Flekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta Nina Trandem, Toril S. Eklo, Karin Westrum, Åge Jørgensen, NIBIO Jan K. Henriksen, Anne Vintland, Sigrid Mogan, Dan H Christensen, Stanislav Strbac, Jop Westplate, Stine Huseby, Rune Vereide, Kristin K.-Lichtenfeld, Endre Bjotveit, NLR NLR fruktseminar, Drammen, 15. mars 2017
SUZUKII UTSEENDE 2-3 mm lange, typiske «eddikfluer» Flekkene på vingene til hannen kommer ca 24 timer etter klekking. Hunn Larver er 0,5-3,5 mm lange hvite «maggot» Sikker bestemmelse ikke mulig på larver Forpupper seg inni eller utenfor frukten Hann Puparium Foto: Martin Hauser Eggleggingssteder er synlig på glatt frukt
SUZUKII BIOLOGI Legger egg i modnende bær og frukt Etter høsting klekker eggene når kjølekjeden brytes. Bær med egg kan se 100% fin ut! Flua liker det meste av myk bær og frukt vill og dyrket Kirsebær er favoritt blant frukt, men plomme angripes også Kirsebær i kantvegetasjon er «hotspot» Bjørnebær er en annen favoritt Kan også formere seg på nedfallsfrukt av eple og pære Foto Karin Westrum Overvintrer som voksen flue Liker seg best ved 21 grader og fuktig klima Klarer den norsk vinter? Foto C. Baroffio, Agroscope
Flere generasjoner per år => antallet fluer øker gjennom året. Ca 10 dager per generasjon ved 21 grader. Figur fra https://extension.umass.edu/fruitadvisor/sites/fruitadvisor/files/invasivepests/images/swd-life-cycle.jpg
SUZUKII OVERVÅKING Finnes flere felletyper for voksne fluer, men ingen av dem er veldig effektive Larver kan være i bærene før første flue fanges i fellene Larver kan overvåkes ved å Fryse bær eller biter av bær hvis store larver kommer ut før de fryser i hjel Legge bær i sukkervann eller såpevann Sette bærene til klekking (vent minst to uker ved romtemperatur) Sikreste metode er klekking, men dette tar lang tid Egg: Må enten inspisere frukten under lupe eller sette til klekking MER INFO: Se om flekkvingefruktflue i Plantevernleksikonet og lenker derfra Svensk suzukii-side: www.drosophila-suzukii.se
SUZUKII NOEN AKTUELLE TILTAK Sen produksjon på steder med milde vintre trolig mest utsatt i Norge De som driver med dette må være spesielt obs fra og med 2017 Overvåkingsfeller i kantvegetasjon for å vurdere risiko for angrep, bærprøver for å oppdage angrep Se hele distriktet under ett naboer må samordne strategien Plantevernmidler i høstingen er problematisk, men spinosad og tiakloprid har virkning Vil kreve dispensasjon. Blomstrende vegetasjon gir problemer. Plukke ofte, og ta med all frukt, i hvert fall fram til høstingen er ferdig. Ukurant vare må legges i lufttette beholdere i 1-2 dager for å drepe flua Ved mye ville bær i nærheten => effekt av tiltak etter avhøsting begrenset? Sikre rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede fram til forbruker Insektnett brukes i utlandet særlig på kirsebær Hva er effekt på andre skadegjørere under norske forhold?
FELLEOVERVÅKING I NORSKE FRUKT- OG BÆRFELT 2015: 18 Drosal-feller august-september i Lier, Ås og Rogaland Ingen fangst 2016: 100 Drosal Pro-feller, plassert i kystnære regioner August til september, tømt to ganger Suzukii ble funnet i 29 av fellene (august i 7; september i 28) Detaljer om felleplassering i forhold til fangst ikke gjennomgått Men funnene er i stor grad gjort i kantvegetasjonen Kart viser omtrentlig hva som ble funnet: 20-60 per felle i august-september <10 per felle i august-september Ingen suzukii i fellene Områder uten farger er ikke undersøkt 41 % av de 70 fellene i den mørke ovalen hadde suzukii Ingen har rapportert om skade men ingen har lett heller Vi vet ikke om den overlever vinter og vårknipe Finansiert av VIPS
Antall fluer per felle UTVIKLING I 3 FELLER SOM HADDE MYE FLUER I SEPTEMBER (HVER SØYLE ER 3-4 UKERS FANGST) 500 400 300 200 100 0 1 1 3 8 24 63 P a u s e 108 485 158 De 3 fellene hang i: -Boligstrøk -Villkirsebær v/ campingplass (og jordbær) -Villkirsebær v/ kirsebærtunnel 29 7 12 2 1 0 Aug 3 wks Sep 3 wks Okt-Nov 4wks Nov-Dec 4 wks Des-Jan 4 wks (9 Oct-8 Nov) 0 0 0 Jan-feb Mønsteret med mest fangst senhøstes er det samme som i resten av Nord-Europa. Men hva skjer utover våren? Vi følger to av fellene videre.
SUZUKII I BUTIKKEN 2016 NOEN FÅ STIKKPRØVER Vi kjøpte et par kurver importbær i uka på lokalbutikken Mai-juni: kirsebær August-September: diverse bær Oktober-desember: bringebær Satte dem i romtemperatur i tre uker. Fant ikke larver i kirsebær (6 kg import undersøkt) August: Fant mye suzukii (juli ikke undersøkt) 6 av 8 Rubus-kurver hadde suzukii (fra EU) 1 av 4 jordbær-kurver Ikke funnet i annen bær men svært få kurver undersøkt Resten av året, fram til midten av desember Ingen funn (38 kurver undersøkt) Desember: suzukii i 3 av 7 bringebærkurver fra Mexico Vi fortsetter dette opplegget i 2017 (NIBIO, kunnskapsutv.) Foto: K. Westrum
HVA NÅ? Myndighetene (Mattilsynet) har IKKE flekkvingefruktflue på agendaen Næringen må selv ta ansvar for tiltak og informasjonsstrategi - Aktuelt å søke forskningsprosjekt om f.eks - Fluas overvintringsevne i Norge - Insektnett og andre pesticidfrie tiltak under norske forhold - Bør det jobbes for å få frukt og grønt til friskkonsum inn i 17 i «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere?» Det er i dag ikke ulovlig å importere slike varer fulle av skadegjørere så lenge det ikke er karanteneskadegjørere og varene skal brukes til mat.
SUZUKII-QUESTIONS FOR DISCUSSION (NOW VS FUTURE) Monitoring Why: What does - and does not - trap catches or fruit inspection tell us? Technical details: Trap type, attractant, number of traps, where to place traps, service interval, trapping period, storage/packaging of catch, etc Who does: Fruit inspection, trap service, sorting/ identification, financing? How do we disseminate the results/ how much info do we give/ to whom? Management/control Risk assessment who should worry the most and act upon it? Tunnel crops vs open field, fruit species, time of year, region, neighbouring crops Cost efficient and legal measures in the Nordic environment Chemical, mass trapping, hygienic measueres, insect nets, others? Area-wide approach necessary? Other parties: storehouses, shops, waste, the public? Information strategy What about the wild berries? Interaction/ collaboration in the Nordic zone what, who, why