Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet



Like dokumenter
inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

Oppgave 1 (Vekt 50%)

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Økt komfort gir økt effektivitet

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor


LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

Radonfare i Oslo-regionen

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Miljørettet helsevern

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

2. Bakgrunn og hensikt Verdier Gjennomføring Resultater Vurdering med forslag til tiltak...10

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

13-1. Generelle krav til ventilasjon

Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord

godt inneklima i boligen

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Undersøkelse av inneklima

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

a) Områder som omfattes av begrepene inneklima og innemiljø:

RADON RADON

VENTILASJON OG INNEKLIMA

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter

RADON.

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Tilstandsanalyse av inneklima

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Vår ref. 2012/

Termografi som et verktøy i FDV

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

VENTILASJON VENTILASJON

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

Veiledning om tekniske krav til byggverk Radon

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

STorefjell mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

Kalvatræet skole. HMS- rådgiver Kai Gustavsen, Larvik kommune

Kalvatræet skole. HMS- rådgiver Kai Gustavsen, Larvik kommune

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Kartlegging av Inneklima

«Tjue er bra for hue» - enkle råd for bedre inneklima i barnehagen

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Inneklima i skoler og barnehager: betydning for barns helse. Rune Becher, FHI

Det nye og mer intelligente ventilasjonssystemet

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

CO 2 -konsentrasjon skal ikke overstige 1000 ppm Temperaturen anbefales å ligge mellom 20 og 22 o C

Radon regelverk og anbefalinger

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Grenseverdier for kjemisk eksponering

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing.

Radon Gassen som dreper!

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

Skolens innemiljø. -Viktig for elevenes helse, trivsel og læring

HMS. farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! MT-Gruppen

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

TEK 10 - Miljø og helse

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Råd og tips for et godt inneklima

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg

Transkript:

SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig oppholdstid i % (ca-tall for industrialiserte land) 17 5 6 5 67 Hjemme Arbeid Transport Annet inne Ute 2

Innemiljøet består av: Det termiske miljø Menneskers varmebalanse Inneklima Det atmosfæriske miljø Forurensinger, gasser, partikler etc. Det akustiske miljø Hørsel, lydoppfatting, støy Det aktiniske miljø Lys, radon/stråling, elektromagn. miljø Det mekaniske miljø Føle-/smertesans, sikkerhet mot ulykker, ergonomi etc. Det estetiske miljø Det psykososiale miljø 3 = Innemiljøets syv søstre Inneklimaproblemer Syke hus syndromet (SBS) Støy Stress i bo- og arbeidsmiljø Dårlig luftkvalitet Uheldig luftfuktighet Overfølsomhet allergi hodepine, tretthet irritasjoner i øyne, nese hals hudutslett osv. Dårlig varmekomfort Dårlige lysforhold Elektroklima 4

Innemiljøproblemet i Norge ( anslag fra Statens bygningstekniske etat ) Årlig kostnad for samfunnet: 8-12 000 000 000 kroner Astma hos voksne, kostnad for samfunnet: Full lønn ved sykdom Attføringsstønad Uførepensjon Sykebehandling Red. prod. v/sykefravær Red. prod. v/uførepensjon Sum 1 000 000 000 kr 200 000 000 kr 800 000 000 kr 1 500 000 000 kr 2 000 000 000 kr 2 500 000 000 kr 8 000 000 000 kr 5 Normer og anbefalinger Ivareta helse og sikkerhet Ivareta komfort og trivsel Produktivitetsfremmende Akseptable bygge-/driftskostnader Normkrav Byggeforskrift, TF-97 m/veiledning, kap. 8 Miljø og helse Arbeidsmiljølov, Arbeidstilsynet HMS-forskrift etc Brukerkrav Bygningsbruker Bygningsforvalter Bygningseier 6

Basisbehov av ulik art Mat - vann - luft Kilo pr døgn 14 12 10 8 6 4 2 Etter S. O Hanssen Mat 5 uker Vann 5 døgn Luft 5 minutter Overlevelse uten tilgang (størrelsesorden) 7 Atmosfærisk miljø Faktorer: Luftas innhold av: Vanndamp Relativ fuktighet, slimhinner, mikroorganismer Faste partikler Støv/fiber, pollen, aske, sand osv Gasser, damper CO, CO 2, NOX, O 3, SO 2, NH 3, VOC, Rn osv Luktstoffer Mennesker, aktivitet, tobakksrøyk, materialer, uteluft Mikroorganismer Bakterier, virus, sporer, pollen Elektrisitet Ioneinnhold 8

Atmosfærisk innemiljø og ventilasjon Hensikten med ventilering: tilføre luft (oksygen) for respirasjon fjerne lukt fjerne skadelige forurensinger bidra til fuktighetskontroll bidra til temperaturkontroll underholde forbrenningsprosesser (fyring) Innendørs luftkvalitet er en funksjon av: Forurensingskilder - ute og inne - kildestyrke - lokalisering Rommet - innredning - utstyr - bruksmønster Ventilasjonssystem - type og kapasitet - regulering og styring - vedlikehold Renhold - prosedyrer - muligheter 9 Veiledende grenseverdier for vanlige kjemiske og fysiske komponenter i inneluft Komponenter Totalmengde 10 Svevepartikler: - Finfraksjon (< 2,5 µm) 40 µg/m 3 - Svevepartikler (< 10 µm) 90 µg/m 3 Flyktige organiske forbindelser (VOC) 400 µg/m 3 Forekomst av spesielt irriterende/ reaktive stoffer må vurderes særskilt Formaldehyd: 100 µg/m 3 Nitrogenoksider (NOx): Midlingstid: 1 time 200 µg/m 3 Nitrogenoksider (NOx): Midlingstid: 24 timer 100 µg/m 3 Karbonmonoksid (CO): Midlingstid: 1 time 25 mg/m 3 Karbonmonoksid (CO): Midlingstid: 8 timer 10 mg/m 3 Karbondioksid (CO 2) 1 800 mg/m 3 Syntetiske mineralullfibrer: Bør ikke forekomme Asbest: Skal ikke forekomme fritt inne Tobakksrøyk: Det vises til lov om vern mot tobakkskader og retningslinjer som følger av denne Mikroorganismer: Ingen patogene må forekomme, nivået av andre bør være så lavt som mulig Mugglukt inne: Bør ikke forekomme Husstøvmidd: ca. 50 midd/g støv Radon: 200 Bq/m 3

Omrøringsventilasjon: (forenklet) Forurensingskontroll: Temperaturkontroll: V = s S C Vs = ρ c p a P ( T T ) a s V s (m 3 /s) C a (kg/m 3 ) T s C T a C S (kg/s) Varmeoverskudd i rommet: P (W) 11 Naturlig ventilasjon og infiltrasjon Drivkrefter = trykkforskjeller pga: -Vind p( v) = µ 0,5 ρ v - Oppdrift ( skorsteinseffekten ) p( h) 0,0443 ( T T ) h inne 2 ute T inne Nøytralplan h T ute p(h) For eksempel: 2 etasjer à 2,5 m med åpen forbindelse, T ute = -15 C, T inne = 20 C: p = 0,0443 (20+15) 2,5 4 Pa 12

TF-97, 8-34 Ventilasjon gir minstekravene Forskriften gir funksjonskrav --- Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket. --- Veiledningen til forskriften gir aktuelle tallverdier A) Personbelastning: Frisklufttilførsel minst 7 l/s pr person B) Materialbelastning: Udokumenterte materialer: min. 2 l/s pr m 2 brutto gulvflate Erfart lavemitterende materialer: min. 1 l/s pr m 2 br. gulvflate Dokumentert lavemitterende materialer: min. 0,7 l/s pr m 2 br. gulvflate C) Forurensning fra aktiviteter og prosesser: Frisklufttilførsel beregnes ut fra krav til forurensingskonsentrasjoner Med røyking: minst 20 l/s pr person for dimensj. personbelastning 13 Radon i bygninger Uran Radium Radon Radondøtre Stråling (α, β, γ ) 14

Radon i bygninger Radoneksponering innendørs gir det største bidraget til totaldosen fra ioniserende stråling som en gjennomsnittsnordmann utsettes for, sammenliknet med alle andre strålekilder, både kunstige og naturlige. I motsetning til flere av de andre strålekildene kan stråledosen fra radon begrenses med enkle forebyggende tiltak. 15 Radon Radium i ulike bergarter 1 Bq (Bequerel) = en spaltning pr. sekund Bergarter Aktivitetskonsentrasjon (Bq/kg) Alunskifer 100-5 000 Granitt 50 300 Andre bergarter 10 100 16

Eksempel på tiltak Tetting mot grunnen Tiltaksgrense: 200 Bq/m 3 17 Eksempel på tiltak Tetting mot grunnen 18

Eksempel på tiltak: Utvendig radonbrønn Viften reguleres med tyristor til ønsket trykkforhold er oppnådd. Man må være oppmerksom på faren for å trekke for mye kald luft ned langs kjellerveggen. 19