Trøndelag i endring, hva betyr det? Nytt om kommunereformen KS og FMs vårkonferanse, 16. mai 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/alf Petter Tenfjord og Frode Rabben Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Trøndelag er i forandring Minst 10 nye kommuner fra 2020 Endringer i regionrådene Fjerning av samkommunemodellen Utfordringer med vertskommunemodellen Ny fylkeskommune og ny Fylkesmann fra 1.1.2018 Får vi tyngdepunkter som bygger opp under regional balanse? Fortsatt store samarbeidsbehov i og mellom kommuner, mellom kommuner-fylkeskommune og mellom kommune-stat Strukturreformer ser ut til å fortsette Utfordringsbildet vil fortsatt være slik bl.a FMene har beskrevet det i kommunereformen
Trondheim Stjørdal Steinkjer Levanger Melhus Verdal Malvik Namsos Orkdal Skaun Oppdal Inderøy Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Nærøy Frøya Bjugn Hitra Vikna Hemne Selbu Meldal Overhalla Leksvik Åfjord Frosta Rennebu Meråker Verran Grong Snåase Snåsa Holtålen Agdenes Namdalseid Lierne Høylandet Flatanger Osen Snillfjord Roan Namsskogan Tydal Fosnes Leka aarvihke Røyrvik 23 190 21 706 19 607 16 056 14 900 13 716 13 023 11 750 7 711 6 880 6 748 6 639 6 312 6 057 5 624 5 197 5 094 4 765 4 759 4 636 4 388 4 283 4 103 3 939 3 817 3 524 3 259 2 627 2 556 2 547 2 531 2 524 2 147 2 014 1 739 1 626 1 381 1 249 1 108 978 975 965 871 852 630 565 472 Halsa Osen 1633 Roan 1632 Åfjord 1630 Bjugn Frøya 1620 Ørland 1627 1621 Rissa Leksvik 1624 1718 Hitra 1617 Agdenes Frosta 1622 1717 Snillfjord 1613 Trondheim Malvik 1601 1663 Hemne Orkdal Skaun 1612 Klæbu 1638 1657 1662 Oppdal 1634 Meldal 1636 Rennebu 1635 Melhus 1653 Midtre Gauldal 1648 Flatanger 1749 Selbu 1664 Vikna 1750 Namdalseid 1725 Verran 1724 Inderøy 1756 Levanger 1719 Stjørdal 1714 Holtålen 1644 Namsos 1703 Røros 1640 Tydal 1665 Leka 1755 Steinkjer 1702 Nærøy 1751 Fosnes 1748 Overhalla 1744 Verdal 1721 Meråker 1711 Bindal Høylandet 1743 Grong 1742 Snåsa 1736 Namsskogan 1740 Røyrvik 1739 Lierne 1738 186 868 NT: 9 kommuner blir til 4 nye, 39 % av innbyggerne får ny kommune ST: 13 kommuner blir til 7 nye, 77 % av innbyggerne får ny kommune Norge: 118 kommuner slås sammen til 46 nye 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000 200 000
Nytt Fylkesmannsembete - ny kommunedialog inkl. opplegg for tildeling av skjønn Større geografi, men ivareta styrken med dagens kommunedialog Kunnskap Kjennskap Klokskap (målkonflikter, handlingsrom, lokalt selvstyre, rettssikkerhet, samvirke og samordning) Mulige hovedmodeller a) Kommunedialog med enkeltkommuner b) Kommunedialog med kommunene samlet i regioner (geografi) og eller etter tema c) Kommunedialog med regioner forsterket med statistikk/analyse samt et ROS-perspektiv på når og mot hvem tett dialog er viktig
Noen viktige områder slik vi ser det Sikre god samordning mellom KS, Fylkeskommune og regional stat om mål, strategi og tiltak Vi har fått fastere samarbeidsstrukturer i Trøndelag, men fortsatt mange ulike samarbeidsstrukturer og svært mange nettverk. Behov for ny strategi for interkommunalt samarbeid Fastere kommunegrupper Underbygge tyngdepunkter og regional balanse Fokus på fagmiljøer, kapasitet og kompetanse Tenkning rundt sektorsatsinger/tema vs helhet Helhetlig politisk styring Vertskommuneproblematikk
Felles kommunestyremøte - unntak Inndelingslova 25 FM kaller inn til felles møte. Tema: Navn, medlemmer i nytt kommunestyre, fellesnemnda, revisjon, fellesorgan, behov for unntak fra lov/forskrifter. Unntak kan gis når nødvendige vedtak er gjort Søknad med begrunnelse og vedlegg sendes FM. Kan søke nå, men godkjenning først etter behandling av proposisjon 8. juni. Ikke unntak der det er fattet vedtak om sammenslåing på tvers av lokale vedtak. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen vil være på tilbudssiden, ta kontakt! Veilederne er oppdatert, se www.kommunereform.no
Budsjett og økonomiplaner Endringer basistilskudd Inkl. overgangsordninger for kommuner som slår seg sammen og som midlertidig får redusert sitt basistilskudd fram til sammenslåing trår kraft. Nytt regionsenter tilskudd Infrastrukturtilskudd Utvikling - distriktsindeksen Økonomi og tilskudd Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Nye kommuner Anbefalinger ifht. arbeid med budsjett/ økonomiplan Fra KMD`s veileder: «hver kommune skal i nest siste driftsår utarbeide et fire-årig økonomiplan som omfatter det siste driftsåret før sammenslåingen og de tre etterfølgende år» Fellesnemnda skal utføre det forberedende arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet for det første driftsåret. Økonomiplanen og årsbudsjettet for første driftsår vedtas av kommunestyret i den nye kommunen innen 31.12. året før sammenslåingen. Fylkesmannen anbefaler imidlertid at kommunene samarbeidet tett også i arbeidet med økonomiplanene allerede fra 2017 2020 og i senere år. Dette ut fra: realismekravet i kommuneloven Både drift og investering synliggjøring av mulige samordningsgevinster rigging av ny organisasjon samordning av øvrige styringsdokumenter ( plansiden)
Endring basistilskudd fra 2016 til 2017 Kommune Innbyggere 1.juli 2016 Strukturkriteriet (KM) Gradert basiskriteriet Basistilskudd 2017 Basistilskudd 2016 Endring (prisjustert) Overgangsordning gradert basistilskudd fram til 2020 kommuner som blir kompensert * 1613 Snillfjord 966 31 100 % 15 047 13 180 1 538 1622 Agdenes 1 743 26 100 % 15 047 13 180 1 538 1630 Åfjord 3 275 31 100 % 15 047 13 180 1 538 1632 Roan 951 51 100 % 15 047 13 180 1 538 1633 Osen 981 49 100 % 15 047 13 180 1 538 1644 Holtålen 2 029 26 100 % 15 047 13 180 1 538 1665 Tydal 854 42 100 % 15 047 13 180 1 538 1617 Hitra 4 627 23 94 % 14 195 13 180 686 1635 Rennebu 2 554 22 92 % 13 877 13 180 368 1620 Frøya 4 842 19 87 % 13 104 13 180-405 1664 Selbu 4 128 15 80 % 11 988 13 180-1 521 1612 Hemne 4 259 15 79 % 11 930 13 180-1 579 X 1648 Midtre Gauldal 6 299 15 79 % 11 910 13 180-1 599 1624 Rissa 6 631 13 76 % 11 504 13 180-2 005 X 1627 Bjugn 4 787 12 73 % 10 958 13 180-2 551 X 1636 Meldal 3 978 11 72 % 10 884 13 180-2 625 X 1640 Røros 5 631 9 68 % 10 307 13 180-3 202 1621 Ørland 5 253 7 65 % 9 715 13 180-3 794 X 1657 Skaun 7 855 7 63 % 9 494 13 180-4 015 1653 Melhus 16 162 6 62 % 9 274 13 180-4 235 1634 Oppdal 6 920 5 61 % 9 121 13 180-4 388 1662 Klæbu 6 086 6 61 % 9 251 13 180-4 258 X 1638 Orkdal 11 803 5 59 % 8 852 13 180-4 657 X 1663 Malvik 13 764 3 56 % 8 461 13 180-5 048 1601 Trondheim 187 973 1 53 % 7 965 13 180-5 544 X 13 180 1571 Halsa 1 569 30 100 % 15 047 13 180 1 538 1567 Rindal 2 019 20 89 % 13 392 13 180-117 0441 Os 1 972 17 83 % 12 489 13 180-1 020
Nye kommuner - overgangsordning gradert basistilskudd Overgangsordninger for kommuner som slår seg sammen, og som midlertidig får redusert basistilskudd i perioden fram til sammenslåingen trår ikraft Full kompensasjon for endringer i basistilskuddet fra 2016 til 2017 som følge av endringer i inntektssystemet i 2017 Omfatter ikke endringer i regionpolitisk tilskudd Satt av 300 mill innenfor skjønnstilskudd i 2017 Fordeles etter stortingets behandling av kommunereformen våren 2017 ufordelt i statsbudsjett 2017 Kommuner med vedtak om sammenslåing, uten gjensidige vedtak fra nabokommuner vil bli vurdert ifht kompensasjon. Ufrivillig alene etter kommunereformprosessen.
Overgangsordninger basert på forslaget i prop 96 S - Endringer i kommunestrukturen 14 Kommune Innbyggere i alt per 1.7.16 Endring i basistilskuddet fra 2016 til 2017 Sum endring gradert basis og små-kommunetilskudd INGAR - knyttet til endringen i gradert basistilskudd og småkommune-tilskudd Kompensasjon overgangsordning: Gradert basistilskudd og små-kommunetilskudd 1571 Halsa 1 569 1 538 1 538 0 0 1601 Trondheim 187 973-5 544-5 544 0 5 544 1612 Hemne 4 259-1 579-1 579 461 1 119 1613 Snillfjord 966 1 538 1 538 0 0 1617 Hitra 4 627 686 686 0 0 1621 Ørland 5 253-3 794-3 794 0 3 794 1622 Agdenes 1 743 1 538 1 538 0 0 1624 Rissa 6 631-2 005-2 005 1 683 323 1627 Bjugn 4 787-2 551-2 551 0 2 551 1630 Åfjord 3 275 1 538 1 538 0 0 1632 Roan 951 1 538 1 538 0 0 1636 Meldal 3 978-2 625-2 625 2 431 193 1638 Orkdal 11 803-4 657-4 657 0 4 657 1662 Klæbu 6 086-4 258-4 258 841 3 417 * alle tall i 1 000 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Nytt regionsenter tilskudd 100 mill. kr i 2017 (halvårsvirkning), skissert 200 mill. kr i 2018 Tilskuddet går til kommuner: Der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen Som slår seg sammen, og blir mer enn 9 000 innbyggere Som ikke mottar storbytilskudd Fordeles våren 2017 ufordelt i statsbudsjett for 2017 Anslag: Ut fra de antatte sammenslåinger (kom. prp 96 S) vil dette kunne utgjøre følgende: Kommuner Orkdal, Meldal, Agdenes, Snillfjord (1/3) Innbygg er tall 1.1.2017 Antatt tilskudd 2017 Antatt tilskud d 2018 17 889 2 108 4 357 Rissa, Leksvik 10 108 1 939 3 873 Ørland, Bjugn 10 113 1936 3 873 Fordeling 40 % av tilskuddet fordeles med en sats per innbygger, 60 % med en sats pr sammenslåing
Tilskudd infrastruktur Tilskuddene går blant annet til digitalisering, utbedring fylkesvei, og planlegging av gang og sykkelvei. Formål er å kunne bidra til å knytte de nye kommunene bedre sammen. 50 mill. kr i 2016 - Orkladal kommune: tildelt kr 5 mill - Digitalisering og desentraliserte tjenester - Rissa og Leksvik: tildelt kr 5 mill - Utbedring fylkesvei - Roan og Åfjord: tildelt kr 5 mill - Planlegging av utbedring fylkesvei 5 millioner kroner - Trondheim/ Klæbu: tildelt kr 1,5 mill - Planlegging gang- og sykkelvei Avsatt 150 mill. kr i 2017 Til vei og infrastrukturmidler Søknadsfrist 1. juni For mer informasjon; se brev fra KMD
Distriktsindeksen Er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune Gjeldende indeks består av følgende indikatorer; Indikatorer som sier noe om forutsetninger for utvikling Brukes til å sammenligne kommuner og regioner med hverandre Brukes bl.a. i forbindelse med Fordeling av distriktstilskudd i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitiske virkeområde; bl.a. soner arbeidsgiveravgift
Hva bestemmer arbeidsgiveravgiften? Europeiske forhold EØS-avtalens artikkel 61 (1) setter et generelt forbud mot statsstøtte. Det er likevel unntak. EFTAs overvåkingsorgan ESA har laget retningslinjer for regionalstøtte som er tilpasset EFTA-landene i EØSavtalen. De er nokså like, men ikke identiske. De to viktigste kriteriene i retningslinjene for å tillate DA er Områder med svært lav befolkingstetthet og/eller tilgrensende og sammenhengende områder. Befolkningsnedgang eller risiko for befolkningsnedgang. Nasjonale forhold: Distriktsindeksen ble brukt som verktøy for å prioritere kommuner, spesielt i tilgrensende områder. Den har ingen formell status (kriteriene behandles politisk) Vedtak om lavere arbeidsgiveravgift er gjenstand for årlige budsjettvedtak i stortinget.
Utvikling distriktsindeks (siden 2013 - forrige revidering arbeidsgiveravgift) Kommunenr. Kommunenavn Distriktsindeks Distriktsindeks Endring indeks Sone - Prosentsats 2013 2016 2013-2016 arbeidsgiveravg. arbeidsgiveravg. 1620 Frøya 33,3 54,4 21,1 4 5,1 1617 Hitra 38,2 44,2 6 4 5,1 1627 Bjugn 21 26,9 5,9 3 6,4 1657 Skaun 70,8 76,2 5,4 1 14,1 1630 Åfjord 19,9 23,6 3,7 4 5,1 1636 Meldal 29 32,1 3,1 3 6,4 1665 Tydal 21,5 24,4 2,9 3 6,4 1648 Midtre Gauldal 54,4 56,5 2,1 1a 10,6-14,1 1644 Holtålen 19,2 20,8 1,6 3 6,4 1632 Roan 14 15,3 1,3 4 5,1 1612 Hemne 30,1 30,7 0,6 3 6,4 1664 Selbu 48,6 49 0,4 1a 10,6-14,1 1601 Trondheim 81 81,1 0,1 1 14,1 1653 Melhus 69,1 68,6-0,5 1 14,1 1663 Malvik 78,8 78,3-0,5 1 14,1 1638 Orkdal 53,6 52,6-1 1 14,1 1624 Rissa 40,6 39,5-1,1 1a 10,6-14,1 1613 Snillfjord 28,6 27,4-1,2 3 6,4 1635 Rennebu 29,2 27,5-1,7 3 6,4 1633 Osen 10,1 8,2-1,9 4 5,1 1662 Klæbu 70,7 68,3-2,4 1 14,1 1640 Røros 38,6 34,5-4,1 3 6,4 1622 Agdenes 29,6 25,3-4,3 2 10,6 1634 Oppdal 36,2 31,8-4,4 3 6,4 1621 Ørland 37,5 31,9-5,6 2 10,6 * I sone 1a er det en fribeløpsordning.
Takk for oppmerksomheten! Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
23 Nytt strukturkriterie Et mål på bosettingmønsteret i kommunene og området rundt I kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. Ny modell hvor kompensasjonen graderes via basistilskuddet. Alle får 50 % basistilskudd, deretter graderes tilskuddet for kommuner i tettbygde strøk Kommuner i spredtbygde områder får fortsatt fullt basistilskudd (grensen er 25,4 km for å nå 5000 innbyggere) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommuner som blir stående ufrivillig alene etter kommunereformen «Noen kommuner har søkt å redusere sine smådriftsulemper gjennom vedtak om sammenslåing med andre kommuner, uten at det er fattet gjensidige vedtak i nabokommunen. Flere av disse kommunene taper på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget fra 2016 til 2017, noe som kan oppleves som en uheldig konsekvens av endringene i inntektssystemet» På bakgrunn av Stortingets vedtak i kommunereformen vil departementet i 2017 gi en kompensasjon til kommuner som vurderes å være ufrivillig alene etter kommunereformen. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap