Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Like dokumenter
MUS Lydanalyse

Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

MUS interaktiv musikk

MUS Lydanalyse

MUS Interaktiv Musikk

MUS interaktiv musikk. 21 august 2014

Oppsummering. fourms. University of Oslo. MUS2006 Musikk og bevegelse. 23 april Music, Mind, Motion, Machines

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar Music, Mind, Motion, Machines

Musikkteknologi ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo: Undervisning og forskning

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Læreplan i musikk - kompetansemål

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Innføring i MIR, 'Music Information Retrieval'

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

4. Innføring i MIR, 'Music Information Retrieval'

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

Årsplan i Musikk 2007/2008

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i 7. klasse musikk

MUS Interaktiv Musikk

Årsplan i 7. klasse musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

Årsplan i Musikk 6. klasse

Musisere Komponere Lytte

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen

Gritten & King: Music and Gesture. MUS Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar Music, Mind, Motion, Machines

Litt om matlab. fourms. University of Oslo. MUS Musikk og bevegelse. 20 mars Music, Mind, Motion, Machines

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Rytme og MIR Hva mener vi med 'rytme'? Noen hovedbegreper: Periodisitet Tempo Frekvens Beat Puls Metrum Mønstre Teksturer Sjikt (overlagte forskjellig

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i Musikk 5. klasse

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Årsplan i Musikk 6. klasse

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Læreplan i musikk - kompetansemål

Årsplan i Musikk 6. klasse

Fagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:

Årsplan i Musikk 6. klasse

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

SØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT?

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

STUDENTEVALUERING. Samlet status. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...?

Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls.

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

MUS4218 Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Numerical Simulation of Shock Waves and Nonlinear PDE

MusTek Sesjonsnotat for deltakere

ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE:

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

...oer the world... Eric Skytterhom Egan. eight text pieces. for 3 or more players

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

KAN DU SPILLE ET BILDE?

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan i musikk for 4. klasse

av Alexander Refsum Jensenius, Førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap,

Årsplan i musikk for 4. klasse

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

NORSI Kappe workshop - introduction

Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i musikk 5. klasse

Transkript:

Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Hovedmålsetting = å kunne knytte flest mulig forbindelser mellom musikkopplevelsen og lyden, m.a.o. å bli en enda bedre lytter

Hovedområder: 1. Lyd, signal, representasjoner, analyse, syntese 2. Persepsjon, dvs. hørsel, psykoakustikk, lytting, musikkognisjon, mentale skjema, forkunnskaper (økologisk psykologi), bevegelse, emosjoner, osv. 3. Mønstre/trekk i lyden, dvs. rytme, tekstur, klang, harmonikk, modalitet, melodikk, stil, genrer, og representasjoner av disse samt utforsking av disse i store musikksamlinger

Hva lærer du? (fra emnebeskrivelsen): 1. "kjenne til teorier og metoder innen videregående forskning på musikalsk lyd" 2. "praktiske ferdigheter i bruk av nyere teknologi og programvare for videregående forskning på musikalsk lyd" 3. "være i stand til å arbeide selvstendig med forskningsprosjekter på musikalsk lyd innen ulike genrer og stiler"

Hovedutfordringer: 1. Gripe trekk i lyden og finne hensiktsmessige representasjoner av disse, dvs. fange det flyktige 2. Knytte forbindelser mellom opplevde egenskaper og mer almene symboler 3. Kunne forske direkte på lyd, dvs. være uavhengig av vestlig notasjon Generelt: Knytte forbindelser mellom det sub-symbolske, det symbolske, og det supra-symbolske

Gunstige forutsetninger: 1. Teknologi, særlig digitalisering av lyd og tilhørende signalbehandlingsmuligheter 2. Stadig bedre (men fortsatt ufulstendig) forståelse av lydpersepsjon 3. Bedre (men langt fra ferdigutviklet) begrepsapparat for lydegenskaper Av disse tre forutsetningene er kanskje den siste den viktigste: Lydforskning forutsetter mentale kategorier som tar utgangspunkt i subjektive lytteerfaringer og etterhvert knyttes an til akustiske egenskaper, dvs. en 'ovenfra-ogned' ('top-down') tilnærming som f.eks. hos Schaeffer

Some morphological categories: Grain = Continuous movement across a rough surface Motion ( Allure ) = Slower fluctuations in harmonic content, in pitch, in loudness, etc. Schaeffer also suggested these categories may apply across different timbres and instruments General point: Sound seems to be a good transducer of action information

Utfordinger ved komplekse lydbilder: Blandinger med flere lydkilder på en gang Flere samtidige begivenheter og/eller sjikt i musikken Som generel utfordring: Lydsceneanalyse (Audtitory Scene Analysis)

Lyd og kroppsbevegleser Økende bevissthet om sammenhengen mellom persepsjon og handling Rytme- og bevegelsesegenskaper en vesentlig del av lydanalyse, f.eks. i beat tracking Som generel model:

Motor theory as a perception-action cycle: Crucial point of motor theories: variable acuity in motor images, i.e. not necessarily exact replication of soundproducing or sound-tracing actions; approximate, sketchy images are also valuable and interesting!

Undervisningsplan for Lydanalyse, MUS4831 1. 25/08/10 (ARJ+RIG) Innføring og overblikk (med repetisjoner av lydteori/- persepsjon), samt presentasjon av programvare 2. 01/09/10 (ARJ) Signalrepresentasjoner (tidsdomene, frekvensdomene, perseptuelle, etc.) med øvelser (Collins kap. 1-5) 3. 08/09/10 (ARJ) Signalrepresentasjoner (tidsdomene, frekvensdomene, perseptuelle, etc.) med øvelser (Collins kap. 1-5) 4. 15/09/10 (ARJ/RIG) Analyse gjennom syntese med øvelser (PD, Max/Msp, Spear, etc.) 5. 22/09/10 (RIG) Lyd og metaforer (Schaeffer m.fl.) 6. 29/09/10 (RIG) Lydattributter/-representasjoner og innføring i Music Information Retrieval, MIR Uke 40 - undervisningsfri 7. 3/10/10 (ARJ/RIG) MIR: Rytme, teoretisk og praktisk (Sethares kap. 1-5) 8. 20/10/10 (ARJ/RIG) MIR: Spektrum, mønstre, harmonikk, og melodikk, teoretisk og praktisk (Collins kap 7 og 9) 9. 27/10/10 (ARJ/RIG) MIR: Databearbeidelser: plotting, statistikk, mønstre, liket/ parallelitet, osv., teoretisk og praktisk 10. 03/11/10 (ARJ/RIG) MIR: 'Sound'/timbre egenskaper, teoretisk og praktisk 11. 10/11/10 (ARJ/RIG) MIR: Sosial og emotive merkelapper og metadata, teoretisk og praktisk 12. 17/11/10 (ARJ/RIG) Oppsummering

Basislitteratur: Nicola Orio: Music Retrieval: A Tutorial and Review, 2006. Kan lastes ned her: http://www.nowpublishers.com/product.aspx? product=inr&doi=1500000002. Nick Collins (2009): Introduction to Computer Music William A. Sethares (2007): Rhythm and Transforms (finnes som e-bok ved UBO) Supplerende lesning: Perry R. Cook: Music, cognition, and computerized sound : an introduction to psychoacoustics (finnes som e-bok ved UBO) Gareth Loy (2006/2007): Musimathics : the mathematical foundations of music, Volume 1 & 2 Schaeffer, P. (with sound examples by Reibel, G., and Ferreyra, B.) (1998, first published in 1967). Solfège de l objet sonore. Paris: INA/GRM.

Arbeidsform: Forelesninger Lesepensum Praktisk arbeid med programvare 4 øvelser i løpet av kurset Semesteroppgave, gjerne som et praktisk prosjekt Seminarinnlegg i tilknytning til semesteroppgaven