54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität Zürich og Universität St. Gallen i Sveits Kri se ne i en rek ke in ter na sjo na le sel ska per (Ahold, Enron, Parmelat, World com med flere) rundt tu sen årsskif tet før te til man ge end rin ger i sel skaps lov giv nin gen i man ge land. Inn fø rin gen av Sarbanes-Oxley-lo ven (SOX-lo ven) i USA med før te eks em pel vis be ty de li ge kon se kven ser for krav til in tern kon troll over regnskaps rap por te ring, end rin ger i ei er sty ring (cor po ra te go ver nan ce), be kjem pel se av øko no misk kri mi na li tet og dess uten skjerpede krav til uav hen gig het og kva litets krav for re vi so rer. At lov giv nin gen også om fat tet uten land ske sel ska per no tert på NYSE, gjor de at den fikk en «eks tra ter ri to ri al e f ekt», det vil si at den fikk kon se kven ser for sel ska per uten for lan det der lo ven var ved tatt. Slik lov giv ning er uvan lig og ut løs te føl ge lig en rek ke re ak sjo ner. Man ge in ter na sjo na le sel ska per, her un der også Norsk Hyd ro og Te le nor, har truk ket seg fra bør se ne i USA. Dels ble det te be grun net med at kra ve ne til sel ska pe ne økt bety de lig, og dels ble det be grun net med at om set nin gen på børsen var lav. Et av lov kra ve ne i SOX som har fått be ty de li ge kon sekven ser, er kra vet til ut for ming av så kalt in tern kon troll for fi nan si ell rap por te ring. Man ge sel ska per un der vurder te kon se kven se ne av den ne lov end rin gen, og un dersø kel ser vi ser at kost na de ne i for bin del se med kra vet be løp seg til hund re vis av mil li oner (se også ne den for). For de le ne med og nyt ten av å fo ku se re mer på in tern kon troll for fi nan si ell rap por te ring kan do ku men te res, og den ne ar tik ke len vi ser re sul ta te ne av en un der søkel se vi gjor de i Sveits for 13 sel ska per som er no tert på ame ri kan ske bør ser. Det stil les li ke vel ofte spørs mål ved om ikke det te ar bei det ble over dre vet, og dess uten ved om lov giv nin gen tre f er rik tig og om man opp når mål set tin gen. I lys av den nå væ ren de og tiltagende finan si el le kri sen ver den over er det be ti me lig at det stilles spørs mål ved om kra ve ne til in tern kon troll var de rik ti ge og de til strek ke li ge til ta ke ne. De enor me ta pe ne som føl ger av dår li ge stra te gis ke valg og and re feil beslut nin ger i ban ker og and re sel ska per, in di ke rer i alle fall at in tern kon troll som fore skre vet med hen syn til regn skaps rap por te rin gen i bes te fall har hatt en begren set nyt te. Mu li gens har kra vet til en slik kon troll dess uten gitt en form for falsk sik ker het for at drifts- så vel som regn skaps rap por te ring er til strek ke lig. En gjen nom gang av hva in tern kon troll egent lig kan bi dra med, er in ter es sant å ana ly se re mer i dyb den. Her kan det også stil les spørs mål ved hvor godt for skjel li ge sel skaps funk sjo ner som ofte er be skre vet som an nenel ler tred je lin je for svar fun ge rer, og funk sjo ner som ri si ko sty ring, compliance, in tern re vi sjon med vi de re er i den ne sam men heng verd å ana ly se re. Det te bi dra get tar opp kon se kven ser av endrede lovkrav, her un der hvor dan in tern kon troll hen sikts mes sig kan struk tu re res og byg ges opp. I den ne sam men heng om ta les både for de ler og ulem per med spe si fikk lov regu le ring av in tern kon troll.
MAGMA 1009 FAGARTIKLER 55 1. REGULATORISK UTGANGSPUNKT Et ter ved tak av SOX som me ren 2002 og krav om etter le vel se fra og med 2006 er uten land ske sel ska per no tert på ame ri kan ske bør ser (så kal te foreign pri va te issuers) for plik tet til å over hol de SOX-lo ven. I Nor ge gjel der det te nå bare Stat oil. Tid li ge re var også Te lenor og Norsk Hyd ro børs no tert i USA. Pa ra gra fe ne «Section 302» og «Section 404» står sær lig sen tralt. Dis se for lan ger at dag lig le der og fi nans di rek tør (CEO og CFO) plik ter å or ga ni se re in ter ne kon troll til tak over finansielle rapporteringen. Le del sen på tar seg gjen nom det te eks pli sitt an sva ret for ba lan se og re sul tat regnskap, og den har an sva ret for å be kref te at dis se er fullsten di ge og ut ar bei det i hen hold til re gel ver ket. De res ek si stens og funk sjons dyk tig het skal be kref tes i en egen rap port fra le del sen, og den ne skal igjen be kref tes av en eks tern re vi sor som en del av re vi sjons ar bei det. I Eu ro pa ble det 8. sel skaps di rek tiv end ret med virk ning fra og med 2008. En del til sva ren de te ma er som i SOX ble også drøf tet, men ikke med hen syn til in tern kon troll for fi nan si ell rap por te ring. Nor ge plikter å im ple men te re 8. di rek tiv, men byg ger for øv rig på be stå en de lov reg ler om for mu es for valt ning og in tern kon troll. Ak sje lo ven be skri ver eks em pel vis sty rets ansvar i 6-12 tred je ledd at «Sty ret skal hol de seg ori entert om sel ska pets øko no mis ke stil ling og plik ter å påse at dets virk som het, regn skap og for mu es for valt ning er gjen stand for be tryg gen de kon troll». Vi de re til leg ges dag lig le der opp ga ver, og lo ven fore skri ver at «Dag lig le der skal sør ge for at sel ska pets regn skap er i sam svar med lov og for skrif ter og at for mu es for valt nin gen er ord net på be tryg gen de måte» ( 6-14 fjer de ledd). Et ter re vi sor lo ven 5-1 skal «Re vi sor vur de re om års regn ska pet er ut ar bei det og fast satt i sam svar med lov og for skrif ter, og om den re vi sjons plik ti ges le delse har opp fylt sin plikt til å sør ge for re gist re ring og do ku men ta sjon av regn skaps opp lys nin ger i sam svar med lov og for skrif ter. Re vi sor skal se et ter at den re vi sjons plik ti ge har ord net for mu es for valt nin gen på en be tryg gen de måte og med for svar lig kon troll. Revi sor skal gjen nom re vi sjo nen bi dra til å fore byg ge og av dek ke mis lig he ter og feil». Vi de re krav føl ger un der 5-5 Re vi sors plik ter. I dis se lov kra ve ne lig ger til strek ke lig vei led ning for å fo ku se re på at le del sen og sty ret er an svar lig for korrekt regn skaps ut ar bei del se og -fast set tel se, og at re visor skal et ter prø ve det te. En til sva ren de for sterk ning SAMMENDRAG Intern styring og kontroll står sentralt i hvordan foretak og organisasjoner strukturerer prosessene og når sine mål innen forskjellige kategorier som effektiv og målrettet drift, regnskapsrapportering og ettelevelse. På grunn av regnskapsskandalene rundt årtusenskiftet og etterfølgende lovgivning har det vært mye fokus på å sikre at regnskapsrapporteringen gir et forsvarlig uttrykk for aktivitetene og den økonomiske stillingen på balansetidspunktet. I denne sammenheng har øvrige målene tildels blitt undervurdert. Artikkelen tar for seg en undersøkelse av sveitsiske børsnoterte foretak av dis se kra ve ne som i SOX er der for i ut gangs punk tet unød ven dig for Nor ge. Kra ve ne i EUs 8. di rek tiv strammer uan sett kra ve ne noe. For å få et inn blikk i hvor dan in tern kon troll skal for stås, be skri ver det føl gen de av snit tet for skjel li ge de fi ni sjo ner og drøf ter hvil ken nyt te fore tak kan trek ke ut av sy ste mer for in tern kon troll. 2. HVA ER INTERN KONTROLL I FORBINDELSE MED FINANSIELL RAPPORTERING? In tern kon troll kan de fi ne res på for skjel li ge må ter, men den of test nevn te og mest bruk te de fi ni sjon ble pub li sert av the Com mis sion of Sponsoring Or ga nisa tion of the Treadway Committee i 1992 et ter en lang rek ke kon kur ser i ban ker og and re sel ska per på 1980-tal let: In tern re vi sjon er en pro sess, iverk satt av sty ret, le del sen og an net per so na le, for å gi ri me lig grad av sik ker het for mål opp nå el se in nen føl gen de kate go ri er: Mål ret tet og e f ek tiv drift På li te lig fi nan si ell rap por te ring Et ter le vel se av lo ver, for skrif ter og reg ler (Internal Con trol An Integrated Framework)
56 FI GUR 1 Internt kontrollfokus Internal Control (CO SO, CoCo, IIA, Turnbull) Disclosure Contol (SOX Section 302) Internal Control over Financial Reporting (SOX Section 404) Som det frem går, set ter de fi ni sjo nen av in tern kon troll sø ke ly set ikke bare på finansiell rapportering, men også på mål ret tet og e f ek tiv drift samt et ter le vel se. En inter es sant sammenligning er at SOX i sine krav til in tern kon troll kun fo ku se rer på «in tern kon troll for finansiell rapportering». Den ne inn snev rin gen kan være for målstjen lig for regn ska pe ne. Et be ti me lig spørs mål er dog om et vi de re per spek tiv med øv ri ge as pek ter av COSOs de fi ni sjon av in tern kon troll kun ne bi dratt til å unn gå man ge av de pro blem stil lin ge ne som ban ker og and re sel ska per i dag står over for. And re de fi ni sjo ner av in tern kon troll støt ter også opp un der at det kan være hen sikts mes sig å ut vi de per spekti vet. Den ka na dis ke re vi sor for en in gen for eks em pel tok ut gangs punkt i COSO-de fi ni sjo nen, men be ar beidet den ne for nett opp å fo ku se re mer på or ga ni sa sjonens be hov. Con trol comprises those ele ments of an organization (incl. its re sour ces, sy stems, processes, cul ture, structure and tasks) that, taken together, sup port peop le in the achievement of the organization s objectives. (Criteria on Con trol, Canadian In sti tu te of Chartered Accountants, 1996) Den in ter na sjo na le in tern re vi sor for en in gen fo ku ser te til sva ren de mer på ri si ko hånd te ring. Any ac tion taken by ma na ge ment, the board, and other par ti es to manage risk and increase the likelihood that established objectives and goals will be achieved. Ma na ge ment plans, organizes, and di rects the per for man ce of sufficient ac tions to pro vi de reasonable assurance that objectives and goals will be achieved. (The In sti tu te of Internal Auditors, 2002) I for bin del se med de fi ni sjo ner av in tern kon troll er det verd å mer ke seg at alle de tre de fi ni sjo ne ne fo ku ser på sann syn lig he ten for mål opp nå el sen på for skjel li ge områ der. Som vi var inne på oven for, had de SOX et sne vert syn på in tern kon troll, mens in tern kon troll ge ne relt sett ser drift og et ter le vel se som in te grer te mål ka tego ri er. Man kan også stil le seg spørs må let om det i det hele tatt lar seg gjøre å se mål set tin gen for finansiell rapportering se pa rat uten de to øv ri ge mål ka te go ri ene. En hver regn skaps rap por te ring er jo en re flek sjon av det som skjer i ope ra ti ve pro ses ser. Spe si elt i da gens tur bu len te fi nans mar ke der vil le et vi de re per spek tiv på mål opp nå el sen in nen stra te gi, drift og et ter le vel se sik kert gitt le del sen og sty ret et an net ut gangs punkt enn SOX gjor de. Som det fremgår av fi gur 1, er fo ku set i SOX Section 302 og 404 mye sma le re enn slik in tern kon troll van lig vis for stås, og i for hold til de aner kjen te in ter na sjo na le ram me ver ke ne for in tern kon troll (COSO, ka na dis ke Criteria of Control el ler det bri ti ske Turnbull) har de et mye bre de re per spek tiv enn det SOX har.1 Rammenverkene dek ker, ved si den av de SOX-fo ku ser te til ta ke ne for finansielle 1 FEE (2005). Se COSO (2005), CoCo (1995) og ICAW (1999) for utførlig behandling. I tillegg til bestående rammeverk og på grunn av SOX-kravene utga COSO Guidance for Smaller Public Companies Reporting on Internal Control over Financial Reporting.
MAGMA 1009 FAGARTIKLER 57 rapporteringen, også beg ge mål ka te go ri ene mål ret tet og e f ek tiv drift og et ter le vel se (compliance) av lo ver, for skrif ter og in ter ne nor mer og ret nings lin jer.2 Hva er da øns ke lig og nød ven dig for at sel ska per skal nå må le ne sine både in nen drift, regn skaps rap porte ring og et ter le vel se av lo ver, reg ler og stan dar der? Det føl gen de av snit tet pre sen te rer noen re sul ta ter av en stu die vi gjen nom før te av e f ek ter og kon se kvenser av inn fø rin gen av SOX i 13 sveit sis ke børs no ter te sel ska per. 3. RESULTATER OG ERFARINGER FRA SVEITSISKE SELSKAPER NOTERT PÅ AMERIKANSKE BØRSER 3.1 ORGANISATORISKE ASPEKTER SOX før te til at sel ska pe ne gjen nom før te pro sjekter hvor de vur der te, ut bed ret og do ku men ter te intern kon troll spe si elt for regn skaps rap por te rin gen. SOX-pro sjek te ne ble som of test ko or di nert av en sentral funk sjon som av stem te ak tu el le og re le van te proses ser med hver and re. Vi de re var den ne funk sjo nen an svar lig for å ut vik le et to tal kon sept hvor SOX-krave ne om set tes med hen syn til me to der, in fra struk tur, rap por te rings pro sess og opp læ ring av med ar bei de re.3 En un der sø kel se vi gjen nom før te av de 13 børs no ter te sel ska pe ne i Sveits som et ter le ver SOX-lov giv nin gen, vi ser at pro ses se ne i sel ska pe ne gjen nom SOX-pro sjektet i stør re grad er blitt sen tra li sert. Sen tra li se ring av ret nings lin jer og po li cy er gir forde ler med hen syn til å ha en en het lig for stå el se som frem mer kom mu ni ka sjo nen in nen kon ser net. Sen tra le ret nings lin jer un der byg ges uav hen gig med stan dardi sert opp føl ging av inn fø ring og gjen nom fø ring. En op ti mal ut for ming for ut set ter at det blir tatt hen syn til de lo ka le be ho ve ne, og at man kan de sen tra li se re ut valg te pro ses ser. I til legg må til strek ke li ge in sen ti ver stil les til rå dig het slik at de an svar li ge per so ner rappor te rer mang ler og svak he ter in nen for sine om rå der til rett nivå. 3.2 OMFANG OG UTFORMING Pro sjek te ne har ført til be ty de li ge fi nan si el le, tid kreven de og or ga ni sa to ris ke kon se kven ser.4 Et eks em pel i 2 Se Hauser, Hopkins, Leibundgut (2004), s. 1059. 3 Se utførlig beskrivelse for SOX-prosjektorganisasjon, Studer & Chiomento (2004). 4 Se Zhang (2005), s. 1. stør rel ses or den av et SOX-pro sjekt er det børs no ter te sel ska pet Adec co som eks em pel vis reg net med rundt 200 000 ar beids ti mer for in ter ne og eks ter ne tje nes ter for før s te ser ti fi se rin gen sin i 2006. Om dis se tal le ne virker høye, så lig ger Adec co til sammenligning med and re US bench marks i ned re tred je del når det gjel der kost nader. Ciba be reg net tids for bru ket i 2005, alt så før første ser ti fi se ring, til rundt 27 000 ar beids ti mer og vur der te til leggs kost na de ne av SOX til rundt NOK 25 mil li oner.5 Norsk Hyd ro, Stat oil og Te le nor rap por ter te også om høye kost na der ved inn fø rin gen av SOX. De fore spur te fore ta ke ne opp gir at minst 50 70 % av tids for bru ket i SOX-pro sjek te ne går med til mål set tingen finansiell rapportering. Av hen gig av si tua sjon og til gjen ge li ge res sur ser bru kes øv rig tid til be ar bei delse av til tak for in tern kon troll av ope ra ti ve pro ses ser og et ter le vel se. Da de tre mål ka te go ri ene i hen hold til COSO hen ger sam men og ofte er van ske li ge å skil le fra hver and re, er det ikke mu lig å gi en nøy ak tig beskri vel se. Som vi har sett el lers i ar tik ke len, had de det å fo ku se re på de øv ri ge mål ka te go ri ene mu li gens gitt bed re re sul ta ter. SOX in ne hol der dess uten en rek ke vi de re be stemmel ser som sel ska pe ne må et ter le ve. Eks emp ler er be stem mel ser knyt tet til for hold uten for ba lan sen (Section 401), mel de plikt (Section 409), sty re og re visjons ko mi té (Audit Committee) (Section 204, 301, 407, 402), inn si de han del (Section 306, 403), etikkodex (Section 406) og vars le re (Whistleblowers, Section 806). 3.3 VURDERING AV PROSESSENE Con trol Self Assessment (CSA) er en ut bredt me to de for å eva lue re pro ses se ne ved at med ar bei der ne som er di rek te in vol vert, selv fore står vur de rin ge ne. Me to den be står av for skjel li ge egen eva lue rings for mer som spørre skje ma er, in ter vju er el ler såkalte«self Assessment Work shops». 10 av 13 SOX-plik ti ge sel ska per bru ker ofte CSA, ho ved sa ke lig da spør re skje ma er.6 For de le ne med CSA er blant an net bed re og mer in ten siv kommu ni ka sjon, læ re e f ekt for med ar bei de re, for ster ket sam ar beid og bed re for stå el se for kom plek si te ten av egne sy ste mer og pro ses ser. En ulem pe med CSA kan 5 De gitte tallene er kun å fortolke som holdepunkt, da SOX-prosjekter bare delvis lar seg avgrense og bare delvis muliggjør sammenligning av selskaper. 6 Ifølge PCAOB-standardene kan ikke resultatet av CSA anvendes av ekstern revisor.
58 være at det blir tatt for lite hen syn til eks ter ne ide er. Kra ve ne i SOX Section 404 om fat ter man ge en kel te sty rings- og kon troll til tak for å øke tro ver dig he ten av fi nans regn ska pet. Sær lig i test fa sen fø rer det te til en be ty de lig kost nad. 9 av 13 sel ska per me ner tes te ne er for om fat ten de. 3.4 TILTAK Direktive el ler sty ren de til tak er til tak som fore skri ver øns ket opp før sel, mens pre ven ti ve til tak for hind rer uønskede hen del ser, for eks em pel funk sjons de ling og fy sisk kon troll med ei en de ler. Opp da gen de til tak avdek ker be stå en de mang ler og svak he ter, og kor ri ge rende til tak brin ger si tua sjo nen til ba ke til slik man øns ker at den skal være, gjen nom for eks em pel da ta ana ly ser, fy sisk va re tel ling el ler gjen nom gang av kon troll rappor ter.7 Seks sel ska per leg ger mest vekt på direktive til tak, fire sel ska per til leg ger sty ren de til tak like mye vekt som opp da gen de til tak, mens tre fore tak leg ger mest vekt på av dek ken de til tak. Så vel sty ren de som av dek ken de til tak kan være ma nu el le el ler au to ma ti ser te. Au to ma ti ske til tak er in te grert i sy ste me ne og be står av au to ma ti ser te avstem min ger el ler fore skrev ne ar beids be skri vel ser. Ma nu el le kon troll ak ti vi te ter er for eks em pel gjen nomgang av med ar bei der lis ter el ler en sammenligning med nye for skrif ter. Slikt gjen nom fø res av for skjel lig funksjo ner, mens au to ma ti ser te sy ste mer sty res sen tralt. 11 av 13 sel ska per for ven ter økt au to ma ti se ring og med det be ty de li ge kost nads inn spa rin ger. 3.5 SERTIFISERING AV PROSESSER SOM ER OUTSOURCET Glo ba li se ring fø rer ofte til at funk sjo ner outsources til ut lan det. For å sik re den finansielle rapporteringen må iføl ge SOX den eks ter ne tje nes te le ve ran dø ren ser ti fi seres. Eks em pel vis kan det te skje ved så kalt SAS 70-godkjen ning som føl ger av den ame ri kan ske Statement on Auditing Stan dards 70.8 Det fin nes for skjel li ge mu lig heter for å gjen nom fø re en ser ti fi se ring. God kjen nes ikke en ord ning gjen nom SAS 70-ser ti fi se ring, må sel ska pet gjen nom fø re egne tes ter (f.eks. inn gangs- og ut gangs 7 Ruud & Jenal (2005), s. 456, og COSO (1992), s. 77 f. 8 Mens SAS 70 type I sertifiserer den outsourcede tjenesten, blir disse ved type II utvidet gjennom observasjon minst 6 måneder. Type II muliggjør en vurdering av hvor godt systemene fungerer og anerkjennes av SOX. kon trol ler). Bare 4 av de 13 un der søk te sel ska pe ne an gir at de har hatt små el ler in gen van ske lig he ter ved serti fi se ring av outsourcede tje nes ter, mens 8 sel ska per had de sto re ut ford rin ger med det te. 3.6 DOKUMENTASJON Kra ve ne til do ku men ta sjon og for ma li se ring har økt be trak te lig med SOX-lov giv nin gen. Pro ses se ne skal være spor ba re fra trans ak sjons ni vå til regn ska pet og ori en te re seg et ter et ram me verk for in tern kon troll. Do ku men ta sjo nen be trak tes som til strek ke lig når trans ak sjo ne ne og de tal je ne lar seg re kon stru ere. Utford rin gen med å opp fyl le do ku men ta sjons kra ve ne og sam ti dig være i et for nuf tig kost nyt te-for hold kan være be ty de lig. Do ku men ta sjo nen kan sty res fra øverste hie rar ki ni vå og bru kes likt på alle for ret nings enhets ni vå (top down) el ler al ter na tivt fra la ve re nivå og opp over (bottom up). Åtte sel ska per an vend te beg ge for mer, mens tre sel ska per an vend te top down-me toden, og to sel ska per bruk te bottom up ved SOX-prosjek te ne. 3.7 KONSEKVENSER FOR INTERNE PROSESSER Fra kra ve ne i SOX føl ger at med ar bei der ne set ter seg mer de tal jert enn tid li ge re inn i pro ses se ne. Det fordrer en bed re for ret nings for stå el se for med ar bei de re og for enk ler inn ar bei ding av nye, for eks em pel gjen nom ut før li ge stil lings be skri vel ser. Gjen nom bed re struk ture ring og sy ste ma tikk har til ta ke ne for in tern kon troll ikke bare for bed ret seg, men også for bed ret sammenlignbarheten mel lom de ler av fore ta ket. Stan dar di serin gen av pro ses se ne ford rer dess uten et fel les språk i fore ta ket.9 In nen ri si ko sty ring kan pro sess ana ly ser gi for de ler ved ri si ko iden ti fi ka sjon ved at mer in for masjon står til rå dig het om ri si ko vur de ring som av stemmes på tvers av hele or ga ni sa sjo nen. Dis ku sjo nen om kring nyt ten av de om fat ten de SOXkra ve ne står for man ge sen tralt.10 På spørs må let om hvor den stør ste nyt ten for in ter ne pro ses ser fin nes, nev ner fem sel ska per læ re e f ekt og kunn skap om proses ser, tre nev ner for bed ret ri si ko vur de ring og for bed 9 COSO (2005), s. 4. 10 IIA Research Foundation ga Rittenberg og Miller (2005) oppdraget å studere kostnadene og nytten av SOX. Av 171 forespurte US-selskaper vurderer 37 % kostnadene ved SOX som altfor høye, 35 % som for høye, 14 % som nøytrale kostnad nytte-forhold, mens bare 13 % ser positive kostnad nytte-forhold. På lengre sikt blir kostnad nytteforholdet vurdert mer nøytralt.
MAGMA 1009 FAGARTIKLER 59 ret pro sess kva li tet, og to trek ker frem stan dar di se ring av pro ses se ne som den stør ste nyt ten ved im ple mente rin gen av SOX. 3.8 FORHINDRING AV MISLIGHETER (FINANCIAL FRAUD) SOX-kra ve ne sø ker å øke til li ten til finansielle rapporteringen og for hind re mis lig he ter. Imid ler tid vur derer bare 6 av 13 sel ska per fi nans regn ska pet som mer tro ver dig på grunn av SOX-kra ve ne. Selv om mer enn halv par ten av sel ska pe ne ikke ser noen ve sent lig forbed ring av fi nans regn ska pet, me ner 70 % av de spur te at SOX ge ne relt kan bi dra til å for hind re mis lig he ter. Det å for hind re mis lig he ter må imid ler tid di f e rensie res ut fra or ga ni sa sjons ni vå. Åtte av sel ska pe ne erkjen ner spe si elt po ten sia let på mel lom ni vå og la ve re nivå i hie rar ki et, og én av år sa ke ne lig ger i kra vet til do ku men ta sjon (Section 404) hvor mis lig he ter her lar seg fore byg ge og for hind re. Gjen nom vars ling kan ulovli ge hand lin ger av dek kes. På de øver ste hie rar ki ni vå ene er det enk le re å omgå til ta ke ne for in tern kon troll. Iføl ge en stu die fra PwC (2005) er kon se kven se ne av mis lig he ter i topp le del sen tre gan ger så gra ve ren de som mis lig he ter blant medar bei de re i mel lom sjikt og la ve re sjikt.11 Til tross for skjerpede krav til sam men set ning av re vi sjons ko mi té og eks tern re vi sors uav hen gig het til SOX av hen ger den in ter ne kon trol lens virk som het av le del sen in te gri tet og «tone at the top». Bare 4 av 13 sel ska per ser med SOX bed re mu lig he ter til å av dek ke og for hind re mislig he ter i topp eta sjen. 4. AVSLUTNING SOX har ført til en økt be visst het for sty rings-, kon trollog opp føl gings ak ti vi te ter i de sel ska pe ne det gjel der, spe si elt in nen mål ka te go ri en fi nan si ell rap por te ring. Im ple men te ring og igang set ting av kra ve ne har fått be ty de li ge fi nan si el le, tids mes si ge og or ga ni sa to ris ke kon se kven ser. Nyt te as pek ter blir også frem he vet, men dis se kom mer ofte i bak grun nen for res surs bru ken. Ut fra det vi har vært inne på oven for, kan vi trek ke føl gen de kon klu sjon: Pro ses se ne sen tra li se res fore byg gen de, sty ren de til tak vek tes til dels mer enn av dek ken de til tak. På leng re sikt au to ma ti se res pro ses se ne i stør re grad. Be ty de li ge for bed rin ger skjer i form av bed re forstå el se for egne regn skaps pro ses ser, ut for ming av pro ses ser, ri si ko vur de ring og stan dar di se ring. Må let om for høy et tro ver dig het av års regn ska pet be tvi les av man ge fore spur te, og om fan get av tes ter (kost na der) an ses som for høyt. Når det gjel der for hind ring av uregelsmessigheter, hjel per SOX-kra ve ne sær lig på la ve re og mid dels hierar ki ni vå. På høy ere nivå er man ikke enig i det te. Eks emp ler fra sel ska per som har opp fylt SOX-kra ve ne, vi ser at kost na de ne og kom plek si te ten un der vur de res. Sel ska pe ne må der for fin ne en ba lan se mel lom for skjelli ge par ter, her un der pro sjekt grup per, eks ter ne kon sulen ter, in tern re vi sjo nen og eks tern re vi sor. In tern kon troll gjel der imid ler tid ikke bare for selska per som er un der lagt SOX, selv om det te er foreskre vet gjen nom lov re gu le ring. Vel så vik tig er hvor dan and re sel ska per også mel lom sto re og mind re sel skaper hånd te rer ri si ko og struk tu re rer in tern kon troll også in nen for øv ri ge mål ka te go ri er. Helt sen tralt i den vi de re ut vik lin gen er dess uten hvor dan fore tak kan øke nyt te funk sjo nen av in tern kon troll in nen alle mål ka te go ri ene. Mål ret tet og e f ektiv drift og et ter le vel se i for eks em pel COSO leg ger vekt på et mye bre de re per spek tiv enn bare det å fo ku se re på finansiell rapportering. I dis se kri se ti der vil le det også vært svært in ter es sant å trek ke inn ri si ko hånd te ring som kan true mål opp nå el se, slik de fi ni sjo nen fra Insti tu te of Internal Auditors un der stre ker. Av slut nings vis kan vi opp sum me re med at SOX i stor grad har satt sø ke ly set på in tern kon troll for finansiell rapportering. Kon kur ser og de på gå en de kri se ne in nen bank og fi nans, in du stri og ser vi ce in di ke rer imid ler tid at and re vir ke mid ler enn in tern kon troll for finansiell rapportering skal til. En sam ord net inn falls vin kel til hel het lig sty ring som kan hånd te re ri si ko, og hvor mål ka te go ri ene stra te gi, drift, et ter le vel se og finansiell rapportering kan opp fyl les, bor ger for en høy ere grad av suk sess. Lov re gu le ring spil ler i den ne sam men heng tro lig en mind re rol le da det drei er seg om sel ska pets og in ter es se grup pe nes egne øns ker, og lov ver ket i Nor ge har fore skre vet sli ke til tak i det min ste im pli sitt i år ti er. m 11 Vgl. PwC (2005), s. 17.
60 LITTERATUR CICA (1995). Guidance on Con trol, The Canadian In sti tu te of Chartered Accountants, To ron to. COSO (1992). Internal Con trol: Integrated Framework, Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Com mis sion, Jer sey City, [NJ]. COSO (2005). Internal Con trol: Integrated Framework: Guidance for Smaller Pub lic Companies Reporting on Internal Con trol over Financial Reporting, Jer sey City [NJ]. FEE (2003). Discussion Pa per on the Financial Reporting and Auditing Aspects of Cor po ra te Go ver nan ce, Fédération des Ex perts Comptables Européens, Brüssel. FEE (2005). Risk Ma na ge ment and Internal Con trol in the EU, Discussion Pa per, Fédération des Ex perts Comptables Européens, Brüssel. ICAEW (1999). Internal Con trol: Guidance for Di rec tors on the Combined Code, Lon don. Hauser, D., Hop kins, R., Leibundgut, H. (2004). The Sarbanes- Oxley Act and the Role of the Internal Audit: Anticipating and Adopting to Forthcoming Chan ges. I: Der Schweizer Treuhänder, nr. 12, s. 1057 1065. PwC (2005). Gobal Economic Crime Survey 2005, Price wa terhouse Coo pers. Rittenberg, L.E., Mil ler, P.K. (2005). Sarbanes-Oxley Section 404 Work: Looking at the Benefits, IIA Re search Foun da tion, Altamonte Springs [FL]. Ruud, T.F., Jenal, L. (2005). Licht im Internal-Con trol- Dschungel: Begrifsdefinitionen sind unerlässlich. I: Der Schweizer Treuhänder, nr. 6 7, s. 455 460. Stu der, M., Chiomento, C. (2004). Berichterstattung über finanzielle Kon trol len eine ak ti ve Rol le für die In ter ne Revision: Was in ter ne Revisorate von Schweizer Konzernen von Sarbanes-Oxley lernen können. I: Der Schweizer Treuhänder, nr. 1/2, s. 29 36. Von der Crone, H.C., Roth, K. (2003). Der Sarbanes-Oxley Act und seine extraterritoriale Bedeutung, Ak tu el le Juristische Praxis, nr. 2, s. 131 140. Zhang, I.X. (2005). Economic Consequences of the Sarbanes- Oxley Act of 2002, Working Pa per, AEI-Broo kings Joint Center for Regulatory Stu dies. Har du sjekket dine medlemsfordeler? Les mer om avtalen på medlemsportalen eller ring oss på telefon 04700. Du finner lenke til medlemsportalen på foreningens hjemmeside.