Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

Like dokumenter
Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje

Kommuneproposisjonen 2015

Økonomisk handlingsrom Regionreform Nytt IS for fylkeskommunene fra 2020

Nytt inntektssystem for kommunene

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen"

Inntektssystemet for kommunene 2017

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Supplerende tildelingsbrev

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Konsekvenser av kommuneproposisjonen Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Revidert nasjonalbudsjett 2016, Kommuneproposisjonen 2017

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Finansieringens vei. Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR FYLKESKOMMUNENE

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneproposisjonen 2017

Deres ref Vår ref Dato

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Spørsmål mellom fylkestingene - Ferjeavløsningsmidler

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Nytt inntektssystem HORDALAND

Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning

Fylkesvise skjønnsrammer 2018

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene Sammendrag

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune.

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Analyse av skatteinngang

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Vegtrafikkindeksen. februar

Om tabellene. Januar 2018

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3

Forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Høringsnotat

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

September. Vegtrafikkindeksen

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Vegtrafikkindeksen. januar

Konferanse for ordførere og rådmenn i Buskerud. 25. mai 2016 Lisbet K. Smedaas Wølner

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Kommuneproposisjonen 2018

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Transkript:

Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Lars Tore Rydland Sandnessjøen, 12. juni 2017 1

Inntektssystemet: Fordeling av frie inntekter Midler fylkeskommunene disponerer fritt Rammetilskudd (51 %) og skatt (49 %) Over 65 mrd. kroner for fylkeskommunene i 2017 Elementer i inntektssystemet: Utgiftsutjevning Delvis skatteutjevning Regionalpolitiske elementer (skjønns- og Nord-Norgetilskudd) Saker med særskilt fordeling (tabell C) 2

Utgiftsutjevning Rammetilskuddet: I hovedsak likt beløp per innbygger Store forskjeller i bl.a. geografi og demografi gir forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene Mål med utgiftsutjevningen: Likeverdige tjenester Full kompensasjon for ufrivillige variasjoner i utgiftsbehov 3

Omfordeling av en gitt ramme Null-sum-spill: Handler om fordeling av en gitt ramme Fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet trekkes i rammetilskuddet Fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet får et tillegg I 2017 omfordeles over 4 mrd. kr gjennom utgiftsutjevningen 4

Beregnet utgiftsbehov Landsnivå: Netto driftsutgifter til sektorer i utgiftsutjevningen (2015) Framskrevet med veksten i frie inntekter (2015-2017) Fylkesnivå: Beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen Indeks for hvor dyr en fylkeskommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet Fem kostnadsnøkler med kriterier og vekter 5

Sektorvekter: Beregnes ut fra netto driftsutgifter Fylkesveier 16 % Tannhelse 5 % Båt/ferge 6 % Buss/bane 17 % Videregående opplæring 56 %

Mill. kroner 70 000 60 000 Endringer i faktiske utgifter påvirker utgiftsbehovet, men ikke størrelsen på rammen Samlede frie inntekter fastsettes i statsbudsjettet Utgiftsbehovet dekkes med både skatt og rammetilskudd 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Frie inntekter Utgiftsbehov Skatteinntekter Rammetilskudd Samlet utgiftsbehov

Utgiftsbehov og faktiske utgifter Beregnet utgiftsbehov vil som oftest avvike fra faktiske kostnader, særlig for enkeltkriterier eller delkostnadsnøkler Avvik kan skyldes: Variasjoner i inntektsnivå Ulike prioriteringer Variasjoner i effektivitet Forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøklene

Prinsipper for kostnadsnøklene Objektive kriterier: Uavhengig av hvordan fylkeskommunene innretter seg Ikke refusjonsordning Ikke insentivsystem Mulig å oppdatere jevnlig Basert på offentlig statistikk Metoder: Statistiske analyser av variasjoner i faktiske utgifter Normative modeller/kostnadsanalyser 9

Kostnadsnøkkelen for båt og ferje Dagens nøkkel fra 2015: Fylkesfaktor for båter (netto driftsutgifter siste tre år) Antall ferjesamband Problemer: Refusjonslignende ordning for båter Stor variasjon mellom ulike ferjesamband fanges ikke opp Prosjekt for mer objektive kriterier som i større grad reflekterer variasjoner i utgiftsbehov

Kroner per innbygger 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Netto driftsutgifter per innbygger Landet

Forslag til ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Kriterium Vekt Normerte ferjekostnader 0,6154 Antall skolereiser med ferje 0,0179 Antall skolereiser med båt 0,0187 Antall båtreiser/båtpassasjerer i alt 0,0187 Kystlinje i alt (øyer og fastland) 0,3293 Anbefalingene til Møreforskning Molde Inntektssystemutvalget (NOU 2005: 18) Departementets egne analyser

Normerte ferjekostnader per samband 1. Inndeling i standardklasser ut fra trafikk og lengde Ferjestandard fra NTP 2010-2019 2. Normering av servicenivå og behov for ferjemateriell Ut fra NTP-standard og fartsområde (type farvann) Antall avganger, åpningstid, ferjetype og størrelse 3. Beregning av normerte kostnader ut fra Statens vegvesens kostnadsmodell (EFFEKT)

Endringer utover Møreforsknings modell Krav om en viss biltrafikk for at et ferjesamband skal telle med Nye kriterier for båt Skolereiser med ferje

Krav om biltrafikk for å telle som ferje Ingen offisiell definisjon som skiller mellom ferjer og båt Noen bilførende båter med større biltrafikk enn de minste ferjesambandene Krav om 10 over personbilenheter i årsdøgntrafikk Tre ferjesamband ut av ferjekriteriet Tre båtruter tas inn i ferjekriteriet Mer objektivt og påvirker i mindre grad fylkeskommunenes valg av fartøystype

Behov for nye båtkriterier Møreforsknings anbefaling: videre arbeid med normert modell for båtruter Ingen støtte i høringen Stor variasjon mellom båtruter, manglende data og ingen nasjonale standarder Samtidig ikke ønskelig å videreføre dagens båtkriterium Bryter med grunnleggende prinsipp for inntektssystemet Videre utsetting vil forlenge usikkerheten

Statistisk modell for båter Inntektssystemutvalget 2005: Anbefaler kystlinje som kriterium for båt og ferje samlet Departementets nye analyser: Klar sammenheng mellom kystlinje og båtutgifter Skolereiser og passasjerer i alt: Forbedrer modellen noe Ikke et mål for hva en skolereise eller båtreise faktisk koster Men tyder på at reisekriteriene fanger opp noe som kystlinje alene ikke fanger opp

Skolereiser med ferje Skolereiser med ferje inkludert i samlet nøkkel Lovpålagt oppgave Ferjer og båter i samme område: Nøkkelen bør være nøytral med tanke på hva som brukes til skoleskyss Like godt eller noe bedre samsvar med faktiske utgifter Dobbelttelling? Kostnadsnøkkelen brukes til utjevning, ikke til å beregne hva skoleskyss faktisk koster Flere eksempler på at samme forhold teller med i flere kriterier

Anslag på fordelingsvirkninger Fordelingsvirkning (mill. kr) Fordelingsvirkning (kr per innb.) Fordelingsvirkning inkl. styrking (mill. kr) Fylke Østfold 13,1 45 13,7 Akershus -38,3-63 -37,4 Oslo 6,4 10 6,6 Hedmark 0,0 0 0,0 Oppland -10,9-57 -10,6 Buskerud -7,0-25 -6,9 Vestfold 10,3 42 10,9 Telemark -5,0-29 -4,4 Aust-Agder 19,5 167 20,2 Vest-Agder 7,1 39 8,8 Rogaland -16,8-36 -8,8 Hordaland 16,1 31 30,6 Sogn og Fjordane 6,0 54 13,3 Møre og Romsdal 28,9 109 43,8 Trøndelag -18,7-41 -10,0 Nordland 21,1 87 46,6 Troms -24,1-146 -15,3 Finnmark -7,9-104 -1,0 Sum 0,0 0 0

Videre arbeid Vurdering av oppdatert ferjestandard Definisjonen på et ferjesamband Flere strekninger i samme område ett eller flere samband? Oppdatering av ferjekriteriet

Ferjeavløsningsordningen Beløp vil variere fra samband til samband med ny nøkkel Merknad fra Stortinget: endelige og fullstendige søknader i år behandles etter dagens nøkkel Innkorting av ferjesamband inkluderes i ordningen Presisering av håndtering av renteutgifter: Nominell utbetaling skal ikke overstige nominelle byggekostnader Prisjustering med fast sats på 2,5 pst. Momskompensasjon trekkes fra beregningsgrunnlag ved fastsetting av utbetalingsperioden