidligerevedtattsomlokaliseringfor gruppe2, Multifunksjonshandikappede.) Det er fremkommetinnsigelsefra Fylkesmannenmot lokaliseringeni Turistveienp.g.ainstitusjonspregog det vurderesderforny lokaliseringpåmolla (Tidl. veterinærbolig)eller andreegnedeplasseringer. Skisseprosjekterer utarbeidetfor alle grupperog er i envurderingsfase,ogsåi Husbanken. Prosjektenekaniverksettesrasktog vil kunnemedføredriftsbesparelser.omsorgsboligerfor multifunksjonshandikappedeprioriteresi 2016. Det leggestil grunnenleieprispåi snitt kr 8.000,- pr mnd,pr boenhetfor alle grupper. Nytt Krisesenter med 2 leiligheter Krisesenteretharbehovfor nyeog merehensiktsmessigelokalerog deter utarbeidetet skisseprosjekt for utnyttelseav lokalenei Meridiangatasomtidl. harværtmenighetshus,- barnehageog annet.

50 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE En nyetablering medfører også at krisesenteret kan fungere som et incestsenter og få dekket 25% av driftskostnadene. Startlån Det foreslås opptatt nye utlån til videre utlån til startlånskunder. Investeringstiltak som ikke er prioritert Tidligere B:2015 B:2016 B:2017 B:2018 B:2019 Ren havn 250 000 10 000 000 10 000 000 Omsorgsboliger Mellomvannet 59 000 000 Nytt kommunalt lager 18 800 000 Gang og sykkelsti ti Forsøl 500 000 6 000 000 Kollektivplan 900 000 900 000 900 000 Utvidelse av Fjordadalen kirkegård 12 000 000 Glasstak AKS 4 800 000 Totalt - 900 000 6 450 000 116 700 000 20 000 000 - Ren Havn opprydding av forurensede sedimenter/etablering av ny dampskipskai. I Tiltaksplan for opprydding i Hammerfest havn som ble utarbeidet høsten 2014, er flere tiltaksalternativ beskrevet. I desember 2014 ble det i kommunestyret, samt i Havnestyret, vedtatt at tiltaksalternativet ved å etablere et deponi for forurensede sedimenter i ei ny dampskipskai skulle ha 1.prioritet i det videre arbeidet. Oppfølgende undersøkelser i 2015 av bl.a. geotekniske forhold viser at en etablering av et kaideponi er gjennomførbart i eksisterende kaiområde. Kostnadsoverslagene for opprydding i hele havna, samt etablering av et kaideponi er stipulert til kr.160.000.000,-. Kostnadene for kommunen er avhengig av finansieringsmodellen og den statlige andelen. Kommunens andel av disse kostnadene vil i stor grad bli påvirket av størrelsen på tilskudd fra Statens v/miljødirektoratet, Hammerfest Havn KF, samt private grunneiere. Det forventes at Staten bidrar med 75 % av kostnadene. Kystverket har samtidig i NTP prioritert ei farledsutdyping ved Fiskerihavna på Fuglenes. Det er god dialog om en felles gjennomføring av mudringsarbeidet og Kystverket ønsker å deponere sedimenter i et kaideponi. Dette vil være kostnadseffektivt for alle parter. I 2016 vil detaljprosjekteringen for opprydding og ei ny Dampskipskai med deponi utføres, forutsatt at kommunen får tilskudd til dette. Søknad om dette er sendt Miljødirektoratet. Prognosene for kostnader og fordeling for årene 2016 2018 er følgende: 2016: kr.500.000,- i kommunal/lokal egenandel til detaljprosjekteringen. 2017: kr.20.000.000,- for tiltaksgjennomføring. 2018: kr.20.000.000,- for tiltaksgjennomføring. Tidspunktet for opprydding vil imidlertid være avhengig at statlige prioriteringer og budsjetter, samt kommunale prosesser. Den kommunale andelen til prosjektet forutsettes her fordelt likt mellom Hammerfest havn KF og kommunen. Imidlertid vil et samarbeidsprosjekt og en samkjøring med Kystverket kunne redusere den kommunale andelen betydelig. Dette vil en komme tilbake til. Omsorgsboliger Mellomvannet Boligfelt Tjenestens akutte behov er 27 boliger, fordelt på 4 grupper. Boliger til gruppe 2, multifunksjonshandikappede, ansees som mest akutt og det er foreslått realisering av disse boligene i 2016. Boliger til de 3 andre gruppene er det ikke funnet rom for i budsjettet. Skisseprosjekter er utarbeidet for alle grupper og er i en vurderingsfase, også i Husbanken. Prosjektene kan iverksettes raskt og vil kunne medføre driftsbesparelser. Det legges til grunn en leiepris på i snitt kr 8.000,- pr mnd, pr boenhet for alle grupper.

INVESTERINGER2016-2019 51 Nytt kommunalt lager Nytt teknisklagerharværtvurderti budsjettsammenheng gjennommangeår. Tekniskdrift hari daget lite egnet lageri dårlig tilstandpårossmolla.driften fordyresvedat manharlangavstandmellomverksted/stasjonog lager.i tillegg harvirksomhetenekstrakostnaderknyttettil leie av garasjetil spylebil/pumpebil.en bedre lagerløsningvil ogsåsikreverdienebedre. I vurderingav nytt teknisklagerharmanmedtattlokalerfor park/idrettå unngårdaat det leieseksternelokaler til park.driftsbesparelservedinnvesteringener ikke kalkulertmenkanværebetydelige. Etableringener nødvendigfor å drifte deomfattendeinnvesteringenesomer foretattpåhovedplanvannog avløp og anslagsvis2/3 av innvesteringenrelaterersegtil drift av VA -anlegg. Gang og sykkelsti til Forsøl Detgjennomføresfor tidenet reguleringsplanarbeidfor ensammenhengende gang- og sykkelveifra Prærientil Forsøl.G/s-veiener tenktlagt oppåtraseentil Goliat-kabelenfram til Kvalfjord. Viderefra Kvalfjord til Forsøl er detforutsattat g/s-veienog ny 22kW- kabel(hammerfestenergi)skalgåi fellestrase.kostnadenefor tiltaket er sværtusikkert,og vil sannsynligvislangtoverskride de6 million somtidligereharværtantydet.mer eksakte kostnadervil fremkommenårreguleringsplaner ferdig og forprosjektgjennomført. Kollektivplan Kollektivplan for Hammerfestble vedtatti desember2013.det foreslåsbevilgningfor å gjennomføre tiltakenei kollektivplaneni dekommendeårene.aktuelle tiltak er universellutformingav holdeplasser,sentrumsterminal mm. Utvidelseav Fjordadalen Kirkegård Innenutgangenav 2017er detmindreenn3 % kapasitetpåkirkegården,noesomer et lovbestemtminstekrav(at dettil enhvertid skalværeledig gravkapasitetsomutgjørminst3 % av folketalleti kommunen;ca.300) Kirkevergenharoversendtet stipulertanslagtil HK GlasstakAKS, over utescenen. Kommunestyretharbedtom enrevurderingav kostnadenefor å leggeglasstaki «hullet»overfrysa.kostnadene var tidligerestipulerttil kr 5,8 mill, mensdetvar bevilgetkr 3 mill. Prosessenble derforstoppet. Det måmonteresståldragere,eksisterendestålkonstruksjonmåforsterkes,gesims,vinduerog kledningmåbyttes pågrunnav brannmotstand.det måogsåmonteresrøyklukeri glasstaketsomkoblesmot brannvarslingsanlegg. Anbuder innhentethøsten2013og nytt kostnadsoverslagbaserersegpådette. Arbeidetvil ta ca3 mnd. Svømmehaller En fullstendigtilstandsrapportfor Isbjørnhallen,Breidablikkhallenog Sanitetsbadet vil væreutarbeidetinnen mai 2016.Nødvendigetiltak/konsekvenservil deretterbli vurdert. Nytt magasinved Gjenreisningsmuseet. Det er søktom statligmedfinansieringfor byggingav nytt magasinvedgjenreisningsmuseet. Finnmark fylkeskommunehargitt tilsagnom tilskuddmedkr. 2 millioner til prosjektet.hammerfestkommunemådekke finansieringav differansenmellomfylkeskommunalog statligmedfinansieringog detotalekostnadenefor å gjennomføretiltaket. Ut fra kostnadenesomfremkommeri prosjektetvil detbeløpesegtil ca.kr. 7 millioner i 2014kr.

52 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune Rådhusplassen 1 Postboks 1224 9616 Hammerfest www.hammerfest.kommune.no

Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/2199-9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 137/15 Formannskapet 03.12.2015 Vedlegg 1 IKAF - Interkommunalt arkiv Finnmark - økonomiplan 2016-2019 2 Rapport fra Boligtildelingsutvalget 2014 Saksdokumenter ikke vedlagt: Diverse referatsaker Saken gjelder Referatsakene refereres, se vedlegg. Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering.

Saksbehandler: Dominik Maass Saksnr.: 2015/20-216 Rapport fra Boligtildelingsutvalget 2014 SAKENS BAKGRUNN OG FAKTA Boligtildelingsutvalget (BTU) skal en gang i året utarbeide en statusrapport. (Se Boligtildelingsrutine, 25, administrativt vedtatt av rådmannen 6.6.2014). Rapporten inneholder: Antall tildelte boliger Antall søkere med vedtak om innvilget bolig som venter på å få tildelt bolig Hvilken type bolig det er behov for Annen relevant informasjon Rapporten sendes til kommunens strategiske boligsosiale gruppe (assisterende rådmann, kommunalsjef kultur og samfunn og leder for servicesenteret) og som orienteringssak til politiske utvalg. I tillegg er BTU bedt om å belyse hvilke utfordringer BTU ser fremover i forhold til tilgang på og behov for kommunale boliger i Hammerfest kommune. BOLIGTILDELINGSUTVALGETS ARBEIDSOPPGAVER OG RUTINER BTU tildeler kommunale gjennomgangsboliger til vanlige boligsøkende og trygde- & omsorgsboliger (boliger til helse- og omsorgsformål) til grupper med spesielle behov samt boliger til innvandrere. Boligkontoret, Pleie og omsorgstjenesten, Innvandrertjenesten, Hammerfest Eiendom KF og NAV er fast representert på møtene. BTU har faste møter hver 14. dag der det behandles nye søknader om boliger, søknader om forlenget botid og søknader om bytte av bolig. BTU fordeler ledige boliger ut fra en prioritert venteliste. Dvs. at det tildeles etter en skjønnsmessig og individuelt vurdering. Søkere som får positivt svar på søknad om kommunal bolig settes opp på ventelista. Når en bolig blir ledig, tildeles den en av de som står på ventelisten ut fra en nærmere prioritering eller behovsvurdering. Ventetiden påvirker ikke prioritering i saksbehandlingen og dette medfører at noen står lengre på ventelista enn andre. Normal botid for gjennomgangsboliger er satt til tre år. Innen botidens utløp forutsettes det at leietaker klarer å skaffe seg en egnet bolig.

Alle søkere tilbys informasjon om startlån, tilskudd og bostøtte. I særskilte tilfeller inviteres søkere til økonomisk rådgiving. Hammerfest kommune disponerte 262 utleieboliger ved utgangen 2014. I 2013 var det 274. 73 av disse boligene er i borettslag. Å ha boliger i borettslag medfører en del utfordringer. Når BTU ønsker å bosette nye leietakere i disse leilighetene må boligkontoret søke det enkelte borettslag om godkjenning av leietaker før disse leilighetene kan tildeles. Styret i borettslag kan nekte Hammerfest kommune å leie ut til en søker dersom forhold ved leietakeren gir saklig grunnlag for nektelsen. Dette forekommer svært sjelden, men det innebærer at BTU må velge nøye hvilke personer som bosettes i borettslag. Søkere som har utestående restanser til Hammerfest kommune må ha innfridd disse før kommunal bolig tildeles. I særlige tilfeller kan BTU gjøre unntak fra denne regelen. Per i dag mangler kommunen tilstrekkelige rutiner til å forhindre at leietakere bygger opp store husleierestanser. Dette gjelder også for andre restanser, f.eks. betaling for barnehage. Alle møteinnkallinger og møtereferater fra BTU arkiveres i e-phorte. BTUS VIRKSOMHET I 2014 Prosjektet «Ny organisering og drift av boligforvaltningsenhet i Hammerfest kommune» konkluderte i 2014 med at tildeling av kommunale boliger i Hammerfest skal samordnes mellom fagenhetene. Fra og med 1.9.2014 ble det derfor innført nye boligtildelingsrutiner. Målet med disse rutinene var blant annet å få bedre oversikt over boligbehovet i kommunen slik at man kan ha et mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene. Rutinene innebærer: Ett søknadsskjema Det fattes ett vedtak Det brukes en venteliste Alle søknader registreres i ephorte, dette gjelder både gjennomgangsboliger, trygde- og omsorgsboliger Før den 1.9.2015 ble sistnevnte registrert i fagprogrammet til helse og omsorgstjenesten og det finnes dermed ingen felles oversikt over søkere. ARBEIDET FØR OG ETTER 1. SEPTEMBER 2014 I tiden før omorganiseringen ble søknader registrert flere plasser uten at det fantes en felles oversikt over boligsøkere. Det forekom at det ble søkt flere plasser. Å uttale seg om boligbehovet før 1.9.2014 er derfor vanskelig, noe som påvirket planlegging i sammenheng med det kommunale botilbudet. Før 1.9.2014 ble det ikke brukt en venteliste. Når det ikke fantes bolig å tildele ved søknadstidspunkt ble det gitt avslag med nettopp denne begrunnelsen, altså «ingen bolig å tildele». Dette ble gjort uansett om søkere ellers var i målgruppa for en kommunal bolig eller ikke. De fleste avslagene ble derfor skrevet med denne begrunnelsen og saken ble henlagt. I hvilken grad det kommunale boligtilbudet matcher etterspørselen eller hvor stor en eventuell underkapasitet var fantes det ingen oversikt over. 2

Dette systemet førte i tillegg til at folk søkte flere ganger på rad i håp at det fantes ledige boliger ved neste søknadstidspunkt. Noe som gir et unaturlig bilde av antall søkere. Siden 1.9.2014 får søkere et endelig vedtak med begrunnelse. Vedtaket er enten positiv eller negativ (avslag). Negative vedtekter gis med en begrunnelse som forklarer hvorfor søkeren ikke oppfyller kriteriene. Positive vedtekter samles på venteliste som dermed gjenspeiler boligbehovet til et gitt tidspunkt. Denne praksisen gjør det mulig å produsere mer akkurate tall samt at man til en hver tid har oversikt over hvor mange personer som oppfyller kriteriene for og trenger en kommunal bolig. På grunn av ovennevnte forandringer er man nødt til å skille mellom tidsrom før og etter 1. september 2014 i en oppsummering av 2014. I 2014 mottok boligkontoret totalt 159 søknader om kommunale boliger. 94 før den 1.9.2014 og 65 etter. Se vedlagte diagrammer for oversikt på hvilke boligtyper/kategorier disse søknadene fordelte seg. Diagrammene inneholder også opplysninger om antall personer i husstandene og informasjon om søkernes nasjonalitet, sivilstand og nåværende boforhold. I tillegg ble det registrert 40 søknader i Pleie- og Omsorgstjenesten sitt fagprogram Profil før 1.9.2014, men BTU har kun tilgang til søknadene som registreres av boligkontoret. Den totale søknadsmengden før 1.9.2014 ligger altså egentlig på 134 søknader. Tabell 1: Søknader på kommunal bolig etter boligtype uten tallene fra Profil Etter boligtype Gjennomgangsbolig 122 76,7 % Omsorgsbolig 23 14,5 % Trygdebolig 2 1,3 % Utvidet botid 10 6,3 % Bytte av bolig 2 1,3 % søknader totalt i 2014 159 100,0 % 3

Diagram 1: Søknader på kommunal bolig etter boligtype uten tallene fra Profil 1 % 6 % 1 % 15 % 77 % Gjennomgangsbolig Omsorgsbolig Trygdebolig Utvidet botid Bytte av bolig Tallene viser en tydelig overvekt av søknader på gjennomgangsboliger. Erfaringene fra boligkontoret derimot tilsier at mange søkere ikke vet forskjellen mellom de forskjellige boligtypene og hvor de krysser av på søknadsskjemaet kan være nokså tilfeldig. Søkere er i utgangspunktet interessert i en kommunal bolig. Skillet mellom trygde- og gjennomgangsbolig må anses som teoretisk. Tabell 2: Søknader etter antall personer i husstanden uten tallene fra Profil 1 person 95 59,7 % 59,7 % 2 personer 33 20,8 % 20,8 % 3 personer 17 10,7 % 10,7 % 4 personer 5 3,1 % 5 personer 5 3,1 % 6 personer 1 0,6 % 7 personer 3 1,9 % 8,8 % 8 personer 0 0,0 % 9 personer 0 0,0 % 159 4

Diagram 2: Søknader etter antall personer i husstanden uten tallene fra Profil 3,1 % 3,1 % 0,6 % 1,9 % 10,7 % 20,8 % 59,7 % 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer De fleste søknader gjelder husstander på en til to personer (81 %). For disse husstandene hadde boliger på 55m² passet bra. For en tre-persons-husstand hadde den størrelsen også fungert dersom barnet er lite. Det vil si at mellom 81 % og 92 % av alle søknader gjelder små boenheter på cirka 55 m². Kun 8,8 % av søknadene gjelder husstander på flere en tre personer. Disse 8,8 % av søknadene står imidlertid for et mye større antall personer. Totalt sett representerer disse søknadene over 25 % av søkere eller 72 søkere totalt dersom man teller alle husstandsmedlemmer. Dette viser tabell 3. Tabell 3: Antall personer blant søkere totalt uten tallene fra Profil Søknader Personer 1 person 95 59,7 % 95 33,5 % 2 personer 33 20,8 % 66 23,2 % 3 personer 17 10,7 % 51 18,0 % 4 personer 5 3,1 % 20 5 personer 5 3,1 % 25 6 personer 1 0,6 % 6 7 personer 3 1,9 % 21 25,4 % 8 personer 0 0,0 % 0 9 personer 0 0,0 % 0 159 284 5

Hvis man ser nærmere på fler-person-husstander blant søkere på kommunale boliger, ser man i tillegg at disse er spesielt utsatt på grunn av deres sivilstand. Tabell 4: Sivilstand i fler-person husstander blant søkere totalt uten tallene fra Profil Enslig 58 87,9 % Samboer/gift 8 12,1 % 66 Tallene viser at 66 søkere representerte en fler-person-husstand hvorav 58 (87,9 %) var aleneforeldre. Med andre ord, der hvor det er flere husstandsmedlemmer er det overveiende kun en eller ingen inntekt. Dette er noe å ta hensyn til i planleggingen av bruk av boligsosiale virkemidler. Tabell 5: Boforhold ved søknadstidspunkt uten tallene fra Profil Nåværende boforhold Privat leiebolig 44 27,7 % Kommunal bolig 28 17,6 % Egen bolig 9 5,7 % Hos venner/familie 28 17,6 % Uten fast bosted 24 15,1 % Motell 4 2,5 % Annet 22 13,8 % 159 Ser man på boforholdene søkere søker ut fra oppdager man at 24 søknader eller 15,1 % er hastesaker hvor søkere er praktisk talt på gata. Dette tallet inneholder ikke søkere som bor hos venner/familie. Å bo hos venner er ofte et tegn for skjult bostedsløshet. Søkere som bor på motell er også som bostedsløse å regne. Tar man altså alle søkere som lever i mer eller mindre skjult bostedsløshet må man konkludere med at det er over en tredjedel (35,2 %) av alle søknader. Tabell 5: Søkere etter nasjonalitet uten tallene fra Profil Norsk 133 83,6 % Annet 26 16,4 % 159 Når det gjelder nasjonalitet til søkere tilsvarer forholdet mellom norske og utenlandske søkere cirka forholdet ellers i befolkningen. 6

Tabell 6: Antall kommunale boliger per 29.10.2015 Omsorgsbolig 72 Gjennomgangsbolig 55 Rus- og Psykiatritjenesten 15 Innvandrertjenesten 39 Trygdeboliger 90 Hybelhuset 32 Annet 5 308 Diagram 6: Antall kommunale boliger per 29.10.2015 90 32 5 72 55 Omsorgsbolig Gjennomgangsbolig Rus- og Psykiatritjenesten Innvandrertjenesten Trygdeboliger Hybelhuset Annet 39 15 I oversikten som foreligger BTU finnes 308 boliger. I samme oversikt finnes 55 gjennomgangsboliger. 9 av disse boligene ligger imidlertid på Seiland eller Sørøya og lar seg av forskjellige grunner ikke tildele uten videre. Man burde heller gå ut fra 46 gjennomgangsboliger. Kun seks gjennomgangsboliger er på ett rom, men 12 gjennomgangsboliger er på under 40 kvadratmeter. Noe som gjør dem egnet til enslige personer. Disse utgjør, som nevnt tidligere, hovedandelen av søkermassen med 95 søkere i 2014 (se tabell 2). Med utgangspunkt i disse 46 boliger og en antatt botid på 3 år kan Hammerfest kommune skaffe gjennomgangsboliger til ca. 16 reelle søkere per år. Kommunen hadde 122 søkere på kommunale gjennomgangsboliger i 2014. 7

74 (60,6 %) søkere på kommunale gjennomgangsboliger fikk avslag, hvorav 32 kun pga. mangel på kommunale boliger. Det vil si 32 søkere på gjennomgangsbolig fikk avslag uavhengig av om de oppfylte kriteriene eller ikke. Etter nye tildelingsrutiner skal dette ikke være mulig lenger. Tabell 6: Antall kommunale gjennomgangsboliger etter antall rom og boareal per 29.5.2015 Antall Antall 1 rom 6 28-39 m² 12 2 rom 17 40-59 m² 7 3 rom 21 60-79 m² 9 4 rom 2 80-101 m² 18 Total 46 Total 46 Diagram 7: Kommunale gjennomgangsboliger etter antall rom i prosent 4 % 13 % 46 % 37 % 1 rom 2 rom 26,1 % 39,1 % 15,2 % 19,6 % 28-39 m² 40-59 m² 3 rom 60-79 m² 4 rom 80-101 m² UTFORDRINGER OG BEHOV FREMOVER Systemet er sårbart fordi noen fagenheter har kun en ansatt som jobber med boligfordeling. Ved dens fravær kan eventuelle søknader ikke bli behandlet. Noe som kan føre til at søknadsbehandlingen blir kraftig forsinket og at søkere som kan være i en akutt situasjon ikke får en forsvarlig saksbehandling. Spesielt på bakgrunn av det store antallet hastesaker (se tabell 5) er dette problematisk. En stor andel av søkere på kommunale boliger er personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Rus- og Psykiatritjenesten er ikke representert i BTU, men Pleie- og Omsorgstjenesten uttaler seg på dens vegne i slike saker. Dette forutsetter at Pleie- og Omsorgstjenesten henter inn nødvendig informasjon om søkere knyttet til Rusmiljøet før BTU sine møter. Noe som er tidkrevende og igjen sårbart når Pleie- og Omsorgstjenesten er forhindret. Pleie- og Omsorgstjenesten vurderer for tiden sin organisering og sin ressursinnsats i forhold til dette området. I forhold til rusbelastede beboere er det mange hensyn å ta og det er derfor viktig å få en kvalifisert uttalelse av noen med kjennskap til en slik søker. Kommunen møter også utfordringer med å bosette disse i vanlige bomiljøer/nabolag. Det viser seg i mange tilfeller at boligmassen kommunen rår over ikke passer til behovet. 8

De fleste utleieboligene til kommunen er to- til treromsleiligheter med to soverom; 86 % av alle gjennomgangsboliger eller 76 % av alle kommunal boliger. Mange søkere hører inn under gruppen enslige eller er familier med to eller flere barn. Kommunen har for få boliger med ett soverom og boliger med fire eller flere soverom til større barnefamilier som passer for denne søkergruppen. Det er også stort behov for boliger med egen inngang for rusbelastede søkere. Disse bør ikke være i borettslag på grunn av ovennevnte utfordringer. En annen boligtype kommunen har behov for er akuttboliger som skal fungere som midlertidige løsninger i situasjoner av akuttboligmangel. I 2014 brukte kommunen 1.343.293,- kroner på hospitsopphold. Dette kunne ha blitt avverget hvis kommunen disponerte noen akuttboliger. Det er samtidig en utfordring i tider med generell mangel på kommunale boliger å sørge før at midlertidige boliger ikke blir til permanente. BTU ser at det er nødvendig med tiltak for å få til bedre rullering i kommunale boliger. Enkelte leietakere blir ofte boende langt utover den fastsatte 3-årsperioden i de kommunale gjennomgangsboligene Disse gruppene kan ha problemer med å komme inn på det private leiemarkedet grunnet sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Et annet viktig moment er at innvandring medfører nye familiemønstre som utfordrer kommunens boligsosiale virkemidler. Mange innvandrerfamilier lever på kun én fast inntekt. En-forsørger-familiemodellen, som hittil har vært lite utbredd, er til hinder for en etablering i egen bolig. Kombinasjonen av kun en fast inntekt og barnerikdom gir dårlig uttelling i SIFOs (Statens Institutt for Forbruksforskning) referansebudsjett. Referansebudsjettet brukes per i dag for å avgjøre om en lånsøker kan betjene et lån eller ikke og hvert barn minsker det en familie kan ta opp i lån betraktelig. I tillegg er det ikke bare slik at begge faktorer (altså lite fast inntekt og mange barn) drar ned søkerens stipulerte betalingsevne, men de betinger hverandre også på en uheldig måte. Med andre ord opptrer de som regel samtidig og det observeres en ond sirkel av barnerikdom og lav inntekt. Et annet forhold er at noen innvandrere har sterke motforestillinger mot å oppta banklån og begrenser dermed sine muligheter til å skaffe seg en egen bolig. I realiteten er allikevel en-forsørger-familiemodellen det største hindret i innvandreres boligkarrierer. Ingen skal ha lov til å forbli kommunal leietaker på grunn av sin religiøse overbevisning. Det er i all hovedsak økonomiske forhold som binder en familie til det kommunale boligtilbudet. I denne sammenhengen må det ses nærmere på alternative modeller til å få vanskeligstilte leiere inn i en eid bolig. Per i dag er tapstallene til Hammerfest kommune i sammenheng med startlån veldig lave. Her kunne man se på andre metoder for å avgjøre om en søker har betalingsevne. Det oppleves som problematisk fra NAVs side at personer med gjeld hos Hammerfest Eiendom ikke får flytte inn i kommunal bolig før gjelden er gjort opp. Dette fører til at man må bruke økonomisk sosialhjelp til å dekke gjeld for å få enkelte personer inn i en bolig, i følge lov om sosiale tjener skal dette i utgangspunktet ikke brukes til slike formål, men det åpnes for å gjøre det særlig i de tilfeller hvor man må sikre bolig. Det trenges et system hvor det varsles tidligere om restanser. Dette gjelder ikke kun husleie. Et bedre samarbeid mellom økonomiavdelingen og Hammerfest Eiendom hadde vært ønskelig. Ut fra søknadsmengden til BTU ser vi at Hammerfest kommune i fremtiden vil trenge flere boliger. Spesielt er det behov for boliger med egen inngang til enslige. Også behovet for større boliger til barnefamilier er økende. Dette gjelder ofte innvandrerfamilier med mange barn. Familier på fire eller flere medlemmer står for cirka 9 % av alle søknader, men når det gjelder antall personer så utgjør de over 25 % av alle personer med behov for en kommunal bolig. 9

BTU SIN VURDERING Arbeidsformen med et Boligtildelingsutvalg gir en bredere, bedre samordnet og mer effektiv behandling av søknader om kommunale boliger. Ideelt sett går det maksimum 14 dager fra søknadsinnlevering til søknaden blir behandlet i BTU. Muligheten til tverrfaglig og tverrsektoriell diskusjon gjør også at man får belyst saken bedre. Noe som minimerer muligheten for saksbehandlingsfeil og unødvendig lang tidsbruk i saksbehandlingen. Ordningen med et eget boligtildelingsutvalg bør derfor etter vårt syn videreføres og videreutvikles i fremtiden. 10

Saksbehandler: Dominik Maass Saksnr.: 2015/20-216 Rapport fra Boligtildelingsutvalget 2014 SAKENS BAKGRUNN OG FAKTA Boligtildelingsutvalget (BTU) skal en gang i året utarbeide en statusrapport. (Se Boligtildelingsrutine, 25, administrativt vedtatt av rådmannen 6.6.2014). Rapporten inneholder: Antall tildelte boliger Antall søkere med vedtak om innvilget bolig som venter på å få tildelt bolig Hvilken type bolig det er behov for Annen relevant informasjon Rapporten sendes til kommunens strategiske boligsosiale gruppe (assisterende rådmann, kommunalsjef kultur og samfunn og leder for servicesenteret) og som orienteringssak til politiske utvalg. I tillegg er BTU bedt om å belyse hvilke utfordringer BTU ser fremover i forhold til tilgang på og behov for kommunale boliger i Hammerfest kommune. BOLIGTILDELINGSUTVALGETS ARBEIDSOPPGAVER OG RUTINER BTU tildeler kommunale gjennomgangsboliger til vanlige boligsøkende og trygde- & omsorgsboliger (boliger til helse- og omsorgsformål) til grupper med spesielle behov samt boliger til innvandrere. Boligkontoret, Pleie og omsorgstjenesten, Innvandrertjenesten, Hammerfest Eiendom KF og NAV er fast representert på møtene. BTU har faste møter hver 14. dag der det behandles nye søknader om boliger, søknader om forlenget botid og søknader om bytte av bolig. BTU fordeler ledige boliger ut fra en prioritert venteliste. Dvs. at det tildeles etter en skjønnsmessig og individuelt vurdering. Søkere som får positivt svar på søknad om kommunal bolig settes opp på ventelista. Når en bolig blir ledig, tildeles den en av de som står på ventelisten ut fra en nærmere prioritering eller behovsvurdering. Ventetiden påvirker ikke prioritering i saksbehandlingen og dette medfører at noen står lengre på ventelista enn andre. Normal botid for gjennomgangsboliger er satt til tre år. Innen botidens utløp forutsettes det at leietaker klarer å skaffe seg en egnet bolig.

Alle søkere tilbys informasjon om startlån, tilskudd og bostøtte. I særskilte tilfeller inviteres søkere til økonomisk rådgiving. Hammerfest kommune disponerte 262 utleieboliger ved utgangen 2014. I 2013 var det 274. 73 av disse boligene er i borettslag. Å ha boliger i borettslag medfører en del utfordringer. Når BTU ønsker å bosette nye leietakere i disse leilighetene må boligkontoret søke det enkelte borettslag om godkjenning av leietaker før disse leilighetene kan tildeles. Styret i borettslag kan nekte Hammerfest kommune å leie ut til en søker dersom forhold ved leietakeren gir saklig grunnlag for nektelsen. Dette forekommer svært sjelden, men det innebærer at BTU må velge nøye hvilke personer som bosettes i borettslag. Søkere som har utestående restanser til Hammerfest kommune må ha innfridd disse før kommunal bolig tildeles. I særlige tilfeller kan BTU gjøre unntak fra denne regelen. Per i dag mangler kommunen tilstrekkelige rutiner til å forhindre at leietakere bygger opp store husleierestanser. Dette gjelder også for andre restanser, f.eks. betaling for barnehage. Alle møteinnkallinger og møtereferater fra BTU arkiveres i e-phorte. BTUS VIRKSOMHET I 2014 Prosjektet «Ny organisering og drift av boligforvaltningsenhet i Hammerfest kommune» konkluderte i 2014 med at tildeling av kommunale boliger i Hammerfest skal samordnes mellom fagenhetene. Fra og med 1.9.2014 ble det derfor innført nye boligtildelingsrutiner. Målet med disse rutinene var blant annet å få bedre oversikt over boligbehovet i kommunen slik at man kan ha et mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene. Rutinene innebærer: Ett søknadsskjema Det fattes ett vedtak Det brukes en venteliste Alle søknader registreres i ephorte, dette gjelder både gjennomgangsboliger, trygde- og omsorgsboliger Før den 1.9.2015 ble sistnevnte registrert i fagprogrammet til helse og omsorgstjenesten og det finnes dermed ingen felles oversikt over søkere. ARBEIDET FØR OG ETTER 1. SEPTEMBER 2014 I tiden før omorganiseringen ble søknader registrert flere plasser uten at det fantes en felles oversikt over boligsøkere. Det forekom at det ble søkt flere plasser. Å uttale seg om boligbehovet før 1.9.2014 er derfor vanskelig, noe som påvirket planlegging i sammenheng med det kommunale botilbudet. Før 1.9.2014 ble det ikke brukt en venteliste. Når det ikke fantes bolig å tildele ved søknadstidspunkt ble det gitt avslag med nettopp denne begrunnelsen, altså «ingen bolig å tildele». Dette ble gjort uansett om søkere ellers var i målgruppa for en kommunal bolig eller ikke. De fleste avslagene ble derfor skrevet med denne begrunnelsen og saken ble henlagt. I hvilken grad det kommunale boligtilbudet matcher etterspørselen eller hvor stor en eventuell underkapasitet var fantes det ingen oversikt over. 2

Dette systemet førte i tillegg til at folk søkte flere ganger på rad i håp at det fantes ledige boliger ved neste søknadstidspunkt. Noe som gir et unaturlig bilde av antall søkere. Siden 1.9.2014 får søkere et endelig vedtak med begrunnelse. Vedtaket er enten positiv eller negativ (avslag). Negative vedtekter gis med en begrunnelse som forklarer hvorfor søkeren ikke oppfyller kriteriene. Positive vedtekter samles på venteliste som dermed gjenspeiler boligbehovet til et gitt tidspunkt. Denne praksisen gjør det mulig å produsere mer akkurate tall samt at man til en hver tid har oversikt over hvor mange personer som oppfyller kriteriene for og trenger en kommunal bolig. På grunn av ovennevnte forandringer er man nødt til å skille mellom tidsrom før og etter 1. september 2014 i en oppsummering av 2014. I 2014 mottok boligkontoret totalt 159 søknader om kommunale boliger. 94 før den 1.9.2014 og 65 etter. Se vedlagte diagrammer for oversikt på hvilke boligtyper/kategorier disse søknadene fordelte seg. Diagrammene inneholder også opplysninger om antall personer i husstandene og informasjon om søkernes nasjonalitet, sivilstand og nåværende boforhold. I tillegg ble det registrert 40 søknader i Pleie- og Omsorgstjenesten sitt fagprogram Profil før 1.9.2014, men BTU har kun tilgang til søknadene som registreres av boligkontoret. Den totale søknadsmengden før 1.9.2014 ligger altså egentlig på 134 søknader. Tabell 1: Søknader på kommunal bolig etter boligtype uten tallene fra Profil Etter boligtype Gjennomgangsbolig 122 76,7 % Omsorgsbolig 23 14,5 % Trygdebolig 2 1,3 % Utvidet botid 10 6,3 % Bytte av bolig 2 1,3 % søknader totalt i 2014 159 100,0 % 3

Diagram 1: Søknader på kommunal bolig etter boligtype uten tallene fra Profil 1 % 6 % 1 % 15 % 77 % Gjennomgangsbolig Omsorgsbolig Trygdebolig Utvidet botid Bytte av bolig Tallene viser en tydelig overvekt av søknader på gjennomgangsboliger. Erfaringene fra boligkontoret derimot tilsier at mange søkere ikke vet forskjellen mellom de forskjellige boligtypene og hvor de krysser av på søknadsskjemaet kan være nokså tilfeldig. Søkere er i utgangspunktet interessert i en kommunal bolig. Skillet mellom trygde- og gjennomgangsbolig må anses som teoretisk. Tabell 2: Søknader etter antall personer i husstanden uten tallene fra Profil 1 person 95 59,7 % 59,7 % 2 personer 33 20,8 % 20,8 % 3 personer 17 10,7 % 10,7 % 4 personer 5 3,1 % 5 personer 5 3,1 % 6 personer 1 0,6 % 7 personer 3 1,9 % 8,8 % 8 personer 0 0,0 % 9 personer 0 0,0 % 159 4

Diagram 2: Søknader etter antall personer i husstanden uten tallene fra Profil 3,1 % 3,1 % 0,6 % 1,9 % 10,7 % 20,8 % 59,7 % 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer De fleste søknader gjelder husstander på en til to personer (81 %). For disse husstandene hadde boliger på 55m² passet bra. For en tre-persons-husstand hadde den størrelsen også fungert dersom barnet er lite. Det vil si at mellom 81 % og 92 % av alle søknader gjelder små boenheter på cirka 55 m². Kun 8,8 % av søknadene gjelder husstander på flere en tre personer. Disse 8,8 % av søknadene står imidlertid for et mye større antall personer. Totalt sett representerer disse søknadene over 25 % av søkere eller 72 søkere totalt dersom man teller alle husstandsmedlemmer. Dette viser tabell 3. Tabell 3: Antall personer blant søkere totalt uten tallene fra Profil Søknader Personer 1 person 95 59,7 % 95 33,5 % 2 personer 33 20,8 % 66 23,2 % 3 personer 17 10,7 % 51 18,0 % 4 personer 5 3,1 % 20 5 personer 5 3,1 % 25 6 personer 1 0,6 % 6 7 personer 3 1,9 % 21 25,4 % 8 personer 0 0,0 % 0 9 personer 0 0,0 % 0 159 284 5

Hvis man ser nærmere på fler-person-husstander blant søkere på kommunale boliger, ser man i tillegg at disse er spesielt utsatt på grunn av deres sivilstand. Tabell 4: Sivilstand i fler-person husstander blant søkere totalt uten tallene fra Profil Enslig 58 87,9 % Samboer/gift 8 12,1 % 66 Tallene viser at 66 søkere representerte en fler-person-husstand hvorav 58 (87,9 %) var aleneforeldre. Med andre ord, der hvor det er flere husstandsmedlemmer er det overveiende kun en eller ingen inntekt. Dette er noe å ta hensyn til i planleggingen av bruk av boligsosiale virkemidler. Tabell 5: Boforhold ved søknadstidspunkt uten tallene fra Profil Nåværende boforhold Privat leiebolig 44 27,7 % Kommunal bolig 28 17,6 % Egen bolig 9 5,7 % Hos venner/familie 28 17,6 % Uten fast bosted 24 15,1 % Motell 4 2,5 % Annet 22 13,8 % 159 Ser man på boforholdene søkere søker ut fra oppdager man at 24 søknader eller 15,1 % er hastesaker hvor søkere er praktisk talt på gata. Dette tallet inneholder ikke søkere som bor hos venner/familie. Å bo hos venner er ofte et tegn for skjult bostedsløshet. Søkere som bor på motell er også som bostedsløse å regne. Tar man altså alle søkere som lever i mer eller mindre skjult bostedsløshet må man konkludere med at det er over en tredjedel (35,2 %) av alle søknader. Tabell 5: Søkere etter nasjonalitet uten tallene fra Profil Norsk 133 83,6 % Annet 26 16,4 % 159 Når det gjelder nasjonalitet til søkere tilsvarer forholdet mellom norske og utenlandske søkere cirka forholdet ellers i befolkningen. 6

Tabell 6: Antall kommunale boliger per 29.10.2015 Omsorgsbolig 72 Gjennomgangsbolig 55 Rus- og Psykiatritjenesten 15 Innvandrertjenesten 39 Trygdeboliger 90 Hybelhuset 32 Annet 5 308 Diagram 6: Antall kommunale boliger per 29.10.2015 90 32 5 72 55 Omsorgsbolig Gjennomgangsbolig Rus- og Psykiatritjenesten Innvandrertjenesten Trygdeboliger Hybelhuset Annet 39 15 I oversikten som foreligger BTU finnes 308 boliger. I samme oversikt finnes 55 gjennomgangsboliger. 9 av disse boligene ligger imidlertid på Seiland eller Sørøya og lar seg av forskjellige grunner ikke tildele uten videre. Man burde heller gå ut fra 46 gjennomgangsboliger. Kun seks gjennomgangsboliger er på ett rom, men 12 gjennomgangsboliger er på under 40 kvadratmeter. Noe som gjør dem egnet til enslige personer. Disse utgjør, som nevnt tidligere, hovedandelen av søkermassen med 95 søkere i 2014 (se tabell 2). Med utgangspunkt i disse 46 boliger og en antatt botid på 3 år kan Hammerfest kommune skaffe gjennomgangsboliger til ca. 16 reelle søkere per år. Kommunen hadde 122 søkere på kommunale gjennomgangsboliger i 2014. 7

74 (60,6 %) søkere på kommunale gjennomgangsboliger fikk avslag, hvorav 32 kun pga. mangel på kommunale boliger. Det vil si 32 søkere på gjennomgangsbolig fikk avslag uavhengig av om de oppfylte kriteriene eller ikke. Etter nye tildelingsrutiner skal dette ikke være mulig lenger. Tabell 6: Antall kommunale gjennomgangsboliger etter antall rom og boareal per 29.5.2015 Antall Antall 1 rom 6 28-39 m² 12 2 rom 17 40-59 m² 7 3 rom 21 60-79 m² 9 4 rom 2 80-101 m² 18 Total 46 Total 46 Diagram 7: Kommunale gjennomgangsboliger etter antall rom i prosent 4 % 13 % 46 % 37 % 1 rom 2 rom 26,1 % 39,1 % 15,2 % 19,6 % 28-39 m² 40-59 m² 3 rom 60-79 m² 4 rom 80-101 m² UTFORDRINGER OG BEHOV FREMOVER Systemet er sårbart fordi noen fagenheter har kun en ansatt som jobber med boligfordeling. Ved dens fravær kan eventuelle søknader ikke bli behandlet. Noe som kan føre til at søknadsbehandlingen blir kraftig forsinket og at søkere som kan være i en akutt situasjon ikke får en forsvarlig saksbehandling. Spesielt på bakgrunn av det store antallet hastesaker (se tabell 5) er dette problematisk. En stor andel av søkere på kommunale boliger er personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Rus- og Psykiatritjenesten er ikke representert i BTU, men Pleie- og Omsorgstjenesten uttaler seg på dens vegne i slike saker. Dette forutsetter at Pleie- og Omsorgstjenesten henter inn nødvendig informasjon om søkere knyttet til Rusmiljøet før BTU sine møter. Noe som er tidkrevende og igjen sårbart når Pleie- og Omsorgstjenesten er forhindret. Pleie- og Omsorgstjenesten vurderer for tiden sin organisering og sin ressursinnsats i forhold til dette området. I forhold til rusbelastede beboere er det mange hensyn å ta og det er derfor viktig å få en kvalifisert uttalelse av noen med kjennskap til en slik søker. Kommunen møter også utfordringer med å bosette disse i vanlige bomiljøer/nabolag. Det viser seg i mange tilfeller at boligmassen kommunen rår over ikke passer til behovet. 8

De fleste utleieboligene til kommunen er to- til treromsleiligheter med to soverom; 86 % av alle gjennomgangsboliger eller 76 % av alle kommunal boliger. Mange søkere hører inn under gruppen enslige eller er familier med to eller flere barn. Kommunen har for få boliger med ett soverom og boliger med fire eller flere soverom til større barnefamilier som passer for denne søkergruppen. Det er også stort behov for boliger med egen inngang for rusbelastede søkere. Disse bør ikke være i borettslag på grunn av ovennevnte utfordringer. En annen boligtype kommunen har behov for er akuttboliger som skal fungere som midlertidige løsninger i situasjoner av akuttboligmangel. I 2014 brukte kommunen 1.343.293,- kroner på hospitsopphold. Dette kunne ha blitt avverget hvis kommunen disponerte noen akuttboliger. Det er samtidig en utfordring i tider med generell mangel på kommunale boliger å sørge før at midlertidige boliger ikke blir til permanente. BTU ser at det er nødvendig med tiltak for å få til bedre rullering i kommunale boliger. Enkelte leietakere blir ofte boende langt utover den fastsatte 3-årsperioden i de kommunale gjennomgangsboligene Disse gruppene kan ha problemer med å komme inn på det private leiemarkedet grunnet sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Et annet viktig moment er at innvandring medfører nye familiemønstre som utfordrer kommunens boligsosiale virkemidler. Mange innvandrerfamilier lever på kun én fast inntekt. En-forsørger-familiemodellen, som hittil har vært lite utbredd, er til hinder for en etablering i egen bolig. Kombinasjonen av kun en fast inntekt og barnerikdom gir dårlig uttelling i SIFOs (Statens Institutt for Forbruksforskning) referansebudsjett. Referansebudsjettet brukes per i dag for å avgjøre om en lånsøker kan betjene et lån eller ikke og hvert barn minsker det en familie kan ta opp i lån betraktelig. I tillegg er det ikke bare slik at begge faktorer (altså lite fast inntekt og mange barn) drar ned søkerens stipulerte betalingsevne, men de betinger hverandre også på en uheldig måte. Med andre ord opptrer de som regel samtidig og det observeres en ond sirkel av barnerikdom og lav inntekt. Et annet forhold er at noen innvandrere har sterke motforestillinger mot å oppta banklån og begrenser dermed sine muligheter til å skaffe seg en egen bolig. I realiteten er allikevel en-forsørger-familiemodellen det største hindret i innvandreres boligkarrierer. Ingen skal ha lov til å forbli kommunal leietaker på grunn av sin religiøse overbevisning. Det er i all hovedsak økonomiske forhold som binder en familie til det kommunale boligtilbudet. I denne sammenhengen må det ses nærmere på alternative modeller til å få vanskeligstilte leiere inn i en eid bolig. Per i dag er tapstallene til Hammerfest kommune i sammenheng med startlån veldig lave. Her kunne man se på andre metoder for å avgjøre om en søker har betalingsevne. Det oppleves som problematisk fra NAVs side at personer med gjeld hos Hammerfest Eiendom ikke får flytte inn i kommunal bolig før gjelden er gjort opp. Dette fører til at man må bruke økonomisk sosialhjelp til å dekke gjeld for å få enkelte personer inn i en bolig, i følge lov om sosiale tjener skal dette i utgangspunktet ikke brukes til slike formål, men det åpnes for å gjøre det særlig i de tilfeller hvor man må sikre bolig. Det trenges et system hvor det varsles tidligere om restanser. Dette gjelder ikke kun husleie. Et bedre samarbeid mellom økonomiavdelingen og Hammerfest Eiendom hadde vært ønskelig. Ut fra søknadsmengden til BTU ser vi at Hammerfest kommune i fremtiden vil trenge flere boliger. Spesielt er det behov for boliger med egen inngang til enslige. Også behovet for større boliger til barnefamilier er økende. Dette gjelder ofte innvandrerfamilier med mange barn. Familier på fire eller flere medlemmer står for cirka 9 % av alle søknader, men når det gjelder antall personer så utgjør de over 25 % av alle personer med behov for en kommunal bolig. 9

BTU SIN VURDERING Arbeidsformen med et Boligtildelingsutvalg gir en bredere, bedre samordnet og mer effektiv behandling av søknader om kommunale boliger. Ideelt sett går det maksimum 14 dager fra søknadsinnlevering til søknaden blir behandlet i BTU. Muligheten til tverrfaglig og tverrsektoriell diskusjon gjør også at man får belyst saken bedre. Noe som minimerer muligheten for saksbehandlingsfeil og unødvendig lang tidsbruk i saksbehandlingen. Ordningen med et eget boligtildelingsutvalg bør derfor etter vårt syn videreføres og videreutvikles i fremtiden. 10

Til eierkommunene IKA Finnmark IKS ved ordfører/fylkesordfører, rådmann/fylkesrådmann IKA FINNMARK IKS - MØTEUTSKRIFT VEDTAK SAK 5 BUDSJETT 2016 - ØKONOMIPLAN 2016-2019. I anledning økonomiplanarbeid og budsjettbehandling i eierkommuner/finnmark fylkeskommune, sender IKA Finnmark vedlagt møteutskrift av sak 5 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019, vedtatt i representantskapsmøtet 14 oktober 2015. Med vennlig hilsen Marion Sørensen daglig leder